omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
litt senere i uka: Vi slipper i alle<br />
fall all myggen!<br />
Polarjazz er en festival som ikke<br />
først og fremt satser på den intelektuelle,<br />
kreative jazzen. Her er<br />
det viktigste å få lokalbefolkningen<br />
på beina, og ut på festival for å<br />
feste og samtidig høre god musikk.<br />
Noe av det fikk de på Polarjazz,<br />
andre ting var vel (i alle fall) ikke<br />
helt i denne skribentens ånd.<br />
Og det er vel heller ikke for musikken<br />
i første rekke at man reiser<br />
fra fastlandet til Polarjazz. Det er<br />
mye heller den fantastiske naturen,<br />
det blå lyset, historien og det originale,<br />
som gjør en tur til «isødet»<br />
til en av de tingene du bør gjøre<br />
før du dør.<br />
Musikalsk var det bestillingsverket<br />
«Artic Mood» som var det klare<br />
høydepunktet. Prosjektet er et<br />
samarbeid mellom festivalen og<br />
Nordnorsk jazzsenter, og hadde<br />
sin urframførelse i det nye kulturhuset.<br />
Musikken er laget av klarinettisten<br />
Brynjar Rasmussen som<br />
sammen med fotografen Werner<br />
Anderson hadde laget et mektig<br />
verk inneholdende origianalmusikk,<br />
resitasjon av Bjørn Sundquist<br />
og bilder, både historiske og<br />
nåtidige, av Anderson.<br />
Et stort anlagt ensemble med<br />
Bjørn Charles Dreyer (gitar),<br />
Ragnhild Furubotten (feler),<br />
Jørn Øien (piano), Herman Rudberg<br />
(trekkspill, perkusjon), Gun-<br />
nar Augland (trommer), Svein<br />
Schultz (bass) og Ole Jørn Myklebust<br />
(trompet) og komponisten<br />
selv på diverse klarinetter, la musikken<br />
i en kjølig og geografisk<br />
perfekt stemning som passet perfekt<br />
til de flotte bildene på storskjerm.<br />
Musikken hadde et nydelig<br />
folkemusikkaktig tema som hele<br />
verket bygde rundt, med variasjon<br />
og tidvis nydelige solistbidrag.<br />
Spesielt var Jørn Øiens enkle, men<br />
ytterst effektive pianobakgrunn til<br />
Sundquists resitasjoner nydelige.<br />
Tekstene var hentet fra historiske<br />
dagbøker, og for et publikum som<br />
i hovedsak hadde gruvekulturen<br />
tett innpå seg, var dette sterkt.<br />
Auglands trommespill var drivkraften<br />
og sammen med bassisten<br />
Svein Schultz fungerer de nesten<br />
på samme måte som Robbie Sheakespeare<br />
og Sly Dunbar for Bob<br />
Marley. Tett som siamesiske tvillinger<br />
og med full «connection».<br />
Ellers merket vi oss Furubottens<br />
flotte felespill, Dreyers effektive<br />
bruk av elektronikk og selvsagt<br />
komponist Rasmussens fine klarinettspill.<br />
Personlig vil jeg si at verket<br />
var et av de mest komplette jeg<br />
Soul med Beady Belle<br />
som varmet i polarnatta<br />
har hørt gjennom en rekke år med<br />
diverse bestillingsverk inne på<br />
«harddisken». Alt hang veldig<br />
godt sammen, med et viktig tema<br />
som rettesnor, og med musikere<br />
som alle var på samme «hylle».<br />
Strålende!<br />
Men tilbake til start. Først ut var<br />
Solveig Slettahjell som nok en<br />
gang imponerte med sitt saktegående<br />
ensemble. For oss som har<br />
hørt denne konstellasjonen en<br />
rekke ganger, er det først og<br />
fremst hyggelig å høre alle de gode<br />
versjonene Solveig gjør, særlig når<br />
hun trekker fram Tom Waits.<br />
Samtidig er det godt å høre musikernes<br />
utvikling, som Even Hermansens<br />
sobre gitarspill, Morten<br />
Qvenilds kreative behandling av<br />
diverse keyboards og Sjur Miljeteigs<br />
«røddige» trompetspill.<br />
Konstellasjonen Cowabunga var<br />
et nytt møte for undertegnede,<br />
selv om flere av musikerne er velkjente.<br />
Pianisten Anders Hunstad<br />
og tubaisten Lars Andreas Haug<br />
er grunnstammen som i år hadde<br />
med trompeteren Gunnar Halle<br />
og trommeslageren Knut Aalefjær<br />
pluss den lokale sangerinnen<br />
Susanne Hansen i andre sett. De<br />
fire herrenes avdeling ble klart det<br />
mest interessante denne gang.<br />
Fine komposisjoner i en ofte heftig<br />
moderne form som svingte upåklagelig.<br />
Lekent og fint. Den lokale<br />
sangerinnen Susanne Hansen ble<br />
dessverre litt for tradisjonell i<br />
denne sammenhengen til at vi lot<br />
oss rive altfor mye med.<br />
Festivalen hadde også invitert bandet<br />
Beady Belle til «isødet». Ikke<br />
så veldig mye jazz igjen i det de<br />
gjør, men smakfull og til tider heftig<br />
og morsom rytmisk soulpop<br />
som gikk hjem både hos det internasjonale<br />
publikummet og hos lokalbefolkningen.<br />
Sterk «Artic Mood» på<br />
Polarjazz Foto: Luca Vitali<br />
Vokalsekstetten Pust (Anne Hilde<br />
Grøv (sopran); Jorunn Lovise<br />
Husan (sopran); Elisabeth Anvik<br />
(alt); Jostein Hasselgård (tenor);<br />
Håvard Gravdal (baryton) og<br />
Mads Iversen (bass), falt litt<br />
mellom to stoler denne gang. Publikum<br />
var kanskje litt for mye<br />
«fredag kveld på byen» til at den<br />
vakre acapella-sangen ble verdsatt<br />
blant massene – dessverre.<br />
Danske Klezmofobia spilte, som<br />
navnet tilsier, klezmer med stor intensitet,<br />
kostymer, bassbalalaika,<br />
dans og haraball, som etter en tid<br />
ble mer en sirkusforestilling enn<br />
en konsert. Men de skal ha for<br />
innsatsviljen.<br />
Så fikk vi «Kjærlighetsvisa» og alle<br />
de andre hitlåtene pluss mye snakk<br />
fra Halvdan Sivertsen, enda mer<br />
snakk og ADHD-trekkspill-banjoseanse<br />
fra Stian Carstensen før<br />
Hot Club de Norvege gjorde en<br />
iherdig innsats for å få nærkontakt<br />
med et stort publikum i «sent-påkvelden»-modus<br />
med sin fine<br />
string-swing musikk, før det hel<br />
ble avsluttet med en heidundrande<br />
jam med kletzmer, balkanboogie,<br />
string-swing og kubanske rytmer i<br />
en verdensomspennende lapskaus<br />
som varte ut i de små timer.<br />
Men det var «Artic Mood» som<br />
tok den øverste plassen på pallen<br />
denne gangen. Dette er et prosjekt<br />
som de kulturelle myndigheter bør<br />
merke seg, og sette høyt på prioriteringslisten.<br />
Så får det bare være at <strong>Jazznytt</strong>s<br />
utsendte ikke bega seg ut på snøscooter-tur<br />
i villmarken og at det<br />
som alltid ved slike festivaler ble<br />
altfor lite søvn, men det er ikke<br />
festivalen skyld. Her er det bare å<br />
skylde på dårlige venner og altfor<br />
hyggelig stemning.<br />
Tekst og foto: Jan Granlie<br />
jazznytt [53]
Change language