Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

den subjektive side ved opplevelsesbegrepet i
bakgrunnen, er det bedre å gripe tilbake til det
mer fordringsløse erfaringsbegrep.
Overfor alt dette må vi betone at
møtebegrepet betegner en ny og helt
forskjellig kategori som gir seg ut fra den
eksistensielle betraktning av tilværelsen.
Bare i sammenheng med en mer omfattende
eksistensfiloso-fisk bakgrunn kan man forstå
dette begrepet i sin karakteristiske egenart.
Man må imidlertid være på vakt slik at man
ikke visker ut grensene og ikke forsøker å eksistensialisere
hele oppdragelsesprosessen på en
måte som ikke stemmer overens med sakens
egenart. Den skarpe sondring mellom
begrepene er en fordel for alle parter.
J. Møtet med læreren
Endelig må vi i det minste streife et siste
problem. I den utstrekning som diskusjonen har
dreiet seg om pedagogiske problemer, har vi
hittil bare talt om læreren som formidleren av
møtet i forhold til lærestoffet og ikke om et
møte med læreren selv. Det ligger da nær å
spørre: Skal læreren alltid bare være
formidleren for møtet med noe annet? Er ikke
møtet med læreren selv enda viktigere? Hvis
man bruker begrepet møte i den strenge betydning
som det er foreslått her, må man avvise
en slik spørsmålsstilling, for når det er
betegnende for møtebegrepet i denne tolkning
at alt innholdsmessig blir uvesentlig når
menneskenes aller innerste støter sammen, så
betyr det at alt det som er vesentlig for forholdet
mellom lærer og elev, oppdrager og barn, faller
bort så snart det skjer et virkelig møte. Vel kan
det under oppdragelsesprosessen komme til et
slikt møte, og det er da en skjebneavgjørende
hendelse. Men da er ikke lenger lære-
144