fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Vanntilsetting – nesten alltid positivt
Som tidligere nevnt gir lågere tørrstoff-% mindre ammoniakktap fra gjødsla, og lågere tørrstoff-
% får vi ved å tilsette vann. Redusert ammoniakktap får vi dels fordi konsentrasjonen av
ammonium i gjødsla blir redusert, dels fordi blautere/tynnere gjødsel trenger lettere ned i jorda. I
tillegg renner tynnere gjødsel lettere av evt bladverk vi har spredd gjødsel på. ALFAMrapporten
antyda 11 % lågere NH3-tap pr % lågere tørrstoff i gjødsla, men i nye norske
utredninger og for enkelhets skyld kan vi regne 10 % pr % tørrstoff innafor normal spennvidde
for blautgjødsel. Figuren nedafor, henta fra IMT-rapport 20/2007 om spredeteknologi viser
enkeltresultater og gjennomsnittlig sammenheng som er grunnlag for denne enkle regneregelen.
Tilsetting av vann øker totalmengden som skal transporteres og spres, så når kapasiteten er
begrensa er det ikke naturlig å blande inn mer vann enn at spredeutstyr fungerer godt og vi
unngår belegg eller sviskade på plantene. Det betyr i praksis at vi sprer ”tørrere” gjødsel på
arealer som ligger langt unna lageret, siden transportkostnadene ellers kan bli større enn evt
gevinst vi kan oppnå pga redusert ammoniakktap. Når vi kan bruke slangespredning har økt
vanninnblanding mindre å si for kapasiteten på jordet. Et effektivt opplegg kan f.eks. være
transport av ufortynna gjødsel fra hovedlager til bufferlager, og innblanding av vann direkte på
pumpa som mater slepeslangen.
Sammenligner vi effekten av vanninnblanding med skandinaviske anslag for ammoniakktap med
ulik spredeteknikk i eng vist foran, ser vi at 10 % er omtrent samme forskjell som mellom
stripespredning og nedfelling, eller halvparten av forskjellen mellom breispredning og
stripespredning. For å få tilsvarende N-virkning som gjødsel med 6 % tørrstoff spredd med
stripespreder, kan vi altså felle ned gjødsel med 7 % tørrstoff eller breispre gjødsel med 4 %
tørrstoff. For breispredninga sin del innebærer det tilsetting av ca 600 liter vann pr tonn gjødsel
med 6 % tørrstoff, og dermed spredning av 60 % større mengde for å få samme næringstilførsel.
De som har vanningsanlegg kan oppnå noe av effekten fra vanninnblanding ved å vanne praktisk
talt samtidig med spredning av ufortynna gjødsel. Gjødsla kan da ”vaskes” raskt ned i jorda, slik
at ammoniakktapet begrenses. Forutsetningen er sjølsagt at jorda kan ta til seg vannet. Er
plantene tørre ved spredning, kleber storfegjødsel raskt og kan være vanskelig å vaske av med
vanning.
14
Ammoniakktap som funksjon av tørrstoffinnhold (etter Morken og Nesheim, 2004)