Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

gal, men den blir ubetydelig overfor den
utfordring en stilles overfor gjennom møtet.
Man taler i denne forbindelse helst om en
tilegnelse, og begrenser da dette ordet til å bety
den overtagelse av et åndelig innhold som skjer
gjennom det eksistensielle møte. Kierkegaard
har analysert denne prosess gjennom
beskrivelsen av den kristnes forhold til Kristus.
Tilegnelse er noe annet enn å levendegjøre og ta
opp i seg et åndelig innhold for sin dannelses
skyld; det betyr at man tar opp i seg læren til
den historiske skikkelse som en sannhet som er
forpliktende for ens eget liv.
Under innflytelsen fra et slikt møte forandres
den åndelig-historiske verden. Det som inntil
nå gjennom sin brokede mangfoldighet hadde
lokket oss til stadig ny forskning, alt det
individuelle og det typemessige tilbakevendende,
alt dette i denne eller hin
henseende interessante, dømmes som
uvesentlig, sammenlignet med det ubetingede
i det nye forhold. Og det som opptar oss ved det
enkelte verk, er ikke lenger denne spesielle skikkelse,
ikke lenger dette spesielle uttrykk fra et
enkelt menneske, men den sannhet som
åpenbares gjennom ham, og denne er aldri bare
individuell, men i sin dypeste grunn allmenn. Fra
dette synspunkt viser især klassifiseringen av
mangfoldigheten etter sine typiske muligheter
seg å være en farlig fristelse til å unnvike det
alvor som ligger i et slikt møte.
Så snart det har skjedd et ekte møte,
forsvinner muligheten for å beskjeftige seg med
forskjellige åndelige fenomener med den
samme kjærlighet. Her kan ikke lenger det
som er motstridende stå ved siden av hverandre,
men når jeg virkelig er grepet av noe, da
kan jeg bare si ja til det i samme grad som jeg
sier nei til andre. Jeg må velge mellom de
forskjellige historiske muligheter. ( Dersom vi
møter noe samtidig som lar seg forene,
124