Rus og psykiske lidelser, serviceerklæring - Helse Stavanger

SERVICEERKLÆRING, PASIENTFORLØP OG BEHANDLINGSVEILEDER
Rus og psykiske lidelser
2. uTGAVE

HVA ER EN SERVICEERKLÆRING?
En serviceerklæring skal gi informasjon om hva du som
pasient kan forvente deg når det gjelder utredning og
behandling av din aktuelle diagnose eller tilstand. Serviceerklæ
ringen skal gi deg realistiske forventninger til behandlingen,
og skal bidra til å skape tillit til sykehuset.
Serviceerklæringen skal også si noe om hvilke rettigheter
og plikter du som pasient og vi som sykehus har.
Gjennom serviceerklæringen ønsker vi å utvikle god kontakt
med våre brukere. Det er Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
som har pålagt alle statlige etater og
institusjoner å utvikle serviceerklæringer for å forbedre
forholdet mellom etaten/institusjonen og dens brukere.
Pasientens navn: ......................................................................
Personnummer: .......................................................................
Behandler: ...............................................................................
Primærkontakt/team (kun aktuelt ved innleggelse): ................
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fastlege: .................................................................................

DEFINISJON AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
Rusrelaterte lidelser viser seg som problemer av både fysisk, psykisk, sosial og kulturell karakter.
Det er problemer som kan ses alene, og andre ganger i tilknytning til et annet helse­ og eller
sosialt problem. Lidelsene kan være forårsaket av både egen og andres rus mid del bruk. Det er
vansker som kan oppstå i forbindelse med en enkelt rus bruks episode, som del av en begyn nende
rusbruksutvikling eller som et resultat av en lang og komplisert utvikling. Rus og psykiske lidelser
finnes med ulik alvorlighetsgrad og i ulike kombinasjoner.
De fleste som har en rusavhengighet har også grader av psykiske, somatiske (kroppslige) og
sosiale vansker. Skadelig bruk og misbruk av rusmidler er sosialt, fysisk og eller psykisk skadelig.
Avhengighet refererer til et nærmest tvangsmessig behov for gjentatt bruk av et eller flere rusmidler,
svekket kontroll over bruken og vedvarende bruk til tross for skadelige konsekvenser. I en
slik tilstand blir bruk av rusmidler foretrukket framfor andre aktiviteter og forpliktelser, og en ser
økt toleranse og i noen tilfeller fysisk abstinenstilstand.
SYMPTOMER OG PLAGER VED RUS OG PSYKISKE LIDELSER
De vanligste psykiske plagene på grunn av, eller i kombinasjon med rusmisbruk er angst og
depre sjon. En pasient kan ha flere psykiske lidelser samtidig, som for eksempel affektive (følelses
mes sige) lidelser, angstlidelser, psykoser og andre forvirringstilstander, spise for styr rel ser,
personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og eller ulike atferds­ og utviklings forstyrrelser.
DET ER VANLIG Å DELE SLIKE SYMPTOMER OG PLAGER INN I FIRE HOVEDGRUPPER
Den første gruppen er pasienter med alkohol­ eller stoffavhengighet som har klare psykiske
symptomer, eller nedsatt funksjonsnivå, men som ikke har alvorlig eller vedvarende psykiske
lidelser.
Den andre gruppen er pasienter med alvorlig og vedvarende psykiske lidelser som kompliseres av
rusmiddelmisbruk, enten pasienten ser misbruket som problem eller ikke.
Den tredje gruppen er pasienter med vedvarende og alvorlig psykisk lidelse, som også har rusavhengighet,
og som trenger behandling både for den psykiske lidelsen og for sin rus middelavhengighet.
Dette kan inkludere pasienter som har nytte av psykiatrisk behandling i omgivelser
som også beskytter mot eller hindrer rusbruk.
Den fjerde gruppen er pasienter som har kombinasjoner av psykiske symptomer av lettere grad, og
mønstre av rusmiddelmisbruk, men uten en rusmiddelavhengighet.
De psykiske lidelsene og rusbruken har en gjensidig påvirkning som gjør det nødvendig å utrede
og gi behandling for ulike tilstander samtidig. Rus har også store innvirkninger på den fysiske
helsen, den reduserer generelt funksjonsnivået og gir svekket hukommelse og oppmerksomhet.
Det er derfor viktig, som ledd i en helhetlig behandling, å få avklart den enkeltes totalsituasjon og
helsetilstand for deretter bestemme behandlingstilbud.
ÅRSAKER
Rusmisbruk og psykiske vansker inngår i et komplekst samspill. Årsakene er sammensatte og
individuelle. Det kan være psykiske vansker som utløser rusmisbruket, eller omvendt. utvikling av
en psykisk lidelse kombinert med rusmisbruk kan ha sammenheng med belastninger i barndom
eller ungdom, tilknytningsvansker, atferdsvansker, traumer eller andre stressreaksjoner, tidlig
debut med rusmidler, familierelaterte problemer, osv. For å få en oppfatning om årsakene kreves
en grundig kartlegging av den enkeltes livshistorie og aktuelle situasjon.
3

FOREKOMST
Det finnes mange forskningsrapporter både nasjonalt og internasjonalt som dokumenterer en
sammenheng mellom psykisk helse og rusmiddelbruk. Befolkningsundersøkelser i Europa og
uSA, samt nyere norsk forskning viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomst
av psykiske lidelser. Personer med stofflidelser har en høyere forekomst av psykiske lidelser
enn personer med alkohollidelser. Det er en sterk sammenheng mellom rusavhengighet, angst,
depresjon og personlighetsforstyrrelser. 75 prosent av pasienter har både en eller flere psykiske
lidelser i tillegg til avhengighetsproblematikk. Stort sett finner en at mellom 30 og 60 prosent av
pasienter som innlegges i psykiatrien har samtidige rus og psykiske lidelser, der psykoselidelser i
kombinasjon med rusavhengighet er de alvorligste.
SAMARBEID I BEHANDLINGSFORLØP
Behandlingen er ofte langvarig og allsidig. Mange må være involvert for at behandlingen skal
lykkes. Pasienten er den viktigste personen i sin egen behandling. Familie og venner spiller også
ofte en nøkkelrolle i behandlingen. Nettverksmøter og familieterapi kan være nyttige virkemidler
for å involvere familie og venner på en konstruktiv måte. Ofte vil instanser som kommune, NAV,
fastlege, PPT og andre være involvert i behandlingsforløpet. Rus og psykiske lidelser kjenne tegnes
av at det er kombinasjonslidelser. Det finnes svært mange ulike kom bina sjoner, og dermed forløp.
Vi skisserer noen ulike alternative behandlingsforløp, slik at vi kan gi en pekepinn over hva pasient,
pårørende og behandlere kan forvente seg.
Primær­ og spesialisthelsetjenesten skal følge opp pasienten under hele forløpet.
Mål: unngå brudd i behandlingen
Forhindre/redusere tilbakefall
Kontinuitet i pasientens endringsprosess
Forutsetning: Pasient er aktiv og (med)ansvarlig for eget behandlingsforløp
4
Behandlingsoppstart
Stabile støttetjenester
Aktive behandlingstjenester
Samfunnsintegrasjon
Kommune og NAV skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet og følge opp etterpå. Ofte
er det kommunen som søker pasienten til spesialisthelsetjenesten. I kommunen skal ved kom mende
bli tilbudt individuell plan (IP), og være med på å utarbeide den. Spørsmål knyttet til bolig, oppfølging
i bolig, sysselsetting og økonomi er typiske oppgaver som tilligger kommunen og NAV. Vi inviterer
alltid med kommune og NAV i ansvarsgrupper når pasienter er i behandling hos oss.
Fastlegen kan også henvise til behandling hos oss. Fastlegen er en viktig person for pasienten,
også når vedkommende får behandling. Vi trenger å ha nær og god kontakt med fastlegen til våre

pasienter gjennom hele behandlingsforløpet. Vi inviterer fastlegen med i ansvarsgrupper, og
vedkommende har også sin naturlige plass i en indviduell plan.
Tidligere var det vanlig at spesialisthelsetjenesten definerte sitt ansvarsområde til å være
behand ling. I tråd med evaluering av egen praksis, norsk og internasjonal forskning og statlige
retningslinjer har vi utviklet en modell som visualiserer at vår ambisjon er å være til stede både før,
under og etter behandlingen. Modellen viser at den aktive behandlingen i spesialist helse tjenesten
er en liten del av en større helhet, hvor alle aktører har sin naturlige plass. Alt etter behov og
omfang av lidelsen. Målet er at behandlingen ikke blir brutt. Vi ønsker å unngå å redusere faren for
tilbakefall. Det er en forutsetning at pasienten er med og eier sitt eget behandlingsforløp.
I en tidlig oppstartsfase i den enkeltes endringsarbeid, deltar vi i ulike prosjekt. K46 i Stavanger,
Rusmestringsenheten i Stavanger fengsel og Startteamet i lag med Sandnes kommune er eksempler
på arenaer hvor vi er regelmessig på plass med våre fagfolk. I tillegg er våre poliklinikker
og ambulant team fleksible for å være lett tilgjengelige. Denne fasen har en forberedende og
avklarende hensikt og kan føre til en formell henvisning. Deler av utredningen og kartleggingen vil
kunne foregå i denne fasen.
Perioden med aktiv behandling skjer mest enten i våre poliklinikker, ambulante team eller på
døgninstitusjoner. Her har vi i spesialisthelsetjenesten hovedansvaret for det faglige innholdet,
mens pasientens kontaktpersoner i kommunen vil følge opp i ansvarsgruppene eller lignende.
Vi understreker også viktigheten av perioden med å forberede pasientens nye tilværelse etter
behandlingen, med delvis nytt sosialt nettverk, sikre gode boligforhold og jobb og utdanning. Det er
denne perioden i behandlingsforløpet som vil kunne ta lengst tid og som er avgjørende for å unngå
tilbakefall. Her er også godt samarbeid og samhandling en forutsetning for å lykkes.
HENVISNINGER
Alle som har rus og psykisk lidelse har etter Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 rett til å få en
vurdering av sin helsetilstand etter å ha blitt henvist til spesialisthelsetjenesten. En henvisning
til tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan komme fra sosialtjenesten, fastleger, leder av
barnevernstjeneste og andre i spesialisthelsetjenesten. Vi anbefaler personer å oppsøke hjelp så
raskt som mulig i utviklingen av en rus og psykisk lidelse. Når kommunehelsetjenesten ikke er
tilstrekkelig er det aktuelt å nytte seg av spesialisthelsetjenesten sine tilbud. Vi anbefaler også
å samarbeide godt med henviser om innholdet i de opplysningene som blir sendt til oss. Vi gjør
en vurdering av pasientens tilstand ut fra henvisningen og avklarer hva som vil være passende
behandlingstilbud ved oppstart. Vurderingsenhetene i Helse­Stavanger HF er Psykiatrisk
ungdomsteam i Stavanger, Psykiatrisk ungdomsteam på Sandnes, Oppsøkende behandlingsteam
Stavanger og LAR Helse­Stavanger. Henvisninger stiles til den enkelte enhet selv om alle har
samme adresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger.
Innholdet i henvisningen er ulikt for de som skal til Lar Helse Stavanger og de øvrige poliklinikkene.
For de øvrige henvisningene bør følgende informasjon være med:
• Aktuell tilstand, eks. årsak til henvisning
• Aktuell rusbruk og rusanamnese (rushistorie, varighet, stimuli)
• Aktuell psykisk tilstand og historikk
• Aktuell somatisk (kroppslig) tilstand og historikk
• Sivilstand og evt. omsorgssituasjon (alder på barn), barnets situasjon
• Sosial situasjon; arbeid, inntekt, nettverk, bolig
• Tidligere behandlingserfaring
• Status IP og ansvarsgruppe (evt. oversikt medlemmer i ansvarsgruppen)
• Kriminalitet, dom
• Ressurser og vurdering av eget ønske om endring
5

Frist for oppstart av enten videre utredning, poliklinisk eller ambulant behandling eller døgntilbud
vil bli satt på grunnlag av henvisningen eller vurderingssamtaler. For personer under 23 år er det
10 dagers vurderingsfrist og 65 dagers frist for oppstart av behandling. For de over 23 år er det 30
dagers vurderingsfrist og mer differensierte frister for behandlingsstart. Fristene vil variere fra
akutthjelp, en uke til seks måneder. Målet er kortest mulig ventetid. Pasienten vil få brev hjem med
svar på henvisningen og informasjon om oppstart av behandlingen. Det er i en forberedelsesfase
viktig at pasienten og den som har henvist holder god kontakt. Vedkommende som er henvist, må
oppfordres til å ta kontakt hvis det er noe vedkommende lurer på.
UTREDNING
En utredning er et samlebegrep for metoder for å finne fram til problembelastninger, ressurser,
motivasjon, hindringer og andre forhold som har betydning for å avklare den riktige behandling
og oppfølging. I en utredning vil ulike standardiserte kartleggingsverktøy kunne bli brukt som for
eksempel spørreskjemaer, psykologiske utredninger, tester osv. Den viktigste informasjonskilden
er hva pasienten selv, og vedkommendes pårørende kan fortelle. Det er grunnleggende for at vi i
fellesskap skal avklare hvilken type behandling og oppfølging pasienten best vil kunne nyttiggjøre
seg. Effektiv og presis utredning er avhengig av et godt samarbeidsklima med den enkelte pasient.
Funksjonsnivå og tilstand avgjør om utredningen bør skje under et institusjonsopphold, eller om
den kan gjøres poliklinisk. Det er behandlere i poliklinikker og ambulante team som hoved sakelig
gjør utredningene. Disse vil ved behov også bistå med innsøking til institusjon eller videre henvise
til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Hos oss kan behandlere være både leger, psykologer,
sosio nomer/barnevernpedagoger/vernepleiere og sykepleiere. Det vil variere hvem som gjør
utred ningen, men det er alltid en overlege/psykologspesialist som står faglig ansvarlig for
utredningen.
BRUKERMEDVIRKNING
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og den er blant annet hjemlet i pasient­ og brukerrettig
hetsloven og helsepersonelloven. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av
helse hjelpen. Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses­
og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi
og motta informasjonen. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin
helsetilstand, og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om risikoer og bi virkninger.
Bruker medvirkning er et bærende prinsipp i all behandling. Det skal øke pasientens kontroll
og ansvar for eget liv, sikre verdighet og bidra til at behandlingsmessige behov blir ivare tatt.
BEHANDLING
Behandlingen går ut på å styrke den psykologiske innsikten i pasientens livssituasjon, samt
bedre mestringsevnen. Å endre vaner, tankemønstre og reaksjonsmønstre er hardt arbeid. I de
fleste tilfellene krever det at en må etablere nytt sosialt nettverk, ta opp igjen utdanning eller
starte i nytt arbeidsforhold. Vi vet at endring tar tid og krefter. Vårt behandlingstilbud har som
mål å tilstrebe tydelighet, forutsigbarhet, kontinuitet og engasjement som skaper trygghet i
den endringsprosessen den enkelte pasient går gjennom. Hver enkelt får tilbud om poliklinisk
behandling eller institusjonsbehandling avhengig av psykisk alvorlighetsgrad og atferdsmessig
funksjonsnivå. Det er gjennom god dialog og samhandling mellom pasient, behandler og øvrige
samarbeidsparter at endringspotensialet vokser og behandlingsmål oppnås.
Behandlere i poliklinikker eller ambulante team følger opp den enkelte pasient under institusjonsopphold
dersom ikke annet er avtalt. Dette foregår som regel ved deltakelse i ansvarsgruppe. Ingen
skal skrives ut fra en behandlingsinstitusjon uten oppfølging. utskriving og håndtering av tilbakefall
skal derfor planlegges ved oppstart av et institusjonsopphold.
6

Lengden av opphold i behandlingsinstitusjon eller poliklinisk/ambulant oppfølging vil variere ut fra
pasientens livssituasjon, ønsker og behov. Døgnopphold er bare et ledd i en lengre prosess med
endringsarbeid. Et behandlingsforløp kan derfor vare fra noen måneder til flere år, og vil svinge i
intensitet.
Vi legger vekt på at pasientene skal kunne få starte med endring tidligst mulig i forløpet. Pasientene
skal få opprettholde en stabil behandlingskontakt, uten brudd i de viktigste relasjonene
mellom pasient/nettverk og hjelpeapparat. Pasienter skal få en helhetlig behandling og opp føl ging.
Tilbudene skal være koordinerte (samkjørte) i tid og tjenester i behandlingsforløpet. Pasien ter skal
bli møtt av fagpersoner som evner å få dem engasjert i egen endring. Jo mer individuelt til passet
tilbudene er i kombinasjon med et helhetlig/integrert behandlingstilbud, dess bedre er resul tatene.
Disse prinsippene blir tilpasset rammene for behandlingen, altså om det er i en poli klinisk eller
ambulant setting eller i institusjon, og i samspill med kommunehelsetjenesten.
ULIKE BEHANDLINGSFORMER
Vi tilbyr en rekke ulike behandlingsformer, og kan nevne individualterapi, gruppeterapi, musikk terapi,
grupper innen sosial ferdighetstrening, ADL­trening (trening i ferdigheter som kreves i hver dags livet),
rusmestring, fysisk aktivitet m.m., samt legemiddelassistert behandling og rehabilitering.
MILJØTERAPI
Miljøterapi er en sentral behandlingsform når pasienten er innlagt på sengepost. Miljøterapi
er en systematisk tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale faktorer i miljøet for å oppnå
personlig vekst og utvikling hos den enkelte pasient. En betegner miljøterapien som en planlagt
og målrettet bruk av samspillet mellom pasienter og miljøpersonalet døgnet rundt. Hver
pasient blir behandlet individuelt med utgangspunkt i sin situasjon, sine symptomer og sin
egen fungering. Det lages rutiner og planer, i samarbeid med pasienten, som fremmer den
enkeltes bedring. Det kan for eksempel være å hjelpe pasienten med å få struktur på sin hverdag.
Planene endres i takt med pasientens funksjoner og symptomer. Miljøterapi har fokus på
å etablere gode relasjoner og å stimulere til mestring.
Personer kan bli lagt inn på tvang. Prinsippene i miljøterapien vil da være omtrent de samme,
men noe annerledes med tanke på skjerming og beskyttelse. Vi viser da til brosjyren ”Uten
samtykke, men med rettigheter i psykisk helsevern”.
LEGEMIDDELASSISTERT BEHANDLING OG REHABILITERING
For pasienter som kan ha nytte av legemiddelassistert behandling og rehabilitering skal henvisning
sendes til Lar Helse­Stavanger. Henvisningene blir vurdert i forhold til nasjonale retningslinjer for
legemiddel assistert rehabilitering og pasientrettighetsloven.
Følgende informasjon skal følge med henvisningen
• Rushistorie (opiatdominert avhengighet)
• Varighet, omfang av avhengighet, førstegangsbruk av ulike rusmidler,
sprøytebruk, komplikasjoner etc.
• Sosial situasjon
• Økonomi (inntekt, gjeld og behov for rådgiving)
• Nettverk (familie, ressurspersoner)
• Kriminalitet (uoppgjorte dommer og planlagt soning)
• Boligsituasjon (stabilitet og evne)
• utdannelse/sysselsetting (eventuelle planer)
7

Medisinske forhold
• Epikrise (utskrivningsmelding) fra tidligere behandling
og eventuelle faste medikamenter vedlegges.
Det bør redegjøres for
• Overdose episoder
• Psykiske helseproblemer
• Tidligere innleggelser(somatisk og psykiatrisk)
• Nåværende fysisk og psykisk helsetilstand (EKG bør vedlegges)
• Laboratorieprøver (hepatitt, Hiv, lever, nyre, blodstatus, Thyroidea og andre)
• Motivasjon eller ønske om endring
• Pasientens ønske om behandlingsform
• Den som har henvist sin vurdering av behandlingsbehov
BEHANDLINGEN I LAR ER DELT OPP I FASER
Fase 1 Oppstart
Det kreves mye oppfølging av hjelpeapparatet i denne fasen:
8
• Pasienten blir avruset og har behov for tett og individuell oppfølging
• Utredning i forhold til somatisk (kroppslig) og psykisk helse
• Det skal lages en realistisk individuell plan sammen med pasienten
• Fokuset på nettverk og kontakt med pårørende
• Minimum en samtale pr. uke ettersom pasienten har behov for tett og individuell oppfølging
• Ett ansvarsgruppemøte pr. måned
Det skal lages avtaler om urinprøver og henteordninger og det skal sørges for at det er
medikamenter tilgjengelig for pasienten. For de pasientene som ikke klarer å bli rusfri, skjer
oppstart i døgninstitusjon. Når det forskrives A­preparater til mennesker som fremdeles ruser seg
er det alltid en fare for overdose. Det vil også være fare for lekkasje til tredje part. Det er her viktig
å arbeide målbevisst om et høyest mulig funksjonsnivå.
Fase 2 Stabilisering
Nå har pasientene klart å etablere seg som rusfri og har fått litt stabilitet i livet:
• Arbeide målrettet i forhold til individuell plan
• Pasientene får oppfølging og behandling av poliklinikker, fastleger, sosialkontor,
arbeidstreningsenheter etc.
• Ett ansvarsgruppemøte i måneden
• Ukentlige samtaler for å evaluere uken som har vært og planlegge uken som skal komme
• Pårørende- og familiesamtaler
• Oppfølging av pasientenes kroppslige helse. Konsekvenser av et liv i rus vil ofte forskjellige
betennelses tilstander (Hepatitt C etc.)
I denne fasen er det fokus på å bygge nye strukturer i livet. Det er en utfordring å bryte med
tidligere mestringsstrategier og gamle nettverk. Det er naturlig å fokusere på både profesjonelle ­
og personlige nettverk. Behandler fra Lar vil være med for å kvalitetssikre og følge opp pasientene i
denne fasen.
Fase 3 Samfunnsintegrasjon
Pasientene er nå godt etablert i det rusfrie livet. De har fått etablert seg i arbeidsliv, skole og i et
rusfritt nettverk. Pasientene trenger:
• Oppfølgingssamtaler en til to ganger i året.
• Oppfølging fra fastlege og helse­ og sosialtjenesten i kommunen, og NAV.

ANDRE FORHOLD
Medikamentene som er i bruk ved Lar behandling er sterkt toksiske (giftige) for mennesker
som ikke har opparbeidet stabilitet. Når disse preparatene kombineres med benzodiazepiner
(angstdempende og beroligende medikament) og eller sammen med alkohol oppstår det fare for
overdose på grunn av samtidig påvirkning av pustesenteret. Det er derfor kontraindisert (sterkt
frarådet å anbefale) med LAR behandling og samtidig behandling med benzodiazepiner og opiater.
”Ventemedisin”. Ved eventuell ventetid for oppstart i behandlingen i LAR er det åpnet for å bruke
Suboxone i ventetiden. Dette skal skje i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Det
er viktig at sikkerheten for pasienten og tredjepart ivaretas.
LAR Helse­Stavanger har et ønske om å stå for all medikamentforskrivning for å kvalitetssikre
hvilke medikamenter som brukes, og hvilken dose den enkelte har.
BEHANDLINGSMÅL
Pasienten definerer selv hva vedkommende ønsker å få hjelp med og behandlingsmål utarbeides
sammen med behandlere/ behandlingsmiljø. Noe som gjelder for alle pasienter. Overordnede
behandlingsmål er å etablere nye mestringsstrategier for å oppnå varig rusfrihet eller redusert
forbruk, stabilisere psykisk og fysisk helse, samt bedre den sosiale livssituasjonen. Vår faglige
og kliniske tilnærming tar ut gangs punkt i forståelsen om at psykososiale vansker i tilknytning
til rusmisbruk har sam men heng med en svekket selvfølelse. Det er derfor et overordnet
behandlingsmål at den enkelte pasient får mulighet til å utvikle et modent og sunt selvbilde som
grunnlag for en god kontakt og samhandling med sine omgivelser.
BEHANDLINGSUTSIKTER
Behandling nytter. Varig rusfrihet er absolutt oppnåelig. Dette krever målrettet og tålmodig innsats
av pasienten selv, ved hjelp av faglig engasjement og støtte fra behandlingsapparatet rundt seg.
Det er større mulighet for at behandlingseffekten vedvarer med stor egeninnsats og bevissthet,
for å opprettholde og forbedre funksjonsnivået. Mange har nytte av å forholde seg til sin rusavhengighet
og psykiske vansker som en kronisk lidelse som både de og nettverket må lære seg
å ta hensyn til. Pasienter kan få tilbakefall utløst av livshendelser senere i livet. Da er det viktig å
oppsøke hjelp igjen så raskt som mulig for å unngå alvorlig funksjonssvikt. Vi anbefaler at pasienter
deltar i selvhjelpsgrupper parallelt eller etter avslutning av behandlingen.
INDIVIDUELL PLAN/KRISEPLAN
Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få ut arbeidet
individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i helse­ og omsorgstjenesteloven, spesi alisthelsetjenesteloven
og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Individuell plan
skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke. For pasienter gjelder pasient­ og brukerrettighetsloven
kapittel 4, hovedregel om samtykke til helsehjelp. Helseforetak, helse­ og sosialtjenesten
i kommunen og andre etater har plikt til å samarbeide om IP. Det skal kun foreligge en IP.
PÅRØRENDE
Psykiatrisk divisjon har som mål å ha et godt samarbeid med pårørende. Pårørende kan være
en ressurs i behandlingssituasjonen. Vi skal derfor tilby dem samtale der en har fokus på deres
behov, samt innhente tilstrekkelig med opplysninger vedrørende pasienten, og legge til rette for
pårørendes medvirkning i behandlingen. Pårørende skal gis informasjon om at viktige opplysninger
som de gir blir skrevet i pasientens journal.
Samtidig psykisk lidelse og ruslidelse innebærer økt belastning på familiemedlemmer og mellommenneskelige
konflikter med slektninger og venner, ofte i form av økonomiske problemer og
9

hemningsløs atferd preget av rus. Å gi god behandling inkluderer også samarbeid med deres
nettverk. Vi har derfor et omfattende tilbud om flerfamiliegrupper, familieterapi og pårørende
samtaler for at pasient og dennes nærmeste skal få en bedre relasjon framover.
Alle pårørende som henvender seg til helsetjenesten har rett til generell informasjon om rettigheter,
vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og informasjon om
ulike typer lidelser og behandling.
Pasient­ og brukerrettighetsloven § 1­3, definerer pasientens pårørende slik: den pasienten oppgir
som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal
nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten,
likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever
i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller
andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten
nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helse vern har den som i størst
utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettig heter som den nærmeste
pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.
BARN SOM PÅRØRENDE
Det kan være vanskelig å være barn når en av foreldrene blir alvorlig syke, skadet, ruser seg
eller er psykisk syke. Helsepersonell har plikt til å gi mindreårige barn nødvendig informasjon og
oppfølging. Alle avdelinger ved Stavanger universitetssjukehus har eget personell med ansvar for
å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og
alvorlig somatisk syke eller skadde personer.
PASIENTJOURNAL
Psykiatrisk divisjon bruker elektronisk pasientjournal (EPJ) som dokumentasjons­ og plan leggingsverktøy
i behandlingen av pasienter. Det er lagt inn sikkerhetssperrer og tilgangskontroll i
systemet, og alle som går inn og leser eller skriver i journaler blir loggført. Journalen skal kun
være tilgjengelig for personell ved den avdeling/enhet du får hjelp fra, og bare i en begrenset tidsperiode.
Etter behandlingens slutt vil det bli sendt en utskrivingsmelding (epikrise) til din fast lege,
og eventuelt til hjemmesykepleie, NAV eller andre som, med ditt samtykke, deltar i behandlingen
og samarbeidet rundt ditt helseproblem, eller din individuelle plan. Du kan reservere deg mot at
opplysninger deles med samarbeidende personell.
KLAGEMULIGHETER
KONTROLLKOMMISJONEN
Kommisjonen ledes av en jurist som og består ellers av en lege og to andre medlemmer. En av de
”to andre medlemmene” skal være en person som selv har vært under psykisk helsevern, eller som
er eller har vært nærstående til en pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling
eller verv.
Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møte
med psykiske helsevern. Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med alle tvangsvedtak som
treffes. De skal på eget initiativ kontrollere at de formelle kravene for alle tvangsinnleggelser er
oppfylt og at innleggelsen er foretatt på en riktig måte. De skal også kontrollere at vedtaket om
tvangsinnleggelse bygger på en riktig vurdering av lovens vilkår.
Videre skal kontrollkommisjonen behandle klager på vedtak om etablering, opprettholdelse eller
opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal prøve om alle vilkårene for tvungent vern
er oppfylt.
10

Du finner oversikt over landets kontrollkommisjoner på www.helsedirektoratet.no
Ved klage om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk
helsevern, samt saker om overføringer, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35
om fri rettshjelp.
FYLKESMANNEN
Fylkesmannen behandler klager på vedtak om behandling uten eget samtykke § 4­4 i psykisk
helsevernloven. Fylkesmannen vil ta personlig kontakt med pasienten og kan engasjere sakkyndig
hjelp i forbindelse med klagebehandlingen.
Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon 51 56 87 00
Du finner oversikt over Fylkesmannen i fylkene på www.fylkesmannen.no
HELSETILSYNET
Pasienten kan klage på helsehjelp (utredning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg) eller
manglende helsehjelp i institusjonen eller kommunen etter pasient­ og brukerrettighetsloven § 7.
En klager da først til den ansvarlige institusjon eller kommunen hvor helsehjelpen blir gitt. Hvis
ikke klagen imøtekommes eller svares på, kan en klage denne inn for helsetilsynet i fylket.
Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller
den som pasienten har gitt fullmakt. I klage kan en be om kopi av alle brev som sendes og mottas i
saken, slik at en kan holde seg orientert.
Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Helse og Sos.avd., Pb 59, 4001 Stavanger.
Telefon 51 56 87 00. Du finner oversikt over Helsetilsyn i fylkene på www.fylkesmannen.no
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenestene,
og for å bedre kvaliteten i helsetjenestene. Pasient­ og brukerombudet kan ta saker som gjelder
forhold i den kommunale helse­ og sosialtjenesten og den offentlige spesialisthelsetjenesten opp til
behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver
kan henvende seg til pasient­ og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Du kan
ta kontakt med pasient­ og brukerombudet for å få råd og veiledning. Hvis du ikke er fornøyd med
helsehjelpen, hvis du ønsker bistand til å løse konflikter og hvis du ikke får oppfylt dine rettigheter
som pasient eller pårørende.
Adresse: Pasient­ og Brukerombudet i Rogaland, Pb 8100, 4068 Stavanger. Telefon 953 35 050
Besøksadresse: Gartnerveien 4 i Hillevåg, Stavanger
E­post adresse: Pasient­ og Brukerombudet rogaland@pasientogbrukerombudet.no
Du finner informasjon om pasient­ og brukerombudet på www.pasientombudet.no
11

AKTUELLE ORGANISASJONER, STIFTELSER,
SENTER (NETTADRESSER)
Barn som Pårørende www.barnsbeste.no
Kunnskapsbasert familiearbeid / TIPS
(Tidlig Intervensjon ved Psykoser)
www.tips­info.com
Landsforbundet mot Stoffmisbruk www.motstoff.no
Landsforeningen for etterlatte
ved selvmord
www.leve.no
Landsforeningen for Pårørende
innen Psykisk helse
www.lpp.no
Mental Helse www.mentalhelse.no
RIO Rusmisbrukernes
interesseorganisasjon
www.rio.no
Rådet for Psykisk Helse www.psykiskhelse.no
Rådgivning Om Spiseforstyrrelser www.nettros.no
Pasient­ og Brukerombudet www.pasientombudet.no
Pårørendesenteret i Stavanger www.parorendesenteret.no
Senter Mot Seksuelle Overgrep Rogaland www.smso­rogaland.no
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning www.psykopp.no
Veiledningssenteret i Sandnes www.veiledningssenteret.net
VIKTIGE TELEFONNUMMER
Familiepoliklinikken 913 56 706 / 954 94 052
Kirkens SOS 815 33 300
Livskrisehjelpen i Stavanger 51 51 02 02
Mental Helses Hjelpetelefon 116 123
Nødnummer AMK 113
Nødnummer politi 112
Pårørendesenteret i Stavanger 51 53 11 11
Rustelefonen 085 88
TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) 51 51 59 59
Veiledningssenteret for Pårørende i Sandnes 51 66 42 02
Hvis din kommune ikke har livskrisehjelp eller psykiatrisk legevakt,
kan legevakten kontaktes også ved psykiske kriser.
Oppdatert 25.10.2012 • Tekstansvarlig Randi Mobæk • Layout/trykk: impressmedia.no