Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

- Ikke så helt sjelden tror arvelateren at forholdene er annerledes enn de i virkeligheten
var – her taler vi om villfarelse.
- Vi har også eksempler på at noe er skrevet feil i testament, såkalt feilskrift.
- Når vi i tilfeller som dette skal finne frem til testamentets innhold, blir det ikke lenger
bare tale om en konkret tolking. Da er vi over i et arbeid som kan lede til at vi må rette
på testamentet, korrigere det.
- I arbeidet med å finne frem til hvordan arven skal fordeles, kan det også bli tale om å
utfylle testamentet. En slik utfylling (som også kalles utfyllende tolking) er nødvendig
hvor en konkret tolking ikke gir noe resultat. Man må da gå utenfor testamentet for å
finne holdepunkter for hvilket innhold det skal gis.
- Al. §§ 66 og 67.
II Utgangspunktet – testators mening, al. § 65.
- Det grunnleggende utgangspunktet er at testamenter skal underkastes en subjektiv
tolking. Oppgaven er å finne ut hva arvelateren har ment, jf arveloven § 65 første ledd.
Knoph (s. 157): ”Dommeren skal finne ut hva denne testator i denne situasjonen
mente med disse ord i denne forbindelse”.
- ”Hvis avdøde for eksempel overfor en venn hadde for vane å omtale sin rikholdige
vinkjeller som sitt ”bibliotek”, og så vennen legatarisk blir betenkt med biblioteket,
må legatet tolkes slik at vennen kan kreve vinkjelleren, og ikke behøver å la sig
avspise med bøker”. (Knoph).
- Hvis vi derimot står overfor en arvepakt, kan dette bli annerledes. Da har vi en
medkontrahent som medfører at vi må forlate det rent subjektive tolkingsprinsippet.
- Vi må spørre hvordan testator ville disponert ut fra de gitte forhold, dersom det er
tolkingstvil.
- Naturlig å ta utgangspunkt i den vanlige betydningen av de ord og uttrykk som er
brukt.
- Rt 1987 s. 1339.
- Har testator misforstått ord og uttrykk, er det som nevnt testators oppfatning vil skal
bygge på.
- Ofte kan forhistorien til testasjonen hjelpe oss til løsningen.
- Rt 1948 s. 37.
- Ved tolkingen må de enkelte bestemmelser i testamentet sees i sammenheng –
uklarhet i ett punkt kan forsvinne når det holdes opp mot andre bestemmelser i
testamentet. På den andre siden kan testamentet inneholde motsigelser. Dette gjelder
ikke minst hvor det foreligger et senere testament (som kalles kodisill) som er tenkt å
skulle supplere det første.
- Hvor det er motstrid mellom to testasjoner, skal i utgangspunktet det yngre gå foran
det eldre.
§ 16 Gjensidige testamenter
I Innledning
- Et gjensidig testament er et testament hvor to (eller flere) personer disponerer til fordel
for hverandre. Det vil si at den som blir den lengstlevende av dem, skal arve den som
dør først.
- Etter al. § 49 tredje ledd annet pkt kan enhver i det samme testamentet disponere til
fordel for hverandre. I praksis er nok de fleste gjensidige testamenter opprettet i
samme dokumenter, og det er derfor også et felles testament.
- Primærdisposisjon: Det bestemmer hvem som skal arve testator, dvs arvegangen når
en selv faller fra, og det skal være den annen testator, jf al. § 49 tredje ledd.