Stadig mindre omsorg! - Seniorsaken

Senior 

Veien til bedre selvtillit 

Aldersgrensene må bort 

Turi trives i motbakke 

Stadig mindre omsorg! 

SOS-telefonen 22 36 43 00 

et magasin for seniorsaken nr. 6, des. 08

Side 2 leder 

Aldersgrensene må bort! 

Samfunnet er preget av en skrikende 

mangel på arbeidskraft og kompetanse. 

Demografiske endringer med små 

ungdomskull, gjør at denne tendensen 

vil forsterke seg. Dermed opplever vi at 

politikernes og økonomenes interesse for 

eldre skifter. I stedet for å hjelpe folk ut av 

sine yrker, er det nå blitt viktig for samfunnet 

å beholde folk i jobb så lenge som 

mulig. Mange seniorer vil gjerne følge 

oppfordringen. Her teller det at arbeids- 

livet har endret seg radikalt de siste 

20-30 årene, det samme har seniorenes 

helse. Seksti- og syttiåringer er ikke nødvendigvis 

utslitte og ubrukelige i tjeneste. 

De er spreke og kreative, og de ønsker å 

ta del i samfunnets liv på like fot med alle 

andre. 

Ønsket fra mange seniorer om å få fortsette 

i sitt yrke, har også en moralsk dimensjon. 

Mennesker har en tendens til å 

definere seg ut fra sin profesjon. Arbeidsplassen 

gir muligheten for sosial kontakt 

og intellektuell og psykologisk stimulans. 

Mennesker har behov for å føle at de er 

nyttige og at de tar del i samfunnet. Så 

lenge utøveren av yrket fyller sin stilling 

og ønsker å fortsette, bør sam-funnet 

ikke ha rett til å klippe av en karriere med 

henvisning til alder alene. Forsøk på å 

presse, eller direkte mobbe seniorer til å 

fratre sine stillinger, er etter vår mening 

Vi registrerer med tilfredshet at spørsmålet 

om fortsatte aldersgrenser er 

under vurdering i regjeringen. 

““ 

et uttrykk for aldersdiskriminering – ofte 

også mangel på respekt og alminnelig 

nestekjærlighet. 

Fremdeles er arbeidslivet preget av for- 

eldete holdninger og en god porsjon uforstand 

når det gjelder behandlingen av 

eldre arbeidstakere. Seniorsaken krever 

at alle aldersgrenser, også særaldersgrenser 

som praktiseres i mange profesjoner 

og yrker som lege, politi, forsvar, 

maritime yrker osv., må bort. Aldersgrenser 

er en anakronisme og hører derfor 

fortiden til. Ordningene er ingen god 

avtale for samfunnet, og forklarer langt 

på vei hvorfor det er kronisk mangel på 

fagfolk i mange yrker. I stedet for tvungen 

pensjonsalder må det komme et system 

med helseundersøkelse og praktiske 

tester av skikkethet. 

De landene som har kommet lengst i å 

fjerne aldersgrenser og bekjempe diskriminering 

er de anglosaksiske landene, 

USA, New Zealand og Australia. I Europa 

har Finland, Tyskland, Spania vedtatt 

lover mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. 

Irland har vedtatt en lov i 2002 som 

skal sikre ”Equality for older people.” 

Aldersgrenser ble ansett som unødvendige 

og i lov fra 2004 fjernet man 

den øvre grensen for yrkesdeltagelse på 

65 år. Her i Norge har vi fått en forsiktig 

styrkning av eldre arbeidstageres rettigheter 

i Arbeidsmiljøloven. Det er alt. 

Vi registrerer med tilfredshet at spørsmålet 

om fortsatte aldersgrenser er 

under vurdering i regjeringen. I følge 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

vil saken snart komme på høring, etter at 

myndighetene har drøftet den kommende 

pensjonsreformen med partene i 

arbeidslivet. Etter Seniorsakens mening 

må arbeidsmiljøloven endres slik at det 

blir et utvetydig forbud mot enhver form 

for aldersdiskriminering i yrkeslivet, 

inkludert utstøting basert på alder i 

kollektive avtaler, dagens 70 års regel 

og den ”skjulte” diskrimineringen som 

foregår i ly av mer eller mindre tvungen 

førtidspensjonering. Seniorsakens holdning 

er klar: Alle aldersgrenser må bort. 

Dagens 70-års grense oppleves som 

aldersdiskriminering og bidrar til å opprettholde 

negative myter om seniorer. 

Harry Martin Svabø 

Styreleder

Østersjøperler 

side 48 

Senior magasinet for seniorsaken 

Turi trives 

i motbakke 

side 18 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Audhild Freberg 

Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv 

Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 

992 35 020, kathrine@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv 

Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 

0201 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Neste nummer av Senior kommer ut i februar 2009. 

Julen med Aslam 

side 32 

Innhold 

2 Leder 

4 striden om pleie og omsorg 

i Hallingdal 

6 sos telefonen: stadig mindre 

omsorg 

7 kirkevergen i Bergen vil vurdere 

mangersnes stilling på nytt 

13 Bilen betyr alt for mali 

16 ingen valgfrihet ved st. olavs 

hospital 

20 anna Øverby - et fremtidsbilde 

22 Jakten på lykken 

23 fotballdebutant på 65 

28 ensjøtunet 

28 Boktorget 

38 Verv og vinn 

39 stump røyken! 

40 ragnhild molstad: arbeider med 

å endre holdninger 

42 aldersgrensene må bort! 

44 ingen vil ha seniorene 

45 Veien til bedre selvtillit 

46 Påskeferie på skei Hotel i Jølster 

47 Helse- og kultur i Venezia og 

kroatia 

Faste spalter 

10 nytt fra seniorsaken 

14 Lokallag 

24 Leserbrev 

35 gjennom en oldefars briller 

43 Huslegen 

50 ordleken 

51 medlemssider

Side 4 Sparekniv 

Besøk 15. oktober 2008. Hol kommune: 

Striden om pleie- 

og omsorg i Hallingdal 

Det er strid om fremtidens omsorgstjeneste i Hol kommune i Hallingdal. Muligens vil noen tenke 

tilbake til Fanitullens dager, den gang ”hallingdølens knivblad satt løst i hans slir”. Mange mener det 

denne gang er ”sparekniven” og kommunens planer som vil gi dårligere eldreomsorg. Kommunens 

folk er uenige, og sier at de vil investere 110 millioner kroner i det de hevder er en opprustning og 

modernisering av omsorgstjenesten. 

Tekst: Dag Bredal. 

Seniorsaken kunne etter et møte med 

helse- og sosialsjefen og kommunelegen 

i Hol, konstatere at virkelighetsoppfatningen 

mellom kommunens ledelse og 

representanter for eldreorganisasjonene, 

er betydelig. Kommunens folk hevdet 

at de hadde foretatt en liten justering 

av sykehjemsplasser og fylt opp med 

omsorgsboliger. Resultatet blir en 

styrkning av eldreomsorgen. Dette er 

eldrerådet i Hol og Seniorsaken i Hol ikke 

enige om. 

Dette er situasjonen 

Hol kommune i Hallingdal engasjerte RO- 

sentret til å analysere status for omsorgstjenestene 

i kommunen og medvirke til 

en plan for pleie- og omsorgstjenesten i 

kommunen. I april 2008 forelå forslaget, 

som ble sendt ut på høring med en kort 

frist. Mottagelsen var negativ, særlig blant 

eldre og deres pårørende, og førte til et 

stort engasjement. En underskriftskampanje 

samlet 240 underskrifter i protest 

mot planen. 

Noe av hovedelementet i planen var å 

bygge 7 bofellesskap, hvert med 5-7 

trygghetsboliger, til sammen 42 boligenheter 

organisert som bofellesskap. Disse 

bofellesskapene skal erstatte dagens 

aldershjemsplasser, mens 6 av 43 sykehjemsplasser 

skal legges ned. 

Kritikerne av planen hevdet blant annet at 

RO-sentret hadde brukt blåkopi fra andre 

kommuner hvor de hadde hatt lignende 

oppdrag. Språkbruken i skrivemåten ble 

også kritisert. De tidligere ordførerne 

Arne Skogheim og Osvald Medhus var 

blant dem som reagerte. De fikk følge av 

blant andre tidligere plan- og bygningssjef 

i Hol, Arne Mørk, Kåre Wensaas - som 

leder pensjonistlaget og Karin Sundberg, 

bestyrer ved Hol velferdssenter for hjemmeboende 

pensjonister. Hovedutvalget 

for helse og sosial (HSU) i kommunen, tok 

heller ikke med silkehansker på planforslaget, 

og krevde en rekke endringer. 

Seniorsaken engasjerer seg 

Representanter for opposisjonen mot 

omsorgsplanen tok kontakt med Seniorsaken 

og ba om assistanse. Den 15. 

oktober ble Seniorsaken invitert til en 

samtale med kommunens ledelse for 

Helse og omsorg. Fra kommunen stilte 

Jan Olav Helling, helse- og sosialsjef, 

Øystein Lappegard, kommuneoverlege 

og Steinar Aa, fagkonsulent. Fra Seniorsaken 

møtte informasjonssjef Dag Bredal 

og faglig ansvarlig for helse- og sosialspørsmål, 

Aage Thor Hestnes. 

Kommunelege Øystein Lappegard hilste 

Seniorsaken velkommen og mente det 

var bra at seniorene hadde fått en instans 

som talte deres sak. Samtidig advarte 

han mot å sette saker unødvendig på 

spissen. 

- Min erfaring er at man kommer lenger 

med argumenter og diskusjon, sa Øystein 

Lappegard. Rett adresse for kritikk mot 

RO-sentret og de overordnede rammer 

staten har fastlagt for kommunene, var 

etter hans skjønn Storting og Regjering: 

- Kommunene befinner seg i en 

permanent klemme mellom befolkningens 

ønsker og sentrale myndigheters 

rammer, sa kommuneoverlegen.

“I hine hårde dager med øldrikk og svir satt sparekniven 

løst i hallingdølens slir”. Muligens ville dikterpresten 

Jørgen Moe ha formulert seg slik, hadde 

han levd i dag og ønsket seg plass på sykehjem. 

Helse og sosialsjef Jan Olav Helling 

kunne opplyse at Hol kommune er en 

rimelig velstående og veldrevet kommune 

som ligger blant de beste i nesten alle 

relevante statistikker. Han presiserte at 

kommunen innenfor helse- og omsorg la 

vekt på høy kvalitet, trygghet og brukermedvirkning. 

Målet er et best mulig tilbud 

der den enkeltes behov står i sentrum. 

Hva betyr brukerideologi? 

Seniorsakens Aage Thor Hestnes utfordret 

kommunens folk ved å spørre om 

hva slags brukerideologi de la til grunn 

for arbeidet. Han ønsket å få svar på om 

begrunnelsen for planen var av økonomiske 

sparehensyn eller et ønske om å 

oppfylle kvalitetsforskriften for pleie og 

omsorg. 

Kommuneoverlege Øystein Lappegard 

svarte at motivet ikke var å rette opp dårlig 

økonomi, men at kommunen hadde 

et ønske om at brukerne av tjenestene 

skulle få et bedre tilpasset tilbud. På innvending 

fra Seniorsakens Dag Bredal om 

at omsorgsboliger ikke var fullgod erstatning 

for sykehjemsplasser, svarte han: 

- Omsorgsboligene i Hol kommune skal 

ligge tett opp til sykehjemsplasser. Vi tilbyr 

heldøgns omsorg med en lang rekke 

tjenester, samt tilknytning til lege. 

Med henvisning til en undersøkelse foretatt 

av SINTEF mente Øystein Lappegard 

at flertallet av eldre ønsker en liten boenhet 

de har selvråderett over innenfor et 

bofellesskap. Det vil de få i kommunens 

omsorgsboliger. 

De ansvarlige i Hol kommune la vekt 

på det de kalte ”balanserte tjenester” 

og ”fleksible løsninger med mulighet for 

justeringer”. De understreket at det var 

viktig at kommunene kunne ha et bredt 

tilbud på alle trinn i den såkalte omsorgstrappen. 

Seniorsakens Aage Thor Hestnes stilte 

til dette et spørsmål om hvorfor det var 

så viktig for kommunen å skape et skille 

mellom medisinske behov og boligbehov. 

Svaret fra Øystein Lappegard var at det 

er den enkelte bruker saken dreier seg 

om: 

- Noen har behov for et medisinsk tilbud, 

andre et botilbud, og en tredje begge 

deler. Et sykehjemstilbud blir dyrt og lite 

målstyrt fordi man der mottar en ”full 

pakke” av tjenester, uansett behov. Han 

la til at etter loven er et hjelpetilbud et 

kommunalt ansvar mens en bolig er den 

enkeltes ansvar. 

Til dette sa Aage Thor Hestnes at den 

eneste forklaringen han hadde på at Hol 

kommune (som de aller fleste kommuner 

i Norge) gjorde hjemmetjenesten til det 

primære og skapte et skille mellom bo- 

og hjelpetilbud, var for å spare penger: 

- Jeg har likevel ikke noen tro på at 

dere vil lykkes. De økte kostnadene for 

den enkelte bruker av omsorgsboliger 

vil føre til en flukt av pasienter, først til 

Husbanken for husleiestønad, deretter til 

sosialkontoret for å søke om sosialhjelp. 

Sosialen vil bli den praktiske hverdagen 

for Norges minstepensjonister! Dette er 

en politikk som skaper skiller. Sykehjem 

gir likeverd. Nå legger dere grunnsteinen 

for det nye forskjells-Norge! 

Øystein Lappegard svarte at dette er en 

politikk bestemt av Stortinget, ikke av 

kommunen: 

- Stortinget har vedtatt et prinsipp om at 

den enkelte om mulig skal bo i eget hjem. 

Her dreier det seg om politikk. Venstresiden 

vektlegger fellesskapsløsninger og 

høyresiden individuelle valg. I Hol kom- 

“ 

mune prøver vi en mellomting der vi både 

tar hensyn til helheten og den enkelte. 

Planen åpner for at den enkelte kan velge 

i kommunens tilbud. Kan du lage deg 

kald eller varm mat selv, blir regningen 

mindre. Da trenger du ikke betale for noe 

du ikke har behov for. Det er hva vi mener 

med individuell tilpasning. 

Seniorsaken har 

betenkeligheter 

Arne Mørk, tidligere plan- og bygningssjef 

i Hol kommune, som deltok i møtet 

på vegne av eldreorganisasjonene, mente 

det var feil av kommunen å legge ned 

sykehjemsplasser: 

- Når vi ikke kan klare oss hjemme, 

trenger vi omsorg, ikke en kjøkkenkrok 

med kjøleskap og komfyr. Karin Sundberg, 

som er bestyrer for den kommunale 

velferdstjenesten for hjemmeboende 

pensjonister, deltok i et oppsummeringsmøte 

mellom Seniorsaken og representanter 

for eldreorganisasjonene. Hun 

kunne fortelle at kjøkkenkroken står urørt 

i så godt som samtlige av omsorgs- 

boligene på Geilo: 

- Du får ikke omsorgsbolig før du er for 

dårlig til å stelle deg selv. De fleste blir 

hjemme til de ikke orker mer. Så hvorfor 

bruke penger på noe som aldri blir brukt? 

Dermed var det satt punktum for diskusjonen 

om sykehjem i forhold til omsorgsboliger. 

Realiteten er at folk ikke kommer 

i omsorgsboliger før de er så dårlige at 

de burde vært på sykehjem. Dermed blir 

det feil å konsentrere seg om å bygge 

omsorgsboliger. De blir i virkeligheten fylt 

opp av folk som er så syke at de burde 

vært på sykehjem. Forklaringen på svarene 

i SINTEFs brukerundersøkelse, er at 

man har spurt friske folk. 

sparekniv Side 5

Side 6 SoS-telefonen: Stadig mindre omSorg 

Tekst: Dag Bredal 

Seniorsaken har mottatt nye SOS-meldinger 

fra Nordland. Denne gang gjelder 

det Hattfjelldal kommune. Olga (92) klarer 

ikke å bevege seg uten hjelp. Likevel har 

hun ikke fått langtidsplass på sykehjemmet 

i Hattfjelldal, men har måttet bo 

alene i en omsorgsleilighet i bygda. Hun 

og hennes pårørende har gitt Seniorsaken 

fullmakt til å føre saken overfor 

kommunen. Etter å ha kontaktet hjemmesykepleien, 

har Seniorsaken fått bekreftet 

at det eneste alternativet for Olga er fast 

sykehjemsplass. Helgelandssykehuset 

har søkt om fast plass for Olga to ganger 

på tre måneder, uten at sykehjemsplass 

er innvilget. 

Olga har hatt korttidsopphold ved 

sykehjemmet. Den 27. oktober ble hun 

imidlertid på nytt "tvangsflyttet" fra sykeheimen 

til omsorgsboligen. Hun fikk ikke 

assistanse av noen fra hjemmetjenesten 

da hun ble sendt til boligen. Datteren 

forteller: ”Min svigerinne, som tilfeldig var 

der for å hente post, måtte be drosjesjåføren 

om hjelp for å få løftet henne opp 

i stolen. (…) Det var heller ikke gitt noen 

beskjed til pårørende om hvilket tidspunkt 

flyttingen skulle skje. Vi ble heller ikke 

orientert om flytting før dette var bestemt 

fra hjemmesykepleien. Vi har heller aldri 

blitt innkalt til samtaler for å finne løsning”. 

Olga, hennes datter og Seniorsaken 

aksepterer ikke at den gamle damen 

fortsatt skal behandles som kasteball for 

kommuneadministrasjonen. Seniorsaken 

har konfrontert ordfører Asgeir Almås 

med situasjonen. 

Bare sykehjemsplass 

for døende i Eidsvoll? 

Mindre omsorg til flere eldre er realiteten i 

sos telefonen: 

Stadig mindre 

omsorg! 

Norske kommuner sparer. Sykehjemsplasser nedlegges over hele 

Norge og erstattes med omsorgsboliger. Bak mange av spareplanene 

står det offentlige konsulentfirmaet RO-sentret, som 

arbeider etter direktiver gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. 

Terskelen for å få sykehjemsplass skal bli høyere. Hjemmesykepleien 

skal bære hovedtyngden av fremtidens omsorg. Hvor ble 

det av løftet om ”skinnende eldreomsorg”? 

Eidsvoll kommune. Hjemmesykepleie og 

frivillige skal løse problemene i eldreomsorgen. 

Skal du ha sykehjemsplass i 

fremtiden, må du være alvorlig syk eller 

dødende. Eidsvolls omsorgsplan for 

2009-2020 skal bygges på en analyse 

foretatt av det statlige RO-sentret. I følge 

denne rapporten får mange pleietrengende 

i Eidsvoll for mye og for tidlig hjelp, 

mens det kan bli for lite til folk med stort 

pleiebehov. RO-sentret ber ikke om økte 

ressurser, til tross for at Eidsvoll bruker 

mindre penger enn gjennomsnittet av 

norske kommuner per innbygger over 80 

år. Hjemmetjenesten på Eidsvoll får ros av 

brukerne for fin innsats. RO-sentrets konsulenter 

mener imidlertid at Eidsvoll ikke 

vil ha råd til den samme service i fremtiden. 

De mener at tjenesten er ”overtakende” 

overfor brukerne. Som alternativ 

strategi tenker konsulentene seg at 

kommunen satser på ”ansvarliggjøring, 

rehabilitering og mestring.” I rapporten 

heter det at 70-åringer ”bør utfordres, stimuleres 

og ansvarliggjøres for å ta større 

ansvar for egen situasjon”. RO-sentret 

argumenterer også for å legge ned Feiring 

aldershjem, kommunens rimeligste 

omsorgstilbud. Pasientene fra Feiring skal 

overføres til Vilberg sykehjem. ”Få kommuner 

definerer aldershjem som en del 

av sitt tilbud”, heter det i rapporten. 

Egil Bjørke, leder av Seniorsaken Eidsvoll, 

skriver i Eidsvoll Ullensaker Blad: ”Å 

få pleie og stell hjemme 4-5 ganger i 

døgnet, 5-10 minutter om gangen, vil 

ikke gi eldre mennesker den trygghet og 

verdighet de fortjener. Ensomheten og 

frykten for å være alene blir ikke ivaretatt 

av hjemmesykepleien”. Til slutt i artikkelen 

spør han: ”Ser vi starten på rasering av 

kommunal eldreomsorg i Eidsvoll kommune?” 

Ullensaker kutter 

sykehjemsplasser 

Ullensaker kommune vil kutte sykehjemsplasser. 

Ullensaker bruker mer på 

helse og omsorg enn budsjettet gir rom 

for, sier kommunaldirektør Ivar Nævra, 

som foreslår å redusere antall sykehjemsplasser 

neste år. Forslaget går ut 

på å legge ned sykehjemsplasser og 

kutte alt kjøp av plasser utenfor kommunen, 

i dag åtte plasser. Kommunen skal 

redusere kvaliteten på omsorgen ved å 

redusere antall ansatte. Til sammen vil 

det etter rådmannens forslag bli 17 færre 

plasser. Kommunen må spare 10 millioner 

kroner. 

Papirarbeid fremfor 

omsorg i Fredrikstad 

- De ansatte har det så travelt at de ikke 

har tid til å sette seg ned og snakke 

med beboerne, sier virksomhetsleder 

Birgitte Skauen Kopperud ved Glemmen 

sykehjem i Fredrikstad. De heseblesende 

arbeidsdagene skyldes ikke bare at 

mange beboere er svært pleietrengende. 

Årsaken er også en stadig økning av 

lovpålagte krav til dokumentasjon og rapportering. 

De "varme hendene" i pleie- og 

omsorgssektoren bruker stadig mer tid 

på lovpålagt papirarbeid. 

– Vi vil ikke lovverket til livs, men vi vil så 

gjerne har mer tid til beboerne våre. Det 

som bekymrer oss er at det aldri er noen 

øremerkede midler med til de kravene vi 

hele tiden blir pålagt. Det stilles enorme 

krav til hver enkelt ansatt, sier Kopperud.

Kirkevergen i Bergen vil vurdere 

Mangersnes stilling på nytt! 

Kirkevergen i Bergen har inngått en avtale med domorganist Magnar Mangersnes som innebærer 

fornyet behandling av hans søknad om å få fortsette i stillingen. Like fullt fortsetter Kirkevergen en 

politikk som består i trakassering og ydmykelse. Seniorsaken protesterer! 

Kirkevergen i Bergen har akseptert å 

gjøre en fornyet behandling av domkantor 

Magnar Mangersnes (70) søknad om å få 

fortsette i stillingen, basert på en innholdsmessig 

vurdering av at han fortsatt 

fyller stillingen. Dette innebærer at Kirkevergen 

også har en begrunnelsesplikt 

for det tilfelle at man måtte komme til det 

resultat at han ikke måtte gjøre det. 

Seniorsaken hilser denne avgjørelsen 

velkommen. Vi antar at en fornyet 

juridisk vurdering fra Kirkevergens side 

vil bestyrke forståelsen av at det ikke 

eksisterer noen lovbestemt automatikk 

mellom det å fylle 70 år og det å fratre en 

stilling. Vi har derfor forventninger til et 

positivt utfall når saken nå skal vurderes 

på fritt grunnlag. 

Fra venstre advokat Michael Tetzschner, domkantor Magnar Mangersnes og Berit 

Berge, styremedlem i Seniorsaken Bergen. 

Trakassering og ydmykelse 

Til tross for avtalen, fortsetter konstituert 

Kirkeverge Ann Kristin Langeland en 

praksis bestående av trakassering og 

ydmykelse. Magnar Mangersnes har fått 

sitt navn fjernet fra spilleplanene, han ble 

nektet å spille under høymessen søndag 

2. november og han er blitt bedt om å 

rydde kontoret for noter og materiell. I 

uke 45 inviterte endog Kirkevergen nye 

kandidater til stillingen til prøvespilling. 

Etter Seniorsakens mening er dette ikke 

bare et brudd på avtalen, men uttrykk 

for en aggressiv og uforsonlig holdning. 

Kirkevergen har ikke angitt noen tidsfrist 

for når vurderingen skal være avsluttet. 

Seniorsaken har forståelse for at 

dette kan ta noen tid. Inntil avgjørelsen 

er truffet, har det vært en forutsetning 

at Magnar Mangersnes fortsetter i sitt 

arbeidsforhold som tidligere, og med de 

samme oppgaver. Ingen seriøs arbeidsgiver 

ville i denne perioden fremtvinge 

innholdsendringer i arbeidet i den 

hensikt å demotivere arbeidstager fra 

videre arbeid. Vi trodde at Kirkevergen i 

Bergen ønsker å bli ansett som en seriøs 

arbeidsgiver og derfor ville følge vanlige 

kutymer i arbeidslivet. Vi innser at dette 

ikke er tilfelle. 

Hyllest fra Seniorsaken 

Leder av Seniorsaken Bergen, Tryggve 

Giertsen holdt på vegne av Seniorsaken 

en tale til Magnar Mangersnes i forbindelse 

med en markering i Domkirken 

i Bergen fredag 31. oktober. I talen sa 

Tryggve Giertsen blant annet: 

”Det er med beklagelse vi registrerer den 

domkantor Side 7

Side 8 domkantor Overveldende 

behandling du har fått, den er etter vår 

oppfatning ikke bare juridisk, men også 

rent menneskelig og moralsk feilaktig. At 

det skulle være Kirkens egne organisasjoner 

som ikke har vist vanlig medmenneskelig 

kjærlighet, beklager vi dypt. Det 

er vanskelig å forstå at disse organisasjoner 

har handlet direkte i strid med det 

Kirken selv predikter, og som vi andre 

respekterer med høyaktelse; tro, håp og 

kjærlighet, hvorav det siste er det viktigste. 

Det må gå an å respektere hverandre 

på en positiv måte, selv om man skulle 

ha forskjellige oppfatninger. En respekt 

som synes å ha vært tilsidesatt i meget 

av det som fra kirkelig organisasjoner er 

presentert i denne sak. 

støtte 

til Magnar Mangersnes 

Seniorsaken har mottatt en lang 

rekke støtteerklæringer til fordel 

for domkantor Magnar Mangersnes. 

Her er en som også forteller 

litt om bakgrunnen og den 

giftige atmosfæren som hersker 

i kirken i Bergen. 

- Magnar Mangersnes har klart å profilere 

Domkirken som et sted for ”høykirkelig 

musikk” på samme nivå som man 

finner i andre europeiske land. St. Paul’s 

i London kan nevnes. Han har kontinuerlig 

strevet for å opprettholde og heve 

nivået på musikken i kirken gjennom 37 

år. Denne profilen vil mest sannsynlig 

forsvinne når han går av. 

Med de store messene, som for meg blir 

den største åndelige føde, har Magnar 

Mangersnes ”matet meg” i de 25 årene 

- Magnar, du er en ener! Det vil du fortsette 

å være hva enten det blir i domkirkens 

regi eller i personlige prestasjoner i 

høyverdig klassisk kirkekunst”! 

”Ingemar Ljones (leder av Bergen Kirkelige 

Fellesråd og ankeinstans i saken) 

har dessverre blitt forhindret fra å være 

tilstede her i dag, men har personlig bedt 

meg om å overbringe hans gratulasjoner 

og takknemmelighet over alle de store 

og fantastiske opplevelser han har hatt 

under din flotte ledelse. 

Seniorsakens delegasjon. F.v. Berit 

Berge, styremedlem i Seniorsaken 

Bergen, psykiater Siri Nome, domkantor 

Magnar Mangersnes og advokat Michael 

Tetzschner. Foto: Tore Henning Larsen 

jeg har sunget i Oratoriekoret, men nå går 

det mot sultkatastrofe! Både Domkantoriet 

og Oratoriekoret har fylt Domkirken 

til randen på konsertene sine gang på 

gang, år etter år, så jeg vet at jeg ikke er 

den eneste som har hatt glede av hans 

virksomhet. Det er et behov for den type 

musikken i Bergen, både for dem som 

synger i korene hans og dem som kommer 

for å oppleve musikk på et veldig 

høyt nivå. 

Mangersnes har møtt motstand fra noen i 

Domkirken for hans konservative holdninger 

i mange år. Han har til og med nektet 

å spille orgel til noen av de nyere salmene 

som ikke holder mål etter hans mening. 

Nå vil de som har vært uenig med ham, 

slippe bryet ved konstant å måtte streve 

oppover etter det høye nivået. Vi kan 

slappe av og akseptere at alt er like bra. 

Vi kan kose oss istedenfor å arbeide. 

Robert Frost skrev et dikt som heter 

”Choose something like a star” som går 

ut på å sette høye mål for livet. Magnar 

Mangersnes har gjort det og oppnådd 

mye i de 37 årene han har vært kantor 

i domkirken. Som takk for hans løft blir 

han tvunget til å gå av før han mener han 

er ferdig med sitt arbeid. Jeg tror det er 

flere enn Mangersnes som kommer til ”å 

gå av” når han slutter, og en æra av fulle 

kirkerader for de store klassiske konsertopplevelsene 

i domkirken er forbi. 

Ellen Williams

Den rebalanserer, avgifter, renser kroppen og 

gir deg overskudd og energi. 

Fra våre terapeuter og kunder har vi fått mange gode tilbakemeldinger og resultater ved bl.a.: 

Allergi - ADHD - Dårlig blodsirkulasjon - Hudproblemer - Eksem - Fibromyalgi - Hodepine - 

Migrene - Hevelser - Ødem - ME - Kalde hender og føtter - Psoriasis - Tretthet - 

Utbrenthet - Tungmetall forgiftning - Spenninger - Stivhet - Kramper - Åreknuter - Energi. 

CE-godkjent 

Årets julegave til deg 

og familiens helse. 

Familietilbud: kr 4.900,inkl.mva. 

og frakt. 

Inneholder: Enkelt fotkar, ion-kolbe (forbruksvare), 

varmebelte, 30 stk plastinnlegg, bruksanvisning og 

metallkoffert for oppbevaring av apparatet. 

(Ønskes fotkar som er avbildet under, vil det bli et tillegg i prisen på kr. 250,-) 

Før behandling Etter 15 min Etter 30 min 

Dette er en ny fantastisk og revolusjonerende rensemetode for å fjerne oppsamling av 

avfallsstoffer fra vår kropp. Produktet passer for alle kvinner, menn og barn over 8 år. 

www.helsesidene.no 

Tlf: 62 81 50 30 

Post: helsesidene@online.no 

Livsstilsprodukter AS 

Engensgate 1 

2208 Kongsvinger 

Det viktigste noen kan arve, 

er en mulighet. 

 

 

 

 

 

 

Helsemadrassen som 

kan lindre dine smerter! 

Få smertelindring 

VelloFlex ® helsemadrass hjelper til daglig 

flere tusen mennesker till en rolig og skjønn 

natt. Under søvnen gir BioFlex ® magneter en 

smertelindrende effekt og øker samtidig 

sirkulasjonen i kroppen. 

GRATIS brosjyre 

Ring og bestill en gratis brosjyre. 

Der står det alt om smertelindring 

med helsemadrassen. 

Eller snakk med Anette Walmann på 

tel. 915 94399 eller Kirsten Walmann 

på tel. 917 82886 

De kan svare på dine spørsmål. 

DE PATENTERTE BIOFLEX MAGNETENE I VELLOFLEX 

HELSEMADRASSEN KAN BLANT ANNET 

HJELPE DEG SOM HAR PLAGER MED: 

• Muskelkramper 

• Sportsskader 

• Spenninger 

• Smerter i skuldre 

• Smerter i knær 

• Benkramper 

• Spenningshodepine 

• Smerter i håndledd 

• Søvnproblemer 

Dokumentert 

effekt 

I mer enn 10 år har 

Vello Scandinavia 

produsert 

VelloFlex ® helsemadrass 

med innsydde 

BioFlex ® magneter 

som i kliniske 

studier har vist god 

smertelindrende 

effekt. 

Klassifisert som 

medisinsk utstyr i 

Klasse 1. 

NYHET 

5 UKERS 

RETURRETT 

om du ikke har oppnådd 

den optimale virkningen. 

Ordinærpris 4935:- 

Introduksjonspris 

2.995:- 

Eks. frakt og oppkravsgebyr 

Standard 90 x 200 cm eller efter mål 

Madrassen består av 495 BioFlex ® magnetfelter. 

Kvalitetssikret etter ISO 9001:2000 og 

ISO 13485:2003. 

Hermes Helse & Bandasje AS 

Dr.Lunderbysvei 4 Mobil 915 94399 

2230 Skotterud, Norge Mobil 917 82886 

Mail: herme@online.no Tilgjengelig hele døgnet 

Side 9

Side 10 nytt fra seniorsaken 

Seniorsaken er blitt blikkfang for alle 

som trafikkerer Bygdøy allé. 

Seniorsaken flytter! 

Seniorsakens sekretariat flyttet 10. 

november fra Holbergsgate til Bygdøy 

allé 5. Det betyr at vi for første gang 

har fasade mot gaten og markerer oss 

Trafikken dreper eldre 

Hele 27 fotgjengere mistet livet i trafikken i år, over dobbelt så 

mange som i fjor. Nesten alle de 172 fotgjengerne som er blitt 

påkjørt og drept de siste seks årene var over 70 år. Vegdirektoratet 

hevder at mye av grunnen er at eldre har dårligere syn og 

svekket reaksjonsevne. I klartekst: De kommer seg ikke over 

fortgjengerovergangene tilstrekkelig raskt at hysteriske sjåfører 

innhyllet i adrenalintåke klarer å bremse. Et medlem skriver: 

”Åsaka til ulykkene er dei eldre fotgjengarane. Er svaret å få dei 

gamle ut av trafikken?” Etter Seniorsakens mening er løsningen 

opplagt: Sjåførene må vise større hensyn, og straffes hardere 

når de ikke gjør det. Dessuten kan bedre oppmerking av fotgjengeroverganger 

og lengre tid med grønt lys, hjelpe. 

For øvrig er det kanskje noen som finner trøst i den gamle 

vitsen: ”Fotgjengerne skulle hatt vinger. Ikke sjelden får de det.” 

i bybildet. Ingen som passerer Bygdøy 

allé 5 vil kunne unngå å bli eksponert for 

Seniorsaken. Det er nå mulig for forbipasserende 

å stikke innom og gi tips, 

slå av en prat, hente brosjyrer og tegne 

medlemskap. Seniorsaken har også et 

utvalg bøker til salgs. Telefon og e-post 

blir de samme. 

Meld deg inn 

i Seniorsaken 

NÅ! 

www.seniorsaken.no

Hvilket sykehjem har 

Norges styggeste TV-stue? 

TV3 jakter på gode kandidater til programserien Norges styggeste 

rom. Programserien ble en stor suksess da første sesong 

gikk før sommeren, og nå starter snart innspillingen til sesong 

2, som vil få premiere i februar. I første runde hadde programskaperne 

fokus på vanlig hjem, denne gangen søkes det også 

etter andre typer rom - slik som en TV-stue på et sykehjem eller 

et aldershjem. 

Seniorsaken oppfordrer alle som kjenner til en riktig utrivelig 

tv-stue til å melde fra til oss, jo raskere jo bedre. Vi vil deretter 

ta kontakt med TV3. Om tv-stuen på ditt sykehjem blir valgt, vil 

et team fra TV3 foreta oppussingen i løpet av to hektiske dager. 

I spissen for gjengen finner du Kathrine Sørland og makkerne 

Halvor og Elwin. En slik oppussing er selvfølgelig verdt masse 

penger, men det er samtidig en flott mulighet for å vise frem det 

bra arbeidet dere driver med, i tillegg til at det vil bli en spennende 

opplevelse å få delta i programmet. 

Lag en bra søknad og send den til Seniorsaken. Legg også ved 

noen bilder - og skriv gjerne litt om stua som trenger en ansiktsløftning 

- og om de som pleier å bruke den. Noen spesielle 

historier/følelser knyttet til rommet og de som bruker det er jo 

selvfølgelig et pluss. Kontakt Seniorsaken så snart som mulig på 

telefon 22364302 eller E-post: info@seniorsaken. 

Aldring som provokasjon 

NOVA-forsker Svein Olav Daatland gir i disse dager ut en ny bok 

på Fagbokforlaget. Temaet er aldring som provokasjon for det 

moderne mennesket. 

Aldring framstår som en fornærmelse, 

ja som en provokasjon, for det moderne 

mennesket. Vi bygger broer over fjorder, 

borer oss igjennom fjell og svever til 

månen og lenger. Alt er mulig, men 

alderen rår vi ikke over, og angsten for å 

brytes ned forsøkes skjult ved distanse 

og forakt, som om det ikke var oss selv 

det gjaldt. Alderen bærer bud om tapte 

muligheter; om at det en gang vil være 

for sent. Så klynger vi oss desperat til 

et ideal om ungdommelighet, mens 

sporene av alder og levd liv blir sett som 

forfall og uten verdi. 

Denne boka starter i ideen om aldring 

som en provokasjon for det moderne 

mennesket, ja for det moderne samfunnet. 

Den fortsetter ved å gå nærmere 

inn på aldersforakten, hva er kilden 

til alderismen (aldersforakt), og hvilke 

konsekvenser har den? Så utvides 

synsvinkelen til å inkludere ”den vakre 

alderdommen”, før forfatteren tar for seg 

eldres posisjon i det moderne samfunnet, 

forholdet til familien og mellom generasjonene 

og eldreomsorgens tilsynelatende 

evige krise. Boka avrundes med 

et blikk på den virksomheten som ligger 

til grunn for det hele - aldersforskningen. 

Svein Olav Daatland er sosialpsykolog og 

forsker ved NOVA. Han er stifter, og har 

vært redaktør, av tidsskriftet ”Aldering og 

livsløp” i alle 25 årene, og har i like mange 

år forsket på aldring i et livsløpsperspektiv. 

Boka kan kjøpes i bokhandlere 

Teamet fra TV3: Kathrine Sørland og makkerne Halvor og 

Elwin 

Testamentariske 

gaver 

Seniorsaken mottar med takk testamentariske 

gaver. Slike gaver kan knyttes til 

spesielle formål som avtales med arvelater. 

Henvendelse til advokat Audhild Freberg 

Iversen i Seniorsakens sekretariat. 

Årets firmajulegave? 

Seniorsakens juridiske hjelpefond mottar 

donasjoner med takk. Flere bedrifter har 

sett verdien av å markere sosial samvittighet 

både internt i organisasjonen og 

eksternt overfor kunder og forbindelser. 

Gjennom en julegave til Seniorsakens 

juridiske hjelpefond, bidrar man effektiv til 

å hindre yrkesdiskriminering og uverdig 

behandling av eldre hjelpetrengende. Et 

bidrag til Seniorsaken kan man også yte 

ved å abonnere på Seniormagasinet for 

alle ansatte over 50 år. 

Nytt fra seNiorsakeN Side 11

Side 12 nytt fra seniorsaken 

statsbudsjettet 2009 

Reg jeringen satser 

ikke på sykehjem 

Omsorg for eldre er langt fra en hovedsak i statsbudsjettet 

for 2009. Alt regjeringen Stoltenberg har å tilby en videreføring 

av ordningen med statlig investeringstilskudd til 

bygging av sykehjems- og omsorgsplasser i kommunene 

med en ramme på 1000 enheter. Dette er for lite i forhold 

til behovet, som ikke minst Seniorsaken har avdekket. Det 

er nå helt usannsynlig at målet om 12 000 nye plasser 

innen 2015 kan nås uten en radikal økning i utbyggingstakten. 

Dette betyr at regjeringen heller ikke i dette statsbudsjettet 

har valgt å gjøre noe for de eldste og svakeste i 

samfunnet. Etter Seniorsakens mening er dette en skam, 

tatt i betraktning at regjeringen etter manges mening vant 

valget i 2005 på løftet om ”en skinnende eldreomsorg”. Vi 

hadde ventet oss mer av Bjarne Håkon Hansen som ny 

Helse- og omsorgsminister. 

Seniorsaken har også notert seg at særfradraget for alder 

og uførhet er uendret i budsjettet. Fradraget er fortsatt 

kroner 19.368. Etter vår mening er det bare smålighet som 

har hindret regjeringen å oppjustere fradraget med 5 % for 

at det skal holde takt med synkende pengeverdi. 

Regjeringen har ellers vært flink til å oppjustere både 

skatter og avgifter. Det ser også ut som regjeringen mot 

råd fra Seniorsaken vil gå inn for innføring av kildeskatt 

på pensjoner utbetalt til nordmenn i utlandet. En proposisjon 

om kildeskatt er annonsert i budsjettet. Seniorsaken 

mener argumentene mot kildeskatt er meget sterke, og 

lover politisk kamp mot en urimelighet som vil kunne 

ramme 41.000 pensjonister. 

Budsjettet for 2009 har likevel noen lyspunkter for seniorene. 

Bostøtten økes betydelig, riktignok først fra 1. juli 

neste år. Personer på 68 slipper trygdetrekk selv etter en 

inntekt på 2G. Da gjenstår bare en aldersklasse, de på 69. 

Det er en skam, og latterlig i den store sammenheng, men 

vi får glede oss over alle skritt i riktig retning. Økningen i 

bunnfradraget for formuesskatten og arveavgiften, er gode 

nyheter. 

En liten triumf for Seniorsaken er at regjeringen har utsatt 

pensjonsreformen foreløpig med ett år. Årsaken er data- 

og iverksettelsesproblemer, noe vi påviste ville oppstå 

i vår høringsuttalelse. For seniorene betyr det at under- 

reguleringen av pensjonene med 0,75 % i forhold til lønnsutviklingen 

i samfunnet er utsatt til 2011. Altså – litt høyere 

pensjon enn forventet i 2009. Seniorsaken har for øvrig 

ikke gitt opp kampen mot underregulering av pensjonene. 

Dette er en av de sakene vi vil løfte frem i valgkampen 

foran stortingsvalget i 2009. 

Velkommen til tannlegen! 

Kompetansesenteret i Bygdøy Allé 

Implantat og kirurgisenteret 

Velkommen til Oslo for å gjøre implantat behandlig 

eller større tannbehandling. Invester i deg selv og din 

tannhelse. Se www.tannleger.com for mer informasjon. 

• Implantater og nye tenner 

• Kroner, broer og fasetter 

• Kosmetiske inngrep i ansikt/kjeve 

(øvre øyelokksplastikk, hake implantat) 

• Andre inngrep som fjerning av 

visdoms tenner/andre tenner 

• Vanlig tannbehandling 

Operasjons avdeling 

Vi kan også gjennomføre operasjoner i full narkose eller sedasjon 

(delvis narkose). Narkoselege og anestesisykepleier er da tilstede. 

Bor du utenfor Oslo hjelper vi deg gjerne med hotel. 

Olaug Egeland 

daglig leder og tannlege 

Bygdøy Allé Tannestetiske Senter 

Bygdøy Allé 5 – 2. etasje 0257 Oslo 

Telefon: 22 44 15 35 

E-post: time@tannleger.com 

Internett: www.tannleger.com

Bilen betyr alt for Mali 

81-årige Mali Brovold i Steinkjer har kjørt bil i 54 år, og hun har ingen planer om å slutte med det. 

Førerkortet akter hun å beholde, selv om det lokale vegvesenet nå vil frata fastlegene retten til å 

vurdere seniorenes helsetilstand. 

Tekst: Steinar Eggen 

Foto: Bjørn S. Larsen 

- Å ta førerkortet fra folk på landet, hvor det gjerne er mange 

timer mellom hver bussavgang, er drøy kost, sier den spreke 

kvinnen, som aldri har vært innblandet i trafikkulykker. Hun 

kjørte opp allerede i 1954, og bruker bilen året rundt. Brovold 

avviser forslaget om at eldre bare skal få kjøre i sommer- 

halvåret: 

Egne førerkortleger 

- En slik ordning vil føre til at eldre bilførere mister treningen i 

det å takle vanskelige kjøreforhold, mener Mali, som er økonomisjef 

på aktivitetssentret for de eldre i ”Bygdenes by”. 

Statens vegvesen i Nord-Trøndelag foreslår nå å frata fastlegene 

retten til å vurdere helsetilstanden til bilister. I stedet vil 

man utvikle såkalte førerkortleger, som gjennomfører en egen 

sertifisering etter en spesialopplæring. 

- Disse legene skal ikke bare bli knyttet opp mot eldre og fornyelse 

av førerkort, men vurdere helsetilstanden til alle som har 

med bilkjøring å gjøre, sier lederen for trafikant- og kjøreseksjonen 

i Nord-Trøndelag. 

Åtte av 25 dødsulykker 

Ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen i Midt-Norge har 

lagt frem ferske tall, som viser at eldre bilførere over 70 år 

er blant de mest risikoutsatte. Rapporten dokumenterer at 

seniorbilister over 70 år var involvert i åtte av 25 dødsulykker i 

Midt-Norge i fjor. Bare helt unge bilførere var involvert i flere. 

- Her til lands er det nå 370 000 bilførere over 65 år, og om 

lag 150 000 sjåfører som er passert 70 år. Og antallet eldre 

bilførere vil øke fremover, understreker Østerås. 

Mali Brovold er bare delvis enig med trafikkekspertene, som 

vil ha spesialleger for å fornye førerkortet. 

Gir frihetsfølelse 

- Jeg tar dette med bilkjøring hver eneste gang jeg er hos 

ham. Det er betryggende. Fastlegene må for all del ikke være 

for ”snille”, og fornye førerkortet til de som ikke er egnet til å 

mestre dagens trafikk. Jeg er enig med fagfolkene i at det 

bør være strengere krav for å beholde førerkortet når du har 

passert en viss alder, og jeg nekter ikke for at jeg av og til 

lurer på vurderingene som er gjort av bilister på min alder, sier 

Brovold. 

Hun forteller at hennes egen mann ga fra seg bilnøklene da 

han fikk sitt første hjernedrypp. Nå er Mali enke, og trenger 

virkelig bilen og førerkortet. 

- Etter at jeg ble alene, betyr bilen egentlig alt for meg. Bilen 

innebærer at jeg har frihet til fortsatt å være aktiv, samt å påta 

meg oppgaver og ansvar, sier Mali Brovold. 

vinn Mali vinn vil kampanjen kjøre bil Side 13

Side 14 nytt fra lokallagene 

Seniorsaken Rogaland 

Torsdag 16. oktober arrangerte Seniorsaken 

Rogaland et åpent møte i Skipper 

Worse senteret i Stavanger. Møtet hadde 

tittelen ”Hvor trykker skoen i eldreomsorgen 

i Stavanger”. Stavanger kommune 

stilte med et meget sterk mannskap. 

Med i panelet var levekårssjef Marit Bore, 

virksomhetslederne Unni Rostøl og Kirsten 

Harstad samt hovedtillitsvalgt Hege 

Kvalvåg. Fra Seniorsaken deltok Elsa 

Kristiansen. I salen var det et representa- 

Onsdag 29. oktober ble Seniorsaken 

Eidsvoll konstituert. Konstitueringen fant 

sted et steinkast fra Eidsvollbygningen, 

på Gamle Nebbenes. Et tankekors, tatt 

i betraktning av at Eidsvoll er den første 

kommunen i landet som er politianmeldt 

av Seniorsaken for brudd på Kommunehelsetjenesteloven. 

Egil Bjørke (f.v) er til daglig prosjektleder 

i Mesta Entrepenør AS, og er oppgitt 

over eldreomsorgen i Eidsvoll. Med seg 

i interimsstyret har han fått: Aud Ljødal, 

styremedlem, Inger Marie Jensen, kasserer, 

Aud Løvøy, sekretær og Edvin Lorang 

Pedersen, styremedlem. 

Seniorsaken Bergen 

kan kun be om å få en annen leverandør. 

Seniorsaken Bergen har engasjert seg på 

en forbilledlig måte i arbeidet for å sikre 

domorganist Magnar Mangersnes fortsatt 

rett til å praktisere sin kunst utover 

fylte 70 år. 

Seniorsaken Bergen har også støttet 

forslaget fra byrådet om å innføre fritt 

brukervalg av hjemmesykepleie for hele 

kommunen fra slutten av 2009. 

– Seniorsaken Bergen hilser tiltaket velkomment, 

sier Tryggve Giertsen, leder av 

Seniorsaken Bergen. 

– Fritt brukervalg innebærer at brukerne 

kan velge om de vil ha en kommunal eller 

en privat leverandør av tjenesten. Folk 

slipper å klage på en dårlig tjeneste, de 

Seniorsaken Hol 

(Hallingdal) 

Petter Skuggedal stiller seg i spissen 

for Seniorsaken Hol. Et interimstyre er 

under etablering. Petter er tidligere leder 

for helse- og sosialutvalget i kommunen 

og kan kontaktes på telefon 320 89 618. 

Mobil 456 60 618 

tivt utvalg fra alle aktuelle grupperinger, 

som deltok aktivt og engasjert. Kommunens 

folk informerte om planer for 

bygging av nye sykehjem og arbeidet for 

eldre. Bemanningskrisen i helsevesenet 

ble kommentert: Sykdom blant personalet 

gir nå bemanningsproblemer på alle 

områder. En av ideene som ble lansert, 

var ønsket om et”Pårørende ombud”. Det 

er svært få pårørende som vet hva de har 

krav på og hva de ikke kan forlange. 

Bergenserne har lenge kunnet velge en 

privat leverandør av hjemmetjenester, 

men nå skal det også være mulig å velge 

leverandør av hjemmesykepleie. Målet 

med brukervalg er å kombinere et offentlig 

ansvar med valgfrihet for den enkelte. 

Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie 

innebærer at brukeren kan 

velge mellom kommunen som leverandør 

og et antall private leverandører som er 

godkjent av kommunen. Byrådets forslag 

innebærer at kommunen dekker kostnaden 

for alle, uansett om man velger 

offentlig eller privat. 

Styret i seniorsaken i Rogaland prøver 

etter beste evne å nå ut til sine medlemmer 

med informasjon. Styret ønsker 

innspill om det å være 50+ og hva folk 

er opptatt av når det gjelder fritid, helse 

og arbeide. Ta kontakt med en av oss i 

styret dersom dere har noe på hjertet, 

oppfordrer Aasta Barkved Støylen, leder 

for Seniorsaken i Rogaland. Adresser og 

telefonnumre finnes på www.seniorsaken.no 

under lokallag Rogaland. 

Seniorsaken Eidsvoll 

Seniorsaken 

Sarpsborg 

Seniorsaken Sarpsborg innkaller til stift- 

elsesmøte i Glenghuset mandag 

26.januar kl.15oo. Kun medlemmer har 

stemmerett. Nye medlemmer kan tegnes. 

Program kunngjøres i Dagspressen. 

Teatertilbud 

til seniorer 

- et samarbeid med Den Nationale Scene 

(DNS) 

Seniorsaken Bergen har nylig inngått et 

samarbeid med Nasjonalteateret i 

Bergen. Våren 2009 vil Seniorsakens 

medlemmer få tilbud om å se dagforestillinger, 

med gode rabatter på billettene. 

Teateret har enda ikke offentliggjort 

repertoaret sitt for våren, men salgs- og 

markedssjef Evy Fischer kan love et 

spennende vårprogram. Det er meningen 

at tre av oppsetningene vil bli tilbudt 

spesielt til Seniorsakens medlemmene, 

og styret i Bergen håper på god respons. 

Styret ser for seg at dette kan være 

begynnelsen til et langvarig samarbeid 

med DNS. 

I begynnelsen av desember blir det 

kunngjort hvilke forestillinger som settes 

opp til våren, og håpet er at Seniorsakens 

medlemmer får gode kulturelle opplevelser 

på teateret på Engen! 

Styret Seniorsaken Bergen


Vestre Aker 

Byrådet i Oslo har offentliggjort en evalueringsrapport for prøveprosjektet 

med fritt brukervalg i hjemmesykepleien i bydel Vestre 

Aker. Tre av fire er positive til muligheten for fritt brukervalg. 

Brukernes vurderinger tyder på at kvaliteten i hjemmesykepleien 

i bydelen holder et generelt høyt nivå. Brukere av privat leverandør 

er de mest positive. Likevel er det kun 7,2 prosent som 

velger annet enn kommunen som leverandør. Tallet er interessant 

tatt i betraktning av at den samme undersøkelsen viser en 

viss grad av utilfredshet med deler av det kommunale tilbudet. 

40 prosent er misfornøyde med det store antallet hjelpere de må 

forholde seg til. 30 prosent mener de har for liten kontakt med 

bestillerkontoret. 20 prosent er misfornøyde med måten bydelen 

håndterer endringer i hjelpebehovet på. 


Ullern 

Leder av Seniorsaken 

Ullern, Ernst Hansen- 

Tangen. 

Tirsdag 30. september ble det holdt et møte på Ullern Seniorsenter 

med det formål å starte en lokalforening i bydelen. 25 

møtte og fikk en kort informasjon om Seniorsakens formål og 

organisering. Deretter fulgte en diskusjon om aktuelle behov 

innen bydelen. Møtet ble avsluttet med at følgende personer 

stilte seg bak etableringsprosessen: Marie Larsson, Arne 

Ulstrup Narverud, Per Norvik, Paul M. Røthe og Ernst Hansen- 

Tangen. 

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 9. oktober og konkluderte 

med at første skritt i etableringsprosessen vil være kartlegging 

av aktuelle prosjekter for Seniorsaken i Ullern. Denne 

skal skje i samarbeide med andre aktører, som Frivillighetssentralen, 

eldresentra og bydelsadministrasjonen. I tiden fremover 

vil arbeidsgruppen søke kontakt med andre aktører i bydelen og 

utveksle synspunkter m.h.t. Seniorsakens engasjement. Formell 

etablering vil skje i løpet av første halvår 2009. For ytterligere 

informasjon, kontakt Ernst Hansen-Tangen, 

tlf. 22 50 07 09/93 22 09 11, e-post: ernstht@hotmail.com 

Nytt fra LOKaLLaGENE Side 15

Side 16 øyesykdommer 

Ingen valgfrihet 

ved St. Olavs hospital 

Fredrik Evjen (80) har våt makuladegenerasjon (AMD) og sto i fare for å miste synet. Legene ved St. 

Olavs hospital i Trondheim ga ham et enkelt valg: Skal du ha behandling hos oss, må du akseptere 

at vi gir deg injeksjoner av det ikke-godkjente legemidlet Avastin i øyet, annen behandling gir vi ikke. 

Tekst: Dag Bredal 

Valget var enkelt. I teorien kunne Fredrik 

Evjen benyttet sin rett til fritt sykehusvalg 

og reist til Bodø eller Fredrikstad, der 

gir de behandling med det godkjente 

legemidlet Lucentis. Men når man har fått 

konstatert våt makuladegenerasjon er 

tiden kostbar. Skal man bevare det synet 

man har, må det handles raskt. Ettersom 

Fredrik Evjen kun har ett brukbart øye 

etter at det andre ble ødelagt for noen år 

siden, var han ikke innstilt på å gamble. 

Presset inn i et hjørne, gjorde han som 

legene ved St. Olav befalte. 

Slik gjør vi her 

Fredrik Evjen tilhører den gamle skole. 

Ikke klager han, ikke går han til legen 

i unøde. Da han i august oppdaget at 

synet raskt ble forverret slik at han fikk 

problemer med å lese aviser og bøker, 

konsulterte han likevel fastlegen, som 

sendte ham videre spesialist. Derfra var 

ikke veien lang til øyeavdelingen ved St. 

Olavs Hospital i Trondheim. Legene der 

konstaterte våt AMD. Det var i september. 

Fredrik Evjen fikk følge av sitt barnebarn 

Stefan Evjen til konsultasjonen ved St. 

Olavs hospital. Stefan er sykepleier. Etter 

å ha konstatert våt makuladegenerasjon, 

spurte legene om Fredrik Evjen kunne 

tenke seg å bli undersøkt av studentene 

som et ledd i undervisningen. St. Olavs 

hospital er et universitetssykehus. Fredrik 

Evjen sto gjerne til tjeneste. I mellomtiden 

tok overlegen seg tid til en lengre samtale 

med sønnesønnen, Stefan, der det ble 

orientert om sykdommen og behandlingen. 

- Hva slags behandling gir dere? spurte 

Stefan, som var klar over at det fantes 

flere medikamenter i bruk. Svaret var 

injeksjoner med Avastin. Stefan spurte 

da om det var et godkjent legemiddel. 

Legen svarte som sant er, at det ikke er 

godkjent, men at de gode erfaringene og 

den lave prisen gjør at man ved St. Olavs 

hospital kun benytter dette legemidlet. 

Stefan spurte legen om det ikke var mulig 

å benytte et godkjent legemiddel. Svaret 

var at hvis familien insisterte på å bruke 

det godkjente legemidlet (Lucentis) måtte 

pasienten selv betale mellomlegget som 

ville beløpe seg til kroner 50 000. Stefan, 

som ville det beste for sin bestefar, sa ja. 

Han aksepterte tilbudet. Svaret kom nok 

litt overraskende på legen, som nok regnet 

med at det høye beløpet ville avblåse 

diskusjonen. Norske sykehus har ikke lov 

til å drive denne typen kjøpslåing med 

sine pasienter. 

Kort etter ble Stefan Evjen kontaktet av 

en ny lege per telefon. Denne gang ble 

han fortalt at det ikke var praksis å betale, 

selv for annen behandling i Norge, og at 

dette tilbudet derfor ble trukket tilbake. 

Konklusjonen var imidlertid kontant: Her 

ved sykehuset gir vi Avastin, så enten blir 

det Avastin eller det blir ingen behandling. 

– Husk på at det viktigste er at man kom- 

mer hurtig til behandling hvis man skal 

redde synet, la avdelingsoverlegen til. 

Følte seg presset 

Bestefar Fredrik Evjen har kun syn på 

ett øye, det andre ble ødelagt for noen 

år siden. Det er det øyet han ser med, 

som er rammet av våt AMD. Av frykt for 

å miste synet på begge øynene, ville han 

ikke ta noen risiko. Følgelig bestemte han 

seg for å ta imot tilbudet om behandling 

på St. Olav med Avastin. Barnebarnet 

Stefan var enig i avgjørelsen. I realiteten 

hadde de ikke noe valg. Med fritt syke- 

husvalg kunne de ha insistert på å bli 

overført til et annet sykehus der de 

benytter Lucentis, det godkjente legemidlet. 

En overføring til disse sykehusene 

ville imidlertid ta tid, og tempo er av- 

gjørende etter at diagnose er klarlagt. 

Stefan mener bestefaren og han selv ble 

tatt vare på, legene tok seg god tid og 

forklarte. De fikk full informasjon, men 

legene vek ikke en tomme. Familien 

ble kjørt inn i et hjørne. Dermed fikk 

legene det som de ville. Bestefar skrev 

ikke under på noe papir om at ansvaret 

var hans. Legene sa de tok risikoen på 

sin kappe. Ett spørsmål står fortsatt 

ubesvart: Hvis Stefan ikke hadde spurt 

om Avastin var et godkjent legemiddel, 

hadde legene gitt en så lang og tålmodig 

forklaring?

LANGTIDSREISER 

Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og 

Langtidsreiser. Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og 

Mallorca. Velg mellom en eller to uker, eller hvorfor ikke 

feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren? 

Tilbud: 

17/12 Kypros 3 uker fra 3995 



Pris per person i leil. for 2 personer. 

Avreise fra Oslo og Bergen. 

Begrenset antall plasser. 

Bestill katalog i dag! 

tlf. 56 57 47 50 eller www.vitaltour.no 

dot med prisvinnende design, 

er verdens minste høreapparat! 

”Det er nesten litt synd at folk ikke ser at jeg har 

det på for det er så stilig at jeg helst vil vise det 

frem til alle.” 

dot er verdens minste, høyteknologiske høreapparat. dot er 

lett og behagelig å ha på, den åpne løsningen gir god komfort, 

og lyden oppleves naturlig. Apparatet er helautomatisk og enkelt 

i bruk. Det har vunnet designpris, og leveres i 14 ulike farger. 

ÅRETS JULEGAVE! 

Kari Vedum, 

bruker lime-farget dot 

Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om dot og om apparatet passer ditt hørselstap. 

Verdens minste høreapparat! 

GN ReSound AS

Side 18 TO GANGER ENKE 

- Jeg trives 

i motbakke 

– da går det jo 

oppover. 

79-åringen bobler av energi, smilet sitter løst, hennes klokskap og eleganse er slående. Hun ser ut 

som en av dem livet har fart særdeles pent med, men… 

Tekst: Merethe Kvikne. 

Foto: Tore Henning Larsen 

… kartet stemmer ikke alltid med terrenget. 

Turi Wang Ljungqvist har mistet 

to ektemenn. Første gang hun ble enke, 

var hun alene igjen med tre små jenter 

mellom syv år og ni måneder. Andre gang 

mistet hun sin mann litt etter litt. Han fikk 

Alzheimer da han var 70 år gammel og 

syknet hen i ni lange år. Han gikk bort for 

fem år siden. Turi har taklet sorgen, savnet 

og motgangen på forbilledlig vis. Og 

ikke bare det. Hun øser av sine erfaringer, 

så de kommer andre som sliter til gode. 

– Vi er jo mange i samme båt, hun smiler 

varmt, - derfor må vi komme sammen og 

støtte hverandre. 

Turi Wang Ljungqvist arrangerer musikkkafé 

for demente og deres pårørende en 

gang i måneden. Hun holder foredrag 

om å være pårørende og om sorg, og 

er sosialkontakt i veteranklubben som 

hun startet før egen pensjonsalder. Hver 

fjerde uke lager hun mat sammen med 

nye landsmenn og asylsøkere. Hun sitter 

(selvfølgelig) også som varamedlem 

i bydel Frogner seniorråd. Kjepphester 

er demenssaken og avlastning for dem 

som tar ansvar for sine syke og gamle. 

Videre har hun sittet 6 år i styret i DiO 

(Dementes Interesseorganisasjon) og er 

mannekeng i Frogner pensjonistforening 

fra tid til annen. I 2003 ble hun belønnet 

med Frogner Bydelspris, i 2006 fikk hun 

Demensprisen. 

Fruen svømmer og trimmer to ganger i 

uken også, for hun er overbevist om at 

god fysikk gjør oss – unge som gamle – 

positive og mentalt sterke. 

Musikkafeen arrangerer hun i den gamle 

sveitservillaen Schafteløkken i Oslo. 

Hun får kjente personer til å opptre mot 

en symbolsk godtgjørelse. Demente 

responderer på sang og musikk, det gir 

dem glede, selv om de noen timer etter 

arrangementet ikke husker noe som helst 

av det de har vært med på. 

– Da vi engasjerte et fyrverkeri av et 

tangopar fra Argentina, satt pasientene 

som fjetret. Det var for dem en like fantastisk 

opplevelse der og da, som det var for 

oss andre. Men vi glemmer det jo aldri… 

Optimismen, livsgleden, energien og 

sjenerøsiteten henter Turi fra sin bakgrunn 

og oppvekst i Oslo. Moren var omsorgsfull 

men pessimistisk. Hennes kunstnerfar sa 

alltid: ”Det ordner seg”. Hun lærte tidlig at 

faren hadde rett. I 1948 tok hun artium på 

Hegdehaugen skole, så fulgte sekretærlinjen 

på Oslo Handelsgymnasium – slik 

de fleste av byens unge damer utdannet 

seg den gang. Opplæring i søm fulgte 

på Märthaskolen, deretter lærte hun seg 

engelsk stenografi samt matlaging hos 

Lolly Ræstad. Med dette var hun godt 

kvalifisert som husmor og sekretær etter 

datidens krav. 

I1955 giftet hun seg med Asbjørn Vedlog, 

et ekteskap som ga dem tre døtre. 

Mannen hennes drev den populære 

Herregårdskroen i Frognerparken. Da han 

døde av kreft i 1964, måtte hun ta over 

driften. 

– Jeg hadde så mye å gjøre at jeg ikke 

fikk tid til å gråte og sørge. Men en dag 

jeg satt på trikken på vei til jobben, så 

jeg en som satt og leste dødsannonser i 

avisen. Da strømmet tårene på. 

Arbeidet var krevende, barna trengte 

henne, moren hennes var evig bekymret 

og sa ”dette greier du aldri”. Men farens 

ord om at ”det ordner seg” ringte i hodet 

hennes. Hun måtte holde problemene i 

sjakk. Hun hadde lovt sin Asbjørn at hun 

ikke skulle gi slipp på Herregårdskroen. 

– En dag kom noen venner og kollegaer

fra Esso, hvor jeg jobbet før jeg fikk barn, 

på besøk. De lurte på om ikke jeg ville 

begynne hos dem igjen. En av dem var 

min ungdomskjæreste, Tore Ljungqvist. 

Turi tenkte seg godt om og bestemte seg 

for å overlate Herregårdskroen til bestyreren 

og satse på trygghet og fast inntekt 

i Esso – til beste for barna. Tore som 

jobbet med data i samme firma, kom 

stadig på besøk til dem og tilbød seg å 

fikse praktiske ting, ”mannfolkjobber” hun 

ikke klarte selv. 

– Han var en fin og klok mann, som 

hadde et kort, barnløst ekteskap bak seg. 

Tore nærmet seg døtrene mine med stor 

varsomhet. En av dem gjorde sitt beste 

for at han ikke skulle trives hos oss, noe 

hun har angret på senere. Hans taktfullhet 

ble belønnet, han vant ungenes tillit og 

hjalp dem med matteleksene og delte sin 

glede for dans og jazz med dem. 

Tore og Turi var samboere lenge, de giftet 

seg først i 1986, hos sorenskriveren på 

Eidsvoll. Da de kom ut etter seremonien, 

hadde jentene til Turi dekket opp panseret 

på en stor bil med champagne og kake. 

Det ble månedens begivenhet på Eidsvoll. 

”Vafler og sambusa” er et matkurs for nye 

nordmenn. Det finner sted på Kampen i 

multietniske bydel Gamle Oslo. Deltakerne 

kommer fra 20 forskjellige land. Turi elsker 

å lage mat og har alltid gjort det. 

– Enten jeg spiser alene, eller skal ha 

gjester, lager jeg skikkelig og god mat. 

Jeg koker kraft og gjør alt helt fra bunnen 

av, halvfabrikata er bannlyst hos meg. 

Det gir livskvalitet å spise god mat, selv 

når man er alene. På matkurset lærer vi 

utrolig mye av og om hverandre. Jeg har 

fått smak på eksotisk mat jeg ellers aldri 

ville ha hørt om. Det er så spennende og 

morsomt. De andre var skeptiske da det 

ble min tur til å kokkelere for dem, for jeg 

serverte bl.a. torsketunger. Det var det 

flere som hadde vondt for å svelg. 

I seks år drev Turi Wang Ljungqvist en 

kafé på Madserud Sykehjem for beboerne, 

deres pårørende og vanlige turgåere. 

Det ble forløperen til arrangementet 

på Schafteløkken i dag. Alt skjer på fri- 

villig basis, hun får ingen støtte fra by- 

delen og må hente sponsorer fra 

næringslivet og organisasjoner. Det er 

hun blitt ganske god til etter hvert. Sist jul 

ga hun seg selv pc i julegave. Nå er det 

internett og kommunikasjon med kontaktnettet 

som opptar henne. At jeg har klart 

meg uten dette forstår jeg ikke, sier hun. 

Hvor hun henter all sin energi og sine kref- 

ter fra, vet hun godt. 

– Jeg får så mye gnist av å gjøre noe for 

andre! 

Om sorg forteller Turi Wang Ljungqvist i 

sine foredrag at hun har opplevd tre typer 

sorg ved å miste en hun var glad i. Hun 

trodde ikke livet var verd å leve lenger, 

da hennes ungdomskjæreste falt for en 

annen. Den sorgen kjenner de aller fleste 

seg igjen i. Pur unge mennesker har jo 

ingen idé om alt det fine livet kan ha i 

vente til dem. 

Den neste var da hennes første mann fikk 

konstatert kreft med spredning og døde i 

løpet av et halvt år. Tapet føltes kolossalt 

og katastrofalt. Men hun fikk enormt god 

støtte og oppmerksomhet fra familie og 

venner. Alle i hennes nettverk bekymret 

seg for hvordan det skulle gå med henne 

og de tre små jentene, både økonomisk 

og mentalt. Og de viste henne det. 

Oppmuntringer, besøk og blomster kom 

strømmende på, og alt sammen varmet. 

– Heldigvis slapp jeg å bekymre meg 

for økonomien. I denne perioden så jeg 

sannheten i ordtaket ”Delt glede er 

dobbelt glede, delt sorg er halv sorg”. Mitt 

nettverk hjalp meg helskinnet 

gjennom savnet av Asbjørn. 

Så kom Tore inn i hennes liv. Gnistene fra 

de lystige ungdomsårene blusset. De ville 

dele resten av livet med hverandre. De 

rakk akkurat å legge planer for pensjonisttilværelsen 

sin, da han ble rammet 

av Alzheimer. Da opplevde Turi en tredje 

form for sorg. 

– Venner og kjente trakk seg vekk fra 

oss. Jeg ville ha Tore hjemme, og mange 

syntes han var så forandret og tung å føre 

en samtale med at de holdt seg borte. Fra 

tid til annen fikk jeg telefon fra venner som 

spurte ”hvordan går det med ham?” Ingen 

spurte hvordan jeg hadde det – eller ville 

vite hva jeg hadde å slite med oppi dette. 

Det gjorde vondt. 

Fra dag én var Turi åpen om mannens 

sykdom, fortalte alle hun hadde i kontakt 

med hvordan Alzheimer artet seg og hva 

som krevdes av henne. Hun merket at 

de fleste ikke ville høre om det, ingen ville 

delta i den ni år lange ”begravelsen” hun 

opplevde med Tore. 

– Det kom ikke en eneste blomsterhilsen 

til Tore før han var borte, da strømmet 

det til gjengjeld på. Sorg i forbindelse 

med demens er åpenbart tabubelagt. 

Jeg hadde bak meg en sorgprosess som 

hadde vart i ni år. Jeg tør nesten si det var 

en lettelse da den var over. Eneste støtte 

og omsorg jeg fikk, kom fra Tores yngre 

bror og en gammel, god venn. Også de 

tre døtrene med familier var enestående. 

For 14 år siden fikk Turi konstatert brystkreft 

og måtte legges inn på sykehus så 

fort som mulig. Hun fikk ikke tid til å bli 

redd og tenke på seg selv, hun måtte jo 

sørge for at mannen ble tatt hånd om. 

Han fikk øyeblikkelig plass på et hjem, Turi 

ble operert – men før hun rakk å komme 

ut av sykehuset gled hun på badegulvet 

og brakk ryggen på to steder. 

– Jeg hadde noe smerter jeg aldri skal 

glemme, det var helt forferdelig. 

Med sin ukuelige optimisme kjempet hun 

seg gjennom kreftbehandlingen og tok 

opp tråden der hun slapp. Men mannen 

sin hadde hun ikke hjemme etter dette. 

Hun satset i stedet på å hjelpe andre i 

samme situasjon som ham og henne selv. 

Hennes egen sykdom fikk aldri slå rot i 

sinnet hennes. I dag tenker hun aldri på at 

hun har hatt kreft. 

Hva skal vi gjøre, alle vi som ikke har så 

mye overskudd, pågangsmot og krefter 

som Turi Ljungqvist har, når tapet 

av ektefelle kaster mørke skygger over 

dagliglivet? Rådene hennes kommer tett 

som hagl: 

– Gjør noe for andre, da føler du deg mye 

bedre med en gang. Oppsøk gamle venner, 

gå på et sykehjem i nabolaget og les 

eller snakk med noen av dem som er der. 

Ta dem med ut på tur, gjerne på steder 

der de kjenner seg igjen og har gode 

minner fra. Vær ressursperson for noen 

som trenger det. Vær alltid åpen om det 

som plager deg. Ring noen du vet har det 

vanskelig. Mange skygger banen og blir 

redde når det er dødsfall i en familie – ring 

og spør om dere kan snakke sammen. Et 

kort og en blomsterhilsen er ikke godt nok 

i slike situasjoner. 

På sorgforelesningene sine pleier Turi å si: 

”Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly 

over ditt hode, men du kan hindre dem i 

å bygge rede i ditt hår. Når du sørger, så 

tenk på alle dine gleder.”’ 

– Man må ikke bare sørge for å få tiden til 

å gå, man må få den til å leve! 

Turis valgspråk: 

Gjør noe hyggelig hver dag og 

vær snill med deg selv! Det har 

du fortjent og det skylder du 

den som har gått bort! 

TO GANGER ENKE Side 19

Side 20 FREMTIDSVISJON 

Intervjuet er et fingert fremtidsbildet og det eksisterer ingen 

Anna. Derimot eksisterer det en gruppe dataeksperter som 

ønsker å sette søkelys på hva moderne teknologi kan bety for 

eldreomsorgen i årene fremover. Tor Haug leder denne gruppen. 

intervju med ”anna Øverby” 

– et fremtidsbilde 

”Vælkommin til gards”, sier "Anna Øverby". Seniorsaken har tatt turen til Trautskogen, en liten fraflyttingstruet 

bygd litt over en mil nord for kommunesenteret Sand i Nord-Odal kommune. Her bor "Anna 

Øverby" på et lite småbruk, uten dyr – bortsett fra tre katter. "Anna" er 84 år, enke og dårlig til bens. 

Tekst: Tor Haug 

Ensomt? - spør Seniorsaken. Nei, sier 

”Anna” og fortsetter. Nå skal jeg ringe Liv, 

datteren min som bor i Stavanger. Ring 

Liv sier ”Anna” til husets kommandosentral. 

Flatskjermen på soverommet slår 

seg på og skjermen fylles av et bilde fra 

stuen til Liv. - Hei mor, sier Liv i det hun 

kommer til syne på skjermen. Hva ”Anna” 

og Liv snakker om interesserer ikke Seniorsaken. 

Heller ikke at oldebarna kommer 

innom og hilser ”Anna”. - Det beste av 

alt er at bildetelefonien er helt gratis, sier 

”Anna”. ”Anna” forteller at hun kan bildesnakke 

med dem hun vil ha kontakt med. 

Sykepleieren og legen kan koble seg inn 

når alarmen går. -Her er jeg trygg, sier 

”Anna”. Kommandosentralen passer på 

huset og meg. Når det ringer på døra 

spør jeg hvem det er. Hvis sentralen kjenner 

igjen stemmen svarer jeg kom inn. 

Døra åpner seg. 

Når alarmen går vil hjelpen bli koblet inn. 

- Jeg har selv bestemt når for eksempel 

politiet skal bli tilkalt. Jeg føler meg sikker 

på at ikke noe kan skje i hjemmet mitt. 

Huset er sikret mot brann, innbrudd, 

oversvømmelse og andre tragedier. - Jeg 

er blitt litt glemsk, sier ”Anna”. Når jeg 

glemmer noe hjelper Sentralen meg. ”Det 

virker som om du har lagt deg mor, du 

har glemt å lukke vinduet i stuen”. 

Meldingen er lest inn av Liv og blir utløst 

av en sensor i sengen og vinduet. Hvis 

”Anna” får lyst til å gå en tur nattestid blir 

også Liv varslet. 

- Hjertet mitt er blitt svakt. Det jeg er 

mest redd for er at hjertet skal svikte uten 

at noen får vite om det og kan hjelpe, sier 

”Anna”. Jeg har alltid på meg noen følere 

som overvåker kroppen min. Hvis følerne 

registrerer noe unormalt blir en varslings- 

rutine iverksatt. Det er jeg selv som har 

tatt stilling til hvem som skal varsles og 

hvordan. Jeg er ikke lengre redd for at jeg 

skal dø i senga uten at noen vet om det. 

Alt dette er skrevet inn i tjenestemappen, 

forteller ”Anna”. Tjenestemappen er 

hennes kommandosentral. I tjenestemappen 

er alle overvåkninger skrevet inn og 

alle utslag registrert. - Jeg vet selvfølgelig 

at tjenestemappen ikke er en virkelig 

mappe, men den ser ut som en mappe 

for meg. 

I tjenestemappen er både helse-, hjemmehjelp 

og andre tjenester skrevet inn. 

Når sykepleierne kommer på sine daglige 

visitter får pleieren lest oppgaven høyt og 

leser inn hva som er utført. - Jeg hører 

hva som blir lest, sier ”Anna”. - Det er det 

eneste jeg trenger å dokumentere etter 

visittene hos deg er rapporten som jeg 

leser inn, sier pleieren. Flere ganger har 

”Anna” hatt behov for tilsyn flere ganger 

om dagen. Da er det godt å vite at alle 

sykepleierne kan lese hva de foregående 

pleierne har rapportert. - Jeg føler meg 

like trygg her hjemme på Øverby som 

på sykehjemmet. Ring legen sier jeg til 

kommandosentralen, og sentralen ringer 

legen. Det samme kan sykepleieren 

gjøre, ”Anna trenger legetilsyn, liggesåret 

er blitt verre”. Legen mottar tjenestemappen 

med dokumentasjon. -Jeg har ikke 

noe i mot sykehjemmet på Sand, bekrefter 

”Anna”. Jeg har vært der flere ganger 

men lengter alltid tilbake til Øverby på 

Trautskogen. Det er betryggende for 

meg at tjenestemappen min blir med 

meg til sykehjemmet. Det er betryggende 

å vite at viktig informasjon om meg er 

tilgjengelig for alle som trenger informasjonen. 

Det er også betryggende å vite 

at informasjonen er kopiert til tilpassede 

arbeidsmapper for de enkelte tjenestegivere. 

Arbeidsmappen til hjemmehjelperen 

innholder bare det hjelperen trenger for å 

utføre tjenestene sine. 

Selv i Nord-Odal er det knapphet på 

hjemmehjelpere. Men kommunen har 

klart å aktivisere mange innflyttere som 

hjemmehjelpere. Disse får lest oppgavene 

høyt på sitt eget språk og kan 

diktere inn hva de har utført med sin 

egen stemme og på sitt eget språk. Jeg 

har fått en god venninne i Opera fra Irak. 

Jeg kaller henne Opera for hun traller og 

synger bestandig. Opera har fem barn 

som besøker meg ofte. Jeg skjønner ikke 

at ikke alle kommuner aktiviserer innvandrere 

som hjemmehjelpere. Opera har 

lyst til å flytte til Trautskogen med mann 

og barn. Jeg er helt sikker på at alle vil 

hilse Opera velkommen, sier ”Anna”. 

Hun gleder seg også over at Opera forstår 

mer og mer norsk. Det er ikke lenge 

før Opera og ”Anna” kan prate sammen. - 

Husk det når du skal skrive om Opera og 

meg i Seniorsaken, sier ”Anna”. 

Før Seniorsaken forlater ”Anna” vil hun 

vise frem vaskeroboten Gustava. - Mannen 

min het Gustav og han var interessert 

i alt annet enn å vaske gulv, sier 

”Anna.” Det er morsomt å se på Gustava 

når hun farer omkring på gulvet og vasker 

i alle krinker og kroker. Når Gustava er 

ferdig med å vaske finner hun tilbake til 

ladestasjonen sin selv.

Er dette fremtidens eldreomsorg? 

Tor Haug er opptatt av å skape forutsetninger for at flere eldre og funksjonshemmede kan bo bedre, 

tryggere og lengre hjemme. Dette forutsetter at "Anna" føler trygghet og får en service som er 

tilfredsstillende. Her kan teknologien komme til hjelp, mener Tor Haug som ønsker investorer og 

myndigheter velkommen til å drøfte konseptet. 

Konseptet han og gruppen hans har 

utviklet, har fire konkrete mål: 

1. Bo hjemme er best – ønsket av 

personen og gunstig for samfunnet 

De fleste foretrekker å bo i eget hjem 

fremfor sykehjem. Vi antar at de ekstra 

kostnadene ved en sykehjemsplass er 

kr. 400.000 pr år. Det blir store beløp 

som samfunnet kan spare hvis innleggelsen 

utsettes i gjennomsnittlig to år. 

Dette er absolutt realistisk. Samfunnet 

bør derfor satse på prosjektet, ikke bare 

av økonomiske grunner men rett og slett 

fordi ressursene til pleie og omsorg ikke 

finnes. Den samme utfordringen har alle 

vestlige land. 

2. Effektivitet i tjenestegivningen – 

ikke ved å løpe raskere men ved å 

bruke tid på kvalitet i tjenestene og 

ikke på ”papirarbeid”. 

Konseptet anviser løsninger på hvordan 

hjemmebaserte tjenester kan forbedres 

og effektiviseres. Informasjon om ”Anna” 

som er kjent skal aldri bli registeret på 

nytt. Det skal være tilstrekkelig med å 

registrere en gang. Dessuten; når tjenesteyter 

har forlatt ”Anna” er all dokumentasjon 

og etterarbeid for en sykepleier eller 

hjemmehjelper gjort. Forskjellige anslag 

sier at "ikke brukerorientert arbeid" representerer 

fra 20 til 30% av arbeidsdagen. 

Selv med et forsiktig anslag på 20% blir 

dette formidable beløp. Taleteknologi er 

et viktig element i konseptet. Et annet 

element er utstyr som kan lese av sensorer 

som registrerer ”Annas” kroppsfunksjoner. 

3. Kvalitet i tjenestene – kvalitet er 

integrert i tjenestegivningen og i 

kvalitetskjedene. 

Konseptet legger også opp til ubrutte 

kvalitetskjeder fra lover, forskrifter, 

medisinske hjelperegistre, offentlige 

tilsyn, kvalitetsprogrammer i kommunen 

til beskrivelser av tjenestene som ”Anna” 

skal motta. Kvalitetskravene følger med 

ut på tjenestestedet og tjenestegiver 

bekrefter at kravene er fulgt. Dette betyr 

en effektiv kvalitetssikring av tjenestene. 

4. Digitale tjenester for å sikre og 

betjene hjemmet samt overvåke 

kroppsfunksjoner ved sviktende 

helse. 

De digitale tjenestene er integrert med 

personlige tjenester og assistanse. 

Når de digitale tjenestene gir varsel om 

et behov etableres det en rutine for å 

Tor Haug tror fremtidens eldreomsorg også 

dreier seg om elektronikk og data. 

realisere behovet. Både de digitale og 

personlige tjenestene blir opprettet, 

administrert og dokumentert fra tjenestemappene. 

Et samlende formål er også å gi medmennesker 

muligheter til å leve på en slik 

måte at omsorgsbehovet og omsorgsnivået 

er lavest mulig. 

Tjenestemappene vil bli overbygninger 

som integrerer tilknyttede fagsystemer og 

hjelpemidler. Overbygningen vil bli basert 

på åpne standarder med tilhørende åpne 

kildekoder, gratis å bruke for sertifiserte 

organisasjoner 

Forutsetningene for at konseptet blir 

realisert er at arbeidet blir finansiert. Det 

er ikke så mange millioner som skal til, 

men samfunnet og samfunnets støttespillere 

må trå til hvis konseptet skal bli 

realisert. Åpne standarder og kildekoder 

bør kunne åpne for spleiselag og offentlige 

midler. 

For å gjøre det helt klart: ”Anna” er 

oppkonstruert og intervjuet fingert, men 

jeg håper at Norge vil få mange Anna’er, 

riktig mange. Formålet med å publisere 

dette fingerte intervjuet er å skape forståelse 

for de muligheter som konseptet 

representerer. Jeg vil fortsette historiefortellingen 

fra Trautskogen men å fortelle 

om hvordan noen lykkes med å produsere 

kvalitetsmat i småskala. ”Småskala” 

er basert på de samme programvarene 

og teknologien som skal bli anvendt i 

tjenestemappene. 

FREMTIDSVISJON Side 21

Side 22 JAKTEN PÅ LYKKEN 

Tekst. Dag Bredal 

Jakten på lykken 

Lykken har aldri vært fraværende i 

vestlig tankegang. Anstrengelser for å 

forstå menneskelig lykke har ledet til en 

mengde tankevirksomhet. Mennesket 

lever store deler av livet i hodet. Ideer 

teller. Lykke var et viktig tema i tidlig gresk 

filosofi og i flere senere filosofiske skoler. 

Fornyet interesse kom med renessansen 

og i den europeiske opplysningstiden. 

For øyeblikket har temaet fått stor oppmerksomhet 

innenfor samfunnsvitenskapene, 

særlig i forbindelse med forskning 

på sosiale indikatorer som kan knyttes til 

”det gode samfunn” eller ”det gode livet”. 

Avhandlinger om lykke fyller flere bokhyller. 

Senior vil bringe en serie artikler 

om hvordan man finner lykken. I forrige 

nummer beskrev vi ideene til antikkens 

filosofer. Denne gang undersøker vi hva 

diktere og forfattere skriver om lykken. 

Lykken er kjærlighet 

Forestillingen om at lykken er knyttet til 

kjærlighet står sterkt i litteraturen. Den 

tyske dikteren Adalbert von Chamissos 

(1781-1838) etterlater ingen tvil når 

han i sine ”Gedichte” sier: ”Glück ist nur 

die Liebe, Liebe nur ist Glück” – ”Lykke 

er bare kjærlighet, bare kjærlighet er 

lykke”. Oppfatningen underbygges av 

dette tyske sitatet: ”Glücklich allein ist 

die Seele, die liebt” – ”Kun den sjelen 

som elsker er lykkelig”. Romerne så det 

på samme måte. Uttrykket ”Lykkens 

pamfilius”, er hentet fra Terents (190-159 

f. Kr.) skuespill ”Andria”. Hovedpersonen, 

den unge Pamfilius, blir nektet å få den 

piken han elsker. Da det endelig lykkes 

ham, blir han overlykkelig. ”Happy 

ending” er til denne dag ensbetydende 

med at helten og heltinnen får hverandre 

i sluttscenen, enten det dreier seg om 

teater, film eller det virkelige liv. Jærbuen 

Jens Zetlitz, aktivt medlem av Det norske 

Selskab i København, utvider perspektivet 

i sin drikkevise ”Mit Ønske i Poesier” 

(1789) der sluttlinjen lyder: ”Lykksalighed 

er Jorsens Maal, Viins, Venskabs, muntre 

Pigers Skaal”. 

Lykken krever innsnats 

Påfallende mange forfattere understreker 

at mennesket selv har et ansvar. Som 

praktiske handlingsmennesker forsto 

romerne at lykken er noe som skapes. 

Publicus Syrus skriver i ”Sententiae”: 

”Lykken akter bare de modige, de feige 

trår den under føtter”. Terents (ca. 185- 

159 f. Kr.) har formen ”Lykken står den 

kjekke bi.”, og Vergil sier: ”Lykken hjelper 

de dristige.” ”Du kommer ikke sovende 

til lykken”, lyder et dansk ordspråk. ”Hvo 

der ej har den sovende lykke, har ej 

Mensendieck Senteret 

Helsehjeørnet 

CC Vest, øvre plan, 

Lilleakerveien 16C, 0283 Oslo. 

Lykken for Philip Kruse er å spille 

minitrompet. 

STUDIO MENSENDIECK 

- Mensendieck gymnastikk i gruppe 

- Individuell fysikalsk behandling 

- Arbeidsplassanalyse i bedrift 

For ytterligere opplysninger 

og påmelding, 

tlf. 22 73 10 30 

23 25 25 10 

kl. 9.30–15.30 

740462 10.9 indd.indd 1 29-08-06 14:51:39

heller den vågende”, heter det i Peder 

Syv (1682) som konkluderer: ”Enhver er 

sin egen lykkes smed”. Andre danske 

ordspråk med samme tema er: ”Dristig 

vovet er halvt vundet”. ”Hjælp dig selv, 

da hjælper dig Gud”. Og ”Hvo intet vover, 

intet vinner.” Herman Wildenwey anslår 

samme tema, men mer tvetydig fatalistisk, 

i diktet ”Vår ved skrivebordet” fra 

samlingen ”Ildorkestret” (1923) der han 

sier: ”Lykkelig er den som i såtid sår, uten 

å ense hvad fold han får.” 

Lykke basert 

på flaks 

Lykken medfører usikkerhet, den beror i 

høy grad på tilfeldigheter og flaks. ”Lykken 

er ofte bedre enn forstanden, sa 

mannen, han kastet en stor sten etter 

en hund og traff sin stemor”, er et sitat 

hentet fra Ludvig Holberg, som igjen har 

hentet inspirasjonen hos Plutark. Rimkrøniken 

(ca. 1475) har denne versjonen: 

”Lykken hun er et underlig trold, hun leger 

med folk så mangefold.” 

En vanlig erfaring er at lykke og ulykke 

følger hverandre. ”Lykkens Roser røde 

kun mellom Torne gløde, Tornen tager 

jeg for meg, Roden gemmer jeg til dig,” 

heter det i diktet ”Lykkens Roser røde” av 

den danske forfatter Chr. Richardt (1831- 

1892). Lykken varer sjelden. ”Lykken 

er av glass, når den lyser klarest er den 

skjørest”, lyder et ordspråk som er hentet 

fra boken Sententiae av romeren Publikus 

Syrus. Peder syv (1682) følger opp med: 

”Priis ingen salig for sin ende, Lykken kan 

sig snarlig vende”. 

Sjelden trenger pessimismen klarere frem 

enn i Arnulf Øverlands dikt ”Lykken” fra 

samlingen ”Jeg besverger deg” (1934): 

”Lykken er det som du venter på, til din 

lugg blir grå. Og siden er lykken det som 

var, og du ikke har.” Noen år tidligere 

hadde han imidlertid i ”En hustavle” fra 

1929 kommet til at annet resultatet: ”Der 

er en lykke i livet, som ikke vendes til 

lede, Det, at du gleder en anden, det er 

den eneste glæde”. 

Lykken er ren samvittighet 

Ren samvittighet og ro i sinnet synes 

også å ha vært et poeng for dramatikeren 

Henrik Ibsen. I ”Rosmersholm” (1886) lar 

han Rosmer si til Rebekka i 3. Akt: ”Lykke 

er først og fremst den stille, glade trygge 

følelse av skyldfrihet.” Her får han følge 

av salmedikteren B. S. Ingemann (1843) 

”Lykksalig, lykksalig er hver sjel som har 

fred. Dog ingen kjenner dagen før solen 

går ned.” 

Andre med oppfatninger om lykkens 

vesen er den danske forfatter Charles 

Gandrup (1847-1911). Ett av hans dikt 

begynner med ordene ”Lykken er hver- 

ken Gods eller Gull”. Han får følge av sin 

landsmann forfatteren Viggo Stuckenbergs 

(1863-1905) som i diktet ”Ingeborg” 

fastslår at ”Lykken mellom to Mennesker 

er hverken Hu eller Hej, snarest er den 

et ensomt Græs, der grønnes på stenet 

Vej.” 

Mange har forstått at lykke også kan 

være et spørsmål om dårlig hukommelse. 

”Lykksalig er den mann, som glemmer 

med forstand, hva han ei endre kan”, er 

et visdomsord hentet fra Tyskland. Det 

siteres ofte fra Strauss operette Flaggermusen 

og lyder da ”Glücklich ist, wer 

vergisst”. 

Lykken er et annet sted 

Tyskerne har som kjent mye å glemme, 

de har også opp gjennom historien ofte 

næret en følelse av at lykken er et annet 

sted, som i siste linje av Georg Philip 

Schmidt von Lübecks (1766-1849) ”Des 

Fremlings Abendlied” som lyder: ”Da, wo 

du nicht bist, ist das Glück.” ”Der du ikke 

er, der er lykken”. Her ligger både tragedien 

og troen på at ”gresset er grønnere 

på den andre siden av gjerdet”. Tyskerne 

har innsett problemet med en slik følelse, 

og myntet ordet ”Fremdenliebe” – fremmedkjærlighet 

som et motstykket til 

”Nechstenliebe” – nestekjærlighet. Det 

var for eksempel fremmedkjærlighet som 

fikk venstreradikale europeere til i tur og 

orden å tro at lykken måtte befinner se gi 

et eksotiske og ukjente land som Albania, 

Cuba eller Mao-Kina. 

Hvis man leter, men ikke finner lykken, 

kan man søke trøst i Nr 49 av La Rochefoucaulds 

”Maximes” (1665): ”On nést 

jamais si heureux ni si malheureux quón 

símagine” – ”man er aldri så lykkelig 

eller så ulykkelig som man innbiller seg”. 

I overensstemmelse med fransk ironi 

hevdes også ofte det motsatte. 

Gjengen i "Eldrebølgen" er lykkelige når 

de får stå på scenen sammen. 

JAKTEN BOKANMELDELSE PÅ LYKKEN Side 23

Side 24 LESERINNLEGG 

Leserinnlegg 

Forby aldersgrenser 

Jeg har fått opplyst at Seniorsaken arbeider med å fjerne den øvre aldersgrensen 

på 70 år. Jeg lurer derfor på om dere har tatt kontakt med regjering/Storting om 

saken eller drevet annen lobbyvirksomhet? Jeg har også noen andre spørsmål: Må 

norske arbeidere finne seg i å måtte slutte i arbeid i henhold til særaldersgrenser, 

eller er 70 år blitt tillatt for alle, også de med særaldersgrenser. Vi hører i media at 

det er ønskelig at vi arbeider lenger, dvs til minst 70 år. Så viser det seg at man må 

gå til rettssak mot arbeidsgiver for å få lov å oppfylle norsk lov! 

Borgny, mottatt som e-post 

Svar: Seniorsaken har nedlagt et betydelig arbeid for å bli kvitt alle øvre aldersgrenser, 

inkludert særaldersgrenser. Alle som har innflytelse er kontaktet og informert 

om våre argumenter. Vi har støttet grupper og enkeltpersoner som kjemper 

for å få fortsette i sine yrker. Særaldersgrensene gjelder imidlertid fortsatt i mange 

yrker. Vi har sett oss lei på den dobbeltkommunikasjon som har vært ført fra myndighetenes 

side, men registrerer at regjeringen nå har tatt opp aldersgrensene til ny 

vurdering. Slik saken står, tror vi at våre argumenter har store muligheter til å vinne 

frem. Red. 

Actas ufine salgsmetoder 

Jeg er en av dem som har investert i ulike produkter i Acta og som lenge har følt 

bekymring og skepsis. Dessverre er disse investeringene i tillegg til egenkapital 

også lånefinansiert etter sterk anbefaling fra unge, sjarmerende og salgsivrige rådgivere. 

Jeg hadde nedbetalt hus og hytte. Rådgiverne fikk meg til å låne til diverse 

investeringer. Urolighetene i finansmarkedet gjør ikke saken bedre. Jeg har nå betalt 

inn en for meg stor sum av mine sparepenger for å betale ned på lån som er blitt 

dyrt, var beskjeden jeg fikk ganske nylig. Heretter skal jeg måtte ”leve” på kreditt jeg 

får fra den banken Acta bruker. Ingen fortalte meg at dette kunne bli resultatet. 

Selgerne sjonglerer med andres penger. Etter min mening er det umoralsk. Jeg 

føler meg lurt. Jeg sa tydelig fra til rådgiveren at det er viktig for meg å ha en trygg 

pensjonisttid. Slik det er nå er, er det ikke tilfelle. Jeg er 64 år, er enke, pensjonist, 

har 2 voksne barn og barnebarn. Det er ingen god følelse ikke lenger å ha råderett 

over egen økonomi, den har Acta overtatt. 

Halldis Haram, mottatt som e-post 

Svar: Seniorsaken vurderer mulige tiltak mot Acta og andre såkalte finansrådgivere 

og ber også andre medlemmer som føler seg lurt om å melde fra til oss. Red. 

ANNONSETORG 

Helse, velvære og kultur 

Nytt for 2009. 

Østersjøresor arrangerer også 

turer for kor og seniordansere med 

fly eller buss i tillegg til turene med 

helse og kultur. 

For mer info. kan du kontakte 

Tove, telf 414 413 04 - www.to-ma.no 

 

 

 

”Ennå er 

jeg her!” 

Mitt navn er Beate Brønner Valdez. Jeg 

har akkurat utgitt en roman som jeg har 

kalt ”ennå er jeg her”. Boken handler 

om en kvinne i femtiårene og hennes 

mistanker til og etterhvert bekreftelse på, 

at hun lider av Alzheimer. Den er skrevet 

i dagboksform og gir et innblikk i hennes 

dagligliv, kjærlighetsforhold og funderinger 

over livet. Den kan både leses som 

en bok om hvordan det rent konkret kan 

føles å bli rammet av Alzheimer, og den 

kan leses som en slags erkjennelsesreise. 

Hva skjer med oss når vi langsomt 

må oppgi og miste alt det vi har tenkt på 

som oss selv - minnene om den vi har 

vært og livet vi har levet. Alzheimer er et 

aktuelt tema for mange seniorer og deres 

pårørende. Boken har fått stor oppmerksomhet 

i Trøndelag hvor den er utgitt, og 

ligger nå inne på Adresseavisens bokbarometer 

over de 10 mest solgte bøker i 

området de siste ukene. Den 

som er interessert kan lese mer på 

www.emblaforlag.no. Forfatteren kan 

nåes på telefon: 90 57 23 45 eller e-mail: 

beaval1@hotmail.com 

Beate Brønner Valdez, mottatt som 

e-post

Fengselskosten Svar: Du kan ha rett i at sammenlig- 

Jeg lyttet til programmet på P4 der 

Seniorsaken kommenterte oppslaget om 

dobbelt kostøret for fanger sammenlignet 

med sykehjemsbeboere. Argumentene 

dere fremførte var etter min mening 

syltynne. Å sammenligne matbehovet 

til en fange og en sykehjemsbeboer blir 

meningsløst. 

Min kone og jeg har det siste året vært på 

regelmessig besøk på Romsås Sykehjem, 

Oslo, der vi har hjulpet til å mate 

en slektning som er dement. Det har gitt 

oss god anledning til å vurdere maten på 

nært hold. Ikke én gang har vi hatt noe å 

klage over. Tilbereding av mat i plast er 

en anerkjent og god metode for å bevare 

vitaminer og smaksstoffer. God matlukt i 

korridorene når trallene kommer og porsjonene 

blir fordelt har vi imidlertid merket. 

Jeg håper at Seniorsaken i fremtiden 

blir mer kritisk i sitt valg av kampsaker. 

Det bør være nok å ta av, og vi bør ikke 

fremstå som sytere ved alle anledninger. 

Ernst Hansen-Tangen, 

mottatt som e-post 

Gode råd til Seniorsaken 

ningen har tabloide overtoner, men 

den har samtidig en kjerne av sannhet. 

Mange kommuner setter ned kostøret 

i institusjonene av budsjettmessige 

årsaker. Seniorsaken får månedlig inn 

et knippe klager over kald, dårlig og lite 

næringsrik mat i institusjonene. Riktignok 

er forskjellen mellom institusjonene stor, 

det avhenger ofte av ledelsen og selvsagt 

av kokken. Store felleskjøkken har bidratt 

til effektiviseringen, men neppe til matgleden. 

Etter min mening er det riktig av Seniorsaken 

å etterlyse god og næringsrik mat 

på institusjonene. Min egen erfaring er at 

maten på f eks franske og tyske institusjoner 

ligger himmelvidt over den norske i 

kvalitet. Men vi har alltid vært et nøysomt 

folk og mat regnes fortsatt i vide kretser 

som brennstoff. For ordens skyld: Det var 

ikke Seniorsaken som valgte temaet. Vi 

ble bedt om å gi en kommentar. Red. 

Igjen er jeg blitt medlem av Seniorsaken. Jeg var med noen år i starten, men ble 

plutselig ikke med lenger. Hvorfor vet jeg ikke. Grunnen til at jeg ville være med i 

Seniorsaken, var fordi jeg i utgangspunktet trodde at organisasjonen ville representere 

en bredde i eldrepolitikken, hvor blant annet kultur og forebyggende arbeid ville være 

meget prioriterte oppgaver. Nå ser det ut til at helseproblemene har hele engasjementet. 

Selvfølgelig skjønner jeg at det er viktig å arbeide for at eldre mennesker får den 

hjelp som er nødvendig når problemene oppstår. Men det snakkes bare om eldreomsorg. 

Hvorfor snakker ikke politikerne om barneomsorg og voksenomsorg? Omsorg 

er for øvrig et veldig stigmatiserende ord. Derfor foreslår jeg at Seniorsaken går over 

til å snakke om eldrepolitikk. Men skal vi få bredde på eldrepolitikken, må vi kreve et 

Eldredepartement. Jeg har foreslått dette flere ganger, siste gang i 2005, før jeg gikk 

ut av Statens seniorråd. Norsk Pensjonistforbund har også støtte dette. Med den 

aldersmessige sammensetning Storting og Regjering har, er det få som har tilstrekkelig 

eldrekompetanse til å prioritere god eldrepolitikk. Derfor er det særdeles viktig at 

Seniorsaken blir en pådriver for større bredde og nytenkning. Etter min mening har 

vi ikke råd til fortsatt bare å snakke om de eldre, vi må snakke med dem. Jeg håper 

Seniorsaken vil reflektere over mine synspunkter. 

Sara Johannesen, Bodø 

Svar: Kultur og forebyggende arbeid er høyt prioriterte saksområder for Seniorsaken. 

Kanskje har vårt engasjement på dette området ikke oppnådd de samme overskriftene 

som vårt arbeid for å sikre pleietrengende eldre et forsvarlig tilbud, det ligger i 

sakens natur at krisetilstander har større offentlig interesse. Parallelt driver imidlertid 

Seniorsaken et humanitært arbeid og et viktig opplysningsarbeid over store deler av 

landet. Våre lokallag har møteaktivitet og sosiale sammenkomster. Spørsmålet om 

det er ønskelig med et eldredepartement, skal behandles i Seniorsakens styre i nær 

fremtid. Forøvrig er du hjertelig velkommen tilbake i folden og vi håper å se deg som 

et aktivt og nyskapende medlem i Seniorsaken i Bodø. Red. 

Nedleggelse 

på Ringerike 

I halvannet år har jeg vært ukentlig 

på Austjord (utrednings- og rehabiliteringsinstitusjon) 

som frivillig, 

og sett det hele fra innsiden. Både 

Utrednings- og Rehabiliteringsavdelingen 

gjør en uvurderlig innsats. En 

nedleggelse av Austjord vil bety lengre 

liggetid på sykehus. For kommunen vil 

det komme en lang rekke nye utgifter 

som er uoverkommelig for et trangt 

budsjett. Å sende pasientene hjem 

etter sykehusopphold, lar seg i de 

svært mange tilfelle ikke gjøre, og på 

sykehjemmene er det lange ventelister. 

Hva da med slagpasientene, for 

eksempel? Jeg har sett eksempler 

på hvordan mange har kommet seg 

etter intensiv, men naturlig nok lang 

opptrening på Austjord. Dette sparer 

samfunnet for store summer. Hjemmetilbud 

eller sykehjemsplass vil ikke 

komme i nærheten av de resultatene 

som er oppnådd på Austjord. En av 

årsakene til at Austjord er så viktig, 

er at så mange sykehjemsplasser er 

nedlagt. Mange har fått opptrening 

– og oppmuntring, samt en grundig 

utredning av mulighetene for grep i 

hjemmet, slik at de så kan komme 

hjem og basere seg på hjemmehjelp 

og hjemmesykepleie. 

Det er ikke for sent å snu. For mange 

år siden, fikk den gang kommunerepresentant 

Olav Jevne Ringerike 

kommunes politikere til å troppe opp 

på Hønefoss sykehjem og oppleve 

hverdagen der. Da snudde de. 

Kanskje de burde ha en dag på 

Austjord og oppleve det fra innsiden? 

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen 

fremhever nettopp hvor viktig rehabiliteringen 

er, og at det skal være 

et satsningsområde. Det vil si at fra 

neste år er det stor sannsynlighet for 

statstilskudd, og da er det et helt feil 

tidspunkt i det hele tatt å behandle 

denne saken nå. 

Tove Langemyr Larsen, 


LESERINNLEGG Side 25

Side 26 leserinnlegg 

Leserinnlegg 

Gi meg en kule Jens! 

Min mor ønsket seg sykehjemsplass da 

hun merket at hun ikke mestret hverdagen. 

Hun hadde hatt to slag og en 

alvorlig operasjon på eldre dager, og alt 

ble vanskelig. Hun mestret ikke døgnrytme 

og kunne befinne seg på gaten 

midt på natten. Da denne situasjonen ble 

så vanskelig at hun hadde hjemmebesøk 

5 ganger i døgnet og ble erklært for syk 

til kortidsopphold, ba hun oss barna pent 

om å søke sykehjemsplass. Vi søkte, 

hadde møter med ”arrogante” saksbehandlere 

som gav oss inntrykk av å være 

ansatt for å unngå at folk fikk plass. De 

skulle ordne med kortidsopphold og dagsenter, 

men gjorde ikke det de lovet, slik 

at vi barna måtte stille opp på kort varsel, 

og ordne opp i avtaler som ikke ble holdt. 

Vi stiller gjerne opp for mor, men i store 

deler av saksbehandlingen erfarte vi at vi 

ikke kunne stole på noen. Etter hvert fikk 

vi vite at det var en dement avdeling på 

Vålerenga, og etter ett år på kortidsavdeling, 

fikk vi en plass på den avdelingen. 

Vi besøker henne flere ganger i uka for at 

hun skal ha noen å prate med og for at 

hun skal få seg en tur ut i frisk luft. Vi ser 

aldri andre besøkende i mors gruppe. De 

andre får da heller ikke brøkdelen av den 

stimulans vi forsøker å gi med daglige 

besøk fra henholdsvis tre barn, 6 barnebarn 

og 6 oldebarn. 

Personalet gjør en kjempejobb ut fra forutsetningene, 

men de er for få. Det er folk 

utenfor sykehjemmene på kontorer som 

bestemmer hvem som skal inn og når de 

Vi går mot nytt valg 

bør flyttes; tilsynelatende uten noen 

kontakt med og respekt for den kunnskap 

de ansatte besitter. På mors 

avdeling har de to beboere som skulle 

og burde vært på en somatisk avdeling. 

Disse er sterkt pleietrengende krever 

nesten alt av de ansatte. Vi pårørende 

vegrer oss når vi må forlate avdelingen 

etter et besøk, når en ansatt sitter igjen 

med seks beboere med så stort behov 

for oppfølging og pleie hele døgnet. 

Jens (statsministeren) står stadig fram 

og forteller om alle millionene som er 

lagt i helsesektoren, og flere nyansatte. 

Hvor er de? Vi ser ingen. Forsvinner de 

i byråkratiet som ligger som en enorm 

uoverkommelig ”buffer-sone” mellom oss 

og politikerne? 

Svigermor døde på et sykehusbad etter 

to års opphold i en sykehuskorridor med 

Alzheimer. Vi gikk i flere år på sykehjem 

og besøkte svigerfar, tante og onkel og 

så den passive, uverdige tilværelsen 

for eldre pleietrengende som var friske 

i hodet. Vår far døde i 1997. Han ble 

holdt igjen på sykehuset alt for lenge for 

at bydelen ikke klarte å skaffe sykehjemsplass. 

Sykehuset og vi pårørende 

måtte utøve stort press på bydelen den 

gang. Det er ikke blitt bedre. Om 20 år 

er jeg der selv. Jeg orker ikke å tenke på 

det. Jeg har meldt meg inn i Seniorsaken 

for å hente støtte. Det rike landet Norge 

kan ikke være bekjent av dette. – Nei, gi 

meg en kule Jens! 

Jeg vil tro at vi seniorer samlet utgjør en gruppe som har en betydelig makt ved 

Stortingsvalget, om vi står sammen. Det er mange saker Seniorsaken har kjempet 

og fått gjennomslag for, men det ingen grunn til å hvile på laurbærene. 

Vil det være en idé før partiene fremmer sine programmer for valget i 2009 at 

Seniorsaken setter frem 3-5 viktige saker som de krever svar på, og som da partiene 

vil forplikte seg til spesifikt å ta inn i sine programmer. Dermed vil vi få en mulighet til 

å eliminere partier som er imot, eller som på sedvanlig politisk språk vegrer seg for å 

snakke direkte. Vi er en stor, oppegående og ikke minst ressurssterk gruppe som ved 

en slik handling kan stille krav til de folkevalgte som skal styre landet de neste 4 år, og 

ikke minst evner å påvirke valget ved vår stemmegivning. 

Oddvar T. Jensen, Kopervik 

Svar: Det vil vi gjøre. Red. 

Samordningsreglene 

Etter å ha vært yrkesaktiv i 50 år, gikk jeg 

i alderspensjon for vel to år siden. Jeg er 

ikke minstepensjonist og blir følgelig ikke 

omfattet av deres økning i pensjonen. 

Som yrkesaktiv har jeg i alle år betalt min 

pålagte skatt med fremtidig pensjonsandel. 

På skattseddelen hvert år blir 

vi skriftlig meddelt hva vår fremtidige 

pensjonsutbetaling vil bli pr. dags dato. 

Når vi så kommer til skjells år og alder og 

trer inn i alderspensjonistenes rekker, er 

det derfor en stor overraskelse og dypt 

urettferdig at vi som er gifte ikke mottar 

vår rettmessige tilkomne alderspensjon 

ubeskåret. På min pensjonsavregning 

for juli måned d.å. står det grunnpensjon 

med et beløp som er 15 % lavere enn 

en 12-delen av kr 70.400,- som er det 

nye grunnbeløpet (1G). Videre er også 

min tilleggspensjon tilsvarende redusert. 

Denne reduksjonen skyldes at jeg er gift 

og at min kone fortsatt er yrkesaktiv med 

en lønnsinntekt over 2G. Denne prosentreduksjonen 

har NAV hele tiden beregnet 

av min pensjon. Når vi begge blir 

pensjonister, om noen år, vil vi heller ikke 

da motta vår rettmessige tilkomne pensjon, 

grunnet de såkalte samordningsreglene. 

Samordningsreglene er noe som 

har tilkommet etter at folketrygden ble 

etablert i 1967. Den gang ble det fra myndighetene 

skrevet og sagt at det skulle 

lønne seg å jobbe og at den som ydet en 

stor innsats i hverdagen til fellesskapets 

beste, fortjente å beholde fruktene av sitt 

arbeide, som en god pensjonsordning 

når vedkommende ble alderspensjonist. 

Alminnelig rettferdighetssans tilsier jo at 

det som er fattet i besluttende organer 

skal ha legitimitet i befolkningen og privat 

eiendomsrett er en forutsetning for at vårt 

norske samfunn skal eksistere. Denne 

urettmessighet, som foretas mot alle oss 

som ikke er minstepensjonister, forlanger 

vi å få reversert. Slik at vår pensjon blir 

personlig, som det opprinnelig var tenkt, 

og ikke beskåret på finurlig vis under 

henvisning til fellesskapet av overivrige 

utjevningsorienterte politikere. 

Per-Reidar Torp, mottatt som e-post

Hvorfor jobber ikke mormor? 

Min mor, sykepleier ved Henie Onstad 

bo og rehab i Bærum kommune, ble 

sykemeldt i slutten av februar i år. 

60 år gammel fikk hun diagnosen 

Alzheimers sykdom i juni. Hvordan reagerer 

arbeidsgiver ved sykdom? 

Manglende lederkompetanse i Bærum 

kommune ble en skremmende opplevelse. 

Å sette noen på porten ved sykdom, 

det er ulovlig, umoralsk og respektløst. 

Fra sykepleier, sykemeldt og sparket, 

er veien til sosialklient kort. Heldigvis for 

mamma har hun pårørende som oppdaget 

at hun ble oppsagt og trengte 

hjelp og var alvorlig syk. Som ”vanlig 

småbarnsmor i gaten” vil jeg gjerne stille 

opp å gi pårørende til Alzheimers syke 

et ansikt. Jobbhistorien er en skrekkelig 

sorti og slutten på et langt yrkesliv som 

Vestlige Middelhav 

6.–18. februar 

fra kr 12.600 pr. person 

Spennende 

Gruppeturer 

Østlige Middelhav med Israel 

26. mars–7. april 

fra kr 14.900 pr. person 

Transatlantisk cruise 

1.–20. mai 

fra kr 18.900 pr. pers. 

Bli med på et av våre populære cruise vinter og vår 2009. Cruise 

er en prisgunstig ferieform, og alle våre gruppeturer inkluderer: 

■ Cruise med helpensjon, dvs opp til 6 måltider per dag. 

■ Fly fra Oslo / Bergen til og fra cruisehavnen 

■ En hotellovernatting i forkant av cruiset 

■ Erfaren og kunnskapsrik norsk reiseleder 

■ Alle transporter 

Cruisene arrangeres i samarbeid med 

MSC Cruises, det anerkjente italienske 

cruiserederiet som kjennetegnes av en 

uformell og elegant stemning, moderne skip og europeisk stil. 

Kontakt oss i dag for spesialbrosjyre og mer informasjon! 

Begrenset antall plasser, noen av turene er allerede godt i gang 

med påmelding! 

Cruisespesialisten AS · Lille Markevei 1 · 5005 Bergen 

Tlf. 55 23 07 90 · post@cruisespesialisten.com · www.cruisespesialisten.com 

sykepleier. Oppsigelsen kom forøvrig i 

forbindelse med feiringen av mammas 

60 års dag. Det tok en uke vi forsto før 

mammas jobbsituasjon. Hun var i sjokk 

og vi nærmeste kunne virkelig ikke tro 

det var sant. Mamma oppsagt? Jo, hun 

trodde det, men hun var ikke sikker. Hun 

forsto ikke. Hadde hun gjort noe galt? 

Forvirringen var stor og frykten likedan. 

Hva var dette? Full av uro og forskrekkelse 

fant vi ut at hun måtte til legen. Slik 

bar det til at jeg, datteren, ble med min 

mor til legen. Hun sykemeldtes og en 

lang og grundig utredning startet. 

Jeg forstår at mange er plaget av skam 

og tabuer rundt denne sykdommen, 

dessverre. Vi mennesker har utviklet 

oss mye siden apekattene, likevel er det 

vanskeligere å forså det som ikke synes 

mastertrykk.no 

konkret. En rullestolbruker er synlig 

syk/skadet. Slik er det ikke med f eks 

Alzheimers sykdom. I vårt samfunn med 

stigende levealder er denne sykdommen 

og i vekst. Det er også en økning i yngre 

demente. Mamma er ikke overkjørt av en 

trikk og død. Hun har fått en snikende 

sykdom med dødelig utgang. Mye er 

mistet. Ennå er mye igjen. Carpe diem 

har aldri vært sannere enn nå. 

Liv Hannisdahl Cordes, 


Velkommen til oss! 

- midt i Norge 

Nordnorsk Pensjonistskole, som ligger i 

Sømna kommune på Helgelandskysten, 

ønsker DEG velkommen til å delta på våre 

kurs.Enten i Sømna, eller på et 

desentralisert kurs i ditt nærmiljø. 

Ta kontakt for å få tilsendt vår rikholdige 

skoleplan over kurs og opplevelsesreiser for 2009. 

Telefon: 75 02 92 80 

E-post: post@nnps.no 

Hjemmeside: www.nordnorsk-pensjonistskole.no 

LESERINNLEGG Side 27

Side 28 nedleggelse 

Da det prisbelønte 

sykehjemmet Ensjøtunet 

i Oslo ble lagt 

ned, ble den siste, triste 

dagen dokumentert av 

fotograf Ilja C. Hendel 

for Seniorsaken.

Ilja C. Hendel har jobbet som fotograf 

i 15 år og er tilknyttet til bildebyråene 

Scanpix Creative i Norge og VISUM 

Fotoreportagen i Tyskland. Ved siden 

av hans kommersielle oppdrager driver 

han med fotoreportasjer som gjenspeiler 

utviklinger i samfunnet. Han jobber på en 

observerende og deltakende måte - noe 

som skyldes hans tidligere utdanning 

som sosialantropolog. Flere bilder på 

www.iljahendel.com 

NEDLEGGELSE Side 29

Side 30 

Nyhet! 

Strikk sjal fra 

Garnlunden ! 

550 g Alpakkagarn og oppskrift nr 305 til Skifer sjal 

kr 475,- + porto kr 58,-. Send bestilling til 

tove@garnlunden.no eller Garnlunden v/Tove Utstumo, 

Myra, 4848 Arendal, eller ring tlf. 481 06 186. Se flere 

modeller på www.garnlunden.no eller ring for brosjyre. 

Helsereiser til 

Gran Canaria 

Det Skandinaviske Fysikalske Institutt 

Gratis fysikalsk behandling 

mot godkjent rekvisisjon 

Varmebasseng 34 °C 

Varmebasseng 34 34 °C. °C 

Noe ledig i vinter. 

Noe ledig i vinter. 

Priseksempel Priseks. 1. mars 13 2 des. uker 

Priseks. kr 2 uker 10.195,- 24.nov kr 2950,- pr. person. 2 uker pr 

person kr 7.595,- v/ 2 i pr. leiligheten. person. 

GODE Ta kontakt TILBUD for 

andre I JULA! tilbud. 

Fly kommer i tillegg. 

For nærmere informasjon og brosjyre, kontakt: 

AB Kontorservice, Postboks 718, 1733 Hafslundsøy 

Tlf. 69 83 64 80 – mandag / fredag 09.30 – 13.30 

Faks 69 83 65 75 www.cefi.net 

Activ Travel Norway AS med mange nye spennende reisemål i 2009. 

Kroatia har i mange år vært vårt reisemål. Fotturer med ”Nærhet til naturen og 

Landet har mye å by på og er et meget popu- deg selv”. 

lært feriested. 

Vi vandrer til fots i vakker natur med lokal- 

Vi vil utvide konseptet og arrangere turer hvor kjent tur guide. Turene blir arrangert i Norge 

hele verden blir vår arena. 

og til utlandet. 

Ring oss og meld din interesse for skand-fysny.indd 3 

Turen er tilrettelagt for akkurat deg, hvor alder 

våre nye reisemål i 2009. 

er ingen hindring, bare en er i fysisk form, har 

gode sko og en stor porsjon med godt humør. 

Da er det bare å ta kontakt for å høre om 

neste års turer. 

Gruppetur for din forening. Vi tilrettelegger 

hele reisen fra A til Å. Deres ønsker er vår utfordring! 

Er du medlem i en pensjonistforening, vennegjeng, 

kunstforening, husflidlag eller hvilket lag 

og forening det måtte være, ta kontakt med oss 

og vi skreddersyr turen for dere. 

Skal turen være med buss, fly eller båt, eller en 

kombinasjon. Ta kontakt for et for et uforpliktende 

tilbud. 

Activ Travel Norway AS, Storgaten 32, 0184 Oslo - 10. etg. i Guneriussenteret. 

Tlf: 23 36 40 30. Fax: 23 36 40 01 E-post: post@atn.no. Se våre nettsider for 

informasjon og bestilling: www.atn.no

Boktorget 

spesialtilbud til seniorsakens medlemmer! 

Dag Bredal: ”Samtaler om Lykken” 

Lykke, ulykke, glede, smerte, alderdom, 

død og sanserus er tema for denne 

boken. Gjennom en meningsmettet 

dialog avdekkes menneskenes lodd, 

fortvilelse og muligheter. For første gang 

foreligger en samlet oversikt over 

Lykkens Historie, formidlet av to venner 

som selv kjemper for å finne lykken i sitt 

eget liv. Boken er skrevet for alle søkende 

naturer, alle som våger å prøve egne 

ideer og lytte til andres og som drømmer 

om å finne lykken – den som ikke dreier 

seg om flaks. 

Bestillingsseddel 

Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks. av Dag Bredals bok ”Samtaler om Lykken”. ISBN 978-82-92395-60-8 Hft. 

Kr 298,-. 230 sider. Medlemspris kr 250,- 

Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks av Terje Strøm-Olsens bok ”Trekkfuglene – Et liv i musikk, kunst og kreft”. 

ISBN 978-82-92395-49-3. IB. Kr 345,-. 275 sider. Medlemspris kr 300,-. 

Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks av Bjørg Jønssons bok ”Odd Eidem – en penn av honning, en penn av 

sennep”. ISBN 978-82-92395-58-5. IB. Kr 298,-. 198 sider. Medlemspris kr 250,-. 

Navn………………………………………...…................ 

Firma………………………………………...................... 

Adresse………………………………….……................ 

Postadresse………………………………................…. 

Tlf……………………......... Mobil……………...........… 

E-post……………………………………....................… 

Ja, jeg krever medlemspris som medlem av Seniorsaken. 

Ved kjøp av 1-2 eks. kommer det porto i tillegg. 

Ved kjøp av 3 og flere, blir bøkene fritt tilsendt. 

Bøkene leveres med faktura fra forlaget. 

Boken kan kjøpes hos alle landets bokhandlere. 

Terje Strøm-Olsen: ”Trekkfuglene – 

Et liv i musikk, kunst og kreft”. 

Terje Strøm-Olsen er kunsthistoriker, 

musiker og forfatter. Mest av alt er 

han kjent som impresario, konsert og 

teaterprodusent. Gjennom et eventyrlig 

liv har ha g tidens største klassiske 

musikere og kunstnere. I boken forteller 

han om møtene med blant andre Placido 

Domingo, Vlademir Ashkenazy, Maxim 

Sjostakovitsj, Mariss Jansons og mange 

flere. Han lider også av uhelbredelig 

benmargskreft. 

Bjørg Jønsson: ”Odd Eidem – en 

Jeg ønsker å gi ….. eks. som gave til: 

Navn…………………………………................................... 

Adresse……………………………................................…. 

(Hvis flere navn, legg ved liste) 

penn av honning, en penn av sennep”. 

Det er 20 år siden Odd Eidem døde. 

Bjørg Jønsson var gift med forfatteren i 

over 20 år, tiltrukket både av mannen og 

ordet. Her er beretningen om ordkunstneren 

og samlivet med mannen som 

skrev et 80 talls bøker, romaner og noveller 

samt oppfant flaneriene. Det sterkeste 

kapitlet er kanskje det siste, som handler 

om demens – da dikteren til slutt mistet 

ordet, evnen til å forme setninger og 

fortelle en historie. 

Underskrift……………………......................……............... 

Bestillingen sendes Koloritt Forlag: 

E-post: post@kolofon.com 

Faks: 22 82 51 01 - Telefon: 22 82 51 00 

Netthandel: www.kolorittforlag.com 

Mer om forlagets bøker på: www.kolorittforlag.com 

TOK AFP - BLE MILLIONÆR Side 31

Side 

Side 

32 

32 

Privat 

Julen med 

omsorg 

AslAm 

aslam ahsan ble oppringt av norsk prest: 

– Nå stjeler du Jesus! 

Det ble tilløp til ramaskrik da muslimske 

Aslam Ashan første gang 

inviterte enslige, eldre nordmenn 

til å feire kristen julaften på Lørenskog 

utenfor Oslo. 

Tekst: Merethe Kvikne 

Foto: Tore Henning Larsen 

I dag kan vi flire av oppstyret for snart 

20 år siden. Ifølge Aslam Ahsan har det 

norske samfunnet gjennomgått enorme 

og omfattende utviklingsprosesser og 

strukturendringer siden 1989 – og heldigvis 

for det! Da han kom hit i 1971, kjempet 

vi for det vi brant for. I dag er de fleste av 

våre behov mer enn mettet, vi ”brenner” 

ikke nevneverdig lenger – i hvert fall ikke 

flertallet av oss… 

– I 60-årene kjempet man for å styrke 

individets rettigheter, i 70-årene kom kvinnekampen. 

Begge deler medførte store 

forandringer i familiestrukturene. Kvinnene 

kom ut av hjemmene, minnes Ahsan. 

Dermed har ingen lenger overskudd 

eller plass til å ha gamlemor og gamlefar 

boende hos seg – ikke på tre rom og 

kjøkken. I dag er det heller ingen hjemme 

som kan ta seg av de eldre og pleietrengende 

familiemedlemmene. De havner på 

gamle- og sykehjem, eller de overlates til 

seg selv. Aslam Ahsan har – i likhet med 

andre innvandrere – fått mange tankevek- 

kere om velferdssamfunnet vårt, basert på 

nettverket og erfaringene de har med seg 

fra sine fødeland. 

– Vi kommer fra kulturer der folk ser hverandre 

klarere enn nordmenn vanligvis gjør. 

Vi lever tettere innpå hverandre og åpner 

våre dører for dem som vil inn, Ahsan smiler. 

– Vi lar ikke mangel på plass begrense 

vår gjestfrihet. Når vi feirer Id for eksempel, 

som tilsvarer norsk jul for oss, spør vi 

alle vi kjenner om de vil komme og feire. 

Nesten alle takker nei fordi de forlengst er 

invitert bort. 

Det var i januar i 1989 Aslam Ahsan 

begynte å tumle med planer om å lage 

jul for ensomme, eldre nordmenn. Det 

skjedde ved en ren tilfeldighet. Han gjorde 

det ikke for å sette søkelys på svakheter i 

det norske samfunnet. 

– Jeg satt i bilen på vei mot Hedemarken 

og hadde radioen på. En gammel dame 

som hadde en familie, men likevel var 

alene, ble intervjuet om hvordan hun skulle 

tilbringe julaften. Hun beskrev sin triste 

situasjon veldig godt, og journalisten var 

gløgg og fikk henne til å åpne seg. Min 

første tanke var at henne ville jeg invitere 

hjem til oss. Jeg ringte NRK og ba 

dem sette meg i kontakt med henne. De 

prøvde, men hun meldte seg aldri. 

Ahsans tanker fortsatte å surre. Han 

greide ikke å glemme damens sorg. Derfor 

kontaktet han folk i håp om å finne ut hva 

som ble gjort for akkurat denne gruppen 

mennesker. 

– Svaret var ”ingen ting”. Kirkens Bymisjon 

og Frp-politiker Henning Holstad tok seg 

av gatas folk på julaften – hjemløse, narkomane 

og alkoholikere – mens ensomme, 

eldre – ganske vanlige mennesker – ble 

glemt. Jeg tenkte at her var det kanskje et 

hull jeg kunne fylle. Dermed startet jakten 

etter ”oppskriften” på hva som måtte til for 

å gi denne gruppen medmennesker en 

verdig julefeiring. Reaksjonene var mange 

og mest negative. ”Dette er ikke ditt bord,” 

fikk han høre. Noen av Ahsans norske 

venner ble rett og slett skremt ved tanken 

på at en muslim skulle blande seg i kristne 

juletradisjoner. 

– Kan det ha vært parret med en smule 

dårlig samvittighet? 

Ahsan tror ikke det. – Som bosatt i Norge, 

og med røtter i Pakistan, ser jeg alt 

”norsk”. Men jeg går også over grensen 

for det vi regner som norsk. 

Sagt med andre ord: Aslam Ahsans 

menneskelige klangbunn er dannet i to 

kulturer. Han besitter den rikdommen det 

er å gjøre det beste fra dem begge til sitt 

aktivum. 

Det var en kjempejobb å få prosjektet opp 

og stå. Et hav av praktiske ting måtte ordnes 

– mat, prest, gudstjeneste, julegaver, 

nisse og ikke minst transport. De fleste

trengte både å hentes og kjøres hjem 

igjen. Folk Ahsan henvendte seg til for å få 

hjelp skjønte rett og slett ikke hva vitsen 

var med hele greia. 

– Jeg kontaktet daværende samferdselsminister 

Kjell Borgen og ba om hans 

støtte, dersom det kom kritikk. En venn av 

meg drev hotell på Lørenskog, og siden 

det holdt stengt i julen spurte jeg om å få 

låne det til arrangementet. Han sørget for 

å koble til strømmen julaften, så vi kunne 

være der. Noe helt annet var det å finne 

frem til dem som trengte å komme. 

– Jeg var enfoldig nok til å oppgi telefonnummeret 

mitt i annonsen vi rykket inn, 

Ahsan ler ved minnet. – Det var ikke ende 

på henvendelsene både før og etterpå. En 

prest som bedyret at han ikke var rasist, 

ropte ”nå stjeler du Jesus!” 

Første året kom det 28 gjester. De fikk 

treretters middag. Det ble og blir fortsatt 

lagt vekt på at arrangementet skal være 

nøytralt, så hovedretten er stekt kalkun, 

noe de fleste liker og ikke har motforestillinger 

overfor. Det feires etter gode, norske, 

kristne tradisjoner. Eneste forskjell er, 

ifølge Ahsan, at det går en del mennesker 

rundt og varter opp, som har mye mer 

pigment i huden enn gjestene har. 

-- Hva med alkohol? 

– Vi serverte alkohol første gang, men 

det ble dessverre misbrukt. Derfor har 

vi sluttet å by på det. Aftenposten lagde 

reportasje ”Jul for sine landsmenn” og 

omtalte meg som ”banebryter”. Rabalderet 

lot ikke vente på seg. Mange fremtredende 

AP-politikere – i tillegg til Kjell 

Borgen – samt Kjell Magne Bondevik og 

tidligere Stortingspresident Jo Benkow, 

gikk ut og ga meg full støtte. Dermed var 

Julaftenarrangementet i gang, det som 

finner sted i Triaden på Lørenskog og er 

blitt en årlig begivenhet. Aslam Ahsan har 

bidratt til å alminneliggjøre at folk er alene, 

og til at de ikke skjuler det. Holdningene 

i det norske storsamfunnet har, når det 

gjelder medmennesker, heldigvis endret 

seg til det bedre. 

Midt på 90-tallet skrev Aslam Ahsan til 

Kirkerådet at han ikke syntes det var noen 

god ide å stenge dørene når folk trengte 

kirken mest. 

– Det var et kraftig brev, jeg oppfordret Kirkerådet 

om å foreta seg noe for alle dem 

som trengte samvær med andre i julen. 

Brevet hans ble diskutert på møter og 

resulterte i at kirker rundt i landet begynte 

å ta initiativ til å samle folk. Aslam Ahsan 

ble en banebryter. Ingen behøver å feire jul 

alene, alle skal være velkomne til å bli en 

del av et fellesskap. 

I Norge er det gjennomsnittlig ca. 2 personer 

per husholdning, hos innvandrerfamilier 

er tallet over 5. Tilværelsen i norske 

familier preges av lån og avdrag og av at 

begge foreldrene jobber utenfor hjemmet. 

Skoler og barnhager tar seg av de yngste. 

De gamle blir til overs. Norske familier har 

rett og slett ikke mulighet til å ta seg av 

sine gamle. 

– Vi muslimer prioriterer å ha vår alderdom 

i eget hjem og å være omgitt av våre 

nærmeste. Hos nordmenn begrenser 

medmenneskeligheten seg ofte til at man 

betaler for å slippe ansvar for andre. I mitt 

fødeland byr folk på seg selv og på egen 

arbeidskraft. Der kjøper vi oss ikke ut av 

problemene. Vi er opptatt av hverandre og 

av alt som skjer rundt oss. Vi ser hverandre 

hele tiden. 

Omtrent 80 % av førstegenerasjonsinnvandrerne 

i Norge vender tilbake til 

fødelandet når de blir pensjonister – det 

gjelder særlig tyrkere, marokkanere og 

pakistanere. Aslam Ahsan vil også bo i 

Pakistan på sine gamle dager. 

– Men neste generasjon, som mine barn 

som er født i Norge, kommer til å bruke 

hjemmet vårt der som feriested. Deres 

barn igjen vil kanskje gjøre som noen 

tusen pensjonerte nordmenn; bosette seg 

i Spania. Der trykkes VG i 7000 eksemplarer 

per dag. Prøv å forestille deg hvor 

mange mennesker som leser hvert av 

dem… 

Aslam Ahsan kom med buss, tog og til 

fots fra Pakistan til Norge i 1971, turen 

tok fire måneder. Første gang han reiste 

tilbake var i 1974, da fløy han i 30 timer. I 

dag ligger Islamabad syv timers flytur fra 

Oslo – om 50 år tar reisen antagelig to 

timer. Verden forandrer seg hele tiden, den 

blir mindre, og vi kommer alle tettere innpå 

hverandre. Det gjelder å bruke øyne og 

ører – Aslam Ahsan sørger for å ha antennene 

ute hele tiden. 

– Hvordan hadde muslimer i Norge reagert 

dersom en nordmann inviterte dem til 

å feire tradisjonell, muslimsk Id? 

– Det ville knapt blitt lagt merke til, Aslam 

Ahsan ler. – Alle er jo invitert bort for lenge 

siden. 

Det dukes til julefest i år også. Gamle 

kjente møtes igjen – nesten som i storfamilier. 

Nye kommer til, for dette er norsk 

julefeiring på sitt beste. Hvis noen vil bidra 

med gaver til Julaftenarrangementet, kan 

de leveres i Lørenskog Kommunes kulturkontor 

i Triaden. 

Aslam Ahsan 

Aslam Ahsan er høvding og født i 

Pakistan 15. mars 1942, kom til Norge 

i 1971 og ble norsk statsborger i 2005. 

Han er lokalpolitiker i Det norske 

Arbeiderparti og er kjent for å engasjere 

seg i samfunnsspørsmål – han 

leder Ressurssenteret for pakistanske 

barn. Ahsan var første asiatiske innvandrerpolitiker 

her i landet. I 1978 ble 

han talsmann for pakistansk arbeiderforening. 

Han jobbet som industriarbeider 

i 1971 og 1972 og var fagarbeider 

i verkstedindustrien fra 1973 til 1980. 

Mellom 1980 og 1990 jobbet han som 

reklametegner. 

Da han tok initiativ til å samle eldre og 

ensomme nordmenn til tradisjonell, 

norsk feiring av julaften, ble det oppstyr. 

Men arrangementet lever i beste 

velgående og er blitt en inspirasjon for 

lignende tiltak rundt i landet. I 1998 

mottok Aslam Ahsan Norske kirkeakademiers 

(NKAs) Brobyggerpris – 

"For hans arbeid for innvandrerbarnas 

sak, og for å bedre kontakten mellom 

innvandrere og det øvrige samfunn i 

Norge", som det het. I 2002 fikk han 

Fritt Ords Pris sammen med Shabana 

Rehman. Aslam Ahsan fikk Heders- 

prisen 2008 fra sine pakistanske landsmenn. 

Han har et brennende aktuelt 

ønske: Å få kontakt med en pensjonert 

prest som vil avsette en times tid 

på julaften, for å lese evangeliet og lede 

allsangen og gangen rundt juletreet på 

Julaftenarrangementet. 

Julen med AslAm Side 33

Resepten på 

et sunnere liv 

Go red, be green 

bestill på tlf: 

22 83 88 90 

Produktet sendes med faktura, ikke oppkrav 

60 kapsler 

kr . 298,- 

www.medforsk.com MedForsk tlf: 22 83 88 90 e-mail: post@medforsk.com www.lycopene.no

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Sultne på sex og makt 

Jeg er stadig tilbake i mitt kjære Berlin og 

besøker mine stamkneiper ”Schildkröte”, 

”Dicke Wirtin” og ”Zwiebelfisch”. Der kan 

jeg være sikker på å møte gamle venner 

og bekjente og jeg kan ta utviklingen i 

Tyskland og i Europa på pulsen. I stedet for 

å søke etter Vox Populi hos taxisjåfører, slik 

travle journalister pleier å gjøre, oppsøker 

jeg mine stamkneiper og lytter ved stambordet. 

Der lyder folkets røst. 

Hva er det som rører seg av interesse for 

oss eldre i det Europa som vi nordmenn 

tross alt tilhører, men vet så lite om? 

I Tyskland pågår det for tiden en intens 

debatt om to saker, som kanskje ikke har 

så mye med hverandre å gjøre, men sier 

mye om senior-perspektivene. Det ene går 

på seniorenes politiske og sosiale makt i 

dag og det andre på sex. 

Vel, sex kan også være makt, men det jeg 

observerer fra mine stambord på Savigny 

Platz er at eldre damer uten blygsel stadig 

oftere velger seg unge menn. Det gjelder 

ikke bare berømte og attråverdige 

skuespillerinner som Iris Berben og Demi 

Moore, som lyser mot oss fra reklameplakater 

og magasinforsider, men også seksti- 

og syttiåringene i nabolaget. 

Eldre damer vil ha unge menn 

De skal slett ikke ha gamle pashaer som 

kler seg ungdommelig eller ødelegger 

beina ved å jogge på asfalt. En ølmave, 

som ellers er et tysk varemerke, diskvalifiserer 

i deres selskap. Det skal være ungt 

og sprekt, gjerne menn som er 20-30 år 

yngre. Ingen synes det er noe merkelig at 

de eldre damer spanderer på sine unge 

menn. Det har jo rike gamle menn praktisert 

med unge damer i årtier. Når også 

eldre kvinner ”kjøper” sex på en diskret 

måte, er jo ikke det verre enn menn som 

har gjort det i alle år. 

Jeg registrerer en og annen aldrende 

mann som ser litt misunnelig på dette nyfenomen. 

En av dem hadde liggende noen 

blader på bordet sitt - ett med en reportasje 

om ”50 Tipps, die jünger machen”, et 

annet med reklame for grapefrukt-parfyme 

som passer for både menn og kvinner. 

Et tredje blad har lange og, synes jeg, 

kjedelige, artikler om forskjellige foryngelsesmidler. 

Seniorenes kjøpekraft 

Den tyske og kontinentale reklamen sikter 

inn på seniorene på en måte som ennå 

ikke er skjedd i Norge. Hos oss befolkes 

reklamebyråene av unge, og de henvender 

seg bare til ”ungdomsforbrytere”. Det skal 

de nok få betale en høy pris for før eller 

senere. De fjernsynskanaler, aviser og blader 

som ikke har skjønt at det snart er flere 

over 60 en under 30 i Norge, skal også få 

blø. I de vanskelige tider vi nå går inn i på 

grunn av bankkrisen, vil de oppdage at det 

er flere penger blant de eldre enn blant de 

unge som stort sett har levd på kreditt. 

For tiden er altså seniorene i Europa en 

privilegert gruppe. Det har ikke alltid vært 

slik. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1970årene 

da det var en omfattende aldersfattigdom 

i Tyskland. Og om 20-30 spår 

demografene at seniorene igjen vil være 

ille ute. Altså gjelder det å nyte livets gleder 

mens vi har råd og kan gjøre det. 

Jeg har stor forståelse for en eldre kvinnelig 

bekjent som bor på aldershjem. 

Hun klaget over at de tok to tredjedeler av 

pensjonen hennes og at det ikke lenger var 

noe igjen av sparepengene hennes. Hun 

sier hun ville drukket rødvin eller reist for 

dem. 

Mer politisk makt 

Ikke bare har seniorene i dag bedre råd 

enn mange av de yngre. De har også 

større politisk makt. Også her viser 

Tyskland og kontinentet hva som ganske 

sikkert kommer til Norge etter hvert. De 

politikere som ikke tar hensyn til seniorenes 

krav, kan glemme å bli gjenvalgt. Det 

er kommet så langt at tidligere president 

Roman Herzog, som alltid har talt de 

eldres sak, nå advarer mot det han kaller 

”pensjonistdemokratiet”. Det synes jeg det 

ikke er grunn til i Norge. Hos oss gjenstår 

fortsatt mye før de eldre blir hørt tilstrekkelig 

av politikere og byråkrater. 

I Tyskland kommer seniorene ikke bare 

politisk til orde og kan skyve ut unge 

politikere som ikke vil lytte til dem. Men 

de har i den senere tid fått mer tillegg i 

pensjoner og støtteordninger enn barnefamilier 

og enslige mødre. Det er som nevnt 

valg neste år. I dag er det en voksende 

fattigdom blant barn og barnefamilier, men 

det teller ikke så mye på valgdagen. 

Men ingen trær vokser inn i himmelen. 

Med den internasjonale finanskrisen har 

også tyske pensjonsfond tapt så mye at 

det er grunn til bekymring. Det gjelder 

både offentlige og private fond. Mange 

sjefer er sparket og noen stilles endog for 

retten, men de fleste har klart å komme 

seg unna før syndefloden med det jeg 

heller vil kalle gyldne livbåter enn gyldne 

fallskjermer. 

Det blir spennende tider frem til neste års 

parlamentsvalg både i Tyskland og i Norge. 

I Tyskland vil over halvparten av velgerne 

være godt over 50, og i Norge øker også 

seniorenes andel av velgermassen. Har 

våre politikere skjønt det de tyske har 

gjort? 

KRONIKK Side 35

Enklere Liv - Produkter i god kvalitet, 

rask levering og 100 dagers angrerett 

Art. nr: S22-005 - Kr 298 

Putebord 

Populært putebord for deg som bruker 

fanget som arbeidsbord. Bordet kan brukes 

som skriveunderlag, PC-bord, spisebord 

og arbeidsbord etc. Puten inneholder små 

isoporkuler som gjør at den tilpasser seg 

underlaget. Bordet har blå pute med hvit 

overflate og veier ca. 1 kg. 

Art. nr: S23-008 - Kr 1780 

Luftrenser 

Inneklimaet er ofte ikke så godt som vi tror. 

Det kan være en god investering i inneklimaet 

å kjøpe en luftrenser. Ionic Breeze® luftrenser 

har vært vinneren av en rekke kundetilfredshetsundersøkelser 

og anbefales 

av Astma og allergikerstiftelsen i Storbritania 

for sin evne til å redusere mengden 

støvpartikler, pollen, dyreallergener og sigarettlukt. 

De viktigste grunnene til populariteten 

er at den er svært effktiv, lydløs og 

billig i drift. Den sirkulerer luft elektronisk, 

uten motor eller vifte. Støvet samles opp på 

rustfrie stålstaver som lett vaskes rene med 

en klut. Du vil bli overrasket over hvor mye 

støv som har samlet seg. Den bruker svært 

lite strøm og har ingen dyre filter som må 

byttes. 

Art. nr: S21-025 - Kr 50 

Ringboksåpner 

Åpner bokser med ring 

Fjerner pollen/støv 

Lydløs 

Rimelig i drift 

Art. nr: S21-021 - Kr 48 

Jar Key 

“Verdens beste” lokkåpner 

Art. nr: S20-029 - Kr 245 

Fotvasker 

Denne fotvaskeren er et av våre mest populære 

produkter. Den er svært behagelig å bruke og 

gir rene føtter uten at det er nødvendig å bøye 

seg. Fotvaskeren plasseres i badekaret eller 

dusjen. Et stort antall sugekopper under holder 

den fast. I midten sitter et hardt, ruglete område 

som gir en behagelig fotmassasje “Dette 

er det beste produktet jeg har kjøpt i år” sa en 

kunde i en av våre butikker nylig. 

Art. nr: S13-075 - Kr 1395 

Enkel mobiltelefon med tekstmelding 

Mange av våre kunder har savnet en telefon 

med tydelige taster, skjerm og mulighet for 

tekstmeldinge. Det er gledelig å introdusere 

en telefon med store knapper og fargeskjermen 

med stor skrift som gjør det enkelt å lese. 

I tillegg har telefonen ringesignal og en hendig 

to-veis høyttaler. Den har telefonbok med 

plass til 100 navn og numre, justerbar lydstyrke 

og automatisk tastelås. Mobiltelefonen har 

hele 130 timers beredskapstid og 240 minutter 

samtaletid. Den kommer uten bindingstid og 

du kan beholde ditt mobilnummer eller kjøpe 

kontantkort eller nytt abonnement. 

Art. nr: S21-020 - Kr 50 

Fløte- og juiceåpner 

Åpner for små skrukorker. 

Våre beste brodder 

Våre beste brodder 

Enklest å ta av og på 

S10-004-1 Str.: 36-38 Small 

S10-004-2 Str.: 39-42 Medium 

S10-004-3 Str.: 43-45 Large 

S10-004-4 Str.: 45+ XL 

Bråstopp - Kr 298 

Dette er vår mest populære brodd fordi den er 

så enkel å ta av og på. Den er utviklet i Finland 

gjennom lange studier av hvordan og hvorfor 

man sklir. Brodden er solid og i god kvalitet og 

Kan være på inne 

S10-069-1 Str.: 35-37 Small 

S10-069-2 Str.: 38-41 Medium 

S10-069-3 Str.: 41-45 Large 

Sandpapir brodd - Kr 149 

Denne brodden er populær fordi det ikke er nødvendig 

å ta den av når man går inn på kjøpesentre 

eller dagligvareforretninger. Den trekkes på 

skoen og har sandpapir på begge sider. 

Solide pigger foran og bak 

S10-098-1 Str.: 35-37 Small 

S10-098-2 Str.: 38-41 Medium 

S10-098-3 Str.: 41-45 Large 

S10-098-4 Str.: 45+ XL 

Steady - Kr 179 

Dette er Norges mest solgte brodd. Den har pigger 

foran og bak og trekkes på skoen. 

Art. nr: S20-078 - Kr 198 

Speil med forstørring 

10x og 1x forstørring. 

Art. nr: S30-025 - Kr 59 

2 x Bagasjelapper 

Bagasjen blir lett å se. 

Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40

Spiller 33’, 45’ og 78’ 

Innebygget radio 

Enkel å bruke 

Art. nr: S23-020 - Kr 849 

Platespiller med radio og høytalere 

“Jeg kan ikke få rost denne platespilleren nok! Endelig får jeg spilt mine gamle plater” - 

utdrag fra 2 siders brev fra kunde. Det er mange som ikke får spilt sine gamle LP-plater 

fordi de har kastet sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren tar liten plass og har innebygget 

radio og høytalere. Den er like fin å ha hjemme som på hytta. Platespilleren gir en 

fin anledning til å høre igjen sine gamle favoritter. Spilleren er svært enkel å bruke, går på 

strøm og har god lyd. Platespilleren spiller både 33, 45 og 78 plater. 

Bedre blodsirkulasjon 

Redusert hevelse 

Kan brukes overalt 

Enkel å bruke 

Art. nr: S20-019 - Kr 610 

Dusjkrakk 

Stødig og høydejusterbar. 

Nyttige julegaver til 

den som har alt 

Art. nr: S18-057 - Kr 1980 

Sirkulasjonstrener 

Mange av våre kunder som tester denne i våre butikker er overasket over hvor effektivt 

musklene trenes, blodsirkulasjonen økes og smerter og hevelser i bena reduseres. “Endelig 

får jeg føttene ned i mine gamle sko” sa en kunde til oss nylig som hadde brukt sirkulasjonstreneren 

noen uker. Musklene trenes ved at elektriske impulser stimulerer musklene i 

leggene til å trekke seg sammen og slippe opp. Det er enkelt å stille inn styrken man ønsker 

på treningen. Treningen er svært enkel og behagelig og gjøres i godstolen eller sofaen. Det 

er bare å plassere føttene på de store fotområdene på treneren og skru på. Milde, elektriske 

impulser stimulerer de mange tusen nervetrådene i leggene som igjen stimulerer musklene 

på samme måte som lett trening. I tillegg til trening av bena følger også tre ekstra trenere 

med slik at andre muskler kan stimuleres som rygg, nakke, lår og armer. 

Art. nr: S18-022 - Kr 498 

Elektrisk fotvarmer 

Trygg, enkel og behagelig. 

Art. nr: S30-001 - Kr 399 

Vannkoker til bil 

Lag kokende vann på turen. 

Vår julegaranti 

Nyttig til kjøkkenet 

Alle bestillinger 

mottat før 16.12 

er fremme før 

lillejulaften 

Art. nr: S30-091 - Kr 199 

Elektronisk bagasjevekt 

Flyselskaper over hele verden tar stadig mer 

betalt for overvekt på bagasjen. Mange som kommer 

innom våre forretninger har opplevd å betale 

opp mot 1.000 kroner for overvekt. Med denne 

vekten får du igjen full kontroll. Den er markedets 

mest nøyaktige bagasjevekt og veier bagasje 

opptil hele 44 kg. 

Art. nr: S10-051 - Kr 139 

Kremsmører 

Mange synes det er vanskelig å nå alle steder på 

kroppen. Med disse lange kremsmørerene går 

det enkelt. Hodet på kremsmøreren vris av og 

kremen legges inn i hodet. De mange massasjekulene 

sørger for at kremen enkelt smøres på. 

Den er enkel å rengjøre. 

Normal leveringstid er 3-5 dager. Varene 

sendes med innbetalingsgiro. Porto 

på 30, 60 eller 98 kr kommer i tillegg 

avhengig av varens vekt og størrelse. 

Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40

Side 38 VERV OG VINN 

Verv og vinn! 

Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo flere medlemmer, 

jo sterkere står vi som organisasjon. 

Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store mirakler 

hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og 

velg mellom flotte vervepremier. 

1. Uunværlig på reisen 

Det har blitt svært dyrt å ta med seg for 

mye bagasje når man reiser. Med denne 

elektroniske bagasjevekten som veier opptil 

44 kg får du raskt oversikt over kiloene. 

Butikkpris 199 kr. 

2. Gå trygt i vinter 

Det finnes mange brodder på markedet. 

Disse broddene er de Enklere Liv får best 

tilbakemeldinger på. De er svært lette å ta av og på 

og gir et godt grep på alle fører. De kommer 

i fire størrelser, S, M, L og XL. Butikkpris 298 kr. 

3. Seniorsakens kjøkkenredning 

Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken. 

Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass 

med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner 

alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser 

etc. Tilslutt er det med en fløte- og juiceåpner som 

åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris 

for hele pakken er 148 kr.

Stump 

røyken! 

Stump røyken! Hørt det før, 

men fortsetter likevel? Da har 

du ikke hørt om KOLS, eller 

kronisk obstruktiv lungesykdom. 

KOLS er den fjerde største dødsårsaken 

i verden. Sykdommen tar 2,75 millioner liv 

hvert år, 2000 bare i Norge. 300 000 nordmenn 

har sykdommen, under halvparten 

er diagnostisert og kun 75 000 får en eller 

annen form for behandling. Sykdommen 

fører årlig til 30 000 sykehusinnleggelser, 

den er til dels meget kostnadskrevende og 

medfører store lidelser. Så godt som alle 

som rammes er seniorer. 

KOLS er den eneste av de store sykdomsgruppene 

som øker raskt. Økningen de 

siste ti årene har vært på 80-90 prosent. 

Over 90-prosent får KOLS på grunn av 

tobakksrøyking. Flertallet har hittil vært 

eldre menn. Nå kommer kvinnene etter for 

fullt. Om få år venter helsemyndighetene 

en enorm økning blant kvinner. Problemet 

er at kvinner ikke slutter å røyke i samme 

grad som menn, samtidig som de tåler 

tobakk dårligere. Resultatet er en illevarslende 

økning av lungekreft og KOLS blant 

kvinner. 

FAKTA 

Kjennetegn på KOLS 

• Sykdommen melder seg 

i 40-50 års alderen 

• Symptomene er langsomt tiltagende 

• KOLS oppstår gjerne etter en lang 

røykehistorie 

• Pasienten blir tungpustet ved 

anstrengelse 

• Pasienten har vaskeligheter 

med å puste normalt. 

Symptomene på KOLS er hoste, andpustenhet 

og tretthet. All fysisk aktivitet virker 

tung. Etter hvert som lungekapasiteten 

reduseres blir det vanskeligere å puste, til 

slutt er det som å puste gjennom et sugerør. 

I de alvorligste tilfellene blir pasienten 

avhengig av å bruke oksygen. 

KOLS er en alvorlig sykdom, den kan 

ikke helbredes, bare stanses i utviklingen. 

Likevel er det mye man kan gjøre med 

relativt enkle midler for å bedre situasjonen. 

For det første er det viktig at pasientene 

diagnostiseres tidlig, ellers risikerer 

de å løpe linen helt ut. Når pasienten er 

diagnostisert, er det to ting som haster: 

At pasienten slutter å røyke og at man får 

riktig medisinering. Begge deler bidrar til 

at pasienten kan holde seg aktiv lenger, 

beholder muskelmasse og unngår sykehusinnleggelse. 

Endelig Spiriva 

på blå resept! 

Første juni 2008 var en god dag for alle 

med KOLS. Fra da av ble nemlig Spiriva 

gitt full refusjon på blå resept. Spiriva er 

standard behandling i Europa for pasienter 

med KOLS, og nå også blitt det i 

Norge. Statens Legemiddelverk har vært 

en positiv pådriver på dette området. Alle 

leger kan nå foreskrive den behandling 

de mener er riktig for den enkelte pasient. 

STUMP RØYKEN Side 39

Side 40 ARBEIDSMARKEDET 

intervju med ragnhild molstad 

Arbeider med 

å endre holdninger 

Manpower har i dag rundt 46 

seniorer i arbeid ute hos sine 

kunder. De utgjør ca 5 prosent 

av den utleide arbeidsstokken. 

På kort sikt er målet å doble 

antallet seniorer. Det skal skje 

gjennom bl.a. å endre holdninger 

til seniorarbeidskraften 

internt i Manpower. 

Tekst og foto: Dag Bredal 

- Et hinder for å formidle flere seniorer 

(55+) er at våre folk er for forsiktige når vi 

selger inn vikarer til kunden. Derfor må 

vi lære oss å presentere og forhandle 

overbevisende. Samtidig må vi ha fokus 

på kompetanse, egnethet, personlige 

egenskaper og motivasjon. Da er alder 

underordnet! sier Ragnhild Molstad, produktsjef 

for Manpower Senior. 

Rekruterer seniorer 

Manpower bestemte seg for et par år 

siden for å bli bedre på å rekruttere og 

plassere seniorer i stillinger i næringsliv og 

offentlig forvaltning. Det ble opprettet en 

egen enhet for dette. - Vi gjorde nok en 

feil ved å sette seniorene i en særstilling, 

forteller Ragnhild Molstad. 

I stedet for å la en gruppe seniorer sitte 

og snakke med andre seniorer, besluttet 

man å integrere seniorene i organisasjonen. 

Dagens strategi er å påvirke hele 

Manpowers organisasjonen til å endre 

syn på seniorer og til å tenke senior hver 

gang man snakker med en kunde. Med 

en stor salgsorganisasjon og 45 kontorer 

i Norge har Manpower gode muligheter til 

å bidra til å knuse de negative mytene om 

seniorer i arbeidslivet. 

I dag er ca 5 prosent av utleid arbeidsstokk 

seniorer. I noen regioner er man 

oppe i 9 prosent, mens andre er nede i 2 

prosent. Målet er i første omgang å øke til 

10 prosent på landsbasis. 

Samfunnsansvar 

Manpower er opptatt av sitt samfunnsansvar. 

– Vi er den eneste bemanningsbedriften 

som er IA bedrift (Inkluderende 

arbeidsliv), forteller Ragnhild Molstad. Av 

den grunn har vi satt klare mål for sysselsetting 

av ulike grupper i samfunnet. 

Minoritetsbakgrunn, kjønn eller alder, teller 

ikke. Hva som betyr noe er kompetanse, 

egenskaper, egnethet og motivasjon. Vår 

filosofi er å bidra i folks liv. Arbeid er viktig 

for alle. Her har vi som bedrift påtatt oss et 

samfunnsansvar. 

Utfordringene er de mange mytene om 

seniorene som arbeidskraft. Ragnhild 

Molstad tilbakeviser dem alle: - Seniorer 

er like ulike som alle andre arbeidssøkere, 

sier hun. Vår kjernevirksomhet er å leie 

ut arbeidskraft og finne folk som passer 

i definerte jobbsituasjoner. Kandidatene 

intervjues og testes grundig. Uansett 

alder. Leier du en senior har du samme 

Vi er alle i samme båt, alderdommen er 

også ungdommens fremtid. 

kvalitetsgaranti som når du leier en yngre. 

Det er Manpower som er arbeidsgiver og 

det er vi som tar eventuell risiko. Er du ikke 

fornøyd, får du en ny. 

Vår erfaring er at det ikke er noen klare 

sammenhenger mellom alder og prestasjon. 

Rett person på rett jobb er løsningen. 

Uansett er den demografiske situasjon, 

i Norge, i dag slik at norsk yrkesliv vil 

måtte komme til å bruke seniorene mer, 

sier Ragnhild Molstad. Da er det like greit 

å pakke sammen fordommene først som 

sist! 

FAKTA 

Manpower i Norge 

• 45 lokale avdelinger 

• 8000 + i oppdrag daglig 

• 20 000 ansettelser per år 

• 50 000 aktuelle kandidater 

• omsetning 3,3 milliarder kroner

Påstander 

og myter om 

seniorer 

Kunde: Seniorer har dårlig hukommelse 

og læringsevne. 

Manpower: Seniorer er ofte bedre enn 

yngre når det gjelder logisk og analytisk 

tenkning. 

Kunde: Seniorer er lite fleksible og 

omstillingsdyktige. 

Manpower: En senior har bred og 

allsidig arbeidserfaring, og har ofte vært 

gjennom mange endringer og omstillinger 

som har krevet fleksibilitet og tilpasning. 

Kunde: Seniorer har vanskelig for å innordne 

seg yngre ledere. 

Manpower: Noen yngre ledere er redde 

for å knytte til seg godt voksne medarbeidere, 

men yngre ledere kan lære mye av 

en Senior. 

Kunde: Seniorer har dårlig sosial kompetanse. 

Manpower: Sosiale ferdigheter øker 

som oftest med alderen, sammen med 

toleranse og ydmykhet. Seniorer har ofte 

et realistisk selvbilde, og er sosialt trygge. 

Kunde: Seniorer er ustabile og har høyt 

sykefravær. 

Manpower: Seniorer tar ansvar, er lojal 

mot arbeidsgiver og har høy arbeidsmoral. 

De er ikke mer syke enn andre. 

Kunde: Seniorer har lavere yteevne enn 

andre. 

Manpower: Det er ikke påvist en klar 

sammenheng mellom alder og produktivitet. 

Kunde: Det er dyrt å leie en senior. 

Manpower: Arbeidsoppgavene bestemmer 

lønnen, ikke alder og ansiennitet. 

Fotballdebutant 

på 65 

Går du i den villfarelsen at du mener å være for gammel til å 

begynne å trene? Spør Annar Ervik, Levanger-mannen ble 

fotballspiller som 65-åring! 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

- Annar er et kjempefint tilskudd til miljøet 

vårt. Han er en sosial og omgjengelig kar, 

og fant seg vel til rette fra første trening. 

Annar sykler mye og er i glimrende fysisk 

form, og blir en fin forsterkning for laget 

– der alle utøverne får spille like mye, sier 

lagleder og primus motor for Nessegutten 

FFU, Arnold Hjelde. 

Til Ålesund i 2009 

Nessegutten gjorde forleden storsuksess 

i landsturneringen for psykisk utviklingshemmede, 

og tok sølv både med 

håndball- og med fotballaget. Annar Ervik 

var mer enn interessert i å være med der, 

men han nølte for lenge med å starte 

fotballkarrieren. Ved neste korsvei blir det 

ganske sikkert hans tur. 

- Jeg hadde tenkt ganske lenge på å 

melde meg på fotballaget, men rakk 

dessverre ikke turneringen på Lillestrøm. 

Neste år skal laget til Ålesund, og da 

har jeg tenkt å være med, understreker 

65-åringen. 

Nå har han gjennomført flere treninger 

med laget i høst, og det har gitt mer- 

smak. Annar hevder seg forbausende 

godt sammen med betydelig yngre 

utøvere. 

Fotballsko i julegave 

- Jeg syns det er veldig artig. Det er godt 

å få rørt på kroppen, og jeg har blitt ganske 

bra til å skyte. Jeg har aldri spilt på 

noe fotballag før, men tidligere om årene 

spilte jeg litt fotball hjemme på gården, 

forteller Annar Ervik, som stolt viser frem 

flunkende nye fotballsko og leggskinn: 

- Fotballskoene fikk jeg som forskudd på 

julegave fra en venn av meg. Leggbeskyttere 

må vi også ha, og jeg må kjøpe meg 

innendørs-sko for snart skal vi begynne å 

trene inne på Nesset ungdomsskole. 

- Hva er det artigste med fotballen? 

- Det er artig å gå på trening en gang 

i uka, men jeg må si jeg gleder meg 

mest til vi skal reise turer og turneringer 

andre steder. I høst skal det visst være 

en turnering i Verdal, og jeg håper å få 

være med dit, understreker Annar Ervik, 

debutant og superveteran. 

Fotballdebutant Side 41

Side 42 SENIORPOLITISK BAROMETER 2008 

seniorpolitisk barometer 2008: 

Aldersgrensene må bort! 

Halvparten av befolkningen sier nei til en øvre aldersgrense i arbeidslivet. I dag er aldersgrensen 

70 år. 8 av 10 nordmenn mener dessuten at særaldersgrensene må bort. Yrker som politi, 

brannmannskap og flygere har i dag langt lavere pensjonsalder enn andre. Folk mener aldersgrensene 

i fremtiden bør være basert på individuell testing av helse og arbeidsevne, ikke alder. 

Tekst: Dag Bredal. Foto: Steinar Myhre 

Knutsen, Norsk Tollblad. 

- Jeg synes det er svært gledelig at folk 

ser at det ikke er alder som er avgjørende 

for om du gjør en god jobb eller ikke, 

sier Åsmund Lunde, direktør ved Senter 

for seniorpolitikk. Undersøkelsen viser 

at seniorene de siste årene har fått en 

sterkere posisjon i arbeidslivet. Kan du 

utføre oppgavene dine og trives med å gå 

på jobben, bør ikke alder i seg selv være 

et hinder. Åsmund Lunde er i ferd med å 

få folket med seg: I årets undersøkelse 

mener 78 % at vi ikke bør ha særaldersgrenser 

og 50 % at vi ikke bør ha aldersgrenser 

i det hele tatt. Dette er en økning 

på 14 % fra 2004, da spørsmålet ble stilt 

for første gang. Hele 2 av 3 arbeidstakere 

over 60 år sier dessuten i årets undersøkelse 

at de kan tenke seg å fortsette i 

jobb etter at de har gått av med pensjon. 

Gradvis fremgang 

Barometeret har eksistert som en årlig 

øvelse siden 2003. I løpet av disse årene 

er det registrert en jevn økning i antall 

personer som ønsker et mer seniorvennlig 

arbeidsliv. Den største endringen i årets 

undersøkelse gjelder ledersjiktet. Ledere i 

offentlig sektor er mer positive til seniorpolitiske 

spørsmål enn ledere i næringslivet, 

og kvinnelige ledere er mer positive 

enn mannlige ledere. I befolkningen som 

helhet, er endringene mindre. Svarene 

tyder imidlertid på at det skjer en konsolidering 

av de positive trekk som tidligere 

er registrert. 

Den store prøven på om holdningsendringene 

også får betydning når bedriftene 

nedbemanner, gjenstår å se. Perioden har 

vært preget av et stramt arbeidsmarked. 

Seniorsaken frykter at de økonomiske 

nedgangstider, som vi nå står overfor, 

betyr at seniorene enda en gang skal bli 

ofret. På spørsmål om når du er eldre i 

arbeidslivet sier gjennomsnittet 54,6 år. 

En synkende andel sier 45 år og noen 

Forsker Per Erik Solem, NOVA, 

direktør Åsmund Lunde, senter 

for Seniorpolitikk og Erik Dalen, 

Synovate, registrerer med 

tilfredshet fremgang for positive 

seniorpolitiske holdninger. 

flere enn tidligere sier 60 år. Når 

de blir spurt om de har opplevd 

aldersdiskriminering svarer 

14 % av lederne ja. Det er en 

halvering fra da spørsmålet 

første gang ble stilt for seks år 

siden. Mønsteret er ikke det 

samme blant de yrkesaktive. Her har 

opplevelsen av diskriminering ligget stabilt 

over 6 år. Det mest utbredte problemet er 

at yngre blir foretrukket når det er snakk 

om opplæring i ny teknologi. 

For seniorer som er arbeidssøkende er 

heller ikke situasjonen særlig oppmuntrende. 

På spørsmål til lederne om hvor 

mange år en arbeidssøkende må ha igjen 

av yrkeskarrieren for å bli innkalt til intervju, 

svarer 35 % at det må være minst 10 

år. Her er det en fremgang fra første gang 

spørsmålet ble stilt, da hele 48 % svarte 

10 år, men tallet er fortsatt for høyt. 

Det må lønne seg å jobbe 

Skal pensjonen innrettes slik at det lønner 

seg å jobbe? Andelen som svarer ja er 

stigende fra 34 % til 45 %. Andelen av 

de som mener det er galt at de som står 

lenger i jobb belønnes, er synkende. 

- Holdningen til øvre aldersgrense er i 

positiv endring, fastslår forsker Per Erik 

Solem ved NOVA – Norsk senter for 

forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

Undersøkelsen viser at folk har tiltro at til 

tester av funksjonsevne og helseundersøkelser 

kan erstatte rigide aldersgrenser. Et 

økende antall mener også at det må lønne 

seg å stå lenger i arbeid. Ut fra dette tror 

jeg myndighetene relativt snart vil fjerne 

aldersgrensene. De har fått et mandat. 

Reg jeringen vurderer 

aldersgrensene 

Spørsmålet om fortsatte aldersgrenser 

er under vurdering i regjeringen. Spørsmålet 

vil snart komme på høring, melder 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Det vil skje etter at myndighetene har 

drøftet den kommende pensjonsreformen 

med partene i arbeidslivet. Pensjonsreformen 

legger opp til mer fleksible ordninger 

i arbeidslivet med hensyn til fratredelse 

og arbeid. Nasjonen er dessuten blitt mer 

avhengig av seniorene som arbeidskraft 

i årene fremover. Dette er faktorer som 

gjør det nødvendig å revurdere eksisterende 

aldersgrenser. 

Seniorsakens holdning er klar: Alle 

aldersgrenser må bort. Dagens 70-års 

grense oppleves som aldersdiskriminering 

og bidrar til å opprettholde negative 

myter om seniorer. 

FAKTA 

Seniorpolitisk barometer er en spørreundersøkelse 

gjennomført blant et landsrepresentativt 

utvalg av norske arbeidstakere 

og ledere. Undersøkelsen har vært 

foretatt hvert år fra 2003 av Synovate på 

oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

”Ubuntu” 

– kunsten å være menneske 

I en essay-samling av den svenske forfatteren 

Göran Rosenberg har jeg funnet 

det sydafrikanske order ”ubuntu”, som 

betyr kunsten å være menneske 1 . Den 

sydafrikanske biskopen Desmond Tutu 

sier at kjernen i ”ubuntu” er at: ”Mennesket 

blir menneske gjennom andre 

mennesker, og vi er skapt til å leve i et 

nettverk av gjensidig avhengighet av 

hverandre”. Det betyr at mennesket gjennom 

generasjoner har samlet en rikdom 

av kunnskaper, erfaringer og visdom som 

har gjort det mulig å klare seg gjennom 

livet. 

Jeg har spekulert over begrepet 

”ubuntu”, og jeg tror det rommer tre ting. 

Den første er at vi har og skal ha frihet til 

å følge våre egne lyster og interesser, til 

å utvikle oss og legge opp livet på våre 

egne premisser. Men det finnes ingen 

frihet uten ansvar, og derfor må vi også 

ta ansvaret for vårt eget liv. Det er aldri 

lett, for det finnes alltid noen og noe som 

vi ikke har kontroll over. Derfor er flaks 

og uflaks alltid viktig i livet 2 . Jeg kjenner 

mange mennesker som bebreider seg 

selv for alt som går galt, inklusive sykdom 

og motgang. Selvfølgelig bør en tenke 

over det, og denne selvrefleksjonen kan 

være smertefull, f. eks: ”Nå må jeg slutte 

å røyke”. Den er nødvendig, men en bør 

ikke ta alt for mye på seg. Ofte er det lurt 

å riste det av seg og skylde på uflaks. 

Den andre faktoren er at vi lever i et samfunn 

med andre mennesker, og fellesskapet 

er avgjørende. Innerst i dette sosiale 

nettverket er ektefellen eller samboeren, 

så kommer familie og venner, og lenger 

ute er det bekjente og storsamfunnet. 

Her har vi ansvar for hverandre, og 

stort sett får vi det sosiale nettverket vi 

fortjener. Det lønner seg å være snill, for 

som regel får en igjen med renter. For en 

stund siden ba jeg en gammel kollega 

om en tjeneste. Jeg hadde ikke sett ham 

på år og dag, og han sa: ”Bare spør du. 

Jeg skal gjøre hva som helst jeg”. ”Det 

var da svært”, sa jeg. ”Du har vel glemt 

det, du”, sa han, og så fortalte han at 

vi for over 50 år siden hadde vært på 

manøver sammen i det militære, og jeg 

hadde hjulpet ham med pakningen. Gode 

gjerninger glemmes aldri, og til syvende 

og sist er det den som gir som får. 

Den tredje faktoren er viktig og ofte vanskelig. 

Den handler om tilgivelse og forsoning. 

Det er nylig utgitt en tykk bok om 

dette 3 . Forfatteren, en amerikansk psykolog, 

sier at steinaldermenneskene levde i 

små jegersamfunn. De var helt avhengige 

av to helt forskjellige følelser. Den ene var 

hat og hevn rettet mot ytre fiender. Den 

andre var forsoning og tilgivelse innad i 

gruppen. Denne følelsen var helt nødvendig, 

for de måtte stole på hverandre 

i vanskelige og farlige situasjoner. Da 

Huslegen 

Peter F. Hjort 

kunne en ikke ruge over gammel urett, 

og bitterhet var farlig for fellesskapet. 

Det har gjort inntrykk på meg i mitt lange 

legeliv at jeg ikke så sjelden opplevde 

bitterhet og gammelt nag hos eldre mennesker. 

Det kommer det aldri noe godt 

ut av. Bitterheten ligger der og gnager og 

bokstavelig talt forbitrer livet. Den en er 

bitter på, bryr seg som regel ikke om det, 

og vet det kanskje ikke engang. Derfor 

må en si nei til bitterhet og dyrke tilgivelse 

og forsoning. 

Dette er de tankene jeg har gjort meg om 

”ubuntu”, og jeg tror alle kan ha nytte av 

spørsmålet: Hva kan ”ubuntu” bety for 

meg i mitt liv? 

Peter F. Hjort 

1 Rosenberg G. Plikten, profiten och 

konsten att vara människa, Albert 

Bonniers Förlag, Stockholm 2003. 

2 Fredriksen S. Uflaks, Gyldendal, 

Oslo 2007. 

3 McCullough ME. Beyond revenge. The evolution 

of the forgiveness instinct, Jossey-Bass, 

San Francisco 2008. 

HUSLEGEN Side 43

Side 44 YRKESDISKRIMINERING Ingen 

vil ha 

seniorene 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

- Responsen så langt har vært langt i 

underkant av forventningene. Vi hører 

stadig om at det ikke er hender nok til 

å løse alle samfunnsoppgavene, og at 

seniorene er ønsket tilbake i arbeidslivet. 

Men denne situasjonsbeskrivelsen synes 

å være medieskapt, sier styreleder Hans- 

Fredrik Donjem i Innherred Seniorbedrift. 

ISBe gikk ut med en annonse i alle 

lokalavisene på Innherred for om lag en 

uke siden, der man søkte etter oppdrag. 

Tilbakemeldingene har uteblitt, og 

Donjem nekter ikke for at han er skuffet 

over det: 

Bred kompetanse 

- Vi håpet at både bedrifter, forretning og 

det offentlige ville melde tilbake, men det 

har foreløpig ikke skjedd. Til nå har det 

meldt seg kun to oppdragsgivere. Den 

ene ville ha montert noen skap, mens ett 

borettslag har bedt om hjelp til snømåking. 

Begge oppdragene utfører vi, men 

vi har kapasitet til så mye mer, understreker 

Hans-Fredrik Donjem. 

- Du har velkvalifiserte folk i ”stallen”? 

- Ja, i aller høyeste grad. Vi har 30 seniorer 

som gjerne vil ta et tak, og de besitter 

en særdeles bred og god kompetanse. 

Vi har akademikere, en teknisk tegner, 

fabrikkarbeidere og en gårdbruker for å 

nevne noe. Og de er alle sammen i stand 

til å utføre et skikkelig arbeid, bedyrer 

den tidligere Levanger-rådmannen. 

G-Sport i Oslo gikk forleden ut og søkte 

etter vikarer mellom 50 og 70 år. Det 

gjorde sportskjeden i trygg forvissning 

om at de manglet denne kompetansen 

blant sine mange unge butikkmedarbeidere. 

Responsen uteble definitivt ikke, 

G-Sport fikk en strøm av henvendelser 

fra spreke seniorer. 

Utgått på dato 

- G-Sport har skjønt det, og tok konsekvensen 

av at de manglet senior-kompetansen. 

De hentet inn seniorer, ikke minst 

fordi de viser seg å være gode forbilder 

hva kundebehandling og service angår. 

- Har dere vært i direkte kontakt med 

næringslivet? 

- Ja, det har vi. Vi har snakket med relevante 

institusjoner i området uten at det 

har gitt ønskede resultater. Vi har også 

henvendt oss til Jernbaneverket og Statens 

Vegvesen om å foreta rydding langs 

jernbane og veier, men våre seniorer går 

fortsatt uvirksomme. Jeg liker ikke å si 

det, men det virker dessverre slik at er 

Innherred Seniorbedrift BA 

(ISBe) har 30 velkvalifiserte 

medarbeidere, som er mer 

enn klare for å ta et tak i 

arbeidslivet. Men ingen later 

til å ha bruk for dem. 

du over 55 år – så er du utgått på dato i 

arbeidslivet. Om man er pensjonist eller 

ufør, ser det ut til å være veldig vanskelig 

å komme seg inn igjen. Og du ser det 

samme i politikk og næringsliv – det er 

folk mellom 40 og 50 år som styrer det 

meste, sier Hans-Fredrik Donjem. 

P.S: 

Innherred Seniorbedrift krever 240 kroner 

timen for å leie ut en medarbeider. Vedkommende 

får 135 kroner og feriepenger, 

men beløpet dekker også forsikring og 

sosiale utgifter. 

Dette er saken: 

Landets første rene seniorbedrift ble etablert 

i Nord-Trøndelag i februar i år med 

tilskudd fra Levanger og Frosta kommune. 

Begivenheten ble omtalt i Senior 

nr. 4. Målet var å bli en sentral for utleie 

av arbeidskraft på 55+. Responsen fra 

markedet har vært nær null.

Veien til bedre 

selvtillit 

Sliter du med manglende selvtillit? Da har du et problem. Selvtillit er nødvendig for livskvalitet, ikke 

minst i eldre år. Her er noen råd som kan hjelpe. 

Tekst: Leif Strøm 

Hvis du mangler selvtillit, kan du trøste 

deg med at du deler skjebne med de aller 

fleste rundt deg. En stor undersøkelse i 

USA viste at den følelsen flest mennesker 

ønsket seg mer av nettopp er selvtillit. 

Selv leste jeg en bestselger av nestsjefen 

for Apple MacIntosh for noen år siden. 

Den skulle hjelpe meg til finne frem til den 

eller de følelsene jeg mente var absolutt 

viktigst å få gjort noe med. En hel bok 

med ”tusen” forslag og oppskrifter – 

søkingen i min personlighet endte i ett 

eneste ord: Selvtillit. Man skulle tro at vi 

fikk bedre selvtillit med årene – at vi som 

seniorer hadde lært oss til ikke å ta oss 

selv så høytidelig – men det er ikke alltid 

tilfelle. Mange seniorer sliter med at de 

føler seg utenfor, at de ikke strekker til, 

føler seg til overs, tror de er til bry og at 

de ikke er til noen nytte. Dette er selvfølgelig 

feil. Alle i denne verden betyr noe – 

du også. La oss i dette stykket sammen 

jobbe for å få litt bedre selvtillit – det er 

viktig for livskvaliteten også i eldre år. 

Hvorfor har vi dårlig selvtillit? 

Det er sannsynligvis tusen svar på dette 

spørsmålet. Opp gjennom livet har det 

falt mange ord som vi har tatt til oss på 

forskjellige måter. Ord som: Du duger 

ikke til det eller det, eller: Din bror/søster 

er mye flinkere enn deg, eller: Din kollega 

greide dette så lett som bare det, 

eller: Du skal ikke tro du er noe osv. Vi 

tar til oss disse ordene og lagrer dem. 

Vi glemmer dem kanskje, men de ligger 

der som en del av vår personlighet – vårt 

lave selvbilde. Mange har hatt vanskelig 

oppvekst, vanskelige forhold, vanskelige 

jobber – ja, vi kan skylde på foreldre, 

gener, venner eller samfunnet – men aller 

flinkest til å dytte oss ned er vi selv. Tenk 

hvor mange negative tanker du har om 

deg selv i løpet av en dag – og det stort 

sett helt uten grunn! Utseende, klesvalg, 

håret, kroppen – alt får det glatte lag med 

jevne mellomrom. Vi er utrolig flinke til å 

motarbeide oss selv. Derfor er det bare 

ett menneske som kan gjøre noe med din 

dårlig selvtillit – nemlig deg selv. 

Hvordan få bedre selvtillit 

Det starter med noe så lett og vanskelig 

på en gang: Elsk deg selv. Du har lite å 

gi andre hvis du ikke liker deg selv. Du 

behøver ikke løpe rundt og slå deg på 

brystet fordi du synes du er så fantastisk. 

Men innse at du er et åndelig vesen. Du 

har en sjel som er vakker, feilfri og evig. 

Om du synes du har stygge ben, for stor 

mage, stor nese, pistrete hår - om du 

stammer, rødmer eller hva du måtte ergre 

deg over – spiller ingen rolle. Du er et 

perfekt åndelig vesen – og det kan ingen 

ta fra deg. Alle mennesker har en eller 

annen skavank de er misfornøyd med 

uansett hvor vakre andre synes de er – 

ingen synes de selv er perfekte utenpå. 

Men hva betyr det? Du er et vesen verd å 

elske, og jo raskere du innser det – desto 

raskere vil din selvtillit øke. 

Første prøve: Still deg opp foran speilet, 

se deg i øynene og si: Jeg elsker deg! 

Eller: Jeg liker meg og aksepterer meg 

akkurat som jeg er. Det kan være tøft for 

mange, for andre helt umulig de første 

gangene. Men øvelse gjør mester. Gjør 

denne øvelsen hver morgen og kveld 

helt til du tror på det og mener det. Det 

kan ta en uke eller et år. Men den dagen 

du virkelig mener det, har du kommet et 

langt stykke på vei. 

Tenk positivt 

Dette har du hørt før, men det er ikke så 

enkelt, eller hva? Jo, det er enkelt – du 

må bare gjøre det. Negative tanker er 

fortiden din. Det er tanker du bærer på av 

gammel vane; nei, jeg kan ikke gjøre det 

og det fordi… og jeg liker ikke det eller 

det fordi… Slike tanker trekker deg bare 

ned. Fra i dag av er det slutt på slike tanker. 

I dag er første dagen av resten av ditt 

liv, og den starter med blanke ark uten 

begrensninger. Gled deg - fremtiden 

starter her og nå. 

10 punkter til økt selvtillit 

Her er noen punkter du kan trene på. Det 

haster ikke. Bruk litt tid på hvert punkt og 

la det sakte men sikkert bli en del av ditt 

liv. Rekkefølgen spiller ingen rolle, start 

med det du synes er enklest. 

1. Slutt å sammenligne deg selv 

med andre. Du er unik – ingen andre 

er akkurat som deg. Start hver dag med 

setningen: Jeg er unik. Ingen i verden er 

akkurat som meg. 

2. Snakk positivt om deg selv. Vi er 

selv våre verste kritikere, og vi har en 

tendens til å være negative, nedlatende 

og direkte slemme med oss selv. Det 

øker ikke selvtilliten. Ikke ta deg selv så 

høytidelig, men ta ting med et smil. 

3. Fokuser på dine positive egenskaper 

og talenter. Gjør det du er flink 

til og unngå det du er mindre flink til, med 

mindre du ønsker å lære deg det. Kan du 

synge – syng mer. Er du flink til å skrive, 

så skriv ned dine tanker osv. Lag en liste 

over dine positive egenskaper og positive 

ting i livet ditt. Ta listen frem når du har en 

dårlig dag. 

4. Ta imot komplimenter. Ikke diskuter 

dem eller ignorer dem. Si til deg selv at 

du fortjener ros. Hvis du ikke tar imot ros 

fra andre slutter de å gi deg ros. Like viktig: 

Gi deg selv ros når du har gjort noe 

bra. Si det høyt – gratuler deg selv! 

SELVTILLIT Side 45

Side 46 SELVTILLIT 

Selvtillit fortsettes fra forrige side. 

5. Les bøker som handler om hvordan 

du skal øke din selvtillit. Dermed 

utvikler du en positiv holdning overfor 

deg selv. Det du leser vil sakte, men 

sikkert begynne å prege deg, prege dine 

tanker, hva du snakker om osv. 

6. Omgi deg med positive mennesker 

du trives sammen med. Ikke la deg 

dominere eller bli presset ned av mennesker 

som praktiserer janteloven: ”Du 

skal ikke tro du er noe”. Lag heller din 

egen lov: ”Jeg vet jeg er noe, og jeg betyr 

noe for andre!” 

7. Sett deg oppnåelige mål og ikke 

vær overambisiøs. Det er ingen som 

er supermennesker eller forventer at du 

skal være det. NB! Det er utrolig hvordan 

små endringer kan gjøre at du føler deg 

ti hakk bedre. Ikke undervurder effekten 

av en ny frisyre eller nye klær. Forandring 

fryder! 

8. Vær snill med andre. Det gjør godt 

både for deg selv og den du er snill med. 

Vær bevisst på å gi andre ros. Det vil slå 

positivt tilbake på deg selv og faktisk øke 

din egen selvtillit. 

9. Involver deg i aktiviteter som betyr 

noe for deg. Noen mennesker med 

liten selvtillit slutter å gjøre de tingene 

de elsker. Ett eller annet tok motet fra 

dem. Å være aktiv – ikke minst i eldre 

dager – gjør livet mer innholdsrikt og øker 

selvtilliten. 

Smil! Forskning viser at selv kunstige 

smil øker lykkefølelsen. Smilende mennesker 

blir også ansett som vakrere uansett 

utseende. Smil til minst 5 mennesker 

hver dag – det vil gjøre både din og de 

andres dag bedre. 

Påskeferie på 

Skei Hotel i Jølster 

Seniorsaken Bergen inviterer til påskefeiring 

i storslått vestlandsnatur på Best 

Western Hotell Skei ved Jølstervannet 

Sogn og Fjordane fra Skjærtorsdag til 

2. påskedag. 

Hotellet er nyrenovert og holder en høy 

standard, og tilbyr i dag sine gjester 

komfortable rom, svømmebasseng (30 

grader), sauna, tyrkisk dampbad, solarium 

m.m. Hotellet ligger i nordre enden 

av Jølstervannet der det er anlagt en fin 

strandpromenade. Den vakre naturen 

innbyr også til skiturer og andre naturopplevelser. 

Dette kombinert med en 

hyggelig atmosfære i hotellets behagelige 

salonger, skulle kunne skape en flott 

ramme for en fin påskeferie. 

Seniorsaken Bergen vil ha noen av sine 

ledere med, som sammen med hotellets 

personale vil legge til rette for at alle 

trives. Vi har fått et utrolig godt tilbud til 

Seniorsakens medlemmer for disse 4 

døgn (Skjærtorsdag til 2. påskedag). Hele 

oppholdet med halvpensjon (frokost og 

middag om kvelden) i dobbeltrom koster 

bare kr 3000. Det er mulig å forlenge 

oppholdet ved å komme en eller flere 

dager tidligere. I tillegg må man betale 

kr 200 til Seniorsaken Bergen til dekning 

av diverse utgifter. Se ellers egen 

annonse fra hotellet i dette nummer av 

Seniormagasinet. Påmelding skjer direkte 

til hotellet. Se nærmere info om dette i 

hotellets annonse. 

Hotellet ligger sentralt til og har gode 

bussforbindelser både fra Bergen, Oslo, 

Trondheim og Ålesund med flere daglige 

avganger. 

Best Westen Skei Hotell, 

telefon 57 72 78 00, fax 57 72 78 01. 

E-post: info@skeihotel.no, 

www.skeihotel.no. Ved påmelding må 

man si fra at man er medlem i Seniorsaken 

og oppgi sitt medlemsnummer. 

Info også ved Seniorsaken Bergen 

v/Einar Nielsen tlf 99709989, e-post: 

eja-niel@online.no

Seniorsaken Bergen har lykkes 

igjen. Helse- og kulturreisen til 

Venezia og Kroatia ble en stor 

suksess. 31 deltagere vendte 

tilbake med ”bagasjen” full av 

gode opplevelser. 

Helse og kultur 

i Venezia og Kroatia 

Turens første reisemål var Venezia, 

denne fantastiske byen som besøkes 

av 22 millioner turister i året, møtte oss 

med strålende sol og vi ble guidet gjennom 

sentrum, Markusplassen med sine 

storslåtte byggverk, av en meget dyktig 

guide. Båtturen gjennom Canal Grande 

var også imponerende. 

Etter å ha kjørt de 180 km fra Venezia til 

Opatija i Kroatia gjennom vakker høstnatur 

fikk vi noen svært opplevelsesrike 

dager i vakre Opatija som ligger som 

en perle på Adriaterhavskysten. Været 

viste seg fra sin beste side og det gjorde 

også personalet på hotellet vårt - Villa 

Dubravas. Godt humør og god mat satte 

vi alle pris på. Så var det helsedelen av 

oppholdet – som overgikk våre forventninger. 

Fantastiske lokaliteter og et meget 

faglig dyktig og inspirerende personale av 

leger og forskjellige terapeuter – ikke rart 

at Thalassoterapia Opatija er anerkjent 

over hele Europa. 

Vår dyktige guide i Kroatia fortalte oss 

inspirerende om byen og dens historie, 

og siste dagen hadde vi en flott heldagsutflukt 

til øya Krk. To av deltagerne på 

turen, Kirsten og Harald Brundtland, 

medlemmer i Seniorsaken fra Bergen, 

summerer det hele opp med følgende 

uttalelser: ”Vi har bare gode inntrykk, vi 

møtte hyggelige mennesker, og vi fikk 

oppleve Venezia. Alt var kjempefint og 

reiselederen var meget dyktig. Behandlingene 

vi fikk i Opatija har gitt gode 

resultat, vi merker stor forskjell fra før vi 

reiste. Det å møte så dyktige terapeuter 

var veldig fint”. 

Kirsten forteller at de går jevnlig på SATS 

i Bergen og sier: ”Vi har skrytt til alle, så 

neste gang blir det mange flere med tror 

jeg. Kombinasjonen helse og kultur er 

meget bra, og vi satte også stor pris på 

hyggesamværene om kveldene – varierte, 

humørfylte og innholdsrike.” 

HELSE OG KULTUR I VENEZIA OG KROATIA Side 47

Side 48 SoS-telefonen 

ØSTERSJØPERLER 

Strendene er uendelige, badeanleggene elegante. To—tre timer fra Kiel bringer deg til sjarmerende, 

morsomme steder som en gang lå godt gjemt bak jernteppet; forsømte, grå og ofte ikke 

tilgjengelige. 

Tekst: Merethe Kvikne: Foto: DZT 

Mecklenburg-Vorpommern er Tysklands 

nordøstligste delstat på 23 171 kvadratkilometer, 

som er 6,7 % av landets areal. 

Kystlinjen er 1900 kilometer lang, her 

venter ferieparadiset på badeengler og 

dykkere. Men vi som som elsker å bruke 

bena Þnner naturskj¿nne stier og veier 

som tråkler seg gjennom skogkledde 

bakkelandskaper, langs havet og rundt 

2014 innsjøer – gjennom tre nasjonalparker 

og 400 vernede naturområder. Her 

ligger Tyskland største øy, Rügen, og landets 

største innsjø, Müritz. Den lengste 

piren i Europa, Seebrücke i Heringsdorf 

på Usedom stammer fra 1829. Nord- 

Europas eldste universitet, bygd i 1419, 

ligger i Rostock. Museet som tiltrekker 

seg ßest bes¿kende i Nordtyskland er 

Meeresmuesum (havmuseet) i Hansabyen 

Stralsund. Og som om dette ikke 

skulle være nok til å friste med et besøk, 

så produseres Tysklands nordligste vin i 

Loddin på Usedom. 

Øya Usedom ligger i Østersjøen, ved 

munningen til Oder og på grensen 

mellom Tyskland og Polen. Mestepar- 

Østersjøperler: 

Strender, spenning, 

sol og spa 

ten av øya tilhører Tyskland, men den 

østlige delen og havnebyen winoujcie 

(Swinemünde) har vært en del av Vestpommern 

siden 1945. Øya er 445 km² 

stor – 373 km² er tysk og 72 km² ligger i 

Polen. Her bor 76 500 sjeler, 31 500 i den 

tyske delen og 45 000 i den polske. 

Rundt 400-talet ble Usedom befolket av 

slavere. Fra 1000-tallet het området Vorpommern, 

det lå fortsatt i Polen. I 1128 ble 

landet kristnet, og i 1155 ble det opprettet 

kloster her. Snart var nesten hele øya blitt 

abbedens eiendom. 

Etter reformasjonen ble Usedom gitt 

tilbake til Hertugen av Pommern. Under 

trettiårskrigen, nærmere bestemt 26. juni 

i 1630, gikk svenske kong Gustav Adolf 

II i land ved Peenemünde. Usedom ble 

annektert av Sverige etter krigen og var 

svensk helt frem til 1720. Da ble øya solgt 

til Fredrik Vilhelm I av Prøyssen for to millioner 

daler. I 1740 anla han Swinemünde. 

Den lille landsbyen Peenemünde kom 

i søkelyset under annen verdenskrig, 

da Luftwaffe testet missiler her, bl.a. de 

beryktede V1- og V2-rakettene. Nazis- 

tene brukte tusener av slavearbeidere 

som var krigsfanger i konsentrasjonsleiren 

på øya. Det Historisk Tekniske Informasjonssenteret 

på Usedoms nordspiss 

ble åpnet for publikum i 1992. Det er 

meget spennende å besøke. 

I 1945 ble den østlige delen av øya og 

havnen winoujcie overlatt til Polen 

etter Potsdamkonferansen. Området ble 

bosatt av polakker som sovjeterne hadde 

kastet ut av områdene vest for elven Vestre 

Bug. winoujcie er ¿yas st¿rste by, 

her er også en som har gitt øya navnet 

Usedom. Største byen i den tyske delen 

er Heringsdorf (før Dreikaiserbäder). 

Feriestedene ligger som perler på en 

snor langs Usedoms 42 kilometre med 

sandstrender. 1906 timers solskinn i året 

røper at øya ligger i Tysklands mest solrike 

region. Det var her de tyske keiserne 

i sin tid tilbrakte sine somre, og hit kom 

kommunistpampene i DDR-tiden. Du kan 

bade her hele året. Er Østersjøens bølger 

for kalde, er lune bassenger og lekre 

spaanlegg klare til å ta imot. Sykkel- og 

turstier går til øyas klipper og våtmarker.

Fiskere og fugleentusiater Þnner sitt eldorado 

på Usedom året rundt. 

Halvøya Zingst ligger mellom Rostock og 

Stralsund og er 20 kilometer lang og bare 

mellom to og Þre kilometer bred. Zingst 

skiller Østersjøen fra Boddensundet, 

som igjen er en del av Darss-Zingster- 

Boddenkette – et enormt estuar. I det 

grunne vannet lander tusener på tusener 

av europeiske traner for å hvile under 

trekket til og fra Spania. Om våren og 

høsten samler det seg inntil 3000 fugler 

her. De er litt av et skue og yndede foto- 

og observasjonsobjekter. Det meste 

av sundet, samt det østre området av 

munningen, er en del av Nasjonalparken 

Vorpommersche Boddenlandschaft. 

Frem til 1870-årene var Zingst en øy 

og skilt fra Darss av Prerowstrom – et 

smalt strede. Dette ble stengt igjen av 

en kjempebølge i 1874. Nå er Zingst og 

Darss forbundet med en 100 meter lang 

bro. Jordsmonnet er nesten utelukkende 

sand – så hvit og så innbydende som 

man sjelden ser den, og selvfølgelig mektig 

populær hos soltilbedere og alle dem 

som boltrer seg i dynene mot Østersjøen. 

Under den kalde krigen, da området 

tilhørte Øst-Tyskland, var østre del av 

halvøya strengt bevoktet militært området. 

Det ble brukt til eksperimenter med 

meteorologiske raketter – en rekke tester 

fant sted fra 1970 til 1992. 

Det er ufattelig nå, så vidt 19 år etter at 

Jernteppet smuldret opp, å se all denne 

velstand og avslappede eleganse. Her 

hvor østtyskere og russere jobbet på 

spreng med sine raketter, slapper folk 

nå fullstendig av, smiler gjerne, spiser 

godt, spiller golf, bader, og sykler eller 

spaserer. Her er de gamle, praktfulle 

residensene, der keisere og annet Þnt folk 

bodde, restaurert og fremstår som de en 

gang gjorde. 

Warnemünde er Rostocks ferieperle 

ved havet, gjennom denne sjarmerende 

bydelen g r all b ttraÞkken inn til 

Rostocks havn. Warnemünde ligger ved 

utløpet av elven Warnow og har 8400 

innbyggere. Fra v¾re en Þskerby har 

Warnemünde i de senere år utviklet seg 

til å bli Tysklands ledende anløpshavn for 

cruiseskip. 

Edvard Munch bodde i Warnemünde i 

årene 1907 og 1908, det ga opphav til 

et markant stilskifte i hans kunst. Huset 

han bodde i er åpent for besøkende og 

viser hvordan vår store maler hadde det 

p denne tiden. Ellers er Þskemarkedet 

på lørdager og søndager en svært 

fargerik opplevelse. Det bringes hver dag 

sprellende fersk Þsk og skalldyr rett inn 

hit fra Østersjøen og til alle butikkene 

og restaurantene som ligger tett i tett. 

Verd å besøke er øst- og vestmoloene 

som strekker seg 500 meter utover i 

Østersjøen samt fyret fra 1898. Ved foten 

av dette ligger Teepott, Warnemündes 

berømte, runde bygning som ble bygd i 

1967-68. Fra kafeene og restaurantene 

her er det fantastisk utsikt til stranden og 

havet. I sokkeletasjen vises utstillingen 

”Reinhold Kasten”, det tjuende århundres 

siste, store eventyrer. Mer enn 8000 rariteter 

fra hele verden er stilt ut her. 

På østsiden av innseilingen ligger et av de 

nyere hotell- og spaanleggene i Tyskland, 

Yachthafen Hohe Düne. En nordmann 

åpnet lommeboken da dette skulle bygges, 

og for å si det rett ut: Stedet som en 

drøm. Her kombineres maritim stil og eleganse 

fra fordum storhetstid med hypermoderne 

luksus. Det er ikke en eneste 

ting man kunne ønske seg annerledes. 

Et par—tre dager her er verdt hele reisen 

fra Norge. Utsøkt gjennomført fra A til Å. 

Flere spisesteder og barer av forskjellige 

kategorier i selve hotellet og på området 

rundt venter gjestene, man trenger ikke 

dra over Warnow til byen. 

Lengter du etter sommer, så ta den på 

forskudd i Mecklenburg-Vorpommern. 

ØSTERSJØPERLER Side 49

Side 50 ordleken 

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Krampaktig glis 

34 29 3 61 40 52 57 18 4 - 6 17 23 54 

Overjordisk hjelpemiddel 

58 53 30 15 39 4 36 43 3 17 

Smal hårrand 

28 25 51 12 14 35 25 38 

Falløks 

44 23 31 10 40 19 57 1 

Februar 

24 31 48 55 11 17 2 9 13 61 

Fyll ut og finn løsningen: 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 

23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 

42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 

Send løsningen innen 15. januar 2009 og vinn boken 

”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et 

førstehjelpsskrin. 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Holbergsgate 19, 0166 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Vinneren kan nå velge mellom boken 

“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens 

informasjonssjef Dag Bredal, boken 

”Det nye livet” av Rolv Wesenlund 

eller et førstehjelpsskrin. 

Pusteevne 

34 1 55 46 27 59 21 7 19 

Buksepressredskap 

39 19 56 25 4 32 36 46 22 1 

Platespiller 

41 47 8 17 17 40 33 16 38 

Sjåvinistisk hymne 

Musikk fra Jamaica 

20 60 26 50 5 37 

49 5 39 45 16 1 29 54 6 8 52 26 

Vinner av ordleken i Senior 5/2008 

Vinner av ordleken i Senior 5/2008 vil bli trukket samtidig med 

vinner av ordleken i Senior 6. 

Ny frist er 15. januar 2009. Redaksjonen kom i skade for å gi 

leserne 2 dagers frist på å løse oppgaven i Senior 5. Det er 

for liten tid, og vi beklager dette. Nå åpner vi for en ny mulighet 

til å bruke hjernecellene. Lykke til! Red.

Slik slåss vi! 

Seniorsaken er en partipolitisk 

uavhengig forening av frivillige 

medlemmer. 

Jo flere vi er, desto mer 

tyngde kan vi legge i de 

sakene vi fremmer. 

På siste side i magasinet 

finner du en kupong. 

Bruk den – bli en av oss! 

Dette slåss 

vi for! 

Nr. 5 03- 2007 

Seniornytt på 

e-post. Vi trenger 

mailadressen din. 

Få de ferske nyhetene 

rett hjem på PCen. 

Bli orientert og hold 

engasjementet oppe. 

Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre 

gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan 

ha interesse av den. 

Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no 

Medlemssider 

Gratis 

juridisk rådgivinig 

Advokat Audhild Freberg 

Iversen venter på din telefon. 

Hver onsdag sitter advokat 

Audhild Freberg Iversen klar 

til å ta Seniorsakens juridiske 

rådgivningstelefon. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har 

rett til en halv times gratis 

juridisk rådgivning innenfor 

familierett, arv og skifte. Når 

sakene krever lengre tid, kan 

Audhild Freberg Iversen ta 

saken, da til Fritt rettsråds lave 

salærsatser. Spar penger og 

unngå familiekonflikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Telefon 975 25 907

Club Senior 

Velg riktig 

strømavtale! 

Benytt deg av vår populære strømavtale 

gjennom NorgesEnergi. 

Det kan være mye å spare på å velge 

riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter 

strømleverandør for deg. Enkelt og greit! 

Velg mellom: 

Topp 5-garanti 

Vår flytende pris får du med en Topp 

5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til 

våre medlemmer. Garantien sikrer deg 

at du alltid vil ha en rimelig strømpris. 

Spotpris 

Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften 

til spotpris (markedspris). Stadig flere 

strømkunder går over til spotpris. 

Sjekk hvilken strømavtale du har på den 

siste fakturaen fra din strømleverandør. 

Ta kontakt med kundesenteret på 

22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne 

den strømavtalen som passer best for deg.

Oppgrader til 

Club Senior medlemskap 

og få flere økonomiske 

fordeler med på kjøpet. 

Fyll ut bestillingskupongen 

bakerst i magasinet. 

“ 

Plasseringskonto 

med super 

innskuddsrente 

Forsikring 

Medlemssider Nr. 6-2008 

Sammen med Bank2 har vi et unikt 

tilbud på innskudd for deg som er 

medlem i Seniorsaken: 

• Topp 3 Rentegaranti 

• Inntil 7,20 % rente p.a. (pr. 21.10.2008) 

• Ingen uttaksbegrensninger 

Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti 

sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver 

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har 

pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. 

Bank2 er i likhet med de øvrige norske banker 

medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er 

etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. 

Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 

og bestill plasseringskonto i dag. 

for mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00 

(send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)

Seniortilbud 

Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med 

BENSIN OG DIESEL 

36 øre/l i rabatt første år, deretter i 

henhold til forbruk. For ytterligere 

informasjon, se www.tic.no 

Inntil 

36 øre 

RABATT 

hOTELL 

Norlandia Saga, Norlandia Karl 

Johan i Oslo, Norlandia Oslo 

Airport Hotell på Gardermoen: 

Ukedager 15–29%, 

Gode tilbud i weekender. 

12% 

RABATT 

TAKSENTER 

Rabatt på produkter til tak. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

Inntil 

55 % 

RABATT 

BRANNSIKKERhET 

Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

Inntil 

25% 

RABATT 

DEKK OG FELG 

Rabatt på dekk, felg, kjettinger 

og batteri. Se www.tic.no for 

oversikt over rabatter 

og produktgrupper. 

Inntil 

40 % 

RABATT 

BILUTLEIE 

I Norge og hele Europa – 15% 

Andre kontinent – 10% 

10-15% 

RABATT 

For mer informasjon, 

gå inn på www.tic.no 

VARmEPUmPE 

Mitsubishi varmepumper leveres 

ferdig montert. 

RABATT 

mitsubishi 

mSZ GA25 VAh 

kr 2.500 

mSZ GA35 VAh 

kr 3.000 

DEWALT VERKTØY 

Kapp og gjærsag DW 777 med stativ 

og ekstra blad – kr 4999,- 

Batteridrill 14,4v DC737KL 

med bitssett - kr 3299,-. 

Se www.tic.no 

Kampanjepriser

Våkn opp! 

Flere tusen å spare på 

forsikringspremien! 

Medlemssider Nr. 6-2008 

Er du også en av dem som betaler forsikringspremien din uten å blunke? 

Tviholder på den gamle forsikringsavtalen i håp om at et godt kundeforhold har 

sikret deg de beste betingelsene? Våkn opp! Slik er det nemlig ikke. 

Spar ytterligere med Totalforsikring. 

Ved å samle alle dine forsikringer i vår totalforsikring, kan du spare enda mer. Da får du 12% rabatt på de allerede 

gunstige premiene. På toppen av dette, får du ytterligere 5% fordi du er medlem av seniorsaken. totalt 17%. mer 

oversiktlig blir det også. 

Du har rett til å bytte forsikringsselskap når det måtte passe. 

Bytteretten ble innført i 2006. Den innebærer at du kan skifte forsikringsselskap når du ønsker. 

Har du forhåndsbetalt for et år, får du refundert for den perioden som gjenstår. 

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. 

Vær våken! ring oss i dag på tlf. 22 36 43 00. så sender vi deg et uforpliktende 

tilbud som du kan sammenligne med den avtalen du har i dag.

VITEN OM SYNET 

Antioksidanters påvirkning 

Macula 

den blinde 

flekken 

Retina 

Visste du at ... 

Beskyttelse mot UV-stråler 

Jakten på naturens sterkeste 

antioksidant førte forskere til 

Hawaii. Her fant de algen 

Haematococus Pluvialis, som 

viste seg å ha noen helt unike 

egenskaper. Når denne algen 

blir utsatt for sterk sol 

produserer den antioksidanten 

astaxanthin for å beskytte seg 

mot skadelige UV-stråler. 

Hvordan virker VitaePro? 

VitaePro består av naturens 

sterkeste antioksidanter som 

tar vare på cellene i øyet. Det 

er dokumentert at luteinet i 

VitaePro tar vare på skarpsynet, 

mens astaxanthin hjelper hele 

øyet og beskytter mot skadelige 

UV-stråler. VitaePro inneholder 

6 mg lutein, som er den 

anbefalte dagsdose. 

Luteinet i VitaePro kommer fra 

storfløyelsblomst fra India, 

Tagetes erecta. 

Få Få VitaePro VitaePro direkte direkte 

hjem hjem i i postkassen! 

postkassen! 

B returadresse: 

seniorsaken 

v/kom - Pb 4 - 4349 BrYne 

og kosthold 

Ja takk, jeg vil bestille VitaePro i to mnd for halv pris kr 123,50* 

Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro som dekker dagsbehovet i 2 måneder, 

direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 247,-* . Jeg kan ta pause 

eller stoppe abonnementet når jeg ønsker. Jeg vil motta BioPro for kr 0,- i 

min andre forsendelse. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. 

* Forsendelse kr 39,50 kommer i tillegg. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./sted: 

Tlf.: 

Iris 

Svekket skarpsyn 

Den sentrale delen av netthinnen kalles macula og 

er den delen av øyet som sørger for at vi ser skarpt, 

ser farger, kan lese og kjenne igjen ansikter. Forskerne 

vet ikke sikkert hva som er årsakene til at man får 

svekket skarpsyn, men redusert transport av næringsstoffer 

til netthinnen er en sannsynlig årsaksfaktor. 

Svekkelse av skarpsynet er den hyppigste årsaken 

til dårligere syn blant personer over 50 år. 

Beskyttelse av skarpsynet 

For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for et svekket 

skarpsyn. Flere mindre undersøkelser indikerer at luteintilskudd 

kan ha en positiv effekt. 

Retina 

Netthinnen, eller retina, som det heter på fagspråket, er en 

tynn hinne som kler innsiden av øyet (se illustrasjon over). 

Den inneholder to typer lysfølsomme celler, tapper (som 

sørger for fargesyn og skarpt syn), og staver (som sørger for 

svart-hvitt-syn og syn i mørke). Den delen av netthinnen hvor 

synsnerven føres ut av øyet, kalles den blinde flekken. 

Hjernen din vil automatisk «fylle inn» den blinde flekken med 

et enkelt bilde av det som du ser. Dette er årsaken til at du 

ikke merker noe til den blinde flekken i det daglige. 

Underskrift: 

BRUK BLOKKBOKSTAVER 

Underskrift av person over 18 år 

SENIOR 

VitaeLab AS 

Svarsending 3190 

0092 Oslo 

Få VitaePro direkte hjem 

i postkassen: Halv pris 

på første pakke 

kr 123,50* 

Send Send SMS SMS 

HELSE HELSE 17 17 

til til 2007 2007 

Du mottar 

bestillingsbekreftelse 

bekreftelse 

på SMS 

ABONNEMENTSGAVE! 

ABONNEMENTSGAVE! 

BioPro 

ANNONSE 

Hver forsendelse inneholder 

60 kapsler, nok 

til to måneder for 247,-*. 

Abonnementet løper til 

du ber om pause eller 

stopper det. Du mottar 

en pakke BioPro for kr 0,- 

i din andre forsendelse. 

Tilbudet gjelder kun 

nye abonnenter. * Porto 

39,50 kommer i tillegg. 

TIL: 2007 

HELSE 17 

Verdi kr 149,- 

For deg kr 0,- 

BioPro er godt for forbrenningen og 

demper søtbehovet. BioPro inneholder 

B-vitaminer, sink, krom og vitamin C. 

Som VitaePro-abonnent får du en pakke 

BioPro med din andre forsendelse. 

VitaeLab AS 

Enebakkveien 117, 0680 Oslo 

www.vitaepro.no 

Kundeservice: 

Man.-fre.: 08.30-16.30 

tlf. 815 69 060 

Medlem av Bransjerådet for naturmidler

Stadig mindre omsorg! - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?