Stikkordsnotater fra pensum: Arverett

- Et muntlig testament må testator gjøre overfor ”to vitner som er til stades saman og
som han har godtatt”. Kravene til vitnene er de samme som ved vanlige testasjoner, jf
al. § 61.
- Etter al. § 51 annet ledd kan et skriftlig testamentet skriftlig testament uten vitner
godtas hvis det ikke har vært ”råd å få tak i testamentsvitne”. Dette har vært tolket
strengt – i Rt 1984 s. 1425 understreket flertallet at ”ikkje råd” vil ”si at det var umulig
å skaffe testamentsvitner”. At det var tungtvint og vanskelig er således ikke
tilstrekkelig.
- Al. § 51 annet ledd krever at testator ”sjølv har skrive” dokumentet – påholden penn
må til, det nytter ikke at noen andre skriver det for han.
- Særlig om selvmordstilfeller. Det er to høyesterettsdommer som er relevante her.
Begge gir uttrykk for at det ikke er prinsipielt utelukket at testasjonen kan godkjennes
etter § 51 annet ledd.
IV Krav til vitnene
- Al. § 52 stiller som det første krav at vitnene må være minst 18 år, og ikke være
”sinnsjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekte”.
- Habilitetskrav: Etter al. § 61 er disposisjoner til fordel for et testamentsvitne ugyldig.
Formålet med bestemmelsen er at vitnene ikke skal ha egeninteresser.
- Al. § 61 annet ledd om at en disposisjon til fordel for noen som vitnet var ”i tjeneste
hos på tjenestetida” blir ugyldig. Som tjeneste regner loven også funksjon ”som
styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentlig institusjon”. ”I tjeneste”
forutsetter normalt et ansettelsesforhold.
- Å bli fritatt for en forpliktelse, for eksempel en gjeld til arvelateren, er utvilsomt en
fordel.
V Testamenter opprettet i utlandet – al. § 54.
- Er formreglene i al. § 49 fulgt, vil det ikke oppstå problemer – da er jo formene slik vi
kjenner dem i norsk rett overholdt. Dette blir annerledes hvor testamentet er opprettet
etter reglene i det land testator befant seg, og disse ikke er lik de norske.
- Slike testamenter er i utgangspunktet og som hovedregel likeverdige med testamenter
som oppfyller de norske formkrav. I § 54a er det slått fast at et testament etter norsk
rett er gyldig når det tilfredsstiller formkravene i det land hvor det ble opprettet.
Testators statsborgerskap er likegyldig.
- Selv om formene etter opprettelsesstatens lov ikke er fulgt, er testamentet likevel
gyldig hvis det følger de formkrav som gjelder i det land testator var statsborger enten
da testamentet ble opprettet eller da han døde, jf al. § 54b.
- Al. § 54 svarer til art. 1 i Haag- konvensjonen om lovvalget ved testamentsformer.
VI Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt.
- Al. § 60: Hvis formkravene i al. Kap VIII og IX ikke er fulgt, er testamentet ugyldig.
Ugyldigheten rammer alle de deler av testamentet som omfattes av den. Er det
eksempelvis bare brukt ett vitne, faller hele disposisjonen sammen.
VII For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene?
- For livsgaver som ikke er fullbyrdet ved arvelaterens død, er det klart at kravet om
form ikke kan oppstilles. Det følger av en antitetisk tolking av al. § 53, og stemmer
overens også med eldre rett. Slike gaver er å anse som livsdisposisjoner.
- Det er for dødsdisposisjoner vi stiller opp kravet om form.