Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

Når allerede det enkelte menneske ikke kan si
om seg selv når møtet skal inntreffe, så må det
være enda mye vanskeligere for en lærer å
fremkalle det ved hjelp av pedagogiske midler.
Møtet lar seg ikke dirigere; det er i dypeste
forstand uberegnelig og unndrar seg derfor
prinsipielt enhver bevisst metodisk planlegging.
Men til tross for dette ville det være overilet
straks å erklære at begrepet ikke har noen plass
i den pedagogiske teori. Det forholder seg her
ikke annerledes enn slik det forholdt seg i
forbindelse med vekkelsen og krisen. Så lenge
man ifølge den tradisjonelle ( håndsverksmessige
) oppfatning betrakter oppdragelse utelukkende
som en bevisst og planmessig påvirkning, er det
heller ingen plass for møtebegrepet i den
pedagogiske teori. Og omvendt: Hvis
møtebegrepet skal bli pedagogisk fruktbart,
må man innse at sammenhengen er mer
komplisert enn det ved første blikk ser ut til.
Det forholder seg i pedagogikken på samme
måte som i estetikken. På samme måte som
denne til å begynne med var en håndverkslære
og først langsomt utviklet seg til en
omfattende kunstteori, så må også
pedagogikken langsomt utvikle seg fra
håndverksstadiet til en omfattende oppdragelsesteori.
Derfor kan den ikke lenger begrense seg
til de prosesser som mennesket teknisk kan
beherske, men den må også ta med dem som en
ikke har makt over, men som en likevel må ta
hensyn til i sin oppdragergjerning. Oppdrageren
kan altså ikke fremkalle et møte, men han må
vite hva som skjer i møtet, og han kan i sin
holdning og gjerning — både i oppdragelse og
undervisning — orientere seg i retning av møtet.
Således kan han forsøke å skape forutsetningene
for et slikt møte ved å formidle et stoff som har
mulighet for å fremkalle det, og han kan
personlig forsøke å gjøre sine elever begeistret
for de store skikkelser i historien. Han kan
motvirke
138