Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

testamentets innhold, 2. om at testator er død, og 3. om grunnlaget for påstanden om at
disposisjonen er ugyldig.
- Når arvingene skal ha kunnskap om tre forhold før fristen begynner å løpe, løper den
først fra det tidspunkt han har kunnskap om alle tre.
- Har to ektefeller opprettet felles testament og lengstlevende i første omgang overtar
boet i uskifte, løper fristen til å reise innsigelser mot testamentet først fra
lengstlevendes død.
III Minstekrav til arvelaterens disposisjon
- Det kan reises spørsmål om det ikke må foreligge et minstemål av en disposisjon for at
arvingene skal kunne godkjenne den, eller for at den skal legges til grunn for oppgjøret
fordi det ikke er gjort innsigelser innen fristens utløp.
- Bakgrunnen for adgangen til å godkjenne disposisjonen, er jo en respekt for et ønske
fra arvelaterens side om hvordan arven skal fordeles.
- En forutsetning for at en disposisjon skal rammes av al. § 70 annet ledd, er ifølge prp.
s. 191 at den er slik ”som folk i alminnelighet oppfatter som et testament. Helt
formløse opptegnelser som arvelateren etterlater seg om arven, men som verken han
selv eller andre vil oppfatte som noe testament, forutsettes ikke å omfattes av annet
ledd”. Dette betyr at slike opptegnelser ikke skal legges til grunn selv om arvingene
ikke gjør innsigelser gjeldende.
§ 21 Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner – noen
utgangspunkter.
I Oversikt.
- Grensen mellom livsdisposisjonene og dødsdisposisjonene har for det første adresse
til formreglene.
- Det annet viktige regelsett som bare gjelder for dødsdisposisjonene, er reglene om
livsarvingenes pliktdel og ektefellens minstearv.
II Rettskildene og deres karakter.
- Ingen generell bestemmelse i al. som gir regler for hvordan grensen mellom livs- og
dødsdisposisjoner skal trekkes.
- Veiledning i al. § 48.
- Al. §§ 35 og 53.
- Rettspraksis på dette området er meget omfattende.
- Rettspraksis oppstiller for det meste en snever ramme for dødsdisposisjonene.
III Oversikt over de ulike typetilfelle
- Forholdsvis greie er de tilfeller hvor begge parter skal yte nor, men arvelaterens ytelse
skal først erlegges ved hans død, mens han selv får oppfyllelse i levende live. De
typiske eksempler er at den gamle får pleie mot at pleieren får noe av sitt vederlag ved
den gamles død. Eller det kan være at arvelaterens ytelse inngår som ett legg i en
større sammenheng hvor arvelaterens interesser i levende live spiller inn. Den
aldrende arvelater selger eller gir bort fast eiendom mot en livsarving vederlagsfri
bruksrett.
- Da det i svært mange tilfelle ligger et gavemoment – gavesalg – eller en gave – har
man særlig sett dette som en diskusjon om hvor grensene for dødsgave skal trekkes.
§ 26 Arvingenes forhold til arven mens arvelateren lever.