fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Også på fôrdyrkingsgarden gir raskt nedmolda husdyrgjødsel best utnytting av næringsverdien.
Det er punktene lengst til venstre i figuren under som ny spredeteknikk i grasmark skal
konkurrere med når vi vurderer investering i utstyr og disponering av gjødsla.
Spredeforholda har mye å bety for N-virkningen du faktisk oppnår. Når gjødslingsplan legges på
vinteren er det umulig å forutsi noe om det, men med kjennskap til næringsinnholdet i
husdyrgjødsel på egen gard og en enkel skala for effekt av vær og vind kan du foreta en finpuss
av N-gjødslinga i våronna. Vi skal imidlertid være klar over at engvekstene er litt fleksible i
utnytting av tildelt gjødsel, slik at et lite overskudd i vårgjødslinga kan utnyttes i gjenveksten
etter slått. Dette bør vi utnytte når avlinga i 1.slått ikke ble som forventa.
Det finnes ingen faktor for vurdering av ulike spredemetoder i Skifteplan, det mest brukte
programmet for gjødslingsplanlegging. Vi må enten simulere ved å justere med faktoren
”spredeforhold”, eller gardbrukeren tar denne finjusteringa sjøl. Litt støtte til vurderinga kan vi
få gjennom programmet ”Stallgödselkalkyl” som ligger på hjemmesidene til svenske Greppa
Näringen: www.greppa.nu. Gjødslingsplanleggeren/rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving vil
også kunne bidra med råd og vurderinger.
18
Ammoniakktap fra spredning av blautgjødsel på stubbåker. Etter modellberegninger
av John Morken, UMB.