Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

- Minstearven ble begrunnet slik: ”Arbeidsgruppens oppfatning er at gjenlevende
ektefelle i betydelig sterkere grad bør prioriteres fremfor andre arvinger i relativt
beskjedne dødsbo. Kravene til en alminnelig akseptert rimelig levestandard er økt i de
senere år. Det er antakelig i samsvar med en alminnelig rettsoppfatning i dag at
gjenlevende ektefelle bør prioriteres… slik at denne stort sett er sikret å beholde
hjemmet av vanlig standard etter ektefellens død og uten å måtte svare arv til
medarvinger”, prp. 46 s. 14.
- At regelen om minstearv særlig ville ramme særkullsbarn, ble erkjent i prp. 46 s. 14,
som også viste til at dette var i tråd med endringene i reglene om lengstlevendes rett til
forsikringssummer etter avdøde.
- Justiskomiteen sa seg ”meget tilfreds med departementets forslag om å styrke
gjenlevende ektefelles stilling..” Inst. O (1989-90) nr. 56 s. 4.
- Minstearven er prioritert foran livsarvingenes pliktdel.
- Hvis avdøde etterlater seg 4G (jf al. § 6 første ledd annet pkt) (eller mindre) og har
livsarvinger, vil således lengstlevende ektefelle overta alt som enearving.
- Hvor dødsboet overstiger 4G, vil lengstlevende ikke arve noe ytterligere så lenge
minstearven ikke utgjør ¼ av dødsboet.
- Er avdødes arvinger foreldre og/eller søsken (annen arvegangsklasse), er minstearven
6G (jf al. § 6 første ledd tredje pkt).
- Forholdet mellom minstearven og den forloddsrett som tilkommer avdødes barn (jf al.
§ 36) – forloddsretten går foran.
IV Ektefellen må – utover minstearven – respektere avdødes testament.
- Minstearven på 4G (eventuelt 6G) kan ikke rokkes med ved testament (jf al. § 7 tredje
pkt). Den er således en pliktdelsarv for lengstlevende. Men har lengstlevende først fått
sin minstearv, stiller den seg ikke i veien for testamentariske disposisjoner fra avdødes
side som innebærer at lengstlevende ikke får den ¼ som overstiger 16G når det er
livsarvinger. Hvor avdøde etterlater seg arvinger i annen arvegangsklasse, kan
arvelateren testamentere fritt over det som overstiger minstearven på 6G.
- Hvis avdøde ikke etterlater seg slektninger i første eller annen arvegangsklasse, sier
ikke loven direkte at retten til minstearv også gjelder. Det ble ansett som overflødig
fordi gjenlevende da arver alt. Men også i et slikt tilfelle må minstearven på 6G verne
lengstlevende mot avdødes testament.
- Måten kunnskapen er formidlet spiller ingen rolle.
- Prp s. 135: ”for å unngå for stor usikkerhet om testamentets gyldighet, bør det ikke
stilles for strenge krav til varselplikt.”
- Prp s. 135: ”Det kan ikke forutsettes at testator stadig skal følge med i om det senere
blir lettere å varsle ektefellen. Forholdene kan imidlertid utvikle seg slik at det er
naturlig at ektefellen blir varslet, for eksempel når han kommer hjem etter et
midlertidig fravær, eller når ektefellene varig flytter sammen etter samlivsbrudd.”
- Rt 1979 s. 922
- Rt 1961 s. 1153
- RG 1966 s. 262
- Hvor testator har opprettet et nødstestament som ellers er gyldig, vil det i nødsituasjon
kunne være forhold som gjør at varselplikten ikke gjelder, for eksempel RG 1982 s.
125.
- At ektefellen ikke har kunnskap om testament, betyr ikke at det faller bort i sin helhet.
V Arveretten og den fri tredjedel
- Rt 1951 s. 965