Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra ... - Kystverket

More documents

Recommendations

Info

Anbefalt tiltakspakke Analyse av tilgang for alle systemer i tiltakspakke med utgangspunkt i hendelsens posisjon. Figur 5.10 Fremgangsmåte gap-analyse scenarioer Tilgangen på ressurs blir presentert som et gap etter følgende tabell: Tabell 5.3 Illustrasjonstabell for gap-analyse Farge Betydning Fartøy og/eller utstyr ikke tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og utstyr kan være tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og utstyr tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og/eller utstyr ikke tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy. Fartøy og utstyr kan være tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy. Fartøy og utstyr tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy. 5.4.2 Gap-analyse for grunnberedskap. Metodikken for grunnberedskap tar utgangspunkt i at hendelsen kan skje hvor som helst og når som helst. I forhold til ressurstilgang er det tatt hensyn til en rekke forutsetninger, blant annet: Tilgang på oljevernutstyr, kommunalt, statlig og privat. Mobiliseringstid og klargjøringstid av ressurser ved Kystverkets depoter Kjøretider ved landtransport Seilingsmønster og beredskapsavtaler for sjøgående ressurser med permanent oljevernutstyr om bord, herunder Kystvakt, Kystverkets oljevernfartøy, NOFO, privat beredskap (Statoil Sture og Mongstad), Københavnavtalen, Tilgang på egnede fartøy, innleide og egne (slepebåtberedskap) Tilgang på losbåter, Redningsselskapets fartøy (hurtig innringning). Gap Side 27 av 114
Anbefalt tiltakspakke Analyse av tilgang for alle systemer i tiltakspakke med utgangspunkt i hendelsens posisjon. Figur 5.11 Fremgangsmåte gap-analyse grunnberedskap 5.5 Svakheter ved valgt metodikk Forhåndsdefinerte standardiserte oljevernsystem satt sammen i tiltakspakker Ved å benytte de samme forhåndsdefinerte tiltakspakkene i alle scenarioene, mister man muligheten til å simulere tilførsel av mer optimale ressurser i det enkelte scenario. Det kunne vært aktuelt å legge inn en slik mulighet basert på sannsynlige tilgjengelige ressurser i området og rådende vær, vindforhold og geografiske forhold i området. Den standardiserte tilførselen av flere fjordsystemer i tiltakspakkene vil ikke være optimal ved en hendelse på åpent hav. Ved en reell hendelse ville det vært arbeidet for å få tilført ytterligere havgående ressurser. Værforholdene ville sannsynligvis ført til at fjordsystemer ikke hadde noen effekt på åpent hav. Det å benytte like tiltakspakker er likevel vurdert som den mest hensiktsmessige metoden for å få sammenlignbare resultater. Med 9+1 kjøringer, tre størrelser på tiltakspakker og tre ulike responstider per scenario, anses informasjonen å være tilstrekkelig når også tallene bak sluttresultatene blir studert. OSCAR-modellen Å anvende OSCAR-modellen på scenarioer med kystnære hendelser medfører andre utfordringer enn simulering av utslipp offshore. Offshore og på åpent hav er, i mange tilfeller, strøm og relasjon mellom vindhastighet og bølgeaktivitet relativt godt beskrevet. Drivbanemodeller fungerer ofte godt for å beskrive oljedrift- og spredning under slike forhold. Kystnært kan det være store lokale fysiske variasjoner som har betydning for modellering av oljeutslipp, og det er derfor vesentlig mer krevende å gjennomføre oljedriftsberegninger under slike forhold. Det er et forbedringspotensial for dagens drivbanemodeller for bedre å kunne gjennomføre denne type analyser kystnært, mellom øyer og i fjorder. Det er i denne sammenheng viktig med økt fokus på flere inngangsparametre som har betydning for simuleringer av oljedrift i kystnære områder, for eksempel: Strøm/tidevann, vind og bølgeforhold Bunntopografi og dybdeforhold langs kysten og i fjorder Kystlinje og avgrensede landområder Strandtyper; det er stor variasjon mellom typer strandhabitat langs Norskekysten I tillegg kan det også nevnes andre typer prosesser som interaksjon mellom olje og kystlinje, deriblant kvantifisering av avsetning og remobilisering av strandet olje, samt prediksjon av oljefilmtykkelse av strandet olje med hensyn på de ulike strandtyper. Sedimenteringsprosesser og forvitring av olje på strand vil også være sentrale parametre i denne sammenhengen. Når det gjelder mekaniske oljeverntiltak, simulerer modellen først og fremst oljeopptak. Utstyr for oljeopptak som lenser og opptakere spesifiseres detaljert som inngangsdata i modellen. Taktiske disponeringer som er viktige i kystnære operasjoner er ikke like godt beskrevet i modellen. Dette gjelder skjerme-og lede tiltak og tiltak for å forhindre remobilisering av olje. Heller ikke innringning av Gap Side 28 av 114
Page 1 and 2: PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011 Beredskap
Page 3 and 4: 7.2.2 Scenario 2 - Sørlandet .....
Page 5 and 6: Gap-analysen viser at den anbefalte
Page 7 and 8: Det har vært etablert en intern pr
Page 9 and 10: 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER - Ra
Page 11 and 12: 4 OLJEVERNETS BEGRENSNINGER OG MULI
Page 13 and 14: • Sysselmannen på Svalbard: Tilt
Page 15 and 16: 5 METODIKK 5.1 Generelt - praktisk
Page 17 and 18: hindre / begrense oljepåslag i de
Page 19 and 20: B). System kyst A er definert med u
Page 21 and 22: Selv små mengder olje kan gjør st
Page 23 and 24: å stanse utslipp fra kilden å be
Page 25 and 26: Steg 2: Scenariospesifikke inngangs
Page 27: 5.3 Styring, ledelse og kompetanse
Page 31 and 32: 6 GRUNNBEREDSKAP 6.1 Bakgrunn og fo
Page 33 and 34: Langs resten av kysten er det usikk
Page 35 and 36: Figur 6.4 Tilgjengelighet på syste
Page 37 and 38: Figur 6.8 Tilgjengelighet på fjord
Page 39 and 40: 7 FORSTERKET BEREDSKAP 7.1 Grunnlag
Page 41 and 42: Figur 7.1 Oversikt over de sju scen
Page 43 and 44: Tabell 7.1 viser nøkkeltall fra OS
Page 45 and 46: Figur 7.4 Avgrensingsområde for sy
Page 47 and 48: Dersom aksjonen starter umiddelbart
Page 49 and 50: 7.2.2.1 Gap-analyse for sjøaksjone
Page 51 and 52: Gap-analyse for systemene fjord A o
Page 53 and 54: etning. Mesteparten av denne oljen
Page 55 and 56: Gap-analyse for system kyst A Det k
Page 57 and 58: ense kystlinje i dette scenarioet.
Page 59 and 60: I denne analysen er ikke nøkkeltal
Page 61 and 62: Gap-analyse for system kyst B Det k
Page 63 and 64: 7.2.5 Scenario 5 - Runde En tråler
Page 65 and 66: Gap-analyse for system hav A Det ka
Page 67 and 68: lede oljen bort fra sårbare områd
Page 69 and 70: 7.2.6.1 Gap-analyse for sjøaksjone
Page 71 and 72: Gap-analyse for system kyst B Det k
Page 73 and 74: 7.2.7 Scenario 7 - Finnmark Et LNG-
Page 75 and 76: 7.2.7.1 Gap-analyse for sjøaksjon
Page 77 and 78: Gap-analyse for system fjord A og B
Page 79 and 80:
8 STYRING, LEDELSE OG KOMPETANSE 8.
Page 81 and 82:
Tilpassede kurs på ulike nivåer K
Page 83 and 84:
Personell på innleide fartøy med
Page 85 and 86:
Figur 8.4 Avmerket oljepåslag scen
Page 87 and 88:
strandaksjonen vil være langt lave
Page 89 and 90:
Kystverket skaper mulighet for gjen
Page 91 and 92:
8.6 Informasjonsdeling og kommunika
Page 93 and 94:
Tabell 9.1 Oppsummering av gap for
Page 95 and 96:
Scenario7 DISPERGERIN G INNRINGNIN
Page 97 and 98:
Figur 9.1 Dekning med havsystem ett
Page 99 and 100:
Figur 9.4 dekning med Kyst B gjenno
Page 101 and 102:
Scenario 6 Scenario 7 DISPERGERING
Page 103 and 104:
9.4 Innringningsberedskap Ved å an
Page 105 and 106:
3 personer arbeidsflåte 2 persone
Page 107 and 108:
Figur 9.8 Behov for innleide fartø
Page 109 and 110:
Prosjektet anbefaler at det inngås
Page 111 and 112:
Oppdragstakerne skal stille så ras
Page 113 and 114:
I forbindelse med etablering av en
Page 115 and 116:
Veiledning om Enhetlig ledelsessyst
show all

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra ... - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?