omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
LEVENDE LYD<br />
ganske spisst og sødmeløst attakk<br />
blir de mest som en venterett før<br />
kveldens hovedattraksjon, som<br />
undertegnede har sett frem til med<br />
stor forventning: Gitarduoen Sylvain<br />
Luc og Bireli Lagrène.<br />
Men når de åpner med en funky<br />
versjon av Boney M.’s «Sunny»<br />
melder skepsisen seg fort. Heldigvis<br />
skrus funken ned og trumfes<br />
av Lagrènes sedvanlige lekenhet<br />
og eventyrlyst, noe som kan forvandle<br />
selv den traurigste komposisjon<br />
til et fyrverkeri av<br />
spilleglede og teknisk raffinement.<br />
Et stjernelag i storform med andre<br />
ord, som tar et så tradisjonstungt<br />
arrangement et lite skritt videre,<br />
kanskje med et litt stort innslag av<br />
sirkuselementer. Jeg skulle gjerne<br />
hørt mer til arven etter mester<br />
Reinhardt som jeg vet at de begge<br />
mestrer til fingerspissene, men<br />
«what the hell», det er jo festival!<br />
Litt jubalong må man tillate seg.<br />
Mer neddempet jubalong ble vi til<br />
del på lørdag, da Hot Club de<br />
Norvége entret podiet, forsterket<br />
med fiolinist Gaute Skrove som<br />
[52] jazznytt<br />
også figurerte som en av gårsdagens<br />
jazzbanditter. Hot Club er en<br />
selvskreven gjest på en festival som<br />
denne, og deres autentiske tolkninger<br />
ble velsmakende krydret<br />
med fingernemme soli fra nestor<br />
Jon Larsen og nevnte Skrove. Et<br />
mer enn fullsatt Cosmopolite ga<br />
sitt høylydte bifall da kvintetten<br />
klemte til med sitt seiersnummer<br />
«Tanta til Beate», og da Larsen ble<br />
takket av etter 32 år som festivalsjef,<br />
ville applausen nærmest ingen<br />
ende ta.<br />
Andre band ut, Gwen Cahue &<br />
Ben Holder Quartet fra Frankrike,<br />
Israel og Storbritannia ble<br />
ledet an av fiolinist Holder, som<br />
med et enormt meddelelsesbehov<br />
lekende lett lot fingrene danse<br />
over gripebrettet (så vel som føt-<br />
tene over gulvet). Britene er velkjente<br />
for sin folkemusikk, og Holders<br />
linjespill og uttrykksfullhet<br />
mer enn antyder en bakgrunn herfra.<br />
De fire unge herrene hadde<br />
fullstendig grep om så vel tradisjonen<br />
som publikum, og ble nærmest<br />
avkrevd ekstranummer<br />
allerede lenge før siste låt.<br />
Fiona Monbet og Frangy Delporte<br />
utgjorde nok et fransk innslag<br />
på kveldens fyldige program.<br />
Den eneste kvinnen på scenen<br />
under årets festival slo an en melankolsk<br />
klagesang for å åpne ballet,<br />
men ble raskt dratt over i en<br />
lang rad Reinhardt-komposisjoner,<br />
utsøkt utført og med et autentisk<br />
og bunnsolid sound, tett samspilt<br />
og med et absolutt sjarmerende<br />
scenenærvær.<br />
Biréli Lagréne og<br />
Sylvain Luc<br />
Gildas Le Pape - fra<br />
Satyricon til Django<br />
Rocky Gresset og Sebastien<br />
Giniaux er nok et par franskmenn<br />
med fartstid i Djangos ånd og levnet.<br />
Gresset gjorde en god, om<br />
enn ikke komplett overbevisende,<br />
figur på sitt solodebutalbum i fjor,<br />
og opptredenen som avslutningsnummer<br />
på Djangofestivalen <strong>2011</strong><br />
var en teknisk utsøkt men litt mer<br />
avmålt opplevelse enn mange av de<br />
andre forrykende numrene. Kanskje<br />
man rett og slett skulle snudd<br />
startrekkefølgen på hodet? Gressets<br />
sødmefylte sound er uansett<br />
en lise å lytte til, og selv en frijazzelsker<br />
som meg har ikke hjerte til<br />
å takke nei til slike melankolske og<br />
mørkeblå toner der jeg vandrer<br />
hjem i Oslonatten.<br />
Med ny ledelse på plass til festivalen<br />
i 2012 bør man absolutt å vurdere<br />
bruke muligheten til å<br />
profesjonalisere festivalen ytterligere,<br />
og kanskje vurdere et enda<br />
større lokale for å mette en<br />
stringswinghunger som tydeligvis<br />
ligger latent i store deler av Oslobefolkningen<br />
resten av året.<br />
Om det funker med så mye musikk<br />
fra en spesifikk tradisjon i løpet av<br />
to lange kvelder? Det får publikums<br />
endeløse ovasjoner stå som<br />
det beste svaret på.<br />
Tekst: Svein Magnus Furu<br />
Foto: Simen D. Thornquist<br />
POLARJAZZ, SVALBARD<br />
[03.-05.<strong>02</strong>]<br />
Å reise til Polarjazz på Svalbard fra<br />
Oslo er en reise som krever sin<br />
mann (og kvinne). Fra en mild vinterfølelse<br />
på vei til flytoget en tidlig<br />
morgen, til å stige av «kråka» i<br />
Longyearbyen med bortimot 30<br />
minusgrader og kald, fuktig vind<br />
fra alle kanter, får man i beste fall<br />
til å våkne, eller som en musiker sa
Change language