fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

More documents

Recommendations

Info

Spredeteknikk I en utvalgsundersøkelse av Statistisk Sentralbyrå i 2000 ble bruken av husdyrgjødsla kartlagt, med hensyn til mengder, spredetidspunkt, spredeutstyr og nedmolding. Utvalgsundersøkelsen viste at det ble brukt breispreder eller kanonspreder på 93 % av eng- og beitearealet som ble tilført husdyrgjødsel. På resten av arealet ble gjødsla tilført med stripespreder eller nedfeller. I åpen åker ble 95 % av arealet gjødsla med breispreder. Etter år 2000 finnes det ingen statistikk for hvor mye brukt de ulike spredemetodene er i ulike deler av landet. Breispredning av husdyrgjødsel med tankvogn er enda en veldig dominerende metode. Mer miljøvennlig spredeutstyr (stripespredere, nedfellere, systemer for slangespredning) blir stadig mer vanlig, særlig i områdene der pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning prøves ut. Det er behov for kunnskap om klima- og miljøeffekter av slike ”nye” spredeteknikker. Særlig vil det være viktig å legge vekt på klimagassutslipp, sett opp mot kostnader og behov for løsninger under ulike forhold (brattlendte areal, jordtyper, nedbørforhold m.m.). Spredetyper for blautgjødsel De fleste spredemetoder kan utføres enten med gjødsel i tankvogn eller tilført gjennom slepeslange. Med unntak av DGI leveres utstyr fra en rekke forhandlere, så bildene er et tilfeldig utvalg. Breispreder (bladspreder eller fanespreder) kan være ulikt utforma og ha varierende arbeidsbredde. Tradisjonelt fordeles gjødsla via éi spredeplate, og kastes i varierende grad opp i lufta. Innafor vanlig arbeidsbredde, typisk 8-15 meter, er ammoniakktapet før gjødsla når bakken eller plantene av marginal betydning – i Danmark anslått til 1 %. Høg spredning i vind kan medføre avdrift og ujevnt sprederesultat. Spredebildene varierer en del, og særlig en del eldre spredere sprer ujevnt og er vanskelige å beregne overlapping med. For å bedre spredeegenskapene leveres enkelte med to spredeplater, sentrifugalspredning med to skiver (som på handelsgjødselspredere) er brukt, og videreutvikla spredeplater og høgere trykk (”superspredere”) har gitt økt arbeidsbredde og bedre sprederesultat. I forhold til nyere teknikk er breispreder robust, tåler varierende tørrstoffinnhold i gjødsla, har relativt lite driftsproblemer og er relativt rimelig. Uansett utforming av spredeaggregat fordeles gjødsla over ei stor overflate og er svært utsatt for ammoniakktap. Når gjødsla spres på voksende grøde kan gjødsel bli liggende på /klebe seg til en stor del av plantemassen, så tynn gjødsel (med mye vann) og spredning under gunstige forhold (låg temperatur, gjerne duskregn) er viktig for et godt resultat. Stripespreder legger gjødsla i striper (5-8 cm brede, avhengig av tørrstoff i gjødsla) på bakken, med 20-40 cm radavstand. Etter pumpa går gjødsla gjennom et fordelerhus, før den ledes ut i slanger ned mot bakken. Slangene pendler mer og mindre fritt (forskjell mellom leverandører), men kjøres som regel slik at de så vidt sleper i bakken. Siden fordeleren gir like mye gjødsel i hver slange, sikrer dette jevn fordeling av gjødsel på tvers av kjøreretningen. Det er lite trykk i gjødsla ut fra fordeleren, så kortvarig kan gjødselmengden bli ujevn når det kjøres i sidehelling. Fysisk utforming og plassering av fordelerhus varierer mellom leverandører, men generelt er dette det 6
mest utsatte punkt pga fare for tetting med grove partikler eller fremmedlegemer. Stripespredere kan fungere med blautgjødsel med 8-9 % tørrstoff, men fungerer bedre med vanninnblanding ned til 4-5 % tørrstoff. Stripespredning gir vesentlig mindre overflate eksponert mot luft enn breispredning, men gjødsla blir fortsatt liggende på overflata. Jo mindre tørrstoff det er i gjødsla, jo lettere vil den trenge ned i jorda og jo mindre blir ammoniakktapet. Men er jorda tett eller vannmetta ved spredning, vil gjødsla likevel bli liggende på overflata. Da vil ei tynn gjødsel flyte mer ut og gi større overflate utsatt for ammoniakktap enn ”tørrere” gjødsel. Siden gjødsla legges ned på bakken og i liten grad gir gjødselrester på plantene, kan stripespreder brukes lengre ut i vekstperioden enn breispreder. Det kan imidlertid medføre betydelige trakkskader. Vær for øvrig klar over at metoden gjerne kalles slangespredning eller slepeslangespredning i våre naboland. Stripenedfeller/slepeskonedfeller legger gjødsla i striper på bakken på nesten samme måte som stripesprederen. Men på de fleste som selges i Norge er skoen/labben utforma slik at det lages ei lita fure i bakken som gir plass til litt av gjødsla. Det er imidlertid ikke plass til normale mengder pr. dekar, så mesteparten av gjødsla ligger oppå bakken. Metoden er på denne bakgrunn vurdert av Dansk Landbrugsrådgivning til ikke å kunne regnes som nedfelling. I tillegg til vanlige stripesprederes fordeler og begrensninger kommer at slepeskoen ”garanterer” at gjødsla blir lagt på bakken og i minimal grad på plantene. Vi er også sikra jevn avstand mellom gjødselstripene. Siden vi ikke forventer nevneverdig nedfelling, spiller heller ikke jordforhold samme rolle som for ekte nedfellere. Sammenligna med vanlige stripespredere er normalt arbeidsbredden noe mindre, men ofte større enn på mange ekte nedfellere. Nedfeller plasserer gjødsla ned i bakken, ved hjelp av ulike metoder. I Norge er det et visst omfang av den såkalte DGI-metoden (Direct Ground Injection – prinsippskisse til høyre), der gjødsla blir ”skutt” ned i bakken med høyt trykk. Metoden gir ingen eller liten eksponering av gjødsel mot luft når forholda ligger til rette. Litt gjødsel og jord blir liggende på overflata, men innebærer svært lite ammoniakktap. Med tanke på nitrogentap ser sprederesultat med DGI ofte verre ut enn det er, men når det gjelder tilsøling av plantene er jord like ille som husdyrgjødsel. I motsetning til andre nedfellere går ingen deler av spredeorganet med DGI i jorda, så trekkraftbehovet blir mindre. De fleste andre nedfellere etterlater ei åpen fure der gjødsla ligger, som i tillegg til et begrensa ammoniakktap, medfører fare for at gjødsla begynner å renne i hellende terreng. Nettopp å unngå dette var noe av bakgrunnen for at DGI ble utvikla, mens muligens kapasitet og arbeidsbredde har gjort at metoden ikke har slått gjennom i våre naboland. I andre land betyr nedfelling bruk av tinder eller rulleskjær for å legge gjødsla ned i bakken, med eller uten etterfølgende trykkrulle for å tette igjen furen som blir laget. Ved spredning i grasmark brukes en eller annen form for rulleskjær. Utformingen varierer, men de som har vært mest med i forsøk har enten vært brede (20-30 mm), V-formede enkeltskiver som presser ei fure i jorda, eller parvise smalere, vinklede skiver som i større grad skjærer plass til furen. Utførelsen av rulleskjær-systemene varierer, og evna til å lage tilstrekkelig djupe furer til at normale 7
Page 1 and 2: Nye spredeteknikker - bedre bruk av
Page 3 and 4: Innhold Innledning ................
Page 5: Tap av gjødselverdi og klimagasser
Page 9 and 10: Spredning med ”kanon”, enten fr
Page 11 and 12: Lystgasstap med stripespredning og
Page 13 and 14: mellomtransporten kan lastebiltrans
Page 15 and 16: Tilsetting eller behandling av gjø
Page 17 and 18: Mjølkesyre Grunn nedfelling Slepes
Page 19 and 20: Litteratur ALFAM, Final report from

fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?