Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra ... - Kystverket

er valgt ved å bruke år hvor SINTEF hadde de best tilgjengelige strømdata for området. De foreløpige
resultatene fra miljørisikoanalysen viser generelt at miljørisikoen er høyest om våren. For de sju
scenarioene er det imidlertid valgt ulike årstider, for å illustrere ulike operasjonelle utfordringer. Det
konkrete starttidspunkt er valgt slik at det ga ønsket vindstyrke og vindretning. Her er det valgt ulike
værtyper for scenarioene for å illustrere ulike operasjonelle utfordringer. Prosjektet har delvis vært
gjennomført ved at Kystverket og SINTEF har arbeidet med scenarioene i felles arbeidsmøter. Valg av
værdata, starttidspunkt og disponering av oljevernsystemene har vært gjennomgått, i tillegg til
gjennomgang og tolkning av resultatene.
For hvert scenario er det simulert ni forskjellige kombinasjoner av tiltakspakker med ulike
responstider i tillegg til simuleringer uten tiltak. For en av hendelsene er det også gjennomført
simuleringer for ytterligere to tiltakspakker. Samtlige tiltakspakker og responstider ble definert av
Kystverket, inkludert effektivitetstall for bruk av oljevernsutstyr for mekanisk oppsamling (lenser og
skimmere). For bruk av dispergeringsmiddel er det benyttet erfaringstall fra SINTEF.
For to enkeltscenarioer, hendelse 1 og 3, er effektiviteten av å ringe inn en utsluppet mengde olje i
lense, rundt havarist, blitt studert. For å studere effekten av innringningen, ble det valgt å redusere
mengden utsluppet olje fra havaristen slik at den tilsvarte forventet effektivitet av innringningen med
lense. Denne framgangsmåten ble vurdert som den enkleste og beste tilnærming til denne
problemstillingen, siden det ikke foreligger en entydig måte å behandle dette på i modellen slik den
foreligger per i dag. Innringning er et viktig tiltak ved kystnære skipshavari, og det var derfor ønskelig
å inkludere tiltaket.
Områder som i vedlegg B - scenario-analyse er omtalt som prioriterte områder i akuttfasen, får
dedikerte ressurser tilført i løpet av de første 48 timene. Disse systemenes oppgave er å ta opp olje
innenfor et definert kartutsnitt for å beskytte de prioriterte områdene, i motsetning til andre
systemer som går dit det er mest olje. Dette er en måte å simulere beskyttelse av områder som i en
aksjon ville fått høy prioritet.
En nærmere beskrivelse av OSCAR-modellen finnes i vedlegg I – Modellering av oljedrift og tiltak i
forbindelse med ”Miljørettet risikobasert beredskapsnalayse 2011” for Kystverket.
5.2.3 Sammensetning av systemer og tiltakspakker
Systemer
I simuleringsverktøyet Oscar defineres det inn et sett av systemer med ulike egenskaper. Man kunne
valgt å benytte systemdefinisjoner og ditto kapasiteter på faktisk eksisterende ressurser som
tilgjengelig i det enkelte scenario. For å få sammenlignbare størrelser og paralleller mellom de ulike
scenarioene, er det imidlertid valgt en metodikk der et sett forhåndsdefinerte, standardiserte
systemer benyttes.
Ved bruk av Oscar-modellen, ble det definert et sett standardiserte oljevernsystemer. Disse er
benyttet under alle simuleringene av den sjøgående operasjon for alle de sju scenarioene.
Oljevernsystemene er gruppert i fem ulike kategorier: havgående systemer, kystsystemer,
fjordsystemer, dispergeringssystemer og innringing (havaristsikring). De enkelte systemene er gitt
karakteristika som er nær opp til et ”veid snitt/gjennomsnitt” av reelle kapasiteter, egenskaper og
effektivitetstall for kjente og eksisterende (fartøys)systemer innenfor de respektive kategoriene.
Egenskapene og effektivitetstallene som er oppgitt forutsetter at et tilstrekkelig antall kompetent
personell er tilgjengelig.
De havgående systemene er definert med utstyr og tilhørende kapasitet/effektivitet mye likt ytre
kystvaktssystem (hhv. Barentshavklassen for system hav A og KV Harstad/KV Ålesund for system hav
Side 17 av 114