Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

Recommendations

Info

- Bare personer hvis arv er hjemlet i avdødes testament, som kan være legatarer. - Grunnen til at skifteloven skiller mellom arvinger og legatarer, er den forskjellige interesse disse to grupper har i boet. - Det er som hovedregel bare arvingene som skal høres i spørsmålet om det skal skiftes privat eller offentlig, og det er bare de som kan overta ansvaret for avdødes gjeld. - Er legataren tilsagt en bestemt gjenstand, taler man gjerne om et gjenstandslegat. - Gjelder testasjonen et pengebeløp, kalles dette et sumlegat. § 31 Oppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (sammensatt skifte). I Oversikt – de grunnleggende utgangspunkter. - Hvis vilkårene for uskifte er tilstede, vil lengstlevende ofte foretrekke uskifte fremfor straks å skifte med avdødes arvinger. - Er av betydning om eiendeler er i felleseie eller særeie. - Delingen bygger på de regler som gjelder ved separasjon og skilsmisse. Dette fremgår av al. § 77 første ledd: Oppgjøret mellom lengstlevende ektefelle og førstavdødes arvinger skjer etter reglene i el. kapittel 12. Det er felleseiet som er gjenstand for deling, og grensen mellom ektefellenes eiendeler er fortsatt av betydning. For ektefellenes særeie blir det i prinsippet på den samme måten – avdødes særeie går inn i hans dødsbo, mens lengstlevendes særeie blir oppgjøret uvedkommende. Hvor et uskiftebo skal skiftes mens lengstlevende lever, er dette også hovedregelen. - Først må felleseiet deles mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger, deretter dødsboet mellom avdødes arvinger. - Dødsboet utgjør den boslodd av felleseiet som tilkommer avdøde, pluss hans eller hennes eventuelle særeiemidler. - Den lengstlevende ektefelle bør stå sterkere enn arvingene i konkurransen om ektefellenes enkelte eiendeler. § 32 Lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo – Bakgrunn og betingelsene for uskifte. I Oversikt - Uskifte betyr at skiftet utsettes, og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Benyttes retten til uskifte, er det uskifteretten og ikke arveretten etter avdøde som betyr noe for den lengstlevende ektefelles stilling. Samtidig skyves arvingenes rettigheter i bakgrunnen – de mottar ingen arv før uskifteboet skal skiftes. - Hvis lengstlevende har midler som i stor utstrekning kan skjevdeles, vil uskifte kunne være en dårlig løsning. Ved skifte av uskifteboet faller retten til skjevdeling bort, el. § 77 første ledd annet pkt. - En ektefelle kan på forhånd gi avkall på sin rett til å sitte i uskiftet bo. - Hvis avkallet for lengstlevende vil virke urimelig, kan det settes til side etter avtl. § 36. Av særlig betydning for vurderingen her, er om ektefellen var klar over rettsvirkningene av avkallet da det ble gitt. - Vilkår for at lengstlevende skal sitte i uskifte: formuesordningen, hvilke arvinger avdøde etterlater seg og forhold knyttet til lengstlevendes person. II Gjenstand for uskifte – felleseie. - Etter al. § 9 har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet.
- Har ektefellene hatt delvis særeie, kan felleseiet overtas uskiftet, mens særeiemidlene straks skal fordeles mellom avdødes arvinger. - Lengstlevendes eventuelle særeier faller i slike tilfelle utenfor det uskiftede bo. - I el. § 42 tredje ledd gis ektefellene adgang til ved ektepakt å bestemme at særeiet (eller deler av det) ved den enes død med hensyn til arv og skifte skal behandles som om særeie ikke var opprettet. III Gjenstand for uskifte – særeie. - Lengstlevende ektefelle har i utgangspunktet ikke adgang til å sitte i uskifte med særeiemidler. - I el. § 43 åpnes det adgang for ektefellene til ved ektepakt å bestemme at ”den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeiet”. De nærmere rettsvirkninger av denne regel fremgår av al. § 9 annet ledd og al. § 26 annet ledd. - I motivene er dette alternativet begrunnet med at det ”har i praksis vist seg å være behov for en slik ordning. En ektefelle som har en vesentlig større formue enn den annen, kan ønske at denne i tilfelle skal ha rett til uskifte etter de alminnelige regler, men han ønsker ikke at det ved skifte skal skje en deling av formuen i disfavør av hans egne arvinger”, prp. 36 s. 93. - Hvor det er bestemt i ektepakten at lengstlevende ektefelle skal ha rett til uskifte med avdødes særeie, går også lengstlevendes særeie inn i uskifteboet, al. § 9 annet ledd. - Ektefellene kan bestemme at lengstlevendes særeie skal holdes utenfor det uskiftede bo. - Selv om ikke ektefellene har avtalt at lengstlevende skal beholde førstavdødes særeie uskiftet, kan arvingene samtykke i det. IV Fellesregler for uskifte ved ektepakt. - Avtaler som gir rett til uskifte etter el. § 42 tredje ledd og el. § 43, kan begrenses til det tilfellet at en bestemt av ektefellene dør først. V Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gjøres gjeldende - Avdødes særkullsbarn (eller avkom av slike) har rett til arven straks. Da kan lengstlevende bare overta boet hvis særkullsbarnet gir sitt samtykke. Er det umyndig, må samtykke gis av overformynderiet, jf al. § 10. - Særkullsbarnets interesser må veie tungt. - Et særkullsbarn kan gi sitt samtykke etter førstavdødes bortgang eller på et tidligere tidspunkt. - Når særkullsbarnet har gitt sitt samtykke, kan det ikke senere kalles tilbake. - Er det både særkullsbarn etter avdøde, og arvinger som retten til uskifte kan gjøres gjeldende overfor, er det ikke nødvendig at hele boet skiftes. I et slikt tilfelle kan særkullsbarnet gis oppgjør straks, mens resten av boet overtas uskiftet med de øvrige arvinger, al. § 12. VI Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og uskifte. - Et testament som reduserer omfanget av uskifteretten er bare gyldig hvis det er kommet til lengstlevendes kunnskap før ektefellens død, jf al. § 7. - Det kan lett tenkes at avdøde i sitt testament har innsatt en legalarving som ikke er livsarving, for eksempel en bror. Da gjelder retten til uskifte bare så langt den ”høver med testamentet”, jf al. § 11 annet ledd. Den normale forståelse av et slikt testament må være at arvingen straks har krav på sin lodd.
Page 1 and 2: Stikkordsnotater fra pensum: Arvere
Page 3 and 4: - Retten til å sitte i uskiftet bo
Page 5 and 6: - I bo under 12G vil det ikke være
Page 7 and 8: - I utgangspunktet må også formkr
Page 9 and 10: - Det viktigste eksempel på dødsd
Page 11 and 12: - Forkjøpsrett: avgjørende om eie
Page 13 and 14: - Det kreves ikke at giveren har ta
Page 15 and 16: - Sekundærdisposisjon: Bestemmelse
Page 17 and 18: - Er originalen ødelagt av testato
Page 19: I Avtaler om ventet arv. - Forbud i
Page 23 and 24: - I det hele kan den lengstlevende

Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?