omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ANMELDELSER<br />
Plata er sparsomt orkestrert, kun<br />
ved hjelp av Volden og Laastads<br />
enkle, men effektive bidrag, sammen<br />
med Hvals zitter, gitar og stemme.<br />
Jenny Hval ønskes med dette hjertelig<br />
velkommen inn i «det gode selskap»<br />
i samme avdeling som<br />
Susanna Wallumrød og hennes like.<br />
Vi trenger døråpnere som henne i<br />
vår nærhet.<br />
Jan Granlie<br />
IRO HAARLA QUINTET<br />
«Vespers»<br />
Iro Haarla (p, harp), Mathias Eick (tp),<br />
Trygve Seim (ts, ss), Ulf Krokfors (b),<br />
Jon Christensen (dr)<br />
ECM 2172<br />
Mange spør seg om «the nordic<br />
sound» virkelig eksisterer? Eller om<br />
det kanskje bare er noe Manfred Eicher<br />
har funnet på i markedsføringsøyemed?<br />
Lån et halvt øre til Iro<br />
Haarla Quintet, og svaret gir seg<br />
sjøl: Yes, indeed! It exists!<br />
Iro Haarla skriver all musikken,<br />
hvilket i seg sjøl sier sitt om ei dame<br />
som ikke går av veien for å gi seg i<br />
kast med utfordringer andre ville<br />
gitt det meste for å slippe. Jeg<br />
mener; mangeårig samarbeidspartner<br />
(m/Edvard Vesala) Uffe Krokfors,<br />
samt oppleste og vedtatte<br />
mestere som Mathias Eick, Trygve<br />
Seim og Jon Christensen – vel, du<br />
bør helst ikke være nervevrak idet<br />
du presenterer nye låter for denne<br />
gjengen.<br />
Bandet hennes griper da også Haarlas<br />
materiale begjærlig, med begge<br />
JAZZBØKER<br />
ERIK MOSEHOLM<br />
«Da Den Moderne Dansemusikk Kom Til Danmark»<br />
ERIK MOSEHOLM FORLAG<br />
ISBN 978-87-993793-0-9 (Danmark 2010)<br />
Forfatteren (og bassisten)<br />
sier at dette ikke er en bok<br />
om jazz, men om «moderne<br />
dansemusiks kulturhistorie».<br />
Dette er et interessant<br />
tema i seg selv, men det er<br />
naturligvis klare forbindelser<br />
til jazzen, og kjenner<br />
man til dansk årgangsjazz,<br />
vil man finne masse relevant<br />
stoff her med referanser til<br />
størrelser som Erik Tuxen,<br />
Leo Mathisen, Valdemar Eiberg, Svend Asmussen<br />
og mange andre. Og for dem som interesserer<br />
seg for dans og jazzens forhold til denne, er<br />
boken et absolutt «must».<br />
Det er gjort et solid forskningsarbeid, som dessuten<br />
er meget lesverdig med mange anekdoter,<br />
plakater og fotografier fra førkrigstiden. Det er<br />
ikke til å unngå å bemerke at danskene var like rasistiske<br />
som nordmenn når det gjaldt møte med<br />
den afro-amerikanske kultur. Groteske uttalelser<br />
var helt normalt, selv når det gjaldt et besøk av<br />
det fine jazzorkestret «Sam Wooding’s Chocolate<br />
Kiddies» i 1925, lederen ble karakterisert som<br />
[64] jazznytt<br />
hender. Det innebærer ikke at de<br />
lager «mye» lyd. Det er mye viktigere<br />
at de lager helt riktig lyd! Helt<br />
og holdent akustisk, som Jon Christensens<br />
trommesett. (Jeg trur det<br />
går en måned eller to før vi får se<br />
ham på scenen med pedaler, strømførende<br />
kabler og «electronics» i<br />
venstrehånda!)<br />
Haarla skriver nydelige melodilinjer<br />
for Seim og Eick, og det er egentlig<br />
bare å lene seg godt tilbake – og<br />
nyte. Dette er bare så velorganisert.<br />
Så lekkert tilberedt. Så til fingerspissene<br />
moderne jazz.<br />
Og nordisk? Det er faktisk en liten<br />
krise at de ikke fikk lov til å åpne<br />
ski-VM – med Ero Mäntyranta, Harald<br />
Grønningen, Juha Mieto og<br />
Oddvar Brå i lange klyv i bakgrunnen.<br />
Fantastisk!<br />
Arild Rønsen<br />
IN TRANSIT<br />
«Shifting Moods»<br />
KONNEX KCD5260<br />
Den sveitsisk/amerikanske kvartetten<br />
«In Transit» er ute med sitt<br />
andre album. De fire godt voksne<br />
improvisatørene har på «Shifting<br />
Moods» lydfestet syv spontane komposisjoner<br />
live fra en jazzkjeller i<br />
Zürich. Deres frilynte komprovisasjoner<br />
avslører en dyp rotfesting i<br />
jazzens tonespråk, men også slektskap<br />
til brødrene Donald og Albert<br />
Ayler og Cecil Taylor. Særlig Taylors<br />
store band med Jimmy Lyons på<br />
altsaksofon stikker seg frem som en<br />
inspirator.<br />
Flere av improvisasjonene er som<br />
tidligere antydet til forveksling like<br />
rene komposisjoner, all den tid en<br />
klar felles retning og utvikling er så<br />
sterkt til stede hos kvartetten. Særlig<br />
første nummer utmerker seg med en<br />
klar kompositorisk idé som sprer seg<br />
mellom musikerne som ild i tørt<br />
gress. De fire gnikker, stryker, klunker,<br />
skviker og hamrer seg gjennom<br />
en snau time med kantete, rufsete,<br />
men tidvis også harmonisk fundert<br />
samspill, med mange strålende øyeblikk<br />
og få dødpunkter.<br />
Sveits strikes again. Sentraleuropeisk<br />
fjelljazz er ikke som annen<br />
fjelljazz!<br />
Svein Magnus Furu<br />
JAZZBANDITT<br />
«Jazzbanditt»<br />
Stian Vågen Nilsen (g), Knut Bendik<br />
Manger Breistein (g), Egil Stemkens<br />
(b), Gaute Skrove (v)<br />
HOT CLUB HCRCD2036<br />
På årets Djangofestival stiftet jeg for<br />
første gang kjennskap til disse bandittene,<br />
som ble møtt med kraftfulle<br />
ovasjoner på Soria Moria. Når jeg<br />
nå sitter her med deres debutplate i<br />
hendene er det en overraskende variert<br />
sak, til stringswing å være.<br />
Denne sjangeren er jo kjent for å<br />
være rimelig konservativ, for å si det<br />
mildt, all den tid uttrykket ikke har<br />
endret seg nevneverdig på 50 år. Da<br />
er det forfriskende med et band som<br />
tør å utfordre på det harmoniske og<br />
instrumenteringsmessige planet.<br />
«orangutang». Og jeg kan ikke dy meg for å sitere<br />
«Kvindeklub»: «Unge piger, der ofrer deres<br />
nerver og skønhed på jazz-foxtrot, vil ældes tidlig<br />
og give djævelen mulighed for at leve på stor<br />
fod».<br />
Det burde være mange målgrupper til denne<br />
spennende boken som er skrevet på et godt og<br />
lettlest dansk. Dessuten følger det med to CDer<br />
med musikkeksempler!<br />
Jan Evensmo<br />
LEIF BO PETERSEN & THEO REHAK<br />
«The Music And Life Of Theodore «Fats»<br />
Navarro»<br />
THE SCARECROW PRESS, INC.<br />
ISBN 978-0-8108-6721-5 (paper) 978-0-8108-<br />
6722-2 (ebook) (USA 2009)<br />
Fats Navarro var, sammen<br />
med Dizzy Gillespie, grunnleggeren<br />
av moderne trompetjazz.<br />
Han var ikke fylt 27<br />
år da han døde i 1950, brutt<br />
ned av sykdom og rusmisbruk.<br />
Likevel hadde han en<br />
meget betydelig innflytelse,<br />
først på sin samtid, og senere<br />
på størrelser som Clifford<br />
Brown, Lee Morgan og<br />
mange andre. Hans historie er interessant, spennende<br />
og tragisk i seg selv, og også som et eksem-<br />
Platen åpner med fire rimelig tradisjonelle<br />
komposisjoner, med «Mord<br />
i Smuget» som et tidlig høydepunkt.<br />
Melodien setter seg øyeblikkelig på<br />
hjernen, og blir der lenge. Vi tilgir<br />
stavefeilen i Coltranes «Giant<br />
Steps» som har blitt til «Gigant<br />
Steps», og jeg er også tilbøyelig til å<br />
glemme utførelsen, for i det vi er<br />
kommet til spor åtte møtes vi av et<br />
markert stilskifte. Lars Franks saksofon<br />
og Even Skatruds trombone<br />
sammen med Cecilia Wilders bratsj,<br />
instrumentert i tette intervaller,<br />
komponert i 15/16 takt. Tøft!<br />
Videre titter Lester Young frem i<br />
Lars Franks skikkelse, i Monks «In<br />
walked Bud», Skatrud får kjørt høyrearmen<br />
i en eksplosiv «Cherokee»,<br />
mens vi ønskes mykt god natt i avsluttende<br />
«Ssshhh».<br />
De fire unge bandittene med sine<br />
gjester utfordrer på en forbilledlig<br />
måte den tradisjonelle sigøynerjazzen,<br />
all den tid de viser at de mestrer<br />
tradisjonen og ikke bare hakker uvitende<br />
løs på den. De utmerkede soliene,<br />
særlig fra fiolinist Skrove,<br />
underbygger Jazzbandittene som en<br />
solid tilvekst til Norges allerede<br />
gode stringswingfauna.<br />
Svein Magnus Furu<br />
GORAN KAJFES<br />
«X/Y»<br />
HEAD 013<br />
Den svenske trompeteren Goran<br />
Kajfes har omtrent samme stilling i<br />
den svenske jazzen som Jan Garba-<br />
pel på jazzens utvikling fra swing til bebop på førtitallet.<br />
Det er derfor gledelig at dette er blitt en fantastisk<br />
jazzbok, en av de aller beste jeg noen gang<br />
har lest! Det er gjort et utrolig grundig forskningsarbeid<br />
rundt Navarros liv og karriere; vi følger<br />
ham nærmest fra dag til dag, fra han ble født i<br />
Key West, Florida, gjennom oppvekst, «grunnskolen»<br />
i storband som Andy Kirk og Billy Eckstine,<br />
til han slår ut i full blomst ca. 1946, og<br />
deretter de vanskelige tider som leder til en altfor<br />
tidlig død.<br />
Men dette biografiske aspektet er ikke alt! Boken<br />
har nemlig integrert en musikalsk del og analyse i<br />
selve teksten. Ikke bare går forfatterne gjennom<br />
hver enkelt plateinnspilling Navarro deltok i,<br />
med kyndige kommentarer, men de presenterer<br />
også et utall av illustrerende noteeksempler. De<br />
av oss som er godt kjent med hans musikk fra tidligere,<br />
kan ha stor glede og nytte av å sette på<br />
hans plater, lese forfatternes analyser og følge<br />
med på notene etter fattig evne. Og yngre trumpetstudenter<br />
kan jo forsøke å spille etter disse notene<br />
…<br />
Oslo Jazz Circle inviterte på grunnlag av boken<br />
Leif Bo Petersen, tidligere skolelærer og selv<br />
trompeter, til å holde et foredrag om Fats Navarro,<br />
en inspirerende kveld i fjor høst. La deg<br />
selv inspirere til å kjøpe denne vidunderlige<br />
boken! Jan Evensmo