omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Lizz Wright på Kongsberg Jazzfestival Foto: Ann Iren Ødeby 

.............. 

12 LIZZ WRIGHT 

18 KRISTOFFER KOMPEN 

22 HILDE MARIE KJERSEM 

24 MAGNUS ÖSTRÖM 

28 ETHAN IVERSON OG DJANGO BATES 

32 KORTSNAKK MED BJØRN PETERSEN 

OG TONE FRANCK 

FORSIDEBILDE: LIZZ WRIGHT 

innhold 

APRIL - 

MAI 2011 

05 leder 

05 jazznytt for 10, 20, 30 og 40 år siden 

06 notert - litt på siden 

07 jazzfoto 

08 festivalnytt 

11 småstoff 

34 øvingshotellet 

36 jentejazz på 8. mars 

37 oslo jazz circle 

38 rapport fra new york 

39 storband: TROMSØ STORBAND 

40 fokus på festivalsikkerhet 

42 blindebukk med LASSE THORESEN 

46 jazz i norge for 50 år siden 

48 debatt 

49 farvel til 

50 levende lyd: ALL EARS 

51 levende lyd: DJANGOFESTIVALEN 

45 levende lyd: TAMPERE JAZZ HAPPENING 

52 levende lyd: POLARJAZZ 

54 levende lyd: EUROPEAN JAZZ NIGHTS 

55 levende lyd: FRODE BARTH NOR-POL 

56 utenriks 

57 anmeldelser 

74 frispark 

SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE 

NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING 

jazznytt [03]

Mathias Eick: 

Skala 

05.03.11 - Nasjonal Jazzscene, Oslo 

07.03.11 - Arendal Jazzklubb 

11.03.11 - Hadeland Jazzforum 

12.03.11 - Union scene 

17.03.11 - Stavanger Jazzforum 

18.03.11 - Sardinen, Bergen Jazzforum 

19.03.11 - Dokkhuset, Trondheim 

20.03.11 - Tromsø Jazzklubb 

16.04.11 - Vossa jazz 

18.06.11 - Midtsommer jazz , Ålesund 

20.06.11 - Festspillene i Nord Norge 

CD/LP 

ECM 2187 

ECM markedsføres av Grappa Musikkforlag AS 

www.grappa.no 

[04] jazznytt 

jazznytt 

ISSN 0332-7248 

Utgiver: 

stiftelsen 

Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo 

Telefon: 22 00 56 60 

E-post: norsk@jazzforum.no 

Alle henvendelser til redaksjonen: 

JAZZNYTT 

Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo 

Besøksadresse: Akersgata 16, Oslo 

Telefon 22 00 56 66 - 22 00 56 60 

E-post: jazznytt@jazzforum.no 

Redaktør: 

Jan Granlie 

Redaksjon: 

Jan Granlie, Johan Hauknes, Arild Rønsen, 

Bjørn Stendahl, Ann Iren Ødeby 

Bidragsytere i dette nummer: 

Tekst: Brit Aksnes, Anna Bjørshol, Jan Evensmo, Frithjof Eide Fjeldstad, 

Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Tor Hammerø, Lasse Haugen, Johan 

Hauknes, Trygve Hernæs, Lars Mossefinn, Ole Albrekt Nedrelid, Stuart 

Nicholson, Dagfinn Nordbø, Staffan William-Olsson, Harald Opheim, 

Petter Pettersson, Peter Quinn, Arild Rønsen, Bjørn Vidar Solli, Roy Ervin 

Solstad, Bjørn Stendahl, Bjarne Søltoft, Astrid Vannebo 

Foto: Brit Aksnes,Anna Bjørshol, Jan Granlie, Christian Hyld, Per 

Kristiansen/ACT, Laila Meyrick/Velour.no, Harald Opheim, Simen Diserud 

Thornquist, Astrid Vannebo, Luva Vitali, Ann Iren Ødeby 

Oversettelse: Jan Granlie, Petter Pettersson 

Korrektur: Ingrid Goverud Ulstein 

Design: Jan Granlie 

Trykk: UNITES PRESS 

Opplag: 4 000 

Priser: 

Abonnement: kr. 350,– for seks utgaver 

Konto: 7047.05.15854 

Bestill på jazznytt@jazzforum.no 

eller www.jazznytt.no 

Abonnementsansvarlig: 

Tonje Johansson, telefon 22 00 56 60 

E-post: tonje@jazzforum.no 

Bestill annonser på www.jazznytt.no 

Annonseansvarlig: 

Jan Granlie, tlf. 22 00 56 66 

E-post: jan@jazzforum.no 

ANNONSEPRISER: 

Bakside 

4 farger sort +1 s/hv 

kr 14000,– 

1/1 side kr 12000,– kr 8000,– kr 7000,– 

1/2 side kr 6000,– kr 4000,– kr 3500,– 

1/4 side kr 2000,– kr 1500,– kr 1200,– 

Alle annonsepriser er ekskl. mva. og gjelder ferdig 

levert annonsemateriell. Kostnader ved evt. 

Utarbeidelse av annonsen kommer i tillegg. 

Neste nummer kommer 10. juni 2011 

Frister for annonsebestilling til JAZZNYTT 03:2011 

Bestilling: 03.05 

Frist for produksjon av annonse: 10.05 

Frist for levering av ferdig annonse (i pdf): 15.05 

for spørsmål - ta kontakt med Jan Granlie 

på telefon 22 00 56 66 eller epost jan@jazzforum.no 

jazznytt er utgitt med støtte fra

Så er vi endelig ferdig med det for denne gang. I lang 

tid har man blitt overmannet av oppfordringene om å 

møte opp i Holmekollen eller ha seg inn i marka for å 

følge verdensmesterskapet på ski – nordiske grener, som 

det så fint heter. Norge, og Oslo, har slått på stortromma. 

Vestkant-Oslo har iført seg sin «markadress», fått en god 

anledning til å lufte fuglehunden, fått vist fram VIP-billettene 

sine, mens resten av landet har benket seg til i 

lawoer, telt, i bar-hytter eller på en stubbe langt inni 

skogen.xx 

Nasjonalfølelsen har vært nesten kvalmende. Medaljene 

har strømmet inn i til Nord-Østerdalen og Trøndelag. Tbanen 

har vært største utfordring, og flaggfabrikantene 

har jublet. 

Samtidig har man også villet presentere norsk kultur for 

det internasjonale publikum. Selvsagt vil man benytte anledningen 

til å spre den norske kulturen, spesielt musikken 

ut i verden. Til de gjestende VIP-folka, til journalister 

fra alle verdenshjørner, og til det norske folk (for igjen å 

styrke nasjonalfølelsen). 

Og hva er det så man tilbyr massene? Litt hardingfele, 

gjerne fremført i en rocka setting med ellers strålende 

dyktige Valkyrien All Stars, hip hop med internasjonalt 

potensiale som for eksempel Madcon, noen «Moods of 

Norway»-artister inkludert Arve Tellefsen, Ralph Myerz, 

Mariann Thommassen, Magnet og et mannskor, noen 

«X-factor»-deltagere osv.XXXXXXXX 

Alt solid plantet midt på treet, og ikke veldig interessant, 

verken for Oslopublikummet eller for de gjestende 

skientusiaster. Eller kanskje det er det? Metallbandet Satyricon 

var jo på lista over «Moods of Norway»-artister. 

Kledelig! Og Mathias Eick...XXXXXXXXXXXXXXXX 

Men hvor er alle de andre? Hvor er de som har satt 

spor etter seg i utlandet og som har noe å melde? Hvor 

var for eksempel Terje Isungsets is-prosjekt? Og Arve 

Henriksen, Jan Garbarek, Karin Krog, Arild Andersen, 

Nils Petter Molvær, Sidsel Endresen, Bugge Wesseltoft, 

Zanussi 5 eller Atomic? 

På Nasjonal jazzscene kunne man virkelig ha markedsført 

norsk jazz med en manifestering av det beste av det 

beste denne perioden. Riktignok hadde man et godt program 

de dagene seansen foregikk - med Kornstad/Flaten, 

Helge Lien Trio, Jon Balkes Pratagraf og Mathias Eick, 

og ære være dem for det! Men var dette en helt vanlig 

toukersperiode i jazzscenas liv, eller var musikken retta 

mot det gjestende, internasjonale publikum? 

Jeg tror ikke Nasjonal jazzscene hadde 

tenkt veldig mye på dette. Jeg tror ikke vår 

Norsk jazzforum 

avholder sitt landsmøte i sjarmerende 

omgivelser i Arendal i dagene 

6. til 8. mai. Her er medlemmene 

invitert til å være med å påvirke de 

neste årenes utvikling av den norske 

jazzen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Hvis du ennå ikke har meldt deg på, 

og er musiker eller styrevalgt i en 

medlemsklubb, bør du hive deg 

rundt umiddelbart og sende en epost 

til unni@jazzforum.no 

IDRETT OG JAZZ HØRER IKKE SAMMEN 

Ståle Storløkken 

viktigste jazzklubb engang hadde tenkt tanken på at i 

denne perioden kom Oslo til å være overbefolket av store, 

dyre boblejakker og folk med stoppeklokke rundt halsen 

jagende rundt i gatene på jakt etter det typisk norske. 

Jeg mener Nasjonal jazzscene, Herr Nilsen, Kampenjazz, 

Mono, Cosmopolite, Stortorvets Gjæstgiveri, Blå, 

Mir, Sound of Mu og alle de andre små og store spillestedene 

for rytmisk kvalitetsmusikk skulle gått sammen 

om en heidundrende musikkfeiring i månedsskiftet 

februar/mars. En solid markering utlendingene ikke 

kunne unngå å legge merke til, og delta på, på samme 

måte som By:larm var i stand til å «ta over byen» rett i 

forkant av dette skirennet. 

Men så lenge den norske skisporten fremdeles blir 

styrt av mektige eldre herrer i «markadress» i godt samspill 

med fremadstrebende damer i «Marius»-genser og 

ny-stylet topp og med adresse fra Slemdal til rett under 

det nye hoppet i det norskeste av alt, Holmenkollbakken 

(som for øvrig er tegnet av en danske), så kan man kanskje 

ikke forvente noe annet. 

Nå er det ikke sånn at undertegnede ikke liker bortoverski-aktiviteter 

eller hopp med ski fra store høyder. Jeg har, 

som så mange andre, sittet klistret foran «kassa» til øyet 

er blitt stort og vått og resten av husstanden mer eller 

mindre har gått fra konseptene. Men jeg har ikke iført 

meg «markadress». Jeg har ikke luftet den fuglehunden 

jeg ikke har. Jeg har ikke spist varme pølser fra termos, 

eller malt meg med norsk flagg i ansiktet. Og jeg har ikke 

brukt tid på å fryse meg gjennom middels forestillinger 

med talentløse «X-Faktor»- eller «Grand Prix»-artister. 

Jeg har ikke deltatt med allsang på «We Will Rock You». 

Jeg har unngått å bli sparket ned av Frikar, eller blitt sittende 

fast i trekkspillet til Polka Bjørn & Kleine Heine. 

Jeg har heller ikke vært på Litteraturhuset for å høre diskusjon 

om Norge versus Sverige på idrettsbanen. 

Men jeg har vært på Nasjonal jazzscene mellom slaga, 

og bl.a. fått med meg den finske mesterspelemannen 

Juhani Aaltonens gnistrende gode kvartett. Så jeg har relativt 

god samvittighet for min innsats for kulturen under 

verdensmesterskapet på ski. Jeg har unngått neglesprett, 

nedsunket termos, tennisalbue eller andre idrettsrelaterte 

langtidsskader, selv om ryggen skranter litt etter mange 

timer i godstolen. 

Og jeg har unngått å høre Stabsmusikken (eller hvem 

det nå var), stå oppstilt å mime (!) til den norske, østerriske, 

finske og tyske nasjonalsangen. Hvor idiotisk 

er det ikke at man må ty til playback i en slik 

setting? Det er det bare arrangører fra Oslo 

Vest som klarer! 

Spelemannsprisen 

i klassen for jazz, gikk i år til voodootrioen 

Elephant9 for deres andre CDinnspilling 

«Walk The Nile» på Rune 

Grammofon. Bandet består av 

Ståle Storløkken (keys), Nikolai 

Hængsle Eilertsen (b) og Torstein 

Lofthus (dr). Dette er trioens 

andre CD-innspilling.xI 

«Åpen klasse» gikk Jaga Jazzist 

av med seieren for plata «One 

Armed Bandit». 

JAZZNYTT FOR 40 ÅR SIDEN 

Også de bevilgende myndigheter 

har vist interesse i år. Kongsberg 

kommune har bevilget 7 000 kroner, 

og Norsk Kulturråd 27 500 

kroner til (George) Russells store 

kirkekonsert. 

Forhåndsomtale av Kongsberg 

Jazzfestival i Jazznytt nr 01:1971 


Ganske til slutt: på en framskutt 

plass i lokalet henger nå et sprukket 

basstrommeskinn med følgende 

tusjpåskrift: «To the Showboat, 

Europes Greatest Jazz Club. Yours 

Sincerely, Art Blakey». Club7-folk 

og andre vantro, kom over og se 

sjølv! 

Ottar Skagen i artikkel om det nye 

helukentlige jazzstedet, Showboat i 

Bergen, i Jazznytt nr 02:1981 


Under konserten på Pentagon fredag 

kveld, merka Per Husby plutselig 

to lette slag på eine skuldra. 

Midt inne i eit krevande parti som 

han var, forsøkte han likevel å lata 

som ingenting. 

Men han hadde ikkje spela mange 

akkordar til, før han merka to nye 

slag på skuldra, - og denne gongen 

med langt meir trøkk i slaga. Som 

profesjonell musikar i snart ein 

mannsalder, toler Husby ein del før 

han let seg uroa, så igjen kasta han 

seg over klaviaturet. 

Då kom det to slag som av bjørnelabbar 

over den stakkars skuldra 

hans, så Husby såg det tryggast å la 

piano vera piano – og heller finna 

ut kva det var. 

Han snudde seg rundt, og kunne 

straks observera ein kar som hadde 

store problem med å få blikket i 

fokus – men som på klingande vossamål 

kunngjorde sitt høgst uventa 

ærend: 

- Du har kje’ fyr, vel…? 

Om Husby ikkje hadde fyr, så 

hadde han i det minste humor. Han 

er såleis den som ler aller best av 

episoden no etterpå. 

Faksimile frå Avisa Hordaland 

i Jazznytt nr 02:1991 


Jeg liker best å spille sammen med 

menn, det er mye enklere. Jenter 

tenker, føler og mener så mye. Jeg 

lærer mye av gutta, om ikke å engste 

meg. Jeg tror heller ikke det er 

et poeng å skape et miljø hvor det 

bare er jenter, fortsetter hun. Niska 

er mer opptatt av kvaliteten på musikken 

og sier at det handler om det 

som kommer innenfra, om det man 

formidler. 

Bodil Niska i artikkel om «Jazzens 

heltinner» i Jazznytt nr 03:2001 

jazznytt [05]

NOTERT - LITT PÅ SIDEN 

“ 

FRA HISTORIEBØKENE 

[06] jazznytt 

Eg las ein av dagane at jazzklubben er i økonomiske vanskar, og søker formannskapet om pengestønad. 

Er det kome so langt ned no i denne pengeflaumtida, at ungdomen treng kommunale midler til 

å more seg med? – Denne søknaden er vel det frekkaste som er sendt i denne bidragenes tidsalder i 

dette land. Anton Grebstad, Sunnmørsposten, 7.5.1962 (fra Bjørn Stendahls bok «Freebag...?») 

POLITISKE LISTER 

I september 1968 skjedde det noe enestående i norsk jazzhistorie, nemlig 

valg av jazzklubbstyre etter politiske lister! Til generalforsamlingen 

i «Jazzbua» i Ålesund 27.9. stilte Unge Venstre, AUF og SUF med 

kandidater. Unge Venstre og AUF slo seg sammen i en fellesliste, mens 

SUF ville møte «med ren folkefront». Det kom skeptiske avisinnlegg 

og et rundebordsintervju under tittelen «Jazzklubben – politisk sandkasse 

eller slagkraftig ungdomsforum?».XXXXXXXXXXXXXXXXX 

I siste liten ble det stilt en upolitisk liste med formålet jazz, pop, visesang, 

lyrikk, diskotek, country & western og politiske debatter – altså 

det meste. Etter en meget livlig debatt, vant den upolitiske lista. 

HIPSTERNE MED FOTTØY FRA AURLAND 

Det begynner å bli noen år siden 

norsk moteindustri og jazz var 

hipt ute i den store verden. Men 

det har skjedd. I boken «The 

Cover Art Of Blue Note Records 

– Volume 2», har man et kapittel 

kalt «Cool Struttin’» hvor man 

forteller om den hippe Aurlandskoen. 

«Bass Weejuns with their 

clean, smooth lines, soon became 

the unapproachably correct shoe 

of New York’s hipster saints during 

those fabled pre-psychedelic 

60s. They complimented perfectly 

the sleek, sharp and minimal 

look that the modernists had 

nailed down so completely. If 

Miles Davis had the green shirt 

and Jimmy Smith the sweeters, 

the rest of the congregation for 

sure had the Weejuns.xxxxxxXXX 

«The loafer was introduced to 

COVER TO THE PEOPLE 

JENS HAACKxxxXXXXXxXxxx 

«Smokers Lounge»xxxxxxxx 

STUNTCD 11012xxxxxxXXXXX 

Siden herrene i Stunt-selskapet 

ikke liker at vi henger ut selskapets 

coverkunst, ber de oss 

egentlig om å fortsette. For det 

er nok å ta av. Saksofonisten 

Jens Haacks nye plate «Smokers 

Lounge» inneholder velkjente 

amerikanske standarder, 

som blir sobert behandlet av 

pianisten Ben Besiakov, gitaristen 

Mikkel Nordsø og det 

danske kammerorkester. Sikkert 

en flott plate for rolige 

Americans in 1936 by George 

Bass, who at the time was taking 

care of business at G.H.Bass & 

Co. Legend has it that Mr B 

adapted his new shoe from the 

traditional Norwegian fisherman’s 

slipper, calling it Weejun in 

acknowledgement of its Norse 

origins. Ironically, the Norwegian 

shoe itself was based on the 

American Indian moccasin.»X 

Men dette står det ingenting om i 

den nye boka til Bjørn Stendahl…? 

Hva er egentlig galt med godt, 

gammeldags gråpapir? 

kvelder foran peisen, men hva 

gjør den lettkledde kvinnen på 

coveret? Det blir rett og slett 

litt «over the top» for vår pietistiske 

redaksjon! 

OPPTRER UNDER FALSK FLAGG? 

Årets Polarjazz på Svalbard hadde bl.a. hyret multi-instrumentalisten 

Stian Carstensen til en av konsertene. I Svarbardposten kunne man i 

ettertid lese at Carstensen sannsynligvis var i isødet under falsk navn. 

Fra deres omtale av festivalen kunne man nemlig lese: «Lørdag kveld 

ble rundet av med Carsten Stiansen på trekkspill og jazzbandet Hot 

Club de Norvège». Got You, Stian! 

har du hørt at ... 

… åpningskonserten for vårsemesteret 

på Nasjonal jazzscene måtte flyttes fra 

Victoria til John Dee pga. flom. Den 

offisielle grunnen var vannlekkasje, men 

sannheten var at kloakken fløt i baren 

og at det hadde satt seg en propp i rørsystemet. 

Nå kan noen kanskje hevde at 

det ganske ofte sitter både en og to 

«propper» å stenger tilgangen til bardisken 

på Victoria fra tid til annen, men 

det er første gang det har vært så alvorlig 

at man har måttet stenge dørene. 

... flere jazzmusikere og jazzarbeidere 

satte liv og helse på spill under årets 

Polarjazz på Svalbard. De fleste gjestende 

musikere, journalister og jazzarrangører 

skulle utfordre sjebnen (dog 

ikke Jazznytt, Jazzwise og Vestnorsk 

jazzsenters utsendte) ved å kjøre snøscooter 

ut i polarmørket. Dette førte til 

en rekke velt og skumle situasjoner. 

Både Fiona Talkington fra BBC, Solveig 

Slettahjell, Sjur Miljeteig og Norsk jazzforums 

Camilla Slaatun Brauer måtte 

bite i den kalde snøen under utflukten. 

Det bør også bemerkes at det kongelige 

norske utenriksdepartements utskremte, 

Sverre Lunde, behersket snøscooterkjøringen 

med den største selvfølgelighet, 

tilbakelent og ytterst kontrollert - 

som alltid. 

... Jazznytts redaktør, Jan Granlie, på 

samme festival utførte det kunststykket 

å redde en noe ustø representant fra 

lokalsamfunnet fra den sanne kuldedød. 

I en sen nattetime klarte den unge representanten 

å gå skikkelig på snørra, 

velte over et gjerde, havne på en veltet 

sykkel (hva i svarte gjorde den egentlig 

der?) brekke nesa, kutte seg kraftig opp 

og ikle seg en ikke veldig kledelig hjernerystelse. 

Jazznytts utsendte var selvsagt 

sitt ansvar bevisst og fikk bragt 

den unge representanten trygt hjem 

med taxi, etter å ha fått tilslasket sine 

kledebon med betydelige mengder av 

fruens blod. Dette ble selvfølgelig påstått 

å være rødvinsflekker ved retur til 

hotellet, og at redaktøren drev med utstrakt 

alkoholmisbruk. Søknad til Carnegies 

heltfond vil bli oversendt. 

... og til slutt en historisk godbit fra tidligere 

tider (dvs. fra Bjørn Stendahls 

bok: «Freebag...?»): Munch-museet var 

Norsk Jazzforums viktigste konsertsted 

fra 1965-68. En dag var Johs Bergh ute 

og kjørte bil rundt i Oslo med Johnny 

Griffin og Art Taylor. Det ble en del 

snakk om konsertene i Munch-museet 

og en del ellers om det fine muséet. Art 

Taylor satt lenge taus i baksetet – før 

han utbrøt: – Have you really got a 

Monk museum in this town? 

DANSK PLAYBOY-JAZZ?xxxxx 

I februar/mars-utgaven av danske 

JazzSpecial, bringer de en noe indignert 

sak om Jazznytt og at vi presenterte 

plateselskapet Stunts utgivelse 

av Bobo Morenos «50 Ways To 

Leave Your Lover» i serien «Cover 

to the people» i vår desemberutgave.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Her skriver «de gamle menn» bl.a.: 

«Opsatsen illustreres selvfølgelig af 

coverets Playboy pinup-foto som 

dokumentation. Det kan tilføjes for 

egen JazzSpecial-regning, at Stunt 

tidligere har udsendt album med 

Malene Mortensen i pinup-positur, 

så det er næsten en tradition.» Hvis 

herrene i JazzSpecial, som også besitter 

tette bånd til Stunt-selskapet 

hadde lest Jazznytt, så ville de funnet 

ut at Malene Mortensen også tidligere 

har fått plass i «Cover to the 

people»-avdelingen.xxxxxxxxxxxxxxx 

Men i Mortensens tilfelle var artsten 

selv avbildet. Det er mer enn vi kan 

si om både Bobo Morenos plate - og 

dette nummerets «Cover to the 

people».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Det hadde vært interessant å se om 

disse platene selger ekstra eksemplarer 

pga. coveret, og hvem som 

eventuelt kjøper dem... 

FRA COLTRANE TIL BJÖRLING 

I forrige utgave av 

Jazznytt skrev vi 

om saksofonisten 

Håkon Kornstads 

operatimer i New 

York. Det vi 

trodde var en 

hobby fra den 

dyktige jazzmusikeren 

viser seg imidlertid å være 

blodig alvor. I følge ryktene har han 

nå kommet inn på Operahøyskolen. 

Hva som skjer med jazzmusiseringen 

kan bare tiden vise... 

JODLER TIL GULL 

I anledning VM på ski uttaler underholderne 

Polkabjørn og Kleine 

Heine: - Jeg er egentlig jazzmusiker, 

og studerer det ved Griegakademiet 

i Bergen. Bjørn er veldig glad i 

country.

TOMASZ STANKOxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Den polske stjernetrompeteren har hatt en rekke interessante band 

opp gjennom årene. Nå om dagen reiser han rundt med et relativt 

ungt, dansk/finsk ensemble som passer som hånd i hanske til hans musikk. 

Her ser vi han i et tenkende øyeblikk under Umeå Jazz Festival 

i oktober i fjor. Foto: Jan Granlie 

JAZZFOTO 

jazznytt [07]

DAVE HOLLAND RESIDERENDE I MOLDE 

Moldejazz driver også å setter sammen programkabalen 

for sin festival nummer 51. De 

første navna er allerede klare, men for den som 

har planer om å sette nesa mot rosenes by, er 

det nok best å holde seg jevnlig oppdatert på 

www.moldejazz.no for mer informasjon. 

Den engelske bassisten, komponisten og bandlederen 

Dave Holland er årets «Artist in Residence» 

på Moldejazz. Helt siden han ble 

medlem av bandet til Miles Davis i 1968 har 

han markert seg som en av de betydeligste bassistene 

i moderne jazz. Som bassist hos Miles 

Davis var han med på milepæler i jazzhistorien 

med platene «In a Silent Way» og «Bitches 

Brew».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Tre av våre dagers største sangere, Angelique 

Kidjo, Dianne Reeves og Lizz Wright har 

slått seg sammen i prosjektet «Sing the Truth!» 

som er en hyllest til noen av de mest betydningsfulle 

svarte sangerne innen jazz, folk, 

blues, r&b og gospel gjennom tidene, med utgangspunkt 

i Miriam Makeba, Abbey Lincoln 

og Odetta, men også andre inspirasjonskilder, 

fra Billie Holiday til Lauryn Hill. Det foregår i 

Bjørnsonhuset 19. 

juli.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Supersilent har gjennom de 14 årene de har 

Oumou Sangaré 

KONGSBERG-PROGRAMMET TAR FORM 

Årets Kongsberg Jazzfestival arrangeres i år fra 

6. til 9. juli. Foreløpig er ikke hele programmet 

lagt, men festivalledelsen har sluppet noen godbiter 

som er verdt å merke seg.xxxxxxxxxxxxxxxx 

Først og fremst blir det flere muligheter til å 

møte den fantastiske britiske bassisten Barry 

Guy. Først med fruen, baritonfiolinisten Maya 

Homburger i en intim og vakker duo torsdagen. 

Mellomspillet kan du høre på fredagen, da 

Guy møter saksofonisten Evan Parker, pianisten 

Agusti Fernández og trommeslageren Paul 

Lytton i en sprelsk frijazztime, før det hele når 

sitt klimaks lørdag kl. 19.00 hvor vi møter Barry 

Guy i selskap med sitt Barry Guy New Orchestra, 

et stjernelag innenfor den friimproviserte 

musikken.dxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Men det vil også bli mulighet for å høre flere 

store band på Kongsberg. Bergen Big Band 

kommer til byen sammen med Terje Rypdal & 

Skyways for å gjøre suksessen «Crime Scene» 

for Kongsberg-publikummet. De åpner festivalen 

på Tuballon onsdag 6. juli.xxxxxxxxxxxxxxxx 

[08] jazznytt 

eksistert blitt et av verdens mest anerkjente improvisasjonsensembler. 

Det er derfor ikke underlig 

at mulitiinstrumentalisten John Paul 

Jones benyttet muligheten til å spille sammen 

med dem, da han fikk sjansen under fjorårets 

Punkt-festival. John Paul Jones har en lang og 

begivenhetsrik musikerkarriere og havnet etter 

hvert i Led Zeppelin. Selv i dag, nesten 50 år 

etter at karrieren startet, gjør han stor suksess 

bl.a. i super-rockebandet Them Crooked Vultures. 

Det spontane og 100% improviserte 

samarbeidet med Supersilent ga mersmak for 

begge parter, og nå møtes de igjen for ny dyst 

på Kulturhuset i Molde.ccccxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Stian Westerhus er en av våre mest spennende 

intrumentalister. Hans uortodokse bruk av gitaren 

er spennende og effektiv og gjør at han kan 

lyde som et helt band alene. Takket være Sparebank 

1 SMN’s JazZtipendiat 2010 har han nå 

fått mulighet til å sette sammen sin versjon av 

Trondheim Jazzorkester med musikere som 

Maja Ratkje, Mats Gustafsson, Kjetil Møster og 

Ola Kvernberg.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Pianist og komponist Jon Balke har fått i oppdrag 

å skrive ny musikk til det improviserende 

vokalensemblet Trondheim Voices og tar med 

perkusjonskollektivet Batagraf.xxxxxxxxxxxxxxx 

WOMEN’S WORLD TEMA PÅ FØRDEFESTIVALEN 

Sterke kvinneprofilar står i fokus på Førdefestivalen, 

7.-10. juli.xxxxxxxxXXxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Under temaet Women’s World presenterer festivalen 

kvinnelege artistar frå heile verda som i tillegg 

til internasjonale karrierar også er talerør for 

særeigne kulturar og tradisjonar, eller som har engasjert 

seg i politikk eller sosialt og humanitært 

arbeid.xXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 

Den nye Mama Afrika Oumou Sangaré frå Mali 

har erobra verda med ei fantastisk stemme, utstråling 

og kraft – og tradisjonsmusikk frå Wassoulou-regionen 

sør i Mali. Gjennom heile karrieren 

har ho fronta kvinnene sine kår i heimlandet, og 

særleg har motstand mot fleirkoneri vore gjennomgangstema 

i tekstane hennar. Sangaré skal stå 

for den store utekonserten på Festplassen fredag 

8. juli.xXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 

Sigøynardronninga Esma Redzepova frå Mace- 

Duoen Monolithic er akkurat så heftig som 

navnet tilsier. Norges nye gitarhelt, Stian Westerhus 

møter trommeslageren Kenneth Kapstad 

i en heidundrende seanse i Energi-mølla 

senere på onsdagskvelden.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Ellers byr festivalen på mesterduomøte mellom 

saksofonisten Joshua Redman og pianisten 

Brad Mehldau, veteransaksofonisten Charles 

Lloyd, Maria Kannegaard gjør sin «takk for prisen»-konsert 

på torsdag sammen med sin trio 

og vokalisten Siri Gjære og fiolinisten Ola 

Kvernberg. Peter Brötzmann er selvsagt på 

plass. Det samme er Motorpsycho, Marilyn 

Mazur med sitt Celestian Quartet-prosjekt, 

Arild Andersen Quintet, Håvard Stubø Quartet 

med Jonas Kullhammar, BMX med Per 

Jørgensen. og den dansk/estiske Maria Faust. 

Det blir New Orleans-lapskaus med Gumbo, 

noice med Zu og Kongsberg-favoritten Mats 

Gustafsson, superbandet Primus og masse 

mer. Følg med på programmeringen påxxxxxxxx 

www.kongsberg-jazzfestival.noxxxxxxxxxxxx 

Dave Holland til Molde 

For 30 år siden gjorde Magnolia Jazzband og 

Lillian Boutte fra New Orleans konsert og 

plateinnspilling i Molde Domkirke. Nå er de 

tilbake med sin versjon av New Orleanes 

Gospel.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I Alexandraparken blir det seks kvelder med 

fullt trøkk og høy stemning når det nye stjerneskuddet 

Trombone Shorty, byens egne Red 

Hot og New York-bandet Hazmat Modine 

som blander blues, jazz, klezmer, calypso, funk 

og hva det skal være til en kjempefest. 

donia sin internasjonale karriere strekker seg over 

40 år! Ingen har gjort meir enn henne for å snakke 

romfolket si sak, og ho har då også vore nominert 

til Nobels Fredspris tre gonger. Frå Peru kjem 

kulturforkjemparen Susana Baca; høgt respektert 

som eksponent for den afro-peruvianske kulturen 

både i heimlandet – og internasjonalt.XxXXXXXx 

– I vår eigen folkemusikktradisjon vart kvinner og 

feler sett på som ein dårleg kombinasjon, slik folkemusikaren 

Sigrid Moldestad har synleggjort i 

si populære framsyning «Taus». Og Sigrid Moldestad 

var sjølvskriven når Førde-festivalen skal 

fokusere på sterke kvinner; Festivalen har sikra seg 

«Årets folkemusikar 2010» som konferansier på 

opningskonserten «Women’s world» torsdag 7. 

juli. Her vil vi også høyre ho i samspel med favoritt-musikaren 

sin, Liv Merete Kroken, i Spindel 

duo. 

Barry Guy klar for Kongsberg

SCOFIELD, MENDOZA, HADEN, PEYROUX M.M. TIL MAIJAZZ 

Årets MaiJazz finner sted 10.-15. 

mai i Stavanger. Det er allerede 

klart at den amerikanske stjernegitaristen 

John Scofield sammen 

med Vince Mendoza og Stavanger 

Symfoniorkester åpner 

årets festival. Nå byr festivalen på 

flere grunner til å ta turen på årets 

festival: Charlie Haden Quartet 

West, Madeleine Peyroux, Afro 

Celt Sound System, Ketil 

Bjørnstad, Manu Katché og 

Povl Dissing.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Charlie Haden Quartet West 

var på fjorårets Vossa Jazz, uten å 

sette de helt store spor i vårsnøen, 

men det kan godt være de henter 

seg kraftig inn i olje-byen.xxxxxxxx 

Madeleine Peyroux har en 

stemme med en sterk og enkel utstråling, 

som mykt, nakent og nært 

setter oss tilbake til en svunnen 

tid, med fraseringer, en stemmeklang 

og en melankoli som får en til 

å tenke på Billie Holiday - bittersøtt, 

hjerteskjærende, seigt.xxxxxxx 

Danske Povl Dissing gjorde hyllesten 

«That Lucky Old Sun» på 

Stunt i fjor, og er et vakkert og 

nært prosjekt verdt å få med seg 

Han kommer med Anders Christensen 

på bass, gitaristen Jacob 

Bro og trommeslageren Jakob 

Joshua Redman 

GJØR KLAR FOR NATTJAZZ 

I MAI - JUNI 

Årets Nattjazz i Bergen begynner 

å få klart programmet. Og 

som vanlig er det mye interessant 

jazz å bruke fritiden sin på 

samtidig som besteborgerne 

mesker seg med Festspillene.X 

Festivalen starter sterkt den 25. 

mai med saksofonisten og Norgesvennen 

Joshua Redman 

New Quartet. Samme kveld 

kan man også få med seg Kakkmaddafakka 

og Scorch Trio 

med Mars Williams. xxxxxxxxxx 

Deretter går det nærmest i ett på 

USF, hver dag fram til avslutningen 

med afrikanske Salif 

Keita den 4. juni.Xxxxxxxxxxxxx 

Innimellom bør man også sette 

av plass til noen av følgende 

konserter: Den 26. mai: Tigran 

Hamasyan solo og Sidsel Endresen 

/ Stian Westerhus duo. 

27. mai: Koenigsberg og Farmers 

Market. 28. mai: Den 

Madeleine Peyroux 

Høyer . Det er en kjensgjerning at 

Dissing synger med troverdighet 

og inder lighet og med et bevrende 

hjerte helt oppe i halsen på dansk, 

men at det kan overføres til engelsk 

er en åpenbaring. xxxxxxxxxxx 

I tillegg kommer pianisten Ketil 

Bjørnstad med sitt «Rememberance»-prosjekt 

med saksofonisten 

Tore Brunborg og trommeslageren 

Jon Christensen. Trommekollega 

Manu Katché kommer 

med sitt faste band med bla. Tore 

Brunborg og Afro Celt System 

vil igjen være på plass i Folken. I 

tillegg fylles det rikholdige programmet 

opp med en rekke andre 

konserter etter som festivalen nærmer 

seg.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

www.maijazz.no 

franske trompeteren Mederic 

Collignon Jus de Bocse, Arve 

Henriksen trio (m/ Audun 

Kleive og Helge Nordbakken), 

tyske Die Enttäuschung og 

Sasquatch. 29. mai: Bajazz; 

Crab is Crap med Håkon 

Kornstad. 1. juni: Steinar Raknes 

sitt prosjekt Tangoes, Ballades 

and More. 2. juni: Jaga 

Jazzist, bassisten Kyle Eastwood 

(jo da, han er sønnen til 

far sin), Brass Bros med Povl 

Dissing og Bergen Ungdomsstorband 

med Jerry Bergonzi. 

3. juni: Artrockerne Tortoise, 

Digital Primitives, bassisten 

Guro Skumsnes Moes MOE 

og Jerry Bergonzi Norwegian 

Quartet, før avslutningskvelden 

toppes med Salif Keita.xxxxxxX 

Følg med på www.nattjazz.no 

for flere interessante navn 

JARO] 

Nytt fra MusikkLosen 

HELGE LIEN TRIO 

“Natsukashii” 

[OZELLA] 

TYTINGVÅG ENSEMBLE 

“Let Go / Instrumentals” 

[OZELLA] 

TOOTS THIELEMANS 

EUROPEAN QUARTET 

“Live” 

[CHALLENGE] 

MOSTLY OTHER PEOPLE 

DO THE KILLING 

“The Coimbra Concert” 

[CLEEN FEED] 

MONTY ALEXANDER TRIO 

“Uplift” 

[JAZZ LEGACY] 

MARILYN MAZUR GROUP 

“Tangled Temptations 

& The Magic Box” 

[STUNT] 

MADS VINDING TRIO 

“Open Minds” 

[STORYVILLE] 

ERNESTINE ANDERSON 

“Nightlife” 

[HIGH NOTE] 

Postboks 6314, Etterstad 0604 Oslo 

tlf. 22 19 82 82 mobil 99 00 61 90 

odd@musikklosen.no/www.musikklosen.no 

jazznytt [09]

– – For 

noen noen noe situasjoner, situasjoner on , for noen nnoen 

typer, typer, 

hvilket hvvilke 

ilkkeet et tidsdokument tidsdokument t me vi har r fått her ... .. som som referanse- refferanse- 

og oppslagsverk oppslag pslagsverkk 

er Freebag?-boka Freebag?-boka 

bag?-bok g?-bok g?-bok uslåelig uuslåelig 

lig og et tm must m mmu 

mu uust 

i i enhver enhver 

jazzentusiasts jazzentusi siasts hylle. hy yll lle. 

NRK NRK RK P P2 P22 

- - 3. desember desemberr 

2010. 2010. 

To nye fra Curling Legs: 

Hans Mathisen TIMELESS TALES 

Liveopptak med Marinemusikken, Sandfjord Kammerkor, Olga Konkova (p), 

Per Mathisen (b), Andreas Bye (tr) og Svein Rustad (o) 

Mestergitaristen i storform med egne komposisjoner og arr. 

Torbjørn Sletta Jacobsen TIME LAYERS 

Meget lovende debututgivelsen til saksofonist og komponist 

Torbjørn Sletta Jacobsen 

med: Gunnar Halle - (t), Espen Eriksen (p), Thommy Andersson (b) og 

Knut Ålefjær (tr). 

[10] jazznytt 

I salg fra bokhandlere og nettbokhandlere. 

NTNU – Det skapende universitet 

Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til 

teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, 

realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av 

faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape 

løsninger som forandrer hverdagen. 

Det humanistiske fakultet 

Institutt for musikk 

Professor/førsteamanuensis 

i jazzfag – 

to 50 % stillinger 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til 

Institutt for musikk v/leder for Jazzlinja, Erling Aksdal, tlf. 73 59 73 30, 

e-post: erling.aksdal@ntnu.no eller instituttleder Trine Knutsen, 

tlf. 73 59 73 24, e-post: trine.knutsen@ntnu.no 

Søknaden merkes med jnr. HF 11-009 og sendes elektronisk via 

www.jobbnorge.no. De kunstneriske/vitenskapelige arbeidene 

sendes direkte til NTNU, Det humanistiske fakultet, 7491 Trondheim. 

Søknadsfrist 30.04.11. 

Se fullstendig utlysingstekst på www.jobbnorge.no eller på 

NTNUs hjemmesider http://nettopp.ntnu.no 

www.curlinglegs.no 

Jobbnorge.no

JESPER ZEUTHEN MED 

ÅRETS PLATE I DANMARK 

Saksofonisten Jesper Zeithens 

plate «Jesper Zeithen Trio» ble 

kåret til årets danske jazzutgivelse 

for 2010. Vår danske medarbeider, 

Bjarne Søltoft støtter 

kåringen 100%. 

“Jazz washes 

away the dust of 

every day life. 

JAZZEN INTAR EUS 

Art Blakey 

Finlands sentralbanksjef, Erkki 

Liikanen seiler, i følge Aftenposten 

opp til å bli en kompromisskanidat 

til å overta toppjobben 

som sentralbanksjef for eurolandene. 

Hjemme i Finland er Liikanen 

kjent som en stor jazzentusiast. 

Det skal fortsatt gå gjetord i 

Brussel om hans jazzbrunsjer da 

han var EU-kommisær i byen. 

Han klarte til og med det kunststykke 

å lokke dagens sjef for den 

europeiske sentralbanken, Trichet 

til å holde tale under den årlige 

jazzfestivalen i Pori i 2007. 

NIELS LAN DOKY TRAKK SEG FRA JAZZHUS MONTMARTRE I KØBENHAVN 

«Jeg har svært ved at fortsætte dette krævende 

job på ulønnet basis. Jeg har forsøgt at udfylde 

rollen ved siden af min musikerkarriere, men 

det har trukket for store veksler og jeg vender 

nu tilbage fuld tid til at turnere, indspille og 

producere.» Dette sa pianisten Niels Lan 

Doky da han ble spurt om hvorfor han trakk 

seg som kunstnerisk sjef på Jazzhus Montmartre 

i København i februar. Dermed ble han 

værende i stillingen i kun ni måneder. Det er 

tydelig at han har gjort mer enn én manns 

jobb for klubben, siden de nå har gitt hele 

seks personer oppdrag om å overta den viktige 

rollen i klubben. Nå er det Alex Riel, Mads 

STEFAN PASBORG HUSMUSIKER PÅ COPENHAGEN JAZZHOUSE 

Etter en slags «Artist in Residence»-formel har Copehagen 

Jazzhouse booket inn trommeslageren Stefan Pasborg som 

klubbens første huskunstner. Han vil gjennom 2011 være 

kurator for flere konserter, som skal sette fokus på musikeren 

Pasborg og som skal utfordre de vante konsertrammer. For 

eksempel vil man kunne oppleve Electric Odessa, duetter med 

pianisten Carsten Dahl og flere sene arrangementer med 

utadvent «Stax-tribute-hammond-soul», som binder konsertene 

og nattklubben sammen. 

Pasborg blir også å høre på forskjellige klubber i Norge 

utover våren med sitt band Ibrahim Electric, pluss at 

han spiller på Vossa Jazz med sitt Pasborg Odessa 5 

X-tra Large. 

Og vi som trodde Pasborg fremdeles var småbarnsfar, 

med en kone som er mye på farten? 

GRAMMY TIL ESPERANZA SPALDING 

INDRE GEMAKKER Under årets store Grammy-ut- 

deling i USA, ble bassisten Esperanza 

Spalding kåret til årets nye 

artist. Esperanza ble for alvor kjent 

her i landet gjennom sin deltagelse 

under Nobel-konserten da Barak 

Obama fikk Fredsprisen. Men hun 

har gjestet Norge tidligere. Hun 

gjestet bl.a. Moldejazz i 2007, så 

noen ny stjerne er hun vel ikke akkurat 

for norske jazzentusiaster. 

Men hjemme i USA er det vel vanskeligere 

å nå igjennom, kanskje? 

Beste «Contemporary Jazz Album» 

gikk til nok en bassist, nemlig Stanley 

Clarke for hans «The Stanley 

Clarke Band». Beste jazz vokal- 

Esperanza Spalding på Moldefjorden 

album gikk til Dee Dee Bridgewater 

for platen « Eleanora Fagan 

(1915-1959): From Billie With 

Love From Dee Dee», mens Herbie 

Hancock stakk av med prisen 

for beste improviserte solo på hans 

«The Imagine Project»-plate. 

Prisen for beste jazzinstrumentalalbum 

gikk til nylig avdøde James 

Moody for hans «Moody 4B», 

mens Mingus Big Bands plate 

«Live at Jazz Standard» fikk prisen 

for beste storbandalbum, og beste 

latinjazzplate gikk til Chucho Valdés 

And The Afro-Cuban Messengers 

sin plate «Chucho’s Steps» 

Vinding, Bo Stief, Benjamin Koppel, Gerard 

Presencer og Christian Brorsen, som får i 

oppgave å programmere klubben. «De er 

meget forskellige, og rådet er sammensat 

netop sådan så de kan inspirere og udfordre 

hinanden», sier Montmartres administrerende 

direktør Rune Bech, som sammen med fem 

frivillige driver den legendariske jazzklubben. 

Jazzhus Montmartre var i årtier en av verdens 

absolut ledende jazzscener (først i Store Regnegade 

til 1976 og siden i Nørregade til 

1995). I fjor gjenåpnet de klubben, noe man 

kan lese om i Jazznytt #01:2011. 

SMÅSTOFF 

ECM PÅ JAPANSK 

At plateselskapet ECM har 

hatt en rimelig sterk stilling på 

det japanske markedet, er vel 

hevet over enhver tvil. I forbindelse 

med selskapets 40årsjubileum 

er det kommet en 

komplett katalog på ikke mindre 

enn 680 sider med alt 

ECM og selskapet JAPO har 

utgitt på plate. 

Her forefinnes fargefotos av 

alle coverne og med all den 

informasjon man trenger for 

hver eneste utgivelse. Låter, lineup, 

innspillingsopplysninger 

osv. 

Et imponerende verk som forteller 

det du trenger å vite om 

det tyske selskapet og som bør 

finnes i ethvert hjem med tilbøyeligheter 

for ECM-nerding. 

ISBN978-4-309-90784-0 

Foto: Stephen Freiheit 

jazznytt [11]

[12] jazznytt 

TILBAKE TIL 

LIZZWRIGHT har vendt tilbake til sine røtter i 

gospelmusikken på sitt seneste album «Fellowship», 

med samme intensitet som vi etterhvert er blitt 

vant til å høre fra sangerinnen. 

Samtidig dukker det opp uventede vendinger og 

utspill som beviser at hun er et stort talent. 

TEKST: PETER QUINN OVERSATT AV JAN GRANLIE

Foto: Ann Iren Ødeby 

jazznytt [13]

h 

vis Lizz Wrights debutplate «Salt» 

fra 2003, ga de første indikasjoner 

på en utrolig vakker og enormt sterk 

stemme, så tar hennes nyeste album 

«Fellowship» lytteren med inn i nye og fascinerende 

landskaper. Hennes fjerde utgivelse tar deg 

med tilbakr til hennes gospelrøtter, hennes personlige 

historie, og langt inn i hennes musikalske 

sjel. 

For tiden bor hun et godt stykke inn i fjellene i 

Nord-Carolina («det er kaldt, men det er vakkert 

og klart, og jeg kan se langt inn i de dype skogene», 

forteller hun på telefonen), men hvis du ser 

på platecoveret på «Fellowship» ser du at hun 

fremdeles har sitt hjerte i fødebyen i Georgia. 

Hjemtraktene er synlige overalt. Hennes samarbeidspartnere 

inkluderer Dr Bearnice Johnson 

Reagon, fra Georgia og en av hjernene bak a 

capella ensemblet Sweet Honey On The Rock. 

Hans datter, Toshi, har jobbet tett med Wright i 

lang tid, og hun er med som co-produsent på 

«Fellowship». Med øyne og ører for både det 

verdslige og det sjelfulle i musikken. Hun har 

vært med på utvalget av materialet til plata, bl.a. 

en episk gospel-medley som får en skikkelig 

«kick off» med «I’ve Got A Feeling», en klassisk 

African-American bedehussang som Lizz vokste 

opp med. «Amazing Grace» er også med, som 

hun sang som 19-åring på en klubb på Peachtree 

street i Atlanta, som markerte starten på hennes 

musikalske reise. Wright inkluderer også «Imagination», 

gjort kjent av det Atlanta-baserte 

familiebandet Gladys Knight & the Pips (nok en 

lenke til Georgia), som fremføres med brennende 

engasjement. 

Hvis alle låtene på albumet – med Meshell 

Ndegeocello’s tittelspor, kult-indie rockeren Joan 

As Police Woman’s «Feed The Light» og to låter 

av Angelique Kidjo, er låter som Wright fortaper 

seg i, så gjelder det spesielt i Bernice Reagons «I 

Remember, I Believe». Den forteller at hun ikke 

bare covrer låta, men at det høres ut som hun har 

selveste den hellige ånd med seg. Denne musikken 

kan til tider virke som uendelig dyrebar for 

Wright, og hennes intensitet og iver for prosjektet 

tyder på at dette er veldig viktig for henne å 

fremføre.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Da jeg satte sammen låtlisten for plata og jeg 

kom på Dr Reagons sang «I Remember, I Believe» 

føltes det så stort inni meg at jeg sa at dette 

skulle være selv hjertet på plata som alt det andre 

skulle bygges rundt. Den låta var et sterkt referansepunkt 

for meg. Jeg velger alltid låter hvor 

jeg kan si noe jeg virkelig trenger å si. 

[14] jazznytt 

For en som har hatt gleden av å høre Sweet 

Honey On The Rock gjøre «I Remember, I Believe» 

på konsert på Barbican i London i 1995, på 

den tiden de gjorde plata «Sacred Ground», kan 

underskrive på den forløsende kraften denne låta 

besitter. Med kun fire stemmer, alle i utrolig 

vakre harmonier, en klassisk «call and response»låt 

– var en fantasktisk opplevelse. Som i første 

vers: «I don’t know how my mother walked her trouble 

down. I don’t know how my father stood his 

ground. I don’t know how my people survive slavery. 

I do remember, that’s why I believe». Hvert påfølgende 

vers slutter med ordene «I Believe».x 

Den sterke kraften i disse rituelle repetisjonene, 

i klassisk sammenheng kalt epiphora, (brukt på 

samme måte som den amerikanske presidenten 

når han til stadighet sier (ehhh, sa) «Yes, We 

can!»), forklarer på mange måter sangens sterke 

seremonielle styrke. Lett å forstå og huske, akkurat 

som hele «Fellowship». 

Sangerens gospelbakgrunn er vel dokumentert. 

Pressen har i omtale av den nye plata, flittig 

snakket om hennes bruk av røttene og at hun har 

funnet veien hjem. Men hennes tilknytning til 

gospel er så sterk og så rotfestet og sitter godt 

plantet i sangerinnens DNA, så man kan lure på 

om hun noen gang egentlig har forlatt denne 

musikken, eller om den alltid har vært en slags 

basis?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Ja, gospelen har alltid vært viktig sier hun. – 

Og jeg setter virkelig pris på at jeg har hatt det i 

bunn for musikkutøvelsen min. Jeg har brukt 

mye tid og energi på å få denne musikken ut og 

fram i lyset. Men dette arbeidet er helt ok, og jeg 

bryr meg ikke så mye om at det har krevd mye, 

for under det hele ligger et ønske om å «styre» 

folk mot en slags helbredelse. Og jeg er svært 

glad for at noen har tatt det til seg og at mange 

har vært med på dette. 

Den gospel-influerte låtlista lokker fram hennes 

mest brennende og åpne sang. Bruken av 

mat-relaterte metaforer – sangeren gikk på kokkeskole 

i 2009 – er som om hun viser oss ingre- 

diensene som skapte hennes unike og ekspressive 

stemme, som i den nedstrippede «Amazing 

Grace». Det må ha vært en emosjonell opplevelse 

å endelig spille inn dette stoffet?xxxxxxxxxxx 

– Ja, det var det, og det har vært som å holde på 

ditt beste kort en stund før du spiller det ut. Og 

jeg tenkte en periode, hvorfor holder jeg på de 

gode kortene? Jeg føler at slektskapet med denne 

sangen er veldig sterk, og min historie sammen 

med den er også veldig sterk. Så jeg tenkte – 

hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det, så blir det 

plass til at nye ting kan komme til meg etterpå. 

Jeg har mange fans som hadde sterke oppfatninger 

om hvorvidt jeg skulle spille inn «Amazing 

Grace» og spre den ut over verden, eller om 

det var ei låt jeg bare skulle gjøre på konserter. 

Så jeg bestemte meg for å ikke være «gnien» og 

holde på den som noe eksklusivt, men heller gi 

min versjon av den til verden. 

- Har tolkningen av denne låta endret seg over tid? 

- Tolkningen forandrer seg etter hvem jeg spiller 

med, svarer Wright. – I Atlanta spiller jeg ofte 

med min bror, Kenny Banks. Kenny har studert 

med Ray Charles og når vi spilte den så gjorde vi 

den i en «upright, strided 12/8 shuffle» noe som 

ble en morsom versjon. For første gang i mitt liv 

så brølte jeg! Og så har jeg gjort den med gitaristen 

Marvin Sewell, som låter veldig country. Det 

er noe med hans villskap og «little bit-of-themap» 

måte å spille på, slide og veldig amerikansk. 

Det minnet meg om landskapet vi passerte 

på vei til kirken i barndommen. Vi pleide å kjøre 

til kirken, ca 45 minutter, hver søndag. Den 

måten Marvin spiller på og den stemmen jeg 

finner i musikken, gjør at det blir en helt egen 

versjon vi gjør på scenen. Jeg merket at denne 

versjonen visualiserte «hjem» for meg, og at det 

var denne versjonen jeg gjerne ville dokumentere 

på platen. 

Sammenlignet med hennes tidligere album, ble 

«Fellowship» laget på svært kort tid. De brukte 

ikke mer enn ca en måned i studio. Grunnen til 

det kan være at hun har brukt flere år på å teste 

ut og finslipe materialet, å få fram det personlige, 

det familiære og røttene. Det må vel ha vært et 

godt sikkerhetsnett å ha da hun skulle gå i studio?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Ja, selvsagt. Spesielt når du er under et visst 

press, så kan man velge enten gå utenom og velge 

det sikre eller å gå rett på og utfordre. Jeg er ikke 

så god på å ha dårlig tid. Jeg trenger å være på 

steder hvor jeg ikke har dårlig tid og blir stresset, 

hvor stoffet får den tiden det trenger for å 

komme riktig ut. Det er noe med å komme fra

jazznytt [15]

JEG FØLER AT, PGA MIN EGEN OG MITT FOLKS HISTORIE, AT JEG I FØRSTE REKKE ER EN 

AMERIKANSK SANGER. JEG HAR BARE VÆRT HELDIG Å VÆRE TILSTEDE I EN REKKE FINE 

KRYSNINGSPUNKTER - DEN AMERIKANSKE HISTORIEN OG DE AMERIKANSKE EVENTYRENE. 

OG DET ER IKKE BARE HISTORIENE OM MITT FOLK OGGOSPELMUSIKKEN, MEN OGSÅ FOLKE- 

SANGER OG COUNTRY, SOM JEG HØRTE MYE PÅ I UNGDOMMEN 

Georgia og folket der, og til og med de jeg har 

lært meg å kjenne innenfor plateindustrien, de 

klarer å holde meg avslappet, og det er mye lærdom 

å hente der. Jeg lærte en masse av Craig 

Street (produsenten på «Dreaming Wide 

Awake» og «The Orchard»), bl.a. at det beste 

innspillingsresultatet kommer når du involverer 

medspillerne så mye som mulig i historiene og 

prosessene. Du gir dem rammeverket og skissene 

og en retning på hvor du vil med musikken og 

historien. Og med en gang du har klart å engasjere 

dem så forstår de hvor du vil med arrangementene. 

Du inviterer dem med på en reise som 

ikke bare blir din, men en felles reise for alle involverte. 

Den avgjørende historiefortellingen, som ofte 

skiller en god jazzsanger fra en dårlig, er en lærdom 

Lizz Wright har fått fra kolleger som Abbey 

Lincoln og Billie Holiday. De var svært opptatt 

av å strippe sangen ned til kun følelser. (Publikum 

ble først oppmerksom på Lizz Wright i 

2002 da hun gjorde en serie hyllestkonserter for 

Billie Holiday.) Og av nålevende sangerinner er 

det i alle fall en som Lizz mener har samme tilnærmingsform.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Av de som fremdeles er med oss, er Dianne 

Reeves blitt en av mine favoritter. Det har egentlig 

ingenting med Grammyer eller noe av det å 

gjøre. Jeg har kjent henne i flere år, og jeg har 

hatt gleden av å jobbe tett med henne det siste 

året, og jeg elsker hennes musikalske og personlige 

integritet. «She’s an unannounced kind of 

minister». Hver gang hun åpner munnen så føler 

jeg det nesten som om jeg blir healet på en måte. 

Hun trekker fram noen ting fra sitt indre som 

virker legende eller helbredende om du vil. Fra 

tid til annen blir det nesten litt overveldende. 

Hennes stemme og sjel er bare så stor, og jeg 

føler på en måte at jeg kommer på innsiden av 

den. Du står bare der og føler at du nesten blir 

sprengt av hennes kjærlighet og styrke. 

Til tross for hennes egne tilnærming til musikken, 

som kreativt ligger nær både Billie Holiday 

og Abbey Lincoln, så er det nærliggende å trekke 

fram debatten om hun på sitt seneste album er 

en jazzsanger eller ikke. Men det ser ikke ut til at 

[16] jazznytt 

hun bryr seg noe særlig om det.xxxxxxxxxxxxxxxx 

- Nei, jeg bryr meg ikke så mye om det. På grunn 

av min egen og mitt folks historie, føler jeg at jeg 

i første rekke er en amerikansk sanger. Jeg har 

bare vært heldig å være tilstede i en rekke fine 

krysningspunkter - den amerikanske historien 

og de amerikanske eventyrene. Og det er ikke 

bare historiene om mitt folk og gospelmusikken, 

men også folkesanger og country, som jeg hørte 

mye på i ungdommen. Jeg hørte mye på country-gospel, 

noe jeg aldri har snakket noe særlig 

om, men jeg hørte virkelig mye på den type musikk. 

Og det er en veldig enkel musikk å like. Der 

hvor jeg bor akkurat nå, så hører jeg mye på strålende 

bluegrass. Jeg tror vel kanskje ikke jeg noen 

gang vil begynne å spille bluegrass, men jeg får 

inspirasjon fra den musikken og vil prøve å gi noe 

tilbake, uten at jeg setter min egen signatur på 

den. Jeg er bare 30 år og er mer interessert i å bli 

kjent med verden og vise min respekt for den, for 

dens store historie. Jeg vet definitivt hvor jeg 

kommer fra, det er jeg veldig klar på. Jeg setter 

pris på hvor jeg befinner meg, jeg klager ikke, jeg 

har det bra, og alt jeg trenger er her. 

En del av å lære verden å kjenne har vært å bo 

en periode i New York, hvor hun oppholdt seg 

en periode fram til 2009, et opphold hun likte, 

men som også var preget av en viss realisme.xxxxx 

- Jeg bodde i New York en periode fordi folk sa 

at jeg måtte det hvis jeg ville komme noen vei i 

musikkbransjen - «pay your dues». Jeg er glad 

for den perioden, fordi det var det rette tidspunkt 

for meg å dra dit. Jeg var ung, og full av energi, 

og jeg elsket alt rundt meg og jeg var i ferd med 

å oppdage verden. Men jeg ble så overstimulert 

at jeg ikke klarte å roe meg ned etter at jeg hadde 

vært på turné. Så det var nok fornuftig av meg å 

vende tilbake til den måten å leve på som jeg var 

vokst opp med, med begge beina godt plantet på 

bakken. Når jeg nå er på turné så gleder jeg meg 

hemningsløst til å komme hjem. 

Behovet for hele tiden å skulle gjøre musikk, 

samtidig som du skal ha begge beina på bakken 

og være ærlig musikalsk, er blitt en sentral del av 

sangerinnens personlige visjon.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Jeg tror jeg vil være mer effektiv hvis jeg ikke 

bruker så mye tid på å snakke om det. Men når 

jeg setter meg ned og tenker på det, så føler jeg 

at jeg gjør de rette tingene. Det som er viktig for 

meg er å gjøre en skikkelig jobb. Jeg syntes det 

er godt å jobbe med stemmen og den måten jeg 

lever på, og jeg prøver å ta vare på de tingene 

som jeg blir opptatt av. Jeg trenger å bygge opp 

disse periodene når jeg skal grave meg ned i nytt 

stoff og lære nye ting, perioder da jeg bruker mye 

tid med min bestemor. I slike perioder trenger 

jeg å få ny input, noe jeg også får gjennom den 

måten jeg lever på, fordi jeg vil vokse som musiker 

og som menneske. 

Intervjuet er tidligere publisert i det britiske 

magasinet Jazzwise (februar 2011) og gjengis med 

godkjennelse fra våre britiske kolleger 

Lizz Wright slår seg i sommer sammen med Angelique 

Kidjo og Dianne Reeves for å gjøre prosjektet «Sing 

the Truth!» De blir å høre under årets Moldejazz i 

Bjørnsonhuset 19. juli.

jazznytt [17]

OM Å SE SEG BÅDE 

FRAM OG 

TILBAKE 

Under foriige Oslo jazzfestival ble Statskrafts «Young star»-stipend 

gitt til KRISTOFFER KOMPEN. En ung herre med nysgjerrig 

holdning og mildt blikk – han spiller gammaljazz med Jazzin’ Babies 

den ene kvelden og frijazz med unge musikkstudenter den 

andre. TEKST: BJØRN STENDAHL FOTO: ANN IREN ØDEBY 

Det første vi er enige om, er at det ikke er noe 

rart. Altså det å spille gammaljazz en kveld og frijazz 

den andre. Eller å lytte til gammaljazz det ene 

minuttet og frijazz det neste. Men jazzhistorien 

kan dessverre berette om leirer, uforsonlige preferanser 

og en smule intoleranse. I intervjuerens 

barndom var tradjazz gjerne en inngang til jazzverdenen 

– og deretter hoppa mange rett inn i det 

som var moderne, og gjorde «dixieland» til et 

skjellsord. Men mange ble tro mot sin ungdoms 

tradjazz og syntes Mingus, Ornette og Coltrane 

var skremmende. Mange av dem er i dag 60+, og 

det skal ikke underslås at disse utgjør stampublikummet 

på Stortorvets Gjæstgiveri, New Orleans 

Workshop og Moldes Perspiration Hall. 

De mest kjente tradjazzbanda er i samme gruppa, 

60+. Derfor vakte det litt oppsikt da det på slutten 

av 1990-tallet dukket opp tradjazzband med 

meget unge folk. Ved Glommas utløp oppstod 

noe som het «Gla’jazzkameratene», etter hvert 

skiftet de navn til Borg Hot Jazz, med blant andre 

trompeteren Erik Eilertsen (fra Gressvik) og pianisten 

Torgeir Koppang (fra Sarpsborg). To brødre 

Kristiansen fra Sarpsborg, gitaristen Torbjørn 

og bassisten Jermund, deltok samtidig i såkalte 

Ungdom & jazz-prosjekter under Oslo Jazzfestival. 

Disse var ledet av veteranen Tore Jensen og 

hadde som mål å pleie unge musikeres interesse 

for tradjazz. Bandprosjektene gikk under navn 

som Tore Jensen Nye/Gamle (1996-97) og Tore 

Jensen Shangri-La (fra 1998). 

Jazzin’ Babies 

Rundt dette miljøet oppstod i 1999 et «Resolute 

Jazzband», med blant andre saksofonisten Lars 

Frank, trombonisten Kristoffer Kompen og 

trommeslageren Kjetil Lønberg Jensen (sønn av 

Tore Jensen). I 2003 samlet så et utvalg fra disse 

gruppene seg, det var Eilertsen og Koppang, brødrene 

Kristiansen, Frank, Kompen og Jensen, i 

bandet «Jazzin’ Babies», et navn de hadde lånt fra 

[18] jazznytt 

Tore Jensens eget ungdomsband fra årene 1954- 

56. Vårt århundres Jazzin’ Babies er etter hvert 

vel etablert og har gitt ut tre CDer, «Up and go» 

2004, «Rag’n’roll» 2006 og «Live in Holland» 

2008 (den siste med Per Frydenlund på trommer). 

Utdannete! 

Men ikke nok med at disse bandmedlemmene er 

unge. De er også utdannete! De har gått på musikkhøyskoler! 

Det var ganske uvanlig for de 

gamle tradjazzbanda, som mest var tufta på talent, 

lytting, vilje og selvlæring. Men manglende musikkutdannelse 

forhindret ikke sterke musikalske 

navn som for eksempel nevnte Tore Jensen, Bjørn 

Stokstad, Eivind Solberg, Anders Bjørnstad, og så 

videre, og så videre – den gode navnelista er 

egentlig ganske lang. Så kom skolerte folk som 

Morten Gunnar Larsen og Georg Reiss (høyskoleutdannet 

i 1978 og 82) – men tradjazzmiljøet er 

ellers i høy grad preget av glade, dog dyktige, 

amatører. 

De fleste i Jazzin’ Babies har gått på musikkhøyskolen 

i Oslo. Da trombonist Kompen var 20 år, 

begynte han først på musikkonservatoriet i Kristiansand 

(2004-05), deretter gikk ferden til Norges 

Musikkhøgskole, i 2007-08 hadde han et 

gjesteår i Stockholm, før han vendte tilbake og 

tok pedagogisk eksamen i Oslo i 2010. Det blir 

hele seks år med fortløpende musikkutdannelse.xx 

Allsidig musikerxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Det er ikke rart at Kristoffer Kompen er blitt en 

allsidig musiker. Dette intervjuet ble til midt 

under en skolekonsertturné sammen med pianisten 

André Bongard og perkusjonisten Celio de 

Carvalho. Han har mange jobber med Jazzin’ Babies, 

er medlem av band med mystiske navn som 

«Norsk Kurveunion» og «Hoo Ray», de svensknorske 

Union Rhythm Kings, har egne kvartetter 

og kvintetter, og er medlem av Staffan William- 

Olssons sekstett og den sprelske gruppa T8 ( – ... 

ungdommelig oktett med tøylesløs kreativitet,

jazznytt [19]

skrev undertegnede i Jazznytt da jeg plukket ut 

T8s konsert som ett av høydepunktene under 

fjorårets Oslo Jazzfestival). På Kristoffers merittliste 

står ellers CDer som «Matsukaze» med 

Håkon Storms Livin’ Jazz Orchestra (2006), 

«The Lesson» med Norsk Kurveunion (2007), 

«Forever candid» med Marthe Valle (2008), 

«When the Stevedore stomps» med Stockholm 

Stompers (2008), «Den blåaste natt» med Jo 

Skaansars (2009) og «Big Shit» med T8 (2010). 

Akkurat nå er han meget forventningsfull omkring 

sin nye plate i eget navn; den er sluppet når 

dette leses (utgivelse 18. mars). 

Ungdom & jazz 

Hvis det er noe som heter farsmelk, inneholdt 

den atskillig tradjazz. Faren, Reidar Kompen, 

spilte trombone i Guldfiskens Hornorkester (på 

jazzstedet Guldfisken på 80-tallet) og tuba i Bogalousa 

Jazzband (fra slutten av 80-tallet). Kompen 

kunne være et besnærende navn på en 

kompmusiker (som tubaister er i tradjazz), men 

navnet stammer fra en gård i Etnedal. Pappa 

Reidar var venn av Pål Frank, faren til Lars, og 

det ble knyttet kontakter. Reidar forærte Morten 

Gunnar Larsens plate «Fingerbreaker» (fra 

1999) til sin sønn, og denne ble ett av unge Kristoffers 

første store kick og gav ham lyst til å finne 

ut litt mer om denne medrivende musikken. 

– Jeg ble med i Ungdom & jazz-prosjektet 1999- 

2001. Jeg var egentlig ikke heidundrandes interessert. 

Men Tore Jensen var en stor inspirator, 

gav oss kassetter vi burde høre på, og gav oss 

mange gode råd. Gjennom ham hørte jeg på Luis 

Russells orkester og ble betatt av J.C. Higginbotham 

– mitt første tromboneideal. Gjennom 

pappa kjente jeg til Kid Ory – det ble etter hvert 

litt gammeldags – men han introduserte meg 

også for Jack Teagarden – den tradjazztrombonisten 

jeg hører mest på nå. Tore Jensen snakket 

også pent om trombonister som J.J. Johnson, 

Carl Fontana og Frank Rosolino. Så jeg har gått 

skolen. Men det finnes ikke noen plan om hva 

man faller for. Min første virkelig store konsertopplevelse 

var i Molde i 1999. Jeg hadde jobb 

med Resolute Jazzband, bare et halvt år etter at 

jeg hadde begynt å improvisere. Jeg var altså helt 

fersk og fikk høre Trygve Seim Ensemble i Idrettens 

hus. Med Arve Henriksen. Det står fremdeles 

som mitt største konsertkick. 

– Jeg fortsatte å øve med tradjazz- og swingband, 

men lytta samtidig til mer moderne greier. 

Men jeg manglet nok et nettverk for moderne 

jazz. Jeg var flasket opp på Billie Holiday – og 

har stor sans for henne – men var relativt alene 

om å fordype meg i Sidsel Endresens «Exile» 

(1993). Jeg kan alle tekstene på den skiva utenat. 

Å sjekke ut ting 

– Jeg tror det er en fordel å spre seg, å høre på 

mye forskjellig, å sjekke ut ting. Jeg lyttet til de 

20-tallsmusikere som Tore Jensen ba meg lytte 

til, samtidig som jeg sjekket ut bebop. Jeg synes 

det er viktig å kjenne alle jazzens stilarter – og 

kunne holde dem fra hverandre. Det er viktig å 

kunne tilpasse seg forskjellige måter å spille på. 

Samtidig er det viktig å lete etter sin egen 

stemme. Hører du for mye tradjazz, kan du begynne 

å låte for mye som Teagarden – han er jo 

den beste. 

– Men jeg har tenkt mye på om man blir en 

bedre tradjazzmusiker ved å perfeksjonere seg 

enn ved å trekke inn bredere impulser. Blir man 

bedre av å gjøre én ting? Jeg vet ikke. Jeg mener 

[20] jazznytt 

JEG TROR DET ER EN FORDEL Å SPRE SEG, Å HØRE 

PÅ MYE FORSKJELLIG, Å SJEKKE UT TING. JEG 

LYTTET TIL DE 20-TALLSMUSIKERE SOM TORE 

JENSEN BA MEG Å LYTTE TIL, SAMTIDIG SOM JEG 

SJEKKET UT BEBOP. JEG SYNES DET ER VIKTIG 

Å KJENNE ALLE JAZZENS STILARTER – OG KUNNE 

HOLDE DEM FRA HVERANDRE. 

uansett at det er viktig med utfordringer. Å 

kunne beherske brasiliansk musikk kan gjøre deg 

til en bedre tradjazzmusiker. 

– Og så synes jeg at forestillingene vi har bygd 

opp om de forskjellige musikkformene må brytes 

ned. Mange forbinder gammaljazz med hjertelighet 

og imøtekommenhet, mens moderne jazz 

ikke er tilgjengelig, og kanskje fisefint, og publikum 

sitter og er «redd» for oss. Mange forbinder 

moderne jazz med unge musikere og gammel 

jazz med gamle folk. Sånn sett er Jazzin’ Babies 

Norges særeste band. 20-åringer som spiller 

tradjazz er kjempesært. Vi blir litt splitta. Vi har 

fordeler ved å spille en musikk som er «innmari 

gøy». Ulempene er at musikken har veldig satte 

– kanskje museale – forbilder. Det er liksom ikke 

ordentlig skapende musikk. Og vi har fått mye 

undring og mange kommentarer fra kolleger. 

Særlig fra dem som er så veldig sikre på seg selv 

– de som går «i samme genser»... 

Plate for prispengene 

Pengene fra «Young star»-stipendet 2010 er 

brukt til å lage en CD i eget navn. Kristoffer 

Kompen Quintet: Short stories of happiness. De 

fire utvalgte medspillerne er saksofonisten Eirik 

Hegdal (den sentrale kraften i Trondheim Jazzorkester), 

pianisten Eyolf Dale (halve «Albatrosh»), 

bassisten Jo Skaansar (mannen fra 

«Legopulver») og trommeslageren Andreas Bye 

(høyst ettertraktet hos «alle»). Andreas og Eirik 

er kvintettens «veteraner», omtrent ti år eldre 

enn de andre. 

– Hvorfor heter plata «Short stories of happiness»? 

– Det er ingen dypere mening enn at ett av sporene 

heter «Short story waltz», et annet «Ballad 

of happiness»... 

– Eirik Hegdal spiller stort sett barytonsax i dette 

prosjektet. Er det mye Brookmeyer/Mulligan-feeling, 

er det mye «røtter» eller er det mest frijazz? Eller er 

det alt? 

– Dette er nok relativt nytt og moderne i forhold 

til hva de fleste forbinder meg med. Alt er mine 

komposisjoner. Når jeg bruker det fine ordet 

«komposisjoner», er det fordi det stort sett ikke 

dreier seg om «låter» i vanlig forstand. Det er 

ikke korte tema i kjente kordeskjemaer, som det 

blir improvisert over på vanlig måte. Hvert nummer 

er mer arrangert, noen ganger er hele komposisjonen 

«arra ut». Arrangert fra start til slutt. 

Men med rom for improvisasjon og at ting kan 

dras i uventede retninger. Det kan være et sirkelkomp 

som bare går og går. Eller det kan være et 

AABA-skjema, der B-delen er variert eller helt 

fristilt. Og jeg har tenkt mye på hvordan den enkelte 

solist vil gjøre ting, lagt opp strukturer jeg 

mener passer til den enkeltes spillestil eller holdning. 

Noen ganger har jeg kunnet legge fram en 

originalskisse for Eirik. Og da kan han endre ting 

til noe helt annerledes enn hva jeg hadde trodd 

han ville gjøre. Sånn har vi testet hverandre ut. 

– Jeg er egentlig glad i harmonier. Jeg liker 

akkordbasert musikk, men jeg har nok en kjærlighet 

til trad- og swingjazzens ukompliserte harmonier 

– den enkle tonika-dominant-verden. 

Som i barokken. Det er derfor det swinger så 

enormt av barokk – og av trad og swing. Jeg er 

også betatt av samspillet mellom spenning og avspenning. 

Derfor kan jeg la en låt sauses inn av 

mange akkorder til å begynne med, og så forenkle 

og åpne opp etter hvert. En endring fra et 

fast akkordskjema til en situasjon der det som 

skjer, det skjer. Håpe på at alle har en felles oppfatning 

og at alle vil omtrent det samme. 

– Og du har funnet folk som vil det samme? Har du 

hatt et fritt valg? 

– Jeg begynte å skrive skisser før jeg plukka ut 

musikerne. Under skrivingen begynner man å 

ane hvem som kunne passe. 

Å være nysgjerrig bakover 

– Valg av saksofonist er vesentlig – saxer skiller 

seg alltid ut. Til noen jobber passer den, til andre 

passer den. Eirik spiller et mørkt instrument. 

Han får med seg en sårbar grunn. Folk som spiller 

dype instrumenter, er snille folk, sier du? Ja, 

det er mulig, det... Jeg må da få lov til å si at jeg 

også trives i det mørke registeret. Men trombonister, 

de kan liksom låte som «alle andre». De 

kan brukes til alt. De ser verden fra mellomregisteret. 

De må være veldig bevisste på hvor de 

plasserer seg i forhold til de andre. Det er kanskje 

derfor så mange trombonister er arrangører. 

– Du nevnte Brookmeyer og Mulligan. Kompens 

kvintett blir ganske annerledes. De hadde 

et helt annet tonespråk, de var i en annen tid, 

med andre idealer. De hadde femti års jazztradisjon 

å bygge på. Vi har femti år til! Vi kan sitere 

fra dem på vår måte. I kvintetten bruker vi for 

eksempel arrangerte sitater fra Warne Marsh. Vi 

kan sitere fra hele jazzhistorien. Men da må du 

også kjenne den. Der har jeg med min bakgrunn 

en fordel. På musikkhøyskolen er det nemlig lite 

fokus på historien. Der tror jeg de er flinkere på 

jazzlinja i Trondheim. I Oslo er historien nesten 

fraværende. Jeg har tatt timer hos den klassiske 

trombonisten Aline Nistad, og i den tradisjonen 

er det er selvfølge å kjenne historien til den klassiske 

musikken og alle epokene som har vært. 

Mens når man tar jazztimer, skal det liksom ikke 

være noen selvfølge å kjenne jazzhistorien... 

– Jeg synes det er viktig å være nysgjerrig bakover 

– og så spille musikk som peker framover. Jon 

Christensen er en sånn type som alltid har ligget 

i avantgarden – men som har skjønt at vi også må 

høre på Baby Dodds...

jazznytt [21]

[22] jazznytt 

POPARTIST 

– SA JEG VIRKELIG 

DET? 

JA, DU GJORDE 

VIRKELIG DET?

– Hva jazzpublikumet vil tenke? Jeg veit egentlig ikke helt … 

oppi mitt hode spiller jeg jo akkurat det samme! TEKST: ARILD 

RØNSEN 

Hun kan være i ferd med å ta fatt på en helt 

annen karriere. Hun er i hvert fall inne på et 

helt nytt spor. Om det vil vise seg å være et 

midlertidig sidesprang eller noe mer varig, 

kan bare tida vise. Og som vanlig når slike ting 

er på tale; artisten sjøl er egentlig ikke så veldig 

interessert i problemstillinga.xxxxxxxxxxxx 

– Men jeg skjønner jo såpass som at dette ikke 

er jazz, det er ikke det. Men om jeg skal være 

ærlig, så bare skjedde det, uten at det lå noen 

bestemt mening bak. Det var ikke sånn at jeg 

sa til meg sjøl at «nå, Hilde Marie, nå må du 

jammen skrive noen fine poplåter!».xxxxxxxxx 

Okkesom – det er det hun har gjort. Skrevet 

og sunget inn ei kjempefin pop-plate! Før albumet 

er ute i butikkene er førstesingelen – 

«Let’s Let Go» – spillelista i NRK, for sikkerhets 

skyld både på P1 og P3.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

– I perioden før jeg skrev musikken til min 

forrige plate («A Killer for that Ache»), stilte 

jeg meg spørsmålet: «Hvem er det jeg skriver 

for?» Lærerne mine? Medmusikerne? Skriver 

jeg for å gjøre andre til lags …? Jeg elsket jo å 

synge sangene til Jon (Eberson), spille med 

TUB Quartet. Molekyler og atomer. Det er 

kanskje hva det handler om. 

Sell Out?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Jon Eberson, altså. Lærer og medmusikant. 

For sju år siden ga de ut «Twelve O’Clock 

Tales» som et duosamarbeid. Og det var i 

hvert fall jazz, til og med standard jazz.xHun 

grubler litt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Man vil jo gjerne finne «sin stemme». Er 

man ung og litt usikker, dilter man gjerne 

etter de større bukkene i bruse-familien. Det 

er vanskelig, fullt og helt å stole på sin egen 

stemme. Men altså – jeg er svært lite sjangeropphengt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Er du redd for å bli møtt med «sell–out»?xxxxxx 

– Nei … Vel, i hvert fall føler jeg det ikke 

sånn.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Vi begynner å snakke om Bob Dylan, uten 

sammenlikning for øvrig. Blodfans av Hilde 

Marie Kjersem, som har trykt henne til sitt 

bryst som jazzvokalist, kan tenkes å reagere på 

samme vis som publikum gjorde den gangen 

Bob Dylan plugga inn på Newport Folk Festival. 

Deler av publikum skjønte ikke mye da 

Dylan kom på scenen med en elektrisk gitar 

over skuldrene. Mer enn det; puristene forsøkte 

rett og slett å blåse Dylan og hans backingband 

– de eventyrlig flinke gutta i Paul 

Butterfield Blues Band – ned av scenen!xxxxxx 

Vi føler oss nok ikke bombesikre, men intervjuer 

og intervjuobjekt enes i det minste i et 

ønske om at folk ikke lenger er så til de grader 

enspora. 

Voksenpopxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

For at ingen skal misforstå totalt, føles det på 

sin plass å understreke at Kjersem i poputgave 

er noe helt annet enn tyggegummipop. Noe 

kan muligens være like kommersielt klingende 

som D’Sound, men milevis unna Alexander 

Rybak. Tenk heller Joni Mitchell i sitt litt 

mindre kompliserte hjørne.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg hadde det kjempegøy under innspillinga, 

selv om jeg jo ikke helt kunne dette med å arrangere 

pop!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Sa du fra til musikerne på forhånd?xxxxxxxxxx 

– Nei.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Og hvordan var deres reaksjon?xxxxxxxxxxxxx 

– De likte det kjempegodt!xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

«De» inkluderer blant andre Peder Kjellsby 

(produsent), Jørgen Munkeby, og Sjur Miljeteig, 

og hovedpersonen sjøl kan ikke få fullrost 

hva hun karakteriserer som et «sjangeroverskridende 

miljø - særlig i Oslo».xxxxxxxxxxxxx 

– Tror du bandet ditt oppfatta seg som popmusikere 

underveis?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg tror egentlig ikke det … uten at jeg skal 

bli «rasistisk»! Det kryr selvfølgelig av kjempeflinke 

popmusikere. Men jeg håper musikken 

ligger godt innafor mine musikeres 

uttrykk, om du forstår. De er bare så flinke! 

Det var viktig for meg å kjenne musikerne 

godt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Hun er ikke den bandlederen som framhever 

den ene framfor den andre, men lar det skinne 

gjennom at det musikalske kompaniskapet 

med gitaristen Hedvig Mollestad Thomassen 

kjennes spesielt betydningsfullt. 

Om å ta ut altxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Låtene ble skrevet i en periode da privatlivet 

hennes var hva hun kaller «på bar bakke». Det 

har følt til ettertenksomme og følsomme tekster, 

men ikke utprega «nede». Og musikken 

er veldig «opp»!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg skjønte ikke helt hvor det bar hen mens 

jeg skrev sangene. På et tidspunkt ble jeg likevel 

klar over at jeg ikke kunne kaste dette 

materialet over bord, selv om jeg innrømmer 

å ha tenkt tanken: «Er dette et barn bare en 

mor kan elske?»xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Og i avslutningskuttet tar dere den helt ut. Phil 

Spector?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

x– Og ja – jeg er fan!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Vi bestemmer oss for å droppe privatlivet 

hans, som viste seg ikke å være fullt så stilig. 

Men som han kunne skru lyd! «Wall of 

Sound»! Musikken på 60-tallet hadde faktisk 

vært noe helt annet uten Phil Spector. Han 

peisa på, som om han skulle produsert et symfoniorkester 

– blåsere og strykere og kirkeklokker! 

Og delay!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Det kommer mer:xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg syns Billy Idol hadde et morsomt sound. 

Men tilbake til Phil Spector: Det skal være 

nøye gjort, men det skal også være overøst. 

Sånn … nå skal vi ta ut alt! 

Spotify? LP?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Det er nesten umulig å snakke med artister 

som gir ut plate i vår tid, uten nettopp å 

snakke om det å gi ut plater. Som vel snart er 

en kommersiell umulighet? Hilde Marie Kjersem 

må ikke bes to ganger i sakens anledning.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Ingen tenker på annet, men jeg syns det er 

kjempespennende å være med – nå som bransjen 

er i den utviklinga! Herlighet – det kjennes 

nesten freaky!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Hvor fører denne utviklinga oss hen?xxxxx 

– Jeg har tro på løsninger som Spotify. Det er 

jo et fantastisk musikalsk univers som åpner 

seg for publikum. Utfordringa ligger i å få folk 

til å betale, og til å betale nok. Samtidig er det 

inspirerende å konstatere at folk har begynt å 

kjøpe LPer igjen! Vinyl er i ferd med å bli 

kult; jeg tror det har sammenheng med at 

flere og flere søker kvalitet – og så er det noe 

helt eget da, med dette å snu plata midtveis, 

sette stiften nedpå …xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Lanseringa av «Let’s Let Go» fant sted i platebutikken 

Big Dipper i Oslo, et utsalg som 

har spesialisert seg på «sære» format. Artig, 

og et snev av kultur – men om det kan vise seg 

kommersielt drivverdig? Neppe. Den artisten 

som skal leve av å selge sin musikk, må i framtida 

nå gjennom med fornuftige betalingstjenester 

på nettet. Akkurat i dette spørsmålet 

føler Jazznytts utsendte seg faktisk på temmelig 

trygg grunn, samtidig som jeg godt skjønner 

denne vidunderlige lukta av vinyl:xxxxxxxx 

– Jeg gleder meg sjukt til å få plata mi som LP! 

360?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Har du hørt uttrykket treseksti? Som i 360 

grader? Det er uttrykket bransjen nå benytter, 

for å betegne strategien som går ut på at plateselskapet 

skal styre sine artisters karriere, 

from A to Z. Innspilling, produksjon, distribusjon, 

booking – alt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Hilde Marie Kjersem er usikker, og har foreløpig 

valgt å beholde mye av styringa sjøl. 

Hun gir ut på eget selskap, Brødr. Recordings, 

men er glad for å ha fått distribusjon via Warner 

Music.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Hun skal på promo-turné, deretter på en 

«vanlig» turné, inkludert festivaljobber. Popog 

rockefestivaler, pluss Vossa Jazz. Det er nå 

hun sier det:xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Ja, jeg skal jo opptre som det nå – som popartist. 

Hun ler litt, og tenker seg om:xxxxxxxx 

– Popartist – sa jeg virkelig det?xxxxxxxxxxxxxx 

– Ja, du gjorde virkelig det, Hilde Marie.xxxxxxx 

Så får vi se hvordan dette går. I den grad Jazznytt 

kan sies å ha autoritet i sakens anledning, 

legger vi inn en langoddskupong på at dette 

ordner seg. Hun har nemlig forhåpentligvis 

rett i at flere og flere gir blankt blaffen i 

sjanger og musikalske båser.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

Er’e bra, så er’e bra. Og «Let’s Let Go» er et 

oppsiktsvekkende flott album.xxxxxxxxxxxxxxx 

x x x x x x x x x x x 

(Hilde Marie Kjersems plate «Let’s Let Go» er 

anmeldt på side 61 i denne utgaven av Jazznytt). 

jazznytt [23]

DET VAR EN PERIODE HAN 

NESTEN HADDE BESTEMT SEG 

FOR Å SLUTTE SOM MUSIKER. 

MEN NÅ ER TROMMESLAGEREN 

MAGNUS ÖSTRÖM TILBAKE – 

ETTER TO ÅRS TAUSHET. HAN 

ER PÅ PLASS MED ET NYTT 

BAND OG NYTT ALBUM, 

«THREAD OF LIFE». HAN ER 

TILBAKE PROPPFULL AV 

ENERGI SOM KOMPONIST, 

ARRANGØR, PRODUSENT 

OG BANDLEDER TEKST: 

[24] jazznytt 

STUART NICHOLSON 

OVERSATT AV JAN GRANLIE 

FOTO: PER KRISTIANSEN / ACT

jazznytt [25]

Etter to års stillhet er Magnus 

Öström tilbake på musikk-scenen. 

Nå for første gang som 

kapellmester og med en nyslepen 

diamant av en plate, «Thread 

of life» som beviser det som mange 

sa mens han spilte i e.s.t. (Esbjörn 

Svensson Trio) – at hvert medlem i 

trioen hadde hørt på mye forskjellig 

musikk og at alle var i stand til, på et 

subtilt vis, å inkorporere denne erfaringen 

inn i sin 

musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

På «Thread of life» merker man 

Öströms omfattende inspirasjonskilder 

fra jazz til jazzrock, fra elektronica 

til kunstrock og fra 

drum’n’bass til moderne klassisk 

stil, alt formidlet gjennom hans 

trommesound som en website nylig 

skrev: «det mest spennende trommespillet 

siden Tony Williams». 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg er virkelig fornøyd med denne 

plata, sier han, sittende på en café i 

Stockholm. – Jeg er virkelig det. Og 

nå ser jeg bare fram mot det som 

skal skje framover. 

Og det som hender er at han skal ut 

på turné med bandet, med Gustaf 

Larlöf på keyboard og trompet, Andreas 

Hourdakis på gitar og Thobias 

Gabrielsson på bass.xxxxxxxxxx 

– Jeg liker disse gutta godt, jeg elsker 

å spille med dem og jeg ser et 

enormt potensiale i bandet, spesielt 

når vi omsider kommer i gang med 

turneen. For jeg vet at når vi jammer 

er de svært åpne og mottakelige 

for ideer. Jeg valgte nettopp 

disse musikerne fordi jeg ville spille 

med musik-ere som var like åpne 

som meg selv, som kunne gå hvilken 

som helst vei. Så det handler lite om 

sjangre, og mest om musikk. 

Plata er et landemerke i Öströms 

liv, som ble snudd på hodet etter 

Esbjörn Svenssons død, den 14. juni 

2008, rett etter at e.s.t. var ferdig 

med planleggingen av en turné i 

USA og Canada.xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Man kan si at livet stanset opp for 

meg på mange nivåer i lang, lang 

tid. Jobben min som musiker stoppet 

helt opp, og det ble en veldig 

vanskelig tid. 

På mange måter handler «Threads 

of life» om å komme seg gjennom 

mørket som fulgte etter Esbjörns 

død og om å forsone seg med et liv 

etter e.s.t.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Selv om vi kom veldig langt med 

trioen kjente vi at vi hadde så mye 

mer å gi, mye musikk som skulle ut, 

og vi levde på mange måter ut barndomsdrømmene. 

Da vi var små 

drømte vi om å turnere jorden 

rundt – og så gjorde vi det! Så i en 

periode trodde jeg at jeg aldri mer 

skulle spille. Men i ettertid har jeg 

innsett at jeg ikke er ferdig med 

[26] jazznytt 

SELV OM VI KOM VELDIG LANGT MED TRIOEN, KJENTE VI AT VI 

HADDE SÅ MYE MER Å GI, MYE MUSIKK SOM SKULLE UT, OG VI 

LEVDE PÅ MANGE MÅTER UT BARNDOMSDRØMMENE. DA VI VAR 

SMÅ DRØMTE VI OM Å TURNERE JORDEN RUNDT – OG SÅ GJORDE 

VI DET! SÅ I EN PERIODE TRODDE JEG AT JEG ALDRI MER SKULLE 

SPILLE. MEN I ETTERTID HAR JEG INNSETT AT JEG IKKE ER FERDIG 

MED MUSIKKEN, DET FINNES FREMDELES EN VEI VIDERE. 

musikken, det finnes fremdeles en 

vei videre. 

Den veien åpnet seg gjennom en 

telefonsamtale i 2009. Helt uventet, 

fra bassisten Lars Danielsson.xxxxxx 

– Den samtalen ble et slags vendepunkt 

for meg, minnes Magnus. 

– Jeg satt i bilen da telefonen ringte. 

Jeg svarte og han stilte et spørsmål. 

Jeg begynte å skjelve og måtte be 

han ringe tilbake senere. Da var alt 

opp ned for meg, Men jeg tenkte at 

dette var øyeblikket da jeg skulle si 

«ja». Han ringte meg på akkurat 

rett tidspunkt, det sa liksom bare 

«klikk» og det ble vendepunktet. 

Magnus ringte tilbake, og Lars Danielsson 

tilbød han flere spillejobber 

med Tarantella, et band som ble 

oppkalt etter en CD som Danielsson 

gjorde på ACT i 2008.xxxxxxxxx 

– Lars spurte om jeg ville være med 

i Tarantella Project på noen spillejobber 

i Polen med pianisten Leszek 

Mozdzer, og til slutt svarte jeg 

«ja». Jeg er så takknemlig for at 

Lars ringte, fordi den telefonsamtalen 

fikk meg tilbake på scenen igjen. 

Det var skikkelig morsomt å spille 

med gitaristen John Parricelli (bosatt 

i London). Mathias Eick var 

også med i dette prosjektet. Det 

hele førte til at jeg fikk enormt med 

positiv energi. Jeg tror den første 

konserten var 1. mars 2009 og senere 

har vi gjort fem–seks konserter 

sammen. Mer har det ikke blitt. Vi 

spilte noen jobber i Polen og også i 

Ungarn et par ganger. 

Det som skulle bli Öströms neste 

steg tilbake til musikken kom også 

fra uventet hold, nemlig fra vokalisten 

Jeanette Lindström. Hun holdt 

på med å sette sammen et nytt band 

for å gjøre en CD med sitt eget materiale. 

Hun ringte Öström.xxxxxxx 

– Jeanette ville høre hva jeg syntes 

om noen låter hun hadde planer om 

å spille inn, minnes han. – Ettersom 

hun også var produsent så sa jeg 

mest på fleip, at hvorfor spurte hun 

ikke meg om jeg ville produsere 

plata. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg 

sa det, men det glapp bare ut av 

meg. Vi lo litt av det, men etter en 

stund ringte hun og spurte om jeg 

kunne tenke meg å være medprodusent 

sammen med henne. Så jeg slo 

til, og synes selv at det ble ei veldig 

ok plate. Med dette materialet dro 

vi til England for å bo et par uker 

hjemme hos Robert Wyatt, så han 

har også kommet med på plata. Vi 

var der i mai i fjor for å spille den 

inn hjemme hos han. Han er med 

og synger på plata i tillegg til at han 

spiller litt trompet. Men han synger 

mest. En heftig fyr! 

CDen «Attitude and Orbit control» 

ble sluppet høsten 2009.xxxxxxxxxxx 

– Magnus var svært besluttsom, 

han har tilført veldig mye, sa Jeanette 

Lindström da den kom ut. –Vi 

jobbet hardt og intensivt og uten 

Magnus hadde ikke CDen blitt som 

den ble. 

CDen fikk en svensk Grammis i 

januar 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Det var virkelig noe vi kunne 

glede oss over, sier Magnus. – Platen 

fikk fantastiske anmeldelser, så 

for meg var det et godt tegn på at 

jeg steg for steg kunne stå på egne 

bein igjen, kan man si. Jeg fikk 

energi av det og tenkte at jeg kanskje 

ikke var ferdig med musikken 

enda. Men det var disse to hendelsene 

– å få spille med Lars Danielsson 

og å være medprodusent på 

Jeanettes CD som førte meg tilbake 

til scenen og tilbake i studio. 

Selv om Öström så smått begynte å 

sette seg ved pianoet rundt jul 2008, 

et halvår etter Esbjörns død, for å 

finne ideer til komposisjoner, så var 

det langt fra hver dag dette skjedde. 

Men etter disse første stegene tilbake 

til musikken på alvor, bestemte 

han seg altså for å fortsette med 

musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– I lang tid holdt jeg det for meg 

selv at jeg hadde begynt å sysle med 

musikk igjen, sier han – Senere fortalte 

jeg det til min manager Burkhard 

Hopper, at jeg ville tilbake. Jeg 

presenterte noen demo-opptak for 

ACT, og de ble veldig entusiastiske. 

Det meste av materialet på «Thread 

of life» kom til i løpet av vinteren 

og våren 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Låtene kom først, mer enn hvem 

som skulle spille, ettersom jeg komponerte 

alt på pianoet hjemme. Jeg 

begynte å spille inn med synth og 

trommer, så soundet i bandet var 

der allerede fra starten av. Inne i 

hodet hadde jeg et større sound, 

selv om man ikke akkurat kan påstå 

at musikken var orkestrert. Først 

ville jeg ha med keyboards, bass og 

trommer. Men jeg hadde jo jobbet 

med Andreas Hourdakis og Thobias 

Gabrielsson året før, på Jeanettes 

plate, og jeg likte måten de 

tilnærmet seg musikken på. Så tok 

jeg kontakt med dem. De bidrar 

med sine egne personlige stemmer. 

Naturligvis brukte vi mye av sommeren 

på jamming, for å få satt et 

felles musikalsk språk. Det var jo 

første gang at jeg hadde jobbet såpass 

lenge med noen etter e.s.t. at vi 

slapp å diskutere noe, men bare 

kunne spille i vei. Det tar tid å finne 

hverandre i nye konstellasjoner, 

men vi fant hverandre veldig raskt, 

må jeg si. 

Bandet begynte å øve i Öströms 

studio sommeren 2010 og de spilte 

inn plata mellom 4. og 7. oktober i 

Atlantis studioer i Stockholm, i 

samme studio som mange av e.s.t.s 

plater og mange av Abbas hitlåter.xx

– Låten «Piano Break Song» hadde 

jeg skissene til i hodet når jeg satt 

ved pianoet. For meg var det interessant 

fordi man får en følelse av en 

veldig streit låt, men hvis man graver 

litt dypere i den, så framstår den 

veldig rytmisk intrikat. Når jeg 

hører på den så hører jeg mye av 

mine musikalske røtter. Da jeg var 

12–13 år gammel så var det jazzrock 

som var tingen, Billy Cobham. Jeg 

gikk virkelig dypt inn i den materien 

et par år, og det kan jeg høre i 

den låten. Med gitartemaet i bakgrunnen 

og Steve Reich øverst. 

Man kan også gå lenger og høre på 

grooven – det finnes mange greier 

der! 

Helt annerledes er Öströms låt 

«Longing», med subtile antydninger 

til ambient/elektronica. 

– Jeg liker godt den dobbeltheten i 

musikken, det er en låt som på sett 

og vis minner om e.s.t. Både pianoet 

og trommespillet er ganske 

sterkt. Om man kan si det på den 

måten, så er groovet en slags signatur 

for min måte å lage musikk på, 

slik som jeg bruker den på «Seven 

days of falling» eller på «Serenade 

for the renegade». «Longing» er en 

låt som vi godt kunne ha spilt med 

e.s.t. 

CDens midtdel er «Ballad for E», 

dedikert til Esbjörn Svensson og ble 

spilt inn med Magnus’ venn og tidligere 

medmusikant i e.s.t., bassisten 

Dan Berglund, og med Pat 

Metheny som gjestegitarist.xxxxxxx 

– Jeg tror det var i 2003 at vi spilte 

på Jazz Baltica i Nord-Tyskland. 

Der var Pat Metheny «Artist in Residence» 

og Esbjörn skrev strykerarrangementer 

på noen låter for 

han. Da snakket vi om at vi burde 

gjøre noe sammen i fremtiden, men 

det ble aldri noe av. Denne låten 

skrev jeg faktisk da Esbjörn nettopp 

var død, og jeg følte umiddelbart at 

dette skulle være min ballade til Esbjörn. 

Jeg elsker gitarer, så jeg 

tenkte på Pat Metheny veldig tidlig. 

Men det tok lang tid før jeg turde 

spørre han. I august i fjor tok jeg 

mot til meg og fikk et fantastisk 

vennlig svar på min epost. Han 

svarte «ja» og skrev at han kjente 

seg smigret og at han virkelig ville 

være med på dette. Så vi traff hverandre 

i New York for å spille den 

inn på The Old Power Station, som 

nå heter Avatar Studio, i begynnelsen 

av desember. 

Med lanseringen av «Thread of 

life» venter fremtiden og en ny karriere 

for Magnus Öström. Nå om 

dagen ramler spillejobbene inn for 

hans nye band, fra hele Europa, og 

Öström sier at han lengter etter å 

komme seg ut på veien igjen. Han 

kan nesten ikke vente. Turneer har 

jo vært en stor del av hans musikalske 

liv. Ingen europeiske band turnerte 

like mye som e.s.t. – ofte et 

par måneder i slengen. Nå åpner 

det seg et nytt kapittel for Magnus 

og hans nye band.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

– Jeg håper vi kommer til å holde 

sammen som band i lang tid, for jeg 

liker virkelig disse gutta og å spille 

med dem. Jeg er så glad for å være 

en del av et band igjen, og for meg 

innebærer det en ny reise som jeg 

ikke vet hvor ender. 

MEN DET VAR Å FÅ 

SPILLE MED LARS 

DANIELSSON OG Å 

VÆRE MEDPRODU- 

SENT PÅ JEANETTES 

CD SOM FØRTE MEG 

TILBAKE TIL SCENEN 

OG TILBAKE I STUDIO 

mai=jazz 

i stavanger 

10. MAI: 

 

 

11. MAI: 

 

12. MAI: 

 

 

 

 

13. MAI: 

 

 

 

14. MAI: 

 

 

15. MAI: 

 

Følg med på 

no 

 

www.billettservice.no 

eller tlf 51 53 70 

 

jazznytt [27]

DJANGO BATES, britisk pianist, hornist, komponist, arrangør, bandleder – gjennom tretti år et 

kreativt enfant terrible – nyskapende orkesterprosjekt, særpregete komposisjoner, samarbeid med 

alt fra Joanna MacGregor til Sidsel Endresen – nå ved konservatoriet i København – fortsatt stadig 

søkende i musikkens snekkerbod. OVERSATT OG REDIGERT AV PETTER PETTERSSON 

ETHAN 

SAMTALER MED 

DJANGO 

Django forteller at han vokste opp i Beckenham 

syd i London, i et hvitt og ganske kjedelig forstadsmiljø. 

Men familien vår var av en annen 

verden, der dreide alt seg om litt sære ting. Fars 

platesamling inneholdt mest spesiell musikk 

innen ulike sjangere. Foreldrene mine var definitivt 

ganske eksentriske, men på en naturlig 

måte, ikke noe tilgjort. De var en slags hippies 

før hippies ble oppfunnet, som dyrket grønnsaker 

på den lille hageflekken foran huset. Slikt 

gjorde man jo ikke i det strøket – jeg mener – du 

kunne ikke en gang henge bleievasken til snortørking 

utafor huset. 

- Husker du noen av de spesielle platene?xxxxxxxxxx 

- La meg tenke litt – jo, Elmo Hope Quintet – 

husker ikke tittelen, men den hadde en trompeter 

som het Freeman Lee, som jeg tror var et 

pseudonym for Lee Morgan. Den er et godt eksempel 

på hva jeg mener - det er ei skive med sofistikerte 

og detaljerte komposisjoner, i bebop, 

hardbopstil eller hva du vil kalle det, i motsetning 

til safere musikk som ville være enklere å få tak i 

for folk i lille Beckenham. «Mingus Ah Um» er 

en annen jeg husker – og alle Charlie Parker-skivene 

– den som ble spilt mest var «Bird is Free» 

– fra livekonsert i Rockland Palace. Den er så 

forskjellig fra studioinnspillengene, som på en 

måte er strukturert med sololengde og øvrig 

opplegg. Også måten bandet spiller på, jeg 

mener, det grenser nesten mot frijazz innimellom. 

Men det er det jo ikke, det hele henger 

sammen på en annen måte, i et musikalsk fellesskap 

– men når det gjelder timen, så flyter det 

inn og ut på en utrolig flott og sikker måte. Jeg 

husker også at radioen noen ganger sto på Radio 

3, og det var et sjokk for meg – jeg kunne ikke 

identifisere instrumentene jeg hørte – lyden av 

symfoniorkester som spilte sammen, og husker 

jeg spurte. «Hvilket instrument er det?» 

– Jeg skjønte ikke at det var 50 instrumenter sammen 

– så den musikken var ingen del av oppveksten. 

Senere begynte far å interessere seg for 

Schnittke og sånt, men da jeg vokste opp var det 

bare jazz og litt folk, Dylan, sigøynermusikk og 

[28] jazznytt 

IVERSON 

BATES 

masse afrikansk musikk, jeg husker et Zulu-kor 

på en nydelig gammel Decca-skive som virkelig 

gjorde inntrykk på meg. Deretter kom Dudu 

Pukwana, Louis Moholo og de folka der, den 

typen musikk. 

- Var piano ditt første instrument?xxxxxxxxxxxxxxx 

- Ja, det var alltid et piano der, og jeg så det som 

et leketøy, som andre leker, som en tråsykkel, 

som alt annet jeg ville forsøke meg på. Jeg forsøkte 

å etterape det jeg hørte. Etter hvert kom 

det flere instrument i huset, gitarer og også en 

trompet. Jeg tok en munnfull strøsukker og 

blåste inn i trompeten for å sjekke hva som 

skjedde. Det medførte at jeg fikk forbud mot 

instrumentet i ett år. Vi hadde også en fiolin. 

Mor var en seriøs person – hvis du ønsker å 

gjøre noe og utrette noe må du ta det alvorlig, 

øve, ha en lærer, ta eksamener. Det var en pest 

og en plage at hun var slik, men det ga god disiplin. 

Så jeg tok pianotimer en periode – litt 

sånn av og på, men et par av lærerne var virkelig 

bra. 

- Når kom de første spillejobbene?xxxxxxxxxxxxxxxx 

- En av folka fra Profumo-skandalen, 

Johnny Edgecomb, dukket 

plutselig opp og sa han 

hadde en klubb i et nedlagt 

verft ved Themsen, og lurte 

på om jeg kunne spille support 

til hovedbandet hver 

fredag. Plutselig hadde jeg 

en scene og et publikum, 

så jeg samlet jevnaldrende 

venner som også hadde 

utviklet interesse for 

denne merkelige musikkformen, 

og vi spilte 

en times økt før hovedband 

som Stan Tracy, 

John Stevens, John Taylor, 

Dudu Pukwana, 

Harry Beckett. Vi spilte 

noen Elmo Hope-låter, 

litt av ditt og litt av datt, «Dolphin Dance», alt 

jeg snubla over. Men jeg hørte jo hovedbanda, 

som alle hadde sitt eget uttrykk, og skjønte fort at 

også jeg måtte gjøre noe eget, så jeg begynte å 

skrive – de første stykkene var egentlig bare etyder, 

øvelser for å utvikle oss i ukurante tonearter 

og skakke taktarter vi ikke var vant til. Neste stadium 

i læreprosessen var å sammenligne vår effekt 

på publikum med den for eksempel Dudu 

Pukwana oppnådde, da alle danset og smilte

ETHAN IVERSON OG DO THE MATH 

Ethan Iverson, pianist i trioen The Bad Plus, står 

bak en skikkelig nerdete blogg, der han pøser ut 

kommentarer, artikler, refleksjoner og intervjuer. 

Han dekker hele jazzhistorien samt samtidsmusikk 

i ulike sjangere, og ikke minst – han presenterer 

noen laaaaange dybdeintervjuer – eller vi kan kanskje 

heller kanskje kalle det musikantsamtaler – 

med folk som Ornette Coleman, Keith Jarrett og 

andre. Stor takk til Iverson for at han ga meg anledning 

til å oversette og redigere hans møte med 

Django Bates. Redigering var nødvendig bare fordi 

det ellers ville fylle brorparten av denne utgaven 

av Jazznytt. 

Folk som har tid til og interesse for å gå mer i dybden, 

anbefaler jeg sterkt å gå inn på 

dothemath.typepad.com 

mens de hele tiden hadde oppmerksomheten 

vendt mot scena, mens vi langt fra gjorde samme 

inntrykk. Det var en lærepenge – å innse at det er 

viktig å skape engasjement mellom musikere og 

publikum.xxxxxxxxxxxxxxxx 

- Dette var vel i 1979, og plutselig syntes det ikke 

lenger som noen god idé å studere ved Royal 

College, jeg tenkte «det er dette jeg egentlig vil», 

og finansierte denne romantiske tilværelsen 

gjennom oppvaskjobb på en restaurant i Beckenham. 

Jeg syntes jeg hadde alt jeg kunne ønske 

meg av livet. 

- Tanken på at du spilte «Dolphin Dance» gjør meg 

varm om hjertet – jeg spilte også den tidlig – men 

hvordan lærte du den – hadde dere «Real Book» på 

den tiden?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- «Dolphin Dance» er en nydelig melodi med 

flotte akkorder. Jeg synes å huske at noen hadde 

en «Real Book», og det ble kopiert fra den og 

sirkulert. Alle band jeg var med i jobba seriøst og 

øvde mye. Vi kom sammen og prøvde å spille det 

vi ikke kunne spille og ikke kunne forstå, vi 

prøvde å finne ut av ting. Et eksempel: Trommeslageren 

kom på øving med Bill Evans og Jack 

de Johnettes «Live in Montreux» 

hvor de spiller «Someday my prince 

will come», og sa: «Jeg har hørt på 

dette hele uka og prøvd å telle meg 

gjennom det, men jeg skjønner ikke 

hva det er de driver med», og så satt 

vi der og sa 1,2,3,1,2,3,1,2,3 og det gikk greit det 

første koret, og deretter 1,2,3.1,2,3,1 – hrr – hva 

skjedde med ener’n? Og det tok ei uke før vi oppdaget 

at de ganske enkelt gikk over i 4. Slik var 

det på øvelsene – men vi inviterte også mer etablerte 

musikere til å spille med oss. Vi ga dem arrangementene 

våre og de sa «Hø, hva er dette... 

hva forsøker dere på – hvorfor er musikken så 

merkelig?» Men det var nok fordi vi prøvde å 

finne vår egen stemme.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- La oss snakke om musikere som har betydd mye 

for deg. Keith Jarrett?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- En periode følte jeg at han satt på skul- 

jazznytt [29]

drene mine og fulgte med på hva jeg spilte, og 

jeg spurte meg selv om jeg gjorde det så bra som 

han ville gjort det – og svaret var alltid nei! Og 

det var nok noe av grunnen til at en annen del av 

meg ble dradd mot å supplere med keyboards, 

som en måte å komme bort fra å ha Keith på 

skuldrene. 

- Det kan jeg skjønne – Keith er veldig klar på sin 

negative innstilling til keyboards. Men hva slags 

Keith liker du best?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Jeg elsker «Shades», «Survivors’ Suite» – med 

(Dewey) Redman, (Charlie) Haden og (Paul) 

Motian. Men det første jeg hørte var «My 

Song». Å høre det for første gang, uten å ha hørt 

noe ECM før, var nesten religiøst, en spennende 

opplevelse. Det låt som det kom fra en annen 

planet, både måten det var innspilt på, og alt 

annet. Og første gang du hører Garbarek, og første 

gang du hører tonene han velger – og det ikke 

minner deg om noe du har hørt før – det var en 

opplevelse. Etterpå hørte jeg tidligere stoff, med 

Dewey Redman, og likte råheten og den naturlige 

pianoklangen, friheten, de frodige improvisasjonene 

– og materialet, flotte låter. Keith er 

en så følsom akkompagnatør; i dag savner jeg å 

høre ham i situasjoner hvor han reagerer mot en 

solist som Dewey.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Hva med soloalbumet «Facing you»?xxxxxxxxxxx 

- Det hørte jeg veldig mye på. Det er en nydelig 

plate.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Ja, han spiller så polystilistisk; han tenker stride, 

boogie woogie, framtidsmusikk, gospel, og alt framstår 

like naturlig for ham som det å puste. Det er nesten 

skummelt. Men la oss gå videre – Monk?xxxxxxxxxx 

– Ja – hmpf, jeg fiksa ikke Thelonious Monk 

gjennom en lang periode. Jeg setter mer pris på 

det i dag. Jeg tror det gikk på at han spilte låta, og 

det var strålende, og så gikk det inn i en ørkenvandring 

med folk som prøvde å improvisere 

over de vanvittige akkordene hans, mens trommene 

bare gikk ting-ting-titing og bassen plukka 

i vei. Den biten funka ikke for meg, Men melodiene 

og Monks eget spill funker. 

- Vi er nok uenige når det gjelder Monks band, men 

jeg hadde en agenda med å bringe inn ham; når folk 

noen ganger sier om The Bad Plus at det er for mye 

ironi og humor der, svarer jeg at vi er i en mer surrealistisk 

jazztradisjon, som Thelonious Monk. Jeg 

har også sans for hvordan han endrer alt mulig til 

sitt helt private språk, og når han spiller standardlåter 

gjøres det ofte med ironi. Men over til noe helt 

annet – hvordan kom du med i Bill Brufords Earthworks?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Iain Ballamy bodde i nærheten av ham, og de 

støtte på hverandre. Bruford ringte Iain og sa: 

«Hørte deg på radio i går, det låt bra, skal vi 

komme sammen og spille litt – jeg vet ikke om du 

kjenner meg, men jeg spiller trommer – har du 

hørt om King Crimson?» Og Iain svarte «Nei». 

«Har du hørt om Yes?» «Nei, egentlig ikke». 

Men Bill syntes det var helt greit, han var på en 

måte litt lettet, og de kom sammen for å spille. 

Da fikk Bill telefon fra en promotor i Tokyo, som 

tilbød ham tre jobber i Japan, og samtidig spurte 

hva slags band han hadde for tiden. «Ja, det er jo 

Iain Ballamy på saxer, og – vent et øyeblikk», han 

la hånda over røret og hvisket: «Iain, 

hvem foreslår du?» Før jeg visse 

ordet av det satt Bill hjemme 

hos meg med alle trommene 

sine og lagde rare lyder på et 

Simmons sett, mens han sa: 

[30] jazznytt 

«Dette er det jeg gjør, hva kan dere tilføye?» Så 

bygde vi bare musikken opp veldig raskt, og dro 

til Japan. Slik startet altså det bandet. Men Iain 

og jeg var hele tiden klare på hva vi kunne akseptere 

musikalsk og ikke. Bill kalte oss harmonifascister 

fordi vi endra akkordprogresjonene han 

hadde skrevet hvis de ikke stemte overens med 

våre idealer. 

- Jeg traff Mick (Hutton, bassist i Earthworks) på 

Ronnie Scott, og vi jammet sammen etter en Bad 

Plus-konsert.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Så fint. En av de første jobbene mine var på en 

vinbar i Beckenham – det var før jeg hadde bil, så 

jeg fraktet keyboardet mitt dit i en trillebår. En 

kveld var Mick hyra som vikar – jeg hadde aldri 

hørt om ham, men da vi begynte å spille måtte 

jeg bare le høyt av fryd – jeg hadde aldri spilt 

med en skikkelig bassist før og plutselig føltes det 

som jeg svevde. Bandlederen hadde bare plukket 

ham fra en rubrikkannonse i et musikkmagasin; 

Mick livnærte seg som vognfører på undergrunnen, 

jeg tror han studerte Paul Chambers-linjer 

mens han kjørte. Men Earthworks gikk parallelt 

med Loose Tubes, og det ble et problem. Det 

klasjet ofte, og jeg hadde trøbbel med å bestemme 

meg for om jeg skulle dra til Amerika 

med Bill i to uker, eller spille en viktig jobb i Bristol 

med Loose Tubes, bandet jeg virkelig elsket. 

Det var tøft. Earthworks lærte meg massevis om 

å reise på turné og å spille på store scener. Bill 

minnet oss stadig på at det var formålsløst å spille 

massevis av raske løp i en sal som hadde fem sekunders 

delay, men vi ignorerte rådet. I dag inn- 

ser jeg at han hadde et poeng. Etter at bandet ble 

oppløst, skrev jeg til Bill at det var utrolig at han 

ville ta tre ukjente, kvisete guttunger til Japan og 

Amerika. Men Loose Tubes var likevel der jeg 

fikk mest erfaring med å fremtre og eksperimentere 

foran et publikum, og samtidig greie å holde 

oppmerksomheten deres.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Loose Tubes ble egentlig startet med at jeg ble 

bedt om å komme til en storbandøving. Jeg var 

ikke interessert i storband, og nølte, men fyren 

som ringte var pågående. Han sa at dette ikke var 

noe vanlig storband, og at jeg burde gi det en 

sjanse, så jeg stilte opp. Graham Collier var ansvarlig, 

og musikken var veldig forskjellig fra alt 

jeg hørte på og var interessert i. Den virket ganske 

intellektuell, i alle fall sammenlignet med hva 

jeg gjorde sammen med bl.a. Dudu Pukwana på 

den tiden. Men det jeg umiddelbart innså, var 

mulighetene som lå i å skrive for så mange instrumenter 

– 21 musikere med tuba, basstrombone, 

klarinetter, fløyter - alt mulig – så da han 

spurte om jeg kom tilbake uka etter, svarte jeg ja, 

og kom tilbake med komposisjonen «Eden Express» 

skrevet for bandet, som fra da tok en helt 

annen retning og ble en workshop for de unge 

folka som satt i det.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Vi fikk jobb på klubber og puber. Hver gang vi 

spilte gjorde vi et voldsomt inntrykk på publikum, 

noe jeg tror har å gjøre med trøkket av å se 

så mange unge folk kontinuerlig utvikle og oppdage 

nye ting i løpet av forestillingen. Stilmessig 

var vi åpne for alt, bortsett fra den intellektuelle 

greia som hadde vært Colliers opprinnelige hensikt. 

Vi fikk jobb på Ronnie Scott’s, der det kom 

presse og så tok det hele av. Uka på Ronnie’s var 

virkelig muligheten for å bli lagt merke til. Og 

hvis du ikke blir lagt merke til, er det vanskelig å 

utrette noe. Joda, du kan greie det likevel, men 

ingen får vite det. 

- Jeg kjente litt til Loose Tubes – og enda mer til 

Earthworks – men Dave King (trommis i Bad Plus) 

sa til meg: «Du må sjekke ut Django Bates’ skiver på 

JMT». Jeg kjøpte alle, og det var helt utrolig – bemerkelsesverdig 

musikk, også fordi kjernekvartetten 

Human Chain hadde slike ekstraordinære kvaliteter, 

du, Iain Ballamy, Martin France på trommer og 

Mike Mondesir på bass.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det var en flott tid med en styrtsjø av toner og 

rytmer. Det var Tim Berne som presenterte meg 

for Stefan Winter i JMT. Jeg hadde to band gående 

på den tiden, det andre var Delightful Precipice, 

en slags variant av Loose Tubes, med 

mange av dem jeg anså som de sterkeste i det 

bandet, og fortsatt med Human Chain som 

kjerne. Jeg skrev for begge band, og Stefan lot 

meg tømme alt ut på det første albumet – med 

to forskjellige band – noe som gjør skiva vanskelig 

å analysere og gå i detaljer på – jeg synes kanskje 

Human Chain-elementet ble litt lidende i 

akkurat den sammenhengen. Så gjorde jeg et 

soloalbum, og det tredje albumet var enda en lavine 

av musikk fra det store bandet og Human 

Chain.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det albumet heter «Winter Truce (And Home 

Blaze »)og er etter min mening en av tiårets store utgivelser.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det er jeg glad for å høre. Det var fantastisk å 

bli bedt om å spille inn all denne musikken, tre 

album i løpet av omtrent to år, og jeg synes 

fortsatt det er stas når jeg hører på dem. 

Det er mye surrealisme der, både i 

musikken, i albumcoverne, i titlene 

– vi tok det ganske mye ut. 19 

mann store Delightful Precipice

hadde også jobber live og var ganske kompromissløse. 

Vi kunne gjøre de mest kompliserte og 

sprø ting på for eksempel en festivalåpning og få 

det til å funke overfor publikum, fordi – tror jeg 

– vi kunne musikken bak fram, var i stand til å 

formidle den, og i tillegg var det umulig å ikke 

bli påvirket av gleden og entusiasmen i bandet. 

- Det er ofte en spesiell humor i musikken din. Si noe 

om humor i musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Jeg hadde en drøm – jeg tror det var før jeg 

hadde hatt noen spillejobb – jeg drømte jeg spilte 

for et publikum, og de gråt, og jeg husker jeg 

våknet opp og tenkte: Wow, jeg skulle ønske 

dette var virkelighet. Det betyr selvsagt ikke at 

jeg vil få folk til å gråte, men at sterk respons er 

noe å strekke seg etter. Jeg er kresen på alle områder, 

men ekstra kresen på humor. Dårlig «morsom» 

musikk er forferdelig. Men jeg vokste altså 

opp med gammel jazzmusikk – som Jelly Roll 

Morton, forbløffende sofistikert og strålende 

spilt. Det er morsom musikk for meg. Ikke fordi 

han prøver å være morsom; men jeg tror det er 

fordi han er så ekstrem, og det ekstreme krever 

respons. Ikke alt som får folk til å le er nødvendigvis 

morsomt i seg selv, det har mer å gjøre 

med at folk bare må reagere, le, komme med utbrudd, 

trampe med føttene – ett eller annet. Jeg 

hørte Miles og Coltrane i Paris, og på et punkt i 

«All of you», hvor de går inn i en overgang, 

finner Coltrane en to-toners multifonisk figur på 

saxen, som funker de to første taktene, og så 

finner han en annen som funker de neste to. Så 

tenker han: Ah, dette liker jeg, dette må jeg utforske 

videre, og så gjør han det enda en gang, 

med en liten rytmisk vri, men det er fortsatt det 

samme intervallet, og så er det som om han blir 

fullstendig opphengt i dette, og jeg ønsket det 

ville vare evig, fordi det var så crazy. Men så begynner 

publikum å pipe – fransk publikum har 

ofte to fullstendig atskilte leirer – noen syntes det 

var fantastisk mens andre syntes det var noe møl. 

Og først etter at han registrerer publikumsreaksjonen 

er han i stand til å utvikle soloen videre. 

Jeg hørte det igjen på toget tilbake, og måtte 

skoggerle. Ikke fordi det var en spøk, men fordi 

det var en slik fantastisk hyllest til musikalsk liv 

og hva som kan gjøres på saksofon. 

- Jeg mener også det er viktig – ikke med humor i 

tradisjonell forstand – men å underholde, gjøre en 

forestilling. Musikerne du snakker om, Jelly Roll, 

Monk, ja til og med Coltrane, hadde et bevisst og inkluderende 

forhold til publikum. Det virker som også 

du er ute etter å tenne en ild som får folk til å reagere 

med «Ja visst, dette er spennende», eller oppsiktsvekkende 

eller hva det måtte være. Etter min mening 

framstår for mye av dagens jazz som en undervisningstime.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Javisst, en konsert bør være en slags event; folk 

har forlatt sofakroken og gått ut for å oppleve 

noe. Det ville være merkelig å gå ut og bevisst 

oppsøke en forestilling der du ikke opplever noe. 

Så jeg skjønner hva du mener. En del konserter 

oppleves som fjerne. Det virker som mange synes 

det er farlig å bli ansett underholdende. Jeg tenker 

ofte på det når jeg skriver også, og når jeg 

underviser i komposisjon. Tanken på at alt du 

skriver har en virkning på lytterne kan virke forbløffende, 

men det er jo slik det er. Og det er vel 

derfor vi gjør det, du ville ikke sette noter på papiret 

hvis det ikke var for å påvirke. 

- Nå underviser du i København.xxxxxxxxxxxxxxxx 

- Jeg begynte ved konservatoriet i 2005. Før 

hadde jeg undervist litt hist og pist, noe som var 

lite tilfredsstillende. Så kom dette tilbudet om et 

fast opplegg, som gjør det hele mer fokusert, og 

som har medført unike muligheter. Å ha 19 musikere 

inne til øving hver fredag er noe jeg ikke 

har hatt anledning til siden Loose Tubes. Det 

åpner muligheter for alle slags eksperimenter. 

Etter at jeg hadde vært der i omtrent to år kom 

det første platefestete resultatet med «Spring Is 

Here (Shall We Dance?)» 

- Tatt i betraktning at dette framføres av et studentband 

er dette en vanvittig plate. De forskjellige taktartene 

gjør at det er uhyre komplisert musikk rent 

teknisk, men også innholdsmessig er det både dypt og 

sammensatt. Skal det være noen vits i å bry seg om å 

ha jazz i akademia, bør det gjøres som i ditt tilfelle, 

hvor man får inn en person med klare og dristige visjoner, 

som er i stand til å lære elevene denne kompliserte 

musikkformen. Mange av dem vil sikkert ikke 

lage musikk som låter i nærheten av det du har lært 

dem, men de har i alle fall opplevd din «Spring is 

here» og vært med i prosessen på en strukturert måte, 

noe som også er en del av utdannelsen – å erfare hvor 

seriøs prosessen med å skape musikk virkelig er. Men 

du er også ute med pianotrioplate?xxxxxxxxxxxxxxx 

- Da jeg begynte i København kunne jeg ikke 

drasse keyboards rundt på alle rom, så jeg satt 

meg ved pianoet for å illustrere forskjellige ting, 

og ble umiddelbart påminnet om hva slags fantastisk 

instrument det er – ikke det at jeg noen 

gang hadde glemt det – men det brakte meg likevel 

tilbake til instrumentet på et vis. Så fant jeg 

Petter Eldh på bass og Peter Bruun på trommer, 

flotte musikere jeg mente kunne bidra til å skape 

en egen sound. Petter er en svært perkussiv bassist 

og driver mye med polyrytmikk – og du vet 

jo hvordan noen trommeslagere fyller opp alle 

frekvenser så det er umulig å høre pianoet. Peter 

Bruun er det motsatte, til og med på sitt mest intense. 

I begynnelsen hyra vi bare et lokale og 

spilte – uten noe snakk om materiale eller hva og 

hvorfor. Da jeg ble spurt om å være med på en 

feiring av Charlie Parker med en jobb på Copenhagen 

Jazz House syntes jeg det hørtes interessant 

ut. Jeg gjorde det med pianotrioen som 

redskap, og unngikk bevisst å sette en stakkars 

saksofonist i en rolle der han enten måtte prøve 

å låte som Parker eller ikke låte som ham – begge 

deler ville være like vanskelig. xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Vi øvde masse, og en stund etter jobben gikk vi 

i studio i tre dager. Jeg skrev noe originalmusikk 

uten Parker-link, vi gjorde en settliste, og bare 

spilte rundt og rundt den, endra 

lista, fortsatte å spille, tett innpå hverandre, 

ingen headphones, bare helt naturlig 

– og endte opp med 800 minutter 

musikk! Jeg begynte å lytte til det hele, 

og innså at dette likevel burde være en Parker-skive, 

jeg ville ikke ha med mine egne 

stykker – på denne plata ville jeg ha sterkere programfokus 

enn på noe annet jeg har gjort. For 

eksempel selve pianospillet, jeg ville bare benytte 

tangentene, ikke spille inne og plukke strenger, 

ikke noe plystring, ikke noe sang. Og det samme 

med de andre instrumentene; alt skulle være rent 

– noe som også er grunnen til at coveret er svart 

og hvitt, det reflekterer både tangenter og renhet. 

Jeg gjorde et utvalg av Parker-låtene, og satt 

igjen med 32 minutter musikk – så jeg la inn 

«Moose the Mooche» som ekstraspor og den 

lange versjonen av «Ah-Leu-Cha» som bonusspor, 

fordi den går inn i en helt annen og mer 

fredfylt verden. 

- Vi som er glad i jazz kjenner jo disse melodiene, men 

du har arrangert dem så vi opplever dem på en ny 

måte.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det var en interessant prosess. Et par ganger 

prøvde vi å spille låtene uten å lage arr på dem – 

og det var det vanskeligste av alt. Vi prøvde å 

spille «Confirmation» rett på. Det var umulig, 

den er så sterk at vi øyeblikkelig spilte som alle 

andre – ikke som den ble gjort i sin samtid, men 

som en slags meningsløs midtperiodejazz, da alle 

behersket bebop men ikke visste hva de skulle 

bruke det til. Jeg synes mange plater havner i den 

kategorien. Det er altså grunnen til at vi arrangerte 

så mye. Jeg var veldig opptatt av hvordan 

bass og trommer skulle framstå, og gikk i dybden 

på hver komposisjon og lot alle elementer 

gjennomgå en form for prosess. 

- Det er noe straight swing på plata, men bortsett fra 

«Now’s the time», er swingende ride cymbal og walking 

bass elementer som bare periodevis orienterer 

musikken mot utgangspunktet. Alt annet framstår 

som avansert komposisjon/arrangement eller fritt. 

- Det er nok riktig. Vi spilte de forskjellige stykkene 

på ulike måter i løpet av disse tre dagene, og 

det å sette seg til for å lytte og plukke ut det vi 

likte best var en interessant prosess. Det var noen 

vidunderlige «takes» som jeg syntes ble for mye 

jazzjazz – de føltes ikke som et tilstrekkelig personlig 

statement. De ble litt sånn «Hei, hør her, 

allesammen – hør hva jeg fixer! Det visste du 

ikke!» Men det føles godt å ha gjort et album 

som – for mitt vedkommende kanskje for første 

gang – trygt kan defineres som jazz. Jeg elsker jo 

jazz, men det har kanskje ikke alltid vært så synlig. 

Jeg husker fra Loose Tubes-tida og framover 

– det hendte ett eller annet med ordet jazz som 

medførte at vi skydde det som pesten. Det sendte 

gale signaler. Jazz ble brukt som navn på parfyme, 

biler og den slags – så vi bare fjerna det fra 

vokabularet vårt. Men nå, med «Beloved Bird», 

var det en nytelse bare å kunne hylle de grunnleggende 

elementene i jazz igjen – som når stikker 

treffer cymbal og slike ting.xxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Så nå har jeg gjort dette. Det var hardt arbeid, 

og jeg tror ikke jeg vil gjøre noe lignende en 

gang til. Nå dreier det seg om å skrive originalmusikk 

for trioen, og det blir interessant, en ny 

fase – for det må jeg jo si gjelder alle som driver 

pianiotrioer – man må tenke over at det finnes 

Bad Plus, e.s.t., Brad Mehldau og andre - og hva 

skal du gjøre med det? Det er noe du må forholde 

deg til, og prøve å finne din egen vei. 

jazznytt [31]

KORTSNAKK 

GEMINI ER BORTE 

BJØRN PETERSEN startet Gemini 

Records i 1984 primært for å gi ut en 

plate med saksofonisten Bjarne 

Nerem. Gemini utviklet seg etter 

hvert til å gi ut mye mer enn Nereminnspillinger, 

og Petersen startet også 

etiketten Taurus som en alternativ 

kanal. 117 album (enkelt- CDer og 

dobbeltalbum) ble laget før produksjonen 

tok slutt i 2006. 

TEKST OG FOTO: HARALD OPHEIM 

- Bjørn Petersen, hva skjer med katalogene til Gemini 

og Taurus? 

- Det er et godt spørsmål. La meg komme til 

svaret via en omvei. Om femti år vil det antakelig 

være liten interesse for jazz i den formen vi 

kjenner den i dag. Jazzen vil nok fortsette, men 

det vil ikke bli Duke Ellington en gang til. Musikken 

som er dokumentert på Gemini, er akustisk 

mainstream-jazz. Vi må innse at det stort 

sett er eldre folk som er opptatt av dette, og når 

de er borte, vil også interessen være borte. 

[32] jazznytt 

- Ingenting selger seg selv, spesielt ikke jazz. 

Solid markedsføring må til, og siden markedet 

for jazz er lite, sier det seg selv at det ikke er 

mulig å markedsføre jazzartister på samme nivå 

som populærartister. Omsetningen er helt avhengig 

av anmeldelser og omtale i media. Og 

hvor skrives det om jazz nå? 

- Jeg kjenner ikke til at noen er interessert i å 

kjøpe Gemini-katalogen for å sikre fortsatt tilgang 

på CDene. Salgssteder for jazz er dessuten 

blitt færre de siste årene, og hvor skal folk 

få tak i dette om noen år? 

- Hva med Gemini på Spotify? 

- Joda, alle Gemini-innspillingene er nå på 

Spotify. Men hva som vil være rådende teknologi 

om 5 år, 10 år, 50 år, kan ingen vite nå. Gemini-innspillingene 

finnes for øvrig på 

offentlige bibliotek på grunn av innkjøpsordningen. 

Kanskje vil de fortsatt være der, i en 

eller annen spillbar form? Hvem vet. 

- Noe helt annet, hvorfor valgte du navnene Gemini 

og Taurus? 

- Dette er de engelske navnene på stjernebildene 

Tvillingene og Tyren, men det ligger 

ENKEL JAZZ MED MASSE ATTÅT 

Tone Francks debutplate «The Good Life – Celebrating Blossom Dearie», i samarbeid med Nikolaj Bentzons 

trio, er utgitt på plateselskapet Do It Again Records. Se også www.tonefranck.com 

ingen astrologisk tanke bak valget. Den gangen 

Gemini ble startet, drev jeg firmaet Gurholt AS 

som omsatte verneutstyr. Av praktiske og økonomiske 

grunner var Gemini i begynnelsen en 

avdeling i Gurholt. Jeg tenkte at det var greit 

om navnet kunne begynne på G for så kunne 

jeg bruke samme navnetrekk og G som i Gurholt. 

Jeg ville også at navnet skulle kunne uttales 

på engelsk. Jeg tok deretter fram ei ordliste 

og leste meg nedover i spalten for G til jeg kom 

til Gemini. Og det var det. Taurus ble opprettet 

for ikke å vanne ut Geminis profil som sted for 

akustisk mainstream, og navnet ble valgt fordi 

det er lett å uttale både på norsk og engelsk. 

- Du har gjort det aller meste selv, inkludert produksjon, 

design, markedsføring og distribusjon. På 

coveret dukker etter hvert navnene Thomas Røed og 

Art Silver opp, ansvarlige for henholdsvis foto og 

design. Hvem er disse personene? 

- For å si det som det er, så er dette også meg. 

Jeg ble så lei av å se navnet mitt over alt på coveret, 

at jeg fant på disse aliasene for å gjøre det 

hele litt mer variert. Thomas Florell som 

gjorde lydrensk på de to siste Nerem-skivene, 

er også et slikt navn. Det var forresten en litt 

Med 10 enkle, likeframme jazzballader platedebuterer 

TONE FRANCK med en hyllest 

til Blossom Dearie. Nylig mottok Trondheimsjenta 

en kunstnerutmerkelse fra den 

norske ambassaden i København, og i sommer 

skal hun turnere Skandinavia rundt – 

med baby på slep. 

TEKST OG FOTO: ANNA BJØRSHOL 

Tone Francks debutplate «The Good Life – Celebrating 

Blossom Dearie» er en ren hyllest til den den nylig avdøde 

amerikanske jazzsangerinnen, pianisten og komponisten. 

– Blossom Dearie har vært en stor inspirasjonskilde for 

meg i mange år. Hun var en amerikansk jazzsangerinne 

med et veldig enkelt, rent, nærmest skandinavisk uttrykk. 

Faktisk hadde hun også en norsk mor, så hun har 

kanskje hentet litt inspirasjon derfra. Jeg har latt meg 

inspirere av hennes enkle, fine melodier uten så mye 

staffasje og divaaktig dramatikk. I Blossom Dearie har 

jeg funnet min amerikanske sjelefrende. Melodiene fortolker 

jeg imidlertid på min helt egen måte, forteller 

Tone Franck. 

Hun tar imot oss med blossomsk enkelhet og et fullkomment 

fravær av divanykker i en gammel mursteinsvilla 

i København. Med struttende mage, et varmt smil 

og en sinnsro som er de færreste forunt forteller hun om 

debutplata, som inneholder både kjente jazzlåter og små, 

skjulte skatter fra den amerikanske sangerinnen. 

– Blossom Dearie har mange fine melodier som har vært 

lite brukt Dette er ikke et representativt utvalg av hennes 

låter, men et personlig valgt knippe av sanger som 

ligger mitt hjerte nær. For eksempel har vi valgt å se helt 

bort fra hennes mer kabaretaktige side, forteller Tone.

morsom tilbakemelding fra en anmelder 

etter at Art Silver var introdusert. Endelig 

hadde Bjørn Petersen skjønt at han måtte 

få profesjonell hjelp til den grafiske utformingen, 

for dette var mye bedre! 

- Hva var det som gjorde at du holdt ut så 

lenge? 

- Jeg tenkte som så, at når barnebarna spør 

om hva har du har gjort i livet da, bestefar, 

synes jeg ikke at det var noe godt svar å si 

at jeg solgte 700 gassmasker til Sivilforsvaret 

i 1970. Jeg ønsket noe mer, og da Gemini 

etter hvert kom godt i gang, forsto 

jeg hva svaret skulle være. Jeg skjelte aldri 

til salgstall når jeg valgte artister jeg ville 

spille inn, men jeg ønsket selvfølgelig å 

selge flest mulig skiver når produksjonen 

en gang var ferdig. Det har vært ganske 

mye jobb, og jeg har brukt mye tid og 

penger. Men det var det verdt! Og jeg har 

fått bekreftelser på at dette har hatt verdi 

også for andre. Priser og kongens medalje 

er konkrete bevis. Sånt varmer! Det har 

vært et privilegium å få være med på å dokumentere 

en epoke i norsk jazzhistorie. 

– Jeg liker god musikk, enten det er Coltrane og 

Miles eller mer eksperimenterende. Jeg er allsidig. 

Vi har lagt vekt på det melodiske og prøvd å 

rense bort alt overflødig. Målet er å lage ei plate 

man blir glad i og som holder i mange år. Man 

skal ikke undervurdere en vakker melodi, fortsetter 

hun. 

Lovende anmeldelser 

«The Good Life» er kulminasjonen på et plateprosjekt 

som har vært lenge underveis. 

– Jeg har gjort mye forskjellig innimellom for så 

å vende tilbake til plata. I høst falt alle brikkene 

endelig på plass, jeg fikk med meg noen fantastiske 

musikere, og jeg er veldig fornøyd og stolt 

av resultatet. Og så er det moro når andre også 

liker det jeg gjør, sier Tone Franck. 

Plata har blitt godt mottatt av både svenske og 

danske anmeldere. Jazznytts danske pendant 

Jazznyt skriver at «Tone Franck synger med 

sødme og eleganse» og at «intimitet og nærvær 

preger balladene, som fint kan illudere soundtrack 

til nattens siste sigarett». 

Svenske Digjazz kaller Tone Franck et «reelt 

framtidsløfte» og skriver i sin anmeldelse at 

«Tone yter Blossom Dearie i den grad rettferdighet» 

og hun «synger bra, har en befriende 

naturlighet og intonerer uklanderlig». 

Har alltid vært toneglad 

Tone Franck kommer fra en arbeiderfamilie 

hvor musikken aldri stod i sentrum. Likevel har 

hun alltid elsket å synge, og interessen for sang 

og for jazz ble for alvor vakt da hun gikk på 

videregående og kom inn på Musikkskolens talentprogram 

«Lørdagsskolen». Miljøet rundt 

jazzlinja på Musikkonservatoriet, jazzklubben og 

«Lørdagsskolen» ble arnestedet for den 36-årige 

musikeren med fødenavnet Tone Hansen. 

Etter å ha tatt hovedfag i musikk ved NTNU 

flyttet hun til København. hvor hun har bodd de 

siste 12 årene. Her har hun også videreutdannet 

seg i tre år hos den internasjonalt anerkjente 

stemmeforskeren Cathrine Sadolin. I dag er 

Tone både utøvende sanger og underviser i komplett 

sangteknikk. Med plateutgivelsen har hun 

etablert seg som en av de unge lovende vokalistene 

innenfor den moderne jazzen, og føler at 

hun har startet på en ny epoke i sangkarrieren. 

Utmerkelse fra ambassaden 

I januar ble Tone Franck utnevnt til «Månedens 

kunstner» ved den norske ambassaden i København. 

Dette er et prosjekt ambassaden har sjøsatt 

for å rette fokus mot norske kunstnere bosatt i 

Danmark og presentere dem og deres kunstverker 

for et bredt publikum. Det er første gang en 

musiker oppnår denne utmerkelsen. I tillegg til 

en presentasjon på ambassadens hjemmeside og 

i deres nyhetsbrev, har alle som har vært innom 

selve ambassadebygningen kunnet se og høre 

plata til trønderen. 

– Det er et velkomment skulderklapp å få ambassadens 

«blåstempel». Det er alltid fint å få 

anerkjennelse, og især når det kommer fra en litt 

annerledes kant, sier Tone. 

Driftig dame 

At Tone Franck er en travel kvinne, hersker det 

KORTSNAKK 

BJØRN PETERSEN OG GEMINI Gjennom de 22 årene Gemini eksisterte, fikk Bjørn Petersen i stand en 

lang rekke musikalske møter mellom norske toppmusikere og internasjonalt kjente jazzlegender. Dette hadde 

ikke vært mulig uten Petersens lidenskapelige interesse for jazz og vilje til å satse sin personlige økonomi. Flere av 

disse innspillingene går inn i norsk jazzhistorie. 

Bjørn Petersen mottok i 2007 Ellaprisen fra Oslo Jazzfestival og samme år Asker Jazzklubbs hederspris. I 2009 fikk 

han H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull for sin betydelige kulturelle innsats. 

ingen tvil om. Da hun forlot Norge til fordel for 

København, forlot hun også en lovende politisk 

karriere, men har fortsatt nær kontakt med flere 

av de gamle AUF-vennene sine som i dag har 

inntatt regjeringskontorene. Musikertilværelsen 

har ennå ikke gitt henne en inntekt hun kan leve 

av, så hun sper på ved å jobbe som oversetter og 

tekstforfatter. Dessuten er hun godt på vei til å 

starte opp sin egen forretning med hjemmestrikkede 

barneklær. Ja, og så er hun mor til to – snart 

tre – for i april venter hun sitt tredje barn sammen 

med den svenske jazzbassisten Daniel 

Franck. 

Baby er dobbelt lykke 

I løpet av sommeren vil Tone Franck turnere 

Skandinavia rundt. Hun regner ikke med at den 

forestående fødselen vil bremse aktivitetene i 

mer enn et par måneder. 

– Jeg har faktisk aldri holdt desidert mammapermisjon, 

jeg har bare skrudd ned arbeidstempoet 

litt. Så det å jobbe med en baby i armene er 

egentlig ikke noe nytt for meg. Men vi går nok 

en temmelig travel tid i møte. Vi får ta tingene 

som de kommer. Jeg vil ikke kalle det dårlig timing, 

jeg vil heller si at vi er så heldige at mange 

gode ting skjer på en gang, sier Tone, og legger 

til: 

– Jeg brenner så mye for dette plateprosjektet, 

jeg har ventet så lenge på å få gjennomført det, 

og endelig har det lykkes. Så nå får det bære eller 

briste. Så får heller huset flyte og alle de sure 

pliktene vente, så lenge vi alle morer oss og har 

det bra. 

jazznytt [33]

TORBJØRN SLETTA JACOBSEN: 

SJEKKER INN PÅ 

ØVINGSHOTELLET 

– Ikke minst funker øvingshotellet veldig bra som prosjektøvingssted, 

sier Torbjørn Sletta Jacobsen, og 

synes åpenbart ikke at det er feigt å øve. Sammen 

med sin nye kvintett har han vært en flittig bruker. 

Her har de finpusset spor på CDen «Time Layers», 

som slippes nå i mars. 

TEKST OG FOTO: ASTRI VANNEBO OG BJØRN STENDAHL 

– Hvordan er veggene her, da? Arkitekt Stendahl 

banker og sjekker, samtidig som han konstaterer 

at store glassruter i taket gir en fin og lys atmosfære 

og at høyden også gir mye, og bidrar til 

gode akustiske forhold. 

– Jazzmusikere foretrekker gjerne dette rommet, 

forteller Øvingshotellets Henning Mongstad, 

markedsansvarlig for etablissementet siden i fjor 

høst. Han peker mot Gretsch-trommesettet som 

en vesentlig del av forklaringen. Stordmannen er 

selv musiker, i likhet med resten av staben, noe 

som gir en smidig kommunikasjon med stedets 

brukere. 

Vi er inne i et av ensemblerommene på Øvingshotellet 

i Oslo, sentralt plassert i Schous kulturbryggeri 

nederst på Grünerløkka, hvor hele det 

gamle bryggeriområdet – og senere BI-bruket – 

i løpet av få år har gjenoppstått som et musikkens 

Mekka. Området bærer ennå preg av å være en 

byggeplass, og det er ikke uten videre gitt å finne 

hotellet ved første forsøk. Men nå skal full skilting 

opp og vise vei til både Øvingshotellet og til 

nære og kjære naboer som Riksscenen – Scene 

for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik 

og, Popsenteret, kulturskolen, og bygget som 

huser nærmere ti ulike musikkorganisasjoner. 

– Et stort pluss er at her er alt i orden når vi kommer, 

sier Torbjørn Sletta Jacobsen, og har til 

gode å oppleve problemer av noe slag. Øvingshotellet 

har rombetjenter som både rydder, vasker 

og nullstiller alt teknisk utstyr. Torbjørn har 

lenge vært godt vant med øvingsfasiliteter etter 

sine år i København, med musikkstudier ved Rytmisk 

Musikkonservatorium der, og vet følgelig å 

sette pris på bekvemme øvingsmuligheter også 

her. 

Møbleringen i øvingsrommet vi besøker, er sparsom. 

Foruten varierende instrumenter, forsterkere 

og annet teknisk utstyr, henger et par 

klappstoler på en krok på veggen. Og i taket en 

knapt synlig mic til arbeidsopptak av øvelsene – 

for dem som måtte ønske det. Ideelt om man eksempelvis 

er i en kreativ utprøvingsfase. Men 

rommene utstyres etter ønske. 

– Nå i mars legger vi også om bookingsystemet 

på nett, slik at brukerne på forhånd kan bestille 

[34] jazznytt 

alt fra ørepropper og ekstra gitarforsterker til x 

antall stoler, sier markedsansvarlig Henning 

Mongstad, og lover også ansiktsløfting av lobbyen 

i første etasje. 

Å få folket innafor 

Øvingshotellet åpnet i september 2009. Status 

ved årsskiftet var at hotellet siden oppstarten har 

hatt rundt 36 000 besøk, fordelt på over 6 000 

enkeltbrukere. Det er hotellbetjeningen godt 

fornøyd med, selv om de har plass til mange 

flere. Hotellet består tross alt av hele 49 rom av 

ulik størrelse, alle fullt utstyrte og isolerte, fra solistrom, 

bandrom og ensemblerom til det store 

preproduksjonslokalet på hele 82 kvadratmeter – 

beregnet for litt større produksjoner. 

– Den største utfordringen er å få folk inn her, så 

de selv får erfare nytteverdien, framhever Henning 

Mongstad. Og musiker Torbjørn nikker: – 

Folk er nok ikke trent opp til å tenke på at det 

finnes sånne muligheter. Det er mange som ikke 

en gang vet at det finnes. Vi musikere er mest 

vant til å presse oss inn der hvor vi ser en mulighet. 

Prisene varierer med størrelsen. Ensemblerommet 

der vi treffer Torbjørn Sletta Jacobsen koster 

120 kroner timen på dagtid. Rommet inneholder 

akustisk- og elektrisk piano, gitar- og bassforsterkere, 

samt komplett trommesett. Med en hel 

kvintett til å spleise på regninga burde det være 

overkommelig. Eller som Torbjørn sier: – Jobber 

en på prosjekt, har en jo et budsjett, og å avsette 

noen av midlene til gode øvingsforhold føles som 

en god investering. 

Likevel; det skrives om lavt belegg. Hva sier 

Mongstad til det? 

ØVINGSHOTELLET 

Øvingshotellet er en del av Schous kulturbryggeri 

– et prosjekt i regi av Kulturetaten, 

Oslo kommune. Her tilbys 

profesjonelle øvingsrom, med instrumenter 

og utstyr, utleid på timebasis. 

Les mer: www.ovingshotellet.no 

– Jeg vil si vi har hatt en god høst, faktisk veldig, 

veldig bra! 

Nå er det ikke bare enkeltmusikere og grupper 

som søker seg hit. Også med skoler, fritidsklubber 

og eventbyrå føres en tett dialog og et nært 

samarbeid. I høst har dessuten flere musikkskoler 

søkt seg hit, og øvingshotellet samarbeider 

gjerne også med andre aktører i musikklivet. 

Under prøvedriften har de hatt et rabattsamarbeid 

med både MFO – Musikernes fellesorganisasjon 

– og med GramArt. Legges medlemskortet 

på bordet, går prisen ned. Forsøksavtalene 

følger forsøksdriften fram til sommeren, og så får 

en se hva som skjer videre med den biten. Til nå 

foreligger det ikke noen tilsvarende avtale med 

Norsk Jazzforum. 

– Men vi kan heller ikke åpne for all verdens rabatter, 

siden prisene allerede er såpass lave som 

de er, mener Henning, og røper sin markedsstrategi: 

Å teste ut ulike former for samarbeidsprosjekter 

og etterprøve hvor effektive de er i 

forhold til optimal utnyttelse. 

Komplett pakke 

En guided tour hører med. Øverommene ligger 

tett i tett over hele fire etasjer. Henning må like 

fullt legge øret tett inntil døra for å forsikre seg 

om at vi ikke forstyrrer musikere i arbeid før han 

taster koden og kan invitere oss inn til en titt. 

Med vage minner om kakafonien fra øvingsrommene 

på Chateau Neuf på tidlige syttitall, er det 

forbløffende tyst i gangene. Så er da også lyddempingen 

mellom rommene målt til mellom 72 

og 89 dB. 

Henning Mongstad sier hotellet legger vekt på 

kvalitet i alle ledd, og er opptatt av at brukerne 

ikke bare skal tilbys lydisolerte rom og god luftkvalitet, 

men en komplett pakke som gir musikere 

gode arbeidsforhold. 

– Man booker seg inn på timen. Alt det andre tar 

vi oss av. Alle rom skal ved hver booking være 

rene og ryddige, og hotellet er til enhver tid bemannet 

med både resepsjonist og teknisk rombetjent, 

som rydder rom etter endt øvelse og som 

hjelper til dersom det skulle dukke opp tekniske 

spørsmål. Vi får svært mange tilbakemeldinger

fra våre brukere, som fullroser konseptet. 

– Og jazzmusikerne, kjenner de sin besøkelsestid? 

– Øvingshotellet registrerer ikke hvilken stilart 

hver enkelt musiker eller band tilhører når man 

booker et rom. Til det er markedet for sammensatt. 

Mange musikere har ingen sjangerspesifikk 

tilhørighet og opptrer i ulike konstellasjoner, 

forklarer Henning, men har like fullt et inntrykk 

av at jazzmusikere utgjør en stor del av brukermassen. 

– Spesielt våre ensemblerom, som utstyrsmessig 

er spesialtilpasset jazzmusikere, merker vi stor 

etterspørsel etter, og vi har også storband med 

faste øvingstider. Vi tilbyr videre egne solistrom 

for jazztrommiser og merker stor aktivitet også 

av blåsere på våre solistrom. I likhet med våre 

bandrom er disse ensemblerommene ofte fullbooket 

på kveldstid på ukedagene. Solistrommene 

er svært populære på dagtid. 

Nostalgi & Toftes Gate 

På ensemblerommet i toppetasjen har Torbjørn 

Sletta Jacobsen pakket ned saksofonen, og tar 

seg tid til litt mimring tilbake til tida da han og 

resten av gjengen fra Manglerud og Foss fikk 

slippe til på torsdagsjazzen i gamle Oslo Jazzhus 

i Toftes gate, et par steinkast unna øvingshotellet. 

Trygve Seim var ungdommenes representant 

i styret for jazzhuset, og holdt grepet om torsdagsjazzen 

for de uetablerte. 

– Det ga oss musikerspirene en pangstart og helt 

uvurderlig erfaring, sier Torbjørn, og husker 

også flyttingen over til Sjokoladefabrikken, i 

1992. Der spilte han endog på åpningen. 

Siden har den gamle Manglerud-eleven, eller 

«wanna-be-Foss-eleven» som Sletta Jacobsen 

(37) flirende omtaler seg som, vært ute – og 

kommet hjem. Nå gleder han seg til det forestående 

platesleppet, hans første utgivelse i eget 

navn, og en derpå følgende «mikro» releaseturné 

i mai, sammen med resten av Torbjørn 

Sletta Jacobsen kvintett: Gunnar Halle (tp), 

Espen Eriksen (p), Knut Aalefjær (dr), samt den 

svenske bassisten Thommy Andersson. 

TORBJØRN SLETTA JACOBSEN 

Saksofonist, komponist og pedagog. Jobbet 

som musiker siden tidlig på 90-tallet. 

Studier ved Rytmisk Musikkonservatorium 

i København fra 1995-1999. Diplom 

samme sted i 2001. Som pedagog har han 

vært tilknyttet Oslo musikk- og kulturskole 

i en årrekke. Siden våren 2010 er han 

dessuten leder for Lørdagsskolen samme 

sted. Han har medvirket på en rekke CDinnspillinger, 

men kommer først nå med 

sin første CD-utgivelse i eget navn: Time 

Layers med Torbjørn Sletta Jacobsen kvintett. 

For smakebiter: http://blogg.prositweb.no/2010/tsjak/ 

Her er Øvingshotellet i Oslo. Med 49 

rom av ulike størrelser: solistrom, 

bandrom, ensemblerom og et digert 

preproduksjonslokale på 82 m2. 

I trommerommet kan en bråke så mye en 

vil, uten å påkalle seg naboers vrede. 

jazznytt [35]

[36] jazznytt 

NOMINERTE TIL NORDISK RÅDS MUSIKKPRIS 

Sangerinnen Sidsel Endresen og 

saksofonisten Rolf-Erik Nystrøm er 

nominert til Nordisk Råds Musikkpris 

for 2011.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I fjor gikk prisen til samtidskomponisten 

Lasse Thoresen (se «Blindebukk» 

på side 42).xxxxxxxxxxxxxxxxx 

I år har man bestemt at prisen skal 

gå til en improviserende utøver, og 

avgjørelsen om hvem prisen går til 

bli offentliggjort 1. juni.xxxxxxxxxxx 

De andre nominerte er: Lotte Anker 

og Bolette Roed fra Danmark, Juhani 

Aaltonen og Mikko Innanen fra 

Finland, Kristian Blak fra Færøyene, 

KVINNEDAGEN PÅ KVINNERS VIS 

Det einaste mannlege innslaget 

på Voss Jazzskule si markering 8. 

mars var konferansier og jazzskulebassist 

Arne Fjose Sandberg. 

Elles inntok damene og jentene 

scena som om dei aldri hadde 

gjort noko anna.xxxxxxxxxxxxxxxx 

At det må ein kvinnedag til for å få 

desse særdeles kapable musikarane 

opp og fram, skuldast som vanleg 

eigenskapen som framleis hindrar likestilling 

i jazzen og musikken forøvrig: 

den hersens beskjedenheita til 

veloppdragne piker. For her stod ein 

ikkje tilbake for nokon av det motsette 

kjønn, det vera seg slagverk, 

bass, piano eller blåsarar. I forkant 

hadde jazzskulen hatt motivasjonskurs 

med gjestesolist og saksofonist 

Tineke Postma. Då ho i si tid gjekk 

ut frå musikkkonservatoriet i Amsterdam 

var ho ein av dei ytst få 

kvinner der.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

På Voss presterer ein å få servert 

kontrabass-solo av niåringar. Lovande? 

I aller høgste grad. Ein nesten 

fullsatt storsal i det nye 

kulturhuset visste å setja pris på serveringa. 

Lyden var grei om enn ikkje 

perfekt, det tok uansett ikkje fokuset 

vekk frå kveldens stjerner. Nivået vil 

nødvendigvis vera vekslande når alderen 

spenner seg frå ein-sifra og 

Nive Nielsen fra Grønland, Skúli 

Sverisson og Jóel Pálsson fra Island 

og Mats Gustafsson og Susanna 

Lindeborg fra Sverige. Stort sett 

musikere med en fot i jazzen, der 

altså! 

oppover. Og sjarmetappen desse 

aller yngste framviste vil vel blant 

mange òg vera blant høgdepunkta. 

Det var som Egalias døtre hadde 

innteke scena i beste «Bugsy Malone»-stil 

– full line-up og ein saftig 

saksofonsolo frå 9-årige Solveig 

Brunvoll. Rett og slett rørande. Av 

den «eldre» garde så ligg nivået såpass 

høgt at ein ikkje bør venta til 

neste 8. mars før dei viser seg fram 

igjen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Trommis Siv Øyunn Kjenstad kjem 

me garantert til å sjå meir til framover, 

og pianist Marte Eberson er 

allereie godt synleg. Det er forresten 

ikkje råd å trekkja fram mange nok 

her, og det seier eg ikkje fordi eg må. 

Lista over musikarar som spela dei 

godt og vel 90 minuttane er lang. 

Ein må kunna tillata seg å sei at dei 

kollektivt gav eit solid inntrykk og 

lysegrøne håp for norsk jazz si framtid.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Og det er ikkje til å stikka under ein 

stol at det er noko tilfredstillande 

med fråveret av gutar i denne noko 

mannsdominerte bransjen. Lat oss 

håpa komande ektemenn har vit til å 

ta ut pappa-permen når den tid kjem 

– desse kvinnene har betre ting å ta 

seg til enn bleieskift!xxxxxxxxxxxxxxx 

Tekst og foto: Brit Aksnes

OSLO JAZZ CIRCLE - JAZZOASE FOR VOKSNE INSIDERE 

Hvis du har tenkt deg en 

god kopp kaffe eller et 

glass øl i andre etasje på 

jazzplatebutikken «Bare 

Jazz» i Grensen i Oslo en 

tirsdagskveld, kan det 

hende du vil få med deg 

et jazzkåseri eller en 

innføring i Lester Youngs 

soloer på kjøpet. TEKST 

OG FOTO: JAN GRANLIE 

For på kvelden, første tirsdag i måneden 

er det Oslo Jazz Cirkle (eller 

«Sørkern» som den heter blant de 

innvidde) som regjerer i kafeen på 

«Bare Jazz». Her samles det mest 

innbitte og «nerdete» jazzfolket i 

hovedstaden for å høre historie, 

anekdoter, løgn og sannheter fra 

jazzens verden. Ikke den nyere 

delen av jazzhistorien, må vite. Nei, 

her er omtrent alt som er kommet 

etter 1960 ukjent stoff. De innvidde 

er i hovedsak menn, som har passert, 

eller er i ferd med å passere 

pensjonsalderen, og med god tid til 

å dypdykke i sine jazzfavoritter.xxxx 

Ryktene vil ha det til at man i tidligere 

tider forbød kvinner å delta på 

disse kveldene, og at man i ren ærbødighet 

over saksofonisten Chu 

Berry alltid startet møtene klokkon 

Chu over Chu. I tillegg forteller 

ryktene at alle reiste seg når det ble 

avspilt en solo fremført av saksofonisten 

Lester Young.x 

Vi innkalte klubbens formann, 

Sverre Lunde til en kort prat om 

«Sørkern». Og først ville vi vite historien 

om klubben i korte trekk. 

- Oslo Jazz Circle er jo en forening 

med stamina, forteller Lunde. – 

Den ble startet allerede i 1948. Nå 

er ikke jeg så tett på historien som 

for eksempel Jan Evensmo og en 

del andre, men nøkkelnavnene de 

første årene var Omar Heide Midtsether 

og Totto Johannesen som var 

ledere i klubben de første årene. Og 

de fleste av Oslos jazzprofiler har 

vært innom styre og stell i klubben 

opp gjennom årene. Tor Haug var 

med. John Bergh selvfølgelig, Stein 

Kagge, Jan Evensmo og Gunnar 

Feudt og en masse andre som har 

bidratt til klubben opp gjennom 

årene.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- De første årene arrangerte de også 

konserter, og klubben var tungt 

inne i å arrangere «Gjett på jazz»konkurransen. 

Og det er mitt inntrykk 

at i de første årene var dette 

en eksklusiv forening med jazzeksperter 

og veldig dedikerte folk som 

hadde sine møter – først privat og 

så rundt omkring på forskjellige restauranter. 

Restaurant Pilen, skriver 

Olav Angell, som også var tungt 

inne en periode, et kapittel om i 

boka «Oslo i demring». Og de store 

heltene var jo de store gutta, fra 

Chu Berry, via Coleman Hawkins 

til Lester Young.xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Plateutgivelserxxxxxxxxxxxxxxxxx 

En ting som er litt spesielt med 

Oslo Jazz Circle er de plateutgivelsene 

man har gjort de senere 

årene med norsk jazzhistorie. 

xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Nå er vi oppe i 15 enkeltplater 

fordelt på 12 utgivelser, inneholdende 

mye historisk og viktig materiale. 

Der har særlig Gunnar Feudt 

og Jan Evensmo vært inne med ekspertisen 

sin ved å grave fram opptak.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Er dette samlinger av gjenutgivelser, 

eller er det nytt og unikt materiale?xxx 

- Det er litt forskjellig. Det kan 

være litt privatopptak, noe fra radio 

og noe er fra tidligere plater. Men 

jeg kan jo nevne den siste utgivelsen, 

som man jobbet med i nesten 

to år. Det var de to dobbelt- 

CDene med Bjarne Nerem hvor alt 

var uutgitt materiale fra den tiden 

han bodde i Sverige, som endte opp 

med to CDer med storband og to 

med mindre besetninger. Det fikk 

man tilgang til via kontakter som 

Lars Westin i Sverige. Det er stoff 

Styret i Oslo Jazz Circle ute i det fri. 

Fra venstre: Sverre Lunde, formann, 

Jan Evensmo, Harald Opheim, Håvard 

Hegna, kasserer og Per Lund. 

hovedsakelig fra Sveriges Radio fra 

slutten av 40-tallet og oppover. Bare 

utplukkingen av hva som skulle 

være med på disse platene var en 

formidabel jobb. Problemet med 

slike prosesser ligger ofte på rettighetene, 

og det er litt morsomt at en 

av de som umiddelbart sa ja – Go 

Ahead! var pianisten Bengt Hallberg. 

Men hele tiden har vi samarbeidet 

godt med Norsk Jazzarkiv, 

bl.a. på en av CDene vi lagde med 

sangeren Cecil Aagaard, som var et 

asetat fra Johs Berghs samlinger, 

som vel er det eneste som er utgitt 

med han og innspilt i 1939.xxxxxxxx 

- Mens vi snakker om plater, så kan 

jeg nevne at «sirkelen» hadde en 

større feiring i forbindelse med at 

Pastor’n (Einar Iversen) og Totti 

Bergh fylte henholdsvis 80 og 75 år 

i november i fjor, og at vi hyret inn 

lydfolk og fikk tapet hele jam sessionen 

som ble satt i gang. Intensjonen 

med dette opptaket er å få gitt 

det ut en gang i fremtiden.xxxxxxxxx 

Jazzklubb uten konserterxxxxxxx 

- Men dere kaller dere en jazzklubb, 

selv om dere ikke arrangerer så mange 

konserter?xxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det er vel mer en samling herrer 

med relativt høy gjennomsnittsalder, 

som fremdeles er entusiaster 

som møtes første tirsdag i måneden 

nede hos Bodil Niska på «Bare 

Jazz», hvor ulike temaer er oppe. Vi 

har hatt en rekke interessante foredrag 

og kåserier opp gjennom 

årene. Vi har hatt Egil Kapstad, 

Nora Brockstedt og Karin Krog, 

Jan Evensmo har vært en viktig 

foredragsholder, Johan Hauknes 

hadde nylig et praktfullt foredrag 

om Miles Davis’ uutgitte musikk, 

Jan Erik Vold har vært der et par 

ganger. Bjørn Stendahl har bl.a. fortalt 

om den nye boka si og Petter 

SMÅSTOFF 

Bjørn Stendahl foredrar om sin nye bok for et lydhørt, men 

ikke akkurat ungdommelig publikum på «Bare Jazz» 

Pettersson har vært der for å fortelle 

om den tidlige Moldejazz-historien. 

La meg også ta med Kjell Gunnar 

Hoff, som var en av stifterne av 

Kongsberg-festivalen, som har kåsert 

om de tidligere årene av festivalen. 

Og alt ispedd musikkeksempler 

– spesielt spesielle privatopptak 

og ukjente ting.xxxxxxxxxxxx 

- Men vi har også hatt konserter, 

særlig ved sesongavslutningene. 

Små intimkonserter på «Bare 

Jazz».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

x x x x x x x x x x x x 

Damer?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Men hvor riktig er ryktene om at 

damer ikke var velkomne i de første 

årene?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Jeg vet ikke om det medfører riktighet, 

om det var lovlig eller ikke, 

men du har nok rett i at det ikke er 

særlig med spor etter kvinner i foreningens 

arkiver. Men nå er det 

selvfølgelig åpent for alle, og vi 

synes selvsagt det er hyggelig hvis 

det dukker opp et og annet hunkjønn 

der også.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Men det skjer ikke så veldig ofte at 

jeg er i en eller annen forsamling hvor 

jeg faktisk er den yngste?xxxxxxxxxxx 

- Det samme har jeg følt også, og 

jeg er eldre enn deg!xxxxxxxxxxxxxx 

- Men hva kan dere gjøre for at dette 

ikke skal bli en utdøende klubb?xxxxx 

- Det er et veldig godt spørsmål. I 

det siste har det jo kommet noen 

nye, om ikke unge, så i alle fall litt 

yngre medlemmer. Men rekruteringen 

er ikke akkurat stor, og vi har 

ikke vært flinke nok til å få med nye 

og yngre folk. Men jeg vil gjerne 

understreke at tirsdagsmøtene er 

åpne for alle, så det er bare å møte 

opp.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

For mer info, sjekk www.ojc.no 

jazznytt [37]

RAPPORT FRA NEW YORK 

KLUBBER Å SJEKKE UT 

Village Vanguard 

I over 75 år har Village Vanguard vært et 

mekka for jazzfans fra hele verden. Siden Max 

Gordon startet klubben i 1935 har de aller 

fleste av jazzens legender spilt i dette lille kjellerlokalet 

med den legendariske akustikken. 

Vanguard er fremdeles en av de beste klubbene 

i byen med konserter hver dag og det er 

veldig sjeldent det ikke står noe spennende på 

plakaten. Det er alltid ukelange engasjement 

med hver artist som spiller der og hver mandag 

siden sekstitallet har the Vanguard Jazz 

Orchestra, som startet som The 

Thad Jones / Mel Lewis Orchestra, hatt sin 

ukentlige gig. 

De fleste jazzelskere eier minst én plate som 

heter «Live at the Village Vanguard». En rask 

titt i CD-samlingen min viser hele 21 plater 

med den tittelen. Lyden av tallerkner og bestikk, 

som man hører så godt på Bill Evans’ 

«Sunday at the Village Vanguard», er en saga 

blott da kjøkkenet nå er gjort om til musikernes 

backstage. Noen av varemerkene, foruten 

det klassiske inngangspartiet, er at scenen er 

kledd i herlig rød fløyel og at lyden er like god 

stort sett hvor enn du sitter i det triangulære 

lokalet. 

Veldig få nordmenn har spilt på klubben, men 

til gjengjeld er en av de mer kjente «Live at 

Village Vanguard»-platene Keith Jarretts 

«Nude Ants», med Jon Christensen, Jan Garbarek 

og Palle Danielson. Nylig spilte David 

Sanchez på klubben med kvartetten sin, hvor 

den norske gitaristen Lage Lund er fast medlem. 

Foran et lite, men svært så entusiastisk 

publikum leverte bandet, med Matt Brewer på 

bass og E.J. Strickland, et fantastisk sett som 

var ganske løst men utrolig svingende. Herlig 

samspill og spennede søkende soli. 

Etter konserten står jeg og snakker med Lund 

og Brewer da plutselig «Charlie Parker» kommer 

bort og takker så mye for en flott konsert. 

Skuespilleren Forest Whitaker, som spilte tit- 

[38] jazznytt 

telrollen i filmen «Bird» (1988), hadde overvært 

siste sett og var åpenbart veldig fornøyd. 

www.villagevanguard.com 

Smalls 

Den ellevte februar spilte jeg igjen på en av 

mine favorittklubber, Smalls, som ligger på 

West 10th street i Greenwich Village. Jeg 

hadde med meg et band bestående av saksofonist 

Seamus Blake, pianist Kevin Hays, bassist 

Matt Brewer og trommeslager Clarence Penn, 

som alle er strålende musikere verdt å sjekke 

ut. Klubben ble startet i 1993 og var en slags 

musikalsk lekegrind for en hel generasjon 

unge jazzmusikere som Brad Mehldau, Kurt 

Rosenwinkel, Josh Redman, Roy Hargrove, 

Mark Turner, Larry Goldings og Norah Jones 

for å nevne noen. Det var også et sted hvor 

den eldre garde spilte. Folk som Jimmy Cobb, 

Tommy Turrentine, Jimmy Lovelace ogTootie 

Heath spilte der ofte og det var hele tiden musikalske 

sammensetninger på tvers av generasjonene. 

Da jeg var der for første gang i 1998 var det 

slik at man ringte inn og fikk høre en lang 

telefonsvarerbeskjed som listet opp ukens konserter. 

Mitt første møte med New York var å 

ankomme bussterminalen for så å sette seg i en 

taxi og kjøre rett til Smalls. Der spilte Sam 

Yahel, Peter Bernstein og Brian Blade sin 

ukentlige konsert og vi var meget lykksalige 

publikummere med medbrakt øl i den ene 

hånden og minidiscopptaker i den andre. 

Siden den gang har klubben vært lagt ned én 

gang, fått installert både bar og ordentlig toalett, 

men det store bildet av Louis Armstrong 

henger fremdeles på veggen og de har fortsatt 

tre konserter daglig med nyskapende jazzmusikk 

som også har en fot godt plantet i tradisjonen. 

På hjemmesiden www.smallsjazzclub.com kan 

man hver kveld se live videooverføring fra 

konsertene og i arkivet finnes hundrevis av 

konsertopptak som alle har fri tilgang til. 

Tekst: Bjørn Vidar Solli 

Gitaristen Bjørn Vidar Solli har gjort New Yorker av seg, og leverer rapport 

til Jazznytt om hva som skjer i byen på jazzfronten til hvert nummer 

Frank Brodahl og Sandvika Storband i sving på 

«Latin Big Band Sunday». 

SANDVIKA STORBAND 

PÅ HERR NILSEN 

Sandvika Storband fyller 40 år og markerer dette 

med en serie konserter på Herr Nilsen i Oslo. 

Det hele startet søndag 5. desember 2010 med 

en hyllest til Buddy Rich hvor Erik Smith var 

med som trommeslager og konferansier. Deretter 

fulgte «Latin Big Band Sunday» 23. januar 

hvor Sergio Gonzales og Sverre Indris Joner var 

gjester på henholdsvis vokal og piano i tillegg til 

bandets leder Frank Brodahl på trompet. Søndag 

13. mars var det Rob McConnell og Peter Herbolzheimers 

tur til å bli hyllet i anledning av at 

begge dessverre gikk bort i 2010. Disse to er 

kjent for sine komposisjoner og arrangementer 

for storband, og begge har gjestet bandet flere 

ganger og lagt igjen en mengde notemateriale. 

Sandvika storbands tidligere mangeårige leder 

Birger Carlsen og Eckard Baur deltok som solister 

på henholdsvis trombone og trompet. 

Det er planlagt ytterligere to konserter før sommeren: 

Søndagene 8. mai og 19. juni. Programmet 

er foreløpig ikke på plass, men en av 

kveldene vil antakelig bli med en spennende vokalist 

som har gjestet bandet ved flere anledninger.XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 

Mange har stilt seg skeptisk til at et forholdsvis 

lite lokale som Herr Nilsen tåler et helt storband, 

men det gjør det! Det meldes om fullt hus og 

topp stemning på konsertene så langt i rekken. 

- Det er på mange måter en kraftanstrengelse å 

måtte levere så mange varierte konserter på forholdsvis 

kort tid i tillegg til andre oppdrag, sier 

Audun Øksendal i Sandvika storband, men om 

konseptet «Sunday Night Big Band» videreutvikles 

med den samme suksess som hittil og vi blir 

enige med Herr Nilsen om å kunne fortsette 

også til høsten, så gjør vi gjerne det, vi har mer 

enn nok av gode «musikk-pakker» å hente fra. 

Dette har vært utrolig gøy og lærerikt for oss alle. 

Tekst og foto: Harald Opheim 

få jazznytt rett hjem i 

postkassa seks ganger i året. 

abonnér på www.jazznytt.no

Tromsø storband under innspillingen av sin nye CD. 

TROMSØ STORBAND MED EGEN IDENTITET 

Tromsø storband, som ble startet i 

2004, slapp i februar en ny CD med musikk 

som demonstrer bandets musikalske 

identitet og egenart. Storbandet er 

et rendyrket prosjektband der musikerne 

samles fire ganger i året for å 

forberede konserter med spesialskrevet 

stoff, særlig av komponister med 

regional nordnorsk tilknytning.XXXXXXX 

Og hva mer? Jazznytt har snakket med Øyvind 

Moe, administrativ leder. Her er resultatet av 

samtalen. 

- Hva er bandets musikalske ambisjoner? 

- Tromsø storband tar sikte på å være et moderne, 

rytmisk samtidsensemble med et eget musikalsk 

uttrykk. For å få til dette, samarbeider vi 

med internasjonale og nasjonale musikere og 

komponister som kan gi oss spennende impulser 

på veien mot et eget sound. 

- Hvilke stilarter er typiske for bandet? 

- Tromsø Storband i nåværende form ble startet 

i 2004, og vi har vært innom de fleste stilarter 

som et ledd i vår egen musikalske utvikling. Helt 

fra starten har målsettingen imidlertid vært å 

finne vår egenart. Vi søker nå å utvikle oss 

innenfor en moderne sound, med funk og rock, 

men også samtidselementer som for eksempel 

elektronika som sentrale uttrykk. 

- Hvordan vil du karakterisere musikerne i bandet? 

- En blanding av profesjonelle, semiprofesjonelle 

og svært dyktige amatørmusikere. 

- Hva med rekrutteringen? 

- Rekruttering har ikke vært et problem så langt. 

Musikerne får ingen betaling, ikke engang profesjonelle 

som jobber frilans. Byen har dessuten et 

musikkonservatorium med jazzlinje, og dette er 

en god base. 

- Hvordan drives bandet? 

- Vi er et prosjektband som gjør fire konserter i 

året. Da har vi normalt en intens uke med fire 

øvinger i forkant av hver konsert. Vi forventer at 

musikerne stiller forberedt til første felles øving. 

På repertoar som er ekstra krevende, gjennomfører 

instrumentgruppene gruppeprøver i forkant. 

- Bandet ledes av to personer; musikalsk leder 

Fred Glesnes og meg selv som administrativ 

leder. 

- Hva med økonomien? 

- Driften dekkes av midler fra private og offentlige 

instanser. Vanlige spillejobber som for eksempel 

dansejobber, tar vi bare mot god betaling! 

Det finnes ellers seks - sju utmerkete storband i 

drift i Tromsø som tar seg av dette. 

- Hvilke konserter regner du som bandets beste? 

- Vårt største høydepunkt var nok Barentsjazz i 

Tromsø i 2009 da vi presenterte et eget repertoar 

for et fullsatt hus. Samarbeidet med Nord- 

Norsk Symfoniorkester på Nordlysfestivalen i 

2009 resulterte i en fantastisk gallakonsert for en 

fullsatt sal i Tromsø Kulturhus. Konserten med 

Geir Lysne i 2010 var også et høydepunkt og i 

tillegg svært utviklende for bandet. To av våre 

konserter er nesten i sin helhet presentert på 

NRK Radio. Ellers må jeg trekke fram samarbeidene 

med Bob Mintzer, Randy Brecker og Nils 

Landgren. 

- Hvor får dere tak i musikken som bandet framfører? 

- Vi har fått skrevet musikk for bandet av komponister 

med regional nordnorsk tilknytning, 

blant andre vår musikalske leder Fred Glesnes. 

Dette stoffet er presentert live for publikum på 

Barentsjazz og på Nordlysfestivalen. 

- Hva er bandets planer framover? 

- Vi slapp en CD med vår musikk 24. februar, og 

har som siktemål å treffe både et nasjonalt og et 

internasjonalt publikum. Vi arbeider for å få anledning 

til å framføre dette på festivaler utenfor 

landsdelen og gjerne utenfor Norge. 

- Hva er dine fem favorittinnspillinger med storband? 

- Først må jeg trekke frem den for meg største 

klassikeren, «The Atomic Basie» (1957). Den 

var viktig for en 12 år gammel gutt, og var fast 

innslag hver kveld hele ungdomsskolen. Som 

ungdom var «GRP all star Big Band»(1992) og 

Jaco Pastorius «Invitation» (1983) veldig innflytelsesrike. 

Av nyere ting vil jeg trekke fram 

Helge Sunde Ensemble Denada «Finding 

Nymo» (2009) og Geir Lysne Listening Ensemble 

«The North Star» (2006). Det som skjer i 

STORBAND 

norsk storbandsammenheng er for tiden noe av 

det mest progressive og spennende innenfor 

sjangeren, og Tromsø storband ønsker å være en 

del av denne utviklingen.XXXXXXXXXXXXX 

Tekst: Harald Opheim 

Foto: Christian Hyld 

TROMSØ STORBAND PÅ PLATE 

24.februar holdt Tromsø Storband sin lanseringskonsert 

med deres debutskive «In 

Traffic».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Endelig. Siden «nyetableringen» av Tromsø 

Storband (TSB) i 2004 har plateslipp stått på ensemblets 

plakat. Nå ligger omsider fem spor 

klare i landets platesjapper. På lanseringskonserten, 

som fant sted på Verkstedet i Tromsø Kulturhus, 

fremførte TSB hele plata live for 

kveldens snaut to hundre oppmøtte. Til tross for 

en del trøbbel med lyddesignet viste orkesteret 

at utgivelsen var på høy tid.XXXXXXXXXXXX 

Her oser det av spilleerfaring og sjangerforståelse. 

Musikken, som er skrevet spesielt for denne 

skiva, er storbandmusikk av høy kvalitet, og TSB 

gjør ikke skam på verkene, spesielt ikke på de 

mer funky, snappy partiene. Blant komponistene 

finner vi, foruten ensemblets egen musikalske 

leder Fred Glesnes, Asbjørn Ruud (det samiske 

alibi) og Anders Eriksson (det svenske alibi). Ut 

fra lanseringskonserten å dømme ligger TSBs 

definitive styrke i deres mange glitrende solister. 

Jeg nevner i fleng Kjetil Andreassens gitarmagi, 

Ole Morten Lekangs trommebriljans og ikke 

minst Marius Haltlis trompetiske erupsjoner. 

Men hva med samspillet som helhet? Jo da, det 

meste funket konserten igjennom, men lite ekstraordinært 

var å anspore, sett bort fra selve det 

kompositoriske. Av erfaring vet jeg at dette 

bandet har mer å by på, noe som kommer til 

syne på innspillingen. Blåserekkene gjorde jobben 

sin ok, men kompet var kveldens stjerner. 

Dette skal likevel sies: Underveis i konsertens 

fjerde og nest siste låt, «Bolero at Bleiks Island», 

jobbet Tromsø Storband tidvis som en vakker, 

vakker organisme. 

Frithjof Eide Fjeldstad 

jazznytt [39]

SMÅSTOFF 

MED FOKUS PÅ FESTIVALSIKKERHET 

Når det drar seg mot nok 

en festivalsesong, har vi 

valgt å se litt på sikkerheten 

ved de større festivalene 

rundt om. Og den 

beste å snakke om dette 

temaet med, er mangeårige 

festivalbesøkende, 

spesialsykepleieren og 

idealist-en Bjørn Stendebakken. 

TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE 

Han var med som sanitetsarbeider 

under OL på Lillehammer. Han var 

tilstede ved Åsta-ulykken og han var 

en av de første på plass under det 

velkjente bussdrapet i Valdres for 

noen år siden. Samtidig er han en 

musikkens mann. Han har vært lydmann 

for kjente norske 70-tallsband. 

Han er å se på de fleste jazzfestivalene, 

han var på siste Woodstock, 

og mange kjenner igjen «Valdres 

siste hippie» for hans store 

kinn- skjegg og frodige hårmanke. 

- Hva mener du om den regelen som er 

i ferd med å komme, hvor man både på 

festivaler og klubber må leie inn et profesjonelt 

sikkerhetsselskap for å ta hånd 

om sikkerheten, og som muligens vil 

knuse deler av jazzklubblivet i Norge? 

- Hvis du har for eksempel Alexis i 

Molde eller Smeltehytta på Kongsberg, 

så må det vel være nok å ha 

profesjonelle frivillige. Men jeg 

synes nok at de frivillige som går 

med festival-t-skjorte som viser at 

personen er på vakt, bør vite hva de 

skal gjøre hvis noen ramler over 

ende. Hvordan man skal få frie luftveier. 

Hvordan man skal legge folk 

i sideleie, og hva man skal gjøre ved 

hjertestans. Det er basisen. Og det 

kan du lære de frivillige gjennom 

en times kurs i forkant. Det er starten 

på en totalsikkerhetspakke for 

en festival. Men det er klart at hvis 

det er en konsert med for eksempel 

400 publikummere, så er det toskete 

om man skal være nødt til å leie 

inn profesjonelle sikkerhetsfolk til 

flere tusen kroner.xxxxxxxxxxxxxx 

- Hva er det viktigste festivalene bør 

tenke på når det gjelder sikkerhet?xx 

- Det viktigste er at du må ha et 

planverk. Og dette går tilbake til tusenårsskiftet, 

hvor Direktoratet for 

samfunnssikkerhet gikk ut med forordninger 

til kommunene om at 

man skulle ha en plan for sikkerhet- 

[40] jazznytt 

en i kommunen hvis det oppsto 

ulykker av større format. Det kan jo 

plutselig skje noe. Og da er det viktig 

å ha et system sånn at du kan 

redde liv hvis du får en hjertestans 

eller noe annet.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Når jeg reiser rundt og forteller 

om dette, så blir det litt vanskelig 

hvis de du skal snakke til ikke har 

førstehjelpskunnskap i bånn. For 

hvis du som frivillig, går rundt på 

festivalområdet og ser en som blir 

dårlig, så er det du som må sette i 

gang hjelp for å redde han. Du kan 

ikke vente på at andre skal komme 

til. For da kan løpet være kjørt.xxxxx 

- Jeg har jo jobbet mye med Vinjerock, 

her oppe i fjellheimen. Og her 

har vi en regel som sier at hvis det 

skulle skje noe uforutsett, så skal vi 

være i stand til å sette i verk en stab 

i løpet av ti minutter. Da snakker vi 

om politiets representant, festivalledelsen, 

sikkhetsansvarlig og den 

sanitets-ansvarlige. Og da bør man 

ha gjennomgått en del slike scenarier 

på forhånd, slik at man vet hva 

man skal gjøre og hvordan staben 

skal jobbe. Det kan være å vite hvor 

folk skal evakueres, hva og hvordan 

informerer du publikum, for det 

dummeste du gjør er å gå opp på 

scena og fortelle publikum at nå har 

vi hatt en uforutsett hendelse, noe 

som bare skaper usikkerhet og kaos, 

og folk får en dårlig opplevelse. Så 

vi må bli enige om hva vi skal si, 

kanskje etter at bandet er ferdige 

med settet. Det å få planer på plass 

krever at hver festivalarrangør sjøl 

utarbeider dette. Når det skjer store 

hendelser må det profesjonelle inn. 

Om det er et dødsfall på en festival 

så er det å ringe 113 (AMK - nødnummer 

for helse) nødvendig å 

huske.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Når jeg reiser rundt hos arrangører 

og snakker om dette, så ser jeg at 

dette ikke er godt nok ivaretatt. Jeg 

var borti en hendelse for ikke så 

lenge siden som skjedde i et telt. 

Der var det en som fikk hjertestans. 

Da vi kom på plass, så vi at det ikke 

var noe mottak utenfor teltet. Det 

Bjørn Stendebakken har i mange år 

vært opptatt av sikkerheten på 

større kulturarrangementer 

var heller ingen som hadde forklart 

ambulansepersonellet hvor man 

skulle kjøre for å komme raskest på 

plass. Vi fikk reddet denne personen. 

Vi lå på alle fire og gjorde det 

vi skulle. Men det ble en del diskusjon 

i ettertid, fordi vi ikke stoppet 

arrangementet. Men hadde vi gjort 

det, så hadde vi som skulle jobbe 

med denne personen vært så mye i 

manesjen at vi kunne fått problemer 

med å komme ut igjen. Alle hadde 

stimlet sammen rundt oss, noe som 

ville skapt kaos. Dette er ting man 

skal tenke litt på i planleggingen av 

et arrangement av en viss størrelse.x 

- Det er også viktig å ha et apparat 

som både kan ta seg av de frivillige 

etter at de har opplevd en masse 

stress ved slike hendelser, pluss at vi 

må ha et apparat som kan ta seg av 

de pårørende. De frivillige skal ikke 

bare få mat og en t-skjorte, men de 

skal føle seg vel og ikke reise fra 

festivalen med følelsen av at de ikke 

har gjort en god nok jobb.xxxxxxxxx 

- Var det først etter katastrofen på

TIPS TIL BEDRE FESTIVALSIKKERHET 

Frivillig festivalmedarbeider: 

● Sørg for å være forsikret 

● Du skal vite hva du skal gjøre ved alvorlige 

hendelser, og vite din plass i systemet 

● Ha med deg rikelig med hygieneduk (til bruk 

for lungeredning) og hansker. Evt. En rumpetaske 

med førstehjelpsutstyr 

● Du må kunne nå festivalledelse og sanitet med 

sambandsutstyr 

● Få i deg nok mat, drikke og få nok hvile 

● Kjenn din begrensning i forhold til alvorlige ulykker 

● Vær med på samling med gruppeleder før 

arrangementstart 

Beredskapsansvar: 

● Festivalledels i samråd med politi 

● Samarbed med tlf 110 (brann), 112 (politi), 113 (helse) 

Ved hendelser: 

● Unngå hysteri 

● Ikke stopp konserten plutselig. Informasjon til 

publikum må være tydelig og sannferdig 

● Utarbeid evakueringsplaner som fungerer i praksis 

(ikke et skrevet papir tatt fra andre arrangører) 

● Ha en pressestrategi 

● Ha et opplegg for «den gode samtalen» etter en 

alvorlig ulykke 

Roskilde for noen år siden, at man begynte 

å sette fokus på sikkerheten ved 

større festivaler?xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det var jo det. I hvert fall ved bruken 

av disse «bølgebryterne» blant 

publikum, og hvordan de var satt 

opp. Men det er klart at er man på 

en festival med masse folk som har 

tylla i seg forskjellige typer av rusmidler, 

så er det veldig lett for at noe 

skal skje. Hvis man blir trengt inn i 

en folkemengde og faller, så er det 

kav umulig å få deg opp igjen. 

- Det er også viktig å se på hvordan 

foreldre ter seg når de har med barn 

på konsert. Fulle foreldre som 

trenger seg foran scena sammen 

med barn som er så små at de ikke 

når over sperrene slik at de blir 

klemt mot stengene, er livsfarlig. Av 

og til er det nesten en sak for barnevernet. 

xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- En annen viktig ting er at scenevaktene 

skal se på publikum og ikke 

på artisten. Man skal hele tiden følge 

nøye med for å se om noen blir 

trengt opp mot gjerdene, eller om 

noe skjer – uansett hvem som spiller. 

Og de må vite hva de skal se etter og 

hele tiden være observante.xxxxxxxxx 

- Føler du at det er mye uansvarlighet 

ute og går når foreldre har med seg små 

barn på konsert?xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

- Det er viktig å vite at hørselen hos 

barn er mye mer sårbar enn hos foreldre. 

På flere festivaler er man 

flinke til å tenke på dette, men jeg er 

ikke sikker på om det er riktig å dra 

med seg unger på alle de konsertene 

man selv gjerne vil høre. Og i hvert 

fall ikke bikkjer. Jeg har jo sett bikkjer 

som har blitt ganske gale på 

konsert, pga den høye lyden. Så det 

er viktig å ha med seg hodet når man 

skal på konsert og tenke fornuftig. 

Er du konsert-/festivalarrangør og 

vil vite mer om hva Bjørn Stendebakken 

tenker om disse problemstillingene, 

så er det bare å ta 

kontakt med han på 

telefon 61 34 59 20 eller 91 12 32 26 

jazznytt [41]

BLINDEBUKK 

Jazznytter et tidsskrift som anskuer jazz bredt og ut til beslektede genre. For eksempel har Tom 

Waits og Robert Wyatt vært presentert med artikkel og portrett på forsiden. 

Når nå vår egen samtidskomponist Lasse Thoresen, som i høst mottok Nordisk Råds Musikkpris anno 

2010 for sitt verk «Opus 42», gis plass i spaltene, hjelper det godt at nettopp hans «vinner-verk» 

viser slektskap til jazzen - eller i alle fall burde kunne interessere den nyere jazzens publikum. Min 

hardt prøvede redaktør Granlie viste da heller ikke den minste nervøse trekning over mitt forslag 

om å gjøre en presentasjon. TEKST: BJARNE SØLTOFT FOTO: LAILA MEYRICK/VELOUR.NO 

NORDISK RÅDS MUSIKKPRISVINNER ANNO 2010: LASSE THORESEN 

EN SAMTIDSKOMPONIST PÅ «BLINDLYTTING» 

«Opus 42» er skrevet for og utviklet sammen 

med den unike, norske, verdensbereiste, à capella 

sekstett Nordic Voices. Og når prisjuryen 

erklærte det «banebrytende» at Thoresen her 

«har funnet måter å integrere (folkemusikkens) 

finstilte mikrotonalitet, overtonespekter, harmonikk 

og puls med vår egen tids modernistiske prosjekt», 

rammet den egenskaper som alle kjennes i 

blues og jazz. 

Med bruk av egenutviklet notasjonssystem har 

det lykkes Thoresen å skape en musikk, som 

virker sterkt organisk og umiddelbar. Hans 

«variant» av samtidsmusikk er verken elitær 

eller eksklusiv, men tvert imot åpen og inkluderende, 

og intenderer å gi uttrykk for mennesket 

og dets samhørighet i samfunnet. 

Hans kontakt med «selve» jazzen omfatter 

visse ungdomsaktiviteter i tillegg til en jazzplatesamling, 

som slutter noenlunde med LPepoken. 

Med varmt hjerte fremviser han spesielt en 

LP fra 1969 med George Russells samarbeid 

med bl.a. norske musikere, «Electronic Sonata 

For Souls Loved By Nature», og han har lyttet 

til nyere norsk jazz med eksempelvis Nils-Petter 

Molvær og Albatrosh. 

Thoresen fikk ikke forhåndsopplysninger om 

musikken han lyttet til. 

OMRI ZIEGELE WHERE’S AFRICA TRIO 

«Summertime» 

fra: «Can Walk On Sand» (INTAKT, 2009). 

Omri Ziegele (as, v) 

- Det synes jeg var et spennende stykke. Instrumentbehandlingen 

var kjempeflott, og det 

interesserer meg også som komponist, fordi jeg 

føler meg litt beslektet i det å ta en gjenkjennelig 

tonal frase og deformere den, og oppløse 

den i lyd; for det som skjer her er at noe, som 

har en form blir visket ut og smurt ut til smuler. 

Men den som fremfører dette er jo en mye 

bedre saksofonist enn sanger. Likevel er det et 

veldig interessant perspektiv med denne sungne 

gesten, så vedkommende må bare fortsette å 

synge. Helheten blir spennende - god nok til å 

bære over med sangen. 

Jeg har skrevet en saksofonkvartett, som heter 

«Roman for saksofonkvartett» (1988). Der 

brukte jeg mange teknikker som jazzmusikere 

[42] jazznytt 

også bruker. F.eks. hørte jeg noen soloer av Anthony 

Braxton som var helt usannsynlig flotte, 

og mange sånne ting krøp inn i min saksofonkvartett. 

Det er et ganske vilt stykke, som varer 

i nesten 35 minutter. Den norske kvartetten Saxofon 

Concentus brukte ett år på å øve den inn, 

og den ble plateinnspilt (Simax, 2000). 

- Altså med klassiske instrumentalister? 

- Ja, og det er jo ganske stor forskjell på måten 

å spille saksofon. Når man lærer å spille klassisk 

sax, ligger man på maksimalt høy intonasjon - 

noe som jeg må ta hensyn til når jeg skriver 

musikken. Men i jazzen har man ytet et veldig 

bidrag, der man klemmer all verdens muligheter 

ut av et instrument. I den smokingkledde 

saksofontradisjonen går det bare på én tonekvalitet, 

som er helt standardisert. 

- Dette her var helt solo. Meget «afro», men Ziegele 

er israeler, bosatt i Sveits. 

- Du kan høre at han ikke var afrikaner, for han 

sang såpass dårlig engelsk at han kunne vært 

norsk! (Latter.) 

AKKU 

«Hjondo» 

fra «Akku» (NORCD, 2001) 

Ruth Wilhelmine Meyer (voc), Elfi Sverdrup 

(voc), Lars Andreas Haug (tuba, voc) 

– Dette er kanskje ikke noe jeg er så imponert 

av som komposisjon. Det er klart at her er det 

en utforskning av noen lydtyper, som jeg også 

har interessert meg for, som går ut på å «massere» 

lydene spektralt. Egentlig tenkte jeg at 

her utforskes samme verden som en didgeridoo 

gjør, antagelig er det en tuba, og det er jo en 

oppdagelse at det finnes musikk inni musikkens 

lyder, og det er vel verdt å utforske. 

– Vårt århundres store erkjennelse når det gjelder 

forhold til lyd, sprang jo delvis ut av utforskningen 

av lyd i elektronisk studio og 

fortsatte gjennom oppdagelsen av at det finnes 

kulturer som dyrker spektrale fenomener som 

f.eks. overtonesang og spilleteknikker som å 

synge i instrumentet, evt. med growl og howl. 

– Her har man således satt en eksperimental 

verden mot en etnisk sangstil, og jeg spør meg 

selv: Hvorfor er de i kommunikasjon, liksom? 

Hvorfor står sangeren der og synger det samme 

om igjen og om igjen med åpenbart stor pasjon, 

mens bassbevegelsene er eksperimentale og på 

en måte fremmed, som kanskje nok gir en type 

differensialmening? Men de står bare der og 

holder på sitt, så de to verdener ikke møtes helt 

- den ene litt pasjonerte og den andre litt mere 

utforskende. Men samtidig er dette veldig originalt, 

det er ikke noe fikling her med lettvint 

publikumsappell, og det liker jeg. 

– Hører du noe forløp? Der kjører denne «hjondo», 

og så kommer der en stemme med noen strupegreier 

og så denne tuba, som blåser litt didgeridoo-aktig i 

blant, som du sier. Jeg hører ikke at de står med 

hvert sitt, som ikke har med hverandre å gjøre. Den 

første stemmen fører en melodisk linje som de andre 

så legger seg opp til, eksperimentelt. Og knyttes i en 

god porsjon harmonikk…! 

– Hva mener du med harmonikk, da? 

– De er i en skala. 

– Ja, de er ikke helt fra hverandre. Tubaen og 

overtonesangen er absolutt i harmoni. Det er et 

eksperiment, som adopterer noen etniske elementer. 

– Ja, det er deres prosjekt! 

– Det er en retning jeg absolutt sympatiserer 

med. Og det er kanskje bedre det som skjedde i 

bakgrunnen enn selve forgrunnssangen; den er 

investert emosjonelt – jeg savner dette spillet på 

spektrum av overtoner, som er i de andre instrumentene. 

– Jeg tenker de har en avtale om å fordele rollene 

slik på dette stykket. 

– Ja, det er sant, det. 

– Det er norsk. 

– Er det Akku? 

– Ja, og den er noen år gammel nå. Den gang forsket 

de på noen helt basale ting, noen ur- elementer, 

noe grønlandsk og noe fra Bali, bl.a.…. 

– Jeg synes det er veldig spennende, så jeg gir 

det klart over middels karakter! 

TOSHIKO AKIYOSHI BIG BAND 

«Kogun» 

Fra «Kogun» (RCA, 1974) 

T.A. (comp, p), Hiromitsu Nishikawa (tsusumidr, 

voc), Masakazu Yoshisawa (shakuhachi-fl), 

Lew Tabackin (fl) 

– Jeg har et forslag til tittel: «Pakketur til gagaku-land». 

(Latter.) Det er jo den japanske

musikkformen, der de bruker litt sånn slagverk i 

begynnelsen og vokalt: ooooooååtjo, som 

klinger innen vi kommer til neste tone. Jeg sier 

pakketur fordi det er et storband som spiller litt 

sånn som «der vi hører hjemme», men bare har 

satt på seg litt sånne små turisthatter og så spiller 

litt sånn som fløytene i gagaku-orkestre, som 

glir litt forskjellige veier for å komme til neste 

tone. Det synes jeg er tåpelig bruk av etniske 

elementer, altså. Vi kan tåle et og et halvt minutt, 

liksom, av det fremmede før vi gjør noe 

som vi er vant til. Og hva er logikken i slagverkerne 

som gjør disse ropene før de slår på instrumentene 

sine? Det irriterer meg at de 

bruker sånne overfladiske midler, litt crazy og 

corny – for å gi en etnisk flavour. Det jeg synes 

de skulle, er å dra frem det som har mening i 

sånne ting – og ikke bare bruke det som en rekvisitt 

eller effekt. Da er det mer spennende å 

gjøre det som Akku gjorde, da. 

– Det er selvfølgelig å ta i betraktning at dette er 

fra 70-tallet, og at det faktisk er en japaner som 

har skrevet det - hun mener det alvorlig. (Latter.) 

Hun spilte opprinnelig bebop-klaver, men fikk i 

USA mulighet for å arbeide med et større orkester, 

og forsøkte da å trekke østlige stemninger inn. Men 

de turde ikke eller hadde vel ikke den gang fantasi 

til å se hva som kan gjøres for å integrere elementene…! 

– Nei, og det krever en del ettertanke og refleksjon 

og eksperimentering, som det sikkert 

ikke var mye rom for på 70-tallet. 

– Den gang var jeg fascinert av at de prøvde å gjøre 

noe. Den første del med orkestret har dog noen toneglidninger 

i arrangementet, som viser til Østen. 

– Ja, sånn som reiki-fløytene gjør i gagaku-orkesteret, 

men det holder ikke! 

– Nei, ikke sett i denne sammenheng! Det var sikkert 

noen som ble lettet over at detendelig ble litt 

jazz! ( Latter.) 

– Ja, er ikke det pakkereisens vesen! Det er best 

med det man har «der hjemme» - med bare en 

liten grad av eksotisme rundt det! 

PHANTOM ORCHARD 

«Omni» 

fra «Orra» (TZADIK, 2007) 

Zeena Parker (harps, omnichord), Ikue Mori 

(electronics), Maja Ratkje (voc, real time processing), 

Makigami Koichi (voc, jewsharp), Cyro 

Baptista (perc), Josh Quillin (steel dr) 

– Spennende atmosfære, egentlig. Ikke verst 

laget! Den legger seg på midtveien mellom to 

musikalske verdener: den lydbaserte musikken, 

BLINDEBUKK 

som oppsto med elektroakustikken, og den tonale 

intervallbaserte musikken. Og hvis man 

skal være «ren», så bruker man ikke intervallbasert 

musikk, når man setter en lydbasert musikk 

som basis. Og bruker man intervallbasert 

musikk, så er det på grunn av et sitat, der man 

henter inn noe som er fremmed. Men så tenkte 

jeg: Dette er jazz. Det er sikkert litt lyd først, 

og så kommer tonehøydene og akkordgangene 

inn, og så tar de over – og så var dette bare en 

liten intro. Men nei, det som her skjer på intervallmusikksiden 

er klangmessig så farget av den 

første omgivelsen at det blir en syntese ut av 

det. Det blir meningsfylt. 

– Det blir liksom satt i syrebad eller forsøker liksom 

å oppløse… 

– Ja! Man hører at både sangen og instrumentalklangen 

er liksom satt i syrebad eller… 

– … den lille popmelodi som kjører der på et keyboard 

… 

– Du tenker da at dette er like mye en slags scenografi 

som ligger i den klangen, ikke bare et 

instrument, men det er et imitert lekeinstrument 

på en måte, så det oppstår en ganske psykedelisk 

atmosfære på det (Latter.) Men rent 

kompositorisk og tematisk mener jeg faktisk at 

dette holder. Og det spennende er da at 

jazznytt [43]

den lydbaserte verden som introduseres først, 

ikke forkastes, men derimot felles ned i det som 

er den intervallbaserte delen av musikken. 

– Sammenholdt med ditt verk, «Opus 42», kan 

man da si at «popmelodien» kan jevnføres med folketonaliteten? 

– Ja! 

– Men du får det smeltet sammen i et helhetlig lydbilde. 

Mens her blir det ikke helt sugd opp på den 

måten, men står kanskje mer som en slags referanseramme. 

– Det gjør det, men dette er noe av det bedre 

jeg har hørt. Det funker. Det er nemlig ikke 

spesielt lett å integrere disse to verdener. 

– Maja Ratkje medvirker med sin elektronikk og 

sang, og hun er jo sterkt eksperimenterende. Men 

det er primært japaneren Iku Mori og amerikaneren 

Zeena Parker, som er de musikalsk «ansvarlige» 

og krediterte komponister. 

– Dette var artig å høre. Maja har jo vært min 

student, og her hører man at hun har utviklet 

meget av det jeg tenkte, ganske langt videre! 

MICHEL GODARD 

«Magnificat» 

Fra «Castel del Monte» (ENJA, 1998) 

M.G. (arr, serpent, tuba), Linda Bsiri (voc), Gianluigi 

Trovesi (bcl), Renaud Garcia-Fons (b), 

Pierre Favre (perc) 

– «Maria lovsang», synes jeg at jeg gjenkjenner? 

– Ja, det er en folketonal magnificat, som de har 

tatt opp og gjort en masse ved. 

– Det er musikk som ikke gjør meg direkte 

henrykt, må jeg si. 

– Aha?! 

– Men okey, du kan si at det er en måte å bruke 

de lydbaserte tingene på som er mer emosjonelt 

baserte enn egentlig lydlig basert, og man sklir 

ut og inn av et tradisjonelt idiom. Jeg synes ikke 

det var noen spesielt smart relasjon mellom 

disse to tingene. Jeg kjeder meg litt av denne 

musikken, det må jeg innrømme. 

– Kan du si litt mer om det? 

– Den engasjerte meg ikke noe særlig. Den er 

litt for mye én «tralt». De kjører rundt med 

den samme riffen hele tiden, i den samme takten, 

og med de samme vanlige rollefordelingene, 

og så er det noen mere «freaka» utbrudd, 

men jeg synes ikke de utbruddene alltid er så 

motiverte, eller at de perspektiverer det tradisjonelle. 

På en måte forblir det en type tonika, 

som er litt forutsigbar, så her mangler jeg noe 

mer dyptgripende… eller et bedre grep, altså. 

– Det er i mange henseender sådan en måte å lage 

jazz på. Men som altså her blir anvendt på noe folketonalt. 

Og det er jo et område som jazzen har tatt 

seg inn på, som jeg synes er interessant. Norske 

jazzmusikeres folketonemusikk er noe jeg ofte har 

talt varmt om. F.eks. Arild Andersen har gjort noe 

der. 

– Ja, med Kirsten Bråten Berg. For ikke å 

snakke om «Eventyr» av Jan Garbarek (1980). 

Tonalt sett var det veldig spennende, den måten 

han strakk den forutsigbare tonaliteten med 

tanke på temperert tonebruk; det er sånt som 

var skjellsettende for meg. Og det springer sånn 

sett ut fra folkemusikkens vanlige farging av en 

tone, som du forventer skal inntreffe akkurat 

der, og så er den litt høy eller ørlite for lav. Og 

det hører du også her, særlig i åpningen, at 

sangeren har grep på den form for tonal farging, 

og det er fint. 

– Det er italienere og franskmenn, som arbeider 

[44] jazznytt 

med røttene i en italiensk folketones middelhavsmelodikk 

…! Men du synes det var meget emosjonelt!? 

– Ja, altså det som skjer av lydmessige avvik fra 

et tradisjonelt jazzidiom virker mer emosjonelt 

enn klanglig motivert. Det må være begge deler 

for å være godt. Jeg synes ikke det er godt samarbeidet. 

Jeg synes ikke de første skrikene fra 

sangeren egentlig var motivert ut fra situasjonen 

som det springer ut fra. Og jeg tror ikke 

heller det er dypt nedfelt i det som skjer senere. 

– Når du legger rom for improvisasjon inn i et verk 

som «Opus 42», hvilke former for grep tar du da? 

– Det er ikke mange slike elementer i «Opus 

42», men det er et par tilfeller hvor jeg rett og 

slett lager en musikalsk vending som musikeren/sangeren 

kan gjenta med en individuell timing 

uten koordinering med de andre, og 

noterer en overordnet varighet, sånn omtrentlig 

hvor lenge det skal foregå. Og i et par tilfeller 

har jeg også satt et mønster og sluppet dem 

helt løs til å gjøre noe over og med det mønsteret, 

og i den spesielle atmosfæren, som stykket 

har lagt opp til. Men jeg kan ikke si at det improvisatoriske 

har noen veldig stor plass i de 

verkene jeg skriver, for utøveren. Det som er en 

av samtidsmusikkens erobringer er notasjonsteknikker, 

som har gitt mulighet til å skrive ting 

som er løsere koordinert enn hva det er med et 

metrisk dirigert tempo. 

LEMUR 

«Saragasso» 

Fra «Aigéan» (+3DB, 2010) 

Bjørnar Habbestad (fls), Hild Sofie Tafjord 

(frh), Lene Grenager (cel), Michael Duch (b) 

– Dette er stykke rent lydbasert musikk, uten 

intervaller osv. En musikkform som ofte går 

galt, altså. Men dette er et utsøkt eksempel, 

som virkelig fungerer. For å prøve å si det kort 

og populært har det noe å gjøre med de klangene, 

som de forskjellige medvirkende i ensemblet 

velger. De har en fellesnevner, og det er en 

raskt itererende eller vibrerende kvalitet. Noen 

ganger fremkalt av at lyden er veldig grovkor- 

net, noen ganger i form av raske mini-bevegelser 

eller tremoloer, for den saks skyld. Og 

det at den samme kvaliteten gjenspeiles i mange 

ulike realiseringer gjør at hele lydverdenen de 

opererer i, blir integrert. Det blir på en måte 

som at de holder seg i en toneart, hvis man skal 

oversette det til tonalt musikkspråk. 

– Hva som kan integrere lyd, som bare er lyd, 

er et ganske åpent spørsmål ennå; men én måte 

er at man velger lydkarakterer, som man så spiller 

med. Det interessante er at det som spilles 

med de ulike lydkarakterene – bevegelsen av 

opp og ned, osv. – ikke er det som integrerer 

musikken her, men derimot selve de lydlige fellestrekk 

mellom karakterene. Det er liksom en 

«snuing» på hele problematikken i tradisjonell, 

intervallbasert musikk, der man tar klangen 

som gitt, og så spiller man noe karakteristisk 

med den klangen. 

– Noe av denne formen for integrasjon finner 

man også f.eks. i musikken til Helmut Lachenmann, 

men det er veldig lite kartlagt, musikkteorisk. 

Og jeg vil si at ensemblet her klarer å 

holde seg på matta, at de unngår å gå ut i en 

eller annen krampemessig improvisatorisk ekstase 

over å ha funnet en lyd som de så kjører 

helt ut. Noen ganger skjer det i sånne improvisasjoner 

at noen går amok i sitt hjørne. Men 

her holder de hele tiden en kontakt med hverandre, 

gjennom øret, og forsvinner ikke inn i 

sin egen lydorgasme. 

– De er kollektive, og formentlig er det en helt åpen 

improvisasjon, evt. bare med noen enkle ord om retningen 

det skal ta. Man lytter mens man spiller. 

Og så lenge man fortsetter med å lytte, går man jo 

ikke amok i de der solo-fres. En skribent fremhevet 

begrepet ’instant composing’ som en mer edel form 

for improvisasjon enn den man kanskje oftest assosierer 

med spontanitet. Har du støtt på det? 

– Ja, jeg har tenkt en del over det, selvsagt. Improvisasjon 

er jo en del av komponering, kan 

man si, så det er ikke noe som er fremmed for 

en noterende musiker som meg. Jeg spilte for

øvrig også i en spontan musikkgruppe som het 

Symfrones på 70-tallet sammen med Olav 

Anton Thommessen. Der hadde vi en tendens 

til å gå sånn mer emosjonelt amok på hvert vårt 

hold. 

– Jeg har hatt en veldig interessant dialog med 

en student, i forbindelse med masterarbeidet 

hans, Jan Smørdal, som også er mest ute i jazzfeltet. 

Vi kom frem til en paradoksal kombinasjon 

av to faktorer, som vi fant viktige for at 

musikken skulle være god. Den ene er at den 

trenger en type gestaltkvalitet, som gir den en 

avgrensning og en karakter og en struktur. Den 

helt motsatte kvaliteten er hendelseskvaliteten: 

det som man føler utspiller seg der og da og i 

øyeblikket. Så kan man si at den klassiske, noterte 

musikken har en overvekt av gestalt og 

struktur, så mye noen ganger at den «dreper» 

hendelseskvaliteten. Det blir liksom en mekanisk 

reproduksjon, og musikken dør ofte. Og 

på den ekstremt motsatte siden finner du da 

den helt uplanlagte improvisasjonen, som i utgangspunktet 

bare er hendelse, men hvor altså 

gestalt også noen ganger oppstår som hendelse, 

men dessverre ikke alltid. Oppstår det gestalt, 

så er det nesten en mystisk, autentisk kvalitet – 

gjennom at det er noe som skjer, og ikke noe 

som bare er planlagt og pålagt lyden. Og det 

gir en annen meningsvalør. Men jeg tror likevel 

på at en god improvisasjon ikke er bare er en 

øyeblikksoppfinnelse. Som Churchill sa en 

gang: «Ikke noe er så godt forberedt som en 

improvisasjon». Jeg tror også at jeg – når jeg 

komponerer – improviserer på en måte, får en 

idé… helt mentalt uten at jeg er i nærheten av 

et instrument i det hele tatt, og så forsøker jeg 

da å fange den musikken i et nett av muligheter, 

Agder Folkehøgskole, Søgne 

31 Juli - 7 August, 2011 

Lærere: 

Torun Eriksen - vokal 

Fredrik Ljungkvist - sax 

Eckhardt Baur- trompet 

Susan Weinert - gitar 

Jørn Øien - piano 

Ole Morten Vågan - bass 

Roger Johansen - trommer 

Knut Værnes - gitar/adm 

Torgrim Sollid - tromet/div/adm 

Det tradisjonsrike sommmerkurset arrangeres i år 

for 23 gang. 

Her treffes profesjonelle musikere, studenter og spilleglade 

amatører for en ukes sammenhengende jazzhappening! 

NYTT AV ÅRET: gjennom utvidet samarbeid med Norges 

Musikkhøgskole gir sommerkurset studiepoeng hvis 

du har studiekompetanse! 

For mer info og påmelding: www.sommerkursene.no 

post@sommerkursene.no 

Påmeldingsfrist 20 mai. 

som er kanskje mer teknisk fundert, mer økonomiserende 

med virkemidler. Jeg engasjerer 

meg da i en type krystallisering av den improviserte 

hendelsen, og tilfører det altså en mengde 

av gestaltkvaliteter. Det kan være en plagsom 

prosess, og jeg skriver ting om igjen, kanskje 6- 

8 ganger, før jeg synes, det virkelig sitter. Ikke 

fordi jeg forkaster den første improvisatoriske 

ideen, men jeg søker mot en form for foredling 

av det jeg startet med. Og den foredlingsprosessen 

mener jeg er en kvalitet som den improviserte 

musikken ofte mangler. 

– Kan da ’instant composing’ betraktes som noe intuitivt 

som fødes i det interaktive? At man hele 

tiden er i lytteposisjon til hverandre, som vi begge 

synes det var her? 

– Ja – her lykkes det virkelig bra! 

– De har satt seg fore å være likestilte. Ingen fører 

an med sine egne historier – slik som det ellers kjennes 

i den klassiske form for jazzimprovisasjon, og 

som jeg ofte synes det kommer mye fint ut av, og 

som kan ha karakter av en ny komposisjon, en ny 

historie, en event… 

– Ja, jazzen har jo noen sånne talende kvaliteter. 

– Her i dette kollektivet var Lene Grenager med 

sin cello og sitt bestandige nærvær vel et slags mentalt 

anker. 

– Ja, jeg var imponert over den celloinnsatsen, 

for den viste at hun hadde skjønt innsiden av de 

lydene som gikk forut for den innsatsen der. 

Det var artig å høre - og hun er jo også en av 

våre forhenværende studenter. Og Hild Sofie 

kjenner jeg også. 

– Du har underveis vist til noen jazzidiomer. Men 

noe av det vi har hørt, kan jeg forestille meg musikerne 

ikke selv vil kalle «jazz». Men vi opererer jo 

8080_0 Inhouse N 

litt med et utvidet jazzbegrep, og hvis noen skal bli 

oppmerksom på denne musikken, tror jeg de finnes i 

jazzens verden – og i samtidsmusikken, selvfølgelig. 

Grenager er jo desidert samtidsmusiker. Og det 

gjelder likeledes det som Maja Ratkje var med i. Og 

AKKU har jo også en annen orientering enn spesifikk 

jazz. 

– Absolutt, ja. Det virker som om det er en bevegelse 

nå, i veldig mye av jazzmiljøet, hvor det 

er mindre av den tradisjonelle combo-spillingen, 

og jeg synes mye av det er spennende. 

Og i forhold til samtidskomponister har jazzmusikere 

ofte et bedre øre, det må vi bare si. 

De lytter bedre og er selvsagt også mye mer integrerte 

i sitt instrument… når de frembringer 

ulike lyder… enn hva en (klassisk) musiker er, 

når han får beskjed om hva han skal gjøre på 

sitt instrument. 

– Utfordringen i mye av den improviserte musikken 

mener jeg er formen. Formen som gestalt. 

Jeg har hørt mye jazzmusikk, hvor også det 

er veldig godt mestret. Jeg synes det skjer veldig, 

veldig mye mer spennende der, på lissom 

ytterste front mot fremtiden, mer enn i mye av 

det jeg hører av notert samtidsmusikk. Jeg liker 

også ved jazzen at den lar seg påvirke av annen 

musikk enn bare den rene «stammemusikken». 

– En veldig aktuell problemstilling er da den 

vanskelige «meglingen» mellom intervallbasert 

og lydbasert musikk. Det så å si megles, forhandles, 

prøves mot hverandre, og det synes jeg 

er spennende, for, som komponist, har jeg bestemt 

meg for ikke å oppgi intervallet, men heller 

ikke kaste på båten det som er gjort av 

erfaringer med lydeksperimenter i de siste 50- 

60 årene. 

Rolig, vi hjelper deg 

Det er de praktiske hindringene som er verst om du skulle være 

så uheldig å få skadet ditt instrument to dager før den store 

konserten. Derfor hjelper vi deg ikke bare med det økonomiske 

etter en skade. Vi gjør også vårt beste for å hjelpe deg med 

andre problemer som dukker opp i forbindelse med skaden. 

Norsk Jazzforum har inngått en samarbeidsavtale med If. 

Ønsker du mer informasjon om vårt forsikringstilbud 

besøker du www.jazzforum.no eller ring 22 00 56 60. 

jazznytt [45]

JAZZ I NORGE FOR 50 ÅR SIDEN 

JAZZ & LYRIKK – PØLSER & PENGEGALOPP 

For femti år siden ble de første planer lagt for 

jazz & lyrikk-forestillinger i Norge. Fra lyrikksiden 

møtte Paal Brekke, Harald Sverdrup og 

Gunnar Bull Gundersen, fra jazzsiden Mikkel 

Flagstad og Bjørn Stendahl. Men Dagbladet 

fikk nyss om saken før noe var bestemt, og 

smurte den ut i en trespalter under overskriften 

«Unge lyrikere og jazzmusikere finner hverandre» 

(9.3.1961). Noen ble sure, mange jazzpuritanere 

mente at sjangerne fikk stå på egne 

ben, hver for seg, og planene kokte fort bort. 

Det var visst for tidlig... 

Jan Erik Vold hadde allerede gjennom flere artikler 

forsøkt å vekke interessen for denne syntesen. 

Dertil var han til vanlig den flittigste 

jazzskribenten i Dagbladet. Samme dag som lyrikkoppslaget 

var på, hadde han en stor artikkel 

om de gjeldende jazzretninger i USA akkurat 

nå; det var «soul», «down home», «funk» og 

«spirit feel». Den trespaltete overskriften lød: 

«Nå skal alt være sjelfullt!» 

Landet rundt var det store og små tilstelninger 

i et meget vitalt jazzliv. Torsdag 9.3.1961 var ni 

grupper på plass i Drammens Teater, bl.a. Jazz 

Forums storband, ledet av Svein Alfredsen, The 

New Royal Garden Jazzband, The Jazz Forum 

Traditional All Stars, Vidar Holms kvartett, 

Harald Tangens trio, Arild Bomans trio og forskjellige 

kombinasjoner ledet av Harald Gundhus, 

Petter Falch og Øivind Kleverud. En jury 

fra Oslo Jazz Circle var tilkalt for å gi en solistpris, 

som gikk til tenorsaksofonisten Vidar 

Holm. Musikkritikeren Hans Henrik Rowe i 

Drammens Tidende og Buskeruds Blad gav ros 

til det meste, blant annet: – Av oppløftende ting 

må vi nevne Arild Bomans svært modernistiske, 

kjølige, men allikevel klanglig utmerkete pianospill. 

Ni dager senere, lørdag 18. mars, var mange 

av de samme musikerne med på jazznattiné i 

Hønefoss kino, over 30 musikere som delte seg 

i et stort antall grupper, deriblant tre tradjazzband 

fra Drammen og det 17 mann store «Jazz 

Forums og Chicklands storband». Jazz Forum 

og Chickland var jazzklubbene i henholdsvis 

Drammen og Hønefoss. 

I mellomtida (onsdag 15. mars) hadde seks Ellington-musikere 

(Ray Nance, Lawrence 

Brown, Johnny Hodges, Harry Carney, Aaron 

Bell og Sam Woodyard) gitt konsert i Njårdhallen 

i Oslo under navnet «Duke Ellington 

Giants». Til å fylle Ellingtons plass på flygelkrakken 

hadde de hyret Al Williams, med vidtspennende 

bakgrunn fra dixieland til 

rock’n’roll. Noen dager senere kunne vi lese i 

Romsdals Budstikke at en ikke navngitt jazzpersonlighet 

i Oslo hadde avfeid konserten med at 

«things ain’t what they used to be»: – Dette 

synes til å være «Oslo-gjengen»s store argument 

når de setter seg ned for å lytte på gjestende 

musikere som har hatt sin glansperiode, 

så også jazzskribentene der. De ser ut til å fordype 

seg i svundne års prestasjoner, og på toppen 

skriver de at den og den musiker «ikke 

[46] jazznytt 

Alf Erling Kjellman i Jazznytt for femti år siden: – Norske jazzmusikere bør gå hjem å øve... 

Foto fra Norsk Jazzarkiv 

hadde noe nytt å fortelle», sånt er etter min 

mening selvmotsigelser! (Magne Trønningsdal, 

25.3.1961.) 

Søndag 19. mars var det «kjempekonsert» i 

Folkets Hus i Narvik, et samarbeidsprosjekt 

mellom jazzklubbene i Narvik og Tromsø 

under Vinterfestuka. Fra hjembyen stilte Einar 

Haaviks trio, Reidar Knudsen og Viggo Hansen, 

fra Tromsø hele fem band, Jazzklubbens 

storband, Vannebos Dixieland Band, Bror 

Dahls kvartett, Sverre Lunds kvartett og Olaf 

Marienborgs trio, fra Kiruna Putte Westlund 

og fra Oslo Åse Wentzel. Storbandet fra 

Tromsø bød på to originalkomposisjoner av 

bysbarnet Alf Erling Kjellman, melodiene 

«Blues» og «Dandy». 

Den samme Kjellman var presentert i 

mars/april-nummeret av Jazznytt – i den andre 

blindfoldtesten i bladets historie. Han hadde 

relativt sterke meldinger; han mente at «norske 

jazzmusikere har rullet seg selv inn i en sky av 

selvtilfredshet – de burde heller gå hjem å øve», 

«alle amerikanske dixielandtrombonister spiller 

så mye mer moderne enn de corny europeiske», 

«klarinett er ett av de verste instrumentene 

jeg hører i jazzsammenheng», «æsj, 

sånn skal ikke baryton spilles» (om Gerry Mulligan) 

og «dette med storband er forresten noe 

tull» (om Miles Davis/Gil Evans). Men da 

Sonny Rollins spilte «Airegin», ble han glad: 

«... noe av det beste siden Parker ... Hør hvordan 

det swinger. Og hør hvordan kompet er 

med. Dette er jazz. Nydelig...» 

Onsdag 12. april var det nytt USA-besøk, 

denne gang i Edderkoppen teater med Cannonball 

Adderley Quintet (Nat Adderley, Cannonball 

Adderley, Vic Feldman, Sam Jones og 

Louis Hayes). I en sekstettavdeling var bandet 

utvidet med bassisten Ron Carter – og Sam 

Jones spilte cello.

Like før hadde Rolv Wesenlund kastet en 

brannfakkel mot pengeglade konsertarrangører: 

«Jazzens gullgravere driver rovdrift på konsertturnéer». 

– På jazzkonserter i Oslo går nesten 

alt an. Ingen vil åpent innrømme at dagens jazzkonserter 

går glipp av publikum fordi konsertene 

minner mer om forestillinger og 

landskamp-show enn det voksne mennesker 

forbinder med konsert. Det skal være en smule 

stil over konserter – det skal ikke være pølsesalg, 

dusinvis av underårige «vakter» med armbind 

og irriterende småstøy fra alle kanter av 

salen. ... Selve rammen om konsertene er i ferd 

med å gå i oppløsning, og til dette kommer at 

det musikalske utbytte svært ofte er magert. Det 

skyldes på reisetrette musikere, forsinkelser og 

flysvikt, mens hovedsvikten nesten alltid er musikernes 

sprengte konsertlister: to og tre konserter 

pr. kveld og stadig videre uten 

hvilepauser. Med andre ord: flest mulig kroner 

(les: dollar) på færrest mulig dager. Pengegaloppen! 

(Dagbladet 6.4.1961.) Men det var altså 

skrevet før Adderley-konserten i et presentabelt 

lokale. 

Siste stemningsrapport kommer fra jazzklubben 

Fishland i Horten: – Play with soul – er nu 

blitt motto blant den yngre jazzgarde. – Hva 

dette forhenværende lagerloftet ikke har av luksus, 

god akustikk og restaurantpreg, tar det rikelig 

igjen med sitt originale preg og gode 

jazzatmosfære. Her kan man slappe av, dette er 

et lokale man kan leve i. Veggene flettet, hamp, 

garn og ruser dekorativt rundt i rummet, en vag 

duft av gammel fisk og sjø, Fishlands nærmeste 

nabo, jazz i mørke, men likevel lyst nok. En kar 

klaget over lyset, han fikk ikke lest avisen sin 

her, sa han. Aviser kan leses hjemme, her skal 

man kose seg. – Så setter Mikkel Flagstad hornet 

til munnen, tramper fire slag med foten, og 

kvartetten spiller Thelonious’ Dilemma. Beatnik-spiren 

ved baren setter fra seg den tomme 

Solo-flasken, tenner en røyk, inhalerer og blåser 

røyken drømmende ut i det røykmettede lokalet, 

derpå nærmer han seg nynnende 

kvartetten, alt mens spotlightene gir ham nye 

ansiktsfarver. Han trives. Utenfor Fishland står 

tåken tett, våt og ukoselig. (Signaturen Klam, 

Gjengangeren, 17.4.1961.) 

Tekst: Bjørn Stendahl 

Kilder: Freebag? Jazz i Norge 1960-1970 

(Norsk Jazzarkiv 2010), Dagbladet o.a. 

DOWN BEAT KR 10.- Alle hyller 

er fulle, og et par hundre Down Beat 

fra midt på syttitallet til midt på åttitallet 

selges for 10 kroner stk pluss 

porto. Mailer oppstilling tilgjengelige 

nummer med listing av artikkel-hovedoppslag. 

Rabatt hvis noen tar alle. 

Send txtmelding til 92241794 eller 

mail petter.pettersson@pettersson.no 

Jazzfestivalen 12 Points, som arrangeres 

annethvert år i Dublin og en annen europeisk 

verstby (2011: Dublin, 2012: Porto), kunne 

nylig innkassere en støtte fra EU på hele 

160 000 Euro (ca 1,3 mill. kr). Festivalen er en 

showcase hvor man hvert år samler 12 europeiske 

jazzensembler, fra 12 forskjellige land, 

med medlemmer fra midten av 20-årene til tidlig 

30-årene. Bak festivalen står organisasjonen 

Improvised Music Company i samarbeid med 

bl.a. Vestnorsk jazzsenter i Bergen. Årets festival 

går av stabelen i Dublin i dagene 4. til 7. 

mai, og norske deltagere er trioen PELbO (Ine 

Hoem – vokal, Kristoffer Loe – tuba og Trond 

Bersu – trommer).xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Moldejazz lan glede seg over å kunne ta del i 1,6 

millioner kroner i støtte til prosjektet «Take 

Five Europe», som er initiert av Moldejazz, 

NOTISER 

PENGER TIL INTERNASJONALE SAMARBEIDPROSJEKTER I MOLDE OG BERGEN 

ARENDAL JAZZKLUBB KÅRET TIL 

ÅRETS KLUBB AV NORSK JAZZFORUM 

Arendal Jazzklubb er tildelt prisen Årets Jazzklubb 

2011, og prisen overrekkes i forkant av 

Vinterjazzkonserten med Scheen Jazzorkester 

torsdag 3. februar. I begrunnelsen for tildelingen 

heter det blant annet at Arendal Jazzklubb 

er en profesjonell og veldrevet klubb med 

god og spennende programlegging.xxXXx 

Prisen Årets jazzklubb tildeles hvert år én av 

Norsk jazzforums medlemsklubber. I vurderingen 

legges det blant annet vekt på en bevisst 

og målrettet programpolitikk, god gjennomføring 

av arrangementene, god organisering og 

orden på økonomien. Prisen er på 25 000 kroner 

og ble overrekt under Vinterjazz.xxx 

Styret i Norsk jazzforum sier bl.a. følgende om 

Årets jazzklubb 2011: XXXXXXXXXXXXXX 

«Til tross for at Arendal Jazzklubb er drevet på 

frivillig basis, er det en profesjonell og veldrevet 

klubb. Kvaliteten på konsertene er høy og jazz- 

Jazzfoto 

workshop 

17-20 juli i Molde 

Under ledelse av fotograf 

Arve Kjersem m.fl. får du 

sjansen til å prøve deg som 

fotograf under årets Moldejazz. 

Kontakt 

Arve Kjersem 

arve-kje@online.no 

eller tlf. 91 66 12 01 

To sentrale skikkelser i 12 Points-systemet, 

Gerry Goodley og Bo Grønningsæter 

sammen med bl.a. Serious i London og den 

franske festivalen Banlieues Bleues i en av forstedene 

til Paris. 

klubben har utmerket seg gjennom god og 

spennende programlegging som framstår både 

romslig og dristig. Ikke minst kan programmet 

for den kommende våren bekrefte dette med en 

hovedvekt på etablerte norske jazznavn, men 

også internasjonale størrelser. Arendal Jazzklubb 

har opp i gjennom årene arrangert sine 

konserter på flere ulike steder, men har nå funnet 

sin selvfølgelige plass i nye Arendal kulturhus. 

Jazzklubben er en viktig faktor for 

programprofilen til kulturhuset». 

jazznytt [47]

DEBATT 

RØNSEN-DEBATTEN xxxxx 

(JA, JEG VET AT DET ER SATT SLUTTSTREK) 

Arild Rønsen hevder at anmeldelser ikke kan 

være upåvirket av anmelderens sinnstemning. 

Vel, er man proff så kan man. En proff hotellresepsjonist 

kan ha en dundrende hodepine og 

derfor smile enda bredere, en proff hjernekirurg 

kan ha slått opp med kjæresten dagen før uten å 

henfalle til «brain salad surgery», og en bussjåfør 

kan være en mann i dårlig humør uten å sette 

passasjerenes liv i fare. De fleste musikere har en 

eller flere ganger spilt konserter med høy feber 

eller oppkastbøtte bak scenen.xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Vi forlanger av de fleste yrkesgrupper at de skal 

levere det vi betaler for uansett dagsform. Det er 

dette som er forskjellen mellom proffer og amatører. 

Proffe anmeldere har selvinnsikt nok til å 

kompensere for den egne sinnstemningen, på 

samme måte som hotellresepsjonisten med hodepine. 

Arild Rønsen slåss for retten til å være 

amatør. Søknad innvilget. 

Med vennlig hilsen 

Staffan William-Olsson 

DU KAN LA VÆRE, RØNSEN... 

Vi har forlatt Rønsen & Rollins og beveget oss 

over til Rønsen & kritikk. I Jazznytt 1/2011 hevder 

Arild Rønsen at «noe sånt som objektiv musikkritikk 

dessverre bare er en ønskedrøm» og at 

«man aldri kommer unna det helt sentrale subjektive 

element». Han mener at en som digga 

Miles Davis før «rockefoten» og en som digga 

ham etter, ville ha helt forskjellige oppfatninger 

av hans konsert i Château Neuf i 1971. Mitt svar 

er NEI – hvis du er saklig og objektiv. Men nå 

mener Rønsen at «objektiv musikkritikk dessverre 

bare er en ønskedrøm», mens jeg kan ramse 

opp en rekke objektive kriterier for kritikk – og 

krever faktisk at en musikkanmelder har slike. 

Synsere har vi nok av. Arild spør: – Hvis kjæresten 

slo opp i går kveld; vil man da være upåvirka 

i sitt anmelderi? Mitt svar er: – Hvis det påvirker 

ditt anmelderi, kan du ganske enkelt la være å anmelde! 

Bjørn Stendahlxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

ÆREDE REDAKTØR! 

Jeg viser til Deres leder i nr. 1/2011 av hærværende 

publikasjon. La meg i all beskjedenhet 

stille spørsmål ved redaktørens allmenne dannelse, 

med henvisning til følgende feilaktige fakta 

(faktum i entall!) i artikkelen. 

«… Dusseldorf låt som ruhr-jazz …» 

Düsseldorf er ikke i Ruhrgebiet, Ruhr-området 

strekker seg nordover fra omtrent midtveis 

mellom de gamle kull- og stålbyene Bochum og 

Essen og Düsseldorf. Düsseldorf ligger altså sør 

for Ruhrgebiet. Rhein-jazz hadde vært akseptabelt, 

ettersom Düsseldorf ligger i Rheinland. 

«… Eller et dansk band som bayer-jazz …» 

Jeg gjør oppmerksom på at betegnelsen Bayerøl, 

eller på dansk en bayer, henspiller på bayersk 

øl, eller øl fra Bayern, altså det undergjærede og 

lagringsdyktige ølet som ble oppfunnet i Bayern 

rundt 1800, og som åpnet for en betydelig norsk 

øl-eksport fra ca. 1870. Kjente typer undergjæret 

øl er pilsnerøl fra tsjekkiske Plzen og det tyske 

Altbier. Øltyper som eksportøl og lager er navn 

som har sin opprinnelse i ølets lagringsdyktighet, 

[48] jazznytt 

i motsetning til overgjæret øl. 

Kanskje bør dansk jazz heller omtales som pølsejazz? 

«Zur Eigenart und Plege …» 

Som kjent heter det Pflege på tysk.xxxxxxxxxxxxx 

Ærbødig hilsen 

Johan Hauknes 

CD-INNPAKKINGxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Kan en representant for ECM/Grappa forklare 

hvorfor de gir ut plater der de ikke bare bruker 

olje for å lage plastikk-cover - men der de i tillegg 

legger kartong utapå det «egentlige» coveret, der 

det står nøyaktig det samme som på det «egentlige» 

coveret? Dette må da være toppen av bortkasta, 

miljøødeleggende skogsdrift? 

Arild Rønsenxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

KORRIGERING FOR BMX «BERGEN OPEN» 

I forlengelse av min anmeldelse av doppelt- 

CDen BMX «Bergen Open» i forrige nummer 

av Jazznytt har jeg mottatt flg. Korrigering fra 

medvirkende musiker Thomas T. Dahl: 

«Vil bare gjøre oppmerksom på at «Bergen 

Open» (CD1) er lydsjekken i studio. Uklippet fra 

start til slutt. Da vi hadde spilt det inn tenkte vi 

at vi kanskje kunne klippe ut biter av det og kalle 

det sanger. Men etter hvert som vi hørte mer 

gjennom det følte vi at dette, i sin helhet, var et 

sterkt dokument på musisering som kan oppstå 

mellom musikere når man tar bort regien. Steinskog 

ble bedt om å skrive noen ord om plata 

lenge etterpå.XXxxxxxxxXxxxxxxxxxXXXXXxXX 

Så fundamentet for din tolkning av dokumentet 

er ikke riktig. Lite å gjøre med det nå riktignok. 

Tenkte bare det kunne være greit å vite».XXXX 

mvh. Thomas T. Dahl 

Jeg takker Thomas Dahl for korrektivene. Jeg kan 

være forledet av Steinskogs noter, hvor det står: «The 

tape was 70 minutes, and is shortened, thus demonstrating 

that creating in the studio hightens the awareness 

...». - Jeg finner dog ikke at mine betraktninger 

funderer i særlig grad på feiltakelsen om 

sammenklippet spor. - Men det er fint å få formidlet 

de rette fakta.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Mvh. Bjarne Søltoft 

Dahl skal få det siste ordet: 

«Skjønner misforståelsen. Lydsjekken var i to 

biter. Den første er den som er til slutt på CD2 

«Bergen Open and Shut». Etter å ha spilt inn 

den gjorde vi noen små endringer i forhold til 

lytting osv. Så sa jeg «ok, da tar vi en kort en til 

før vi begynner å spille inn på ordentlig» ...tre 

kvarter senere våknet vi opp med masse fin ny 

musikk :) 

Bjarne Søltoftxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

TYRKLEIF-DJEVELEN RAMMET JAZZNYTT 

I forrige utgave presterte vi å avslutte debatten 

omkring Sonny Rollins-konserten i Molde med 

å skrive at «vi nå anså debatten rundt Miles 

Davis-konserten for avsluttet... » I aviskretser 

kaller man dette en inkurie, men ikke hos oss. 

Det var helt og holdent redaktørens sløvsinn 

som slo til i feil øyeblikk! 

Men nå er det slutt, både på debatt om 

Sonny Rollins-konserten og Miles Davis. 

JENS WINTHER 

[29.10.1960-24.02.2011] 

Jens Winther var dansk jazztrompetist, komponist, 

arrangør og bandleder. Han komponerte 

for, og spilte med en rekke europeiske 

storband og andre orkestre. Hans har skrevet 

for symfoniorkestre, kammerensembler og 

kor, og som bandleder bemerket han seg på 

den internasjonale jazzscenen med sin Jens 

Winther European Quartet, spesielt siden 

2007. I 2008 startet han fusjonbandet Jens 

Winther Electrazz. Fra 2009 hadde han sin 

base i Berlin. 

Jens Winther ble født i Næstved, Danmark. 

Som tiåring begynte han å spille trompet, og 

da han var 18 flyttet han til København for å 

bli profesjonell frilansmusiker. Han spilte 

med Pierre Dørges New Jungle Orchestra, 

Erling Kroner Tentet, Candentia Nova Danica 

og Ernie Wilkins’ Almost Big Band. I 

1982 ble han solotrompeter i DR Big Band, 

og fra 1985 begynte han også å komponere 

for storbandet. 

I 1989 forlot han DR Big Band, og flyttet til 

New York, etter å ha mottatt en invitasjon til 

å delta på en to-års Jazz Composers Workshop 

i regi av trombonisten Bob Brookmeyer. 

Samtidig jobbet han som frilanstrompetist, og 

spilte med band som Toshiko Akiyoshi Band, 

Eddie Palmieri, Kenny Barron, Max Roach, 

Tito Puente, Marie Bauza Orchestra, George 

Mraz og Xavier Cugat Orchestra. 

I 1991, da workshopen var avsluttet, returnerte 

han til Danmark. Senere har han komponert 

for mange europeiske storband, 

hovedsakelig i Norden og Tyskland, og var 

trompeter i en rekke forskjellige konstellasjoner, 

bl.a. sitt eget band, Jens Winther Group. 

Den 5. mai 1994, ble hans første trompetkonsert 

for symfoniorkester framført. «Konsert 

for trompet og orkester». I 1998 turnerte han 

med George Gruntz Concert Band, og den 

29. april 1999, framførte han sin andre trompetkonsert, 

«The Eagle» med Århus Symfoniorkester 

i Århus Musikhus. Han har også 

samarbeidet med Metropole Orchestra i 

Nederland ved en rekke anledninger. 

I 2007 fikk han et internasjonalt gjennombrudd 

med sin Jens Winther Quintet, og var 

på en omfattende verdensturné som inkluderte 

USA, Canada, Australia og Kina. I 2008 

dannet han fusjonbandet Jens Winther Electrazz, 

som debuterte i København den 22. 

mars i Copenhagen Jazz House. I 2009 flyttet 

han til Berlin, og dannet Jens Winther Berlin 

Quintet. 

Jens Winther spilte ofte i Norge, bl.a. på 

Cosmopolite i Oslo. 

Dødsårsaken var angivelig hjerneblødning. 

(JG)

MARION BROWN 

[08.09.1931 – 18.10.2010] 

Avantgardesaksofonisten Marion Brown er nok 

mest kjent for sin medvirkning på John Coltranes 

innspilling «Ascension» fra 1965. Men allerede 

på det tidspunkt hadde han i lang tid markert seg 

som en av de mest aktive avantgardistene i New 

York. Ved siden av Coltrane spilte han, på den 

tiden, også ofte med Archie Shepp og John 

Tchicai.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Han ble født i Atalanta, Georgia, og begynte å 

studere musikk på Clark College i 1956. I 1962 

flyttet han til New York, hvor han ble kompis 

med poeten Amiri Baraka og musikere som Ornette 

Coleman, Archie Shepp, Sun Ra, Pharoah 

Sanders, Paul Bley og Rashied Ali. I denne perioden 

dukket han opp på en rekke plateinnspillinger, 

bl.a. på Shepps «Attica Blues» og «Fire 

Music».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I 1967 dro han til Paris, hvor han fikk stor sans 

for fransk arkitektur, impresjonistisk kunst, afrikansk 

musikk og musikken til Eric Satie. 

I 1970 returnerte han til USA og New Haven. 

Her gjorde han teatermusikk, samtidig som han 

var assisterende professor i musikk ved Bowdoin 

College i Brunswick i Maine. I tillegg hadde han 

diverse jobber ved flere skoler og universiteter 

rundt om.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Men all denne «streitjobbingen» gjorde at 

Brown fikk mindre tid til å være utøvende musi- 

TORE NILSEN 

[30.8.1941 - 9.1.2011] 

Kjent ensembletrombonist, først medlem av 

Tore Sandnæs’ storband 1958-59, derpå av Kjell 

Karlsens legendariske orkester 1959-64, der han 

spilte en solistrolle til filmen «Ungdom og jazz» 

(1961). Fra storbandet utgikk en oktett i Tore 

Nilsens og Erik Andresens navn, den framførte 

Dave Pell-arrangementer og annen vestkystpreget 

jazz i NRK 1964-65, fulgt av egen septett 

med fire tromboner og komp for radiosendinger 

1966-67. Han var fast medlem av Thorleif Østerengs 

storband i NRK fra 1964, Helge Hurums 

storband 1965-66 og deretter ansatt i 

Kringkastingsorkestret i over 37 år (1966-2003). 

Som medlem av Østerengs storband, senere kalt 

CAPTAIN BEEFHEART 

[15.01-1941 – 17.12.2010] 

Don Van Vliet var amerikansk musiker og 

kunstmaler bedre kjent under pseudonymet 

Captain Beefheart. I 1964 dannet han «The 

Magic Band», og ga ut sin første LP i 1967, 

«Safe as Milk». I 1969 gjorde han den eksperimentelle 

dobbel-LPen «Trout Mask Replica» 

som av mange blir betraktet som en av (pop)musikkens 

høydepunkter i det 20. århundre. Beefhearts 

musikk krever mye av tilhøreren, 

musikken kan klinge kaotisk, men alt er komponert 

og fastlagt til den minste detalj. Til musikken 

hører tekster skrevet i en spesiell, absurd stil. 

Don Van Vliet arbeidet periodevis med Frank 

Zappa som han kjente fra skoletiden. De hadde 

tidlig planer om å lage en film sammen kalt 

«Captain Beefheart Meets the Grunt People».xx 

Kapteinen og hans Magic Band spilte i Oslo på 

ker. Likevel dukker han opp på Harold Budds 

innspilling «The Pavillion of Dreams» i 1976, og 

hans egne plateproduksjon rommer 20 innspillinger.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Men han komponerte fortsatt. Han har gjort 

komposisjoner for solo piano. Samt at han har 

transkribert både piano- og orgelmusikk av Eric 

Satie, bl.a. for to gitarer og fiolin.xxxxxxxxxxxxxxx 

I 1981 fikk han opp øynene for tegning og maling. 

Hans portrett, gjort med trekull, av bluesgitaristen 

Blind Lemon Jefferson ble vist fram på 

Kenkeleba-galleriet i New York under utstillingen 

«Jus’Jass».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

På begynnelsen av 2000-tallet ble Brown syk. 

Han hadde gjennomgått en rekke forskjellige 

operasjoner, samt delvis amputert et bein. (JG) 

Østereng/Hurums storband og Radiostorbandet, 

i 26 år (til det ble nedlagt i 1990) var han med på 

utallige radiokonserter, flere festivaler (Kongsberg 

1971, 72, 73, 77 og 83, Molde 1972) og plateinnspillinger 

(1986 og 1987). Han var dertil 

med i Per Nyhaugs Studioband fra 1972, dokumentert 

på to plater med NRK-opptak 1979-89. 

Også utenfor NRK var han en anvendt seksjonsmusiker, 

bl.a. på plater med Terje Rypdal (1968), 

Laila Dalseth (1978), Pål Thowsen (1979), Arvid 

Martinsen (1981) og Jens Wendelboe (1983). 

Etter at han gikk av i Kringkastingsorkestret, har 

hans liv dessverre vært hemmet av kreftsykdom. 

(BS) 

Club 7 den 10. april 1972 og i Chateu Neuf den 

30. oktober 1975.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I 1985 trakk han seg tilbake fra musikken og flyttet 

med sin kone til Mojaveørkenen for å konsentrere 

seg om kunstmaling. (JG) 

GEORGE SHEARING 

[13.08.1919-14.02.2011] 

Sir George Shearing , var amerikansk jazzpianist 

og komponist. Gjennom sin karriere 

gjorde han mer enn 300 komposisjoner og hadde 

en rekke plater på Billboardlistene Han ble kjent 

for sin helt egne pianoteknikk, hvor han ofte benyttet 

seg av blokkakkorder. Han ble født blind 

i London av relativt fattige foreldre, hvor faren 

leverte kull og moren vasket tog. Allerede som 

treåring begynte han å klimpre på pianoet, og 

han begynte tidlig å ta timer på Linden Lodge 

School for the Blind.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Her så man raskt hans store talent, og opp 

gjennom oppveksten mottok han en rekke stipender. 

Selv valgte han å jobbe som barpianist 

på en lokal pub, hvor han ved siden av piano, 

også spilte trekkspill. Sin første opptreden i BBC 

gjorde han på den tiden, og i 1937 gikk han i studio 

med Leonard Feather.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I 1947, emigrerte han til USA, hvor hans spesielle 

stil blandet seg med swing, bop og moderne 

klassiske påvirkninger. En av hans første konserter 

i USA var på Hickory House. Her spilte han 

med Oscar Pettiford Trio og ledet en kvartett 

med bl.a. Buddy DeFranco, noe som førte til 

kontraktsmessige forviklinger siden han selv var 

tilknyttet MGM og DeFranco med Capitol Records. 

I 1949 dannet han den første George Shearing 

Quintet, og spilte inn plater for Discovery, 

Savoy og MGM, inkludert den populære singelen 

«September In the Rain», som solgte over 

900 000 eksemplarer. Deretter fulgte bl.a. «Lullaby 

Of Birdland», kanskje Shearings mest spilte 

låt i ettertid.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I 1970 begynte han å fase ut det han selv syntes 

ble en «forutbestemt kvintett» og oppløste 

gruppa i 1978. En av hans mest kjente album i 

denne perioden var «The Reunion» (Verve, 

1976), hvor også fiolinisten Stéphane Grappelli 

var med. Senere spilte han med trio, som solopianist 

og i økende grad i duo. Blant hans samarbeidpartnere 

kan vi nevne Marian McPartland, 

Jim Hall, Hank Jones og Kenny Davern. I 1979, 

signerte Shearing med Concord Records, og 

jobbet en periode tett med sangeren Mel 

Thorme. Dette samarbeidet ga han og Torme to 

Grammy-priser. (JG) 

ANDRE SOM VIL BLI HUSKET 

FARVEL TIL... 

ERLING KRONER 

[16.04.1943-02.03.2011 

- dansk trombonist og orkesterleder 

JOE MORELLO 

[17.07.1928-12.02.2011] - amerikansk trommeslager, 

bl.a. med Dave Brubeck 

jazznytt [49]

LEVENDE LYD 

ALL EARS, OSLO 

[13.-16.01] 

All Ears er Norges eneste festival 

med fokus utelukkende på den 

rene improviserte musikken, med 

andre ord midt i blinken for ivrige 

lesere av Jazznytt! Festivalen ble i 

år, for femte gang, avholdt på Fabrikken 

i Oslo. Og for andre gang 

hadde Fabrikken flyttet fra der det 

lå sist. Nå ligger lokalet forhåpentligvis 

fast i et flunkende nytt bygg 

på den gamle Vulkantomta langs 

Akerselva. 

Fasilitetene er med andre ord et 

stort byks opp fra tidligere festivaler, 

selv om ølen fortsatt er dyr og 

på boks. Men egentlig startet den 

tiende All Ears uken før, med programslippkonsert 

på MIR, et par 

steinkast lenger øst. 

Til å slippe programmet hadde 

festivalen invitert sine egne frivillige 

til å bidra musikalsk. Vi ble 

servert fingernem impro fra bassist 

Adrian Myhr og gitarist Jørn 

Erik Ahlsen, fuzzapokalypsenoisemetalgitar 

fra Håvard Skaset og 

[50] jazznytt 

Masahiko Satoh og Peter Brøtzmann 

virtuos buebruk i den bunntunge 

kontrabassduoen Inga Aas og Jon 

Rune Strøm. Dette ble kun en 

liten forsmak på hva vi hadde i 

vente, som skulle romme et enda 

større spekter av improvisoriske 

subsjangere. 

13. januar sto Fabrikken klar til å 

ta i mot publikumsmassene, og 

duoen Isglem (Terje Isungset og 

Karl Seglem) fikk æren av å åpne 

ballet. En massiv basstromme var 

det soniske «centerpiece» i duoen 

som med sin overtoneimpro på 

trommesett, treverk, rislerangler, 

bukkehorn og saksofon utgjorde 

en overraskende høyfjellstonende 

og sakral start på festivalen. 

Som alltid satser All Ears i 2011 

tungt på «ad hoc» konstellasjoner, 

musikalske møter mellom folk som 

tidligere ikke har spilt sammen. 

Den første sammensetningen 

besto av vokalisten Hanna Gjermundrød, 

den tyske komponisten 

Andrea Neumann, som spiller på 

en egenprodusert preparert pianoramme 

som hun frakter med seg 

over hele verden, samt New 

Yorkbaserte Mat Maneri på bratsj. 

En famlende start, hvor særlig Maneri 

havnet i skyggen av sine to 

motspillere, utviklet seg til en 

bølge av fremadrettet energi, vokale 

loops og generatorstøy. De 

siste 10 minuttene, og særlig det 

aller siste, ble et fantastisk eksempel 

på hvor interessante slike «tilfeldige» 

møter kan være. De lette 

lenge, men fant hverandre til slutt. 

Maja Ratkje og 

Zeena Parkins 

Fred Londberg-Holm er en Chicago-basert 

cellist, kjent fra Vandermark 

5 og Brøtzmanns 

«Chicago Tentet». Solosettet han 

presenterte var en litt ustrukturert 

og springende affære, kreert etter 

innfallsmetoden, men med noen 

absolutt fascinerende partier. 

Dessverre for helheten var disse i 

mindretall, men også han sluttet 

med bravur i en Hendrix-inspirert 

finale med tung effektpedalbruk. 

Etter en langdryg omrigg var det 

klart for kveldens siste avdeling, 

som også ble kveldens høydepunkt. 

Maja Ratkje og Zeena 

Parkins stilte med kilometervis 

med kabler og kilovis med pedaler. 

I et sett som vekslet mellom det 

drømmende mystiske og ren støy 

fikk vi høre Parkins’ elharpe med 

effekter i tett og intrikat samspill 

med Ratkjes elektroniske stemmemanipulasjoner. 

Hennes samplede 

lavfrekvente stemmedrønn over 

det enorme lydanlegget gir bakoversveis, 

men er balsam for sjelen 

for drevne noisenerder. Et skremmende, 

gripende og voluminøst 

sett som var et av festivalens store 

numre. 

Dag 2 opprant med to gamle svirebrødre. 

Mat Maneri og Randy 

Peterson (trommer) har spilt sammen 

siden 1993, da i stor grad 

sammen med bror Joe Maneri. 

Som duo er de tidligere ikke dokumentert 

på plate, men de kunne 

fremvise et nært samspill, tuftet på 

mange års erfaring. Bratsjen kom i 

dette formatet mer til sin rett, Maneris 

overlagte nøling og mikrotonale 

spill er en effektfull kontrast 

til Petersons kontante frijazztrommer. 

The Ames Room er en interkon-

tinental trio med røtter i Australia 

og Frankrike. Jean-Luc Guionnet 

(saksofon), Clayton Thomas, 

(bass) og Will Guthrie (trommer) 

spilte med sterk nerve, lydhørt og 

samstemt. Å klare og kjøre på i 45 

minutter med samme intensitet og 

innenfor det samme idématerialet 

bygd opp av individuelle groovemønstre 

med umetrisk repetivitet 

er imponerende. Trioen skapte et 

pustende støyende dampmaskineri 

av frijazz. 

De driver og improviserer en hel 

del i Sveits for tiden. Fra det helvetiske 

høyland ankom fredag 

kveld Joke Lanz med sine platespillere 

sammen med bassisten 

Christian Weber. Kombinasjonen 

av Webers enestående basspill 

og de kuriøse innfallene og utbasuneringene 

fra Lanzs turntables 

fikk publikum til å trekke på smilebåndet 

mer enn en gang, men alt i 

alt ble kombinasjonen litt kunstig i 

mine ører. Komboen er nok mer 

interessant på papiret enn i praksis. 

I det støymusikeren Kevin 

Drumm startet sitt sett sto jeg 

utenfor Fabrikken. Og som en helt 

flunkende ny scene ble jeg overrasket 

da jeg merket at noen prøvde å 

rive hele dritten etter kun to kvelders 

bruk. Men så var det bare 

Drumm som fyrte opp sin infrasoniske 

noise innenfor. Vegger, vinduer 

og folk ristet og det var etter 

hvert umulig å vite om den intense 

ringingen kom fra høyttalerne 

eller inne i ens eget hode. Settet 

ble en svært fysisk opplevelse som 

satt sine spor i et par allerede 

hardt prøvede trommehinner. 

Lørdag fikk publikum oppleve minimalistisk 

støy og stemmeimpro 

med Harald Fetveit og Agnes 

Hvizdalek, et godt gammeldags 

frijazzsett med Nils Arne Drønen, 

Kjetil Møster, Fred Londberg-Hom 

og Joke Lanz. Tre 

Sør-Koreanske knitreimprovisatører 

på platespillere, mikserstøy og 

en skrivemaskin sto for et uvanlig 

innslag som løftet flere øyebryn, 

Lionel Machetti og Jerome Noetinger 

var i følge mine kilder 

kveldens store høydepunkt, mens 

trioen Joe MacPhee, Øyvind 

Storesund og Rany Peterson avsluttet 

kvelden som da var blitt til 

natt. 

Festivalens siste dag tok i bruk 

Henie-Onstad Kunstsenter på 

Høvikodden i Bærum, som i løpet 

av de siste årene, og ved hjelp av 

Lars Mørk Finborud og Lasse 

Marhaug har gjenoppstått som et 

musikalsk kraftsenter med grensesprengende 

konserter og performancer. 

All Ears passer inn i 

denne sammenhengen som hånd i 

hanske, og kunstsenterets store 

hvite konsertsal dannet denne søndagen 

et passende nøytralt bakteppe 

for de to konsertene. 

Joe McPhee åpnet sitt sett på sin 

pocket trompet, med en improvisasjon 

dedikert til sin far. McPhees 

utholdte trompettoner fylte det 

minimalistiske rommet til randen i 

en langsom og abstrakt serenade. 

På sopransaksofonen flytter fingrene 

seg fortere, men linjene forblir 

langtrukne. Jazzballasten hans 

transcenderer fra ryggraden og ut i 

hornet. Denne mannen puster luft 

inn, og musikk ut! Bevissthetsstrømmen 

blir så sterk at all mobiliserbar 

kraft applikeres, mens 

hans siste to stykker, hentet fra 

Monks utømmelige sangbok, utgjorde 

festivalens mest lyriske bidrag. 

Brutal kraft ble naturlig nok 

gjennomgangstonen i Masahiko 

Satoh og Peter Brøtzmanns duo. 

Satohs raffinerte pianospill med 

nikk til så vel Stockhausen som 

Messiaen møtte en vegg av lyd fra 

Brøtzmanns klarinetter og tenor- 

saksofon. Ved første lytt en ganske 

umake konstellasjon, men om stil 

og innfallsvinkel skiller lag møtes 

de allikevel som likemenn i intensitet. 

Det kan dog innvendes at Satohs 

utsøkte detaljspill druknet i 

kuleregnet fra den tyske mitraljøsen. 

Langt bakom ligger et forlengst 

tilbakelagt landskap av 

tonalitet som avslutningsvis kom 

til overflaten, i en hymneaktig improvisasjon 

som satt et verdig 

punktum for fire dager i improvisasjonens 

tegn. 

All Ears sterkeste sider kommer til 

syne når musikerne tvinges ut av 

sine komfortsoner og virkelig må 

lete dypt inne i seg selv etter det 

strået, den lille impulsen som kan 

sende det uforutsigbare samspillet 

videre til et nytt nivå. Når det 

skjer er det en fascinerende reise å 

bli tatt med på. I sitt tiende år når 

festivalen stadig flere og er et sikkert 

kort for den som ønsker å utvide 

sin horisont med noen nye og 

til tider jordrystende opplevelser. 

Tekst: Svein Magnus Furu 

Foto: Simen D.Thornquist 

DJANGOFESTIVALEN 2011 

[21.-22.01] 

Hvert år siden 1980 har sigøynergitaristen 

Django Reinhardt blitt 

feiret med en egen festival i Oslo. 

Festivalen presenterer et bredt utvalg 

norske og utenlandske utøvere 

av sigøynerjazz i løpet av to, 

for det dedikerte publikummet, 

etterlengtede kvelder i januar. I utgangspunktet 

skulle man kunne 

anta at etter ni konserter på rad 

med musikk som kommer så åpenlyst 

fra én spesifikk inspirasjonskilde, 

støter man på en viss grad av 

Antoine Boyer 

gjentagelse og likhet i uttrykk. Og 

det var i en viss grad tilfelle, ikke 

minst siden det ikke var en eneste 

ikke-strengeinstrumentutøver på 

scenen (med unntak av munnspillet 

til Finn Hauge fra Hot Club de 

Norvége). Et enormt oppbud av 

gitarister, bassister og fioliner med 

andre ord. Men innenfor sin 

sjanger swingte gruppene på hver 

sin måte. 

Plateaktuelle Jazzbanditt åpnet 

ballet på Cosmopolite med et 

knippe egne og lånte komposisjoner 

i Djangos ånd. Deres fengende 

og sangbare melodier møtte høylytt 

bifall fra et entusiastisk og 

mannssterk hjemmepublikum, 

som fylte salen godt utover de tildelte 

sitteplassene. 

Siden var det klart for en av de 

store snakkisene innen stringswingmiljøet, 

nemlig Sèbastien 

og Antoine Boyer, som er far og 

sønn. Yngstemann har akkurat 

passert 13, og er allerede navngjeten 

for sitt eminente og virtuose 

gitarspill. Far er elev av Djangos 

gamle kompgitarister, men må nok 

finne seg i at det er minsten som 

stjeler de største heiaropene. 

Deres sett bygget på en rekke av 

sigøynerlitteraturens store numre, 

og var et strålende eksempel på 

neddempet virtuositet og lyrisk 

nerve som er langt fra typisk for 

sjangeren. Velfjortjente ovasjoner 

fulgte. 

Trioen Touché består av de tre 

unge herrene Tobias Bergstrøm 

(gitar), Gildas Le Pape (gitar) 

som kuriøst nok til vanlig er gitarist 

i black metalbandet Satyricon, 

og Fredrik Solberg (kontrabass). 

Med et repertoar bestående av 

gamle Djangohits, og et tidvis 

jazznytt [51]

LEVENDE LYD 

ganske spisst og sødmeløst attakk 

blir de mest som en venterett før 

kveldens hovedattraksjon, som 

undertegnede har sett frem til med 

stor forventning: Gitarduoen Sylvain 

Luc og Bireli Lagrène. 

Men når de åpner med en funky 

versjon av Boney M.’s «Sunny» 

melder skepsisen seg fort. Heldigvis 

skrus funken ned og trumfes 

av Lagrènes sedvanlige lekenhet 

og eventyrlyst, noe som kan forvandle 

selv den traurigste komposisjon 

til et fyrverkeri av 

spilleglede og teknisk raffinement. 

Et stjernelag i storform med andre 

ord, som tar et så tradisjonstungt 

arrangement et lite skritt videre, 

kanskje med et litt stort innslag av 

sirkuselementer. Jeg skulle gjerne 

hørt mer til arven etter mester 

Reinhardt som jeg vet at de begge 

mestrer til fingerspissene, men 

«what the hell», det er jo festival! 

Litt jubalong må man tillate seg. 

Mer neddempet jubalong ble vi til 

del på lørdag, da Hot Club de 

Norvége entret podiet, forsterket 

med fiolinist Gaute Skrove som 

[52] jazznytt 

også figurerte som en av gårsdagens 

jazzbanditter. Hot Club er en 

selvskreven gjest på en festival som 

denne, og deres autentiske tolkninger 

ble velsmakende krydret 

med fingernemme soli fra nestor 

Jon Larsen og nevnte Skrove. Et 

mer enn fullsatt Cosmopolite ga 

sitt høylydte bifall da kvintetten 

klemte til med sitt seiersnummer 

«Tanta til Beate», og da Larsen ble 

takket av etter 32 år som festivalsjef, 

ville applausen nærmest ingen 

ende ta. 

Andre band ut, Gwen Cahue & 

Ben Holder Quartet fra Frankrike, 

Israel og Storbritannia ble 

ledet an av fiolinist Holder, som 

med et enormt meddelelsesbehov 

lekende lett lot fingrene danse 

over gripebrettet (så vel som føt- 

tene over gulvet). Britene er velkjente 

for sin folkemusikk, og Holders 

linjespill og uttrykksfullhet 

mer enn antyder en bakgrunn herfra. 

De fire unge herrene hadde 

fullstendig grep om så vel tradisjonen 

som publikum, og ble nærmest 

avkrevd ekstranummer 

allerede lenge før siste låt. 

Fiona Monbet og Frangy Delporte 

utgjorde nok et fransk innslag 

på kveldens fyldige program. 

Den eneste kvinnen på scenen 

under årets festival slo an en melankolsk 

klagesang for å åpne ballet, 

men ble raskt dratt over i en 

lang rad Reinhardt-komposisjoner, 

utsøkt utført og med et autentisk 

og bunnsolid sound, tett samspilt 

og med et absolutt sjarmerende 

scenenærvær. 

Biréli Lagréne og 

Sylvain Luc 

Gildas Le Pape - fra 

Satyricon til Django 

Rocky Gresset og Sebastien 

Giniaux er nok et par franskmenn 

med fartstid i Djangos ånd og levnet. 

Gresset gjorde en god, om 

enn ikke komplett overbevisende, 

figur på sitt solodebutalbum i fjor, 

og opptredenen som avslutningsnummer 

på Djangofestivalen 2011 

var en teknisk utsøkt men litt mer 

avmålt opplevelse enn mange av de 

andre forrykende numrene. Kanskje 

man rett og slett skulle snudd 

startrekkefølgen på hodet? Gressets 

sødmefylte sound er uansett 

en lise å lytte til, og selv en frijazzelsker 

som meg har ikke hjerte til 

å takke nei til slike melankolske og 

mørkeblå toner der jeg vandrer 

hjem i Oslonatten. 

Med ny ledelse på plass til festivalen 

i 2012 bør man absolutt å vurdere 

bruke muligheten til å 

profesjonalisere festivalen ytterligere, 

og kanskje vurdere et enda 

større lokale for å mette en 

stringswinghunger som tydeligvis 

ligger latent i store deler av Oslobefolkningen 

resten av året. 

Om det funker med så mye musikk 

fra en spesifikk tradisjon i løpet av 

to lange kvelder? Det får publikums 

endeløse ovasjoner stå som 

det beste svaret på. 

Tekst: Svein Magnus Furu 

Foto: Simen D. Thornquist 

POLARJAZZ, SVALBARD 

[03.-05.02] 

Å reise til Polarjazz på Svalbard fra 

Oslo er en reise som krever sin 

mann (og kvinne). Fra en mild vinterfølelse 

på vei til flytoget en tidlig 

morgen, til å stige av «kråka» i 

Longyearbyen med bortimot 30 

minusgrader og kald, fuktig vind 

fra alle kanter, får man i beste fall 

til å våkne, eller som en musiker sa

litt senere i uka: Vi slipper i alle 

fall all myggen! 

Polarjazz er en festival som ikke 

først og fremt satser på den intelektuelle, 

kreative jazzen. Her er 

det viktigste å få lokalbefolkningen 

på beina, og ut på festival for å 

feste og samtidig høre god musikk. 

Noe av det fikk de på Polarjazz, 

andre ting var vel (i alle fall) ikke 

helt i denne skribentens ånd. 

Og det er vel heller ikke for musikken 

i første rekke at man reiser 

fra fastlandet til Polarjazz. Det er 

mye heller den fantastiske naturen, 

det blå lyset, historien og det originale, 

som gjør en tur til «isødet» 

til en av de tingene du bør gjøre 

før du dør. 

Musikalsk var det bestillingsverket 

«Artic Mood» som var det klare 

høydepunktet. Prosjektet er et 

samarbeid mellom festivalen og 

Nordnorsk jazzsenter, og hadde 

sin urframførelse i det nye kulturhuset. 

Musikken er laget av klarinettisten 

Brynjar Rasmussen som 

sammen med fotografen Werner 

Anderson hadde laget et mektig 

verk inneholdende origianalmusikk, 

resitasjon av Bjørn Sundquist 

og bilder, både historiske og 

nåtidige, av Anderson. 

Et stort anlagt ensemble med 

Bjørn Charles Dreyer (gitar), 

Ragnhild Furubotten (feler), 

Jørn Øien (piano), Herman Rudberg 

(trekkspill, perkusjon), Gun- 

nar Augland (trommer), Svein 

Schultz (bass) og Ole Jørn Myklebust 

(trompet) og komponisten 

selv på diverse klarinetter, la musikken 

i en kjølig og geografisk 

perfekt stemning som passet perfekt 

til de flotte bildene på storskjerm. 

Musikken hadde et nydelig 

folkemusikkaktig tema som hele 

verket bygde rundt, med variasjon 

og tidvis nydelige solistbidrag. 

Spesielt var Jørn Øiens enkle, men 

ytterst effektive pianobakgrunn til 

Sundquists resitasjoner nydelige. 

Tekstene var hentet fra historiske 

dagbøker, og for et publikum som 

i hovedsak hadde gruvekulturen 

tett innpå seg, var dette sterkt. 

Auglands trommespill var drivkraften 

og sammen med bassisten 

Svein Schultz fungerer de nesten 

på samme måte som Robbie Sheakespeare 

og Sly Dunbar for Bob 

Marley. Tett som siamesiske tvillinger 

og med full «connection». 

Ellers merket vi oss Furubottens 

flotte felespill, Dreyers effektive 

bruk av elektronikk og selvsagt 

komponist Rasmussens fine klarinettspill. 

Personlig vil jeg si at verket 

var et av de mest komplette jeg 

Soul med Beady Belle 

som varmet i polarnatta 

har hørt gjennom en rekke år med 

diverse bestillingsverk inne på 

«harddisken». Alt hang veldig 

godt sammen, med et viktig tema 

som rettesnor, og med musikere 

som alle var på samme «hylle». 

Strålende! 

Men tilbake til start. Først ut var 

Solveig Slettahjell som nok en 

gang imponerte med sitt saktegående 

ensemble. For oss som har 

hørt denne konstellasjonen en 

rekke ganger, er det først og 

fremst hyggelig å høre alle de gode 

versjonene Solveig gjør, særlig når 

hun trekker fram Tom Waits. 

Samtidig er det godt å høre musikernes 

utvikling, som Even Hermansens 

sobre gitarspill, Morten 

Qvenilds kreative behandling av 

diverse keyboards og Sjur Miljeteigs 

«røddige» trompetspill. 

Konstellasjonen Cowabunga var 

et nytt møte for undertegnede, 

selv om flere av musikerne er velkjente. 

Pianisten Anders Hunstad 

og tubaisten Lars Andreas Haug 

er grunnstammen som i år hadde 

med trompeteren Gunnar Halle 

og trommeslageren Knut Aalefjær 

pluss den lokale sangerinnen 

Susanne Hansen i andre sett. De 

fire herrenes avdeling ble klart det 

mest interessante denne gang. 

Fine komposisjoner i en ofte heftig 

moderne form som svingte upåklagelig. 

Lekent og fint. Den lokale 

sangerinnen Susanne Hansen ble 

dessverre litt for tradisjonell i 

denne sammenhengen til at vi lot 

oss rive altfor mye med. 

Festivalen hadde også invitert bandet 

Beady Belle til «isødet». Ikke 

så veldig mye jazz igjen i det de 

gjør, men smakfull og til tider heftig 

og morsom rytmisk soulpop 

som gikk hjem både hos det internasjonale 

publikummet og hos lokalbefolkningen. 

Sterk «Artic Mood» på 

Polarjazz Foto: Luca Vitali 

Vokalsekstetten Pust (Anne Hilde 

Grøv (sopran); Jorunn Lovise 

Husan (sopran); Elisabeth Anvik 

(alt); Jostein Hasselgård (tenor); 

Håvard Gravdal (baryton) og 

Mads Iversen (bass), falt litt 

mellom to stoler denne gang. Publikum 

var kanskje litt for mye 

«fredag kveld på byen» til at den 

vakre acapella-sangen ble verdsatt 

blant massene – dessverre. 

Danske Klezmofobia spilte, som 

navnet tilsier, klezmer med stor intensitet, 

kostymer, bassbalalaika, 

dans og haraball, som etter en tid 

ble mer en sirkusforestilling enn 

en konsert. Men de skal ha for 

innsatsviljen. 

Så fikk vi «Kjærlighetsvisa» og alle 

de andre hitlåtene pluss mye snakk 

fra Halvdan Sivertsen, enda mer 

snakk og ADHD-trekkspill-banjoseanse 

fra Stian Carstensen før 

Hot Club de Norvege gjorde en 

iherdig innsats for å få nærkontakt 

med et stort publikum i «sent-påkvelden»-modus 

med sin fine 

string-swing musikk, før det hel 

ble avsluttet med en heidundrande 

jam med kletzmer, balkanboogie, 

string-swing og kubanske rytmer i 

en verdensomspennende lapskaus 

som varte ut i de små timer. 

Men det var «Artic Mood» som 

tok den øverste plassen på pallen 

denne gangen. Dette er et prosjekt 

som de kulturelle myndigheter bør 

merke seg, og sette høyt på prioriteringslisten. 

Så får det bare være at Jazznytts 

utsendte ikke bega seg ut på snøscooter-tur 

i villmarken og at det 

som alltid ved slike festivaler ble 

altfor lite søvn, men det er ikke 

festivalen skyld. Her er det bare å 

skylde på dårlige venner og altfor 

hyggelig stemning. 

Tekst og foto: Jan Granlie 

jazznytt [53]

LEVENDE LYD 

EUROPEAN JAZZ NIGHTS, 

NASJONAL JAZZSCENE, OSLO 

[10.-13.02] 

Åtte band på tre kvelder gir vel 

ikke noe helhetlig bilde av ståa i 

europeisk jazz, men et fint innblikk 

fikk vi. Og skal vi dømme 

etter hva som skjedde på Nasjonal 

jazzscene på Victora, står det musikalsk 

sett faktisk ganske bra til i 

EU. 

Det åpna med en halvt italiensk, 

halvt japansk duo. Takumi Fukushima 

trakterer fiolin på særdeles 

kraftfullt vis, mens Paolo 

Angeli spiller på et sjøllaga instrument 

som best kan karakteriseres 

som en blanding av barytongitar 

og ståbass. På oversida av de seks 

vanlige strengene, fins tre «luftstrenger», 

pluss en hel haug elektro-duppeditter, 

som utøveren 

hovedsakelig trakterer med bare 

føtter. Uten at det på noen måter 

låter techno, får han innimellom instrumentet 

til for eksempel til å 

låte som et trekkspill. Både Fukushima 

og Angeli bruker sine instrument 

i perkussive roller, hvilket jeg 

satte pris på – for innimellom 

kunne dette i mine ører bli vel 

mye «felegnikking». Akkurat det 

inntrykket ble forsterka av at Fukushimas 

talent som vokalist sender 

tankene til en Yoko Ono på sitt 

mest utagerende, og diktopplesing 

på japansk, riktignok til instru- 

Nils Wogram 

Nostalgia Trio 

[54] jazznytt 

mentalt akkompagnement, ble aldeles 

i overkant. Da var det langt 

enklere å forholde seg til en plystrende 

Angeli. 

Det ble i det hele tatt adskillig mer 

lett tilgjengelig, da Jeroen van 

Vljet Trio entra scenen. Nederlenderne 

er flinke, moderne, og 

tradisjonelle. Utprega melodisk; 

det er aldri vanskelig å vite hva 

som er grunntonen i deres låter. 

Bandlederen, pianisten van Vljet, 

er åpenbart klassisk utdanna, og 

spiller som … Ketil Bjørnstad, 

kanskje – og hans kompanjonger 

har helt sikkert lånt øre til Arild 

Andersen og Jon Christensen. De 

spiller utelukkende egenkomponert 

materiale, men spesielt avslutninga 

låt nøyaktig som 

«Belonging»-kvartetten, uten saksofon. 

Et svært trivelig bekjentskap. 

Likevel ingenting – ingenting! – 

målt mot møtet med Donkey 

Monkey! Makan til damer! De 

framfører Carla Bleys «Can’t Get 

My Motor to Start», sannsynligvis 

uten at rettighetshaveren ville 

kjent igjen sitt originale verk. Den 

franske pianisten Eve Risser og 

den japanske trommeslageren 

Yuko Oshima er ute av stand til å 

gjøre en «coverversjon». I Donkey 

Monkey er alt hundre prosent originalt. 

Dette er så bra! Så organisk! 

Så distinkt! Så sammensveisa! 

Risser befinner seg like mye inni 

flygelet som på utsida – ofte med 

venstrehånda på tangentene, og 

høyrehånda «inni strengene», med 

klubbe. Det låter fantastisk! Måten 

de veksler blikk på …! Jeg tar meg 

i å ha bevega meg så godt som opp 

på scenen. For en kommunikasjon! - 

Denne komposisjonen heter 

«Fleur», sier Risser. – Eller, altså – 

«Flower». Eller, altså – «Hanah» 

(?), på japansk! Mens den neste 

låta heter «Blues Nippon», som 

altså – ifølge Risser, er det samme 

som «Nippon Blues». Som om vi 

ikke for lengst hadde forstått det? 

Det pianistiske er voldsomt – i alle 

betydninger av ordet. Risser er 

voldsomt flink, og hun angriper 

tidvis sitt instrument som om hun 

var i ferd med å utøve voldtekt. 

Flygelet nede på Nasjonal jazzscene 

må uten tvil stemmes før 

neste forestilling. Og kollega Oshima? 

Hun kunne når som helst 

danka ut Matt Cameron på audition 

om jobben som trommeslager 

i Pearl Jam! 

Noen ganger ser man lyset. Dette 

er det fineste jeg kan huske å ha 

hørt siden jeg var privilegert nok 

til å bli tildelt en tidlig utgave av 

«Khmer». 

Det er ytterst vanskelig å hoppe 

etter Donkey Monkey. Spesielt når 

man spiller trombone – og jeg 

medgir mine fordommer. Trombone 

må være det mest kjønnsløse 

instrumentet som er oppfunnet. 

Uansett hvor fint utøveren spiller, 

så låter det bare «u-coolt». Trombonen 

hører hjemme i større en- 

Yuko Oshima i 

Donkey Monkey 

sembler, som i et storband, for å 

lage den lyden som er midt i 

mellom. Eventuelt i en utvida blåserseksjon 

i et jazzrockband a la 

Chicago – men også der; for å 

gjøre lydbildet komplett. Ikke som 

soloinstrument! 

Altså har trombonisten Nils Wogram 

et problem – i flere par ører 

enn mine, vil jeg anta. Han er dyktig, 

for all del – men det tar aldri 

av. Det kan faktisk aldri ta av, så 

lenge hovedinstrumentet er trombone. 

Dermed kommer det muligens 

ikke som noen overraskelse at 

de fineste øyeblikkene i denne 

konserten inntreffer når organisten 

Florian Ross og trommeslageren 

Dejan Terzic tar makta. Jeg 

veit ikke helt hvorfor jeg får så 

dilla på trommiser disse kveldene, 

men det er helt sant: Dejan Terzic 

kommer ufortjent i skyggen av 

Wogram i denne settinga; det er jo 

Terzic som utvilsomt er den musikalske 

sjefen! 

Fredag kveld kom til sin avslutning 

med irske Cormac Kenevey Quartet, 

leda av crooner-vokalisten 

bandet er oppkalt etter. Helt grei 

opptreden, men la det for en gangs 

skyld være lov å anmelde det 

utenom-musikalske. Man skal være 

stilig i denne sjangeren; man kunne 

liksom aldri ta The Rat Pack på 

kostymet. Dette har denne kvartetten 

muligens forstått, i og med 

at de kommer på scenen i like 

dresser. Men da kan ikke trommeslageren 

plutselig sitte i oppbretta 

skjermeermer, og fottøyet 

kan så absolutt ikke være alt fra 

brune og slitte boots til dårlige 

joggesko! «Skal det være, så skal 

det være», er det noe som heter. 

Rolling Stones er nok tilsynelatende 

casual kledd – men kom ikke 

her og fortell meg at det er tilfeldig 

hvilken t-skjorte, bukse og

jakke Keith Richards og Mick Jagger 

bærer på scenen! 

Musikalsk var Kenevey-kvartetten 

en helt grei opplevelse. Hyggelig 

taffelmusikk. 

Lørdag ble vokalistenes aften. 

Først ei jente som hadde valgt å 

kle seg i en potetsekk, men med 

ungpikesjarm i bøtter og spann. 

Angela Tröndle og hennes fire 

medmusikanter holder en mellow 

tone, og låter akkurat så mellomeuropeisk 

som man kan forestille 

seg, når det geografiske utspringet 

er Salzburg. Der vandrer man 

langs elvebredden, og blir innimellom 

så inspirert at man skriver 

en sang som «Influence» – nærmest 

programmusikk; velkomponert, 

velarrangert, veldig lett å 

like. 

Der Sting kan betegnes som popmusikkens 

jazzmusiker, er Tröndle 

jazzens popvokalist. Hun tok farvel 

med sitt norske publikum med 

«Eleven Electric Elephants» – 

praktfullt framført som scatting, 

med tonefølge av bassklarinett. 

Og bassklarinett skulle det blir 

mer av! Den svensk/finske trioen 

Elifantree spiller hva jeg velger å 

kalle abrupt jazz. Pauli Lyytinen 

trakterer en rekke instrumenter, 

men holder seg mest til bassklarinetten. 

Det gjør han på glimrende 

vis, der han kommuniserer like 

glimrende med sitt vokale stjerneskudd, 

svenskfødte Anni Elif Egecioglu. 

Bak sitter Tatu Rönkkö 

og styrer med tidvis løs, tidvis fast 

hånd – og hvor effektivt er det 

ikke å gjøre noe så enkelt som å 

klappe på 2, 3, og 4 i annenhver 

takt i streit fire fjerdedel? 

Det heter visstnok glockenspiel på 

fagspråket; for meg ser det ut som 

en mini-xylofon. Det vesentlige er 

at den funker – og det gjør den, 

både i Egecioglus og Lyytinens 

hender. Lyytinen overtar de små 

klubbene idet hans vokalist konsentrerer 

seg om en mystisk fiolinvariant. 

Det skjer kort og godt mye spennende 

i band som velger å uttrykke 

seg akkordløst. Og hvor 

mye spennende kan man ikke 

vente seg av polsk jazz? Er det ikke 

der alt kan skje? Nettopp, og 

Grzegorz Karnas er et lysende 

eksempel. Piano, cello, ståbass, 

trommer og vokal. Han tok stemninga 

på kornet, bandlederen, da 

han oppsummerte slik: - It’s been 

great to really feel that you like 

what we do! 

Da hadde han vært innom en 

lengre historie i forkant av en låt 

som handla om en slange med 

bein å gå på, hvorpå «kompet» 

fikk bevist at de kunne ha fungert 

perfekt som en rein pianotrio. 

Høydepunktet? «Roxanne». Hun 

som sto ved siden av meg var faktisk 

ikke lite imponert over at jeg 

gjenkjente den etter to takter, og 

jeg innrømmer at det er fordi jeg 

kan teksten utenat. Utover det, var 

det umulig å skjønne at dette var 

en sang som i original form ble 

framført av rockebandet Police. 

Dette var sjette utgave av European 

Jazz Nights på Nasjonal Jazzscene, 

og den sjuende er 

forhåpentligvis bare noen måneder 

unna. 

Tekst: Arild Rønsen 


Jon Christensen 

FRODE BARTH: NOR-POL 

Frode Barth (g), Arild Andersen 

(b), Grzech Piotrowski (s), Marcin 

Warilewski (p), Jon Christensen 

(dr) 

NASJONAL JAZZSCENE 

02.02.2011 

Utgangspunktet – Grieg møter 

Chopin = norske jazzmusikere 

møter polske jazzmusikere. En 

smått søkt setting? Mulig det. 

Men EU bevilga penger. Og det 

skal EU ha kreditt for! 

Initiativtakere er den norske gitaristen 

Frode Barth og den polske 

saksofonisten Grzech Piotrowski. 

Fem mann på scenen - to polakker, 

tre nordmenn. Den polske pianisten 

Marcin Wasilewski er 

veldig god, spesielt i langsomme 

partier - og aller helst der han bevisst 

«henger etter». Men det er 

liten grunn til å skjule hvem som 

stjeler showet. Ringrevene. Jon 

Christensen og Arild Andersen. I 

særdeleshet Jon Christensen. 

I enkelte sammenhenger er det 

blitt litt av et munnhell; at det er 

like viktig å holde kjeft, som å 

prate. «Less is more,» som amerikanerne 

sier. Men om noen kan 

Frode Barths Nor-Pol 

kreve opphavsrett til denne innstillinga, 

så må det være Jon Christensen. 

Ikke bare sitter han i ro 

når dét synes mest passende; idet 

han beveger seg, gjør han også det 

på listig vis. Han kan smyge seg 

inn, med cymbalet – og bare det! - 

på 1’ern. Eventuelt på 1’ern, 2’ern, 

3’ern og 4’ern. Poenget er at han 

får disse enkle grepene til å funke, 

nettopp fordi han veit når han skal 

forholde seg helt i ro. 

Strikte komposisjoner ligger til 

grunn - enten det handler om 

Grieg og Chopin, eller om det serveres 

originalskrevet materiale. 

Eller polsk folkemusikk. Personlig 

faller jeg vel aller dypest for Arild 

Andersens sanger. Han er så melodisk, 

Andersen! Til Moldefestivalens 

avis Fire Flate, sa Nils Petter 

Molvær i fjor sommer at Arild A. 

kalte det livets melodi – den kommer 

når han lar basslinja gli nedover 

skalaen. Fra C, og nedover – 

H (evt. Bb), A, G, … gjerne enda 

lenger; til F, E (evt. Eb), D - og så 

helt ned, eventuelt opp, til C igjen. 

Slik får han jazz til å låte like iørefallende 

som Dire Straits og Sting. 

Var de innom partier som kunne 

tilhørt Pink Floyds «Shine On You 

Crazy Diamond»? Og kanskje 

«Money»? Antageligvis – men 

hvem var det som lærte Jon Christensen 

å spille reinspikka rock? 

Kanskje var det Arild Andersen og 

Jon Christensen som burde vært 

hyra inn til den studiosession som 

dessverre aldri kom til å finne sted 

– da Jimi Hendrix og Miles Davis 

skulle bryna seg på hverandre? 

Så hvor forsvant Grieg og Chopin? 

Inte i dimman – men kanskje 

fikk vi en slags forfriskende «Opus 

1423», signert begge disse romantiske 

mesterne? Og når Arild Andersen 

og Frode Barth spiller oppå 

en sequencer? Da låter det pop. 

Men er det jazz? Selvfølgelig er 

det jazz. 

Tekst: Arild Rønsen 


jazznytt [55]

UTENRIKS 

«Brunborg values space, clarity, intencity and meaning while Taylor has a technique 

that is so wedded to taste that everything he plays is worthy of repeated listening.» 

I Down Beats marsutgave har man 

anmeldt Trondheim Jazzorkesters 

plate «Triads And 

More» med Eirik Hegdal og 

Joshua Redman (MNJ), og her 

skriver Yoshi Kato følgende: «This recordings and 

at his gigs, saxophonist Joshua Redman has built 

up reputation for emerging himself in diverse settings. 

Performing unaccompanied? Check. Leading 

a quintet with two double bassists and two 

drummers? Affirmative. Being a co founding member 

of the all-star SFJAZZ Collective? Sure. Still, 

few would have anticipated this recording with 

Norway’s Trondheim Jazz Orchestra (TJO). Redman 

was the artist-in-residence at the 2006 Molde 

International Jazz Festival, where he played with 

the 12-piece TJO. The parties reunited two years 

later for more concerts in Scandinavia as well as a 

recording of the works, which were composed by 

fellow saxophonist and co-leader Eirik Hegdal. 

The orchestra consists of jazz and classical alumni 

of the University of Trondheim and currently 

fields a guitar-double bass-drums rhythm section 

as well as woodwinds, brass and strings. 

The centerpiece of «Triads And More» is a fourmovement, 

20-plus minute «Blind Marching 

Band» suite that kicks off the album and, curiously, 

is concluded on the second-to-last track. 

«The Opening» commences with Redman’s tenor 

assuredly floating over a semi-cacophonous bed of 

horns, strings and drums. «Flow Away» mixes a 

hearty sax trio passage with Redman and Hegdal 

battling it out on tenor and baritone saxophone, 

respectively, and superb comping from the rest of 

the orchestra. The stunning «Eroiki» features 

some of Redman’s most beautiful tenor playing to 

date, while on the title track Redman demonstrates 

how effortlessly he can stretch - and play – out». 

AllAboutJazz sin medarbeider, Jay 

Collins, har hørt på Jørn Øiens 

plate «Digging In The Dark» 

(BOLAGE) og her skriver han: 

«Ah, the tried and true piano trio 

format. So many, many entrants, so few exceptional 

releases. From Norway’s distinc tive Bolage 

label, this ten song outing brings forth a consistently 

engaging and invigorating trio comprised of 

Øien in the company of bassist Per Zanussi and 

drummer Torstein Lofthus. A trio capable of 

marching on full steam or looking inwards with 

melodic beauty, this enticing affair easily keeps 

ones interest, and then some. 

From the outset, Lofthus proves to be a riveting 

barnstormer who is often the centerpiece, demonstrating 

his «all that and the kitchen sink» methodology 

on the probing opening, «It Shall Be 

Obvious,» as well as framing the textural group 

rumblings on «The Moment of Truth» or oblique 

kitwork on «Nothing To Lose.» 

Rest assured that despite the fact that Øien is 

greatly indebted to the contributions of his equal 

and sensitive partners, Zanussi and Lofthus, Øien 

is the prominent draw. With the gift of being able 

to engage a listener by gracefully pulling away layers 

of each melodic core, Øien’s playing is beautifully 

compelling throughout. Distinct examples 

include the rich, picturesque hues of «Send In The 

Clown,» while Øien also calls forth Jarrett-like 

skills on the elegant «Digging In The Dark.» 

Speaking of dexterity, «Paradise Blind» is Exhibit 

A of his skill set, with an accomplished athleticism 

that demonstrates his vibrant technique, though 

Øien is equally at home in sparse environs like 

«The Tea Is On Me.» With a finale dedicated to 

the ECMish beauty of the pastoral «Hymn,» Øien 

and his cohorts, certainly not known quantities appearing 

on international mar quees, offer a constantly 

brilliant record. One of the year’s best that 

firmly calls into question what one might consider 

a «typical» Jazz piano trio outing». 

Jazzwise’s Stuart Nicholson har i 

bladets februarutgave bl.a. anmeldt 

trioen Meadows (Tore 

Brunborg, Thomas Strønen og 

John Taylor) plate «Blissful Ignorance» 

(EDITION), og gitt 

dem fire av fem stjerner. Han skriver bl.a.: «Neither 

saxophonist or pianist are celebrated in their 

respective homelands in a way that reflects their 

enormous artistry, yet in combining their resources 

they have created a classic where both musicians 

produce some of their finest work on record. Brunborg 

values space, clarity, intencity and meaning 

while Taylor has a technique that is so wedded to 

taste that everything he plays is worthy of repeated 

listening. From Brunborg’s opening «Badger» 

through to Taylor’s «Ritual», this is ab album of 

sublime creativity that will stand the test of time». 

En like stor tilhenger av norsk 

jazz som Nicholson, er kanadiske 

John Kelman, som er en flittig 

markedsfører av norsk jazz på 

hjemmesiden til AllAboutJazz. 

Han har skrevet anmeldelse av 

BMX (Njål Ølnes, Per Jørgensen, Thomas T. 

Dahl og Øyvind Skarbø) sin plate «Bergen Open» 

(NORCD), og her skriver han bl.a. følgende: «The 

two-disc «Bergen Open» is predominantly about 

collective improvisations - the 47-minute title 

track occupies the entire first disc, while the 19minute 

«Bergen Open & Closed» finishes off the 

second disc. Four shorter pieces by Ølnes range 

from the quirky, pulse-driven «Snoopy» to the 

more ethereal, «Follow,» a largely subdued tone 

poem that’s closer in complexion to Motian’s trio - 

especially with Skarbø’s more textural playing and 

a temporal flexibility definitive of so many Norwegian 

drummers - that captures a sense of Norwegian 

folklorism with Dahl’s gentle finger-picking, 

that contrasts with Frisell’s atmospheric «Americana». 

Dahl is a largely more direct and less effects-driven 

player than Frisell which, combined 

with Skarbø’s penchant for explicit rhythm, gives 

tracks like «Giraffe» real forward motion, though 

the guitarist does broaden his soundscape with a 

pitch shifter, lending BMX some lower register 

oomph. 

Ølnes move from gentle lyricism on «The Beauty 

of Bath» to greater extremes on «Bergen Open,» 

which, like «Bergen Open & Close,» is culled 

from studio sound checks remarkable, then, in 

their feeling of structure and intent. Jørgensen’s 

unfettered but measured abandon throughout the 

set is one more reason why this Norwegian icon 

deserves greater international acclaim, occasionally 

Stuart Nicholson i Jazzwise om Tore Brunborgs 

innsats på den nye plata til Meadow 

putting his horn down for a darbuka (goblet drum), 

or for the same plaintive singing that made his performance 

at Tampere Jazz Happening 2010 such a 

highlight. 

Paul Motian ‘s trio may be at the root of BMX, but 

its greater energy, more defined rhythms - groove, 

at times, even - and largely less ethereal nature 

make «Bergen Open» another late 2010 release 

that deserves not be overlooked.» 

AllAboutJazz har også tatt 

for seg Petter Wettre og 

Audun Kleives «The Only 

Way To Travel 2» 

(HOUSEHOLD 

RECORDS), som bare er ute på nettet og på en 

original minnepinne. Om dette verket skriver 

Mark Corroto følgende: «Saxophonist Petter Wettre 

cannot help but draw many references to the 

great Sonny Rollins. It’s his sound - a big, warm 

voice with muscular articulation. On the download-only 

«The Only Way To Travel 2», he teams 

up with drummer Audun Kleive, to reprise «Volume 

One» (2000), made ten years ago. 

With «Medley,» it’s only Wettre’s horn that’s 

heard; a transport back to 1959 and the sounds of 

someone practicing on New York City’s Williamsburg 

bridge. If there were such a thing as a digital 

recorder back then, it might just have sounded like 

Wettre’s «Medley.» The unhurried saxophonist 

travels through a measured journey of «Mob Job» 

and «The Blessing,» by Ornette Coleman; «Trinkle 

Tinkle» and «Pannonica,» by Thelonious 

Monk; «Naima,» by John Coltrane; and Sammy 

Fain and Bob Hilliard’s «Alice In Wonderland.» 

Wettre’s keypads can be heard engaging, as well as 

his breaths, as he seamlessly stitches together the 

now-familiar melodies into a thoughtful rumination 

on the music of a half a century ago. Gone are 

the controversies of the New Thing, and the eccentric 

Monk. It may have taken decades, but the 

music is now comfort food to those who have survived 

the jazz revolution. In the hands of Wettre, 

the notes of these songs act as a nourishing repast 

of sound.» 

Professor Stuart Nicholson har 

også vært igjennom Trygve Seim 

og Andreas Utnems «Purcor: 

Songs for Saxophone and 

Piano» (ECM). I Jazzwise skriver 

han bl.a. «... and this collection of folk songs, theatre 

music, originals and spontaneous improvisations 

emerges from what Utnem calls «improvised 

church music,» that dates back to the duo’s original 

assosiation playing music for church services. Although 

Utnem does not have a jazz background, 

being a church musician and composer of music 

for theatre and TV, his sure sence of melodicism, 

phrasing and touch see him ay one with Seim’s 

breathy yet warm tone and beautifully sculpted 

phrasing. This is music that flies beyond convenient 

pigeon-holes, yet its strong improvisational element 

and the sensuous way in which melodies are 

shaped and re-shaped make this perhaps Seim’s 

finest work for the ECM label».

ERNESTINE ANDERSON 

«Nightlife» 

HIGHNOTE RECORDS HCD 7213 

Tradisjoner er diskutable. Enten skal 

de bli tatt vare på eller så skal de 

brytes og uansett vil alltid noen være 

uenige. Selv må jeg stå inne for et 

uhellig forhold til tradisjonene, særlig 

innenfor musikk og især innenfor 

jazz. Tradisjon er motpolen til innovasjon 

og i noen tilfeller det samme 

som stagnasjon, skal vi sette det på 

spissen. 

For Ernestine Anderson handler det 

ikke om innovasjon, og kanskje er 

det ikke riktig å snakke om tradisjon 

heller. Men hun bærer på en historisk 

ballast som går tilbake til, ja, 

andre verdenskrig, og har altså nå 

kommet med nok en utgivelse bestående 

av tre liveopptak, det siste lydfestet 

i en alder av 82 år. Fordi 

amerikansk mainstreamjazz har fått 

et illeluktende stempel her til lands, 

hvor vi etter sigende utøver jazzen så 

impresjonistisk at hissige meninger 

om det motsatte forfattes på lederplass, 

var jeg programforpliktet til å 

virke skeptisk til det glorete coveret 

som viste en aldrende syngedame på 

platen med undertittelen «Live at 

Dizzy’s Club Coca-Cola». Tatt opp på 

selveste Jazz at Lincoln Center – kan 

det bli mer amerikansk? Tenke seg 

til. Men hva skjer når det kritiske 

blikket må se seg tilslørt av en sublimt 

overbevisende stemme? 

Alt det jeg lekser opp her, er og blir 

bare ord. Det Ernestine driver med 

er kjerne. Hun ønsker verken å bevare 

eller å fornye, hun utøver kun 

det hun kan best. Og det med en 

kvintett som utgjør et saftig komp, 

som pøser på med det de kan best, 

nemlig å spille den jazzen mange av 

oss europeere avskriver. Et nøkternt 

grunnkomp med en klinisk stramhet 

og tenorist Houston Persons altfor 

hyppige standardlåtsitat i hvert 

abonner på jazznytt 

www.jazznytt.no 

HVEM ANMELDER PLATER I JAZZNYTT? 

Flere av våre lesere har etterlyst en kort presentasjon av 

hvem som skriver anmeldelser i Jazznytt. Dette ønsket 

etterkommer vi selvsagt, og har til nå presentert Petter 

Pettersson, Johan Hauknes og Svein Magnus Furu. I 

dette nummeret er turen kommet tilxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 

ARILD RØNSENxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Arild Rønsen har vært innenfor musikkjournalistikken i 

mange år. Alltid med en sylskarp penn, selv om mange 

mener at han ikke alltid treffer målet (eller skiva). Han er 

født i 1955, og har drevet musikkavisen Puls nesten fra da 

av. Av og til påberoper han seg å være musiker også (i alle 

fall i følge Wikipedia), hvor han omtales som pianist (!). 

I den senere tiden har han satt i gang en temmelig heftig 

diskusjon om anmelderi i Jazznytt, etter sin «slakt» av 

Sonny Rollins-konserten i Molde i fjor sommer.xxxxxxxx 

Musikalsk må han regnes som en rocker, og når han an- 

eneste kor – det er virkelig parodiske 

tilstander å ta del i her. Men så 

swinger det altså aldeles heftig. 

Jeg erkjenner at den stumme skeptisismen 

har snudd til å bli en anerkjennende 

anmeldelse, i det minste i 

denne omgang. For nei, dette ble 

overhodet ikke for ille. 

Ole Albrekt Nedrelid 

AUDUN AUTOMAT 

«Inside the Beehive» 

Audun Ellingsen (b), Jørgen Mathiesen 

(ts, ss), Erlend Slettevoll (rhodes), 

Ole-Thomas Kolberg (dr) 

PLING006 

Hva kan man forvente å finne inne i 

en bikube? Et svevende surr av individuelle 

stemmer eller kollektivt arbeid 

mot et felles mål? Skal man se 

på Audun Ellingsen som den late 

dronninga som blir oppvartet av sine 

små droner som jobber for harde 

livet? Assosiasjonene er mange og 

stemmer i forbausende liten grad 

med virkeligheten, men hvis man 

hører på musikken til kvartetten 

Audun Automat er det sterkt samarbeid 

med innslag av store individuelle 

friheter som kjennetegner det 

lille kollektivet. 

Bier har uansett en lei tendens til å 

stikke, mens de fire bare stikker av 

gårde, og det i et forrykende tempo. 

Tenormann Jørgen Mathiesen kjenner 

vi fra Zanussi 5 og The Core, og 

hans karakteriske Coltrane-wailing i 

samspill med Erlend Slettevolls rytmisk 

intrikate og hardtsparkende 

keyboardtraktering løfter plata adskillige 

hakk. Enkelte anmeldere 

ville sikkert trukket trådene bakover 

i historien til Miles Davis som gikk 

elektrisk på 70-tallet med McLaughlin, 

Corea og Liebman. Jeg syns de 

nyere «Elephant 9» eller «Møster» 

ligger vel så mye oppe i dagen. Fellesnevnere: 

rocketrommer, fuzzrhodes, 

et sabla driv og masse trøkk. 

Uansett, det er godt å høre på folk 

som virkelig vet hva de driver med! 

Svein Magnus Furu 

Gard Nilssen i Cortex 

i draget 

CORTEX 

«Resection» 

Thomas Johansson (tp), Kristoffer Berre Alberts (s), Ola Høyer (b), 

Gard Nilssen (dr) 

BOLAGE BLGCD014 

Av og til, rett nok 

ikke så veldig ofte, 

men av og til så ramler 

det inn CDer 

man ikke har det 

fnugg av peiling på før man setter 

den i omdreining i spilleren. Enten 

forblir plata nærmest ukjent. Man 

spiller den, og så havner den i den 

store bunken – eller man blir sittende 

med ørene på stilk og utbryter 

ord og uttrykk som ikke passer seg 

på trykk i et dannet tidsskrift. 

Cortex’ debutplate er uten tvil en av 

de sjeldne som havner blant de siste! 

For dette er råtøft! Her raser man 

av gårde i et landskap i skjæringspunktet 

mellom Atomic og The 

Core pluss noen doser gammel Ornette 

Coleman. Unge musikere uten 

vett på å «roe reka». Energi som 

overgår en middels kraftstasjon, og 

et spill som fascinerer noe voldsomt. 

Alle komposisjonene er gjort av 

trompeteren Thomas Johansson, 

men det kan høres ut som om alle 

fire har hatt mer enn en finger med 

i utformingen. 

melder jazz sammenligner han det meste med The Beatles. 

Pink Flyd eller Rolling Stones. Ved siden av å skrive 

for Jazznytt, skriver han også jevnlig i Klassekampen, på 

www.puls.no og på sin egen hjemmeside, Han er også 

tett inne i «baktroppene» i Vålerenga, hvor han bl.a. redigerer 

klubbens hjemmesider, og figurerer som ballhentertrener 

(!).xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Han var redaktør i rockemagasinet Puls i flere år, og er 

nok muligens noe miljøskadet etter det. I tillegg er han 

en flittig samfunnsdebatant, og hver gang NRK trenger 

en til å live opp debattene med saftige innspill, ringer de 

Rønsen, og han kan diskutere alt fra Petter Nordtug til 

distriktspolitikk med Per Olav Lundteigen (!)xxxxxxxxxxx 

I 1983 var han med på plateutgivelsen «Midt i byen» 

(Kolibri), samt «The Rønsen Tapes» noen år etterpå. 

Han står også ansvarlig for bøkene «Enga innside» 

(2004) og «Gullenga innside» (2006). 

ANMELDELSER 

Trompeteren Thomas Johansson 

spiller i en slags «sprukken» stil, 

ikke langt unna Magnus Broo og 

Don Cherry. Kristoffer Berre Alberts 

har hele skalaen til Kjetil Møster 

inne i sitt illsinte horn. Ola 

Høyer gjør så godt han kan med å 

følge med i svingene og Gard Nilssen 

er lokfører med solid enevelde 

bak trommene. Bare tidvis viser de 

en viss «folkeskikk» og roer ned en 

smule, men det varer aldri lenge. 

Snart er de på ADHD-giret igjen. 

Men også når de går stille i dørene 

er det energisk og flott. Sjeldent 

flott! 

«Resection» er rett og slett en av de 

største musikalske overraskelsene 

jeg har fått servert siden førsteutgivelsen 

til Atomic. Alt er gnistrende 

spilt og enormt bra! Cortex har med 

sitt debutalbum for alvor etablert 

seg i toppen av den norske og internasjonale 

jazzen! 

Klubber og festivaler: Sett de unge 

herrer i arbeid! Det er en ordre! 

Jan Granlie

ANMELDELSER 

MATHIAS EICK 

«Skala» 

Mathias Eick (tp, vib, g, b), Andreas Ulvo (p), Audun Erlien (b), Torstein Lofthus (dr), Gard Nilssen (dr), 

Morten Qvenild (keys), Tore Brunborg (ts), Sidsel Walstad (harpe) 

ECM 2187 

Er det mulig å reise saklige innvendinger 

mot den stjerna som 

for tida skinner aller heftigst på 

den norske jazzhimmelen? Det 

måtte i så fall være dette: På 

«Skala» skjer intet uventa. Men hva gjør vel det, 

så lenge alt låter fenomenalt fint? 

Mathias Eick og hans band spiller jazz sånn som 

Pink Floyd spiller pop/rock. Låtene er som regel 

bygd over relativt enkle akkordrekker, et strikt 

oppbygd harmonisk mønster solisten så får leke 

seg temmelig fritt oppå – nøyaktig som David 

Gilmour gjør i Pink Floyd. Lange linjer. Og – 

NB! – her er ikke mye kvarttone-tematikk! Her 

spilles knapt én tone som ikke naturlig «hører 

hjemme» i det harmoniske grunnlaget. Den 

åpenbart Esbjörn Svensson-inspirerte pianisten 

Andreas Ulvo forsterker dette inntrykket. 

Likevel låter det dødsens moderne! «Skala» er 

ACKER BILK AND HIS 

PARAMOUNT JAZZ BAND 

«Vintage Acker Bilk, 

1958-1959» 

LAKE LACD 281(2 CD) 

Under min pubertet var Radio Luxembourg, 

«The Station Of The 

Stars», uten sammenligning den 

mest populære musikkradioen i Europa. 

Den kunne vi få inn på langbølgen 

(208m) eller mellombølgen. 

Stasjonen sendte populærmusikk 

døgnet rundt. Der kunne man lytte 

til alle de artistene man ikke hadde 

råd til å kjøpe plater av. I løpet av 

1958 begynte den tradisjonelle jazzen 

for alvor å slå gjennom som alternativ 

til rock & roll og annen 

popmusikk. Dette ble spesielt et fenomen 

i UK. Musikkstilen ble forkortet 

til trad., et begrep som etter 

hvert ble et skjellsord blant de som 

sverget til mer moderne jazzstilarter. 

Jeg hadde lenge før de sene femtiårene 

blitt bitt av jazzbasillen, først 

og fremst av jazzen fra New Orleans, 

Chicago og New York i perioden 

1923 til utbruddet av bopen på 

midten av førtitallet, og tilhørte da 

en gruppe som likte den etter hvert 

utskjelte trad’en best. 

I 1959 dukket Mr. Acker Bilk’s Paramount 

Jazz Band plutselig opp på 

Radio Lux. De sendte en halv time 

med bandet hver tirsdag klokken 

21:30. Jeg lyttet på den tiden kun på 

BBC, for de sendte flere jazzprogrammer 

i løpet av uken, og fra 

USA via Munchen kunne vi få inn 

amerikansk jazz hver dag. 

Det var en skolekamerat som hadde 

en Huldra 4 (en meget avansert 

radio) og han hadde oppfattet at jazz 

ble sendt fra Lux. Jeg tente på alle 

pluggene, og vi rigget oss til med en 

Tandberg båndopptaker (som også 

var i huset til min gode venn), og 

[58] jazznytt 

GJENUT- 

GIVELSER 

sånn sett nok et bevis på at modernitet ikke har 

noen verdens ting med nymotens lyd-duppeditter 

å gjøre. (De fins her, men i svært beskjedent omfang.) 

Det melodiske? Vakkert, vakkert. Tittelkuttet har 

faktisk hit-potensiale på linje med Jan Garbareks 

«Molde Canticle» og noen av Nils Petter Molværs 

mest folkekjære komposisjoner. 

Som trompeter framstår Mathias Eick som det 

klassiske trompetspillets mann i jazzen. Han ville 

nok ikke spilt Haydns trompetkonsert med 

samme teknikk, men han spiller like klart og reint 

og åpent som Tine Thing Helseth. Tore Brunborgs 

solistvirksomhet er tidvis atskillig mer utagerende. 

I løpet av ei knapp uke har jeg rukket å høre 

«Skala» minst 20 ganger. Og så mye kan jeg si: 

Jeg kommer aldri til å bli lei dette albumet. 

Arild Rønsen 

tok opp hvert eneste program med 

Bilk. Disse opptakene, med støy og 

fading inn og ut har jeg digitalisert, 

og jazzfolk med litt hår som har hørt 

dem har fått bakover sveis. 

Jeg var strålende fornøyd da jeg fikk 

i oppdrag av redaktøren å skrive 

noen ord om dette albumet. Han 

kunne absolutt ikke truffet bedre! 

Acker Bilk er, uansett beskyldninger 

om kommersialisering av seg selv og 

sin musikk, et av de største klarinettalentene 

verden har hørt, og det var 

de første årene som profesjonell orkesterleder 

som var hans desidert 

beste i jazzsammenheng. Han hadde 

på den tiden en usedvanlig potent 

stil og samtidig vakker tone, først på 

femtitallet sikkert mest inspirert av 

George Lewis, men senere kan man 

høre inspirasjonen fra Edmond 

Hall. Skal jeg velge ut et par spor 

som illustrerer hans eminente spill 

på en god måte, må det bli de to 

siste på CD 2. «Sweet and Hot» er 

absolutt en betegnelse på Ackers 

meget personlige stil. Senere, ut 

mot syttitallet forandret han stilen, 

ble mer teknisk og mistet litt av 

«potensen», kanskje mye grunnet 

sin popularitet som «sweet-klarinettist», 

og omlegging til en mainstream 

preget jazzmusikk. 

Resten av orkesteret var på slutten 

av femtitallet og i begynnelsen av 

sekstiårene blant de aller beste 

innenfor revivaljazzen. Hvert orkestermedlem 

kunne sine horn, ja. Her 

er det ikke noe amatørtrad. 

CD 1 består av opptak på et lite platemerke 

som ble kalt 77, kort og 

greit, oppkalt etter 77 Charing 

Cross Road i London City. Der lå 

plate- og boksjappa til Doug. Dobell. 

Den var på slutten av 60 tallet, 

da jeg først fikk reist til England, en 

åpenbaring for min jazzinfiserte sjel. 

Musikken på CD 1 er preget av inspirasjonen 

fra New Orleans, og vi 

kan tydelig høre at Acker er på vei 

til noe stort. 

På CD 2 springer både han og orkesteret 

ut i full blomst. Foruten å 

være en fantastisk klarinettist var 

han også en god vokalist, kanskje litt 

inspirert av Jack Teagarden. Legenden 

Denis Preston produserte Ackers 

Band både for Pye og senere 

EMI, og heldig vis ble han de første 

årene produsert som jazzmusiker. 

Jeg kunne skrevet mangt og meget 

om fenomenet Acker Bilk og «The 

Trad Boom» i Storbritannia, men da 

må jeg nok ha langt mer spalteplass. 

Det er vel unødvendig å poengtere 

at jeg vil anbefale dette albumet. Til 

dere som liker profesjonell og topp 

tradisjonell jazz og ikke har hørt Ackers 

band fra denne perioden, styrt 

ned til en jazzbutikk i Grensen, Oslo 

og kjøp. Til de som har samlet på de 

gamle vinylutgavene, er det bare å si 

at det er mye her dere ikke har hørt, 

som er vel verdt å spandere et par 

hundrelapper på. 

Trygve Hernæs 

JERRY BERGONZI 

«Convergence» 

SAVANT SCD 2110 

Tidlig på 1970-tallet fikk den 

lovende, unge amerikanske jazzsaksofonisten 

Jerry Bergonzi plass i 

rekkene til de store jazzorkestrene. 

Dave Brubeck Qvartet var først ute 

og inviterte den unge og lovende 

saksofonisten inn i varmen. Han ble 

i denne tiden mye brukt som 

kvartettens gjesteartist. Det endte 

med en permanent plass i orkesteret 

og et samarbeid som gav ungdommen 

muligheter for å få en fremtidig 

plass på jazzhimmelen. Michael 

Brecker ble en gang spurt om han 

øvde daglig. «Så lenge Jerry 

Bergonzi er aktiv musiker, kan ingen 

tenorsaksofonist hvile på sine laurbær», 

hadde Brecker svart tørt. Jerrry 

Bergonzi er muligens også den 

jazzmusikeren som har satt flest spor 

etter seg. Følgende plateselskap har 

hatt Jerry Bergonzi i sine rekker: 

Blue Note, Concord, Atlantic, Label 

Bleu, Columbia, Musidisc, Ram og 

Freelance recording for å nevne 

noen. Jerry Begonzis samarbeid med 

Dave Brubeck tok slutt i 1981. Det 

ble til sammen 9 album med denne 

kvartetten. «Convergence» består 

av ni komposisjoner signert av ham 

selv. Den første opp tempo låten 

har en god start som gir lytteren 

sterke assosiasjoner til tidligere store 

amerikanske saksofonister. «Lend 

Me a Dream» har et ok driv. «I´ve 

got a Crush On You» som er en 

gammel Gershwin-sviske, blir litt 

tam og monoton i selskap med det 

resterende egenproduserte materiale 

som har gode solopartier. Kvartetten 

på dette albumet kan til tider 

virke litt uinspirert, men heldigvis er 

det partier med nytelse og boblende 

individuelle solopartier. 

Lasse Haugen 

DAVID BINNEY 

«Graylen Epicenter» 

MYTHOLOGY MR0008 

Alt- og sopransaksofonisten David 

Binney har vi hørt i en rekke forskjellige 

sammenhenger de senere 

årene. Han må regnes som en av de 

mest kreative og interessante musikerne 

på New York-scenen per i 

dag, noe den nye innspillingen 

«Graylen Epicenter» beviser. 

Med seg i studio har han fått et 

stjernelag av relativt unge musikere 

innenfor den delen av New Yorkscenen 

som det er noen vits i å høre

EPLE TRIO 

«In The Clearing. In The Cavern» 

Andreas Ulvo (keys), Sigurd Hole (b), Jonas Howden Sjøvaag (dr, elec) 

NORCD1099 

Eple trio har vore på vitjing ei 

vekes tid hjå Sjur Miljateig og 

Peder Kjellsby djupt inne i dei 

svenske skogane. Dette har det 

blitt dobbel-CD av. At det er blitt 

dobbel-CD kan ein undrast over, for den samla 

speletida er ikkje meir enn 65 min. No er dette 

underordna berre dei kom ut av skogen med bra 

musikk, og det har dei, karane i Eple trio. 

Mytane om norsk og nordisk musikk er skapt for 

fleire tiår sidan og lever i beste velgåande, om enn 

ikkje så uimotsagt som før. Metaforar henta frå 

naturen er det som oftast blir brukt når norsk jazz 

skal omtalast i plate- og konsertmeldingar. 

Med «In The Clearing. In The Cavern» har ein 

å gjera med ein trio som vedkjenner seg mytane 

og metaforikken. «Influenced more than ever by 

Scandinavia - our nature, our cold, our summers 

and our wildlife - this is in many ways programme 

music and a tonal description of part of 

the northern hemisphere». Trommeslagar Jonas 

Howden Sjøvaag er klar i sin tale på omslaget. 

Trioen skal ha honnør både for klare mål og 

openheit rundt det. 

Dei to CDane inneheld tilsaman ni komposisjonar. 

fire er signert Ulvo, tre har Howden Sjøvaag 

på samvitet, og to er kreditert kollektivet. 

Etter det eg har fått opplyst er musikken fordelt 

på to CDar for å samla ‘dei tonale landskapsmaleria’ 

på ein CD og dei meir straighte låtane på den 

andre. Ein sympatisk tanke, og det fungerer etter 

intensjonen. 

Musikalsk hentar Epletrio like gjerne inspirasjon 

frå den klassiske banehalvdelen som frå jazzen. 

på, med vokalisten Gretchen Parlato, 

trompetisten Ambrose Akinmusire, 

tenorsaksofonisten Chris 

Potter, gitaristen Wayne Krantz, pianisten 

Craig Taborn, bassisten Eivind 

Opsvik og trommeslagerne og 

perkusjonistene Brian Blade, Dan 

Weiss, Kenny Wollesen og Rogerio 

Boccato. All musikken er gjort av 

Binney, og beviser at dette er en 

herre med oversikt og gode ideer. 

Musikken er enkel å fatte, samtidig 

som den er kompleks. Det skjer mye 

i hver låt, og det virker som om Binney 

har hatt veldig mye han ville ha 

formidlet på denne plata. 

Det kunne raskt blitt kaotisk og kjedelig, 

men jeg synes han varierer 

mye fra parti til parti, slik at det hele 

blir en fryd for øret. Binney er selv 

den mest benyttede solisten. Med en 

tone som ikke ligger så veldig langt 

unna Phil Woods i hans glansdager, 

racer han av gårde med utsøkte kor, 

og sammen med pianisten Taborn 

blir dette innimellom en svært heftig 

og svingende affære. 

Dette er jazz for en litt større besetning 

slik jazz for en litt større besetning 

skal spilles. Det er fine 

arrangementer, strålende enkeltprestasjoner 

og godt lagspill. Innimellom 

litt 70-tall i stemningen, og ikke 

Lydbiletet til Epletrio er i hovudsak akustisk, og i 

den grad dei nyttar elektronikk så er det gjort diskret 

for å tilføra klangfargar. Stort sett går det 

føre seg i sakte tempo, men ved nokre høve byggjer 

dei opp komposisjonane på godt, minimalistisk 

vis mot eit kontrollert klimaks. Dei tek seg 

tid i oppbygginga. Det ligg som ein føresetnad i 

den estetiske logikken, men i den elles så vakre 

«The Greatest Joy on Earth» synest eg det går 

litt på tomgang. Ein sit att med ei kjensla av at 

det ikkje er noko som står på spel. 

Likevel tykkjer eg Epletrio er på sitt beste i dei 

så veldig langt unna det Robert 

Wyatt, Soft Machine og en del 

andre frilynte engelskmenn holdt på 

med en periode. Men det er adskillig 

mer jazz/jazz, det er oppdatert, både 

lydmessig, og ikke minst teknisk og 

det svinger som ei kule, noe det norske 

bidraget, Eivind Opsvik absolutt 

er delaktig i. 

Ei flott plate, som vil bli en god følgesvenn 

de neste månedene og 

årene. Kanskje snakker vi til og med 

om en liten klassiker. 

Jan Granlie 

KETIL BJØRNSTAD/ 

SVANTE HENRYSON 

«Night Song» 

Ketil Bjørnstad (p), Svante Henryson 

(c) 

ECM 2108 

Her fins åpenbart elementer av improvisasjon. 

Men dette er veldig 

skreven musikk. For å si det litt tabloid: 

Samtidsmusikk, med populært 

potensial. 

Den fantastisk flinke, ekvilibristiske 

pianisten Ketil Bjørnstad, avstår 

denne gang fra å vise hvor flink han 

er. Det han foretar seg ved flygelet i 

denne sammenheng, ville mange 

elever ved Barrat Due ha kunnet utføre 

etter et par døgns intens øving. 

Hensikten er altså en helt annen. 

I par med cellisten Svante Henryson, 

er det de vâre stemninger som 

står i fokus. 

Svante Henryson? Han har bakgrunn 

fra opptredener med popog 

heavy metalmusikere som Elvis Costello 

og Yngwie Malmsteen! En 

mangslungen karriere, som også 

omfatter samarbeid med Jon Balke, 

Oslo Filharmoniske Orkester og 

Anne Sofie von Otter. 

Men i «Night Song», der musikerne 

deler på komponistoppgaven, ligger 

alt helt nede. Stille flyter Don. 

Alt er nydelig utført. Som å våkne 

opp til at kjæresten stryker deg over 

brystet, med et varmt smil om munnen. 

Har du kjent den følelsen? 

Arild Rønsen 

VAL BONETTI 

«Wait» 

BARABAN RECORDS 

Val Bonetti begynte å spille klassisk 

gitar som 11-åring, og etter runder 

med folk, blues og funk endte han 

opp med jazz. Den italienske gitarmester 

Franco Cerri var hans lærer 

under jazzutdanningen i Milano. I 

2008 vant han flere konkurranser, 

blant annet for beste arrangement på 

en gitarfestival. «Wait» er hans 

ANMELDELSER 

sakte ballade-prega låtane når Ulvos delikate akkordrekkjer 

får luft og rom, og Howden Sjøvaag 

fargelegg fint med perkusjon og Hole nyttar bass 

og boge på like utsøkt vis. Faktisk er det som tiltalar 

meg mest CDen med programmusikk «In 

The Cavern». Den er ei Zareptas krukke av stemningar. 

Ulvos «Kölviken» er eit godt døme på ein 

hypnotisk musikalsk invitasjon, men eigentleg er 

denne CDen noko ein bør lytta på frå første til 

siste tone. Vonar det ikkje blir lenge til Epletrio 

pakkar ryggsekken og dreg til skogs. 

Lars Mossefinn 

debut på plate, og arrangementsvinnerlåta, 

Jaco Pastorius’ «Three 

Views of a Secret» er med. Resten er 

hans egne komposisjoner. Bonetti 

skrider ikke forsiktig til verket som 

platedebutant. Ikke et eneste instrument 

kan han gjemme gitarspillet 

sitt bak. Her er nemlig kun Val Bonetti 

og en akustisk gitar. De åtte låtene 

viser spennet i Bonettis 

musikalitet, og han trekker utvilsomt 

veksler på sin bakgrunn både fra 

klassisk, funk og blues. Heldigvis 

blir ikke plata noen show-off av hans 

åpenbare tekniske kvaliteter. Bonettis 

fokus virker å være på det rent 

musikalske, der han til tider viser at 

stillheten mellom tonene er vel så 

viktig som gitartonene selv. På 

andre låter kan det derimot ta helt 

av med funky rytmikk og heftig spill 

med både høyre- og venstrehånd på 

gitaren. «Wait» blir nemlig aldri 

ensformig og kjedelig. Til det er 

både låtvalg og ikke minst Bonettis 

traktering av gitaren for variert. Er 

du glad i Antiono Forcione, vil du 

like Val Bonetti også. 

Roy Ervin Solstad 

abonnér på 


jazznytt [59]

ANMELDELSER 

FLATEN / KORNSTAD / CHRISTENSEN 

«Mitt hjerte alltid vanker» 

Håkon Kornstad (s, flutonette), Ingebrigt Håker Flaten 

(b), Jon Christensen (dr) 

COMPUNCTIO COMPCD005 

For et par, tre år siden kom duoen 

Kornstad/Flaten med sin litt hemmelige 

innspilling «Til Elise», en 

samling låter Ingebrigt hadde 

plukket opp fra sin bestemor på 

Oppdal. 

Nå er de endelig tilbake, denne gangen utvidet til 

trio med mester«klasker» Jon Christensen som 

tredjemann. Og hvilken plate det er blitt! 

For den som var tilstede under opptaket, i Kulturkirken 

Jacob under Oslo Jazzfestival den 13. 

august 2009, vil nok dette være ei plate man må 

ha som et minne for livet. For oss andre er det 

bare å sette seg rolig tilbake å nyte en himmelsk 

musikalsk opplevelse. 

Det hele starter med Christensens utrolige trommeintro 

før de to «ungsauene» kommer inn og vi 

får servert Keith Jarretts vakre «Death and the 

flower» på sølvfat. Derfra og ut er platen satt 

sammen av religiøse folketoner som fremføres 

maiestetisk, sårt og usigelig vakkert. 

Når det hele rundes av med tittellåta, er vi totalt 

satt ut av den storslåtte musikken. 

I 2003 kom den finske saksofonisten Juhani Aal- 

BRUFORD LEVIN 

UPPER EXTREMITIES 

«B.L.U.E. Nights» 

GONZO MEDIA GROUP HST021CD 

«Bill Bruford & Tony Levin with 

David Torn & Chris Botti» 

GONZO MEDIA GROUP HST022CD 

Den engelske trommeslageren Bill 

Bruford er en veteran på 61 år som 

har gjort det meste – i alle fall er det 

grunn til å tro at han mener det sjøl. 

Den 1. januar 2009 gjorde han nemlig 

som en del fotballspillere gjør 

(noen faktisk for seint) – han la opp; 

han slutta enkelt og greit å spille 

trommer og musikk offentlig! 

Bruford begynte allerede på slutten 

av 60-tallet å spille profesjonelt og 

han var en svært viktig del av den 

engelske art rock-bevegelsen og 

spilte ei sentral rolle i banebrytende 

band som King Crimson, Yes og 

Genesis. Etter hvert etablerte han 

egne band som Bruford og Earthworks 

og King Crimson hadde også 

ei gjenforening på begynnelsen av 

80-tallet. 

På 90-tallet satte Bruford sammen 

et stjernelag sammen med bassisten 

Tony Levin der trompeteren Chris 

Botti og gitaristen David Torn utgjorde 

resten av den kreative kvartetten. 

Her får vi høre bandet i to 

forskjellige utgaver – både i studio 

og live – med stor sett det samme 

materialet. 

Vi har med fire meget langt framskredne 

musikanter å gjøre som alle 

befinner seg i grenselandet mellom 

et avansert rockeuttrykk og moderne 

improvisert musikk. Studioinnspillinga 

befinner seg på en 

[60] jazznytt 

tonen ut med sitt album «Mother Tongue» 

(TUM Records). Her gjør han bl.a. den gamle 

släger «Nature Boy» i verdens vakreste og såreste 

versjon. På «Mitt hjerte alltid vanker» er alle låtene 

slik. Kornstads saksofon ligger i samme såre 

leie som Aaltonens, men kompet er helt annerledes. 

Håker Flaten har ører så store som en middels 

boligblokk og Christensen … Han er bare en 

himmelsk trommeslager. En musiker man aldri 

vet hvor beveger seg. Fra pludring med stikkene i 

enkelt-CD, mens livealbumet strekker 

seg over en dobbelt-CD. Musikken 

låter, som alltid med slike 

hender, hjerter og hjerner involvert, 

ganske så annerledes ut i liveformatet 

– låtene blir ofte kun brukt som 

utskytingsramper for videre utforskning. 

Har jeg skjønt det rett – dette er 

nemlig ikke så lett å finne ut av – så 

er musikken unnfanga mot slutten 

av 90-tallet og har muligens vært utgitt 

tidligere. Det har uansett gått 

meg, og sikkert mange med meg, 

hus forbi og det som er hyggelig å 

melde er at musikken er tidløs og så 

avgjort holder mål også i 2011. 

Tor Hammerø 

CRUMP / LEHMAN 

«Kaleidoscope & Collage» 

INTAKT CD 184 

De to New Yorkbaserte musikerne 

Stephan Crump og Steve Lehman 

nøyer seg ikke med å ta den enkle 

løsningen som ligger oppe i dagen: 

improvisere litt fritt sammen, og så 

gi det rett ut på plate. På «Kaleidoscope 

& Collage» er improvisasjonene 

tatt opp, organisert, tatt opp på 

nytt, klippet fra hverandre og mikset 

i en nøye uttenkt rekkefølge. De to 

gir med andre ord den evinnelige 

mølla improvisasjon / komposisjon 

en helt ny omdreining med sin lille 

plate. For de enkelte bestanddelene 

her er fritt improvisert frem, men 

altså satt inn i nye sammenhenger i 

ettertid. 

Dette fører til et ganske springende 

uttrykk, som det ene øyeblikket er 

neddempet og kjølig avventende, for 

i neste øyeblikk å eksplodere i et fargerikt 

groove eller ekspresjonistisk 

altissimohyling. Denne formen for 

kompo/impro faller nok en del improvisasjonspurister 

tungt for brystet, 

men de enkelte elementene er 

her så smakfullt utført og intelligent 

satt sammen at jeg bare må ta av 

meg hatten. Alle med hjerte for frijazz 

og impro: sjekk ut denne! 


DELLBECK 

«Sparring» 

GATEWAY PELLECD002 

«Dellbeck» er tydeligvis de «bedre 

halvdeler» av etternavnene til de to 

tenorister Pelle Fridell og Jan Harbeck. 

Det hadde dog passet bedre 

om de brukte de første halvdelene, 

og i omvendt rekkefølge: «Harfri», 

for her spiller det som om de har fri 

- dvs. ganske upretensiøst, hjemme i 

«Pelles Room», i skikkelig cooljazztradisjon. 

Ikke mindre enn 72 minutters 

musikk, når man nå «likevel 

er i gang», liksom. Den svenskfødte 

veteran, Fridell, med lang karriere i 

Danmark, har med seg tre jyder av 

beste ætt: den oppstigende, mainstream-suksess 

Jan Harbeck, den 

fryktløse free-jazzer Adam Pultz 

Melbye, hvis energiske, stødige basspill 

var med til å spille Jesper Zeuthens 

trioplate frem til kåringen som 

siste års beste danske jazzplate i Jazz 

Special; og endelig den purunge 

Thomas Fryland-lillebror, Andreas, 

som med finpusset teknikk og høy 

lyttekapasitet spiller knitrende og 

stimulerende trommer. 

Tolv stykker bakt fra egne ovner, 

Foto: Per Ljungkvist 

ene øyeblikket til dundrende angrep i neste, og 

som hele veien passer perfekt som kommentator 

og bidragsyter til hva de andre to holder på med. 

Dette er ikke noe annet enn et komplett, maiestetisk, 

vakkert og utrolig sårt album fra tre av 

våre absolutte topper innenfor den rytmiske musikken. 

Man kan rett og slett risikere å bli religiøs 

av mindre. Strålende! 

Jan Granlie 

mer eller mindre etter Tristano-Konitz-Marsh 

oppskriftene, er det blitt 

til. Faktisk generelt best i nettopp 

disse standard-harmonibaserte stykkene, 

der de tette harmoniskift utfordrer 

til skarp oppmerksomhet i 

spillet. De fleste temaer spilles unisont, 

hvilket kan bli litt ensformig, 

men ellers improviseres det raskt i 

vei med hovedvekt på tenorspillet. 

Fridell spiller med kraftfylt tone og 

helning mot bopfrasering, med 

trekk fra så forskjellige navn som Al 

Cohn og Sonny Stitt. Harbeck spiller 

en lysere, soft tone à la Stan 

Getz, men fraserer løsere, pludrende 

som en Paul Gonsalves. 

Dessverre synes det tidvis som om 

Fridell taper konsentrasjonen 

og/eller skifter posisjoner i sine egne 

føringer, så opplevelsen blir manglende 

sammenheng. Harbeck er 

uforutsigbar på en mer fruktbar 

måte. Han vrir sine toner i et vev 

over et større spenn av instrumentregistret 

og utforsker (for det 

meste) mulighetene i musikkens 

grunnlag, med en sunn tillit til sin 

intuisjon. Ynglingene Fryland og 

Melbye er uunnværlige og fullt pålitelige 

bærebjelker for rytme og harmonier, 

og de spiller overalt med 

avpasset energi og åpenhet. 

Ujevnheten i konsentrasjon og inspirasjon 

kan utelukkende lastes tenoristene. 

Slappest blir det i to 

modale stykker, «Foregn» og 

«Cykel» av Fridell, som også er den 

som er mest diffus, når skalaspillet 

skal utfolde seg. I cool-bop-idiomet 

trives de bedre, og Harbechs komponerte 

melodilinjer rommer ofte

spennende intervallspring. Begge er 

på sitt beste i eksempelvis Harbechs 

hurtige «Chair and Key», og hans 

«messenger-march»-aktige «Zimmer-Rooms» 

åpner for solide groovy 

soli fra alle fire. 

Tross et middels helhetsinntrykk er 

det altså tidvis gode punches å motta 

i sparrings-leken mellom harfridellbeck’erne. 

Bjarne Søltoft 

DONKEY MONKEY 

«Hanakana» 

UMLAUT RECORDS umfrcd01 

Fransk-japanske Donkey Monkey, 

bestående av Eve Risser på piano og 

Yuko Oshima på slagverk, spilte sist 

februar bl.a. under European Jazz 

Nights på Nasjonal jazzscene i Oslo 

( i tillegg til Bergen og Voss). Ikke 

mange hadde møtt opp, dessverre 

inkludert undertegnede, og etter 

platen «Hanakana» å dømme, var 

det absolutt flere som burde tatt 

turen ut i kulda for å oppleve denne 

energiske duoen utfolde seg i improvisatoriske 

ordelag. 

Etter første runde i spilleren noterte 

jeg meg følgende stikkord for platen: 

livlig, ærlig, transparent, sjarmerende. 

Livlig fordi de tripper på 

stolen og ikke får lekt nok med hver 

eneste tone og rytme, og påtvinger 

flere smil hos lytteren. Carla 

Bley/Nick Masons «Can’t get my 

motor to start» og Oshimas humpende 

«Wonky monkey boogie» 

viser begge hvilken voldsom intensitet 

som nærer musikken. Ærligheten 

er der fordi det sitter to 

musikere her og ikke bruker mer 

enn noen få sekunder på å overbevise 

meg om at akkurat dette er nøyaktig 

hva de vil. Det høres på 

attacket i tonen, det leses mellom 

linjene i den uttalte musikken. At de 

teller kun et piano og et trommesett 

får meg til å kalle det hele transparent, 

også på tross av innslag av 

vokal og elektronikk. Risser likestiller 

alle tangenter hun har innenfor 

en favns rekkevidde og er et lite orkester 

i seg selv, mens Oshimas 

trommer driver fremover, rocker og 

romsterer like mye om hverandre. 

De tuller veldig mye på en ganske 

seriøs måte, derfor sjarmerer de 

også denne anmelderen. Og selv om 

det fort kan bli for mye av de gode 

av slikt, holder Donkey Monkey 

kvaliteten oppe når de bak den tullete 

masken viser et imponerende 

improvisasjonshåndverk. Et godt 

preparert piano, en god og rett koselig 

hyllest til Ligeti, og ikke minst 

en god idé til vokal/sampler-bruk i 

tittelsporet, er bare noe av det som 

gjør dette til en rik lytterunde. 

Ole Albrekt Nedrelid 

KEVIN EUBANKS 

«Zen Food» 

MACK AVENUE 1054 

Kevin Eubanks (f 1957), gitarist og 

komponist, var leder for husbandet 

til Jay Leno i dennes TV-show i 

nesten 18 år fram til 2010 og sånn 

sett kanskje kjent for noen av Jazznytts 

lesere. Han har et fast band 

bestående av krem-musikere fra Los 

Angeles, og er nå ute med en CD 

med velpolert musikk. Alt materialet 

er komponert av Eubanks. 

Det meste er gitarbasert, og kunne 

fort blitt lydmessig ensformig hadde 

det ikke vært for at Bill Pierce bidrar 

med saftig tenorspill på noen av låtene. 

«Adoration» er en stillferdig 

duett mellom Eubanks på akustisk 

gitar og Gary Elkins, tangenter, og 

kanskje det stykke som lettest fester 

seg i lytterens hode. Andre som deltar 

er Rene Camacho (b) og Marvin 

Smith (dr). Dyktige musikere som 

framfører musikk som er fin å høre 

på, men som fort kan oppleves som 

litt glatt ved aktiv lytting. 

Harald Opheim 

EXESS LUGGAGE 

«Hand Luggage Only» 

Vigleik Storaas (p), Steinar Nickelsen 

(org), Håkon Mjåset Johansen (dr) 

PARALLELL PA010-2 

Det som vel går for orgeltrio nå til 

dags er vel orgel, gitar og trommer, 

hvor organisten står for bassinga ved 

hjelp av apostlenes hester. Bytt ut 

gitaren med piano, og du får enda 

noen logistiske utfordringer når du 

skal på turné. 

Trioen Storaas/Nickelsen/Johansen 

ga for et par år siden ut plata «Excess 

Luggage» til strålende respons. 

Nå er de tilbake med et nytt knippe 

groovende låter, de fleste komponert 

av organisten. De trenger tydeligvis 

å spille seg fri fra frustrasjonen 

over sine uhåndterlige instrumenter, 

for det er en enorm innsats som legges 

for dagen fra første sekund. Jeg 

føler formelig svetten spruter ut 

gjennom høyttalerne. 

Hvordan låter så denne litt utradisjonelle 

besetningen? Faktisk ikke så 

ANMELDELSER 

HILDE MARIE KJERSEM 

«Let’s Let Go» 

Hilde Marie Kjersem (v,harp, p, arr), Peder Kjellsby (synth, g, p, el.dr), Jørgen Munkeby (synths, bkl, ts, fl), Magne Vestrum (b), Jarle Bernhoft (elb, g, mand), Hedvig 

Mollestad Thomassen (g), Even Hermansen (g), Sjur Miljeteig (tp), Erland Dalen (dr, perk), Christer Knutsen (p) 

BRØDR. RECORDINGS 

Sunnmøringen Hilde Marie 

Kjersem har de senere årene markert 

seg som en av våre mest populære 

sangere – selv om hun 

ikke har toppet salgslistene hverken 

innenfor jazz, pop, rock eller andre sjangere. 

Hun gjorde seg først bemerket med sin Tub Quartet 

på begynnelsen av 2000-tallet, før hun 

gjorde sin solodebut med «A Killer For That 

Arche» (Rune Grammofon, 2008). I tillegg 

gjorde hun duoplata «Twelve O’Clock Tales» 

(Curling legs) med Jon Eberson i 2005, og hun 

medvirker på Ebersons «Comfort Cell» (Shipwreckord), 

i 2010. 

På sin andre soloplate fjerner hun seg et godt 

stykke fra det man kan kalle «røddig jazz». Fra 

første tone er det sangeren Nathalie Merchant 

som rinner meg først i hu som et slags sammenligningsgrunnlag 

og da særlig hennes plate «Ophelia» 

fra 1998. Derfor er det litt overraskende å 

ikke finne Merchant på Kjersems ipod-liste som 

medfølger platas presseskriv. 

Med seg på «Let’s Let Go» har hun et knippe av 

våre beste musikere som til daglig oppholder seg 

litt på utsiden av jazzen. Her er de mer med på å 

forsterke Kjersems uttrykk, enn å bringe til torgs 

egne, sterke musikalske uttrykk. 

Kjersem synger med en nydelig stemme. Rund og 

fin i kantene og ofte litt drømmende i uttrykket. 

Tekstene hennes er nære og personlige, og hele 

innpakningen er delikat og «moderne», noe produsenten 

Peder Kjellsby skal ha mye av æren for. 

Kommersielt bør denne plata selge i bøtter og 

spann. Den er akkurat så tidsriktig som det platekjøpende 

publikum er ute etter. Ikke noe for fjortisene 

som laster ned musikken gratis fra nettet 

eller fra Spotify, men det publikummet som liker 

å ha coveret i hendene og putte på CDen når de 

skal kose seg med et godt glass rødt på fredagskveldene. 

I skrivende stund vet jeg ikke om hun 

får drahjelp fra «Skavlan» i prime time, men om 

hun gjør det, så garanterer jeg at dette vil selge 

bra. 

Og det er vel fortjent. Plata er vakker, neddempet, 

og temmelig annerledes enn mye av det som 

spys ut på platemarkedet i dag. Det låter amerikansk, 

men heldigvis den delen av den amerikanske 

musikken vi kan høre og høre på uten å gå lei. 

En strålende andrerunde! 

Jan Granlie 

massivt som man skulle tro. De grepene 

de har måttet gjøre for at ikke 

pianoet og orgelet skal gå helt oppi 

synet på hverandre, fungerer svært 

bra. Minimalistisk akkompagnering 

og stor dynamisk variasjon er stikkord. 

De to er så lydhøre både som 

solister og akkompagnatører at de 

løser det på en framifrå måte. 

Vigleik Storaas har lenge vært en 

høyt skattet komponist og arrangør i 

jazzriket Norge, og hans to komposisjoner 

på «Hand Luggage Only» 

er på sedvanlig vis ganske tradisjonelle, 

men med noen usedvanlige og 

finurlige vrier, et kjent Storaas’sk 

trademark. Nickelsens låter passer 

trioen som hånd i hanske, og er 

både vakre, krokete og drivende. Ettersom 

flyseskapenes overvektpolicy 

blir strengere og strengere, tør jeg 

foreslå leiebil? Jeg tror nemlig ikke 

trioen etter dette kan basere seg på 

et synkende antall spillejobber! 


PIERRE FAVRE ENSEMBLE 

«Le Voyage» 

INTAKT 186 

Den ikke lenger så unge, sveitsiske 

perkusjonist Pierre Favre har i sin 

lange, omskiftelige karriere vært og 

er en betydelig kraft på den sentraleuropeiske 

jazzfront. Diverse duoprosjekter 

og egne mindre 

ensembler tegner en beskjeden innspilningsrekke, 

men dertil kan dog 

føyes hans medvirkning i utallige 

innspilninger med andre som f.eks. 

Paul Motian, Evan Parker, Dino Saluzzi, 

John Surman, Michel Portal 

og Michel Godard. 

jazznytt [61]

ANMELDELSER 

I takt med sitt tiltagende kompositoriske 

virke har Favre de senere år 

fått anledning til å arbeide med 

mellomstore ensembler, slik som på 

denne CD. 

En saksofonkvartett, Arte Quartet, 

utgjør et slags kor i ensemblet, med 

differensierte stemmer og tidvis delt 

opp i kontrapunktiske seksjoner. 

Favre komponerer med avsett fra 

spontane hendelser i musikkutøvelsen 

og former derfra nye gestalter, 

som munner ut i nyanserte, 

fargerike arrangementer. Tre instrumentelle 

solister beveger seg ut og 

inn av ensemblet med melodiføringer 

og relativt få soloinnslag, som 

imidlertid alle er velplasserte og velformede. 

Mest fremme er gitaristen 

Philipp Schaufelberger med sitt 

gnistrende, klangbeherskede spill. 

Men også Samuel Blasers karakterfulle 

basunspill stikker dypt, både 

tonalt og mentalt. Dessverre blir 

klarinettisten Claudio Puntin sluppet 

løs kun en enkelt gang, hvilken 

til gjengjeld blir en forrykende vilter 

tour de force i bassklarinettens øverste 

register. Også Favre selv plasserer 

seg ut og inn av ensemblet i et 

spill, som forekommer mer avslappet, 

avklaret og åpent enn noensinne: 

luftig, distinkt og sterkt 

fortellende. 

Dette i samklang med numrenes stimulerende 

variabilitet gjør CDen til 

en av Favres beste. Like fra første 

spors tette saksofonarrangement bak 

gitar-featuren og videre til den 

sveitsiske traditional, «Vreneli ab 

em Guggisberg», som med avsett i 

growls, overtoner og dissonanser 

gradvis krystalliserer seg som en 

smukk, melankolsk kjærlighetssang, 

og til den afro-karavaniske 

«Akimbo» med sugende bass-ostinato, 

og til … nei, det går jo ikke an 

å nevne det hele … 

For «Le Voyage» er i det hele tatt 

en reise i sjenerøsitet med et mangfold 

av stemninger og klangrikdom - 

med et reisehold av en ypperlig teknisk 

saksofongruppe, et livfullt pulserende 

rytmisk kontingent samt tre 

instrumentale jokere, som til rette 

tid og sted bringer de siste brikker 

på plass. – Og reisebilletten er billigere 

og langt bedre enn hva NSB 

kan tilby. 


FEAR OF FACES 

«The Mismeasure of Man» 

Daniel Rorke (s, electronics), Rune 

Nergaard (b), Tomas Järmyr (dr) 

SATU MUSIKK SATU-0901 

Dette må være et av de mest «hemmelige» 

banda jeg har vært borti på 

en stund. Men her er noen fakta: 

Daniel Rorke har gått på jazzlinja i 

Trondheim, men ble født i Australia. 

Rune Nergaard liker seg ofte best i 

[62] jazznytt 

et musikalsk landskap midt mellom 

rock, jazz og heavy metal. Mye av 

det samme kan sies om Tomas Järmyr 

(black metal), selv om han også 

finner utfordringer i noe så stille og 

fredelig som piano/trommer-samarbeid. 

Fellesnevner: Eksperimentell musikk. 

I Fear of Faces befinner de seg i frijazzens 

sfære. Med på lasset har de 

alle de begrensningene dette uttrykket 

gir – på plate, hjemme i stua. 

Det samme gjelder for øvrig for den 

tunge metallen Järmyr tidvis steller 

med. Jeg understreker at dette selvfølgelig 

er betraktninger som summer 

oppe i mitt hode og i mine ører. 

Men det må da være flere som har 

det sånn? At musikk fri for enhver 

melodisk åre, der den frie improvisasjonen 

hersker fra start til mål – at 

denne typen musikk er å foretrekke i 

konsertform? 

I løpet av disse 11 låtene innrømmer 

jeg å få fot bare en gang, av alle steder 

i en komposisjon kalt «Bakfylleangst». 

Ellers – når Järmyr 

eksempelvis leker med bjeller, til akkompagnement 

av Rorke som skrur 

på «electronics»? 

Tre begava musikere, som sikkert 

føler topp kommunikasjon seg imellom. 

For den jevne lytter, som meg, 

blir det dessverre aldri annet enn 

lyden av tre ego-trip’ere. 

Arild Rønsen 

LARS FIIL QUARTET 

«Reconsideration» 

FIIL FREE lfk14012011 

Jeg var så heldig å oppleve de fire 

unge danskene i Lars Fiil Quartet da 

vi møttes til dyst i fjorårets «Young 

Nordic Jazz Comets» i Helsinki. 

Bassist Jens Mikkel Madsen stakk 

sågar av med prisen som beste solist, 

og jeg bet meg merke i hele bandets 

helstøpte fremtoning og sikre 

sound. 

Nå er de ute med sin debutplate, et 

album spekket med gode komposisjoner 

i Fiils penn og smakfulle soli. 

Kategorien «danske kvinnelige saksofonister» 

har fått et nytt skudd på 

stammen i Lis Kruse, som med sin 

kjølige tone viser seg som en altsaksofonens 

Stan Getz i sine balladetolkninger. 

Sjefen sjøl sitter bak 

pianokrakken og presenterer sine 

mange gode ideer på løpende bånd. 

Kompet med Madsen og trommeslager 

Andreas Skamby svinger stødig 

og samspilt av gårde og skaper et 

solid fundament for solistene å 

bygge videre på. 

Platen begynner i det meditative 

hjørnet, tittelsporet er en åpen og 

melodiøs liten sak som kunne vært 

skreve til Paul Motian Trio. «The 

Opener» setter tempoet en del hakk 

opp, og likeledes intensiteten. Men 

nok? Jeg føler meg ikke helt trygg 

på at det teknisk utfordrende blir utført 

med det overskudd og gnistregn 

som man kan ønske seg. Det samme 

gjør seg gjeldende i heltonekomposisjonen 

som følger. Det er når de 

tar den helt ned at det virkelig glitrer, 

som i nydelige «Let Go». 

En lovende debut, men ikke uten 

forbedringspotensiale. 


GABRIEL FLIFLET 

«Åresong» 

Gabriel Fliflet (acc, p, v), Per Jørgensen 

(tp, v), Stein Urheim (g, v), Kristoffer 

Chelsom Vogt (b), Benedicte 

Maurseth (vio,v) 

NORDCD 1102 

Gabriel Fliflet er en entusiast med 

masse energiforsyning helt i egen 

klasse. En frodigere kunstner finnes 

ikke her på berget, en slags vestlandets 

Tom Waits. Kunstneren Fliflet 

eksperimenter mer enn de fleste og 

bruker det meste han finner i sin 

nærhet. Hans styrke er det kreative i 

øyeblikket, når han får boltre seg i 

fri dressur uten for mye instruksjon. 

Da bobler det nesten over for den 

fargerike kunstneren. Albumet 

«Åresong» slår ut i alle retninger. 

Sangtekstene er skrevet av vår tids 

største poet Jon Fosse. Tekstene er 

limet i Fliflet-prosjektet. Albumets 

åpningssang «Vindsong» er en hyllest 

til vinden og det frodige vestlandet. 

Den som kommer inn fra havet 

med ømme stryk på kinn. Vinden 

som kjefter, bråker og ler. De visepregede 

tekstene blir ømt ivaretatt 

ikke minst av den snart 60 år gamle 

Per Jørgensen. Hans særpregede 

trompet og svært personlige vokale 

uttrykk, er albumets jazz alibi. «Vil 

Bort Song» og «Lyssong» er så 

sterke vokale bidrag av Per Jørgensen 

at voksne mannfolk kan begynne 

å grine. Stein Urheims gilmourskegitarklang 

på «I meg-song» er akkurat 

passelig for den vokale Gabriel 

Fliflet. Det skal ikke glemmes at Benedicte 

Maurseth fra Hardanger følger 

opp med vakkert tonefølge på 

fela si. Tekstene på «Åresong» skrev 

Jon Fosse til Festspillene i Bergen 

våren 2010 og Gabriel Fliflet fikk i 

oppdrag å tonesette. Urpremieren 

av bestillingsverket ble også en spesiell 

og uforglemmelig opplevelse. 

Den fantasifulle Gabriel Fliflet 

hadde bl.a. plassert 1200 spilledåser 

i Grieghallen, en under hvert sete. 

Dette kan også nytes på avslutningsnummeret. 

Det er skrevet mye om 

Gabriel Fliflet og hans kollega, perkusjonisten 

Ole Hamre. Og jeg savner 

den energiske Ole på dette 

albumet. Uansett «Åresong» er seriøs 

energiforsyning av ypperste 

klasse. 

Lasse Haugen 

PAOLO FRESU / A FILETTA 

CORSICAN VOICES / DANIELE DI 

BONAVENTURA 

«Mistico Mediterraneo» 

ECM 2203 

Trompeteren Paolo Fresu er straks 

klar for jobber i Norge med John- 

Pål Inderberg, Svein Folkvord og 

Stein Inge Brækhus i Subtrio. Jeg 

forventer at det de fire fremfører på 

bl.a. Vossa Jazz er litt annerledes 

enn det vi får servert fra den glade 

sardiner og hans gode venner på 

«Mistico Mediterraneo». 

Paolo Fresu er en allsidig herremann. 

At han i ene øyeblikket er i 

studio med et sardinsk mannskor og 

en bandoneon-spiller, og i neste øyeblikk 

boltrer seg med Subtrio, sier 

litt om hans mangslungenhet. 

På «Mistico Mediterraneo» møter 

vi trompeteren sammen med sju 

fantastiske sangere i «koret» A filetta 

Corsican Voices, pluss den sardinske 

bandeonisten Daniele di 

Bonaventura i et knippe middelalderske 

ballader med all den patos 

slike sanger skal ha. 

I slike samarbeider har det lett for å 

bli en trompeter med komp, og da 

kan man bruke både kor og trekkspell 

for å gjøre det hele litt eksotisk. 

Men så er ikke tilfelle her. Her 

møter vi de ni aktørene helt på 

samme nivå. Vi møter noen fantastiske 

sangere, en utrolig dyktig bandeonist 

og en trompeter som ikke 

sløser med tonene, men ligger der 

han skal hele veien. Det er et godt 

stykke fra det vi kan kalle jazz, men 

det spiller ingen rolle. 

Dette er rett og slett en samling 

utrolig vakker musikk, fremført av et 

knippe ytterst seriøse og dyktige utøvere. 

Nydelig! 

Jan Granlie 

PER FRYDENLUND MED FRENDER 

«Tristeza og Happy Hour» 

Per J. Frydenlund (vo, g, ss), Carsten 

Boe (g), Axel Viale (g), Audun Ellingsen 

(b), Ola Kvernberg (vio) 

HOT CLUB RECORDS HCRCD 218 

Per Frydenlund tør være viden kjent 

som sentralt medlem av ustoppelige 

Hot Club de Norvège gjennom 

godt og vel 30 år. Ved siden av det 

meget suksessrike stringswingbandet 

har Frydenlund hatt en rekke andre 

jern i ilden, også og med «Tristeza 

og Happy Hour» gir han oss sin tredje 

solo-utgivelse. 

De som har hatt gleden av å møte 

Frydenlund vet at det bor en melankolsk 

humorist i han – samtalen har 

ikke vart lenge før det avsløres. Selveste 

Øystein Sunde øyna det for 

noen år siden og det var også han 

som ga ut Frydenlunds første soloskive 

– «Ut av skapet». I 1998 fulgte 

«Alene dans» – med tekster og musikk 

av Frydenlund – og nå 13 år 

seinere kommer altså visittkort

OLGA KONKOVA 

«My Voice» 

Olga Konkova (p, lydeffektar (6)), Wenche Losnegård (v), Per Hillestad (perk, dr (1, 2, 4, 5,6)), Paolo Vinaccia (perk (9)), Knut Hem (lydeffektar (2)) 

LOSEN RECORDS, LOS 102-2 

Ein av dei CDane som har snurra 

hyppigast på spelaren i det siste 

er Olga Konkovas «My Voice». 

Olga Konkova har skrive sju av 

dei ni låtane på plata, og fått hjelp 

av Wenche Losnegård og Hans Mathiesen som 

har levert eit bidrag kvar. Tekstane er skrivne av 

den ukrainsk-russiske forfattaren Anna Akhmatova 

(1889 - 1966). Fire av hennar tekstar er 

nytta. Konkova bidreg med tre. Elles er Emily 

Dickinson og Karin Bang Brynildsen representerte 

med kvar sin tekst. 

Eg er sikkert ikkje aleine om å ha eit bilete av 

Konkova som ein virtuos, hardtsvingande jazzpianist, 

og det høyrer definitivt med, men med «My 

Voice» gjev ho oss ei ny side. Inspirert av vokal og 

piano-komposisjonane til Schubert og Mahler, 

seier ho i omslagsteksten, men dei musikalske impulsane 

kjem frå eit vidare nedslagsfelt - jazz, 

blues og country. 

Instrumenteringa er sparsam. Det er den store 

roen, dei sakte tempi og dei frekvente pausane i 

musikken som pregar plata utan at intenisteten 

blir fråverande. Det er ei gjennomgåande nerve i 

Konkovas pianospel som er utgjevingas store velsigning. 

Konkova legg akkordane med sikker 

formsans og lar dei stå fram vel vitande om at 

dette er det einaste rette. Sjølv om grunnstemninga 

på plata er der heile vegen, er det eit langt 

sprang mellom det svingande blues-koret ho vartar 

opp med på «I’ll Be Leaving» og det klassisk, 

romantiske pianokompet på «Snowflakes». Førstnemnde 

må elles stå som eit lysande døme på 

kunsten å ymta. 

Wenche Losnegård er «My Voice» i denne 

nummer tre. 

Musikalsk hører Frydenlund fortsatt 

hjemme i strøkene rundt Hot Club 

med stringswing, swing og mainstream 

som fundament. Tekstene 

hans er både underfundige og tildels 

morsomme, men noe forteller meg 

likevel at Per Frydenlund neppe 

kommer til å bli tildelt Nobelprisen 

i litteratur… 

Noen stor sanger er heller ikke Per 

Frydenlund, men han er i besittelse 

av en stor porsjon melankolsk sjarm. 

Gitaristene Carsten Boe og Axel 

Viale, som har vært Frydenlund- og 

Hot Club-tilhengere i årevis, og 

bassist Audun Ellingsen, som treffes 

i mye mer moderne toneganger med 

sitt eget band Auduns Automat om 

dagen, passer Frydenlund, som også 

spiller sopransaksofon i tillegg til å 

spille gitar og synge, utmerket. Mesterfiolinist 

Ola Kvernberg gjester 

også med pondus på ei låt. 

Tor Hammerø 

CHRISTIAN HOWES 

M/ ROBBEN FORD 

«Out of the Blue» 

RESONANCE RCD-1016 

Med Robben Ford i bildet, vil nok 

de fleste tenke i retning Yellowjackets 

eller Miles Davis. Det blir helt 

samanhengen, og valet av stemme er lukkeleg. 

Stemma til Losnegård er prega av ein nøktern 

melankoli. Det estetiske idealet som ligg til grunn 

for Losnegårds vokaluttrykk er for såvidt godt representert 

i norsk jazz og populærmusikk. Slik 

sett serverer ikkje Losnegård noko oppsiktsvekkjande 

originalt, men det er noko trygt og avklara 

i den vevre stemma. 

Ein kunne ynskja fleire nyansar i fraseringa i til 

dømes «As Before» for å matcha pianospelet til 

Konkova. Perfekt fungerer Losnegård i «I’ll Be 

Leaving». Konkova har her også skrive teksten. 

«I’ll be leaving this town/ today/ I’ll be leaving 

this town/ I’ll never come back/ I’ll be leaving 

this town/ for good/ i’ll drive to the ocean/ I love 

feil. Soundmessig er dette faktisk 

mye mindre moderne. De viktigste 

kompinstrumentene her er hammondorgel 

og piano – og da snakker 

vi jo om tidløse instrumenter. Legg 

til at Robben Ford spiller tilbakelent 

og «stille» – ikke mye fuzz-pedaler å 

snakke om – ja, så blir resultatet et 

album som heller mer til det akustiske 

enn det elektriske lydbildet. 

Den felespillende bandlederen veit 

jeg ikke mye om, men det går klart 

fram av musikken at han har røtter 

både i klassisk musikk, jazz og blues 

– med hovedvekt på jazzen. Derfor 

bærer komponistene navn som 

Chick Corea, Horace Silver, Carla 

Bley, og Ornette Coleman, men 

også Fats Domino, ved siden av at 

Howes har skrevet et par låter sjøl. 

Gjennomgående er dette et hardtswingende 

boporkester. De er kjempeflinke, 

og skeier aldri ut i noen 

som helst ekstremvariant, reint 

bortsett fra at de altså er – nettopp, 

kjempeflinke. De kunne når som 

helst begeistra et fullsatt konserthus 

i Oslo, eller en voksen forsamling i 

Bjørnsonhuset. Men de hadde ikke 

passa så godt inn på Blå. 

Og bandlederens spillestil? Nærmere 

Stéphane Grappelli enn Michael 

Urbaniak og Jerry Goodman. 

Men ikke misforstå; dette låter på 

ingen måte «gammeldags». Dette til 

tross for at deler av repertoaret blir 

vel pent og pyntelig i mine ører. 

Arild Rønsen 

JENNY HVAL 

«viscera» 

Jenny Hval (v, g, org, zither), Håvard 

Volden (g, barg, psaltery), 

Kyrre Laastad (dr, synth, drmaskhine, 

org) 

RUNE GRAMMOFON RCD2108 

Jenny Hval, eller Rockettothesky 

som hun tidligere har kalt seg, er et 

godt bevis på at skillet mellom nyere 

jazz fremført av stort sett unge, tenkende 

damer, og «knirkepop» ikke 

er stor. Dette er musikk som mange 

kaller anorektisk og «pinglete», men 

uansett hva man kaller det, er det et 

faktum at denne typen musikk er 

med på å trekke en rekke unge mennesker 

inn i den merkelige, spennende 

og kreative jazzen – uten at 

de selv (i mange tilfeller) er klar 

over det. 

Og slik har vel jazz alltid vært. En 

type musikk som stjeler og låner fra 

andre musikksjangere uten skrupler, 

og hvor man kommer opp med noe 

nytt og spennende etter at musikken 

har vært gjennom «jazzkverna». Så 

ANMELDELSER 

water and wind». Konkova ser ikkje på seg sjølv 

som poet. Tekstane skal skal berre nøra opp om 

steminga i komposisjonen. Med denne teksten og 

komposisjonen har Konkova laga noko som må 

vera den perfekte signaturmelodien til ein amerikansk 

roadmovie. 

Høgdepunkta er mange. Det er kjappare å nemna 

dei som ikkje er det. «This record is my first attempt 

to write music for voice and piano», 

innleier Konkova omslagsteksten med. Med «As 

Before» leverer Konkova det perfekte. Spenninga 

og tvetydigheita i Akhmatovas tekst blir suverent 

teken vare på. «My Voice» fortener mange, 

dedikerte lyttarar. 

Lars Mossefinn 

hvorfor ikke gjøre det andre veien 

også? At andre musikksjangere låner 

elementer fra jazzen? 

Jenny Hval er ei sangerinne som 

med «viscera» beveger seg inn i det 

område som enhver jazzklubb bør 

kunne putte inn i programmet uten 

å skjemmes. Det er gjennomgående 

vakkert. Hennes stemme kan i 

mange tilfeller mistenkes å ha fått et 

dryss av irsk folkemusikk over seg, 

men dette endrer seg ettersom 

Hvals stemme beveger seg som en 

slange gjennom det sparsomt arrangerte 

musikklandskapet. 

Hun skriver flotte låter, arrangementene 

er åpne og storslåtte på 

samme måte som Helge Steens nydelige 

produksjon. 

Hval har historier å fortelle på «viscera» 

(som betyr noe sånt som indre 

organer), en tittel som passer perfekt 

på denne musikken – og ikke 

minst tekstene. Sjelden har man vel 

fått servert mer ærlige og kroppslige 

tekster innenfor den jazzrelaterte 

musikken. Ikke sånn å forstå at Hval 

gransker nyrer og galleblære osv. på 

plata og at plata kan brukes i utdannelsen 

av helsepersonell, men jeg 

føler det fungerer mer som at dette 

er musikk som kroppen reagerer på, 

på en svært positiv måte. 

jazznytt [63]

ANMELDELSER 

Plata er sparsomt orkestrert, kun 

ved hjelp av Volden og Laastads 

enkle, men effektive bidrag, sammen 

med Hvals zitter, gitar og stemme. 

Jenny Hval ønskes med dette hjertelig 

velkommen inn i «det gode selskap» 

i samme avdeling som 

Susanna Wallumrød og hennes like. 

Vi trenger døråpnere som henne i 

vår nærhet. 

Jan Granlie 

IRO HAARLA QUINTET 

«Vespers» 

Iro Haarla (p, harp), Mathias Eick (tp), 

Trygve Seim (ts, ss), Ulf Krokfors (b), 

Jon Christensen (dr) 

ECM 2172 

Mange spør seg om «the nordic 

sound» virkelig eksisterer? Eller om 

det kanskje bare er noe Manfred Eicher 

har funnet på i markedsføringsøyemed? 

Lån et halvt øre til Iro 

Haarla Quintet, og svaret gir seg 

sjøl: Yes, indeed! It exists! 

Iro Haarla skriver all musikken, 

hvilket i seg sjøl sier sitt om ei dame 

som ikke går av veien for å gi seg i 

kast med utfordringer andre ville 

gitt det meste for å slippe. Jeg 

mener; mangeårig samarbeidspartner 

(m/Edvard Vesala) Uffe Krokfors, 

samt oppleste og vedtatte 

mestere som Mathias Eick, Trygve 

Seim og Jon Christensen – vel, du 

bør helst ikke være nervevrak idet 

du presenterer nye låter for denne 

gjengen. 

Bandet hennes griper da også Haarlas 

materiale begjærlig, med begge 

JAZZBØKER 

ERIK MOSEHOLM 

«Da Den Moderne Dansemusikk Kom Til Danmark» 

ERIK MOSEHOLM FORLAG 

ISBN 978-87-993793-0-9 (Danmark 2010) 

Forfatteren (og bassisten) 

sier at dette ikke er en bok 

om jazz, men om «moderne 

dansemusiks kulturhistorie». 

Dette er et interessant 

tema i seg selv, men det er 

naturligvis klare forbindelser 

til jazzen, og kjenner 

man til dansk årgangsjazz, 

vil man finne masse relevant 

stoff her med referanser til 

størrelser som Erik Tuxen, 

Leo Mathisen, Valdemar Eiberg, Svend Asmussen 

og mange andre. Og for dem som interesserer 

seg for dans og jazzens forhold til denne, er 

boken et absolutt «must». 

Det er gjort et solid forskningsarbeid, som dessuten 

er meget lesverdig med mange anekdoter, 

plakater og fotografier fra førkrigstiden. Det er 

ikke til å unngå å bemerke at danskene var like rasistiske 

som nordmenn når det gjaldt møte med 

den afro-amerikanske kultur. Groteske uttalelser 

var helt normalt, selv når det gjaldt et besøk av 

det fine jazzorkestret «Sam Wooding’s Chocolate 

Kiddies» i 1925, lederen ble karakterisert som 

[64] jazznytt 

hender. Det innebærer ikke at de 

lager «mye» lyd. Det er mye viktigere 

at de lager helt riktig lyd! Helt 

og holdent akustisk, som Jon Christensens 

trommesett. (Jeg trur det 

går en måned eller to før vi får se 

ham på scenen med pedaler, strømførende 

kabler og «electronics» i 

venstrehånda!) 

Haarla skriver nydelige melodilinjer 

for Seim og Eick, og det er egentlig 

bare å lene seg godt tilbake – og 

nyte. Dette er bare så velorganisert. 

Så lekkert tilberedt. Så til fingerspissene 

moderne jazz. 

Og nordisk? Det er faktisk en liten 

krise at de ikke fikk lov til å åpne 

ski-VM – med Ero Mäntyranta, Harald 

Grønningen, Juha Mieto og 

Oddvar Brå i lange klyv i bakgrunnen. 

Fantastisk! 

Arild Rønsen 

IN TRANSIT 

«Shifting Moods» 

KONNEX KCD5260 

Den sveitsisk/amerikanske kvartetten 

«In Transit» er ute med sitt 

andre album. De fire godt voksne 

improvisatørene har på «Shifting 

Moods» lydfestet syv spontane komposisjoner 

live fra en jazzkjeller i 

Zürich. Deres frilynte komprovisasjoner 

avslører en dyp rotfesting i 

jazzens tonespråk, men også slektskap 

til brødrene Donald og Albert 

Ayler og Cecil Taylor. Særlig Taylors 

store band med Jimmy Lyons på 

altsaksofon stikker seg frem som en 

inspirator. 

Flere av improvisasjonene er som 

tidligere antydet til forveksling like 

rene komposisjoner, all den tid en 

klar felles retning og utvikling er så 

sterkt til stede hos kvartetten. Særlig 

første nummer utmerker seg med en 

klar kompositorisk idé som sprer seg 

mellom musikerne som ild i tørt 

gress. De fire gnikker, stryker, klunker, 

skviker og hamrer seg gjennom 

en snau time med kantete, rufsete, 

men tidvis også harmonisk fundert 

samspill, med mange strålende øyeblikk 

og få dødpunkter. 

Sveits strikes again. Sentraleuropeisk 

fjelljazz er ikke som annen 

fjelljazz! 


JAZZBANDITT 

«Jazzbanditt» 

Stian Vågen Nilsen (g), Knut Bendik 

Manger Breistein (g), Egil Stemkens 

(b), Gaute Skrove (v) 

HOT CLUB HCRCD2036 

På årets Djangofestival stiftet jeg for 

første gang kjennskap til disse bandittene, 

som ble møtt med kraftfulle 

ovasjoner på Soria Moria. Når jeg 

nå sitter her med deres debutplate i 

hendene er det en overraskende variert 

sak, til stringswing å være. 

Denne sjangeren er jo kjent for å 

være rimelig konservativ, for å si det 

mildt, all den tid uttrykket ikke har 

endret seg nevneverdig på 50 år. Da 

er det forfriskende med et band som 

tør å utfordre på det harmoniske og 

instrumenteringsmessige planet. 

«orangutang». Og jeg kan ikke dy meg for å sitere 

«Kvindeklub»: «Unge piger, der ofrer deres 

nerver og skønhed på jazz-foxtrot, vil ældes tidlig 

og give djævelen mulighed for at leve på stor 

fod». 

Det burde være mange målgrupper til denne 

spennende boken som er skrevet på et godt og 

lettlest dansk. Dessuten følger det med to CDer 

med musikkeksempler! 

Jan Evensmo 

LEIF BO PETERSEN & THEO REHAK 

«The Music And Life Of Theodore «Fats» 

Navarro» 

THE SCARECROW PRESS, INC. 

ISBN 978-0-8108-6721-5 (paper) 978-0-8108- 

6722-2 (ebook) (USA 2009) 

Fats Navarro var, sammen 

med Dizzy Gillespie, grunnleggeren 

av moderne trompetjazz. 

Han var ikke fylt 27 

år da han døde i 1950, brutt 

ned av sykdom og rusmisbruk. 

Likevel hadde han en 

meget betydelig innflytelse, 

først på sin samtid, og senere 

på størrelser som Clifford 

Brown, Lee Morgan og 

mange andre. Hans historie er interessant, spennende 

og tragisk i seg selv, og også som et eksem- 

Platen åpner med fire rimelig tradisjonelle 

komposisjoner, med «Mord 

i Smuget» som et tidlig høydepunkt. 

Melodien setter seg øyeblikkelig på 

hjernen, og blir der lenge. Vi tilgir 

stavefeilen i Coltranes «Giant 

Steps» som har blitt til «Gigant 

Steps», og jeg er også tilbøyelig til å 

glemme utførelsen, for i det vi er 

kommet til spor åtte møtes vi av et 

markert stilskifte. Lars Franks saksofon 

og Even Skatruds trombone 

sammen med Cecilia Wilders bratsj, 

instrumentert i tette intervaller, 

komponert i 15/16 takt. Tøft! 

Videre titter Lester Young frem i 

Lars Franks skikkelse, i Monks «In 

walked Bud», Skatrud får kjørt høyrearmen 

i en eksplosiv «Cherokee», 

mens vi ønskes mykt god natt i avsluttende 

«Ssshhh». 

De fire unge bandittene med sine 

gjester utfordrer på en forbilledlig 

måte den tradisjonelle sigøynerjazzen, 

all den tid de viser at de mestrer 

tradisjonen og ikke bare hakker uvitende 

løs på den. De utmerkede soliene, 

særlig fra fiolinist Skrove, 

underbygger Jazzbandittene som en 

solid tilvekst til Norges allerede 

gode stringswingfauna. 


GORAN KAJFES 

«X/Y» 

HEAD 013 

Den svenske trompeteren Goran 

Kajfes har omtrent samme stilling i 

den svenske jazzen som Jan Garba- 

pel på jazzens utvikling fra swing til bebop på førtitallet. 

Det er derfor gledelig at dette er blitt en fantastisk 

jazzbok, en av de aller beste jeg noen gang 

har lest! Det er gjort et utrolig grundig forskningsarbeid 

rundt Navarros liv og karriere; vi følger 

ham nærmest fra dag til dag, fra han ble født i 

Key West, Florida, gjennom oppvekst, «grunnskolen» 

i storband som Andy Kirk og Billy Eckstine, 

til han slår ut i full blomst ca. 1946, og 

deretter de vanskelige tider som leder til en altfor 

tidlig død. 

Men dette biografiske aspektet er ikke alt! Boken 

har nemlig integrert en musikalsk del og analyse i 

selve teksten. Ikke bare går forfatterne gjennom 

hver enkelt plateinnspilling Navarro deltok i, 

med kyndige kommentarer, men de presenterer 

også et utall av illustrerende noteeksempler. De 

av oss som er godt kjent med hans musikk fra tidligere, 

kan ha stor glede og nytte av å sette på 

hans plater, lese forfatternes analyser og følge 

med på notene etter fattig evne. Og yngre trumpetstudenter 

kan jo forsøke å spille etter disse notene 

… 

Oslo Jazz Circle inviterte på grunnlag av boken 

Leif Bo Petersen, tidligere skolelærer og selv 

trompeter, til å holde et foredrag om Fats Navarro, 

en inspirerende kveld i fjor høst. La deg 

selv inspirere til å kjøpe denne vidunderlige 

boken! Jan Evensmo

ek, Arild Andersen og Jon Christensen 

har her hjemme. Han kommer 

opprinnelig fra Tyresö, og er 

barn av kroatiske foreldre. Hans far, 

Davor Kajfes var pianist, og var stadig 

på turné i Europa. 

Goran Kajfes har jobbet med en 

rekke svenske musikere opp 

gjennom årene. Han har beriket 

både konserter og plater med bl.a. 

Stina Nordenstam, Fläskkvartetten, 

Nenah Cherry, Håkan Hellström, 

Janet Jackson (!), Freddie Wadling, 

Monica Zetterlund, Eldkvarn, 

Eagle-Eye Cherry og Bo Kaspers 

Orkester. Hans solodebut kom med 

platen «Home» i 2001, og oppfølgeren 

«Headspin» vant svensk Grammis 

i 2005. Tid daglig spiller han 

med gruppen Oddjob, Nacka 

Forum og skabandet Jobalites. 

På «X/Y» ville han lage en plate som 

ikke bare var bra musikalsk, han savnet 

de gode, gamle platecoverne, og 

ville lage en kunstbok ut av utgivelsen. 

To plater med et knippe 

kunstverk i mellom. 

På «X» samarbeider han med et 

knippe av de ledende improvisatørene 

i den svenske jazzen. I The 

Subtropic Orchestra møter vi bl.a. 

Jonas Kullhammar (s), Per «Ruskträsk» 

Johansson (s), Johan Berthling 

(b), Johan Holmegard (dr) og 

en rekke andre i tillegg til han selv 

på trompet, synthbass og perkusjon. 

Umiddelbart forbinder jeg denne 

musikken med en litt light-versjon 

av Miles Davis sine første elektriske 

band, samtiidig som ånden av Don 

Cherry svever over det hele (andresporet 

er også komponert av Cherry). 

Musikerne gjør en utmerket jobb. 

Det låter litt «gammeldags», men 

det er en varme og glød i musikken 

som merkes godt. 

«Y» er et stykke mer svevende musikk 

gjort av Kajfes i samarbeid med 

komponisten David Österberg, hvor 

en rekke keyboardsvarianter pluss 

piano, trompet, skarptromme og 

cymbal tas i bruk. En meditativ og 

vakker innspilling som svever av 

gårde uten å bli noe i nærheten av 

«new age» eller andre musikalske 

uvesener. 

I mellom disse platene finner vi et 

knippe kunstverk av svenske kunstnere, 

som gir musikken enda mer 

mening. 

«X»platen er nok den mest interessante, 

vurdert gjennom mine ører, 

og burde kunne fremføres i levende 

live en gang. «Y» er mer meditativ 

og neddempet, og kunne passet i en 

eller annen kirke på en eller annen 

festival i nærheten. 

To flotte plater innpakket i vakker 

kunst. En komplett kunstopplevelse, 

kan vi nesten kalle det. 

Jan Granlie 

MAJID KHALIQ 

«The Basilisk» 

WWW.MAJIDKHALIQ.COM 

Noe forteller meg at jeg ikke er den 

eneste som hører om den amerikanske 

fiolinisten Majid Khaliq for første 

gang i forbindelse med hans 

debutCD «The Basilisk». Som så 

mange andre har han tatt situasjonen 

i platebransjen til etterretning og 

har gitt ut plata på eget selskap eller 

nærmere bestemt sitt eget nettsted. 

Den 33 år gamle Khaliq, født og 

oppvokst i New York-området, har 

tatt til seg av det meste han har opplevd 

og når det geografiske utgangpunktet 

er «The Big Apple» så sier 

det mye og mangt. Opprinnelig har 

han klassisk bakgrunn, men jazzen 

tok han heldigvis før det var for seint 

og på «The Basilisk» opplever vi alt 

fra det klassiske fundamentet til hip 

hop-impulser. 

Fem av de åtte låtene har Khaliq 

skrevet sjøl og når resten er henta 

fra McCoy Tyner, Cole Porter og 

avsluttes med «Polka Dots and Moonbeams», 

så mer enn antyder det 

hvor hovedvekta ligger. Med en av 

New Yorks aller mest lovende trommeslagere, 

og sønn av den strålende 

jazzfiolinisten John Blake, Jr., Johnathan 

Blake, pianistene Eric 

«ELEW» Lewis og Jeb Patton som 

deler på, trompeteren Charles Porter 

og bassisten Ivan Taylor (pluss en 

gitarist som spiller på ett spor, men 

som ikke er oppgitt), så gir Khaliq 

oss uansett en ganske trad debut som 

ikke er egna til å sperre opp ørene 

slik som når vi møter for eksempel 

Ola Kvernberg. 

Majid Khaliq er utvilsomt en dyktig 

instrumentalist, men han greier likevel 

ikke å utfordre meg i voldsom 

grad foreløpig. «The Basilisk» er en 

helt grei presentasjon av et talent og 

Khaliq har utvilsomt det i seg som 

trengs for å ta nye steg. 

Tor Hammerø 

JONATHAN KREISBERG 

«Shadowless» 

NEW FOR NOW MUSIC NFN 0002 

Fra tid til annen dukker de opp fra 

det store – ikke akkurat intet – og gir 

bortskjemte og blaserte anmeldere 

bakoversveis. Gitaristen Jonathan 

Kreisberg hører med til den kategorien. 

38 år gamle Kreisberg er født og 

oppvokst i New York, men flytta 

som tiåring til Miami. Musikk på 

høyt nivå hadde han med seg allerede 

fra ei solid platesamling i heimen. 

Gjennom seks tidligere CDer 

og mye turnering både med egne og 

andres band har han fortalt de som 

har kommet over hans musikk hvilke 

kvaliteter han er i besittelse av. Her 

hjemme fikk en del oppleve han i 

fjor i organisten Dr. Lonnie Smith 

sin trio. 

Jeg var altså ikke blant dem som 

skjønte min besøkelsestid da Kreisberg 

gjesta kongeriket, men møtet 

på «Shadowless» med hans egen 

musikk har definitivt gitt meg en ny 

gitarfavoritt. Kanskje var det like 

greit at møtet blei utsatt for jeg har 

en mistanke om at det er som bandleder 

vi får et solid innblikk i hvem 

Jonathan Kreisberg egentlig er. 

Bortsett fra ei låt basert på en gresk 

folkemelodi og Billie Holiday-klassikeren 

«Nice Work If You Can Get 

It» i en usedvanlig original versjon, 

har Kreisberg skrevet all musikken 

sjøl. Han er i besittelse av en personlig 

stemme, men at han har lytta 

aldri så lite til folk som Pat Metheny 

og John Scofield tror jeg ikke det 

kan være noen tvil om. 

Et moderne hipt uttrykk der det 

skjer mye i løpet av hver eneste låt 

ligger i bånn – plutselig vrir Kreisberg 

& Co det hele over i rockeverden, 

for så på et helt naturlig vis 

legge veien tilbake til jazzen. Tempomessig 

er det hyppige variasjoner 

og Kreisberg benytter også en slags 

synthsound ikke så ulikt Metheny fra 

tid til annen. 

Med seg har Kreisberg et særdeles 

bra lag med trommeslager Mark 

Ferber, pianisten Henry Hey, bassisten 

Matt Penman fra SFJAZZ Collective 

og saksofonisten Will Vinson 

som vi har truffet på sammen med 

vår egen New York-gitarist Lage 

Lund. Uten unntak er dette spennende 

og meget dyktige musikanter 

og de passer strålende sammen. 

Jonathan Kreisberg har siden 1997 

bodd i New York igjen og tilhører 

noen av de aller mest spennende 

miljøene i «The Big Apple». Med 

«Shadowless» har han i løpet av kort 

tid etablert seg på min personlige gitartopp 

– sammen med noen andre! 

Tor Hammerø 

FRANK KVINGE 

«Sologuitar - Arctic Skyway» 

Frank Kvinge (g) 

LOSEN RECORDS LOS 103-2 

Frank Kvinge er en norsk gitarist uteksaminert 

i klassisk og jazz. Etter 

oppveksten i Sandnes studerte han 

ved Guitar Institute of Technology i 

L.A. USA . I tiden 1989-2001 var 

han aktivt med i et levende musikermiljø 

i Chicago, tidvis med eget 

band. Han flyttet tilbake til hjemlandet 

i 2002. Albumet «Grieg, solo 

guitar» (Ponca, 2007) var hans forrige 

utgivelse. På sitt seneste utspill, 

«Artic Skyway» har han valgt å ta en 

pause fra klassiske verker. Den pliktoppfyllende 

småbarnsfaren hiver seg 

rundt og får en avtale på plass, som 

inkluderer et par opptakstimer i studioet 

til Jan Erik Kongshaug i Rainbow 

Studio. Til sin store fortvilelse 

glemmer den godeste Frank sin seks 

strengers nylongitar hjemme. Tid 

ANMELDELSER 

koster penger det vet vi jo alle. Opptakene 

med seks strengers stålgitar 

blir unnagjort i en fei i studio. Frank 

Kvinge vet at dette kan være skjebnesvangert, 

for få artister lar seg musikalsk 

friste til å eksperimentere 

med en produksjon på rekordtid. 

Det gis heller ikke mye tid til å 

«overdubbe» - en teknikk brukt av 

musikkstudioer for å legge til ekstra 

lyd på tidligere innspilt musikk. Den 

standhaftige Frank Kvinge holder likevel 

fast på sine planer. Komponistens 

15 utvalgte har tidvis svært gode 

gitarprestasjoner. Det mest sårbare 

med denne utgivelsen er konseptet. 

Helhetsinntrykket på dette albumet 

blir noe ensidig. Kanskje det var litt 

synd at nylongitaren ble glemt igjen 

hjemme. Den siste låten «Arctic 

Skyway» er allikevel en fin avslutning 

på Frank Kvinge´s «Solo guitar». 

Lasse Haugen 

LAKE / WEBER / ULRICH 

«For a Little Dancin’» 

INTAKT 172 

Sveitsisk baserte Intakt Records står 

fremdeles som den beste garant for 

kvalitetsmusikk, innen de friere former 

for jazz. Konstellasjoner 

mellom koryfeer fra den historiske 

amerikanske jazz-avantgarde fra sekstitallet 

og den sentraleuropeiske 

free-jazzens etterkommere synes å 

være et musikalsk sett fruktbart konsept. 

Denne gangen er det altsaksofonisten 

Oliver Lake, som har innledet et 

samarbeid med to yngre dedikerte 

og rutinerte sveitsere, trommeslager 

og initiativtaker Dieter Ulrich og 

bassist Christian Weber. Det må 

innrømmes at Lake en tid har stått 

litt i glemmeboken hos undertegnede, 

og vel også litt i skyggen av 

samtidige stilister og instrumentkolleger 

som Ornette Coleman, Arthur 

Blythe og Anthony Braxton. Men 

Lake huskes vel i det minste for sitt 

medlemskap i fremdeles aktive 

«World Saxophone Quartet» og for 

sin egen reggae-fusjons-gruppe 

«Jump Up» på 80-tallet. Og med 

sine nå 66 år (på innspilningstidspunktet 

i 2009) fremstår han som en 

integrert og avklaret kunstner. Han 

spiller med full instrumentell kapasitet 

i behold, med et snertende, 

klart klingende toneideal i forlengelse 

av Charlie Parker, Eric Dolphy 

og Jakie McLean, og han disponerer 

sitt spill med sikkert, strukturelt 

overblikk. Med direkte sikte på trioens 

forråd av muligheter og fortrinn 

har han formet ni av de ti 

stramme tematisk/melodisk-baserte 

forløp av insiterende variasjon. En 

innfallsvinkel som viser mange likhetstrekk 

med danske Jesper Zeuthens 

trio. Tross den helt faste og 

akustiske instrumentkonstellasjon er 

jazznytt [65]

ANMELDELSER 

spennvidden i musikken stor og kan 

illustreres med de stilistiske motpoler 

i spor 3 og 4, der først «Rollin’ 

Vamp» er et groovy forløp med en 

ostinat bassfigur og en klar metrikk 

bak Lakes besindige altsaksofon, 

hvoretter «Art 101» primært utfolder 

et instrumentalt lydlandskap 

med stigende dramatisk intensitet. 

De tre musikere er imponerende 

samspilte og overalt lyttende og bevisste 

om sine innspill. Og både 

Weber og Ulrich spiller sine instrumenter 

med et avslappet nærvær 

som var de født i jazzens hjemland. 

Slik fremstår trioen som en perfekt 

ramme for Oliver Lakes konsoliderende 

og modne musikk, som rommer 

både sangbare, dansante og 

reflekterende kvaliteter. 


HELGE LIEN TRIO 

«Natsukashii» 

Helge Lien (p), Frode Berg (b), Knut 

Ålefjær (dr) 

OZELLA OZ036CD 

«Hello Troll» fra 2008 ga Helge 

Lien Trio spellemannpris, yatzy i 6ere 

og plata ble kalt «kanskje den 

sterkeste norske pianotrioplata noensinne» 

av Terje Mosnes i Dagbladet. 

På plata som presumptivt ble 

titulert av Music Export Norway 

viser trioen seg fra sin mest lekne og 

utforskende side. På «Natsukashii» 

tar de noen skritt tilbake, inn i meditasjonen 

og ettertanken. 

«Natsukashii» er, ikke overraskende, 

japansk og er i følge mer 

eller mindre sikre kilder et uttrykk 

for en nostalgisk følelse, hvor fortiden 

fremkalles slik man husker den, 

ikke nødvendigvis slik den faktisk 

var. Et noe kryptisk utgangspunkt 

for en jazzplate, men følelsen av 

tilbakeblikk og melankoli er så absolutt 

tilstede. Den sterke driven og 

nerven som preger forløperen, er 

her forlatt til fordel for et mer neddempet 

lyrisk uttrykk i Tord Gustavsen 

/ Espen Eriksen-stil. Den 

kjølige nordiske pianotrioen med 

bekymringsrynke i pannen og mollstemt 

orgelpunkt. Hørt det før? 

Men det er ikke alt som er like forutsigbart 

som låtene «Bon Tempi» 

og «Sceadu». På «E», som i likhet 

med alle de andre låtene er signert 

Lien, settes innsatsviljen og tempoet 

opp og trioen glimter til som de har 

vært kjent for å gjøre. På «Hymne» 

(først utgitt på trioens debut fra 

2001) hører vi ekko av Griegsk folklore, 

den rytmiske «Umbigada» er 

en interessant sak med et utfordrende 

motiv, men blir med sine 

drøye 2 minutter som parentes å 

regne i sammenhengen. «Small No 

Need» (temaet er basert på intervallet 

liten none) er friskere og løfter 

helhetsintrykket på en plate som 

[66] jazznytt 

ikke innfrir forventningene helt. De 

mer anonyme låtene tråkker langs 

vel oppgåtte stier, slik at nostalgien 

for meg blir uttrykk for en lengsel 

etter den forrige plata. Eller «Natsukashii 

Hello Troll» (Gode gamle 

Hello Troll) som japanerene ville 

sagt det. 


MACROSCOPIA 

«Macroscopia» 

MÉTIER RECORDS MJ0403 

Bak dette bandnavnet og denne 

skiva skjuler saksofonisten og 

trompeteren David Carter, basunisten 

Claire deBrunner, gitaristen, 

oudisten og perkusjonisten Ken Silverman 

og bassisten Tom Zlabinger 

seg. De tilhører alle New Yorks undergrunnmiljø 

– et miljø med like 

nær tilknytning til samtidsmusikk 

som til frijazz. 

Presseskrivet forteller om lange og 

innholdsrike karrierer for de fleste 

av de fire. Til tross for det er dette 

første gang jeg støter på de fleste 

navnene og musikken de skaper. Om 

det sier mye om meg eller om de involverte 

vet jeg ikke, men svært sentrale 

kan de ikke ha vært uansett. 

Besetninga og dermed den musikalske 

sounden er høyst spesiell. Alle 

fire får anledning til å fortelle hvem 

de er underveis, men det er det kollektive 

uttrykket som hele tida er i 

fokus. All musikken er unnfanga 

spontant og alle er gode lyttere og 

ditto instrumentalister. 

Til tross for det så rører ikke musikken 

meg i noen særlig grad. Den flyter 

stille framover uten at det skjer 

for mye underveis – et paradoks i en 

totalt fri ekskursjon. De som trives i 

stilleflytende landskap der det skapes 

makroskopisk musikk finner sikkert 

mye mer enn meg her. 

Tor Hammerø 

MARILYN MAZUR GROUP 

«Tangled Temptations & The 

Magic Box» 

STUNT RECORDS STUCD 10162 

Marilyn Mazur ser kanskje ikke så 

vilter ut, men gi henne et par trommestikker, 

så skal jeg love deg fyrverkeri. 

Den dansk-amerikanske 

perkusjonisten har bodd i Danmark 

siden seks-årsalderen, og har siden 

debuten i slutten av tenårene spilt 

med både Palle Mikkelborg, Miles 

Davis, Gil Evans, Wayne Shorter og 

vår egen Jan Garbarek for å nevne 

noen få. «Tangled Temptations & 

The Magic Box» er en dobbelt-cd 

der den første, «Tangled Temptations», 

er et live-opptak fra 2009-versjonen 

av Cantabiles teaterstykke 

«Beggars Opera». Den andre, «The 

Magic Box», er studioopptak av et 

utvalg av gruppens konsertmateriale. 

Med seg i bandet har Mazur 

saksofonist Fredrik Lundin, gitarist 

Krister Jonsson og bassist Klavs 

Hovman. Morsomst er denne dobbeltplata 

når Mazur selv står i fokus. 

Det er og blir hun som er stjerna på 

laget, selv om både Lundin, Jonsson 

og ikke minst Hovman ikke skjemmer 

bort kvartetten de heller. Albumet 

er for øvrig svært variert, fra 

mer eller mindre melodiøs blues og 

funk-inspirert jazz til nærmest reinspikka 

rock, slik som riffet rett etter 

trommesoloen på «Sage Passion». 

men her er også varere partier hvor 

Fredrik Lundin høres ut som Jan 

Garbareks ukjente fetter. Etter min 

mening er live-plata absolutt den 

mest spennende av de to. Den har 

den umiddelbare nerven som studio-opptaket 

til tider kan mangle litt 

av. 


IVAN MAZUZE 

«Maganda» 

IMAZUZE MUSIC/IMCD001 

Han skifter band fra låt til låt, men 

holder et visst tak i trommeslagerne 

Frank Paco og Kevin Gibson, samt 

bassisten Lukas Khumalo. 

Vi befinner oss i avdelinga for skoleflink, 

velfrisert og pen jazzmusikk. 

Lydbildet – spesielt keyboardet - er 

ofte likt hva Miles Davis skapte med 

sitt «Tutu»-band, og da nærmer vi 

oss selvfølgelig også Weather Report 

– i balladehumør, vel å merke. 

I mine ørere blir dette alt for friksjonsfritt, 

men slikt er jo en smakssak 

– og jeg har ingen problemer 

med å forstå at mange syns denne 

typen musikk kan være vakker å låne 

øre til. Utfordrende er den imidlertid 

ikke. 

Når Mazuze byr på vokale låter, går 

det i fred og frihet og den slags – 

«let’s try to find that little beautiful 

peace in our hearts». Pent tenkt, 

selvfølgelig, og veldig i tråd med det 

musikalske budskap. 

Nå veit du hva du skal kjøpe dersom 

du skal arrangere et litt stilig champagne-selskap, 

uten fare for å provosere 

med bråkete musikk. 

Arild Rønsen 

DADO MORONI 

«Live in Beverly Hills» 

RESONENCE RECORDS RCD-1012 

Man får mye for penga nå til dags. 

«Live in Beverly Hills» inneholder 

faktisk hele konserten Dado Moroni 

og hans trio holdt i California i fjor 

– både som lyd og bilde. Du kan 

høre den, på CD – eller du kan 

velge å ha den som konsertopptak i 

stua, på DVD. (Kameraet er plassert 

tett på, og resulterer i noe helt annet 

og severdig enn et tilfeldig oppsatt 

kamera ute blant publikum.) 

Dado Moroni, egentlig Edgardo 

Moroni, kom til verden i Genova, 

Italia i 1962, men har tilbrakt store 

deler av sitt liv i New Yorks jazzmiljø. 

Pianotrioen er blitt hans spesialitet, 

og han utfører øvelsen med 

en touch av latin. 

Han spiller fantastisk fint, og gjør 

livet enkelt for sine medspillere 

Peter Erskine (dr) og Marco Panascia 

(dr) – som spiller like fantastisk 

fint. 

Bandlederen har sjøl skrevet mesteparten 

av materialet, men gir plass 

til «Einbahnstrazze» – komponert 

av hans musikalske mentor, Ron 

Carter. 

Jeg har hatt denne plata som musikk 

til arbeidet noen dager, velegna som 

sådan. Men inntrykkene førte seinere 

til at jeg faktisk brukte en times 

tid foran tv-apparatet med den 

samme musikken. Det oppfatter jeg 

som et kvalitetstegn; en time med 

Moroni er ensbetydende med lun 

hygge. 

Arild Rønsen 

MOSTLY OTHER PEOPLE 

DO THE KILLING 

«The Coimbra Concert» 

CLEEN FEED CF214CD 

Den amerikanske kvartetten Mostly 

Other People Do The Killing kan 

på mange matter betegnes som et av 

de minst tamme jazzensembler på 

dagens jazzscene. Uten skrupler 

eller hensynstagende harver de over 

andre komposisjoner og stjeler som 

ravner i hytt og pine uten skrupler. 

Se bare på coveret på «The Coimbra 

Concert», som er deres egen 

versjon av coveret på Keith Jarretts 

«The Köln Concert». 

Bandet består av bassist og hovedkomponist 

Moppa Elliot, trompeteren 

Peter Evans, saksofonisten Jon 

Irabagon og trommemaskinen 

Kevin Shea. 

På «The Coimbra Concert» møter 

vi dem på to CDer live fra Jazz ao 

Centro Festival i Coimbra i Brasil i 

mai i fjor. Musikken kan på mange 

måter beskrives som et slags Ingrid 

Espelid Hovig-stunt, hvor man tar 

ingredienser fra de siste 50 årenes 

jazzhistorie og hiver det i gryta og 

setter det på kraftig oppkok i en 

times tid. Ut kommer en blanding 

av Atomic på syre, Charles Mingus i 

gleden, en rettrygget Ornette Coleman 

og Art Ensemble of Chicago på 

en god dag. Elementer vi er sikre på 

å ha hørt før dukker jevnlig opp, 

men ikke lenge nok til at vi kan 

identifisere dem. De raser av gårde 

på høyoktan, bare avbrutt av Moppa 

Elliots inn- og outroer. Alle musikerne 

er dyktige til fingerspissene, 

og i motsetning til en del andre 

band fra Sambandsstatene går disse 

fire herrene framover og er ikke så 

veldig opptatt av hva som har skjedd 

tidligere innenfor den amerikanske 

jazztradisjonen. 

Å sammenligne dem med Atomic

NORDNORSK JAZZSENTER ISBN: 9788281810037 

Opp gjennom årene 

er det gjort ei røys 

med mer eller mindre 

vellykkede bestillingsverk 

for en 

rekke jazzfestivaler. 

På dette 

områd-et er det 

kanskje Vossa Jazz som har vært flittigst, og 

deres «tingingsverk» har ført fram til flere 

fremragende plateinnspillinger. Det er nok å 

nevne Arild Andersens «Sagn» og Nils Petter 

Molværs «Khmer». 

Under årets Polarjazz på Svalbard hadde 

Nordnorsk jazzsenter bestilt verket «Artic 

Mood» av klarinettisten Brynjar Rasmussen. 

Og vi kan gjerne inrømme det: Vi var ytterst 

skeptiske da vi vandret de få metrene fra 

Raddison Blue-hotellet til det flunkende nye 

kulturhuset i Longyearbyen, for å overvære 

urpremieren. Så godt som alle som kunne 

krype og gå av lokalbefolkning var til stede, 

sammen med et knippe «jazzeksperter» fra 

hele verden. 

Og jeg bryter sammen og tilstår. Jeg tok feil! 

Skammelig feil! For dette bestillingsverket 

satt som ei kule, akkurat der det skulle! 

Musikken kan man gjerne plassere inn i 

«Khmer»-avdelingen. Men det er uvesentlig i 

denne sammenhengen. Sammen med Werner 

Andersons bilder blir denne musikken (og 

tekstene) lokal, samtidig som de er mer enn 

globale nok. Historien dreier seg rundt tekster 

skrevet av fangstmenn som ble «forlatt» 

i isen, og musikken og bildene bygger fint 

opp mot dette. 

Med flere av musikerne som til daglig spiller 

med Mari Boine, får man også mye av hennes 

lydbilde og dybde i musikken, hvor mye 

preges av Gunnar Auglands mektige trommer 

og Svein Schultz’ bassganger. Men vi legger 

også merke til flere andre gnistrende solister 

i dette laget. Først og fremst Rasmussen 

selv, som vi kun kjenner fra «string swing»avdelingen 

fra før. Klart og vakkert bassklarinettspill 

hele veien. I tillegg kommer vi 

ikke utenom Jørn Øiens nydelige pianokomp 

til Sundquists andre opplesing. Vakrere og 

enklere er det vanskelig å få det. Og over 

det hele troner trompeteren Ole Jørn Myklebust 

med stor overbevisning. 

I det store og det hele er dette en mektig 

forestilling som passer til landskapet, livet 

og værforholdene på Svalbard. Rasmussen 

(og Anderson) har klart å lage et «verk» som 

gir oss mange sterke inntrykk, spedd på med 

dans og glede, som i den fine folkemelodien 

«Hornsund» hvor Furubotten og Rasmussen 

briljerer. 

ANMELDELSER 

BRYNJAR RASMUSSEN 

«Artic Mood» 

Brynjar Rasmussen (cl, bcl, v), Ragnhild Furubotten (vi, v), Bjørn Charles Dreyer (g, g.el), Jørn Øien (p, keys), Herman Rundberg (perc, acc, stick, v), Gunnar 

Audland (dr, perc), Svein Schultz (b, div), Ole Jørn Myklebust (tp, v, div), Bjørn Sundquist (res), Werner Anderson (foto) 

Utsnitt av et av Werner Andersons bilder på boka «Artic Mood» 

Brynjar Rasmussen og Werner Andersson 

Det er ingen grunn til at dette «verket» kun 

skal få noen få fremføringer på Nordkalotten. 

Dette er et «verk» som bør framføres 

på Nasjonal jazzscene, på Moldejazz, i Bergen, 

Stavanger, Kristiansand, på Geilo, i 

Tyssvær og i Svelgen. Eller for den sak skyld, 

i London, Paris og på Sardinia. 

Få musikken ut på et stort selskap (eller i 

hvert fall på et selskap med internasjonal 

distribusjon) og vi kan få en ny «Khmer»bølge 

over Europa. Strålende! 

Jan Granlie 

jazznytt [67]

ANMELDELSER 

(selv om de djerve amerikanere ikke 

har med piano i bandet) er etter min 

mening treffende. Energien er til 

stede hele veien. Det solistiske er 

gnistrende og samspillet sitter tett 

hele veien. De gjestet bl.a. Oslo 

Jazzfestival i fjor, og gjorde en brukbar 

forestilling på Nasjonal Jazzscene, 

men den konserten når ikke 

opp til ankelen på hva de gjorde i 

Brasil tidligere på året. 

Dette er ei plate som bør forefinnes 

i et hvert hjem med sans for rytmisk 

kvalitetsmusikk. Dette er, så vidt jeg 

har klart å finne ut, deres tredje 

plate som kvartett, men hver for seg 

forefinnes de kreative musikerne på 

en rekke andre innspillinger, både 

under eget navn og på andres utgivelser, 

så det er bare å gå ut og lete. 

For dette er musikk du garantert 

kommer til å bli fascinert av. 

Jan Granlie 

NICOLAI MUNCH-HANSEN 

«Chronicles» 

STUNT RECORDS 10072 

Den danske bassisten Nicolai 

Munch-Hansen er aktiv i flere 

sjangere. Her presenterer han en 

sekstett med saksofonist Ned Ferm 

og trombonist Mads Hyhne over 

komp og fargelegging fra, foruten 

ham selv, gitarist Jakob Bro og 

trommeslager Jacob Høyer. Pianist 

Søren Kjærgaard medvirker på tre 

spor og vokalist Kira Skov på ett. 

Munch-Hansen har skrevet all musikk 

selv. Dette er akustisk komposisjonsmusikk 

der de improviserte 

strekkene forholder seg relativt 

stramt til det skrevne utgangspunkt, 

med Hyhne som mest fremtredende 

solist. Vi befinner oss oftest i et lyrisk 

landskap med for det meste løs 

rytmikk. Kapellmesteren binder ensemblet 

sammen med rund fin 

sound i instrumentet. 

Den lett sakrale stemningen brytes 

ved noen anledninger, som i «The 

Rise of Sheriff Leroy» med frijazzflørtende 

tenorsaksofon fra Ferm, 

og noen ganger der Hyhnes mangefasetterte 

tone gir meg assosiasjoner 

til gammel Roswell Rudd. Hans 

trombonespill er også det som bidrar 

sterkest til å gi ensemblesoundet 

identitet og helhetlig profil. 

Vokalist Kira Skov gjør en kurant 

gjesteopptreden på «My Man» (en 

nykomponert mann, ikke den gamle 

Mon Homme). 

Flere av komposisjonene er raffinert 

kleinkunst, som til tross at det overflatisk 

sett låter enkelt, har flere lag. 

Når bandet ved noen anledninger 

tenderer mot fastere rytmikk, synes 

jeg imidlertid tilnærmingen blir litt 

halvhjertet, nesten med frykt for at 

det skal oppstå pulserende driv. Det 

er legitimt å søke et nedtonet uttrykk, 

men man behøver ikke derfor 

[68] jazznytt 

virke timid når det innimellom legges 

opp til rytmisk kontrast. 

Petter Pettersson 

LARS MØLLER 

«Phobia» 


Lars Møller er hyperaktiv, men 

dette er faktisk hans første kvartettutgivelse 

i eget navn siden Lars 

Møller Groups «Centrifugal» 

(2001). I mellomtida har han fått stipend 

fra den danske stat, penger han 

blant annet har brukt til å perfeksjonere 

seg innen såkalt kvarttoneteknikk. 

Etter en telefon til Petter Wettre, 

gjør jeg et forsøk på å folkeliggjøre: 

Mens vår skala består av tolv toner, 

opererer eksempelvis klassisk indisk 

musikk med 24 – hvilket innebærer 

at der våre ører har blitt opplært til 

å gjenkjenne en skala oppdelt i halvtoner, 

opererer den indiske med 

kvarttoner. Denne skalaen har altså 

et tonetrinn mellom G og G#! 

Reint teknisk er dette problemfritt 

for strykere og trombonister, som jo 

per definisjon kan skli som de vil fra 

den ene tonen til den andre. Den 

som imidlertid lærer å spille saksofon 

her hjemme, må fort finne fram 

til forskjellen i fingersetting mellom 

G og G#. Men den imellom – altså 

kvarttonen – det er en helt annen 

historie, en del av et toneunivers 

som for de fleste utøvere kort og 

godt er ikke-eksisterende. 

Ifølge Wettre er det mange andre 

enn Møller som benytter metoden 

(selv om dansken antageligvis har 

jobba så mye med den, at han nesten 

har gjort den til «sin»), for eksempel 

Michael Brecker. («Men han 

spiller så fort at nesten ingen legger 

merke til det».) 

Ved første gangs gjennomhøring av 

«Phobia» innrømmer jeg å ha overhørt 

fenomenet. Dette låter med 

andre ord ikke «Ravi Shankar på 

fretless sitar». Men etter å ha satt 

meg inn i saken, hører jeg faktisk 

temmelig klart og tydelig at det her 

foregår «mystiske» saker. Og det 

sier vel seg sjøl, at når du har 24 

toner til disposisjon istedenfor 12 – 

ja, så utvider mulighetene seg? 

Alt dette er selvfølgelig en invitasjon 

i seg sjøl til å gå til anskaffelse av 

«Phobia». Men enda mer vesentlig: 

Plata er glimrende. Dansk/tysk samarbeid 

(Thor Madsen - gitar, Robert 

Landfermann – bass og Jonas Burgwinkel 

- trommer) på sitt ypperste, i 

kategorien moderne jazzmusikk 

uten drahjelp av annet enn helt tradisjonelle 

instrumenter. Hva soundet 

angår, kunne dette like gjerne 

vært spilt inn på 60-tallet. Det musikalske 

derimot, har et klokkeklart 

stempel av det 21. århundre. 

Arild Rønsen 

LUCAS NIGGLI BIG ZOOM 

«Polisation» 

INTAKT 174 

Platetittelen «Polisation» er ikke et 

ord som betyr noe, før man selv legger 

noe i det. Første del kan vel vise 

til et mangfold (poly-) i musikkens 

uttrykk, men siste del forekommer 

meg akkurat like kryptisk, eller i all 

fall underfundig, som musikken selv 

forekommer. 

Det er den sveitsisk bosatte trommis 

Lucas Nigglis prosjektgruppe «Big 

Zoom» som står bak sakene. Zoom 

var hans trio med tyskerne Nils Wogram 

på basun og Philipp Schaufelberger 

på gitar. Den ble «Big» med 

tilføyelsen av Caudio Puntin (cls) og 

Peter Herbert (b), som på denne 

nye plate er skiftet ut med freeimpro-veteranene, 

den amerikanske 

fløytenist Anne La Berge og den 

britiske basskapasitet Barry Guy. 

Dermed har Niggli oppnådd å dreie 

musikken lengre bort fra harmonibaserte 

seksjoner og mot en mer lydorientert 

arena. På platen skjer i 

realiteten en veksling mellom disse 

to musikalske posisjoner, som 

sammenkobles så umerkelig organisk 

at det kan virke som en intrigerende 

veksling (som på film) mellom 

spenning og forløsning. Likeså 

spennende de uforutsigelige innslag 

i musikken kan forekomme (eks.: de 

avsluttende kriblende overtoner i 

«Polisation I») likeså jublende blir 

man, når musikken river én inn i 

melodiske utbrudd og uimotståelig 

rytmisk dans (eks.: den lystsprengende 

calypsoaktige slutning i «Polisation 

III»). 

Alle fire stykker er fra Nigglis hånd 

skapt med klar formsans, men samtidig 

holdt åpen for musikernes utfoldelse 

både i ensemblet og som 

solister. Wogram gjør sterkest inntrykk 

med sitt nærvær i lydkoloreringen 

i ensemblet og sitt solospill 

over hele spektret, fra lyrisk varsomhet 

til ekspressiv vitalitet. La Berge 

glimrer også med så vel heftige som 

luftige koloreringer på tverrfløyten 

og diskret bruk av elektronikk, foruten 

at hun overrumpler med sensitiv 

bruk av bl.a. bitonalitet, growl, glissandi 

og orale lyder i sine fløytesoli. 

Schaufelberger bemerkes, som på 

den nye Pierre Favre-CD, for sitt 

intelligent klangkontrollerte gitarspill, 

og Barry Guy er med sin bass 

en urkraft i ensemblet og bygger katedraler 

med sine soli. Nigglis trommespill 

er selvsagt årvåkent og litt 

barokt med sin tørre klang – og kanskje 

tidvis litt for kantet. Men som 

«direktøren for det hele» skal han 

være velkommen på så vel resepsjonene 

som gjøglermarkedet. 

«Big Zoom» er langt større enn 

mannskapet lar ane. 


NORDIC CONNECT 

«Spirals» 

ARTIST SHARE AS0097 

Det faktum at denne plata når Kongeriket 

over to år etter at den ble 

spilt inn, må bero på en sørgelig 

misforståelse. Dette er virkelig stilig, 

og det kan da ikke være så langt 

over grensa fra Sverige! 

Trompeteren Ingrid Jensen har bakgrunn 

fra Maria Schneider Orchestra, 

men mye tyder på at bandet hun 

har danna sammen med sin søster 

Christine ( på as, ss) kan bli hennes 

hovedbeskjeftigelse. De har med seg 

unge herremenn (Mattias Walin – 

bass og Jon Wikan på trommer), 

mens Maggi Olin regjerer på pianokrakken. 

Nordic Connect er så avgjort best 

når de «lar det stå til»; når de beveger 

seg så langt som mulig utafor de 

på forhånd vedtatte melodilinjene 

og skjemaene; når de ikke er nervøse 

for å få sletta midt i trynet. Og dette 

har ingen ting med elektrisk styrke å 

gjøre. De oppnår noen av sine kuleste 

uttrykk når Maggi Olin setter 

seg bak flygelet, og når Ingrid Jensen 

samtidig velger flugelhornet. 

Således blir Olins «Song for Inga» 

et høydepunkt – ikke minst i kraft av 

Christine Jensens aldeles glitrende 

saksofonspill. Og altså: Helakustisk. 

Likevel liker jeg dem best med Fender 

Rhodes som akkordleggende instrument. 

Når de virkelig gnistrer i 

denne utgaven, som i Ingrid Jensens 

«Earth Sighs», da går tankene til 

Miles Davis 1967. De er jo ikke der, 

og heller ikke i nærheten av Masqualero 

på sitt ypperste - men det 

burde være mulig å forstå hva jeg er 

ute etter å beskrive. 

Arild Rønsen 

MORTEN PEDERSEN 

«JapGaf» 

BAREFOOT RECORDS BFREC015 

Den danske pianisten Morten Pedersens 

plate «JapGaf» er den første 

han gir ut i eget navn. Tidligere har 

han vært å høre i trioen The Mighty 

Mouse og Maria Faust Group for de 

som er godt kjent med dansk jazz. 

Pianisten tilhører det såkalte Barefoot-kollektivet 

som har sprunget ut 

av Vestjysk Musikkonservatorium 

(heter nå Syddansk Musikkonservatorium 

og skuespillerskole) i Esbjerg. 

Når først Morten Pedersen 

debuterer, så gjør han det skikkelig. 

«JapGaf» er nemlig et dobbeltalbum 

der den første er en duo-innspilling 

med ham selv og 

perkusjonisten Lisbeth Diers. På 

plate nummer to har Pedersen selskap 

av bassisten Thommy Andersson. 

Begge platene er glimrende 

eksempler på hva jazz handler om. 

Rytmikk og improvisasjon. Morten 

Pedersen og Diers/Andersson trek-

GEORG REISS KVARTETT 

«For All We Know» 

Georg Reiss (cl), Håkon Gjesvik (p), Torstein Ellingsen (dr), Audun Ellingsen (b) 

MJB6 

Jeg siterer fra omslaget: «Dette er 

en plate laget for deg. Med gode 

melodier, lekende soli og behagelig 

lyd, har vi kun ett mål for øyet; 

at du skal ha lyst til å spille den en 

gang til». Det har jeg gjort ja, faktisk tre ganger i 

løpet av noen dager. Melodivalget er ganske krevende, 

bestående av standardmelodier som tidligere 

har blitt innspilt av mange av jazzens 

storheter, samt noen interessante komposisjoner, 

som Olle Adolphsons «Trubbel» (også innspilt av 

Asmund Bjørken på akkordeon så tidlig som i 

1979). 

Georg Reiss har nå etablert seg som en av våre 

beste klarinettister innen jazz og annen rytmisk 

musikk. Han spiller fast med Magnolia Jazz 

Band, og er bandets selvsagte annonsør, med en 

humor som går i retning av «british understatement». 

Foruten å ha blitt påvirket av jazzen, har 

hans stil også en dragning mot jødisk/bulgarsk 

musikk (klezmer renner meg i hu). 

Noen typisk New Orleans-klarinettist er han 

ker hverandre fra skanse til skanse. I 

det ene øyeblikket voldsomt. I det 

neste sart og stille. Det er nok ikke 

noe for førstegangskjøperne av jazz. 

Til det er det nok både rytmisk og 

melodisk litt for langt unna 

pop/rock-sjangeren, men har du 

først knekt jazzkoden, er dette duojazz 

av ypperste format. Skal jeg 

velge mellom Diers og Andersson, 

velger jeg under tvil perkusjonisten 

og vokalisten Lisbeth Diers. Særlig 

på de låtene hvor hun også bruker 

stemmen, er det vanskelig å holde 

smilet tilbake. Jeg gleder meg allerede 

til oppfølgeren til denne strålende 

debuten. 


JEREMY PELT QUINTET 

«The Talented Mr Pelt» 

HIGHNOTE 7216 

Pelt har holdt kvintetten sin sammen 

i mer enn tre år, en prisverdig 

prestasjon, særlig tatt i betraktning 

at den inneholder et par av de mer 

ettertraktede musikerne i USA. I albumteksten 

skriver bassist Dwayne 

Burno at bandet lider når ett av 

medlemmene må ha vikar, fordi alle 

har utviklet seg til å bli «…the person 

that is NEEDED, not only wanted». 

Lett å forstå, bandet låter 

homogent, og temagrunnlaget er 

ofte komplisert i skiftende taktarter 

og sammensatt form. Selv om kvintetten 

behersker underlaget, kan 

dette være et tveegget sverd – det 

hender krevende strukturer ødelegger 

noe av flyten i improvisasjonene. 

Jeremy Pelts kvintett er blant de 

fremste når det gjelder fordypning i 

akustisk tradisjonsbasert samtidsjazz. 

Pelt på trompet og tenorist JD Allan 

spiller fulltonende kor med kompli- 

ikke, og hans spill passer derfor innenfor flere av 

jazzens stilarter. Han er også som en knakende 

god altsaksofonist(jeg savner en drager på saksofon). 

To av hans medmusikanter er kolleger fra Magnolia, 

pianisten Håkon Gjesvik og trommeslageren 

Torstein Ellingsen. Vi kjenner disse to som 

solide utøvere på sine respektive instrument, og 

de gir her Georg den støtten han trenger. Den 

store overraskelsen for meg er bassisten Audun 

Ellingsen. Rent og teknisk meget bra basspill. 

Det har kommet en ny generasjon jazzbassister 

som tydelig har fått god undervisning, og som 

blandet med gode talenter har skapt resultater. 

En spilletid på 50 minutter er akkurat passe for 

en plate med så pass liten besetning. 

Jeg gratulerer Georg Reiss og kvartetten med 

deres første plate, og henviser til de første linjene 

som Georg selv har skrevet. De stemte på en 

prikk! 

Trygve Hernæs 

sert og levende fraseologi som imponerende 

lekent forholder seg til 

alle rytmiske utfordringer. Pianist 

Danny Grissett er en dyktig Hancockianer 

i akkompagnement og 

soli, og Cleaver et polyrytmisk kraftsenter. 

Alt utføres med full kontroll, 

men innimellom får i alle fall denne 

lytter en følelse av safe modal-liring. 

I slike stunder minnes jeg da salige 

Art Blakey midt i et kontrollert 

Wynton Marsalis-kor freste fra 

trommestolen: «Make a mistake!». 

Men bevares – dette er bra, ut fra 

bandets målsetning veldig bra. Har 

du sans for gammel Miles og Blue 

Note, finner du ikke mye som overgår 

Pelt-kvintetten på denne siden 

av årtusenskiftet. Savner du Freddie 

Hubbard, kan Pelt kanskje hjelpe på 

abstinsensen, særlig i avslutningslåta 

«Davis and Goliath». Den er en 

fest, og her høres det faktisk ut som 

gutta svetter litt. Innspillingen er 

gjort i Rudy van Gelders berømte 

Englewood-studio – et kvalitetsstempel 

i seg selv – så det er bare så 

vidt jeg tør skrive at jeg synes pianolyden 

noen steder er litt flat. 


POEME 

«Idyll» 

POEME POPCD01 

Poeme er en svensk kvintett som 

gjør «jazz på svenska» med tekst. 

Vokalisten Evamarie Agnelid og pianisten 

Peter Schyborger utgjør 

grunnstammen i bandet, og de har 

samarbeidet som duo i snart 15 år. 

Men det er først nå de har beveget 

seg inn i platestudioet for å gjøre en 

CD. 

Med seg i studioet hadde de saksofonisten 

Joakim Mildner, bassisten An- 

ders Jormin og trommeslageren 

John Löfcrantz-Ramsay, og det 

høres ut som de har hatt en hyggelig 

stund i studioet i Göteborg høsten 

2009. 

For et par år siden skrev undertegnede 

en panegyrisk ros av platen 

«Genom varje andetag» begått av 

pianisten Anders Widmark og vokalisten 

Helen Sjöholm. Når jeg hører 

på Poeme, får jeg en fornemmelse av 

at Widmark og Sjöholm lurer litt for 

mye i kulissene. Stemmen til Agnelid 

er ikke ulik Sjöholm og pianospillet 

ligger ikke veldig langt fra 

Widmark. Derfor blir det også litt 

vanskelig å bedømme denne plata 

objektivt. «Genom varje andetag» 

var en av de vakreste platene som 

kom i 2003, derfor blir sammenligningen 

med «Idyll» muligens litt 

urettferdig. 

Kompet er et av de beste som er å 

oppdrive innenfor denne type musikk, 

pianospillet er flott og stemmen 

til Agnelid er åpen, klar og 

vakker. 

Men jeg synes kanskje ikke platen 

har like mange melodier som utmerker 

seg. For visejazzelskere med en 

hang til svenske sangerinner, er 

dette en innertier. Og for den som 

vil høre strøkent basspill gjort av en 

av våre sterkeste stemmer på det 

store instrumentet, er denne innspillingen 

en god studie. 

Jan Granlie 

ERIC REED 

«The Dancing Monk» 

SAVANT 2108 

Det er Thelonious som danser på 

denne CDen, der pianist Eric Reeds 

trio tar for seg åtte kjente Monkkomposisjoner 

og en tribute-låt (tit- 

ANMELDELSER 

telmelodien). Reed satt i Wynton 

Marsalis’ band i fem år, og har ellers 

bakgrunn fra bl.a. Freddie Hubbard 

og Joe Henderson. 

Monks komposisjoner og pianospill 

er to sider av samme sak – en egen 

og særpreget dialekt innen jazzens 

språk, et jazzens sognamål. Mange 

kan spille Monks melodier med dialektiske 

målmerker, men når du har 

gjort det – hva så? Skal du forsøke å 

utvikle dem på samme målføre, eller 

– for å bruke en kanskje ikke hundre 

prosent treffende metafor – gå over 

til bokmål og dermed normalisere 

musikken og fjerne særpreget? Det 

dreier seg om bl.a. voicinger, nyanseringer, 

småskakke arpeggioer samt 

en del mer udefinerbare elementer. 

Monk sa selv: «Jazz is my adventure. 

I’m after new chords, new ways of 

syncopating. New figures, new runs. 

How to use notes differently». 

Reed forsøker å bruke toner annerledes. 

Det dufter Monk av hans utvikling 

i for eksempel «Blue Monk» 

(kanskje ikke det vanskeligste), «Ask 

me Now» og til dels også «Pannonica» 

(sannsynligvis litt verre.) Selv 

om han bruker Monks språk, lykkes 

han å fortelle egne historier. Andre 

ganger, særlig i balladetempi som på 

«Ruby my Dear», er det lettere å 

havne i et mer konturløst boplandskap. 

Likevel er den dansende Monk – 

Reed mener det bør danses mer til 

jazz – et tight og fint album, der Ben 

Wolfes bass og Mc Clenty Hunters 

trommer, med elastisk drivende vispespill 

og til dels morsomme cymbalaksentueringer, 

bidrar til et 

personlig statement i Monks ånd. 


jazznytt [69]

ANMELDELSER 

DANIEL RORKE 

«Sanán» 

Daniel Rorke - (s), Hilmar Jensson - 

(g), Rune Nergaard - (b), Per Oddvar 

Johansen - (dr) 

SATU 0902 

Den australske saksofonisten Daniel 

Rorke er inspirert av det japanske 

instrumentet shakuhachi, et bambuslignende 

blåseinstrument. Henrykt 

over bambusrørets muligheter 

ble albumet «Sanán» til. Ulike stilarter 

og sjangre er sterkt representert 

her. Komponisten Rorke har 

også fått med seg en legendarisk besetning 

som består av svært produktive 

jazzmusikere med ulik bakgrunn 

og nasjonalitet. Vi drar kjensel på 

den islandske gitaristen Hilmar 

Jensson som har arbeidet med blant 

annet Jim Black’s Alas No Axis. Ellers 

består også kvartetten av to 

sterke jazznavn som Daniel Rorke 

har møtt på i det norske jazzmiljøet i 

Trondheim, Rune Nergaard på bass 

og Per Oddvar Johansen på trommer. 

Her ligger også litt av hemmeligheten 

bak albumet «Sanán», ikke 

minst er et opphold i Rainbow Studio 

med på å gjøre dette albumet til 

et mestermøte av jazzmusikere. Man 

skal være forsiktig med å sammenligne 

med tidligere og andre store 

utgivelser, men «Fluctuation, Metamorphoses» 

har en banebrytende 

innledning som helt og holdent er 

Hilmar Jensson sin fortjeneste. Daniel 

Rorke sine år i Trondheim har 

nok gjort ham til en fullblods utøver 

av den nordiske jazzsounden. 

Lasse Haugen 

ANGELICA SANCHEZ 

«a little house» 

CLEEN FEED CF206CD 

Pianisten Angelica Sanchez er et 

nytt navn for undertegnede. Dette 

er hennes tredje plate under eget 

navn, og hennes andre på selskapet 

Cleen Feed. Hun har tilhold i New 

York og hun spiller med det som kan 

krype og gå av modernister der 

borte, som Wadada Leo Smith, Paul 

Motian, Ralph Alessi, Susie Ibarra, 

Tim Berne, Mario Pavone, Trevor 

Dunn og Mark Dresser. 

I henne lille hus møter vi henne solo 

– både på vanlig piano og toy piano, 

noe som er med på å gjøre innspillingen 

variert og fin. 

Musikalsk befinner hun seg innenfor 

avantgarden med klare røtter til 

Cecil Taylor og hans like, men jeg 

aner også et nært og godt forhold til 

Thelonious Monk i hennes «angrep». 

Hennes fabuleringer over 

få jazznyhetene hjem i 

postkasse seks ganger i året 

[70] jazznytt 



tangentene er smakfulle og komposisjonene 

fortoner seg som frie improvisasjoner, 

med unntak av «I’ll 

Sign My Heart Away» skrevet av 

Hank Thompson og «City Living» 

som Ornette Coleman står ansvarlig 

for. I tillegg behandler hun den fine 

brasilianske folkemelodien «A Casinha 

Paquenina» som om den var 

hennes egen. 

Hennes pianospill er kreativt og ytterst 

interessant. Det blir aldri kjedelig, 

og jeg føler at vi her har å 

gjøre med en pianist som også bør få 

utfolde seg på en og annen norsk 

scene i løpet av nærmeste framtid. 

Perfekt for Forum i Molde, Osasalen 

på Voss eller andre intime spillesteder 

med godt flygel. I tillegg er 

lydproduksjonen helt på Jan Erik 

Kongshaug-nivå. Strålende! 

Jan Granlie 

BENJAMIN SCHAEFER 

«Beneath the surface» 

ENJA 9556 

Benjamin Schaefer (29) har studert 

med bl.a. John Taylor. I sin pianotrio 

suppleres han av bassist Robert 

Landfermann og trommeslager 

Marcus Rieck. De innleder med et 

virilt nummer som grovt sett er sted 

mellom Keith Jarrett og e.s.t. Deretter 

utvides besetningen med to 

klarinetter (tidvis bassklarinett), fiolin 

og cello. Denne uvanlige instrumentsammensetningen 

bruker 

Scaefer til å skape særpreget kammermusikk, 

fra sfærisk samtidsmusikk 

i den nesten ti minutter lange 

tittelkomposisjonen, til halvannet 

minutt enkel pastoral skjønnhet for 

klarinett og cello i «Davy Jones». 

Mellom de orkestrale numrene 

kommer trioen tilbake med pregnante 

innslag, til det hele avsuttes 

med et par minutters lyrisk – men likevel 

margfullt – solopiano i 

«Texas». 

Da har vi vært gjennom en variert 

reise i et både morsomt og særpreget 

musikalsk landskap, som nok en 

gang illustrerer at det skjer mye i 

ung tysk jazz for tiden. Både som 

leder for en lovende pianotrio, og 

som kammerkomponist, er Schaefer 

en begavelse jeg gjerne hører flere 

ganger. Personlig musikk som er behagelig 

og innimellom direkte vakker, 

uten å benytte banale 

virkemidler. 


TRYGVE SEIM / ANDREAS UTNEM 

«Songs for Saxophone and Piano 

– Purcor» 

Trygve Seim, (ts, ss), Andreas Utnem 

(p, harm) 

ECM 2186 

En messe for saksofon og piano. Det 

er det det er. Selv om rekkefølgen 

ikke er klassisk, peker titler som 

«Kyrie», «Credo», «Gloria», 

«Agnus Dei», mot en inspirasjon fra 

en veletablert musikkhistorisk tradisjon. 

Musikken er i hovedsak nyskrevet 

av de to herrer, men det 

sakrale preget er ikke bare understreket 

av at plata er tatt opp i 

Tøyen Kirke. Musikken har klare 

trekk som peker mot den norske – 

og europeiske – salme- og folkemusikalske 

skatten. Det er vel derfor 

ikke tilfeldig at plata kom ut like 

oppunder juletidene. En juleklassiker 

i årene framover blir nok dette i 

mange norske hjem. 

Jan Erik Kongshaug har lagt et fløyelsaktig 

lydbilde over dette. Ikke 

ECMs vanlige glassklare klangbilde. 

En kraftigere romklang understreker 

det sakrale temaet. Plata bringer 

tankene naturlig hen til Brunborgs 

og Bjerkestrand femten år gamle 

plate «Gull, Røkelse, Myrra». Tiden 

vil vise om Seim og Utnems plate vil 

stå seg like godt som denne. Men 

utfordreren har taklet konkurrenten 

svært godt i denne første omgangen. 

Jeg har fundert en del på det enigmatiske 

navnet på plata. «Purcor». 

Og har konkludert med at det må 

være en lek med latin. Altså purum 

cor, noe som skulle kunne oversettes 

med «ren sjel» eller «rent hjerte», 

men det kan også peke mot «ren 

sang». Skjønn musikk er det i hvert 

fall. Og som kjent kan ikke skjønn 

musikk oppstå av annet enn et rent 

hjerte. «Bellus chorus puro corde». 

Johan Hauknes 

SHERIFFS OF NOTHINGNESS 

«A Summer’s Night at the 

Crooked Forest» 

Kari Rønnekleiv (v), Ole Henrik Moe jr. 

(vla) 

SOFA 533 

Komponisten Ole Henrik Moe jr. 

har høstet stor anerkjennelse for 

sine komposisjoner for strykekvartett, 

og duoen med kona Kari Rønnekleiv 

vant en spellemannpris i 

2007 for utgivelsen «Ciaconna / 3 

Persephone Perseptions». Siden den 

gang har Moe og Rønnekleiv etablert 

seg på improscenen også, med 

opptredener på bl.a. All Ears-festivalen. 

Da jeg så dem der ble jeg slått 

av hierarkiet (!) i duoen, her var det 

tydelig at det var Moe som satt premissene, 

mens Rønnekleiv fulgte 

lydig hakk i hæl. 

Siden den gang har jeg ikke sett dem 

som duo, men sett Rønnekleiv opparbeide 

større autoritet og tyngde, 

både i eget spill og som en stadig 

mer fremtredende utøver i samtidsmusikk 

/ impromiljøet. På «A Summer’s 

Night...» er det (i hvert fall 

lydlig) to likeverdige improvisatører 

som trer ut av skogens skygger med 

sine strykeinstrumenter. 

De følger hverandre tett, svært tett, 

så tett at det er vanskelig å høre at 

det er to instrumentalister som er i 

aksjon. Dette fører til et massivt uttrykk, 

utelukkende ved bruk av utvidede 

stryketeknikker; hurtige 

tremoloer, flageoletter, dobbel- og 

trippelgrep. De besitter et enormt 

dynamisk spekter, fra den mest ubetydelige 

visling til kaskader av fargerike 

strøk. 

Vi får høre Xenakis-inspirerte glissandi, 

abstraherte romanser, psykotisk 

eventyrblanding, minimalistisk 

og tålmodig avventende pust av nattebris. 

Til tider låter det så kaldt og 

skarpt som krittskraping mot en 

tavle, andre tider tilforlatelig enkelt 

som en ensom tone i et tomt rom. 

Men hele tiden med en sterk nerve, 

et uvirkelig samspill og en ukuelig 

vilje. 


GWILYM SIMCOCK 

«Good Days at Schloss Elmau» 

ACT 9501-2 

Gwilym Simcock blei fødd i Bangor 

i Gwynedd (Nord-Wales) for ganske 

nøyaktig 30 år sidan. Det er få unge 

jazzmusikarar som er blitt hausa opp 

slik Simcock har blitt dei siste 10 

åra. Han har delteke på meir enn 20 

CDar, fått ei mengd prisar og komposisjonsoppdrag 

og blitt omtalt i 

dei fleste jazzpublikasjonar i verda. 

«Good Days at Schloss Elmau» er 

den tredje utgjevinga i eige namn og 

den første på ACT-etiketten. 

Simcock serverer ein snau times 

program med åtte eigenkomponerte 

låtar, sjølv om eg måtte kikka på 

omslaget for å forsikra meg om at 

ikkje opningssporet «These Are The 

Good Days» ikkje var ført i pennen 

av Chick Corea. Komposisjonane er 

elles sterkt påverka av folk som 

Corea, Jarrett og Metheny, og i 

«Northern Smiles» er Jarrett slik til 

dei grader tilstades både kompositorisk 

og pianistisk. 

Ein kan ikkje anna enn å la seg imponera 

over Simcocks fraperande 

teknikk og mogne oversikt, og soloplata, 

som er innspelt på Schloss 

Elmau ikkje langt frå Garmisch-Partenkirchen, 

er behageleg å ha på 

CDspelaren, men musikken loddar 

ikkje særleg djupt. 

Alle referansane og overtydlege inspirasjonskjelder 

etterlet eit samla 

inntrykk av noko ufordøydd. Musikalsk 

eklektisme , gjort intelligent 

og kreativt, kan vera eit honnørord, 

men i dette tilfelle er det meir uttrykk 

for manglande fokus. Simcock 

greier berre unntaksvis å setja sitt 

bumerke på musikken. Eit slikt unnatak 

er den majestetiske og virtuose 

«Wake Up Call». Det skulle vore 

fleire av dette slaget, men godt spelt 

er det, for all del. 

Lars Mossefinn

PI RECORDINGS – FEM KONKRETE KREATIVE UTSPILL 

STEVE LEHMAN OCTET, «Travail, Transformation, and Flow», PI30 

STEVE COLEMAN AND FIVE ELEMENTS, «Harvesting, semblances and affinities», PI33 

ELSAFFAR/MODIRZADEH, «Radif Suite», PI32 

MARC RIBOT, «Silent Movies», PI34 

HENRY THREADGILL ZOOID «this brings us to, volume II», PI36 

PI Recordings har i flere år utgitt en rekke interessante 

plater – i hovedsak med vekt på saksofonisten 

Henry Threadgills utgivelser. På listen over artister 

som har vært/er en del av stallen finner vi bl.a. Vijay 

Iyer, Marc Ribot, Rudresh Mahanthappa, Steve Coleman, 

Steve Lehman, Bunky Green, Jame «Blood» 

Ulmer, Corey Wilkes, Muhal Richard Abrams, 

George Lewis, Wadada Leo Smith, Anthony Braxton, 

Leroy jenkins og Art Ensemble of Chicago for 

å nevne noen toneangivende. Denne oppramsingen 

sier litt om hvor dette selskapet ligger i landskapet, 

både når det gjelder navn og stilart.XXXXXXXXXX 

Fem av selskapets innspillinger har nå nådd Jazznyttkontoret. 

Steve Lehman er en saksofonist 

som ikke overlater stort til «den 

frie» improvisasjonen, skal man tro 

innspillingen «Travail, Transformation, 

and Flow»,. Med ytterst 

kompliserte melodivendinger, kan dette nesten ikke 

spilles såpass ryddig som disse herrene gjør det, uten 

at komposisjonene er nøye nedskrevet. Selvsagt er 

soliene frie og ut fra hver musikers hjerte og hjerne, 

men bortsett fra det så er dette nitidig innstudert.XX 

Han omgir seg med en gjeng unge (?) musikere, hvor 

jeg bare kjenner til trommefantomet Tyshawn Sorey 

fra før. Han er et navn jazzfolk rundt om på kloden 

etter hvert begynner å legge merke til som en ytterst 

kreativ og dyktig trommis. Ellers består oktetten av 

tenorsaksofonisten Mark Shim, trompeteren Jonathan 

Finlayson, trombonisten Tim Albright, vibrafonisten 

Chris Dingman, tubaist Jose Davila, bassist 

Drew Gress og kapellmesteren selv på altsaksofon. 

Platen er, som før nevnt, kompleks. Det er mye 

energi ute og går, og den krever sitt av lytteren, uten 

at det på noen som helst måte kan betegnes som 

«pling plong» eller kaos. Komposisjonene er enkle å 

fatte, de er varierte og interessante, men jeg føler at 

stressnivået øker etter hvert som plata surrer og går 

på spilleren. XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX 

Jeg tror et møte med denne gjengen på en trang 

klubb på Manhattan hadde vært en strålende opplevelse. 

Jeg tror ikke den skal spilles for ofte hvis man 

ønsker fred og ro i sjelen. Til det har den for mye 

New York og oppjaget storby i seg. Men fint er det 

– fra start til mål. Det er bare å holde ut hele løpet. 

En annen saksofonist, Steve Coleman, 

var et relativt stort navn på 

den amerikanske scenen for noen år 

siden. Sammen med bl.a. Cassandra 

Wilson, gjorde han den unge «mbase»-jazzen 

fra Brooklyn kjent verden over. Med 

sine fem elementer gjorde han en rekke plater og 

konserter som, i den første tiden, satte en slags ny 

standard. Så ble det relativt stille fra den saksofonspillende 

herren.XXXxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxXXXXX 

På sin nye innspilling, «Harvesting, semblances and 

affinities», har han samlet et lag bestående av flere 

av de samme musikerne som på Lehams plate, pluss 

vokalisten Jen Shyu, bassisten Thomas Morgan og 

trommeslageren Marcus Gilmore og perkusjonisten 

Ramón Garcia Pérez som gjester på ett av sporene. 

I likhet med Lehmans innspilling, er denne også 

svært konkret, på den måten at man aldri «glir ut» og 

går sine egne veier. Det er hele veien strikt struktur 

og orden. Men jeg synes det Coleman gjør her er vel 

så interessant som mye av det han gjorde i «yngre 

år».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Bruken av vokal som et integrert instrument fungerer 

hele veien ypperlig, både tekstløst og med tekst, 

og Colemans altsaksofon lyser over det hele. En intrikat 

og fin innspilling. 

Tredje skive ut er et samarbeid 

mellom trompeter og vokalist Amir 

ElSaffar og tenorsaksofonist Hafez 

Modirzadeh. På «Radif Suite» har 

de med seg trommeslageren Alex 

Cline og bassisten Mark Dresser i et moderne og eksperimentelt 

60-tallslandskap fordelt på to suiter: 

«Radif-E-Kayhan» og «Copper Suite» - den første 

ført i pennen av Maodirzadeh og den andre av El- 

Saffar.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Amir ElSaffar blir regnet som en av de viktigste musikerne 

innenfor den irakiske Maqam-tradisjonen. 

Han er en viktig brikke i å holde liv i denne tradisjonen 

som historisk har vært overført fra generasjon til 

generasjon muntlig. Men han er også en utpreget 

jazzmusiker med en sterk og original stemme. 

Modirzadeh ble i 2003 og 2004 kåret til årets «Rising 

Star» i klassen saksofonister i det amerikanske 

magasinet Down Beat, og har i flere år markert seg 

som en av Coltranes etterkommere, og han har markert 

seg på flere innspillinger med pianisten Vijay 

Iyer.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

På «Radif Suite» lager de en miks som best kan karrakteriseres 

som en forlengelse av den New Yorkske 

«loftsjazzen» fra 60-tallet. Alle fire musikerne kommuniserer 

nærmest perfekt og de opererer med vidåpne 

ører overfor hverandres innspill.xxxxxxxxxxxxxx 

All musikken virker mye mer tilbakelent og fri enn 

de foregående. Det skjer spennende ting hele veien, 

fra alle de fire musikerne, og vi får en fin «reise» 

gjennom de to suitene, og gjennom de 18 sporene. 

Anbefales! 

Gitaristen Marc Ribot er en av verdens 

mest brukte gitarister innenfor 

de mer progressive musikkytringer. 

Han har en CV som kan ta pusten 

fra de fleste med navn som Elvis 

Costello, Tom Waits, Marianne Faithfull, John Zorn 

og Medeski, Martin & Wood på lista, i tillegg til en 

rekke egne prosjekter. Han har vært innom alt fra 

punk til cubansk folkemusikk, og hele veien er han 

svært gjenkjennbar pga. sin spillemåte og lyd.xxxxxxx 

På «Silent Movies» møter vi han helt alene med 

el.gitaren, uten dubbing av noe slag, nakent og flott. 

Han er så vidt innom vibrafon på «The Kid» og han 

har med noen by/landskapslyder framført av Keefus 

Ciancia på noen spor. Som tittelen hentyder, så er 

dette gjort som filmmusikk, noen reelle andre som 

bare forefinnes inne i Ribots hode. Mye er inspirert 

av den musikken han skrev til Charlie Chaplins film 

ANMELDELSER 

«The Kid», som Ribot fremførte solo på NY Guitar 

Festival i januar 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Den som sjekker ut denne plata for å finne en rekke 

«catchy» gitarlyder og annet snaskens, vil muligens 

bli skuffet, for dette er rene og skjære gitarsoloer 

uten noe tull og fjas. Andrelåta «Delancey Waltz» 

kunne nesten vært avslutningslåta på The Bands 

«The Last Waltz», mye er en slags etyder for sologitar, 

«Solaris» kunne nesten vært gjort av Ralph 

Towner, mens «Requiem For A Revolution» og «Bateau» 

får tankene til å gå til Ry Cooders musikk til 

«Paris, Texas». Det eneste stedet hvor han trekker 

gitaren litt ut er på den fine «Natalia In Eb Major». 

Den fine bluesen «Radio», høres ut som den kommer 

ut av en gammel, skrantende radio. Bluesfoten 

kommer også i gang på «Fat Man Blues» - hvor han 

«fingerpicker» strålende og såre enkelt. «The Kid» 

passer garantert perfekt til Chaplin-filmen, og avslutningen 

«Sous le ciel de Paris», komponert av 

Hubert Giraud er akkurat så mye Paris som den skal. 

Vakkert.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

I det hele en neddempet og vakker studie av den 

akustiske Marc Ribot. Stort sett strippet for effekter 

og dubbinger. Kun en akustisk gitar. Og når den behandles 

på denne måten, så kan det nesten ikke gjøres 

vakrere. 

Som avslutning på denne ladningen 

plater fra den flotte PI-selskapet har 

vi spart saksofonsiten Henry Threadgill 

og hans svært originale 

Zooid-band. Deres seneste leveranse 

til CD-junkiene er andre volum av «this 

brings us to», og kan mer enn gjerne stå alene, uten 

noen som helst støtte fra volum 1.xxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Treadgill, intervjuet i Jazznytt #5:2010, er en svært 

original saksofonist og fløytist. Hans bandsammensetninger 

følger aldri de vanlige «oppsettene». På 

dette volumet har han med seg gitaristen Liberty 

Ellman, trombonisten og tubaisten Jose Davilla, 

bassgitaristen Stomu Takeishi og trommeslageren 

Elliot Humberto Kavee.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Det starter med en løs bluesgitar i «Lying Eyes» før 

de andre kommer nærmeste snikende fram. Mye fint 

trombonespill og tilbaketrukket fløyte, og det hele 

er nesten skremmende coolt. 

Og slik fortsetter det. Gitaristen fører på mange 

måter an i løpet, og låter til tider nesten mer Marc 

Ribot enn Ribot selv. Litt tuba her, litt fløyte eller 

altsaksofon der. Men hele tiden ytterst sjarmerende 

uhøytidelig, og såpass «slentrende» at man blir 

tvunget til å sitte i ro og konsentrere seg om hva som 

skjer. Og Treadgill holder seg i bakgrunnen nesten 

hele tiden. Han fungerer nesten mer som en kapellmester 

eller dirigent, med full kontroll på hver minste 

detalj i utviklingen. Personlig liker jeg han best 

når han presser seg fram i lydbildet med sin skarpe 

altsaksofon, men han er også en racer på kreativt 

fløytespill.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Ei strålende og utfordrende plate fra en av jazzens 

virkelig store navn, selv om ikke så mange har lagt 

merke til den enda. 

Jan Granlie 

jazznytt [71]

ANMELDELSER 

SLAGR 

«straum, stille» 

Anne Hytta (fele), Sigrun Eng (cello), Amund Sjølie 

Sveen (vib) 

OZELLA 033 

De har gjort det igjen. Kammerfolketone-trioen 

Slagr utsendte 

sin første CD for ca. 3 år siden 

(JazzNytt #02-2008) – en stor 

musikalsk suksess, som nå gjentar 

seg, helt med samme konsept. Som i en fortsatt 

stille lydstrøm («straum, stille») svever musikken 

frem, og lytteren sklir velvillig med. Slagr har 

funnet en basal understrøm i folkesjelen, som i et 

vev av klare folketonale trekk, akustisk langtklingende 

toner, vibreringer og flageoletter drar 

én inn i ren hengivelse. Musikkens stillhetskarakter 

motiverer rimelig at alle titlene er angitt med 

små forbokstaver. Her er vi (gudskjelov!) lengst 

borte fra Vintersportens nasjonal-hysteriske VMbrauten. 

«Shimmer», som sluttnummeret heter, er enda et 

uttrykk for trioens agenda. Flimrende, blekt skinnende 

lys, som også er stemningen ved oppvåkningen 

i første nummer. Hen igjennom skiven 

gjenkjenner man sårbarheten og den samtidige 

kraft i Anne Hyttes mesterlig nøkterne harding- 

JØRN SKOGHEIM 

«New Direction» 

Jørn Skogheim (g, cl, plystring), Klaus 

Blomvik (dr), Djamila Skoglund-Voss 

(vo), Roger Williamsen (elb), Bernt 

Moen (p, synth) 

CURLING LEGS CLP CD 117 

Med ujevne mellomrom dukker gitaristen, 

komponisten og bandlederen 

Jørn Skogheim opp. Mitt første 

møte med han var i 2000 på «Joy» 

sammen med stort sett latviske musikere. 

I 2007 kom «Above Water» 

der herrer som Kenneth Ekornes, 

Bendik Hofseth og Trygve Seim 

bidro. Med «New Direction», innspilt 

i 2007 og 2008, gir han oss sitt 

beste og mest originale visittkort til 

nå. 

Skogheim skriver besnærende og 

vakker musikk som er komplisert, 

men likevel lettfattelig. Om det er 

sjefens gitar, orkestrale gitarsynth, 

klarinett eller plystring som er premissleverandøren, 

så skaper han en 

atmosfære som er høyst personlig. 

Djamila Skoglund-Voss’ tekster og 

måte å formidle dem på – gjerne 

polyfonisk – på flere av spora, er avgjort 

med på å gi «New Direction» 

– akkurat – ei ny retning. 

Klaus Blomvik og Roger Williamsen 

spiller viktige roller i å ta Skogheims 

musikk dit han vil ta den – de er veldig 

på plass i de til dels intrikate arrangementene. 

Bernt Moen – her 

langt unna sin rolle i Shining – viser 

ved flere tilfeller også hvilken eminent 

pianist han er. 

All musikken er skrevet av Jørn 

[72] jazznytt 


send epost til 

jazznytt@jazzforum.no 

så fikser vi resten 

fele, lyd-lekene og pasjonen i Sigrun Engs cello, 

samt den krystallisk skjøre og samtidig ansvarstro, 

kontrastlige klang fra Amund Sveens vibrafon. 

Og strukturelt gjenkjennes også de repetitive eller 

sirkulære motiver, som sensitivt flettes inn i en 

blanding av intuitive og avtalte lydmønstre. I forbindelse 

med mitt favorittnummer «first frost» 

uttaler Hytte at her foregår et «kompositorisk 

samarbeid», forstått som den største grad av improvisasjon 

på skiven: At det utenom det noterte 

spilles lyder ut fra optimal gjensidig lytting, akkurat 

som det i eksemplet ytrer seg med bl.a. glissandi 

på vibrafonen og falsett-strøk bak stolen på 

Skogheim og både fundamentet og 

måten det er behandla og tolka på 

forteller oss om en musikant som 

har fått altfor lite oppmerksomhet. 

«New Direction» kan forhåpentligvis 

gjøre noe med det. 

Tor Hammerø 

THE TRANSGRESS 

«Oneirism op. 1» 

SOLITON SL002-2 

Hva får du hvis du krysser jazz, 

avantgarde rock, instrumenter i stor 

grad forbundet med klassisk musikk 

og en gjeng med sultne polske 

musikanter? Svaret er bandet Transgress 

og du har aldri hørt noe som 

likner på dem. Så sies det i presseskrivet 

til bandets debut-album og i 

stor grad så stemmer det. 

Transgress henter inspirasjon fra 

komponister som Edgar Varese og 

Frank Zappa og med ei besetning 

som inneholder fiolin, bratsj, bass, 

piano, trumpet/flügelhorn, tenorsaksofon/klarinett 

og trommer pluss 

gjester på fiolin, cello, perkusjon, 

bass, tuba, tenorsaksofon, gitar og 

elbass, så sier det seg nesten sjøl at 

lydbildet som møter oss ikke akkurat 

passer inn i noe A4-mønster. 

Pianist, keyboardist, althornist, 

trompeter og lydskaper Marcin A. 

Steczkowski er bandets hovedkomponist. 

Det er en herre med en 

mangslungen bakgrunn, blant annet 

fra rockebandet Orange the Juice. 

Han er også mannen som tok initiativet 

til Transgress og at han er i besittelse 

av en original hjerne og ditto 

gjennomføringskraft, bør det ikke 

herske noen tvil om. 

Dette er ikke musikk det swinger av 

på tradisjonelt vis. Likevel er det 

massevis av groove og spenning i 

både musikken og måten instrumentene 

klinger sammen på. Transgress 

har vunnet jazzkategorien på Blues 

Rock Jazz Warsaw Festival og at det 

er mye jazz i musikken er uomtvistelig. 

Likevel er det som sagt like 

mange doser av både det ene og det 

andre her i denne mixen – en mix 

som gjør Transgress til noe helt 

eget. 

Tor Hammerø 

ED THIGPEN TRIO 

«You and the Night 

and the Music» 


I januar i fjor døde den amerikanske 

trommeslageren Ed Thigpen, nesten 

80 år gammel. Thigpen ble for 

alvor kjent som trommeslager i 

Oscar Peterson Trio på 50-tallet, 

men hadde siden begynnelsen av 

70-tallet sin base i København. 

Dette liveopptaket fra Glassalen i 

Københavns Tivoli fra 2002 er med 

hans egen trio med danskene Jesper 

Bodilsen på bass og Carsten Dahl på 

piano. Det er liten tvil om at det 

ikke bare er Thigpen som er oppvokst 

med Oscar Peterson og Ray 

Brown, for mye av musikken her 

høres nærmest ut som den kunne 

vært innspilt av de tre gamle mesterne 

og ikke bare en av dem med 

glimrende støtte fra de to danske 

jazzmusikerne. Særlig gjelder det 

Thigpens eneste komposisjon på 

plata, «Shufflin’ Long» som har 

noen pianotriller selv Peterson 

kunne vært stolt av. Som bonus får 

man en 92 minutter lang DVDplate 

som er et portrett over avdøde 

Thigpen. Denne inneholder også 

flere musikalske godbiter. Ingen 

plate for de som er ute etter nye 

felen. Melodikk og lydlag virker overalt fullt integrerte, 

og selv rytmisk tydelige mønstre kan 

inngå – om et rastløst jazzhode skulle trenge det. 

Slik som i «april», der det årstidsrelevant bys opp 

til en skikkelig «swing-out» i en melodisk og lydsterkt 

koloritt, flettet over vibrafonens riffs og ostinater. 

Jo, «slagr» har gjort det igjen. «slagr» er medisin 

eller vitamin for sjelen, alt etter ens tilstand. 

Det er «slagr» som burde vært hyllet på Universitetsplassen 

i denne hysteriske februar måned 

2011. 


trender i jazzen, men liker du klassisk 

pianotriomusikk med en av de 

mest legendariske trommeslagerne, 

så er dette plata for deg. Og meg. 


SAM TRAPCHAK’S PUT 

TOGETHER FUNNY 

«Lollipopocalypse» 

RAW TOAST RECORDS 

Jeg sitter med en følelse av at jeg er 

den eneste i kongeriket som kjenner 

noe som helst til den 28 år gamle 

amerikanske bassisten, komponisten 

og bandlederen Sam Trapchak. 

Hadde det ikke vært for at han har 

gjort alt sjøl, inkludert å finne fram 

til «spennende» adresser på den 

andre sida av Atlanterhavet, så 

hadde han garantert ikke kommet 

min vei heller. Nå er denne verdenen 

slik med stadig færre plateselskaper 

som tar seg av og satser på up 

and coming-artister, og lettere kommer 

det avgjort ikke til å bli framtida 

heller. Trapchak har gjort det han 

må gjøre for å få litt oppmerksomhet 

og da er det også hyggelig å 

kunne melde at han har noe å fare 

med. 

Med en kvartett bestående av andre 

like ukjente, men absolutt lovende 

herrer som Tom Chang på gitar, Arthur 

Vint på trommer og Greg 

Ward på altsaksofon, så gir Trapchak 

oss fem egne låter samt to av 

Chang. 

Vi snakker moderne, energisk musikk 

med røtter i alt fra heavy metal, 

country og straight jazz. Alt i alt har 

det blitt original musikk ut av det og 

alle fire er meget habile instrumentalister 

som har gått på skole og lært 

seg håndverket og som nå lærer 

enda mer i det aller mest krevende

TRONDHEIM VOICES 

«Improvoicing» 

Siri Gjære, Torunn Sævik, Heidi Skjerve, Tone 

Åse, Sissel Vera Pettersen, Kirsti Huke, Ingrid 

Lode, Anita Kaasbøll, Live Maria Roggen, Silje 

Karlsen (v), med Jon Balke (p), og Marilyn Mazur 

( perk) 

MIDTNORSK JAZZSENTER MNJCD009 

Endelig! I bortimot ti år har tentetten 

Trondheim Voices vært en 

offentlig hemmelighet. Men nå 

finnes de endelig på plate. Med 

et tverrsnitt av deres prosjekter i 

løpet av de aller siste årene. 

For en platedebut! At dette ikke ble en av de aller 

beste jazzplatene, nei, platene uavhengig av 

sjanger, i 2010, tyder på at det er noe feil med 

hvordan musikkutgivelser vurderes og hvordan 

musikkritikk fungerer i dette landet. 

Noen av landets aller beste kvinnelige tonekunstnere 

samlet på ett fat. Ungt og veletablert i 

skjønn forening. Det kan jo ikke bli noe annet 

enn skjønn musikk. Men som de leverer, på tross 

av store forventninger. Humor og lek, kunst og 

funk. En samhandling og samstemthet som er 

perfekt. Og når en har så mange sterke stemmer 

og improvisatører å spille på, blir det spenning 

jazzområdet på kloden – i New York 

og dalstrøka innafor. 

Sam Trapchak og hans likesinnede 

er nødt til å gå veien om slike visittkort 

som CDer er. For at publikum 

og arrangører skal få greie på hva og 

hvem de er så er det ingen annen 

løsning og når det gjelder Sam 

Trapchak’s Put Together Funny så 

har dette absolutt vært et hyggelig 

førstemøte. 

Tor Hammerø 

TYTINGVÅG ENSEMBLE 

«Let go – instrumentals» 

OZELLO MUSIC OZ 035 CD 

Tytingvåg Ensembles album «Let 

Go – Instrumentals» er et noe uventet 

prosjekt. Her satser det tyske selskapet 

Ozella Music på «nye» 

Tytingvåg Ensemble og ikke den 

etablerte Stavanger-jazzens førstestemme. 

Her presenterer man 11 instrumentale 

komposisjoner som 

bygger på tidligere sanger. På det 

instrumentale albumet gjenskaper 

man vakre minner og chansons som 

akkompagneres med stødige toner 

av Espen Leite på trekkspill og Anders 

Aarum på piano. På «Rat Race» 

dukker den eminente jazzens førstefiolinist 

Ola Kvernberg opp med 

rottefangerblikk og kreative riffs 

med buen. 

Randi Tytingvåg er en samler. Hun 

sparer på folketoner fra fjern og nær, 

på harmonier i all slags tempo, og på 

klarinettister som Morten Michelsen 

med forstand til å krydre litt 

her og litt der med smukke koloritter 

i landskapet. Den vakre «Playful» 

er som en vakker italiensk 

innledning på en romantisk film, 

mens «Between Us» illustrerer 

og variasjon i materialet som gjør at dette blir 

interessant å høre på, igjen og igjen. 

Plata inneholder dels deler av forestillingen 

«BINGO» utviklet for Olavsdagene i 2008, og 

dels utdrag fra verket «IMPROVOICING» urframført 

under Moldefestivalen i 2009, med del- 

spenning og angst, som i et drama. 

Favoritten er tittellåten «Let Go» 

som med en behaglig rytmisk 

ramme bærer melodien fram fra 

skanse til skanse. En herlig fornemmelse 

om at det snart er vår. Randi 

Tytningvågs personlige signatur er 

like sterk selv om albumet «Let Go 

– Instrumetals» er helt fritt for hennes 

vokale innslag. Et deilig sådan, 

som gir dagen et meningsfullt innhold. 

Alle komposisjoner på «Let 

Go – Instrumentals» er skrevet og 

komponert av Randi Tytingvåg. 

Lasse Haugen 

MADS VINDING TRIO 

«Open Minds» 

STORYVILLE 1014267 

Da jeg så anmeldelse av denne trioplata 

i en av våre ledende dagsaviser, 

ble jeg en smule skuffet. Vår kollega 

ga platen en treer på terningen, og 

var dermed ikke overbegeistret over 

Vinding & Cos samarbeid på plate. 

Nå har platen surret og gått på 

CDspilleren min en lang stund, og 

jeg kan ikke forstå annet enn at vår 

kollega må ha hatt en særdeles dårlig 

dag da han skulle anmelde denne 

plata. 

Grunnen til at jeg ble litt skuffet var 

at jeg sjelden opplever at den danske 

bassisten Mads Vinding gjør en dårlig 

jobb. Han omgir seg sjelden med 

dårlige medmusikanter, og det 

meste jeg kan huske å ha hørt fra 

den blide danske har alltid vært av 

høy kvalitet. 

På «Open Minds» har han alliert 

seg med den franske pianisten Jean- 

Michel Pilc og den amerikanske 

trommelegenden Billy Hart. Og 

etter min mening, har de med denne 

innspillingen begått en perle av en 

trioplate! 

I hovedsak består perleraden av 

standarder - som åpningen «Someday 

My Prince Will Come», «My 

Funny Valentine», «Summertime» 

med flere, kombinert med noen 

smakfulle komposisjoner gjort av de 

tre musikerne, og med den danske 

folkemelodien «I skovens dybe stille 

ro», en av Niels-Henning Ørsted 

Pedersens kjenningsmelodier, som 

selve prikken over i’en. 

Standardene låter, etter min mening, 

helt på høyde med flere av versjonene 

for eksempel Keith Jarrett 

har begått, hør bare på deres fabuleringer 

rundt «My Funny Valentine». 

Strålende. I tillegg holder 

deres egne komposisjoner høy, 

internasjonal standard, og kan når 

som helst havne i standardreportuaret. 

Jean-Michel Pilc er en original 

pianist. Han går lenger i sitt uttrykk 

enn å «planke» andre pianistlegender. 

Det oser energi av spillet hans, 

og han drysser ideer utover tangentene 

som jeg kan like. Billy Hart har 

vært med på å fargelegge musikken 

på mer enn 600 plater siden han 

dukket opp på jazzkartet for mange 

år siden, og er også her med på å 

gjøre platen til en intens, men samtidig 

«nedpå» innspilling. Og bak 

det hele hviler Mads Vinding med 

stoisk ro, oversikt og et flott uttrykk. 

Til sammen blir dette en plate som 

neste jazznytt er på gaten 

i begynnelsen av juni 

abonner på www.jazznytt.no 

ANMELDELSER 

takelse av bl.a. Jon Balke og Marilyn Mazur. Tekster 

som er humørfylte, fabulerende, surrealistiske, 

men fengende. 

Om noen plate skal anbefales, så må det være 

denne. 

Johan Hauknes 

kommer til å surre og gå på undertegnedes 

CDspiller i lang tid! 

Jan Granlie 

ANDREAS ÖBERG 

«Six String Evolution» 

RESONANCE RCD-1015 

Cover to the People: Ung blond 

svenske med grønt uutgrunnelig 

blikk, smultringsjegg og tredagers, 

hvit blazer med utringet skjorte 

under og rødt lommetørkle i brystlommen 

foran et imitert rødt fløyelsforheng. 

Yummy! 

Smakløst cover til tross, Andreas 

Öbergs siste album er ikke så ille 

som man skulle tro ut i fra innpakningen. 

Mannen, som bl.a. startet 

Hot Club de Suede i 2004 er en 

habil stringswinggitarist på nivå 

med for eksempel Rocky Gresset, 

men på denne plata er det hardt 

swingende mainstream jazz kombinert 

med latinamerikanske rytmer 

som står i fokus. 

Bakgrunnen fra sigøynerjazz kommer 

frem i hans versjon av standardlåten 

«We’ll be together again» med 

melodien flott presentert i oktaver. 

Så går det utfor med bulgarsk funk i 

4/4, komplett med slapbass og cymbalom 

(!). Vi spoler fort videre til en 

ultrasmooth Stevie Wonder-cover 

med knips på 2 og 4. Og så spoler vi 

litt til og kommer endelig til noe 

hørverdig igjen, litt funky latinjazz á 

là Return to Forever. Sånn går det, 

inn og ut av klisjéland, noen meget 

sterke prestasjoner som delvis overskygger 

de totale feilslagene. More 

jazz, less cheese please! Så skal du se 

at dette kunne vært en mye bedre 

plate. 


jazznytt [73]

FRISPARK 

sponcered by 

Redaktør Granlie har ytret seg om musikkformater 

på lederplass. Han mener at Platekompaniet 

har et kulturelt ansvar for hele det platekjøpende 

publikum, og at streaming aldri vil kunne gi like 

god lyd som musikk fra fysiske medier. Dessverre 

Jan, to ganger feil. Et firma som Platekompaniet 

har selvsagt aldri et kulturelt ansvar, de får ikke 

støttepenger fra noe som helst sted. Deres greie 

er å selge musikk (og film) i de formatene som er 

etterspurt. De er også med i streamingtjenesten 

Wimp, ett av de norske alternativene til Spotify. 

Som musikkelsker, minst like ihuga som herr 

Granlie, vil jeg si at jeg er glad for utviklingen. 

Streaming vinner nå terreng i eksplosiv fart fordi 

det er det mest praktiske og effektive formatet for 

distribusjon for både musikk og film - og en 

rekke andre kulturprodukter også. Kassetten vant 

i sin tid publikum fordi den var hendig og bærbar, 

og ble en salgsuksess over hele verden. Så kom 

CDen, og det ble surmuling da også. Vinylfantastene 

grein på nesa, men folket kjøpte CDer så 

det suste - og nå omfavnes streaming, naturligvis 

- fordi det er det mest hendige og praktiske formatet. 

Man slipper det fysiske produktet, man 

slipper å lagre filer, alt befinner seg i skyene. Strålende. 

Hvem skulle for noen år siden trodd at alle 

med nettilgang skulle få tilgang til hele verdens- 

[74] jazznytt 

JEG ELSKER NEMLIG MUSIKK LIKE HØYT 

SOM JEG ELSKER DAMER: JEG BRYR MEG 

VANLIGVIS IKKE OM FORMATET 

VIVA LA REVOLUCION! 

reportoaret av musikk? Ingen. Men streaming er 

framtida, enten vi liker det eller ikke. I dag er lydkvaliteten 

for de aller fleste mer enn god nok, og 

da mener jeg massemarkedet - de som syntes at 

kassettlyd var bra nok. For oss som er lydfreaks 

vil streaming snart få bedre kvalitet enn CD-lyd, 

det vil økt nettkapasitet sørge for. Superinternett 

vil bli tilgjengelig for alle innen få år, og tillate 

streaming i lossless/ FLAC-format, for de som 

vil ha det. Putter du så en A/D-konverter mellom 

computeren og forsterkeren din kan du få så imponerende 

lyd at selv de mest langhårede og innbitte 

vinylfreaks vil vifte fornøyd, om enn motvillig, 

med ørene. Prøv også å laste ned 96mhz/ 

24bits innspillinger fra for eksempel linn.com 

eller Bugge Wesseltofts gube-music.com. Det 

låter langt bedre enn CD allerede nå! 

Turn on the music! 

Musikkelskere har aldri hatt det bedre enn nå i 

2011. Aldri har så mange hørt så mye på musikk, 

og aldri har så mange gått på konserter. TONO 

har inngått en oppsiktsvekkende god avtale med 

Spotify, som vil generere store inntekter til norske 

plateartister framover. Jeg foreslår at vi roper 

et kollektivt hurramegrundt for musikkens stilling 

i dag. Selv har jeg Spotify Premium i tillegg 

til Wimp, det vil si jeg bruker snaue 2400 kroner 

i året på å lytte til hva som helst av musikk. Det 

er mer enn en gjennomsnittlig platekjøper bruker. 

Jeg betaler for Premium til begge barna 

mine, det blir 2400 kroner til. Den dagen noen 

dobler prisen for å streame musikk i fullformat 

via nett, er jeg førstemann til å si ja. Det gir meg 

mulighet til å høre på musikk jeg aldri ellers ville 

fått fatt i eller hatt råd til å stifte bekjentskap med. 

Cluet for artistene idag er å tilby musikken i det 

formatet de ønsker, og det beste er selvsagt at 

innspillingene er tilgjengelige i det formatet brukerne 

vil ha: Vinyl, CD, nedlasting og streaming. 

Mange artister har gjort dette i årevis allerede, 

og det er der vi alle ender om noen år. Imens kan 

vi selvsagt kjæle for våre LP-samlinger og stryke 

varsomt over tellekantene på CD-hylla. For meg 

er det ingen motsetning. Jeg elsker nemlig musikk 

like høyt som jeg elsker damer: Jeg bryr meg 

vanligvis ikke om formatet. 

Dagfinn Nordbø er tekstforfatter 

og artist, og vil under vignetten 

«FRISPARK» berette om sitt liv i, og 

ikke minst, utenfor jazzen 

No pimp - only

omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?