fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

More documents

Recommendations

Info

med justering for mjølkeytelse, og i Danmark gjennomgås disse minst hvert annet år. Spesielt interesserte kan finne normtall via http://agrsci.au.dk/fileadmin/DJF/HBS/Normtal_2010_02.pdf, for 2010. Husk at fôringsmidler og –strategier er ganske forskjellige om du vil sammenligne med norske verdier. Norske gardbrukere har også merket slike forskjeller i praksis, blant anna i form av for lite lagerkapasitet for gjødsla. Som eksempel finner vi i svenske Jordbruksverkets retningslinjer for gjødsling for 2010 følgende tall for gjødselproduksjon: Produsert m 3 blautgjødsel* Årsproduksjon i gjødsel og urin, kg 8 mnd 12 mnd N P K Mjølkeku, 6000 kg mjølk/år 16,6 24,9 100 15 101 Mjølkeku, 8000 kg mjølk/år 17,4 26,1 117 16 104 Mjølkeku, 10000 kg mjølk/år 17,7 26,5 139 17 102 * inkl. nedbør, uten ekstra strø og vann, 9 % tørrstoff i gjødsla I tillegg til endringene i driftsopplegg i fjøset, har vi også nedjustert anbefalt gjødsling med fosfor og kalium til fôrvekstene de seinere åra. Det forventer vi å finne igjen som redusert innhold i fôret og dermed i gjødsla. Sjøl om det finnes et omfattende materiale med analyser av ulike typer husdyrgjødsel, er ikke dette materialet lenger like representativt. Det pågår arbeid for å utvide kunnskapen om innhold av næring i de viktigste husdyrgjødselslaga, men det er fremdeles behov for mer kunnskap om dette. Analysér gjødsla på egen gard I tillegg til sesongvariasjoner på garden og variasjonene mellom garder pga. ulik drift, har vi ofte variasjon i næringsinnhold i gjødsellageret. Gjødsla vil naturlig sjikte seg under lagring, og i urørt gjødsel har ulike sjikt forskjellig innhold av ulike næringsstoff. I mange norske lagre har vi også problemer med å få fullstendig omrøring, slik at gjødsla endres fra spredestart til –slutt. Ofte blir det satt til ekstra vann på slutten for å få best mulig tømming. For å få en fullstendig analyse av næringsstoff i husdyrgjødsla, må vi sende ei representativ prøve til laboratorium. Prøva bør tas av godt omrørt gjødsel, slik at vi får et godt mål for en ”normalverdi” på garden. Denne kan brukes over lengre tid, inntil vi gjør vesentlige endringer i drifta i fjøset eller på jordet. Trenger vi bare en oppdatert verdi for å justere N-gjødsling eller innblanding av vann, kan vi bruke enkelt utstyr som gir raskt svar, om ikke like nøyaktig som på laboratorium. Til vurdering av tørrstoffinnhold, som i seg sjøl er vesentlig for gjødslas transport- og spredeegenskaper, kan vi bruke ei enkel flytevekt i plast, se venstre bilde nederst på sida. Det er også god sammenheng mellom tørrstoffinnhold og innhold av total-nitrogen og fosfor i gjødsla, og samtidig lite variasjon i andel ammonium-nitrogen av total-nitrogen i godt omrørt storfegjødsel. Slik kan vi få et grovt, men praktisk anvendelig mål på gjødselverdien før spredning. Vil vi ha en mer nøyaktig verdi for plantetilgjengelig nitrogen, målt som ammonium-N, kan vi bruke en Agros N-måler for gjødsel. Bildet til høyre nedafor viser en eldre modell. Her blandes gjødsel, vann og kjemikalier slik at det bygges opp et gasstrykk og vi kan lese av kg NH4-N pr tonn gjødsel. Begge disse analysemetodene gir resultater i løpet av få minutter, og utstyret kan fåes hos samme leverandør; Agromiljø på Finnøy. Mange enheter innen Norsk Landbruksrådgiving disponerer også slikt utstyr, og tilbyr medlemmene analyse. 4
Tap av gjødselverdi og klimagasser Husdyrgjødsla står for en vesentlig del av landbrukets klimagassutslipp. Metan tapes først og fremst fra lager, og helt ubetydelig i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Lystgass kan tapes direkte i forbindelse med spredning, sjøl om vi vet lite om omfanget, og indirekte gjennom jordpakking pga tungt utstyr og gjennom økt behov for innkjøpt nitrogen pga ammoniakktap ved spredning. Karbondioksyd tapes først og fremst gjennom energibruk ved handtering av husdyrgjødsel. All husdyrgjødselhandtering kan være kilde til utslipp av ulike stoff til luft og vatn. Utslipp til luft er først og fremst ammoniakk, men også luktstoffer, metan, nitrogenoksid eller støv kan være problematiske utslipp. Ammoniakk er et produkt fra spalting av urin, og det er svært utsatt for tap i alle ledd av handteringa av gjødsla. Ammoniakk kan en tape gjennom ventilasjonslufta fra husdyrrom, fra lager, fra jordoverflata etter spredning og fra beiteareal. Det er gitt ulike anslag for ammoniakktap fra gjødsla forlater dyret til vi har spredd gjødsla på jordet. I en dansk utredning fra 1992 ble anslått at ammoniakktap fordelte seg på 35 % fra dyrerom, 23 % fra lager og 38 % fra spredning, mens ca 5 % kom fra gjødsel sluppet på beite. Danskene har brukt andre fjøs- og lagerløsninger enn vi i Norge, og har hatt større fokus på å begrense N-tap de seinere år, så tallene kan ikke overføres hit. Etter nyere norske beregninger har John Morken ved UMB anslått at 38 % av ammoniakktapet kommer fra fjøs og lager, 5 % fra gjødsel på beite og henholdsvis 15 og 43 % fra spredning på åkervekster og eng. Totalt utgjør tapene 56 % av beregna innhold av ammonium-nitrogen i norsk husdyrgjødsel. Plantene fikk tilgang til 44 %, mens 32 % av bruttomengden gikk tapt i forbindelse med spredning på åker og eng. Ulike fjøs- og lagerløsninger gir ulikt potensiale for tap, mye i form av varierende gjødseloverflate utsatt for tap. Beregninger utført av John Morken er brukt som grunnlag for figuren under, der vi ser andel ammonium-nitrogen tilgjengelig ved spredning etter tap i ulike fjøs- og lagertyper. Tapene fra åpne lagre er store, spesielt der det ikke dannes naturlig flytedekke. Danske anslag basert på ulike undersøkelser går ut på ca 20 % ammoniakktap i forhold til udekket gjødsel når dekket er minst 15 cm tjukt, uansett materiale. I følge svensk statistikk fra 2009 har 98 % av blautgjødsellagrene en eller annen form for dekke som begrenser ammoniakktapet. 5
Page 1 and 2: Nye spredeteknikker - bedre bruk av
Page 3: Innhold Innledning ................
Page 7 and 8: mest utsatte punkt pga fare for tet
Page 9 and 10: Spredning med ”kanon”, enten fr
Page 11 and 12: Lystgasstap med stripespredning og
Page 13 and 14: mellomtransporten kan lastebiltrans
Page 15 and 16: Tilsetting eller behandling av gjø
Page 17 and 18: Mjølkesyre Grunn nedfelling Slepes
Page 19 and 20: Litteratur ALFAM, Final report from

fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?