Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

Recommendations

Info

- To personer oppretter hvert sitt testament i det samme dokument. Hvis de to testasjonene ikke har noe innbyrdes sammenheng, er det imidlertid helt upraktisk. Men i mange tilfeller er det sammenheng mellom disposisjonene, og da er det vanlig at det er det samme dokumentet som gir uttrykk for begge. - Som regel er det ektefeller (og samboere) og unntaksvis to som driver en virksomhet sammen, som gjør dette. - Gjensidig testament, jf al. § 49 tredje ledd annet pkt: - To testatorer innsetter hverandre som arvinger – den som lever lengst skal ha det førstavdøde etterlater seg (helt eller delvis). - Tolkning av gjensidige testamenter kan skape problemer, og det er derfor oppstilt noen regler om dette i al. §§ 67 (om tolking) og 58 (om tilbakekall). V Testament som rettslig disposisjon VI Testasjonsrettens utstrekning – den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse - Den kvantitative testasjonskompetanse: hvor langt testasjonsfriheten går. Livsarvingenes pliktdel minsker testasjonsevnen, jf al. § 29. - Den kvalitative testasjonskompetanse: begrensninger i arvelaterens rett til å rå over bestemte ting, jf al § 29 annet ledd. - Testasjonsretten er også undergitt visse begrensninger som følger av den lengstlevende ektefelles rettigheter. Hvor ektefellene har hatt felleseie, eller bestemt at særeie ved den enes død skal behandles etter reglene for felleseie, jf el. § 42 tredje ledd, vil det være boslodden som den kvantitative testasjonskompetansen refererer seg til. - Førstavdødes kvantitative testasjonskompetanse blir først aktuell etter at lengstlevende har fått sin arv på 4G. - Kvalitativt kan en ektefelle ved testament råde over de eiendeler som han alene brakte inn i felleseie eller som var hans særeie. Over eiendeler som har vært i sameie mellom ektefellene, kan det bare disponeres over testators ideelle del. - Begrensning i sl. § 63 annet ledd: Eiendom som har tjent til ektefellenes felles bolig, innbo i det felles hjem og eiendeler som den lengstlevende trenger for å fortsette sin næring, kan lengstlevende normalt kreve utlagt til seg på skiftet. Gjør lengstlevende gjeldende et slikt krav, må testamentets bestemmelser vike. - Hvor lengstlevende sitter i uskiftet bo, omfatter testasjonsretten den formue som skal tilfalle lengstlevendes arvinger etter reglene i al. § 26, jf § 18. I § 18 annet pkt bestemmes det videre at den kvalitative kompetansen omfatter alle eiendeler som ikke førstavdøde særskilt hadde brakt inn i boet. Det vil si at lengstlevende her har rett til å testamentere bort eiendeler som under ekteskapet var i sameie mellom ektefellene. § 7 Formkravene I Behovet for form - Notoritet: bevishensynet. - Solennitet: sikre at disposisjonen virkelig gir uttrykk for arvelaterens vilje, bremse for lite gjennomtenkte og impulsive disposisjoner, bidrar til å ”vekke arvelaterens juridiske bevissthet”. - Rt 1987 s. 1439. - Reglene om form finner vi i første rekke i al. § 49.
- I utgangspunktet må også formkravene følges hvis testamentet skal kalles tilbake, jf al. § 57 første ledd. - Nødstestamenter: Et nødstestament kan være et muntlig testament med vitner eller et skriftlig testament uten vitner. Også nødstestamentene er derfor formbundne, men for dem gjelder andre formkrav enn ved testamenter ellers, jf al. § 51. II De ordinære testamentsformer – al. § 49 - Skriftlig: Skriftligheten er egnet til å sikre beviset for disposisjonen og hva den går ut på (notoriteten). Hva testamentet er skrevet på, er likegyldig. Testator må også stå fritt i valget av språk – loven krever ikke at norsk skal være brukt. Kravet til skriftlighet betyr ikke at testator egenhendig må feste sin vilje til papiret. Så lenge en annen får beskjed om hva testamentet skal inneholde, kan det overlates til ham å sette det i stil og orden. Men testator må selv underskrive testamentet. Dette kravet er absolutt; man kan ikke underskrive sitt testament ved fullmektig. - To vitner som testator har godtatt: Her kreves imidlertid ikke noen uttrykkelig godtakelse. Det må være en viss sammenheng mellom vitnenes tilstedeværelse og testators disposisjon. Vitnene skal ha kjennskap til at dokumentet inneholder testators siste vilje, men det kreves ikke at vitnene har kunnskap om testamentets innhold . det kan testator holde hemmelig for dem. - Være tilstede sammen mens testator undertegner dokumentet. - Vitnene i nærvær av testator og etter hans ønske skriver sitt navn på dokumentet: Testamentet er imidlertid gyldig selv om vitnene først underskrev ved en senere anledning, enten samtidig eller hver for seg. Men testator må være til stede begge ganger. - Det er ikke noe krav at dokumentet er kalt testament. Så lenge formene er iakttatt, er disposisjonen i orden. - Reglene i al. § 50 er ikke regler om form, men om god orden. Vitnene bør i en påskrift på testamentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og at han var ved sans og samling. Til slutt bør testamentet være datert. Tvist om når testamentet ble opprettet oppstår særlig hvor det foreligger to eller flere testamenter – da skal det siste gjelde. Videre er det av betydning å vite når testamentet ble opprettet hvis det senere blir hevdet at testator etter hvert ble åndelig svekket – da kan selv måneders forskjell gjøre utslag. Ordensregel om legeerklæring, jf al. § 48 tredje ledd. III Nødstestamenter – al. § 51. - To typer nødstestamenter: Det muntlige testament og det skriftlige testament uten vitner. De kalles gjerne holografe testamenter. Begge disse to typer av testamenter er formbundne. - Det må foreligge en ”brå og farleg sjukdom eller anna nødstilfelle”. Klare eksempler på ”nødstilfelle” har vi hvor testator er frisk, men på grunn av isolasjon ikke kommer i kontakt med omverdenen og senere omkommer. - Selv om testator har fryktet den utvikling som er inntrådt, vurderes likevel den nye situasjonen som ”brå”, jf Rt 1974 s. 920. - Det kan lett forekomme tilfeller hvor et nødstestament er gyldig ved opprettelsen, men at hindringen senere faller bort. I slike tilfeller har loven gitt testator en tremåneders frist for å opprette et testament som tilfredsstiller de vanlige testamentsformene, jf al. § 51 tredje ledd. Gjør han ikke det før fristen er ute, faller testamentet bort. - Hvis en person har tatt skritt for å opprette et ordinært testament og så plutselig død før det er gjort, kan ikke reglene om nødstestament redde disposisjonen, ex Rt 1982 s. 221.
Page 1 and 2: Stikkordsnotater fra pensum: Arvere
Page 3 and 4: - Retten til å sitte i uskiftet bo
Page 5: - I bo under 12G vil det ikke være
Page 9 and 10: - Det viktigste eksempel på dødsd
Page 11 and 12: - Forkjøpsrett: avgjørende om eie
Page 13 and 14: - Det kreves ikke at giveren har ta
Page 15 and 16: - Sekundærdisposisjon: Bestemmelse
Page 17 and 18: - Er originalen ødelagt av testato
Page 19 and 20: I Avtaler om ventet arv. - Forbud i
Page 21 and 22: - Har ektefellene hatt delvis sære
Page 23 and 24: - I det hele kan den lengstlevende

Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?