omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Etter to års stillhet er Magnus
Öström tilbake på musikk-scenen.
Nå for første gang som
kapellmester og med en nyslepen
diamant av en plate, «Thread
of life» som beviser det som mange
sa mens han spilte i e.s.t. (Esbjörn
Svensson Trio) – at hvert medlem i
trioen hadde hørt på mye forskjellig
musikk og at alle var i stand til, på et
subtilt vis, å inkorporere denne erfaringen
inn i sin
musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
På «Thread of life» merker man
Öströms omfattende inspirasjonskilder
fra jazz til jazzrock, fra elektronica
til kunstrock og fra
drum’n’bass til moderne klassisk
stil, alt formidlet gjennom hans
trommesound som en website nylig
skrev: «det mest spennende trommespillet
siden Tony Williams».
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
– Jeg er virkelig fornøyd med denne
plata, sier han, sittende på en café i
Stockholm. – Jeg er virkelig det. Og
nå ser jeg bare fram mot det som
skal skje framover.
Og det som hender er at han skal ut
på turné med bandet, med Gustaf
Larlöf på keyboard og trompet, Andreas
Hourdakis på gitar og Thobias
Gabrielsson på bass.xxxxxxxxxx
– Jeg liker disse gutta godt, jeg elsker
å spille med dem og jeg ser et
enormt potensiale i bandet, spesielt
når vi omsider kommer i gang med
turneen. For jeg vet at når vi jammer
er de svært åpne og mottakelige
for ideer. Jeg valgte nettopp
disse musikerne fordi jeg ville spille
med musik-ere som var like åpne
som meg selv, som kunne gå hvilken
som helst vei. Så det handler lite om
sjangre, og mest om musikk.
Plata er et landemerke i Öströms
liv, som ble snudd på hodet etter
Esbjörn Svenssons død, den 14. juni
2008, rett etter at e.s.t. var ferdig
med planleggingen av en turné i
USA og Canada.xxxxxxxxxxxxxxxxxx
– Man kan si at livet stanset opp for
meg på mange nivåer i lang, lang
tid. Jobben min som musiker stoppet
helt opp, og det ble en veldig
vanskelig tid.
På mange måter handler «Threads
of life» om å komme seg gjennom
mørket som fulgte etter Esbjörns
død og om å forsone seg med et liv
etter e.s.t.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
– Selv om vi kom veldig langt med
trioen kjente vi at vi hadde så mye
mer å gi, mye musikk som skulle ut,
og vi levde på mange måter ut barndomsdrømmene.
Da vi var små
drømte vi om å turnere jorden
rundt – og så gjorde vi det! Så i en
periode trodde jeg at jeg aldri mer
skulle spille. Men i ettertid har jeg
innsett at jeg ikke er ferdig med
[26] jazznytt
SELV OM VI KOM VELDIG LANGT MED TRIOEN, KJENTE VI AT VI
HADDE SÅ MYE MER Å GI, MYE MUSIKK SOM SKULLE UT, OG VI
LEVDE PÅ MANGE MÅTER UT BARNDOMSDRØMMENE. DA VI VAR
SMÅ DRØMTE VI OM Å TURNERE JORDEN RUNDT – OG SÅ GJORDE
VI DET! SÅ I EN PERIODE TRODDE JEG AT JEG ALDRI MER SKULLE
SPILLE. MEN I ETTERTID HAR JEG INNSETT AT JEG IKKE ER FERDIG
MED MUSIKKEN, DET FINNES FREMDELES EN VEI VIDERE.
musikken, det finnes fremdeles en
vei videre.
Den veien åpnet seg gjennom en
telefonsamtale i 2009. Helt uventet,
fra bassisten Lars Danielsson.xxxxxx
– Den samtalen ble et slags vendepunkt
for meg, minnes Magnus.
– Jeg satt i bilen da telefonen ringte.
Jeg svarte og han stilte et spørsmål.
Jeg begynte å skjelve og måtte be
han ringe tilbake senere. Da var alt
opp ned for meg, Men jeg tenkte at
dette var øyeblikket da jeg skulle si
«ja». Han ringte meg på akkurat
rett tidspunkt, det sa liksom bare
«klikk» og det ble vendepunktet.
Magnus ringte tilbake, og Lars Danielsson
tilbød han flere spillejobber
med Tarantella, et band som ble
oppkalt etter en CD som Danielsson
gjorde på ACT i 2008.xxxxxxxxx
– Lars spurte om jeg ville være med
i Tarantella Project på noen spillejobber
i Polen med pianisten Leszek
Mozdzer, og til slutt svarte jeg
«ja». Jeg er så takknemlig for at
Lars ringte, fordi den telefonsamtalen
fikk meg tilbake på scenen igjen.
Det var skikkelig morsomt å spille
med gitaristen John Parricelli (bosatt
i London). Mathias Eick var
også med i dette prosjektet. Det
hele førte til at jeg fikk enormt med
positiv energi. Jeg tror den første
konserten var 1. mars 2009 og senere
har vi gjort fem–seks konserter
sammen. Mer har det ikke blitt. Vi
spilte noen jobber i Polen og også i
Ungarn et par ganger.
Det som skulle bli Öströms neste
steg tilbake til musikken kom også
fra uventet hold, nemlig fra vokalisten
Jeanette Lindström. Hun holdt
på med å sette sammen et nytt band
for å gjøre en CD med sitt eget materiale.
Hun ringte Öström.xxxxxxx
– Jeanette ville høre hva jeg syntes
om noen låter hun hadde planer om
å spille inn, minnes han. – Ettersom
hun også var produsent så sa jeg
mest på fleip, at hvorfor spurte hun
ikke meg om jeg ville produsere
plata. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg
sa det, men det glapp bare ut av
meg. Vi lo litt av det, men etter en
stund ringte hun og spurte om jeg
kunne tenke meg å være medprodusent
sammen med henne. Så jeg slo
til, og synes selv at det ble ei veldig
ok plate. Med dette materialet dro
vi til England for å bo et par uker
hjemme hos Robert Wyatt, så han
har også kommet med på plata. Vi
var der i mai i fjor for å spille den
inn hjemme hos han. Han er med
og synger på plata i tillegg til at han
spiller litt trompet. Men han synger
mest. En heftig fyr!
CDen «Attitude and Orbit control»
ble sluppet høsten 2009.xxxxxxxxxxx
– Magnus var svært besluttsom,
han har tilført veldig mye, sa Jeanette
Lindström da den kom ut. –Vi
jobbet hardt og intensivt og uten
Magnus hadde ikke CDen blitt som
den ble.
CDen fikk en svensk Grammis i
januar 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
– Det var virkelig noe vi kunne
glede oss over, sier Magnus. – Platen
fikk fantastiske anmeldelser, så
for meg var det et godt tegn på at
jeg steg for steg kunne stå på egne
bein igjen, kan man si. Jeg fikk
energi av det og tenkte at jeg kanskje
ikke var ferdig med musikken
enda. Men det var disse to hendelsene
– å få spille med Lars Danielsson
og å være medprodusent på
Jeanettes CD som førte meg tilbake
til scenen og tilbake i studio.
Selv om Öström så smått begynte å
sette seg ved pianoet rundt jul 2008,
et halvår etter Esbjörns død, for å
finne ideer til komposisjoner, så var
det langt fra hver dag dette skjedde.
Men etter disse første stegene tilbake
til musikken på alvor, bestemte
han seg altså for å fortsette med
musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
– I lang tid holdt jeg det for meg
selv at jeg hadde begynt å sysle med
musikk igjen, sier han – Senere fortalte
jeg det til min manager Burkhard
Hopper, at jeg ville tilbake. Jeg
presenterte noen demo-opptak for
ACT, og de ble veldig entusiastiske.
Det meste av materialet på «Thread
of life» kom til i løpet av vinteren
og våren 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
– Låtene kom først, mer enn hvem
som skulle spille, ettersom jeg komponerte
alt på pianoet hjemme. Jeg
begynte å spille inn med synth og
trommer, så soundet i bandet var
der allerede fra starten av. Inne i
hodet hadde jeg et større sound,
selv om man ikke akkurat kan påstå
at musikken var orkestrert. Først
ville jeg ha med keyboards, bass og
trommer. Men jeg hadde jo jobbet
med Andreas Hourdakis og Thobias
Gabrielsson året før, på Jeanettes
plate, og jeg likte måten de
tilnærmet seg musikken på. Så tok
jeg kontakt med dem. De bidrar
med sine egne personlige stemmer.
Naturligvis brukte vi mye av sommeren
på jamming, for å få satt et
felles musikalsk språk. Det var jo
første gang at jeg hadde jobbet såpass
lenge med noen etter e.s.t. at vi
slapp å diskutere noe, men bare
kunne spille i vei. Det tar tid å finne
hverandre i nye konstellasjoner,
men vi fant hverandre veldig raskt,
må jeg si.
Bandet begynte å øve i Öströms
studio sommeren 2010 og de spilte
inn plata mellom 4. og 7. oktober i
Atlantis studioer i Stockholm, i
samme studio som mange av e.s.t.s
plater og mange av Abbas hitlåter.xx