Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

lir brukt i sin videre betydning, og at et mer
allment moment trenger seg inn i den
eksistensielle betydning. På denne måte blir
nødvendigvis det eksistensielle avsvekket og
det mer allmenne tilspisset med et uberettiget
eksistensielt moment. Denne dobbelthet lar seg
med letthet påvise i den relevante litteratur.
En slik tvetydighet kan man bare unngå ved å
gjennomføre en klar skjelning mellom
begrepene, og dernest må man bestemme seg
for å bruke begrepet på den ene eller annen
måte, selv om man på den annen side er fullt
klar over det rigorøse i et slikt krav. Når man
avveier mulighetene mot hverandre, synes det å
være riktigst å begrense begrepet til den
trangere, dvs. den eksistensielle betydning. I de
tilfelle der det dreier seg om den videre
betydning, bør man alt etter omstendighetene
tale om berøring, kjennskap, samvær, omgang,
samkvem, fellesskap og lignende. Møte i
trangere betydning skulle alltid og uten noen
nærmere bestemmelse bety et eksistensielt møte.
Vi befinner oss da i overensstemmelse med den
tolkning som Metzke allerede i 1948 gav i sitt
«filosofiske leksikon». Møte definerer han på
følgende måte: «Et begrep som i den aller
seneste tid er kommet i bruk i filosofisk og
teologisk tenkning og som betegner at et
menneske blir stilt overfor en virkelighet som
treffer det i dets innerste eksistens og som gjør
det klart for det at det ikke autonomt lever ut fra
seg selv». «Møte,» fortsetter han, «hører i denne
forstand med til grunnbetingelsene for
menneskets liv og utvikling.» 15
5. Det eksistensielle møtebegrep
Det det nå kommer an på, er å bestemme
begrepet så nøyaktig som mulig i sin mer
pregnante betydning, og dernest undersøke
hvordan det kan brukes i en åndsvi-
106
15 E. Metzke: Handlexikon der Philosophie, Heidelberg 1948.