Syrer og baser - Cappelen Damm
Syrer og baser - Cappelen Damm
Syrer og baser - Cappelen Damm
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 4<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> – om lutefisk, maur <strong>og</strong><br />
sure sitroner<br />
[050 Foto av en ungdom som skjærer en grimase når hun/han spiser noe surt, eller<br />
rødkålindikatorens mange farger. Til helside kapitteloppslag, venstre side]<br />
[Ingress]<br />
Bare tanken på å smake på sitron kan få oss til å skjære grimaser fordi det smaker så surt.<br />
Sitron smaker surt fordi den inneholder syre. Surmaget trenger ikke å bety at du er sur <strong>og</strong><br />
tverr. Magesekken vår inneholder syre, derfor kan vi si at alle er surmagede. Hvis<br />
surhetsgraden i blodet blir for lav eller for høy, blir vi syke. Visste du at når du trener hardt,<br />
blir det dannet melkesyre i musklene dine?<br />
Lutefisk er tørrfisk som er behandlet med vann <strong>og</strong> lut. Lut blir <strong>og</strong>så brukt til å fjerne<br />
maling <strong>og</strong> til å lute treverk. Lut er en base. <strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> er kjemiske motsetninger. Når vi<br />
blander en syre med en base, får vi salt <strong>og</strong> vann.<br />
[Ingress slutt]<br />
DETTE SKAL DU LÆRE OM<br />
• Egenskapene til syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>.<br />
• Noen vanlige syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>.<br />
• Syre-base-indikatorer <strong>og</strong> pH-skalaen.<br />
• Hvordan du kan undersøke de kjemiske egenskapene til syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>.<br />
• Hvordan du kan bestemme om et stoff er surt eller basisk.<br />
1
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> sure løsninger<br />
Du har sikkert smakt på sitron, eplekart eller rabarbra. Den sure smaken skyldes en gruppe<br />
stoffer som blir kalt syrer.<br />
Det er vanlig å skille mellom uorganiske syrer <strong>og</strong> organiske syrer. Eksempler på noen<br />
vanlige uorganiske syrer er saltsyre, svovelsyre <strong>og</strong> salpetersyre. Saltsyre fins i magesekken<br />
din, mens svovelsyre blir brukt i bilbatterier. En blanding av svovelsyre <strong>og</strong> salpetersyre er den<br />
eneste væsken som kan løse opp gull! Blandingen blir kalt kongevann.<br />
Organiske syrer er syrer som inneholder grunnstoffet karbon. Mange maur kan sprute<br />
maursyre på fiendene sine. Maursyre er en organisk syre. Eddik inneholder den organiske<br />
syren etansyre. I kapitlet om organisk kjemi kan du lese mer om organiske syrer.<br />
Når en ren syre blir løst i vann, er det blitt en sur løsning. Ofte kaller vi <strong>og</strong>så dette en<br />
syre. En syre er ikke alltid en væske. Ren saltsyre er en gass. Når denne gassen er løst i vann,<br />
har vi en sur løsning som kalles saltsyreløsning. Men vanligvis kaller vi både gassen <strong>og</strong><br />
løsningen for saltsyre.<br />
Margtekst<br />
Syre løst i vann gir en sur løsning. Ofte kaller vi den sure løsningen for syre.<br />
I tabellen nedenfor ser du noen eksempler på syrer. Du ser <strong>og</strong>så at det er ett unntak fra<br />
regelen om at organiske syrer inneholder grunnstoffet karbon. Karbonsyre blir nemlig regnet<br />
som en uorganisk syre.<br />
Noen vanlige uorganiske syrer<br />
Navn Kjemisk formel Fins blant annet i<br />
saltsyre HCl magesekken<br />
salpetersyre HNO3 framstilling av blant annet sprengstoff <strong>og</strong> kunstgjødse<br />
svovelsyre H2SO4 bilbatterier<br />
karbonsyre H2CO3 kullsyreholdig drikke<br />
fosforsyre H3PO4 cola<br />
Noen vanlige organiske syrer<br />
Navn Kjemisk formel Fins blant annet i<br />
maursyre HCOOH brennesle, maur, silosyre<br />
eddiksyre CH3COOH eddik<br />
oksalsyre (COOH)2 rabarbra, flekkfjerner<br />
Se på de kjemiske formlene til syrene. Alle syrene inneholder minst ett hydr<strong>og</strong>enatom. I de<br />
organiske syrene står «det sure» hydr<strong>og</strong>enatomet sammen med oksygen. Det er viktig å huske<br />
at alle syrer inneholder hydr<strong>og</strong>en, men det er ikke slik at alle stoffer som inneholder<br />
hydr<strong>og</strong>en, er syrer!<br />
Margtekst<br />
Alle syrer inneholder minst ett hydr<strong>og</strong>enatom.<br />
Baser <strong>og</strong> basiske løsninger<br />
2
Hva er det motsatte av det som er surt? Mange vil svare at det er noe søtt. I kjemien er ikke<br />
dette riktig fordi en syre ikke blir mindre sur om du tilsetter sukker. Derimot blir den mindre<br />
sur om du tilsetter en base.<br />
Visste du at hvis du blir stukket av en veps, kan du lindre smerten ved stryke på litt<br />
eddik? Vepsen sprøyter inn en basisk løsning under huden din. Når du tilsetter eddik, reagerer<br />
eddiksyren med basen, slik at det blir dannet vann <strong>og</strong> et salt. <strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> er kjemiske<br />
motsetninger. Vi sier at de kan nøytralisere hverandre.<br />
Margtekst<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> er kjemiske motsetninger. De kan nøytralisere hverandre. I en kjemisk reaksjon<br />
mellom syre <strong>og</strong> base blir det dannet salt <strong>og</strong> vann.<br />
Ammoniakk er en gass, <strong>og</strong> natriumhydroksid er et fast stoff. Begge disse stoffene er<br />
eksempler på <strong>baser</strong>. Når de blir løst i vann, får vi basiske løsninger.<br />
Margtekst<br />
Baser løst i vann gir en basisk løsning.<br />
Noen vanlige <strong>baser</strong><br />
Navn Kjemisk formel Fins blant annet i<br />
natriumhydroksid NaOH lut, kaustisk soda<br />
kaliumhydroksid KOH grønnsåpe<br />
ammoniakk NH3 salmiakk<br />
[Ramme på grønn bakgrunn]<br />
Aske, sur vin <strong>og</strong> sure maur …<br />
Ved å brenne trevirke fra løvtrær <strong>og</strong> deretter røre asken ut i vann fikk man basiske løsninger.<br />
Løsningen ble filtrert, <strong>og</strong> filtratet ble brukt til å vaske med. Ordet base ble tatt i bruk på<br />
midten av 1600-tallet. Det ble brukt om metalloksider som for eksempel kalsiumoksid (kalk).<br />
Basene ble sett på som stoffer som kunne reagere med syrer <strong>og</strong> binde dem til seg.<br />
Den første kjente syren var eddiksyre. Når en vinflaske blir stående, vil alkoholen i vinen<br />
reagere med oksygengass i lufta, <strong>og</strong> det blir dannet eddik. Eddiksyre er en organisk syre.<br />
På 1200-tallet begynte europeerne å lage uorganiske syrer som saltsyre, salpetersyre <strong>og</strong><br />
svovelsyre. Da hadde kineserne allerede lagd salpetersyre i over tre hundre år.<br />
Midt på 1700-tallet var det en franskmann som destillerte maur. På den måten klarte han<br />
å framstille maursyre. Maursyre er den enkleste av de organiske syrene. Den fins i maur,<br />
brennesle <strong>og</strong> i svette! I landbruket blir maursyre brukt for å konservere silofôr. Syren gjør at<br />
gresset ikke råtner.<br />
Litt seinere i det samme århundret klarte den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele å<br />
framstille en rekke andre organiske syrer enn maursyre. De fikk navn som sitronsyre, eplesyre<br />
<strong>og</strong> vinsyre etter hva han hadde framstilt syrene fra.<br />
[051 Foto av en bie som stikker noen]<br />
[Ramme slutt]<br />
Helt rent vann – verken surt eller basisk<br />
3
Vi sier at vannet i springen eller vann vi kjøper på flasker, er helt rent. Da betyr rent at vannet<br />
kan drikkes fordi det er uten bakterier <strong>og</strong> andre forurensninger. Hvis du ser på etiketten på en<br />
flaske kjøpevann, vil du se at det er ulike stoffer oppløst i dette vannet. Vannet inneholder<br />
mer enn bare vannmolekyler.<br />
[052 Foto av innholdslisten på en flaske Imsdal (flaskevann uten kullsyre)]<br />
Når vi snakker om helt rent vann i kjemien, mener vi vann uten oppløste stoffer. Da<br />
består vannet av nesten bare vannmolekyler. I helt rent vann er omtrent ett av ti millioner<br />
vannmolekyler spaltet i to ioner. Disse to ionene er H + , hydr<strong>og</strong>enionet, <strong>og</strong> OH - ,<br />
hydroksidionet.<br />
Margtekst<br />
I helt rent vann er det nesten bare vannmolekyler. Noen få av disse molekylene er spaltet til<br />
hydr<strong>og</strong>enioner, H + , <strong>og</strong> hydroksidioner, OH - .<br />
[053 Teknisk tegning: Partikkelmodell av ett vannmolekyl H2O som er spaltet til ioner (H + <strong>og</strong><br />
OH - )]<br />
Når saltsyregass, HCl, bobles ned i rent vann, får vi en sur løsning. Vi sier at løsningen er<br />
sur fordi det er flere H + -ioner enn det er OH - -ioner i den. Saltsyreløsningen blir sur fordi HCl<br />
i vann blir spaltet til H + <strong>og</strong> Cl - . På denne måten blir det flere H + -ioner enn det er OH - -ioner i<br />
vannet.<br />
[054 Teknisk tegning av reaksjonen ovenfor]<br />
[055 Teknisk tegning. Partikkelmodell av et glass rent vann med vannmolekyler <strong>og</strong> ett glass<br />
der HCl er løst i vannet. Viser at det er mange H + -ioner i den sure løsningen. Det er noen<br />
vannmolekyler, mange Cl - <strong>og</strong> H + Figurtekst:]<br />
I glasset til venstre er det rent vann med bare vannmolekyler. I det høyre glasset er det løst<br />
mye hydr<strong>og</strong>enkloridgass i vann, <strong>og</strong> vi får en sur løsning med mange H + -ioner <strong>og</strong> Cl - -ioner.<br />
Margtekst<br />
Syre + vann → sur løsning. Alle sure løsninger har et overskudd av H + -ioner.<br />
Baser oppfører seg på en liknende måte som syrer, bare motsatt. De kan ta opp H + . Da<br />
blir det flere OH - -ioner enn det er H + -ioner i vannet. Det er dette som gjør løsningen basisk.<br />
Ammoniakk er en base. Når den blir løst i vann, får vi en løsning med flere OH - -ioner<br />
enn H + -ioner. I både NaOH <strong>og</strong> KOH er det OH - -ionet som er basen. Dette ionet kan ta opp et<br />
H + -ion.<br />
[056 Teknisk tegning av reaksjonen ovenfor]<br />
[057 Teknisk tegning av partikkelmodell med glass rent vann, ett med NH3 løst i vann. Da blir<br />
et like OH - - ioner <strong>og</strong> NH4 + -ioner sammen med noen vannmolekyler. Figurtekst:]<br />
I glasset til venstre er det rent vann med bare vannmolekyler. I det høyre glasset er det løst<br />
mye ammoniakk i vann, <strong>og</strong> vi får en basisk løsning med mange OH - -ioner <strong>og</strong> NH4 + -ioner.<br />
Margtekst<br />
Base + vann → basisk løsning. Alle basiske løsninger har et overskudd av OH - -ioner.<br />
4
Som du allerede har lest, kaller vi ofte basiske løsninger for <strong>baser</strong> <strong>og</strong> sure løsninger for syrer.<br />
Dette gjør det lett å gå i surr med alle begrepene, men i praksis har det liten betydning.<br />
Margtekst<br />
<strong>Syrer</strong> smaker surt, de kan gi fra seg H + -ioner, <strong>og</strong> de gir sur løsning når de blir løst i vann.<br />
Margtekst<br />
Baser er ofte glatte å ta på, de kan ta opp H + -ioner, <strong>og</strong> de gir basisk løsning når de blir løst i<br />
vann.<br />
Konsentrasjon <strong>og</strong> fortynning – er bringebærsaften sterk<br />
eller svak?<br />
I kjemien er konsentrasjon et mål på hvor mye stoff som er løst i en løsning. Det betyr at det i<br />
en løsning med høy konsentrasjon er løst opp mye stoff, mens det i en løsning med lav<br />
konsentrasjon er løst opp lite stoff. I et glass saft<strong>og</strong>vann med mye saft <strong>og</strong> lite vann er<br />
konsentrasjonen av saft høyere enn i et glass saft<strong>og</strong>vann med lite saft <strong>og</strong> mye vann.<br />
[058 Foto av to glass bringebærsaft – en sterk <strong>og</strong> en svak løsning ]<br />
Forutsatt at vannmengden er den samme, vil sukkerløsningen der vi løser opp én teskje<br />
sukker, være mindre konsentrert enn der vi løser opp tre teskjeer sukker. Hvis vi ønsker å øke<br />
sukkerkonsentrasjonen, kan vi tilsette mer sukker, eller vi kan la noe av vannet fordampe. Når<br />
vannet fordamper, blir sukkeret igjen i løsningen, <strong>og</strong> løsningen blir mer konsentrert. For å<br />
gjøre sukkerløsningen mindre konsentrert kan vi tilsette vann. Fortynning er et annet ord for å<br />
gjøre en løsning mindre konsentrert.<br />
Hvis vi i et tredje glass tilsetter sukker helt til sukkeret slutter å løse seg opp, har vi en så<br />
høy konsentrasjon av sukker som det går an å få. Da sier vi at løsningen er mettet.<br />
[059 Teknisk tegning av partikkelmodell-fortynning. Figurtekst:]<br />
I løsningen til venstre er det løst lite sukker i vannet, i midten er det løst noe mer sukker, mens<br />
glasset til venstre inneholder en mettet sukkerløsning.<br />
Margtekst<br />
Konsentrasjonen til en løsning forteller oss hvor mye stoff som er løst opp per volumenhet.<br />
Når vi fortynner en løsning, får løsningen en lavere konsentrasjon.<br />
Margtekst<br />
I en mettet løsning er det tilsatt så mye stoff at det ikke er mulig å løse opp mer av stoffet.<br />
Sterke syrer<br />
Konsentrert saltsyre blir ofte kalt «rykende saltsyre». Det er fordi HCl-gassen blander seg<br />
med vanndamp i lufta, <strong>og</strong> det blir dannet en saltsyretåke.<br />
[060 Foto av rykende saltsyre. Figurtekst:]<br />
Konsentrert saltsyre blir kalt rykende saltsyre fordi det ryker av flaska når vi åpner den.<br />
5
Når vi snakker om saft<strong>og</strong>vann eller sukkerløsning, bruker vi ordene konsentrert <strong>og</strong> sterk<br />
om hverandre. For syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong> betyr ikke disse to ordene det samme! Syrekonsentrasjon gir<br />
informasjon om hvor mange partikler av en syre som fins i et gitt volum av en løsning. Når vi<br />
snakker om konsentrert syreløsning, mener vi en syreløsning der det er løst opp så mye syre<br />
som det lar seg gjøre. I den mest konsentrerte saltsyreløsningen vi kan lage, er det løst opp 37<br />
g saltsyre i 100 g vann.<br />
Margtekst<br />
Konsentrasjon gir oss informasjon om hvor mange partikler av et stoff som er løst opp. Med<br />
konsentrert syreløsning mener vi en løsning der det er løst opp så mye syre som mulig.<br />
Syrestyrke henger sammen med hvor lett hver syrepartikkel kan gi fra seg H + -ioner.<br />
Sterke syrer har lett for å gi fra seg H + -ionene sine. <strong>Syrer</strong> som ikke så lett slipper H + -ionene<br />
sine, er svake syrer. Noen syrer kan gi fra seg flere enn ett H + -ion. Men det betyr ikke<br />
nødvendigvis at disse syrene er sterke syrer.<br />
[061 Teknisk tegning av partikkelmodell av sterk syre. Figurtekst:]<br />
I en sterk syre gir alle syremolekylene fra seg H + -ionet.<br />
[062 Teknisk tegning av partikkelmodell av svak syre. Figurtekst:]<br />
I en svak syre er det bare noen få av syremolekylene som gir fra seg H + -ionet.<br />
Margtekst<br />
Syrestyrke gir informasjon om hvor lett en syre gir fra seg H + -ioner. Sterke syrer har lettere<br />
for å gi fra seg H + -ioner enn svake syrer.<br />
[063 Foto av flasker noen syrer. Figurtekst:]<br />
Saltsyre (HCl), salpetersyre (HNO3) <strong>og</strong> svovelsyre (H2SO4) er eksempler på sterke syrer.<br />
Eddiksyre (CH3COOH) <strong>og</strong> karbonsyre (H2CO3) er eksempler på svake syrer.<br />
[I farget ramme]<br />
Etsende stoffer<br />
[064 Faresymbolet for etsende]<br />
[065 Foto av noen av disse: salmi, MrMuscle, kaustisk soda, oppvaskmaskinvaskemiddel, lut,<br />
terrasserens, ovnsrens, avløpsåpner, bilbatteri, kalk, sement, silosyre, oksalsyre/flekkfjerner]<br />
Etsende stoffer er stoffer som kan ødelegge hud, klær <strong>og</strong> andre materialer. Hjemme kan du<br />
finne etsende stoffer blant annet i vaskemidler som salmiakk <strong>og</strong> maskinoppvaskmiddel eller i<br />
bilbatteriet. Noen har kanskje rester av lut stående? Lut er en utrolig effektiv malingsfjerner<br />
fordi stoffet er svært etsende! Hvis du får lut på huden, kan du få store sår, får du stoffet på<br />
øyet, kan du i verste fall bli blind!<br />
Fordi det er så mange produkter vi omgir oss med, som inneholder etsende stoffer, bør<br />
alle kunne litt førstehjelp mot etseskader:<br />
– Alle som får sterke <strong>baser</strong> eller syrer i øyet, må skylle øyet kontinuerlig med vann til<br />
de kommer til øyelege eller på sykehus.<br />
6
– Hvis noen svelger etsende stoff, bør de drikke et par glass vann eller melk i små<br />
slurker <strong>og</strong> skylle munnen grundig. Deretter må lege kontaktes.<br />
– Søl av etsende stoff på huden må skylles bort med rennende vann.<br />
Det er lurt å ta med emballasjen til stoffet som har forårsaket skaden, når du reiser til lege<br />
eller sykehus. Da kan det gå raskere å få riktig behandling!<br />
Hvis uhellet er ute, <strong>og</strong> du er i tvil om hva du skal gjøre, kan du ringe 113 eller<br />
Giftinformasjonens døgnåpne telefon 22 59 13 00.<br />
[Ramme slutt]<br />
Surhetsgrad – hvor surt er det?<br />
[066 Foto av blåveis i sur <strong>og</strong> basisk jord slik at fargeforskjellen<br />
vises.]<br />
Du har kanskje sett at vanlig te blir litt lysere når du tilsetter litt sitron? Eller at blåveisen noen<br />
steder er veldig blå, mens den andre steder er nesten rosa? Dette skyldes at både te <strong>og</strong> blåveis<br />
inneholder fargestoffer som får bestemte farger i sure <strong>og</strong> basiske løsninger. Et annet eksempel<br />
på et fargestoff som kan skifte farge på denne måten, er rødkålfargen.<br />
Fargestoffer som skifter farge i sur <strong>og</strong> basisk løsning, blir kalt syre-base-indikatorer. Det<br />
betyr at vi ved å blande et stoff med vann <strong>og</strong> så tilsette en syre-base-indikator kan finne ut om<br />
vi har en syre eller en base. På laboratoriet er det vanlig å bruke indikatorene lakmus <strong>og</strong> BTB.<br />
Men det fins <strong>og</strong>så en rekke andre indikatorer. Når du skal gjøre forsøk med syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>, vil<br />
du se at en rekke planter inneholder syre-base-indikatorer.<br />
Margtekst<br />
En syre-base-indikator er et stoff som har farger som er avhengige av om indikatoren blir<br />
blandet med noe surt eller basisk.<br />
[067 Foto som viser lakmus- <strong>og</strong> BTB-fargene. Figurtekst:]<br />
Her ser du fargene som lakmus <strong>og</strong> BTB har i sur <strong>og</strong> basisk løsning.<br />
[068 Foto som viser rødkålens mange farger. Figurtekst:]<br />
Rødkålsaft kan ha mange farger avhengig av surhetsgraden i løsningen.<br />
pH-verdi – surt, surere, surest<br />
Visste du at cola er surere enn appelsinjuice? Eller at blodet vårt er litt mer basisk enn helt<br />
rent vann? En syre-base-indikator kan fortelle oss om en løsning er sur eller basisk, men den<br />
sier ingenting om hvor sterkt sur eller basisk løsningen er. For å måle surheten i en løsning<br />
bruker vi et mål som heter pH-verdi. Denne verdien kan vi bare måle for stoffer som er løst i<br />
vann. pH-verdien gir oss informasjon om konsentrasjonen av H + -ioner i vannet. Jo høyere<br />
konsentrasjonen av H + -ioner i løsningen er, desto lavere er pH-verdien, <strong>og</strong> jo surere er<br />
løsningen. I fortynnede løsninger ligger pH-verdien vanligvis mellom 0 <strong>og</strong> 14. Hvis vi måler<br />
pH i konsentrerte løsninger, kan vi få verdier som ligger utenfor skalaen.<br />
[069 pH-skala. Figurtekst:]<br />
Figuren viser pH-skalaen <strong>og</strong> hvilke pH-verdier en del vanlige stoffer har.<br />
7
Margtekst<br />
pH-verdi er et mål for surhet i fortynnede løsninger. pH-skalaen går fra 0 til 14.<br />
Margtekst<br />
I sure løsninger er pH-verdien mindre enn 7, i basiske løsninger er den over 7. Når pH = 7,<br />
sier vi at løsningen er nøytral.<br />
For å finne ut nøyaktig hvilken pH-verdi en løsning har, kan vi bruke en<br />
universalindikator eller et pH-papir. Begge disse inneholder en blanding av stoffer som skifter<br />
farge ved ulike pH-verdier.<br />
[070 Foto av fargene i universalindikator. Figurtekst:]<br />
Fargene i en universalindikator<br />
[071 Foto av et brukt pH-papir sammen med nøkkelen som viser hvordan vi kan bruke pHpapir<br />
til å bestemme pH i en løsning. Figurtekst:]<br />
Etter å ha dyppet pH-papir i en løsning kan vi finne pH-verdien i løsningen ved å sammenlike<br />
fargen på papiret med fargenøkkelen. Her er pH = 00.<br />
Det fins instrumenter som kan måle pH-verdier. Et slikt instrument blir kalt et pH-meter.<br />
[071B Foto av et pH-meter som er i bruk. Figurtekst:]<br />
På pH-meteret kan du lese av pH-verdien i løsningen.<br />
Margtekst<br />
Universalindikator, pH-papir <strong>og</strong> pH-meter blir brukt til å bestemme hvor sur en løsning er.<br />
Mer om pH-skalaen<br />
pH er både avhengig av hva som er i en løsning, <strong>og</strong> av fortynningen. Hvis du har en<br />
saltsyreløsning med pH = 3 <strong>og</strong> en saltsyreløsning med pH = 2, er løsningen med pH=2 den<br />
sureste løsningen. Det ikke dobbelt så mange H + -ioner i denne som i løsningen med pH=3, det<br />
er ti ganger flere! For hvert trinn nedover på pH-skalaen blir løsningen ti ganger mer sur.<br />
[072 Fortynning av syre. Figurtekst:]<br />
Hver gang en syre blir fortynnet ti ganger, øker pH-verdien med en enhet.<br />
[I farget ramme]<br />
Sant eller usant om syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>?<br />
Baser er alltid mindre farlige enn syrer.<br />
Dette er ikke sant. Mange <strong>baser</strong> er etsende akkurat som syrer. De kan være farlige for både<br />
øynene, huden <strong>og</strong> fordøyelsessystemet.<br />
Alle syre-base-indikatorer skifter farge når pH-verdien er 7.<br />
Dette er feil! Både BTB <strong>og</strong> lakmus skifter farge når pH er 7. Men fenolftalein, en annen<br />
vanlig indikator på kjemilaboratoriet, endrer seg fra fargeløs til rosa når pH-verdien er<br />
omtrent 8. Rødkålsaft er en indikator som skifter farge ved mange ulike pH-verdier.<br />
Syre er det samme som sur løsning.<br />
8
Dette er feil! En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Det faste stoffet<br />
sitronsyre er en syre. Det er ikke før vi løser dette stoffet i vann at vi får en sur løsning. Det<br />
samme gjelder hydr<strong>og</strong>enkloridgass. Når denne gassen blir løst i vann, får vi en<br />
saltsyreløsning, som er en sur løsning. Men ofte kaller vi basiske løsninger for <strong>baser</strong> <strong>og</strong> sure<br />
løsninger for syrer, <strong>og</strong> i praksis har dette liten betydning.<br />
<strong>Syrer</strong> blir mindre sure ved å tilsette sukker.<br />
Dette er feil! Når du spiser noe surt, vil den søte smaken til sukkeret gjør at du opplever det<br />
du spiser som mindre surt enn om du spiser det samme uten sukker på. Vi kan si at sukkeret<br />
dekker over den sure smaken.<br />
Det er farlig å drikke sure løsninger.<br />
Dette er ikke helt riktig! Cola er et eksempel på en løsning som har pH-verdi på omtrent 3. I<br />
appelsinjuice <strong>og</strong> tomatsaft er pH-verdien rundt 4. I magesekken er det en pH på 1.<br />
Magesekken tåler dette godt. Emaljen på tennene våre tåler derimot ikke sure løsninger særlig<br />
godt. Folk som drikker mye sure løsninger, <strong>og</strong> folk som har mageproblemer som for eksempel<br />
gjør at de kaster mye opp, må ta ekstra godt vare på tennene sine.<br />
[Ramme slutt]<br />
Nøytralisering – lag saltvann av syre <strong>og</strong> base!<br />
Helt rent vann er verken surt eller basisk. pH-verdien er 7, <strong>og</strong> vi sier at løsningen er nøytral.<br />
Vi kan gjøre en sur løsning mindre sur ved å blande den med en base. Denne kjemiske<br />
reaksjonen mellom en syre <strong>og</strong> en base blir kalt en nøytralisering. I en nøytralisering blir det<br />
dannet et salt <strong>og</strong> vann.<br />
syre + base → salt + vann<br />
saltsyre + natriumhydroksid → natriumklorid + vann<br />
[073 Formelen for reaksjonen. De ulike navnene er plassert rett over tilsvarende deler i<br />
formelen]<br />
I denne reaksjonen gir HCl fra seg H + til OH - . Det betyr at HCl er syren <strong>og</strong> OH - er basen i<br />
reaksjonen. Produktene er saltet natriumklorid <strong>og</strong> vann.<br />
Dersom vi blander sammen akkurat like store mengder, her betyr det at vi blander like<br />
mange partikler av surt <strong>og</strong> basisk, blir resultatet en løsning med pH = 7.<br />
Margtekst<br />
Blander vi akkurat like store mengder, det vil si at vi blander like mange partikler av surt <strong>og</strong><br />
basisk, blir resultatet en løsning med pH = 7.<br />
[074 Teknisk tegning som viser to begerglass ett med H + <strong>og</strong> Cl - , ett med Na + <strong>og</strong> OH - -ioner.<br />
Like mange ioner av hvert slag. Deretter ett begerglass som viser vannmolekyler <strong>og</strong> Cl - <strong>og</strong><br />
Na + . Figurtekst: ]<br />
Her blander vi en sur løsning (til venstre) med en basisk løsning (til høyre).<br />
Hvis det er like mange H + -ioner som OH - -ioner i blandingen, får vi saltvann med pH = 7.<br />
[I farget ramme]<br />
<strong>Syrer</strong> som kan gi fra seg flere H + -ioner – balansering av reaksjonslikninger<br />
Når vi har en syre som kan gi fra seg mer enn ett H + -ion, kan vi skrive reaksjonen i flere trinn.<br />
9
Svovelsyre, H2SO4, kan gi fra seg to H + -ioner. Lar vi svovelsyre reagere med<br />
kaliumhydroksid, KOH, får vi vann <strong>og</strong> et salt som heter kaliumsulfat, K2SO4.<br />
Vi kan skrive nøytraliseringen i to trinn:<br />
Trinn 1: H2SO4 + KOH → KHSO4 + H2O<br />
Trinn 2: KHSO4 + KOH → K2SO4 + H2O<br />
Til sammen: H2SO4 + KOH + KHSO4 + KOH + → KHSO4 + H2O + K2SO4 + H2O<br />
Stoffer som du finner på begge sider av pilen, kan strykes ut:<br />
H2SO4 + KOH + KHSO4 + KOH + → KHSO4 + H2O + K2SO4 + H2O<br />
Det kan summeres opp slik at den balanserte reaksjonslikningen blir:<br />
H2SO4 + 2 KOH → K2SO4 + 2 H2O<br />
[Ramme slutt]<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> – vi finner dem overalt<br />
[075 Foto av syrer/sure løsninger/<strong>baser</strong>/basiske løsninger som eddik, Farris, såpe/krem med<br />
pH
Sur nedbør kan gjøre vann, sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> jordbunn så sur at både plante- <strong>og</strong> dyreliv kan bli<br />
skadd. For å motvirke at vann <strong>og</strong> jordsmonn blir for surt, er det vanlig å kalke. Vanlige<br />
kalkningsmidler i vann er kalksteinsmel <strong>og</strong> skjellsand. I kalksteinsmel <strong>og</strong> skjellsand er det<br />
kalsiumkarbonat, CaCO3. Brent kalk <strong>og</strong> lesket kalk blir noen ganger brukt for å kalke<br />
jordsmonnet. Brent kalk består av kalsiumoksid, CaO, <strong>og</strong> lesket kalk er det samme som<br />
kalsiumhydroksid, Ca(OH)2. Alle disse er <strong>baser</strong>, derfor virker de nøytraliserende på syrer.<br />
Margtekst<br />
Vi kalker vann <strong>og</strong> jord for å motvirke effektene av sur nedbør.<br />
[076 Foto av ny marmor ved siden av et foto av skadd marmor. Figurtekst:]<br />
Det er lett å se at marmor som har vært utsatt for sur nedbør, blir ødelagt!<br />
Sur nedbør kan gjøre skade på mur <strong>og</strong> marmor. Den kjemiske formelen for marmor er<br />
CaCO3, kalsiumkarbonat. Karbonater er salter hvor ett av ionene er CO3 2- -ionet. Når syre<br />
reagerer med et karbonat, blir det dannet et nytt salt, vann <strong>og</strong> CO2-gass:<br />
saltsyre + kalsiumkarbonat → kalsiumklorid (salt) + vann + karbondioksidgass<br />
2 HCl + CaCO3 → CaCl2 + H2O + CO2<br />
Sur nedbør kan bryte ned metallet i både bygningskonstruksjoner <strong>og</strong> biler. Når uedle metaller<br />
reagerer med syre, blir det dannet et salt <strong>og</strong> hydr<strong>og</strong>engass. Edle metaller som gull <strong>og</strong> sølv<br />
reagerer ikke så lett med syrer.<br />
[077 Foto av en metallbit i syre. Figurtekst:]<br />
Når sink reagerer med syre, blir det dannet hydr<strong>og</strong>engass <strong>og</strong> sinkioner. Vi sier at metallet<br />
korroderer bort.<br />
saltsyre + sink → sinkklorid + hydr<strong>og</strong>engass<br />
2 HCl + Zn ZnCl2 + H2<br />
Et effektivt <strong>og</strong> mye brukt reingjøringsmiddel er ammoniakk løst i vann. Denne<br />
blandingen fjerner fett <strong>og</strong> flekker. Hvis du skal pusse opp, kan du bruke dette til å matte<br />
gammel maling.<br />
Hvis vi blander ammoniakk <strong>og</strong> saltsyre, får vi salmiakk. Det kjemiske navnet på dette<br />
stoffet er ammoniumklorid, NH4Cl. Dette saltet smaker litt salt <strong>og</strong> bittert, <strong>og</strong> det blir ofte<br />
brukt som smakstilsetting i lakris.<br />
[078 Foto en flaske Salmi <strong>og</strong> salmiakkpastiller]<br />
[I farget ramme]<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> tenner<br />
[077 Foto av dårlige tenner hos ungdom som drikker mye brus]<br />
Vi kan skade tannemaljen hvis pH i munnen blir så lav at emaljen blir løst opp. Det kan skje<br />
når vi spiser eller drikker sure næringsmidler, <strong>og</strong> når bakteriene i munnen vår danner syrer.<br />
Disse bakteriene er glade i sukker, <strong>og</strong> nedbrytingsproduktet av sukker er syrer.<br />
Undersøkelser av norske ungdommer viser at annenhver gutt på 13 år drikker 1/2 liter<br />
brus hver dag. For tennenes del hjelper det ikke noe særlig å drikke sukkerfri brus fordi pH i<br />
11
vanlig brus <strong>og</strong> i lettbrus er omtrent den samme. Begge deler er sure, <strong>og</strong> det vil gi skader på<br />
tannemaljen.<br />
Tannemalje er lagd av et knallhardt stoff. Men dette stoffet har et svakt punkt: syre. Syre<br />
gjør emaljen myk. De siste 20 årene har det vært enighet om at fluor er viktig for å unngå hull.<br />
Mange forskere mener at når vi pusser tennene med fluortannkrem, blir den ytterste delen av<br />
emaljen hardere <strong>og</strong> mer motstandsdyktig mot syre enn den er på tenner som ikke blir pusset<br />
med fluortannkrem.<br />
[Ramme slutt]<br />
12
Oppsummering<br />
• Syre løst i vann gir en sur løsning. Ofte kaller vi den sure løsningen for syre.<br />
• Alle syrer inneholder minst ett hydr<strong>og</strong>enatom.<br />
• <strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> er kjemiske motsetninger. De kan nøytralisere hverandre. I en kjemisk<br />
reaksjon mellom syre <strong>og</strong> base blir det dannet salt <strong>og</strong> vann.<br />
• Baser løst i vann gir en basisk løsning.<br />
• I helt rent vann er det nesten bare vannmolekyler. Noen få av disse molekylene er spaltet<br />
til hydr<strong>og</strong>enioner, H + , <strong>og</strong> hydroksidioner, OH - .<br />
• Syre + vann → sur løsning. Alle sure løsninger har et overskudd av H + -ioner.<br />
• Base + vann → basisk løsning. Alle basiske løsninger har et overskudd av OH - -ioner.<br />
• <strong>Syrer</strong> smaker surt, de kan gi fra seg H + -ioner, <strong>og</strong> de gir sur løsning når de blir løst i vann.<br />
• Baser er ofte glatte å ta på, de kan ta opp H + -ioner, <strong>og</strong> de gir basisk løsning når de blir<br />
løst i vann.<br />
• Konsentrasjonen til en løsning forteller oss hvor mye stoff som er løst opp per<br />
volumenhet. Når vi fortynner en løsning, får løsningen en lavere konsentrasjon.<br />
• I en mettet løsning er det tilsatt så mye stoff at det ikke er mulig å løse opp mer av stoffet.<br />
• Konsentrasjon gir oss informasjon om hvor mange partikler av et stoff som er løst opp.<br />
Med konsentrert syreløsning mener vi en løsning der det er løst opp så mye syre som<br />
mulig.<br />
• Syrestyrke gir informasjon om hvor lett en syre gir fra seg H + . Sterke syrer har lettere for<br />
å gi fra seg H + -ioner enn svake syrer.<br />
• En syre-base-indikator er et stoff som har farger som er avhengige av om indikatoren blir<br />
blandet med noe surt eller basisk.<br />
• pH-verdi er et mål for surhet i fortynnede løsninger. pH-skalaen går fra 0 til 14.<br />
• I sure løsninger er pH-verdien mindre enn 7, i basiske løsninger er den over 7. Når pH =<br />
7, sier vi at løsningen er nøytral.<br />
• Universalindikator, pH-papir <strong>og</strong> pH-meter blir brukt til å bestemme hvor sur en løsning<br />
er.<br />
• Blander vi akkurat like store mengder, det vil si at vi blander like mange partikler av surt<br />
<strong>og</strong> basisk, blir resultatet en løsning med pH = 7.<br />
• Sur nedbør er nedbør som har pH < 5,6.<br />
• Vi kalker vann <strong>og</strong> jord for å motvirke effektene av sur nedbør.<br />
13
Oppgaver<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> sure løsninger<br />
Baser <strong>og</strong> basiske løsninger<br />
LES OG SVAR<br />
4.1 Hva er sammenhengen mellom en syre <strong>og</strong> en sur løsning?<br />
4.2 Hva har alle syrer felles?<br />
4.3 Gi minst tre eksempler på syrer. Ta med både navn <strong>og</strong> formel.<br />
4.4 Hva er en base?<br />
4.5 Hva blir dannet når en syre reagerer med en base?<br />
4.6 Gi minst tre eksempler på <strong>baser</strong>. Ta med både navn <strong>og</strong> formel.<br />
GJØR OG LÆR<br />
4.7 Lag en oversiktlig tabell der du gir en oversikt over egenskapene til syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>.<br />
4.8 Les innholdsfortegnelser på matvarer, drikker eller andre stoffer du finner hjemme.<br />
Forsøk å finne minst to syrer <strong>og</strong> to <strong>baser</strong>. Noter deg hvor de fins, <strong>og</strong> hva de heter.<br />
BRUK PC<br />
4.9 Jobb i par eller grupper. Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør oppgaven<br />
«Kjemisk puslespill».<br />
4.10 Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør sudokuoppgaven om navn <strong>og</strong> formler<br />
på syrer <strong>og</strong> <strong>baser</strong>.<br />
GÅ VIDERE<br />
4.11 Magesyre <strong>og</strong> melkesyre er to eksempler på syrer som fins i kroppen. I sitron er det<br />
sitronsyre, <strong>og</strong> i rabarbra er det oksalsyre. Bruk oppslagsverk eller internett, <strong>og</strong> finn ut<br />
mer om en av disse syrene eller en annen syre. Presenter for en medelev det du har<br />
funnet ut.<br />
4.12 I brus er det karbonsyre (kullsyre). Bruk oppslagsverk eller internett, <strong>og</strong> finn ut mer om<br />
karbonsyre. Lag en fem minutters presentasjon der du velger selv hva du vil fokusere<br />
på.<br />
Helt rent vann – verken surt eller basisk<br />
LES OG SVAR<br />
4.13 Hva mener vi når vi i kjemien sier at vi har helt rent vann?<br />
4.14 Hva har alle sure løsninger felles?<br />
4.15 Hva har alle basiske løsninger felles?<br />
4.16 Hva kaller vi reaksjonen mellom en syre <strong>og</strong> en base?<br />
4.17 Skriv en reaksjonslikning for hva som skjer når<br />
a) saltsyre blir løst i vann.<br />
b) ammoniakk blir løst i vann.<br />
GJØR OG LÆR<br />
4.18 Skriv balanserte reaksjonslikninger:<br />
14
a) salpetersyre + kaliumhydroksid → kaliumnitrat + vann<br />
b) saltsyre + ammoniakk → ammoniumklorid<br />
c) svovelsyre + natriumhydroksid → natriumsulfat + vann<br />
4.19 Hva er det kjemiske navnet til disse stoffene?<br />
a) HCl<br />
b) NaOH<br />
c) NH3<br />
d) H2SO4<br />
e) CH3COOH<br />
BRUK PC<br />
4.20 Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør oppgaven om rent vann.<br />
DISKUTER<br />
4.21 Jobb i par eller grupper, <strong>og</strong> diskuter hva begrepene base, basisk løsning, syre, sur<br />
løsning <strong>og</strong> nøytralisering betyr. Gi minst ett eksempel for hvert begrep. Lag en oversikt,<br />
<strong>og</strong> diskuter det dere har kommet fram til, med en annen gruppe.<br />
GÅ VIDERE<br />
4.22 Jobb i par eller grupper. Les innholdsfortegnelsen på en flaske med kjøpevann. Hvilke<br />
stoffer er det i vannet? Lag en oversiktlig tabell, <strong>og</strong> finn ut mer om minst ett av stoffene.<br />
[O4.22 Foto av innholdsfortegnelsen på en flaske kjøpevann]<br />
Konsentrasjon <strong>og</strong> fortynning – er bringebærsaften sterk eller svak?<br />
LES OG SVAR<br />
4.23 Hva mener vi når vi sier at en løsning har høy konsentrasjon?<br />
4.24 Hva skjer med konsentrasjonen når vi fortynner en løsning?<br />
4.25 Hva betyr det at en løsning er mettet?<br />
4.26 Hva mener vi med konsentrert syreløsning?<br />
4.27 Hvorfor kaller vi noen syrer sterke, mens andre blir kalt svake?<br />
GJØR OG LÆR<br />
4.28 Jobb i grupper, <strong>og</strong> undersøk hvor mye sukker eller salt det er mulig å løse i 1 dl vann. Er<br />
det forskjell på sukker <strong>og</strong> salt? Undersøk hvilke faktorer som kan påvirke hvor mye<br />
stoff det er mulig å løse opp. Summer opp resultatene fra alle gruppene.<br />
4.29 Jobb i grupper, <strong>og</strong> lag en plan for hvordan dere kan undersøke hva som skjer når en liten<br />
bit marmor blir lagt i litt syre. Bruk ulike konsentrasjoner. Beskriv observasjonene med<br />
ord <strong>og</strong> med reaksjonslikning, <strong>og</strong> diskuter resultatene i klassen. (Hint: Den kjemiske<br />
formelen for marmor er CaCO3.)<br />
4.30 Lag en modell (en tegning, en gjenstand, et rollespill, en animasjon) som viser<br />
forskjellen på hva som skjer når sterk syre <strong>og</strong> svak syre blir løst i vann.<br />
4.31 Jobb i par eller grupper, <strong>og</strong> lag en modell som viser hva som skjer når en løsning blir<br />
fortynnet. Presenter modellen for minst én annen gruppe i klassen, <strong>og</strong> diskuter hvordan<br />
modellen kan gjøres bedre.<br />
DISKUTER<br />
15
4.32 Jobb i grupper, <strong>og</strong> diskuter hva begrepene løsning, fortynning, konsentrasjon, mettet<br />
løsning <strong>og</strong> syrestyrke betyr. Lag en oversikt, <strong>og</strong> gi eksempler på hvert begrep. Diskuter<br />
det dere har kommet fram til, med en annen gruppe.<br />
GÅ VIDERE<br />
4.33 Jobb i par eller grupper, <strong>og</strong> lag en modell som viser forskjellen på en løsning med høy<br />
konsentrasjon <strong>og</strong> en løsning med lav konsentrasjon.<br />
4.34 I butikken får du vanligvis kjøpt 5 % <strong>og</strong> 7 % eddik. Hvilken av disse løsningene er mest<br />
konsentrert? Hvorfor? Lag en plan for hvordan du kan lage 5 % eddik av 7 % eddik <strong>og</strong><br />
vann. Du kan jobbe sammen med andre elever.<br />
4.35 Tyskeren Samuel Hahnemann blir regnet som homøopatiens far. Når han gjorde klar<br />
homøopatisk medisin, gjorde han det ved en trinnvis fortynning. Han tok et stoff <strong>og</strong><br />
blandet det først ut med 99 deler vann. Denne blandingen kalte han C1. Deretter blandet<br />
han dette igjen med 99 deler vann <strong>og</strong> kalte blandingen C2. Hahnemann fant ut at<br />
blandingen C30 var ganske effektiv. Jobb i grupper, <strong>og</strong> diskuter<br />
– hva det betyr at en løsning blir fortynnet med 99 deler vann. Hvor mange ganger<br />
fortynnet er den?<br />
– hvor mange ganger blandingen C30 var fortynnet i forhold til stoffet Hahnemann<br />
startet med.<br />
Surhetsgrad – hvor surt er det?<br />
LES OG SVAR<br />
4.36 Hva måler vi med pH-verdi?<br />
4.37 Hvilke verdier har pH-skalaen?<br />
4.38 Hva er pH i<br />
a) sure løsninger?<br />
b) nøytrale løsninger?<br />
c) basiske løsninger?<br />
4.39 Gi tre eksempler på hvordan vi kan måle pH i en løsning.<br />
GJØR OG LÆR<br />
4.40 BTB <strong>og</strong> lakmus er to eksempler på syre-base-indikatorer. Læreren gir deg disse<br />
indikatorene, en syre, en base <strong>og</strong> en nøytral løsning. Jobb i par, <strong>og</strong> lag en plan for<br />
hvordan dere kan finne ut hvilke farger de to indikatorene har i de forskjellige<br />
løsningene. Læreren må godkjenne planen før dere setter i gang. Skriv resultatene inn i<br />
en oversiktlig tabell.<br />
4.41 Det er flere stoffer som har egenskaper som gjør dem egnet som syre-base-indikatorer.<br />
Bruk eddik (sur løsning) <strong>og</strong> salmiakk (basisk løsning) for å teste om minst tre stoffer du<br />
finner hjemme, kan brukes som indikatorer. Lag en oversiktlig tabell med resultatene<br />
dine, slik at de lett kan presenteres for andre.<br />
4.42 Bruk en syre-base-indikator til å bestemme om minst fem stoffer du finner hjemme, er<br />
sure, basiske eller nøytrale. Husk at stoffene må være løst i vann for at du skal kunne<br />
måle pH. Lag en oversiktlig tabell med resultatene dine. Presenter resultatene dine for<br />
andre elever.<br />
BRUK PC<br />
4.43 Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør oppgaven om pH-skalaen.<br />
16
GÅ VIDERE<br />
4.44 Søk på «surhetsgrad», «pH» <strong>og</strong> «pH-skala» på internett. Bruk informasjonen du finner,<br />
til å lage en kort presentasjon om pH <strong>og</strong> pH-skalaen.<br />
Nøytralisering – lag saltvann av syre <strong>og</strong> base!<br />
Les <strong>og</strong> svar<br />
4.45 Hva er pH i helt rent vann?<br />
4.46 Hva kaller vi en reaksjon mellom syre <strong>og</strong> base?<br />
4.47 Gi et eksempel på en syre som inneholder mer enn ett hydr<strong>og</strong>enatom.<br />
GJØR OG LÆR<br />
4.48 Gi et eksempel på en nøytraliseringsreaksjon. Skriv reaksjonslikning både med ord <strong>og</strong><br />
kjemiske formler.<br />
4.49 Hvordan kan du lage vanlig bordsalt av en syre <strong>og</strong> en base? Jobb i grupper, <strong>og</strong> lag en<br />
plan for hvordan dere vil gå fram. Læreren må godkjenne planen hvis dere skal<br />
gjennomføre den.<br />
BRUK PC<br />
4.50 Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør oppgaven om syrer som inneholder<br />
mer enn ett hydr<strong>og</strong>enatom.<br />
<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> – vi finner dem overalt<br />
LES OG SVAR<br />
4.51 Hvorfor er regnvann surt?<br />
4.52 Hva mener vi med sur nedbør?<br />
4.53 Gi et eksempel på hva vi kan gjøre for å motvirke effekten av sur nedbør.<br />
BRUK PC<br />
4.54 Gå til http://natur<strong>og</strong>univers.cappelen.no, <strong>og</strong> gjør oppgaven om sur nedbør.<br />
DISKUTER<br />
4.55 Jobb i grupper, <strong>og</strong> finn ut hva dere kan gjøre for å forebygge hull i tennene. Hvilke<br />
stoffer kan gi emaljeskader? På hvilken måte?<br />
GÅ VIDERE<br />
4.56 Det snakkes mye om klimagassen CO2 <strong>og</strong> gassene NO2, SO2 <strong>og</strong> SO3 som blir dannet når<br />
vi brenner for eksempel olje eller kull. Velg deg én av disse gassene, <strong>og</strong> finn ut mer om<br />
den <strong>og</strong> hvordan den er med på å påvirke klimaet på jorda.<br />
4.57 «<strong>Syrer</strong> <strong>og</strong> <strong>baser</strong> – vi finner dem overalt.» Finn et stoff hjemme som inneholder syre eller<br />
base, <strong>og</strong> lag en presentasjon om stoffet du har valgt deg.<br />
17
Forsøk<br />
4–A Rødkålindikator<br />
[F4.1 Foto av to av fargene rødkål kan ha]<br />
Rødkålsaft er en godt egnet syre-base-indikator fordi rødkål kan ha mange farger. Hensikten<br />
med dette forsøket er å bestemme fargen til rødkålsaft ved ulike pH-verdier.<br />
DU TRENGER<br />
Rødkålsaft, sitronsaft, eddik, Dispril, salmiakk, Farris, selters, bakepulver, såpevann, Cvitamintablett,<br />
tablett mot sur mage, vann, reagensglass, reagensglasstativ, universalindikator<br />
eller pH-meter, vannfast tusj<br />
Dette gjør du<br />
1 Du må teste minimum fire forskjellige løsninger. Bestem deg for hvor mange løsninger<br />
du vil teste, <strong>og</strong> finn så mange reagensglass som du trenger.<br />
2 Nummerer reagensglassene, <strong>og</strong> plasser dem i et reagensglasstativ.<br />
3 Tilsett ca. 1 cm av stoffet du har valgt deg, (eller løs en tablett av stoffet i litt vann) i et av<br />
reagensglassene, <strong>og</strong> bruk universalindikator eller pH-meter til å bestemme pH i<br />
løsningen.<br />
4 Noter resultatet i en tabell.<br />
5 Gjenta punkt 3 for alle stoffene du vil teste.<br />
6 Fyll ca. 2 cm med rødkålsaft i et reagensrør, <strong>og</strong> tilsett ett av stoffene du har valgt deg.<br />
Noter fargen på løsningen i tabellen din.<br />
7 Gjenta punkt 6 for alle stoffene du vil teste.<br />
8 Vask utstyret, <strong>og</strong> rydd det på plass.<br />
Observasjoner <strong>og</strong> resultater<br />
Sammenlikn resultatene dine med resultatene til resten av elevene i klassen. Lag en felles<br />
tabell som viser hvilken farge de ulike indikatorene har ved ulike pH-verdier.<br />
Diskusjon<br />
Kom alle fram til samme resultat for alle løsningene? Diskuter framgangsmåter, resultater <strong>og</strong><br />
konklusjoner i klassen.<br />
Bruk oppslagsverk eller internett for å finne ut hvilke farger rødkålsaft kan ha. (Hint: På<br />
engelsk heter rødkål red cabbage.) Fant dere alle fargene? Hvis ikke, diskuter hvordan dere<br />
vil gå fram for å få det til.<br />
Hvilke fordeler er det ved å bruke rødkålindikatoren i stedet for BTB <strong>og</strong> lakmus? Hva er<br />
ulempene?<br />
Gå videre<br />
Blåbærsaft, rødbetsaft, hibiskuste <strong>og</strong> hyllebærsaft er andre eksempler på syre-baseindikatorer.<br />
Tenk deg at du har tilgjengelig det samme utstyret <strong>og</strong> stoffene som i<br />
rødkålforsøket. Planlegg <strong>og</strong> gjennomfør et forsøk som viser hvilke farger minst én av disse<br />
indikatorene har i løsninger med ulik pH. Noter resultatene i en oversiktlig tabell.<br />
4–B Fem ukjente stoffer<br />
18
Dette er en liten detektivoppgave. Læreren gir dere fem hvite stoffer: sitronsyre, bakepulver,<br />
sukker, salt <strong>og</strong> hornsalt (hjortetakksalt). Stoffene er merket med 1–5, <strong>og</strong> oppgaven dere har, er<br />
å bestemme hvilken prøve som inneholder hva.<br />
DU TRENGER<br />
I dette forsøket kan dere bruke utstyr <strong>og</strong> stoffer fra naturfagrommet.<br />
Dette gjør du<br />
Jobb i par eller grupper, <strong>og</strong> planlegg hvordan dere kan bestemme innholdet i prøvene fra<br />
læreren. Når dere har lagd en plan, diskuterer dere den med en annen gruppe, <strong>og</strong> så lager dere<br />
en ny, felles plan. Læreren må godkjenne den endelige planen før dere gjør forsøket. NB! Det<br />
er ikke lov til å smake på stoffene.<br />
Observasjoner <strong>og</strong> forklaringer<br />
Noter resultatene i en oversiktlig tabell. Ta med reaksjonslikninger der det er naturlig.<br />
Hva blir konklusjonen <strong>baser</strong>t på observasjoner fra forsøkene dere har gjennomført?<br />
Diskusjon<br />
Hva gjorde de andre gruppene? Kom alle fram til samme resultat? Hvordan kom resten av<br />
gruppene fram til resultatene sine? Diskuter framgangsmåter, resultater <strong>og</strong> konklusjoner i<br />
klassen.<br />
4–C Fotosyntese <strong>og</strong> pH<br />
Du husker kanskje at i fotosyntesen blir CO2-gass <strong>og</strong> vann omdannet til sukker <strong>og</strong><br />
oksygengass ved hjelp av lys. I dette forsøket skal vi undersøke hvordan lys påvirker<br />
fotosyntesen, <strong>og</strong> hvordan dette påvirker surhetsgraden i vann.<br />
Du trenger<br />
tre fargeløse flasker med kork (ca. 150 ml), tre omtrent like store akvarieplanter (for eksempel<br />
5–6 cm store skudd), pH-indikator, vann, lyskilde<br />
Dette gjør du<br />
Jobb i par eller grupper, <strong>og</strong> planlegg et forsøk der dere bruker utstyret i lista til venstre til å<br />
undersøke hvordan lys påvirker fotosyntesen, <strong>og</strong> hvordan fotosyntesen påvirker pH i vannet.<br />
Diskuter planen med andre grupper <strong>og</strong> med læreren før dere setter i gang.<br />
Observasjoner <strong>og</strong> forklaringer<br />
Noter resultatene i en oversiktlig tabell. Hva kan dere si om sammenhengen mellom lys <strong>og</strong> pH<br />
i vannet <strong>baser</strong>t på observasjoner fra forsøket?<br />
Diskusjon<br />
Diskuter resultatene <strong>og</strong> konklusjonene med andre grupper.<br />
19