omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Recommendations

Info

ANMELDELSER SLAGR «straum, stille» Anne Hytta (fele), Sigrun Eng (cello), Amund Sjølie Sveen (vib) OZELLA 033 De har gjort det igjen. Kammerfolketone-trioen Slagr utsendte sin første CD for ca. 3 år siden (JazzNytt #02-2008) – en stor musikalsk suksess, som nå gjentar seg, helt med samme konsept. Som i en fortsatt stille lydstrøm («straum, stille») svever musikken frem, og lytteren sklir velvillig med. Slagr har funnet en basal understrøm i folkesjelen, som i et vev av klare folketonale trekk, akustisk langtklingende toner, vibreringer og flageoletter drar én inn i ren hengivelse. Musikkens stillhetskarakter motiverer rimelig at alle titlene er angitt med små forbokstaver. Her er vi (gudskjelov!) lengst borte fra Vintersportens nasjonal-hysteriske VMbrauten. «Shimmer», som sluttnummeret heter, er enda et uttrykk for trioens agenda. Flimrende, blekt skinnende lys, som også er stemningen ved oppvåkningen i første nummer. Hen igjennom skiven gjenkjenner man sårbarheten og den samtidige kraft i Anne Hyttes mesterlig nøkterne harding- JØRN SKOGHEIM «New Direction» Jørn Skogheim (g, cl, plystring), Klaus Blomvik (dr), Djamila Skoglund-Voss (vo), Roger Williamsen (elb), Bernt Moen (p, synth) CURLING LEGS CLP CD 117 Med ujevne mellomrom dukker gitaristen, komponisten og bandlederen Jørn Skogheim opp. Mitt første møte med han var i 2000 på «Joy» sammen med stort sett latviske musikere. I 2007 kom «Above Water» der herrer som Kenneth Ekornes, Bendik Hofseth og Trygve Seim bidro. Med «New Direction», innspilt i 2007 og 2008, gir han oss sitt beste og mest originale visittkort til nå. Skogheim skriver besnærende og vakker musikk som er komplisert, men likevel lettfattelig. Om det er sjefens gitar, orkestrale gitarsynth, klarinett eller plystring som er premissleverandøren, så skaper han en atmosfære som er høyst personlig. Djamila Skoglund-Voss’ tekster og måte å formidle dem på – gjerne polyfonisk – på flere av spora, er avgjort med på å gi «New Direction» – akkurat – ei ny retning. Klaus Blomvik og Roger Williamsen spiller viktige roller i å ta Skogheims musikk dit han vil ta den – de er veldig på plass i de til dels intrikate arrangementene. Bernt Moen – her langt unna sin rolle i Shining – viser ved flere tilfeller også hvilken eminent pianist han er. All musikken er skrevet av Jørn [72] jazznytt abonner på jazznytt send epost til jazznytt@jazzforum.no så fikser vi resten fele, lyd-lekene og pasjonen i Sigrun Engs cello, samt den krystallisk skjøre og samtidig ansvarstro, kontrastlige klang fra Amund Sveens vibrafon. Og strukturelt gjenkjennes også de repetitive eller sirkulære motiver, som sensitivt flettes inn i en blanding av intuitive og avtalte lydmønstre. I forbindelse med mitt favorittnummer «first frost» uttaler Hytte at her foregår et «kompositorisk samarbeid», forstått som den største grad av improvisasjon på skiven: At det utenom det noterte spilles lyder ut fra optimal gjensidig lytting, akkurat som det i eksemplet ytrer seg med bl.a. glissandi på vibrafonen og falsett-strøk bak stolen på Skogheim og både fundamentet og måten det er behandla og tolka på forteller oss om en musikant som har fått altfor lite oppmerksomhet. «New Direction» kan forhåpentligvis gjøre noe med det. Tor Hammerø THE TRANSGRESS «Oneirism op. 1» SOLITON SL002-2 Hva får du hvis du krysser jazz, avantgarde rock, instrumenter i stor grad forbundet med klassisk musikk og en gjeng med sultne polske musikanter? Svaret er bandet Transgress og du har aldri hørt noe som likner på dem. Så sies det i presseskrivet til bandets debut-album og i stor grad så stemmer det. Transgress henter inspirasjon fra komponister som Edgar Varese og Frank Zappa og med ei besetning som inneholder fiolin, bratsj, bass, piano, trumpet/flügelhorn, tenorsaksofon/klarinett og trommer pluss gjester på fiolin, cello, perkusjon, bass, tuba, tenorsaksofon, gitar og elbass, så sier det seg nesten sjøl at lydbildet som møter oss ikke akkurat passer inn i noe A4-mønster. Pianist, keyboardist, althornist, trompeter og lydskaper Marcin A. Steczkowski er bandets hovedkomponist. Det er en herre med en mangslungen bakgrunn, blant annet fra rockebandet Orange the Juice. Han er også mannen som tok initiativet til Transgress og at han er i besittelse av en original hjerne og ditto gjennomføringskraft, bør det ikke herske noen tvil om. Dette er ikke musikk det swinger av på tradisjonelt vis. Likevel er det massevis av groove og spenning i både musikken og måten instrumentene klinger sammen på. Transgress har vunnet jazzkategorien på Blues Rock Jazz Warsaw Festival og at det er mye jazz i musikken er uomtvistelig. Likevel er det som sagt like mange doser av både det ene og det andre her i denne mixen – en mix som gjør Transgress til noe helt eget. Tor Hammerø ED THIGPEN TRIO «You and the Night and the Music» STUNT RECORDS STUCD 10092 I januar i fjor døde den amerikanske trommeslageren Ed Thigpen, nesten 80 år gammel. Thigpen ble for alvor kjent som trommeslager i Oscar Peterson Trio på 50-tallet, men hadde siden begynnelsen av 70-tallet sin base i København. Dette liveopptaket fra Glassalen i Københavns Tivoli fra 2002 er med hans egen trio med danskene Jesper Bodilsen på bass og Carsten Dahl på piano. Det er liten tvil om at det ikke bare er Thigpen som er oppvokst med Oscar Peterson og Ray Brown, for mye av musikken her høres nærmest ut som den kunne vært innspilt av de tre gamle mesterne og ikke bare en av dem med glimrende støtte fra de to danske jazzmusikerne. Særlig gjelder det Thigpens eneste komposisjon på plata, «Shufflin’ Long» som har noen pianotriller selv Peterson kunne vært stolt av. Som bonus får man en 92 minutter lang DVDplate som er et portrett over avdøde Thigpen. Denne inneholder også flere musikalske godbiter. Ingen plate for de som er ute etter nye felen. Melodikk og lydlag virker overalt fullt integrerte, og selv rytmisk tydelige mønstre kan inngå – om et rastløst jazzhode skulle trenge det. Slik som i «april», der det årstidsrelevant bys opp til en skikkelig «swing-out» i en melodisk og lydsterkt koloritt, flettet over vibrafonens riffs og ostinater. Jo, «slagr» har gjort det igjen. «slagr» er medisin eller vitamin for sjelen, alt etter ens tilstand. Det er «slagr» som burde vært hyllet på Universitetsplassen i denne hysteriske februar måned 2011. Bjarne Søltoft trender i jazzen, men liker du klassisk pianotriomusikk med en av de mest legendariske trommeslagerne, så er dette plata for deg. Og meg. Roy Ervin Solstad SAM TRAPCHAK’S PUT TOGETHER FUNNY «Lollipopocalypse» RAW TOAST RECORDS Jeg sitter med en følelse av at jeg er den eneste i kongeriket som kjenner noe som helst til den 28 år gamle amerikanske bassisten, komponisten og bandlederen Sam Trapchak. Hadde det ikke vært for at han har gjort alt sjøl, inkludert å finne fram til «spennende» adresser på den andre sida av Atlanterhavet, så hadde han garantert ikke kommet min vei heller. Nå er denne verdenen slik med stadig færre plateselskaper som tar seg av og satser på up and coming-artister, og lettere kommer det avgjort ikke til å bli framtida heller. Trapchak har gjort det han må gjøre for å få litt oppmerksomhet og da er det også hyggelig å kunne melde at han har noe å fare med. Med en kvartett bestående av andre like ukjente, men absolutt lovende herrer som Tom Chang på gitar, Arthur Vint på trommer og Greg Ward på altsaksofon, så gir Trapchak oss fem egne låter samt to av Chang. Vi snakker moderne, energisk musikk med røtter i alt fra heavy metal, country og straight jazz. Alt i alt har det blitt original musikk ut av det og alle fire er meget habile instrumentalister som har gått på skole og lært seg håndverket og som nå lærer enda mer i det aller mest krevende
TRONDHEIM VOICES «Improvoicing» Siri Gjære, Torunn Sævik, Heidi Skjerve, Tone Åse, Sissel Vera Pettersen, Kirsti Huke, Ingrid Lode, Anita Kaasbøll, Live Maria Roggen, Silje Karlsen (v), med Jon Balke (p), og Marilyn Mazur ( perk) MIDTNORSK JAZZSENTER MNJCD009 Endelig! I bortimot ti år har tentetten Trondheim Voices vært en offentlig hemmelighet. Men nå finnes de endelig på plate. Med et tverrsnitt av deres prosjekter i løpet av de aller siste årene. For en platedebut! At dette ikke ble en av de aller beste jazzplatene, nei, platene uavhengig av sjanger, i 2010, tyder på at det er noe feil med hvordan musikkutgivelser vurderes og hvordan musikkritikk fungerer i dette landet. Noen av landets aller beste kvinnelige tonekunstnere samlet på ett fat. Ungt og veletablert i skjønn forening. Det kan jo ikke bli noe annet enn skjønn musikk. Men som de leverer, på tross av store forventninger. Humor og lek, kunst og funk. En samhandling og samstemthet som er perfekt. Og når en har så mange sterke stemmer og improvisatører å spille på, blir det spenning jazzområdet på kloden – i New York og dalstrøka innafor. Sam Trapchak og hans likesinnede er nødt til å gå veien om slike visittkort som CDer er. For at publikum og arrangører skal få greie på hva og hvem de er så er det ingen annen løsning og når det gjelder Sam Trapchak’s Put Together Funny så har dette absolutt vært et hyggelig førstemøte. Tor Hammerø TYTINGVÅG ENSEMBLE «Let go – instrumentals» OZELLO MUSIC OZ 035 CD Tytingvåg Ensembles album «Let Go – Instrumentals» er et noe uventet prosjekt. Her satser det tyske selskapet Ozella Music på «nye» Tytingvåg Ensemble og ikke den etablerte Stavanger-jazzens førstestemme. Her presenterer man 11 instrumentale komposisjoner som bygger på tidligere sanger. På det instrumentale albumet gjenskaper man vakre minner og chansons som akkompagneres med stødige toner av Espen Leite på trekkspill og Anders Aarum på piano. På «Rat Race» dukker den eminente jazzens førstefiolinist Ola Kvernberg opp med rottefangerblikk og kreative riffs med buen. Randi Tytingvåg er en samler. Hun sparer på folketoner fra fjern og nær, på harmonier i all slags tempo, og på klarinettister som Morten Michelsen med forstand til å krydre litt her og litt der med smukke koloritter i landskapet. Den vakre «Playful» er som en vakker italiensk innledning på en romantisk film, mens «Between Us» illustrerer og variasjon i materialet som gjør at dette blir interessant å høre på, igjen og igjen. Plata inneholder dels deler av forestillingen «BINGO» utviklet for Olavsdagene i 2008, og dels utdrag fra verket «IMPROVOICING» urframført under Moldefestivalen i 2009, med del- spenning og angst, som i et drama. Favoritten er tittellåten «Let Go» som med en behaglig rytmisk ramme bærer melodien fram fra skanse til skanse. En herlig fornemmelse om at det snart er vår. Randi Tytningvågs personlige signatur er like sterk selv om albumet «Let Go – Instrumetals» er helt fritt for hennes vokale innslag. Et deilig sådan, som gir dagen et meningsfullt innhold. Alle komposisjoner på «Let Go – Instrumentals» er skrevet og komponert av Randi Tytingvåg. Lasse Haugen MADS VINDING TRIO «Open Minds» STORYVILLE 1014267 Da jeg så anmeldelse av denne trioplata i en av våre ledende dagsaviser, ble jeg en smule skuffet. Vår kollega ga platen en treer på terningen, og var dermed ikke overbegeistret over Vinding & Cos samarbeid på plate. Nå har platen surret og gått på CDspilleren min en lang stund, og jeg kan ikke forstå annet enn at vår kollega må ha hatt en særdeles dårlig dag da han skulle anmelde denne plata. Grunnen til at jeg ble litt skuffet var at jeg sjelden opplever at den danske bassisten Mads Vinding gjør en dårlig jobb. Han omgir seg sjelden med dårlige medmusikanter, og det meste jeg kan huske å ha hørt fra den blide danske har alltid vært av høy kvalitet. På «Open Minds» har han alliert seg med den franske pianisten Jean- Michel Pilc og den amerikanske trommelegenden Billy Hart. Og etter min mening, har de med denne innspillingen begått en perle av en trioplate! I hovedsak består perleraden av standarder - som åpningen «Someday My Prince Will Come», «My Funny Valentine», «Summertime» med flere, kombinert med noen smakfulle komposisjoner gjort av de tre musikerne, og med den danske folkemelodien «I skovens dybe stille ro», en av Niels-Henning Ørsted Pedersens kjenningsmelodier, som selve prikken over i’en. Standardene låter, etter min mening, helt på høyde med flere av versjonene for eksempel Keith Jarrett har begått, hør bare på deres fabuleringer rundt «My Funny Valentine». Strålende. I tillegg holder deres egne komposisjoner høy, internasjonal standard, og kan når som helst havne i standardreportuaret. Jean-Michel Pilc er en original pianist. Han går lenger i sitt uttrykk enn å «planke» andre pianistlegender. Det oser energi av spillet hans, og han drysser ideer utover tangentene som jeg kan like. Billy Hart har vært med på å fargelegge musikken på mer enn 600 plater siden han dukket opp på jazzkartet for mange år siden, og er også her med på å gjøre platen til en intens, men samtidig «nedpå» innspilling. Og bak det hele hviler Mads Vinding med stoisk ro, oversikt og et flott uttrykk. Til sammen blir dette en plate som neste jazznytt er på gaten i begynnelsen av juni abonner på www.jazznytt.no ANMELDELSER takelse av bl.a. Jon Balke og Marilyn Mazur. Tekster som er humørfylte, fabulerende, surrealistiske, men fengende. Om noen plate skal anbefales, så må det være denne. Johan Hauknes kommer til å surre og gå på undertegnedes CDspiller i lang tid! Jan Granlie ANDREAS ÖBERG «Six String Evolution» RESONANCE RCD-1015 Cover to the People: Ung blond svenske med grønt uutgrunnelig blikk, smultringsjegg og tredagers, hvit blazer med utringet skjorte under og rødt lommetørkle i brystlommen foran et imitert rødt fløyelsforheng. Yummy! Smakløst cover til tross, Andreas Öbergs siste album er ikke så ille som man skulle tro ut i fra innpakningen. Mannen, som bl.a. startet Hot Club de Suede i 2004 er en habil stringswinggitarist på nivå med for eksempel Rocky Gresset, men på denne plata er det hardt swingende mainstream jazz kombinert med latinamerikanske rytmer som står i fokus. Bakgrunnen fra sigøynerjazz kommer frem i hans versjon av standardlåten «We’ll be together again» med melodien flott presentert i oktaver. Så går det utfor med bulgarsk funk i 4/4, komplett med slapbass og cymbalom (!). Vi spoler fort videre til en ultrasmooth Stevie Wonder-cover med knips på 2 og 4. Og så spoler vi litt til og kommer endelig til noe hørverdig igjen, litt funky latinjazz á là Return to Forever. Sånn går det, inn og ut av klisjéland, noen meget sterke prestasjoner som delvis overskygger de totale feilslagene. More jazz, less cheese please! Så skal du se at dette kunne vært en mye bedre plate. Svein Magnus Furu jazznytt [73]
Page 3 and 4:
Lizz Wright på Kongsberg Jazzfesti
Page 5 and 6:
Så er vi endelig ferdig med det fo
Page 7 and 8:
TOMASZ STANKOxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Page 9 and 10:
SCOFIELD, MENDOZA, HADEN, PEYROUX M
Page 11 and 12:
JESPER ZEUTHEN MED ÅRETS PLATE I D
Page 13 and 14:
Foto: Ann Iren Ødeby jazznytt [13]
Page 15 and 16:
jazznytt [15]
Page 17 and 18:
jazznytt [17]
Page 19 and 20:
jazznytt [19]
Page 21 and 22: jazznytt [21]
Page 23 and 24: - Hva jazzpublikumet vil tenke? Jeg
Page 25 and 26: jazznytt [25]
Page 27 and 28: - Låten «Piano Break Song» hadde
Page 29 and 30: ETHAN IVERSON OG DO THE MATH Ethan
Page 31 and 32: hadde også jobber live og var gans
Page 33 and 34: morsom tilbakemelding fra en anmeld
Page 35 and 36: fra våre brukere, som fullroser ko
Page 37 and 38: OSLO JAZZ CIRCLE - JAZZOASE FOR VOK
Page 39 and 40: Tromsø storband under innspillinge
Page 41 and 42: TIPS TIL BEDRE FESTIVALSIKKERHET Fr
Page 43 and 44: musikkformen, der de bruker litt s
Page 45 and 46: øvrig også i en spontan musikkgru
Page 47 and 48: Like før hadde Rolv Wesenlund kast
Page 49 and 50: MARION BROWN [08.09.1931 - 18.10.20
Page 51 and 52: tinental trio med røtter i Austral
Page 53 and 54: litt senere i uka: Vi slipper i all
Page 55 and 56: jakke Keith Richards og Mick Jagger
Page 57 and 58: ERNESTINE ANDERSON «Nightlife» HI
Page 59 and 60: EPLE TRIO «In The Clearing. In The
Page 61 and 62: spennende intervallspring. Begge er
Page 63 and 64: OLGA KONKOVA «My Voice» Olga Konk
Page 65 and 66: ek, Arild Andersen og Jon Christens
Page 67 and 68: NORDNORSK JAZZSENTER ISBN: 97882818
Page 69 and 70: GEORG REISS KVARTETT «For All We K
Page 71: PI RECORDINGS - FEM KONKRETE KREATI
show all

omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?