Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra ... - Kystverket

More documents

Recommendations

Info

Mobiliseringstid Tid fra alarm er mottatt på nødalarmsentral til første utrykningsstyrke rykker ut fra oppmøtested Nattkapasitet Øker oljevernutstyret effektivitet ved at det også kan under dårlige lys- og siktforhold. I denne sammenheng menes først og fremst utstyr som er basert på IR- og radarteknologi. Naturvernområde Område vernet gjennom Lov om naturvern, 19.juni 1970 NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OSCAR Oil Spill Contingency And Response Oljevernsystem Autonomt system for oljebekjemping bestående av materiell og kompetent personell. Paravan Redskap som kobles til den ene enden av oljelensen, hvis formål er å holde lensen ut fra fartøyet som sleper den. Oljelensen kan ved hjelp av dette redskapet opereres uten hjelpefartøy Responstid (RT) Total tid fra hendelse inntreffer til systemet er på plass på skadestedet og påbegynner sin funksjon. Tiltakspakke (TP) Et sett av oljevernsystemer Side 9 av 114
4 OLJEVERNETS BEGRENSNINGER OG MULIGHETER Norsk oljevernberedskap er bygget opp gjennom mer enn 40 år. I denne perioden er lovverket utviklet og videreutviklet, og rammebetingelsene og ansvarsdelingen etablert. Med bakgrunn i Bravo-ulykken i 1977 og en rekke skipsuhell på 1980- og 1990 tallet, ble oljevernberedskapen styrket både i offentlig og privat regi. Norge har derfor i dag en velorganisert samspillsorganisasjon der private, kommunale og statlige ressurser inngår. Ved store nasjonale hendelser vil Kystverket innta ledelsen av denne samspillsorganisasjonen, og med utgangspunkt i lovverket mobilisere alle samfunnets ressurser for å håndtere den oppståtte situasjonen. En oljevernaksjon er et komplekst samspill mellom taktiske og praktiske vurderinger og handlinger og krever høy og spesialisert kompetanse. Evnen til å ta raske og riktige beslutninger i krisesituasjoner er avgjørende. Aksjonen påvirkes av faktorer som vær, lysforhold, topografi, geografi, geologi, bosetting, infrastruktur, naturverdier og forurensede områders tilgjengelighet. Under ekstreme klimatiske forhold blir materiellet gradvis mindre effektivt. Effektiv skadebegrensning på sjø forventes derfor å kunne gjennomføres i om lag 60 prosent av årets dager. Den oljen som ikke tas opp ved kilden eller fjernes gjennom nødlossing eller andre tiltak, fordamper, blandes ned i vannmassene og sedimenterer. Oljen må derfor samles opp eller behandles mens den flyter på sjø eller når land. For utslipp fra kystnær skipstrafikk må man alltid regne med at oljen når land. 4.1 Norskekysten Norskekysten og norske havområder er rike på ressurser og er blant verdens viktigste marine spisskammer. Norskekysten er et av de viktigste leveområdene for sjøfugl i hele Europa, og norske hav- og kystområder er svært produktive og viktige når det gjelder fisk og livet i havet. Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på totalt 90 000 km 2 er 2900 km 2 vernet. Kysten er også et viktig rekreasjonsområde for kystbefolkningen, og 90 % av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra kysten. Kysten er langstrakt med svært mye skjærgård og fjorder. Kystlinjen er 20 000 km lang. Dersom en regner med alle øyene, er kysten hele 83 000 km lang og lengst i Europa. Skipstrafikken er en potensiell kilde til akutte oljeutslipp. Slike utslipp kan skyldes grunnstøtinger eller kollisjoner, som svært ofte skjer nær land. Type hendelse, skipsstørrelsen, last og drivstoff, sted og værforhold samt årstid er alle variabler som påvirker utfallet av en uønsket hendelse med akutte utslipp. Kystverket har oversikt over de alvorligste skipsulykkene i Norge som har ført til akutt oljeforurensning i perioden 1980 og frem til i dag. Det har i denne perioden vært gjennomført 30 statlige oljevernaksjoner, og 28 av disse har vært knyttet til kystnære hendelser. Derfor er det en meget stor beredskapsutfordring å planlegge, etablere og vedlikeholde en oljevernberedskap som raskt kan være stede på plass og som til en hver tid gir best mulig beskyttelse mot konsekvensene av akutt forurensning. Side 10 av 114
Page 1 and 2: PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011 Beredskap
Page 3 and 4: 7.2.2 Scenario 2 - Sørlandet .....
Page 5 and 6: Gap-analysen viser at den anbefalte
Page 7 and 8: Det har vært etablert en intern pr
Page 9: 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER - Ra
Page 13 and 14: • Sysselmannen på Svalbard: Tilt
Page 15 and 16: 5 METODIKK 5.1 Generelt - praktisk
Page 17 and 18: hindre / begrense oljepåslag i de
Page 19 and 20: B). System kyst A er definert med u
Page 21 and 22: Selv små mengder olje kan gjør st
Page 23 and 24: å stanse utslipp fra kilden å be
Page 25 and 26: Steg 2: Scenariospesifikke inngangs
Page 27 and 28: 5.3 Styring, ledelse og kompetanse
Page 29 and 30: Anbefalt tiltakspakke Analyse av ti
Page 31 and 32: 6 GRUNNBEREDSKAP 6.1 Bakgrunn og fo
Page 33 and 34: Langs resten av kysten er det usikk
Page 35 and 36: Figur 6.4 Tilgjengelighet på syste
Page 37 and 38: Figur 6.8 Tilgjengelighet på fjord
Page 39 and 40: 7 FORSTERKET BEREDSKAP 7.1 Grunnlag
Page 41 and 42: Figur 7.1 Oversikt over de sju scen
Page 43 and 44: Tabell 7.1 viser nøkkeltall fra OS
Page 45 and 46: Figur 7.4 Avgrensingsområde for sy
Page 47 and 48: Dersom aksjonen starter umiddelbart
Page 49 and 50: 7.2.2.1 Gap-analyse for sjøaksjone
Page 51 and 52: Gap-analyse for systemene fjord A o
Page 53 and 54: etning. Mesteparten av denne oljen
Page 55 and 56: Gap-analyse for system kyst A Det k
Page 57 and 58: ense kystlinje i dette scenarioet.
Page 59 and 60: I denne analysen er ikke nøkkeltal
Page 61 and 62:
Gap-analyse for system kyst B Det k
Page 63 and 64:
7.2.5 Scenario 5 - Runde En tråler
Page 65 and 66:
Gap-analyse for system hav A Det ka
Page 67 and 68:
lede oljen bort fra sårbare områd
Page 69 and 70:
7.2.6.1 Gap-analyse for sjøaksjone
Page 71 and 72:
Gap-analyse for system kyst B Det k
Page 73 and 74:
7.2.7 Scenario 7 - Finnmark Et LNG-
Page 75 and 76:
7.2.7.1 Gap-analyse for sjøaksjon
Page 77 and 78:
Gap-analyse for system fjord A og B
Page 79 and 80:
8 STYRING, LEDELSE OG KOMPETANSE 8.
Page 81 and 82:
Tilpassede kurs på ulike nivåer K
Page 83 and 84:
Personell på innleide fartøy med
Page 85 and 86:
Figur 8.4 Avmerket oljepåslag scen
Page 87 and 88:
strandaksjonen vil være langt lave
Page 89 and 90:
Kystverket skaper mulighet for gjen
Page 91 and 92:
8.6 Informasjonsdeling og kommunika
Page 93 and 94:
Tabell 9.1 Oppsummering av gap for
Page 95 and 96:
Scenario7 DISPERGERIN G INNRINGNIN
Page 97 and 98:
Figur 9.1 Dekning med havsystem ett
Page 99 and 100:
Figur 9.4 dekning med Kyst B gjenno
Page 101 and 102:
Scenario 6 Scenario 7 DISPERGERING
Page 103 and 104:
9.4 Innringningsberedskap Ved å an
Page 105 and 106:
3 personer arbeidsflåte 2 persone
Page 107 and 108:
Figur 9.8 Behov for innleide fartø
Page 109 and 110:
Prosjektet anbefaler at det inngås
Page 111 and 112:
Oppdragstakerne skal stille så ras
Page 113 and 114:
I forbindelse med etablering av en
Page 115 and 116:
Veiledning om Enhetlig ledelsessyst
show all

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra ... - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?