Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

IV Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen
- Hvor pliktdelen er krenket, kan livsarvingene velge å respektere krenkelsen. Det kan
de enten gjøre ved uttrykkelig å si fra om det, eller de kan forholde seg passive, og
unnlate å protestere mot krenkelsen.
- Seksmånedersfristen, al. § 70.
- Rt 1967 s. 667.
- Avtaler om pliktdelsarven er særlig aktuelt mellom samboere og deres eventuelle
særkullsbarn. En avtale mellom samboere og barna om utsettelse av oppgjøret etter
førstavdøde, kan derfor ofte være naturlig.
§ 9 Pliktdelsreglenes nærmere innhold
I Problemene
II Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelovens rekkevidde
- Hovedregelen er at pliktdelen er helt utenfor arvelaterens rekkevidde. Det betyr at
arvelateren ikke på noen måte ved testament kan bestemme over eiendeler som ligger
innenfor 2/3 av hans formue.
- Rt 1948 s. 359: pliktdelsregelene ”er slik å forstå at (de) ikke tillater arvelateren på
noen som helst måte å bestemme over de 2/3 av boet som utgjør livsarvingenes
pliktdel: De er helt unndratt fra hans rådighetsføre.”
- RG 1960 s. 307.
- RG 1971 s. 425.
- RG 1997 s. 199.
- lovfestet i al. § 29 annet ledd: ”Arvelateren kan ikkje i testament rå over
pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det”.
- Begrensning i arvelaterens kvalitative testasjonskompetanse.
III Unntak
- Begrenset adgang til å fordele bestemte ting – al. § 30.
- Bakgrunnen for regelen er den interesse en arvelater kan ha i å fordele boets eiendeler
mellom livsarvingene.
- Prp. s. 104: arvelateren kan ha en ”mening om sine livsarvingers behov og deres
forutsetninger for å forvalte boets eiendeler”. Videre at arvelateren kan ”ha et ønske
om å unngå strid og splittelse mellom livsarvingene etter sin død. Sett fra
livsarvingenes synspunkt innebærer en slik bestemmelsesrett for arvelateren at de selv
mister sjansen til å få bestemte eiendeler de er interessert i, eller at verdien av deres
arvelodd (utover pliktdelen) muligens kan bli redusert fordi de priser vedkommende
livsarving får overta etter, eller lavere enn hva de ellers kunne ha utbrakt.
- Noen plikt til å motta eiendelene har han imidlertid ikke. Han kan si nei takk og
forlange kontanter, eller konkurrere med sine søsken om boets øvrige eiendeler.
- Testators rett til å bestemme at visse eiendeler skal tilfalle en eller flere livsarvinger, er
begrenset til det arvingene skal ha i arv. Er formuen 100.000 kroner og en fast
eiendom er verdt 90.000 kroner, kan ikke arvelateren bestemme at ”min datter skal ha
eiendommen mot å innbetale det overskytende til boet”. Men her må det erindres at
den frie tredjedel kommer i tillegg til arven etter loven. Er en fast eiendom verdt
50.000 kroner og boets nettoformue er på 100.000 kroner, og arvelateren etterlater seg
to sønner og en datter, kan eiendommen reserveres til datteren. I praksis vil dette si at
hvor det er to barn, A og B, kan eiendeler for 2/3 av formuen reserveres A.