Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

av anstrengelse og planlegging. Fra jeget
betraktet er det alltid en hendelse som ikke kan
forutsees. Men det er en erfaring som fyller
mennesket med dyp lykke, fordi det bare er
gjennom denne at jeget kan finne seg selv og
således oppleve at det virkelig lever. Ethvert
møte er til syvende og sist en gave som
mennesket får. Ethvert møte er — som Buber
med et religiøst uttrykk betegner det — nåde.
Kort summerer han det hele slik: «Duet møter
meg av nåde — det blir ikke funnet ved å lete.»
Denne takknemlige følelse av lykke over møtet
er i det hele karakteristisk for Bubers
oppfatning, og atskiller den derved fra mange
senere mer «eksistensialistiske» tolkninger.
b. I tilslutning til Buber innførte snart
Gogarten begrepet møte i den dialektiske
teologi som nettopp da gjorde seg gjeldende
med stadig større styrke. Dette begrep gjorde
det mulig for ham å fremheve forskjellen fra
den tyske idealisme både når det gjaldt hans egen
gudsoppfatning og den dermed uløselig
sammenhengende menneskeoppfatning. Han
vendte seg skarpt mot den overleverte klassiske
forestilling om at mennesket kunne realisere seg
selv ut fra seg selv ved skapende å utfolde de
muligheter som lå i det. Tvert imot understreket
han at mennesket aldri virkelig kan bli
seg selv alene med seg selv, men bare i møtet
med et du. Han uttrykker det slik: «Jeget blir
ikke virkelig ved at det faller tilbake på det
dypeste i seg selv og så gir dette innerste og
dypeste navn av «Gud i oss». Virkelig blir
jeget bare i møte med et du.» 4 Overfor den
idealistiske forestilling om en jegets
selvutfoldelse fremhevet han den helt motsatte
mulighet av selvrealisering gjennom møtet:
«Der hvor ikke jegets selvutfoldelse, men møtet
mellom jeget og duet, er det virkelige, der er de
betydningsfulle avgjørelser ikke bare en indre
utvikling av et
98
4 F. Gogarten: Glaube und Wirklichkeit, Jena 1928, s. 31.