omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Recommendations

Info

DJANGO BATES, britisk pianist, hornist, komponist, arrangør, bandleder – gjennom tretti år et kreativt enfant terrible – nyskapende orkesterprosjekt, særpregete komposisjoner, samarbeid med alt fra Joanna MacGregor til Sidsel Endresen – nå ved konservatoriet i København – fortsatt stadig søkende i musikkens snekkerbod. OVERSATT OG REDIGERT AV PETTER PETTERSSON ETHAN SAMTALER MED DJANGO Django forteller at han vokste opp i Beckenham syd i London, i et hvitt og ganske kjedelig forstadsmiljø. Men familien vår var av en annen verden, der dreide alt seg om litt sære ting. Fars platesamling inneholdt mest spesiell musikk innen ulike sjangere. Foreldrene mine var definitivt ganske eksentriske, men på en naturlig måte, ikke noe tilgjort. De var en slags hippies før hippies ble oppfunnet, som dyrket grønnsaker på den lille hageflekken foran huset. Slikt gjorde man jo ikke i det strøket – jeg mener – du kunne ikke en gang henge bleievasken til snortørking utafor huset. - Husker du noen av de spesielle platene?xxxxxxxxxx - La meg tenke litt – jo, Elmo Hope Quintet – husker ikke tittelen, men den hadde en trompeter som het Freeman Lee, som jeg tror var et pseudonym for Lee Morgan. Den er et godt eksempel på hva jeg mener - det er ei skive med sofistikerte og detaljerte komposisjoner, i bebop, hardbopstil eller hva du vil kalle det, i motsetning til safere musikk som ville være enklere å få tak i for folk i lille Beckenham. «Mingus Ah Um» er en annen jeg husker – og alle Charlie Parker-skivene – den som ble spilt mest var «Bird is Free» – fra livekonsert i Rockland Palace. Den er så forskjellig fra studioinnspillengene, som på en måte er strukturert med sololengde og øvrig opplegg. Også måten bandet spiller på, jeg mener, det grenser nesten mot frijazz innimellom. Men det er det jo ikke, det hele henger sammen på en annen måte, i et musikalsk fellesskap – men når det gjelder timen, så flyter det inn og ut på en utrolig flott og sikker måte. Jeg husker også at radioen noen ganger sto på Radio 3, og det var et sjokk for meg – jeg kunne ikke identifisere instrumentene jeg hørte – lyden av symfoniorkester som spilte sammen, og husker jeg spurte. «Hvilket instrument er det?» – Jeg skjønte ikke at det var 50 instrumenter sammen – så den musikken var ingen del av oppveksten. Senere begynte far å interessere seg for Schnittke og sånt, men da jeg vokste opp var det bare jazz og litt folk, Dylan, sigøynermusikk og [28] jazznytt IVERSON BATES masse afrikansk musikk, jeg husker et Zulu-kor på en nydelig gammel Decca-skive som virkelig gjorde inntrykk på meg. Deretter kom Dudu Pukwana, Louis Moholo og de folka der, den typen musikk. - Var piano ditt første instrument?xxxxxxxxxxxxxxx - Ja, det var alltid et piano der, og jeg så det som et leketøy, som andre leker, som en tråsykkel, som alt annet jeg ville forsøke meg på. Jeg forsøkte å etterape det jeg hørte. Etter hvert kom det flere instrument i huset, gitarer og også en trompet. Jeg tok en munnfull strøsukker og blåste inn i trompeten for å sjekke hva som skjedde. Det medførte at jeg fikk forbud mot instrumentet i ett år. Vi hadde også en fiolin. Mor var en seriøs person – hvis du ønsker å gjøre noe og utrette noe må du ta det alvorlig, øve, ha en lærer, ta eksamener. Det var en pest og en plage at hun var slik, men det ga god disiplin. Så jeg tok pianotimer en periode – litt sånn av og på, men et par av lærerne var virkelig bra. - Når kom de første spillejobbene?xxxxxxxxxxxxxxxx - En av folka fra Profumo-skandalen, Johnny Edgecomb, dukket plutselig opp og sa han hadde en klubb i et nedlagt verft ved Themsen, og lurte på om jeg kunne spille support til hovedbandet hver fredag. Plutselig hadde jeg en scene og et publikum, så jeg samlet jevnaldrende venner som også hadde utviklet interesse for denne merkelige musikkformen, og vi spilte en times økt før hovedband som Stan Tracy, John Stevens, John Taylor, Dudu Pukwana, Harry Beckett. Vi spilte noen Elmo Hope-låter, litt av ditt og litt av datt, «Dolphin Dance», alt jeg snubla over. Men jeg hørte jo hovedbanda, som alle hadde sitt eget uttrykk, og skjønte fort at også jeg måtte gjøre noe eget, så jeg begynte å skrive – de første stykkene var egentlig bare etyder, øvelser for å utvikle oss i ukurante tonearter og skakke taktarter vi ikke var vant til. Neste stadium i læreprosessen var å sammenligne vår effekt på publikum med den for eksempel Dudu Pukwana oppnådde, da alle danset og smilte
ETHAN IVERSON OG DO THE MATH Ethan Iverson, pianist i trioen The Bad Plus, står bak en skikkelig nerdete blogg, der han pøser ut kommentarer, artikler, refleksjoner og intervjuer. Han dekker hele jazzhistorien samt samtidsmusikk i ulike sjangere, og ikke minst – han presenterer noen laaaaange dybdeintervjuer – eller vi kan kanskje heller kanskje kalle det musikantsamtaler – med folk som Ornette Coleman, Keith Jarrett og andre. Stor takk til Iverson for at han ga meg anledning til å oversette og redigere hans møte med Django Bates. Redigering var nødvendig bare fordi det ellers ville fylle brorparten av denne utgaven av <strong>Jazznytt</strong>. Folk som har tid til og interesse for å gå mer i dybden, anbefaler jeg sterkt å gå inn på dothemath.typepad.com mens de hele tiden hadde oppmerksomheten vendt mot scena, mens vi langt fra gjorde samme inntrykk. Det var en lærepenge – å innse at det er viktig å skape engasjement mellom musikere og publikum.xxxxxxxxxxxxxxxx - Dette var vel i 1979, og plutselig syntes det ikke lenger som noen god idé å studere ved Royal College, jeg tenkte «det er dette jeg egentlig vil», og finansierte denne romantiske tilværelsen gjennom oppvaskjobb på en restaurant i Beckenham. Jeg syntes jeg hadde alt jeg kunne ønske meg av livet. - Tanken på at du spilte «Dolphin Dance» gjør meg varm om hjertet – jeg spilte også den tidlig – men hvordan lærte du den – hadde dere «Real Book» på den tiden?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - «Dolphin Dance» er en nydelig melodi med flotte akkorder. Jeg synes å huske at noen hadde en «Real Book», og det ble kopiert fra den og sirkulert. Alle band jeg var med i jobba seriøst og øvde mye. Vi kom sammen og prøvde å spille det vi ikke kunne spille og ikke kunne forstå, vi prøvde å finne ut av ting. Et eksempel: Trommeslageren kom på øving med Bill Evans og Jack de Johnettes «Live in Montreux» hvor de spiller «Someday my prince will come», og sa: «Jeg har hørt på dette hele uka og prøvd å telle meg gjennom det, men jeg skjønner ikke hva det er de driver med», og så satt vi der og sa 1,2,3,1,2,3,1,2,3 og det gikk greit det første koret, og deretter 1,2,3.1,2,3,1 – hrr – hva skjedde med ener’n? Og det tok ei uke før vi oppdaget at de ganske enkelt gikk over i 4. Slik var det på øvelsene – men vi inviterte også mer etablerte musikere til å spille med oss. Vi ga dem arrangementene våre og de sa «Hø, hva er dette... hva forsøker dere på – hvorfor er musikken så merkelig?» Men det var nok fordi vi prøvde å finne vår egen stemme.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - La oss snakke om musikere som har betydd mye for deg. Keith Jarrett?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - En periode følte jeg at han satt på skul- jazznytt [29]
Page 3 and 4: Lizz Wright på Kongsberg Jazzfesti
Page 5 and 6: Så er vi endelig ferdig med det fo
Page 7 and 8: TOMASZ STANKOxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Page 9 and 10: SCOFIELD, MENDOZA, HADEN, PEYROUX M
Page 11 and 12: JESPER ZEUTHEN MED ÅRETS PLATE I D
Page 13 and 14: Foto: Ann Iren Ødeby jazznytt [13]
Page 15 and 16: jazznytt [15]
Page 23 and 24: - Hva jazzpublikumet vil tenke? Jeg
Page 27: - Låten «Piano Break Song» hadde
Page 31 and 32: hadde også jobber live og var gans
Page 33 and 34: morsom tilbakemelding fra en anmeld
Page 35 and 36: fra våre brukere, som fullroser ko
Page 37 and 38: OSLO JAZZ CIRCLE - JAZZOASE FOR VOK
Page 39 and 40: Tromsø storband under innspillinge
Page 41 and 42: TIPS TIL BEDRE FESTIVALSIKKERHET Fr
Page 43 and 44: musikkformen, der de bruker litt s
Page 45 and 46: øvrig også i en spontan musikkgru
Page 47 and 48: Like før hadde Rolv Wesenlund kast
Page 49 and 50: MARION BROWN [08.09.1931 - 18.10.20
Page 51 and 52: tinental trio med røtter i Austral
Page 53 and 54: litt senere i uka: Vi slipper i all
Page 55 and 56: jakke Keith Richards og Mick Jagger
Page 57 and 58: ERNESTINE ANDERSON «Nightlife» HI
Page 59 and 60: EPLE TRIO «In The Clearing. In The
Page 61 and 62: spennende intervallspring. Begge er
Page 63 and 64: OLGA KONKOVA «My Voice» Olga Konk
Page 65 and 66: ek, Arild Andersen og Jon Christens
Page 67 and 68: NORDNORSK JAZZSENTER ISBN: 97882818
Page 69 and 70: GEORG REISS KVARTETT «For All We K
Page 71 and 72: PI RECORDINGS - FEM KONKRETE KREATI
Page 73 and 74: TRONDHEIM VOICES «Improvoicing» S

omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?