fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Nye spredeteknikker – bedre 

bruk av blaut husdyrgjødsel

Innledning 

God utnytting av husdyrgjødsla – ”Bondens gull” – har blitt stadig viktigere, både for 

gardbrukeren og storsamfunnet. I tillegg til næringsverdien, som kan spare oss for kostnader til 

innkjøpt gjødsel, er gjødslas bidrag til klimagassutslipp kommet i fokus de seinere åra. Det var 

også noe av bakgrunnen for etableringa av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i 

jordbruket, administrert av Statens Landbruksforvaltning. Utarbeidelsen av dette heftet er del av 

et prosjekt som får økonomisk støtte fra utviklingsprogrammet, med tittelen”Bedre 

driftskunnskap om nye spredeteknikker for husdyrgjødsel”. Innafor prosjektet er det ellers 

gjennomført en serie markdager/ maskindemonstrasjoner, og gjennomført møter i 

rådgivingsgrupper med utprøving av et rådgivingsverktøy for mekaniseringsøkonomi innen 

husdyrgjødselhandtering. Utvikling av rådgivingsverktøyet har også vært en del av prosjektet, og 

verktøyet er nå tilgjengelig for rådgivere innen Norsk Landbruksrådgiving. 

På slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet ble det gjennomført flere store prosjekter 

innen husdyrgjødselforskning i Norge. Resultatene ble i stor grad oppsummert og presentert i 

boka Husdyrgjødsel (Tveitnes et al. 1993). De siste 10-15 årene har norsk forskningsaktivitet 

innen husdyrgjødsel vært mindre enn tidligere. Men særlig innen utnytting og tap av 

næringsstoff er det gjennomført prosjekter. I forbindelse med pilotordningen for miljøvennlig 

spredning av husdyrgjødsel så Morken (2007) og Stornes (2008) på hvordan ulikt spredeutstyr 

påvirker næringsstofftap og til hvilke kostnader. Til SFT sitt prosjekt Klimakur 2020 er det 

skrevet utredninger om husdyrgjødsel og tap av nitrogen (Hansen et al. 2009) og om hvordan 

klimatiltak som gjødsling og andre driftsopplegg påvirker utslipp av lystgass (Øygarden et al. 

2009). 

Kravene til utnytting av husdyrgjødsla har vært større i Danmark og Sverige, og det er også 

opprettholdt større forskingsaktivitet der enn i Norge de siste åra. Særlig har de i Danmark utført 

vekstforsøk og stadige oppdateringer av anslag for virkningsgrad/tap ved ulike spredeteknikker. 

Vi har derfor lagt vekt på kunnskap fra våre naboland de siste 10-15 åra i forbindelse med 

utarbeidelse av denne rapporten. 

Analyse av forsøk med husdyrgjødsel er en til dels krevende oppgave, siden gjødslas næringsinnhold 

og spredeegenskaper aldri er den samme til ulike spredetider eller fra ulike besetninger. I 

en del eldre forsøk er gjødsla også dårlig beskrevet. Slik kan tidligere tiders gylle med 50 % 

vann være nær dagens normale blautgjødsel. Både i Sverige og Danmark har de hatt nye 

gjennomganger av tidligere forsøk, så vi har lagt vekt på deres egne vurderinger av virkning/tap 

av forskjellig spredeteknikk. 

Det må presiseres at vi i prosjektet og herværende rapport har tatt for oss spredning av 

blautgjødsel, og i all hovedsak spredning på flerårig eng og beite. 

Ved litteraturgjennomgangen og utarbeidelse av denne rapporten har undertegnede hatt god hjelp 

av forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Kvithamar. Nesheim er nå fagkoordinator innen grovfôr i 

Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Utvalg og framstilling av kunnskapssamlinga er 

imidlertid helt og fullt mitt ansvar, inkludert at litteraturen/referansene i liten grad er angitt 

underveis, men ført opp samla til slutt. 

Oddbjørn Kval-Engstad 

Prosjektleder 

2

Innhold 

Innledning ............................................. s. 2 

Husdyrgjødslas næringsinnhold ........... s. 3 

Tap av gjødselverdi og klimagasser ..... s. 5 

Spredeteknikk ....................................... s. 6 

Tankvogn eller slepeslange ................ s. 12 

Vanntilsetting ..................................... s. 14 

Husdyrgjødslas næringsinnhold 

Tilsetting eller behandling mot 

ammoniakktap .................................... s. 15 

Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på 

eng ..................................................... s. 16 

Øk og utnytt verdien ........................... s. 17 

Litteratur ............................................. s. 19 

Husdyrgjødsel inneholder de fleste næringsstoff som plantene vil trenge for vekst. Grovfôrvekstene 

er godt egna for bruk av husdyrgjødsel, da de har lang vekstsesong og næringsinnholdet 

i drøvtyggergjødsel passer godt til vekstenes behov. De praktiske utfordringene ligger 

i nøyaktig spredning av tilpassa mengde til gunstig tidspunkt, og utfordringene med fôrkvalitet 

og ensilering når dette ikke lykkes. 

Innholdet av ulike næringsstoff i gjødsla kan variere mye, også på samme gard. Fôring, strøtype 

og –mengde og vanninnblanding påvirker gjødselblandinga vi sprer, og gjødslingspraksis i form 

av mengde og type handelsgjødsel viser seg særlig i nitrogen- og kaliuminnhold. En typisk 

forskjell er mellom vårgjødsla og sommergjødsla på en mjølkegard, der beitesesong og ikke 

minst fjøsvask gir vesentlig mindre konsentrert sommergjødsel. Nedafor er noen eksempler fra 

analyseprogram rundt 1990, henta fra boka Husdyrgjødsel og et husdyrgjødselprosjekt i Oppland 

og Hedmark. 

Gjødselslag 

Antall 

prøver 

Tørrstoff, 

% Total-N 

Kg pr tonn 

NH4-N Fosfor Kalium 

Blautgjødsel storfe, Østlandet 70 9,0 5,0 2,9 0,8 3,8 

Blautgjødsel storfe, Vestlandet 89 7,9 3,6 2,1 0,6 3,6 

Blautgjødsel storfe, Nordland 64 8,6 4,0 2,4 0,7 2,7 

Vannblanda gjødsel, Vestlandet 86 5,0 2,4 1,4 0,4 1,8 

Blautgj. storfe, Oppland/Hedmark 161 

Gjennomsnitt 3,3 1,8 0,6 3,7 

Minimum 0,9 0,6 0,2 2,0 

Maksimum 5,6 3,5 1,2 6,0 

De tidligere normalverdiene ble justert på 90-tallet, mye på grunn av at et stort antall analyser ble 

utført for å finne mer troverdige verdier da det ble satset sterkere på mer detaljert gjødslingsplanlegging. 

De ”nye” normalverdiene har tatt hensyn til vanlig innblanding av strø og vann. Her er 

et utvalg normalverdier fra det mest brukte gjødslingsplanprogrammet Skifteplan: 

Gjødseltype 

Tørrstoff, 

% Total-N 

Kg pr tonn 

NH4-N Fosfor Kalium 

Storfe, blautgjødsel 7,1 3,6 2,1 0,7 3,7 

Sau, spaltegolv 18,0 7,2 2,8 1,8 6,9 

Slaktegris, tørrfôr, blautgødsel 8,5 6,0 3,8 1,7 2,7 

Slaktegris, våtfôr, blautgjødsel 5,0 4,0 2,5 1,0 1,8 

Siden dette har det fortsatt skjedd endringer i driftsopplegg, både med utvikling av fôringa (mer 

optimert bruk av næringsstoff) og i driftsintensitet, ikke minst økt ytelse i mjølkeproduksjon. Vi 

har også en overgang fra båsfjøs til lausdrift, som i praksis viser seg å medføre økt vannforbruk. 

Våre naboland bruker mer detaljerte oversikter for næringsinnhold i gjødsel fra ulike dyr, f.eks. 

3

med justering for mjølkeytelse, og i Danmark gjennomgås disse minst hvert annet år. Spesielt 

interesserte kan finne normtall via http://agrsci.au.dk/fileadmin/DJF/HBS/Normtal_2010_02.pdf, 

for 2010. Husk at fôringsmidler og –strategier er ganske forskjellige om du vil sammenligne med 

norske verdier. Norske gardbrukere har også merket slike forskjeller i praksis, blant anna i form 

av for lite lagerkapasitet for gjødsla. Som eksempel finner vi i svenske Jordbruksverkets 

retningslinjer for gjødsling for 2010 følgende tall for gjødselproduksjon: 

Produsert m 3 blautgjødsel* Årsproduksjon i gjødsel og urin, kg 

8 mnd 12 mnd N P K 

Mjølkeku, 6000 kg mjølk/år 16,6 24,9 100 15 101 



* inkl. nedbør, uten ekstra strø og vann, 9 % tørrstoff i gjødsla 

I tillegg til endringene i driftsopplegg i fjøset, har vi også nedjustert anbefalt gjødsling med 

fosfor og kalium til fôrvekstene de seinere åra. Det forventer vi å finne igjen som redusert 

innhold i fôret og dermed i gjødsla. Sjøl om det finnes et omfattende materiale med analyser av 

ulike typer husdyrgjødsel, er ikke dette materialet lenger like representativt. Det pågår arbeid for 

å utvide kunnskapen om innhold av næring i de viktigste husdyrgjødselslaga, men det er 

fremdeles behov for mer kunnskap om dette. 

Analysér gjødsla på egen gard 

I tillegg til sesongvariasjoner på garden og variasjonene mellom garder pga. ulik drift, har vi ofte 

variasjon i næringsinnhold i gjødsellageret. Gjødsla vil naturlig sjikte seg under lagring, og i 

urørt gjødsel har ulike sjikt forskjellig innhold av ulike næringsstoff. I mange norske lagre har vi 

også problemer med å få fullstendig omrøring, slik at gjødsla endres fra spredestart til –slutt. 

Ofte blir det satt til ekstra vann på slutten for å få best mulig tømming. 

For å få en fullstendig analyse av næringsstoff i husdyrgjødsla, må vi sende ei representativ 

prøve til laboratorium. Prøva bør tas av godt omrørt gjødsel, slik at vi får et godt mål for en 

”normalverdi” på garden. Denne kan brukes over lengre tid, inntil vi gjør vesentlige endringer i 

drifta i fjøset eller på jordet. 

Trenger vi bare en oppdatert verdi for å justere N-gjødsling eller innblanding av vann, kan vi 

bruke enkelt utstyr som gir raskt svar, om ikke like nøyaktig som på laboratorium. Til vurdering 

av tørrstoffinnhold, som i seg sjøl er vesentlig for gjødslas transport- og spredeegenskaper, kan 

vi bruke ei enkel flytevekt i plast, se venstre bilde nederst på sida. Det er også god sammenheng 

mellom tørrstoffinnhold og innhold av total-nitrogen og fosfor i gjødsla, og samtidig lite 

variasjon i andel ammonium-nitrogen av total-nitrogen i godt omrørt storfegjødsel. Slik kan vi få 

et grovt, men praktisk anvendelig mål på gjødselverdien før spredning. 

Vil vi ha en mer nøyaktig verdi for plantetilgjengelig nitrogen, målt som ammonium-N, kan vi 

bruke en Agros N-måler for gjødsel. Bildet til 

høyre nedafor viser en eldre modell. Her blandes 

gjødsel, vann og kjemikalier slik at det bygges 

opp et gasstrykk og vi kan lese av kg NH4-N pr 

tonn gjødsel. 

Begge disse analysemetodene gir resultater i løpet 

av få minutter, og utstyret kan fåes hos samme 

leverandør; Agromiljø på Finnøy. Mange enheter 

innen Norsk Landbruksrådgiving disponerer også 

slikt utstyr, og tilbyr medlemmene analyse. 

4

Tap av gjødselverdi og klimagasser 

Husdyrgjødsla står for en vesentlig del av landbrukets klimagassutslipp. Metan tapes først og 

fremst fra lager, og helt ubetydelig i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Lystgass kan 

tapes direkte i forbindelse med spredning, sjøl om vi vet lite om omfanget, og indirekte gjennom 

jordpakking pga tungt utstyr og gjennom økt behov for innkjøpt nitrogen pga ammoniakktap ved 

spredning. Karbondioksyd tapes først og fremst gjennom energibruk ved handtering av 

husdyrgjødsel. 

All husdyrgjødselhandtering kan være kilde til utslipp av ulike stoff til luft og vatn. Utslipp til 

luft er først og fremst ammoniakk, men også luktstoffer, metan, nitrogenoksid eller støv kan 

være problematiske utslipp. Ammoniakk er et produkt fra spalting av urin, og det er svært utsatt 

for tap i alle ledd av handteringa av gjødsla. Ammoniakk kan en tape gjennom ventilasjonslufta 

fra husdyrrom, fra lager, fra jordoverflata etter spredning og fra beiteareal. 

Det er gitt ulike anslag for ammoniakktap fra gjødsla forlater dyret til vi har spredd gjødsla på 

jordet. I en dansk utredning fra 1992 ble anslått at ammoniakktap fordelte seg på 35 % fra 

dyrerom, 23 % fra lager og 38 % fra spredning, mens ca 5 % kom fra gjødsel sluppet på beite. 

Danskene har brukt andre fjøs- og lagerløsninger enn vi i Norge, og har hatt større fokus på å 

begrense N-tap de seinere år, så tallene kan ikke overføres hit. Etter nyere norske beregninger 

har John Morken ved UMB anslått at 38 % av ammoniakktapet kommer fra fjøs og lager, 5 % fra 

gjødsel på beite og henholdsvis 15 og 43 % fra spredning på åkervekster og eng. Totalt utgjør 

tapene 56 % av beregna innhold av ammonium-nitrogen i norsk husdyrgjødsel. Plantene fikk 

tilgang til 44 %, mens 32 % av bruttomengden gikk tapt i forbindelse med spredning på åker og 

eng. 

Ulike fjøs- og lagerløsninger gir ulikt potensiale for tap, mye i form av varierende gjødseloverflate 

utsatt for tap. Beregninger utført av John Morken er brukt som grunnlag for figuren 

under, der vi ser andel ammonium-nitrogen tilgjengelig ved spredning etter tap i ulike fjøs- og 

lagertyper. Tapene fra åpne lagre er store, spesielt der det ikke dannes naturlig flytedekke. 

Danske anslag basert på ulike undersøkelser går ut på ca 20 % ammoniakktap i forhold til 

udekket gjødsel når dekket er minst 15 cm tjukt, uansett materiale. I følge svensk statistikk fra 

2009 har 98 % av blautgjødsellagrene en eller annen form for dekke som begrenser 

ammoniakktapet. 

5

Spredeteknikk 

I en utvalgsundersøkelse av Statistisk Sentralbyrå i 2000 ble bruken av husdyrgjødsla kartlagt, 

med hensyn til mengder, spredetidspunkt, spredeutstyr og nedmolding. Utvalgsundersøkelsen 

viste at det ble brukt breispreder eller kanonspreder på 93 % av eng- og beitearealet som ble 

tilført husdyrgjødsel. På resten av arealet ble gjødsla tilført med stripespreder eller nedfeller. I 

åpen åker ble 95 % av arealet gjødsla med breispreder. 

Etter år 2000 finnes det ingen statistikk for hvor mye brukt de ulike spredemetodene er i ulike 

deler av landet. Breispredning av husdyrgjødsel med tankvogn er enda en veldig dominerende 

metode. Mer miljøvennlig spredeutstyr (stripespredere, nedfellere, systemer for slangespredning) 

blir stadig mer vanlig, særlig i områdene der pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig 

spredning prøves ut. Det er behov for kunnskap om klima- og miljøeffekter av slike ”nye” 

spredeteknikker. Særlig vil det være viktig å legge vekt på klimagassutslipp, sett opp mot 

kostnader og behov for løsninger under ulike forhold (brattlendte areal, jordtyper, nedbørforhold 

m.m.). 

Spredetyper for blautgjødsel 

De fleste spredemetoder kan utføres enten med gjødsel i tankvogn eller tilført gjennom 

slepeslange. Med unntak av DGI leveres utstyr fra en rekke forhandlere, så bildene er et tilfeldig 

utvalg. 

Breispreder (bladspreder eller fanespreder) kan være ulikt 

utforma og ha varierende arbeidsbredde. Tradisjonelt 

fordeles gjødsla via éi spredeplate, og kastes i varierende 

grad opp i lufta. Innafor vanlig arbeidsbredde, typisk 8-15 

meter, er ammoniakktapet før gjødsla når bakken eller 

plantene av marginal betydning – i Danmark anslått til 1 %. 

Høg spredning i vind kan medføre avdrift og ujevnt 

sprederesultat. Spredebildene varierer en del, og særlig en 

del eldre spredere sprer ujevnt og er vanskelige å beregne 

overlapping med. For å bedre spredeegenskapene leveres 

enkelte med to spredeplater, sentrifugalspredning med to skiver (som på handelsgjødselspredere) 

er brukt, og videreutvikla spredeplater og høgere trykk (”superspredere”) har gitt økt 

arbeidsbredde og bedre sprederesultat. I forhold til nyere teknikk er breispreder robust, tåler 

varierende tørrstoffinnhold i gjødsla, har relativt lite driftsproblemer og er relativt rimelig. 

Uansett utforming av spredeaggregat fordeles gjødsla over ei stor overflate og er svært utsatt for 

ammoniakktap. Når gjødsla spres på voksende grøde kan gjødsel bli liggende på /klebe seg til en 

stor del av plantemassen, så tynn gjødsel (med mye vann) og spredning under gunstige forhold 

(låg temperatur, gjerne duskregn) er viktig for et godt resultat. 

Stripespreder legger gjødsla i striper (5-8 cm brede, 

avhengig av tørrstoff i gjødsla) på bakken, med 20-40 cm 

radavstand. Etter pumpa går gjødsla gjennom et 

fordelerhus, før den ledes ut i slanger ned mot bakken. 

Slangene pendler mer og mindre fritt (forskjell mellom 

leverandører), men kjøres som regel slik at de så vidt 

sleper i bakken. Siden fordeleren gir like mye gjødsel i 

hver slange, sikrer dette jevn fordeling av gjødsel på tvers 

av kjøreretningen. Det er lite trykk i gjødsla ut fra 

fordeleren, så kortvarig kan gjødselmengden bli ujevn når det kjøres i sidehelling. Fysisk 

utforming og plassering av fordelerhus varierer mellom leverandører, men generelt er dette det 

6

mest utsatte punkt pga fare for tetting med grove partikler eller fremmedlegemer. Stripespredere 

kan fungere med blautgjødsel med 8-9 % tørrstoff, men fungerer bedre med vanninnblanding 

ned til 4-5 % tørrstoff. Stripespredning gir vesentlig mindre overflate eksponert mot luft enn 

breispredning, men gjødsla blir fortsatt liggende på overflata. Jo mindre tørrstoff det er i gjødsla, 

jo lettere vil den trenge ned i jorda og jo mindre blir ammoniakktapet. Men er jorda tett eller 

vannmetta ved spredning, vil gjødsla likevel bli liggende på overflata. Da vil ei tynn gjødsel flyte 

mer ut og gi større overflate utsatt for ammoniakktap enn ”tørrere” gjødsel. Siden gjødsla legges 

ned på bakken og i liten grad gir gjødselrester på plantene, kan stripespreder brukes lengre ut i 

vekstperioden enn breispreder. Det kan imidlertid medføre betydelige trakkskader. Vær for øvrig 

klar over at metoden gjerne kalles slangespredning eller slepeslangespredning i våre naboland. 

Stripenedfeller/slepeskonedfeller legger gjødsla i striper 

på bakken på nesten samme måte som stripesprederen. 

Men på de fleste som selges i Norge er skoen/labben 

utforma slik at det lages ei lita fure i bakken som gir plass 

til litt av gjødsla. Det er imidlertid ikke plass til normale 

mengder pr. dekar, så mesteparten av gjødsla ligger oppå 

bakken. Metoden er på denne bakgrunn vurdert av Dansk 

Landbrugsrådgivning til ikke å kunne regnes som 

nedfelling. I tillegg til vanlige stripesprederes fordeler og 

begrensninger kommer at slepeskoen ”garanterer” at 

gjødsla blir lagt på bakken og i minimal grad på plantene. 

Vi er også sikra jevn avstand mellom gjødselstripene. 

Siden vi ikke forventer nevneverdig nedfelling, spiller 

heller ikke jordforhold samme rolle som for ekte 

nedfellere. Sammenligna med vanlige stripespredere er 

normalt arbeidsbredden noe mindre, men ofte større enn på 

mange ekte nedfellere. 

Nedfeller plasserer gjødsla ned i bakken, ved hjelp av ulike metoder. I Norge er det et visst 

omfang av den såkalte DGI-metoden (Direct Ground 

Injection – prinsippskisse til høyre), der gjødsla blir ”skutt” 

ned i bakken med høyt trykk. Metoden gir ingen eller liten 

eksponering av gjødsel mot luft når forholda ligger til rette. 

Litt gjødsel og jord blir liggende på overflata, men 

innebærer svært lite ammoniakktap. Med tanke på 

nitrogentap ser sprederesultat med DGI ofte verre ut enn 

det er, men når det gjelder tilsøling av plantene er jord like 

ille som husdyrgjødsel. 

I motsetning til andre nedfellere går ingen deler av spredeorganet med DGI i jorda, så 

trekkraftbehovet blir mindre. De fleste andre nedfellere etterlater ei åpen fure der gjødsla ligger, 

som i tillegg til et begrensa ammoniakktap, medfører fare for at gjødsla begynner å renne i 

hellende terreng. Nettopp å unngå dette var noe av bakgrunnen for at DGI ble utvikla, mens 

muligens kapasitet og arbeidsbredde har gjort at metoden ikke har slått gjennom i våre naboland. 

I andre land betyr nedfelling bruk av tinder eller rulleskjær for å legge gjødsla ned i bakken, med 

eller uten etterfølgende trykkrulle for å tette igjen furen som blir laget. Ved spredning i grasmark 

brukes en eller annen form for rulleskjær. Utformingen varierer, men de som har vært mest med 

i forsøk har enten vært brede (20-30 mm), V-formede enkeltskiver som presser ei fure i jorda, 

eller parvise smalere, vinklede skiver som i større grad skjærer plass til furen. Utførelsen av 

rulleskjær-systemene varierer, og evna til å lage tilstrekkelig djupe furer til at normale 

7

gjødselmengder blir liggende i fura og ikke 

flyter utover bakken varierer ganske mye. 

Generelt bør furen være 4-5 cm djup og 

gjennomsnittlig 2 cm bred for å ha 

plass til en mengde tilsvarende ca 3 

tonn/daa, og danske forsøk viste at et 

flertall nedfellere hadde problemer med å 

oppnå dette. Samtidig innebærer effektiv, 

djup nedfelling stort trekkraftbehov, og i 

klimaregnskapet tapes noe av gevinsten pga 

økt dieselforbruk. 

8 

Prinsippskisser fra JTI, Sverige 

V-formet enkeltskive To V-stilte skiver 

Figurene over er utarbeidd av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S i Danmark, basert på danske 

forsøk med nedfellere. Pilene i venstre figur viser til den generelle vurdering av ammoniakktap ved 

nedfelling i forhold til stripespredning i grasmark, dvs 75 %. 

Nedfellingseffektiviteten er avhengig av jordforholdene. Jo hardere jorda er, jo vanskeligere vil 

det være for nedfellere å lage spor i bakken. Svenske forsøk på ulike jordarter har vist at dette 

også gjelder DGI. Med passe fuktig, moderat pakka jord med moderat leirinnhold fungerte flere 

nedfellere bra, mens når forholdene ble krevende var det bare systemet med to V-stilte skiver 

som ga akseptabel nedfelling. Danske forsøk og rapporterte inntrykk fra en maskindemonstrasjon 

i Danmark i 2010 har ikke vært like entydig positive, mens ny utforming med 

bølgede rulleskjær så ut til å fungere godt. 

Djup nedfelling gir minst ammoniakktap, men både energibruk og skader på plantedekke gjør at 

det vurderes som uaktuelt i grasmark. For å 

møte utfordringen har JTI i Sverige utvikla en 

spesiell type labb, nærmest en ”torpedo” som 

går nede i jorda med tilførsel av gjødsel 

gjennom en relativt smal ”tinde” som går bak 

et rulleskjær – se illustrasjon fra JTI til høyre. 

Prototypen har gitt bra resultater i form av at 

nitrogentapene er minimale og at de greier å 

felle ned en normal mengde husdyrgjødsel, 

men er ikke satt i kommersiell produksjon. 

Et generelt inntrykk av forsøk og erfaringer med ulike nedfellere er at de må innstilles og kjøres 

etter forholda, særlig hvor fuktig og/eller pakka jorda er. Det gjelder både skivenedfellere og 

DGI. Utstyret kan på ingen måte brukes ”uavhengig” av vær- og føreforhold, og gir ikke en helt 

forutsigbar gjødselverdi.

Spredning med ”kanon”, enten fra tankvogn (jetvogn) eller vanningsvogn – en ekstremvariant 

av breispredning. Vanningsvogn er bare aktuell i tørre distrikt, der en likevel har behov for 

vanningsanlegg. Gjødsla blir kastet opp til 60 meter ut fra sprederen ved hjelp av høyt trykk (> 5 

bar), og med vesentlig mindre dråper enn anna spredning. Metoden gir stor eksponering mot luft, 

og ammoniakktapet kan bli merkbart under sjølve spredninga. Her er fare for avdrift (også til 

naboer) og ujevn spredning. Til spredning på en del ulendt beite er metoden likevel aktuell og 

gjerne eneste mulighet. 

Nitrogenutnytting og -tap med ulike spredemetoder 

Forsøk med forskjellig husdyrgjødsel og spredeteknikker har gitt svært varierende resultater, 

som figuren under viser. Her viser de røde ”søylene” spredningen i ammoniakktap med ulike 

spredemetoder, f.eks. 20-80 % med stripespredning. Figuren er henta fra sluttrapporten for det 

store ALFAM-prosjektet, der 13 institutter fra 9 europeiske land gjennomgikk og systematiserte 

et stort antall forsøksresultater. 

Ammoniakktap, % av tilført 

Breispredd Stripespredd Åpen nedfell. Lukket nedfell. DGI Djup nedfell. 

Blant hovedresultatene fra ALFAM-prosjektet er konkludert med følgende effekt på 

ammoniakktap av en del faktorer i forbindelse med husdyrgjødselspredning: 

Jordfuktighet: våt jord 10 % høgere enn tørr jord 

Lufttemperatur: + 2 % pr °C – dvs 10 % større ved 15 °C enn ved 10 °C 

Vindhastighet: + 4 % pr m/s 

Gjødseltype: grisegjødsel 14 % mindre enn storfegjødsel 

Tørrstoffinnhold: + 11 % pr % tørrstoff – dvs ca 50 % større med 9 % enn 4,5 % tørrstoff 

Spredemetode: 

- stripe/slepesko: 42 % mindre enn breispreder 

- åpen nedfelling: 72 % mindre enn breispreder 

Det er også utarbeidd en regnemodell der nøkkelfaktorer kan legges inn for beregning av 

forventa ammoniakktap i en gitt situasjon. Modellen kan lastes ned fra www.alfam.dk. 

Seinere forsøk og analyser av ALFAM-modellen i Danmark har gitt avvikende resultater for 

nedfelling, mens materialet gir gode anslag for stripespredning. Ved fastsettelse av tapsfaktorer 

for ammoniakkfordamping har danskene derfor satt andre tall for ammoniakktap enn ALFAMmodellen 

tilsier, mens svenskene i større grad holder seg til den. 

9

Skandinaviske anslag for ammoniakktap ved spredning av blaut storfegjødsel i eng: 

Norge Sverige Danmark 

Spredemetode Øygarden et Jordbruksverket 2005 Nørregaard Hansen et al 2008 

al 2009 

Vår Sommer Vår Sommer 

Breispredning 60 40 70 (56)* (73)* 

Stripespredning 30 30 50 33 43 

Nedfelling 20 15 30 25 32 

* Breispredning er ikke tillatt i Danmark, men de anslår 70 % større ammoniakktap enn med 

stripespredning 

Spesielt interessant for norske forhold er at de danske vurderingene er gjort for storfegjødsel med 

tørrstoff- og nitrogeninnhold nær nåværende norske normtall. Ingen av de ”offisielle” anslagene 

gjør forskjell på ulik nedfellingsteknikk, og det synes heller ikke å være grunn til å gjøre det. 

Inntrykket er at DGI har kommet noe bedre ut i norske forsøk enn i nabolanda, men i sammenligning 

med stripespredning faller resultatene grovt sett innafor anslagene i tabellen ovafor. 

Som tabellen over viser anslås til dels vesentlig større ammoniakktap om sommeren, først og 

fremst pga høgere temperatur. Tidlig vårspredning innebærer gunstigste klima for begrensning 

av nitrogentap (der vinden ikke feier vekk ammoniakken), men kan være en utfordring i praksis 

pga våt jord. I tillegg til at gjødsla trenger saktere ned, er våt jord ekstra utsatt for både kjøre- og 

pakkeskader. Med nedfellingsteknikk er dermed også faren for lystgasstap atskillig større. 

For å begrense eventuelle problemer med husdyrgjødsel i fôret anbefales gjerne å spre gjødsla så 

tidlig det er rimelig kjørbart, sjøl om det kan gi noe større ammoniakktap enn seinere spredning 

med f.eks. stripespreder. Forsøk i korn har imidlertid vist at plantemassen må være over 25 cm 

høg for at den skal gi nevneverdig vern mot ammoniakktap, og større planter faller gjerne 

sammen med høgere temperaturer. 

Danske beregninger av NH3-tap ved stripespredning av blautgjødsel på bar jord og i høstkorn til ulike 

tidspunkt. 

Måned Temp, °C 

Bar jord 

Gris Storfe 

Plantehøyde, 

cm Gris 

I korn 

Storfe 

Mars 2,1 17,1 32,6 8 13,9 26,4 

April 5,7 18,7 35,6 10 14,8 28,1 

Mai 10,8 20,9 39,8 25 13,4 25,5 

Juni 14,3 22,3 42,5 50 8,7 16,6 

Juli 15,6 22,4 42,7 75 3,1 6,0 

August 15,7 22,4 42,7 0 19,9 38,0 

September 12,7 21,8 41,6 5 18,7 35,8 

Oktober 9,1 20,0 38,1 8 16,8 32,0 

November 4,7 18,3 34,9 8 14,8 28,3 

Også i Danmark er vanlig praksis at gjødsla spres i kortvokst gras, og ammoniakktapet ved 

stripespredning regnes som ved spredning på bar jord. Talla i tabellen ovafor kan tyde på 

vesentlig større tap fra storfegjødsel enn grisegjødsel, men mesteparten av forskjellen skyldes 

forskjell i tørrstoffinnhold. Beregningene er gjort for representativ gjødsel fra de ulike dyreslaga, 

og det betyr under danske forhold storfegjødsel med ca 7,4 % tørrstoff og grisegjødsel med ca 

4,3 % tørrstoff. 

10

Lystgasstap med stripespredning og nedfelling 

Det er utført svært få målinger av lystgasstap knytta til bruk av ulike spredemetoder. Fra 

Danmark har vi fått en sammenstilling av noen europeiske resultater, vist nedafor. 

Sammenstillingen er gjort av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S. 

Kilde Vekst Stripespredning, Nedfelling, Økning, faktor 

kg N2O-N/ha kg N2O-N/ha 

Rodhe et al. 2006 Gras 0,2 0,75 3,7 

Wulf et al. 2002 Gras 3 

Chadwick et al. 1997 Gras 0,03 0,08 2,7 

Chadwick et al. 1997 Gras 0,05 0,01 -5 

Med tanke på N-utnytting er tapene små, og sammenligna med ammoniakktap nærmest 

ubetydelige. Klimagasseffekten er vesentlig større, siden andel lystgass av NH3-N er bare 0,0001 

i følge Bioforsk Rapport nr 2 2010. 

Med dette tynne grunnlaget er ikke ulike nedfellere rangert, men det er naturlig å tro at nedfellere 

som evner å plassere gjødsla i et miljø med potensiale for lystgasstap er mest utsatt. 

Undersøkelsen av Rohde et al er gjort i forbindelse med utviklingen av en spesiell labb for djup 

nedfelling, og siden DGI har lignende evne til å plassere storparten av gjødsla et stykke ned i 

jorda antar vi den kommer i en lignende stilling. I motsatt ende kommer nedfellere med begrensa 

evne til å legge gjødsla ned i bakken. 

Skader på plantedekket ved nedfelling av husdyrgjødsel 

Målinger av ammoniakktap gir som regel bedre resultater (dvs mindre tap) for nedfellere enn for 

stripespredere. I mindre grad finner vi igjen dette som avlingsøkning i vekstforsøk, og det er til 

og med konkludert i kornforsøk at ”nedfelling fjerner lukt, men koster litt utbytte”. Dette skjer 

selv om forsøkene gjennomføres uten kjørebelastningen vi finner i praksis. Spørsmålet har 

dermed blitt om nedfellere gir en form for direkte skade på plantene, og i Sverige ble det gjort 

forsøk på dette i 2008 og 2009. Fire forskjellige nedfellere ble prøvd i tre forskjellige engtyper 

(reinbestand av raigras, rødkløver eller rødsvingel). Nedfellerne ble kjørt med 25 cm radavstand 

og 5 cm arbeidsdybde. For å isolere årsaken til skaden ble nedfellerne kjørt uten tilførsel av 

gjødsel. Alle nedfellerne ga redusert avling, først og fremst i slåtten rett etter nedfellerne var 

brukt. Første år var avlingsnedgangen 1-8 % og andre år 3-9 %. Skaden var mindre når nedfeller 

ble brukt etter 1.slått enn når de ble brukt om våren. I sum viste resultatene at skade på 

plantedekket kunne motvirke evt avlingsøkning pga økt N-virkning ved nedfelling. 

Arbeidsbredde og jordpakking 

Utstyr for husdyrgjødselspredning kan ha svært ulik arbeidsbredde, ofte begrensa av vekt, 

trekkraftbehov og totalpris for tankvogn og spredeorgan. Arrondering og helningsgrad gjør at vi 

sjelden kan sammenligne oss med våre naboland, men vi kan gjenkjenne et typisk forhold som at 

stripespredere gjerne har dobbelt arbeidsbredde (eller mer) av nedfellere. Dette har betydning for 

spordekning og belastning med jordpakking, da det ofte er mindre forskjell i størrelse på 

tankvogna siden vi ønsker god kapasitet på transporten. 

Jorda er særlig utsatt for pakking når den er våt, og med tanke på husdyrgjødselspredning er 

jorda som regel våtest om våren. I Danmark er det gjort forsøk med kjøring på kløvergrasmark 

tidlig på våren med traktor og tankvogn med ulikt dekktrykk og hjullast. Endring av dekktrykk 

fra 1,0 til 2,5 bar hadde ingen signifikant virkning på avlingsnivå. Økt hjullast, som primært 

påvirker avling gjennom jordpakking i underjorda, ga utslag allerede i 2. forsøksår. Kjøringa 

gikk særlig utover kløverutbyttet i enga. Skadene kan primært reduseres gjennom økt 

arbeidsbredde (dobbelt arbeidsbredde gir halvert avlingstap) og reduksjon i hjullasten. I dette 

forsøket ga redusert hjullast fra 5 til 3 tonn 35 % mindre avlingsnedgang i hjulsporet. Basert på 

11

esultatene er utarbeidd et diagram for avlingstap ved ulik arbeidsbredde med éi kjøring tidlig 

om våren (10 uker før slått), vist nedafor. 

Tankvogn eller slepeslange 

Norske driftsenheter innen landbruket blir stadig større, og størrelsen på traktor og redskap 

følger med. Transport av fôr og husdyrgjødsel er en stadig mer arbeidskrevende oppgave, særlig 

når vi satser på å utnytte husdyrgjødsla ved å spre den på størst mulig areal. Vi øker lasteevna for 

å øke antall tonn pr arbeidstime, mens jordas bæreevne mange steder er redusert på grunn av 

sviktende drenering. For å begrense synlig kjøreskade øker vi dekkdimensjon og reduserer 

dekktrykk, men for den varige og skadelige jordpakkinga spiller det mindre rolle. Da er det 

totaltyngden på traktor og redskap som teller, og den er utvilsomt økende hos de fleste. I denne 

situasjon bør det være interessant å se på løsninger for transport og spredning av husdyrgjødsel 

som kan spare jord og planter for mye tung kjøring. 

Slangespredning, eller husdyrgjødselspredning uten tankvogn, har vært tilgjengelig på det norske 

markedet i mange år og vi har flere leverandører av slepeslanger med tilhørende spredeutstyr. I 

sin enkleste form innebærer det et oppsett med pumpe ved gjødsellageret og spredeslange fra 

pumpa til traktoren med et spredeorgan (spredeplate, stripespreder eller nedfeller). Så kan det 

utvides med transportslange, ekstra pumper 

osv. Avhengig av helning/løftehøgde har det i 

praksis vist seg å fungere godt med over 1000 

meter slange fra pumpe til spredeorgan. De to 

største fordelene er at du kan dra sprederen 

med relativt liten og lett traktor, og at spredekapasiteten 

er svært stor når arronderinga er 

god. Den største ulempen ligger i låg kapasitet 

når arronderinga er vanskelig, siden 

tilrettelegging før spredning tar en del tid. Og 

når avstand fra lager til spredeareal er stor trengs mellomtransport og bufferlager. Det finnes 

imidlertid entreprenører som tilbyr spredning med slepeslange ved hjelp av mellomtransport med 

lastebil til container i jordekanten, der pumpa til slangesprederen er tilkobla. Med tanke på 

12 

Diagram henta fra Grøn Viden, DJF Markbrug nr. 336 - november 2010.

mellomtransporten kan lastebiltransport være interessant i flere situasjoner, i stedet for å bruke 

saktegående traktor og dyr tankvogn. 

Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet har gjort en undersøkelse av 

arbeidsbehov og kapasitet for slepeslangesystem og sammenlignet resultatene med tradisjonelle 

tankvognsystem. Både tankvognstørrelser og arrondering er noe større og bedre enn vi er vant til 

i Norge, så de kommenteres ikke nærmere utover at brutto systemkapasitet (inkl. for- og 

etterarbeid) var nær dobbelt så stor for slepeslangesystem med 12 meter arbeidsbredde som 15 

tonns tankvogn med 15 meter arbeidsbredde. Tid til forberedelse og avslutning, samt kapasitet 

under spredning, er imidlertid generelt relevant: forberedelse (tilkoblinger, utrulling av slange 

m.m.) tok 23 minutter, mens avslutning (bl.a. tømming og innrulling av slange) tok 14,5 minutt. 

Sjølve spredekapasiteten varierte fra 100 til 135 m 3 /time, men det ble kommentert at med 

tilpassa valg av hastighet på kraftuttak og dermed pumpe var det mulig å oppnå en minimum 

spredekapasitet på 130 m 3 /time. Slepeslangesystemet har ekstra store fordeler sammenligna med 

tankvogner når det skal spres store mengder, typisk som følge av stor vanninnblanding. De 

danske beregningene antyder 48 % økning i kapasiteten målt i tonn/time ved dobla dosering fra 2 

til 4 tonn/daa. 

I en mer omfattende dansk rapport om handtering av husdyrgjødsel gjennom rørsystem er det 

pekt på viktige faktorer ved dimensjonering av slike opplegg. Generelt reduseres strømningsmotstand 

med økende rørdiameter, og dette er enda tydeligere for husdyrgjødsel enn for vann. 

Tørrstoffinnhold i gjødsla har mye å bety for strømningshastighet og effektbehov for å oppnå en 

gitt kapasitet. Når rørdiameter økes går strømningshastighet og effektbehov ned, men vi må 

dimensjonere for en miniumshastighet på 0,5 m/s for å begrense faren for tiltetting av rør og 

slanger. Det er ulik motstand i ulike rør- og slangematerialer, så leverandøren må gi svar på 

aktuell dimensjon til ditt anlegg. Husk også dette når du vil skifte slanger for å øke kapasiteten, 

så du ikke får større problemer med tiltetting i stedet. 

Fra praktisk drift er henta følgende råd: 

Spør leverandør og brukere med erfaring om råd ang utlegging av slange når du begynner 

å bruke metoden 

Vær minst to personer – én ved pumpa i tillegg til traktorfører – når du kjører i gang 

spredninga, og ha pålitelig kommunikasjon klar 

Planlegg spredning så du kan gjøre deg ferdig uten stopp f.eks. pga fjøsstell. Stopp 

innebærer stor fare for trykkfall, som gjør at slangen klapper sammen, tvinner seg og må 

tømmes helt før du kan starte opp igjen. 

Hold trykket oppe, slik at slangen går full hele tida. Hvis ikke, kan den begynne å tvinnes 

eller klappe sammen – se forrige punkt for konsekvens. 

Hold traktoren i fart, og kjør gjerne lengre ut mot jordekanten enn du har tenkt slik at du 

får litt ”slakk” i forbindelse med snuing. Det er tungt å dra i gang igjen 300 meter 

slepeslange. 

Avslutt hver spredning med å kjøre rent vann gjennom slangen. Optimalt gjøres det når 

du har mulighet til å sette til vann i pumpa uavhengig av gjødseltilførselen, ved at du 

stenger for gjødsla og øker vanntilførsel. 

13

Vanntilsetting – nesten alltid positivt 

Som tidligere nevnt gir lågere tørrstoff-% mindre ammoniakktap fra gjødsla, og lågere tørrstoff- 

% får vi ved å tilsette vann. Redusert ammoniakktap får vi dels fordi konsentrasjonen av 

ammonium i gjødsla blir redusert, dels fordi blautere/tynnere gjødsel trenger lettere ned i jorda. I 

tillegg renner tynnere gjødsel lettere av evt bladverk vi har spredd gjødsel på. ALFAMrapporten 

antyda 11 % lågere NH3-tap pr % lågere tørrstoff i gjødsla, men i nye norske 

utredninger og for enkelhets skyld kan vi regne 10 % pr % tørrstoff innafor normal spennvidde 

for blautgjødsel. Figuren nedafor, henta fra IMT-rapport 20/2007 om spredeteknologi viser 

enkeltresultater og gjennomsnittlig sammenheng som er grunnlag for denne enkle regneregelen. 

Tilsetting av vann øker totalmengden som skal transporteres og spres, så når kapasiteten er 

begrensa er det ikke naturlig å blande inn mer vann enn at spredeutstyr fungerer godt og vi 

unngår belegg eller sviskade på plantene. Det betyr i praksis at vi sprer ”tørrere” gjødsel på 

arealer som ligger langt unna lageret, siden transportkostnadene ellers kan bli større enn evt 

gevinst vi kan oppnå pga redusert ammoniakktap. Når vi kan bruke slangespredning har økt 

vanninnblanding mindre å si for kapasiteten på jordet. Et effektivt opplegg kan f.eks. være 

transport av ufortynna gjødsel fra hovedlager til bufferlager, og innblanding av vann direkte på 

pumpa som mater slepeslangen. 

Sammenligner vi effekten av vanninnblanding med skandinaviske anslag for ammoniakktap med 

ulik spredeteknikk i eng vist foran, ser vi at 10 % er omtrent samme forskjell som mellom 

stripespredning og nedfelling, eller halvparten av forskjellen mellom breispredning og 

stripespredning. For å få tilsvarende N-virkning som gjødsel med 6 % tørrstoff spredd med 

stripespreder, kan vi altså felle ned gjødsel med 7 % tørrstoff eller breispre gjødsel med 4 % 

tørrstoff. For breispredninga sin del innebærer det tilsetting av ca 600 liter vann pr tonn gjødsel 

med 6 % tørrstoff, og dermed spredning av 60 % større mengde for å få samme næringstilførsel. 

De som har vanningsanlegg kan oppnå noe av effekten fra vanninnblanding ved å vanne praktisk 

talt samtidig med spredning av ufortynna gjødsel. Gjødsla kan da ”vaskes” raskt ned i jorda, slik 

at ammoniakktapet begrenses. Forutsetningen er sjølsagt at jorda kan ta til seg vannet. Er 

plantene tørre ved spredning, kleber storfegjødsel raskt og kan være vanskelig å vaske av med 

vanning. 

14 

Ammoniakktap som funksjon av tørrstoffinnhold (etter Morken og Nesheim, 2004)

Tilsetting eller behandling av gjødsla for å redusere 

ammoniakktapet 

Det har vært markedsført diverse tilsetningsstoffer til husdyrgjødsel som skulle gi mer homogen 

gjødsel, mindre lukt, redusert ammoniakktap osv. Et fåtall har dokumentert effekt, slik tilsetting 

av vann har. Tilsetting avfinmalt kalk eller Biokalk har gitt mer homogen og lettflytende gjødsel, 

som kan antas å klebe mindre på plantene og trekke raskere ned i jorda enn ubehandla gjødsel. 

Effekten på ammoniakktap er usikker. 

Våtkompostering er nå en minimalt brukt metode, men denne ga mer homogen gjødsel som også 

ga bedre infiltrasjon i jorda enn ubehandla gjødsel. Avhengig av temperatur og varighet på 

komposteringa ble noe nitrogen forbrukt under prosessen, men innholdet av ammonium-nitrogen 

holdt seg stabilt. Effekten på infiltrasjon er for så vidt interessant både med tanke på jordpakking 

og potensiale for lystgasstap. 

I klimameldinga til LMD er det lagt stor vekt på biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og 

organisk avfall. Slik produksjon vil gi en biorest som skal brukes som gjødsel. Behandlinga i 

biogassreaktoren vil først og fremst påvirke det organiske innholdet og gi en mer lettflytende og 

homogen gjødsel. Endringer i tørrstoff-% og pH motvirker hverandre, og i Danmark er 

vurderinga at prosessen ikke har noen klar effekt på ammoniakktap fra spredd gjødsel. 

Forsuring (pH-senking) av gjødsla gir lågere NH3konsentrasjon 

i gjødsla, da balansen mellom ammoniakk 

og ammonium forskyves mot NH4 ved lågere pH. 

Forskjellige syrer kan brukes for å senke pH, de fleste så 

sterke at de er en utfordring med tanke på arbeidsmiljø. I 

Danmark er utvikla kommersielle metoder for tilsetting av 

svovelsyre for dette formålet, både i fjøs/lager og i 

forbindelse med spredning. Metoden er godkjent av 

Miljøstyrelsen som alternativ til nedfelling med tanke på 

begrensing av ammoniaktap fra husdyrgjødsel. Hittil er 

først og fremst metoden med tilsetting i fjøs og lager tatt i 

bruk av danske bønder. 

Prototype for spredning med 

Biocover-metoden. 10 % av gjødsla 

blandes med svovelsyre og såpe, og 

legges oppå 90 % ubehandla gjødsel. 

Skal gi 40-50 % mindre NH3-tap enn 

stripespredning. 

15

Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på eng 

Bruk av husdyrgjødsel på grasmark kan påvirke fôrkvaliteten, for eksempel ved at gjødselrester 

kommer inn i graset og påvirker ensileringsprosessen. Og når vi har fått f.eks. smørsyresporer 

inn i fjøsmiljøet via jord eller tilskitna gras, havner de oftest i husdyrgjødsla, som er et godt 

lagrings- og formeringsmedium. Generelt synes problemer å oppstå først og fremst når det er 

spredd for store mengder husdyrgjødsel eller på for stor plantemasse. 

I en stor undersøkelse i Sverige ble virkningen av ulike typer husdyrgjødsel på ensilering og 

hygienisk kvalitet sammenlignet med virkningen av mineralgjødsel. Antall sporer i graset var 

høyere etter spredning av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel. Bruk av fast gjødsel ga 

dårlig fôrkvalitet, mens virkningen av ulike spredemetoder var liten. Når det var brukt 

fastgjødsel, kunne ikke tilsetting av inokulanter (først og fremst mjølkesyrebakterier) redde 

fôrkvaliteten. Vanning etter spredning virket positivt på tap av ammoniakk, men hadde ingen 

effekt på avlingsmengde eller på fôrkvalitet. Rammer (1997) anbefaler fortørking og tilsetning 

av ensileringsmidler der det er spredd husdyrgjødsel på grasmark. 

I 2001 og 2002 ble det i Sverige utført forsøk med fire metoder for husdyrgjødselspredning i 

grasmark. Det ble spredd 2,5 tonn blautgjødsel/daa rett etter første slått, og andre slått ble tatt 7 

uker seinere. Mengde gjødsel på plantene ble registrert rett etter spredning, og med hard jord i 

2002 ble det forskjell mellom spredemetodene: 

Andel gjødsel (% av spredd) på grasstubben direkte etter spredning med ulike spredemetoder. 

År Kontroll (uten Stripespreder DGI Tjukk skive To V-stilte 

husdyrgj.) 

skiver 

2001 0 13 9 3 -1 

2002 0 26 56 60 4 

Disse forskjellene kunne imidlertid ikke gjenfinnes i surfôrkvaliteten, bortsett fra at fôr fra 

ugjødsla ruter hadde bedre kvalitet enn fra gjødsla ruter. 

Johansen (2003) har undersøkt virkning av husdyrgjødsel på fôrkvalitet i Norge. Konklusjonen 

var at husdyrgjødsel øker risikoen for nedsatt gjæringskvalitet i surfôr. Viktige tiltak for å 

minske risikoen er å spre gjødsla tidlig mens graset er kort (< 5 cm), bruke moderate mengder 

med gjødsel og å tynne ut gjødsla med vann. Høy stubbing (> 10 cm) blir anbefalt både under 

bløte og svært tørre innhøstingsforhold. Bruk av konserveringsmiddel er en rimelig forsikring 

mot dårlig surfôrkvalitet. 

I et toårig forsøksopplegg på Tretten i Gudbrandsdalen var formålet å se om spredemåten for 

husdyrgjødsla påvirker fôrkvaliteten i rundballer i område med lite nedbør. I tillegg til den mest 

vanlige metoden med breispredning, ble det brukt nedfeller fra Agromiljø AS, og på en del av 

jordet ble det bare spredd mineralgjødsel. Nedfelling av gjødsla ga ikke bedre fôrkvalitet enn 

breispredning, men begge metodene ga om lag samme kjemiske kvalitet som bruk av 

mineralgjødsel. I ett av åra (2007) var den hygieniske kvaliteten av fôret bedre der det ikke ble 

spredd husdyrgjødsel. 

I et engelsk forsøk er blautgjødsel spredd med tre forskjellige metoder til tre ulike tidspunkt før 

påfølgende slått. Her har grunn nedfelling og slepeskospreder gjort det mulig å spre gjødsla 

vesentlig seinere enn med breispredning uten å få vesentlige problemer med surfôrkvaliteten, 

som vist i figuren på neste side. Under norske forhold er det generelle rådet å spre husdyrgjødsel 

minst 4-5 uker for å begrense problemer med gjødsel og sporer i fôret og redusert fôrkvalitet. 

16

Mjølkesyre 

Grunn nedfelling Slepesko Breispredning 

Uker mellom husdyrgjødselspredning og høsting 

pH og innhold av mjølkesyre i surfôr som indikatorer på surfôrkvalitet etter 

husdyrgjødselspredning 10, 6 og 2 uker før slått. Fra IGER Innovation 2002. 

Øk og utnytt verdien av husdyrgjødsla 

dårlig surfôrkvalitet 

Første punkt for optimal utnytting av gjødsla er å gi en mengde tilpassa vekstenes behov. 

Normalt innebærer det å gjødsle slik at vi dekker vekstens behov for fosfor og kalium, og 

deretter supplere med nitrogen og øvrige næringsstoff etter behov. Normene for gjødsling med 

fosfor og kalium ble revidert og justert nedover for få år siden, og næringsbehovet dekkes 

dermed av mindre mengder husdyrgjødsel. 

Eksempel på næringsbehov og nødvendig mengde husdyrgjødsel etter nye normer. 

Vekst Avling P-behov, kg/daa K-behov, kg/daa 

Eng, 2 slåtter/2 gjødslinger 600 kg tørrstoff/daa 2,2 11,5 

Gjødseltype Mengde Kg P/daa Kg K/daa 

Blaut storfegjødsel, 7,1 % t.st. 3,1 tonn/daa 2,2 11,5 

Jorda nær fjøs og gjødsellager er ofte godt oppgjødsla, slik at behovet for gjødsling med fosfor 

og kalium er mindre enn eksemplet ovafor, mens jorda lengst unna tunet gjerne kan ta imot 

større husdyrgjødselmengder. Reglene for spredeareal tilsier at vi kan disponere opp til 3,5 kg 

P/daa, dvs drøyt 50 % mer enn vekstens behov i ovenstående eksempel. Det innebærer dårlig 

utnytting av overskytende mengde. 

Det er usikkert om vi tar tilstrekkelig hensyn til den organiske delen av husdyrgjødsla i 

gjødslingsplanlegging. Det er trolig en viktig forklaring på N-ubalansen på husdyrbruk, i tillegg 

til at for mye spres utenom vekstsesongen pga for liten lagerkapasitet. I dette ligger også 

utfordringene knyttet til synkronisering av N-tilgang og plantene sitt N-behov ved bruk av 

husdyrgjødsel. Det er behov for å øke kunnskapen om kombinering av husdyrgjødsel og 

mineralgjødsel, med vekt på reduserte tap av N. 

17

Også på fôrdyrkingsgarden gir raskt nedmolda husdyrgjødsel best utnytting av næringsverdien. 

Det er punktene lengst til venstre i figuren under som ny spredeteknikk i grasmark skal 

konkurrere med når vi vurderer investering i utstyr og disponering av gjødsla. 

Spredeforholda har mye å bety for N-virkningen du faktisk oppnår. Når gjødslingsplan legges på 

vinteren er det umulig å forutsi noe om det, men med kjennskap til næringsinnholdet i 

husdyrgjødsel på egen gard og en enkel skala for effekt av vær og vind kan du foreta en finpuss 

av N-gjødslinga i våronna. Vi skal imidlertid være klar over at engvekstene er litt fleksible i 

utnytting av tildelt gjødsel, slik at et lite overskudd i vårgjødslinga kan utnyttes i gjenveksten 

etter slått. Dette bør vi utnytte når avlinga i 1.slått ikke ble som forventa. 

Det finnes ingen faktor for vurdering av ulike spredemetoder i Skifteplan, det mest brukte 

programmet for gjødslingsplanlegging. Vi må enten simulere ved å justere med faktoren 

”spredeforhold”, eller gardbrukeren tar denne finjusteringa sjøl. Litt støtte til vurderinga kan vi 

få gjennom programmet ”Stallgödselkalkyl” som ligger på hjemmesidene til svenske Greppa 

Näringen: www.greppa.nu. Gjødslingsplanleggeren/rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving vil 

også kunne bidra med råd og vurderinger. 

18 

Ammoniakktap fra spredning av blautgjødsel på stubbåker. Etter modellberegninger 

av John Morken, UMB.

Litteratur 

ALFAM, Final report from project. ALFAM, www.alfam.dk. 112 s. 

Briseid, T., Morken, J. og Grønlund, A. 2010. Klimatiltak i jordbruket. Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk 

avfall med mer i biogassanlegg. Bioforsk Rapport 5 (2). 44 s. 

Chadwick, D. og Laws, J. 2002. The impact of novel slurry application tchniques on ammonia emissions, silage 

quality and sward acceptance by grazing cattle. IGER Innovations, 4 s. 

Damgaard Paulsen, H. (red.). 2010. Normtal for husdyrgødning – 2010. 33 s. www.agrsci.au.dk 

DLBR Landbrugsinfo, 3.3.2009. Afklaringer om regler for nedfældning af gylle. Web-artikkel. 

DLBR Landbrugsinfo, 17.8.2010. Indtryk fra demonstration af nedfældning af gylle i græs. Web-artikkel. 

DLBR Landbrugsinfo, 14.1.2011. Konsekvens af nedfældning af gylle til fodergræs i det tidlige forår. Web-artikkel. 

Ehrnebo, M. 2005. Spridning av flytgödsel. Jordbruksinformation 15-2005. Jordbruksverket. 24 s. 

Elmquist H., Malgeryd, J., Malm, P. og Rammer, C. 1996. Flytgödsel till vall. JTI-rapport 220. 94 s. 

Green, O., Jørgensen, R. og Kristensen, K. 2010. Udbyttepåvirkning af kørsel på kløvergræs i foråret. Grøn Viden 

Markbrug nr 336. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. 

Grønsberg, J. 2006. Spreieteknikk for husdyrgjødsel med og utan vasstilsetjing på eng – utslag i avlingsmengde og – 

kvalitet for ulike mengder. Masteroppgave. Universitetet for Miljø- og biovitenskap. 61 s. + vedlegg. 

Gundersen, G. I. og Rognstad, O. 2001. Lagring og bruk av husdyrgjødsel. Statistisk sentralbyrå, Oslo, Rapport 

2001/39. 

Halling, M., Rammer, C., Lingvall, P. og Tuvesson, M. 1998. Flytgödsel til rajgräs/vitklövervall. Fakta Jordbruk nr 

1. Sveriges Lantbruksuniversitet. 4 s. 

Halling, M. og Rodhe, L. 2010. Grassland yield response to knife/tine slurry injection equipment – benefit or crop 

damage? I Grasslands in a changing world, Grassland Science in Europe vol 15, EGF: 175-177. 

Hansen, M. N. 2001. Reduktion af ammoniakfordampning ved nedfældning af gylle i græsafgrøder. Grøn Viden 

Markbrug nr 234. Danmarks JordbrugsForskning. 8 s. 

Hansen, M. N. 2008a. Teknik til udbringning af hudyrgødning. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. 

Hansen, M. N. 2008b. Udbringning af husdyrgødning til græsmarker. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. 

Hansen, M. N., Sommer, S. G., Hutchings, N. J. og Sørensen, P. 2008. Emissionsfaktorer til beregning af 

ammoniak-fordampning ved lagring og udbringning af husdyrgødning. DJF Husdyrbrug nr 84. Aarhus Universitet. 

45 s. 

Hansen, S., Morken, J., Nesheim, L., Koesling, M. og Fystro, G. 2009. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre 

spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 4 (188). 47 s. 

Johansen, A. 2003. Husdyrgjødsel på eng. Høgt sporetal i fôr og mjølk. Buskap 55 (3): 48-50. 

Johansen, A., Hanslin, H. M. og Nesheim, L. 2003. Husdyrgjødsel på grasmark – spreiing og fôrkvalitet. 

Sluttrapport til Noregs forskingsråd. 

Lassen, J., Dugstad, I., Eduard, W., Johannesen, G. og Nesheim, L. 2009. Risikovurdering av helsefare ved 

spredning av gylle. Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 

ISBN: 978-82-8082-340-3. 38 s. 

Morken, J. 2003. Framskriving av ammoniakkutslipp. ITF-Rapport nr. 125 (2003). 12 s. 

19

Morken, J. og Nesheim, L. 2004. Utnytting og tap av næringsstoff i husdyrgjødsel – framtidige utfordringer. Grønn 

kunnskap 8 (3): 51-64. 

Morken, J. 2007. Spredeteknologi for bløtgjødsel. IMT-Rapport nr. 20/2007. 11 s. 

Myhr, K., Håland, Å. og Nesheim, L. 1990. Verknad av våtkompostert og ubehandla blautgjødsel, og av 

jordpakking, på infiltrasjonen av vatni dyrka jord. Norsk Landbruksforsking 4. 161-172. 

Nesheim, L. og R. Jarstad. 2009. Hygienisk kvalitet i rundballar. Norsk Landbruk 128 (7): 25. 

Pauly, T. og Rodhe, L. 2003. Ytmyllning av flytgödsel till vall – Effekt på klostridie¬tillväxt i ensilage. Slutrapport 

till Stiftelsen Lantbruksforskning. SLF 037/01. 10 s. 

Petersen, J. og Sørensen, P. 2008. Gødningsvirkning af kvælstof i husdyrgødning – Grundlag for fastlæggelse af 

substitutionskrav. DJF Markbrug nr. 138. Aarhus Universitet. 113 s. 

Rammer, C. 1996. Manure in Grass Silage Production. Effects on silage fermentation and its hygienic quality. 

Doctoral Thesis. Swedish University of Agricultural Sciences. 

Rodhe, L. 2003. Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-info 103. 8 s. 

Rodhe, L. og Etana, A. 2003. Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-rapport 315. 46 s. 

Rodhe, L., Mathisen, B., Wikberg, W. og Malgeryd, J. 2005. Tillsatsmedel för flytgödsel. JTI-rapport 333. 68 s. 

Rodhe, L. og Pell, M. 2005. Täckt ytmyllning av flytgödsel i vall – teknikutveckling, ammoniakavgång, 

växthusgaser och avkastning. JTI-rapport 337. 32 s. 

Salomon, E. 2008. Stallgödselns kväveverkan på skörden. JTI-rapport 367. 42 s + vedlegg. 

Skøien, S., Hansen, S., Nesheim, L., Fystro, G., Falk Øgaard, A., Øpstad, S., og Bechmann, M. 2011. Evaluering av 

pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 6 (9). 42 s. 

Stenberg, M., Nilsson, H., Brynjolfsson, R., Kapuinen, P., Morken, J. og Birkmose, T. S. (red.) 2005. Manure – an 

agronomic and environmental challenge, NJF-Seminar 372. NJF Report 1(2). 126 s. 

Stornes, O. K. 2008. Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Notat 2008-1. NILF. 

ISBN: 978-82-7077-700-6. 23 s. 

Sørensen, C. G., Jacobsen, B. H., Sommer, S. G. og Guul-Simonsen, F. 2003. Håndtering af gylle ved brug af 

rørtransport. DJF rapport Markbrug nr 90. 46 s. 

Sørensen, C. G. og Green, O. 2008. Arbejdsbehov og kapacitet for slangesystem til udbringing af gylle. Grøn Viden 

Markbrug nr 238. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. 

Sørensen, P. 2003. Kvælstofvirkning af gylle. Grøn Viden Markbrug nr 270. Danmarks JordbrugsForskning. 4 s. 

Tveitnes, S., Bruaset, A., Bærug, R. og Nesheim, L. 1993. Husdyrgjødsel. Statens fagtjeneste for landbruket. ISBN: 

82-90598-10-6. 119 s. 

Tveitnes, S. 1997. Husdyrgjødsel i planteproduksjonen. Småskrift nr. 2/97. Forskningsparken i Ås. 22 s. 

Øyen, J., Nesheim, L. and Skjervheim, K. 1995. Nitrogen Utilization of Cattle Slurry as Influenced by Application 

Technique and Water Dilution. Acta Agric. Scand. Sect. b, Soil and Plant Sci. 45: 51-56. 

Øygarden, L., Nesheim, L., Dörsch, P., Fystro, G., Hansen, S., Hauge, A., Korsæth, A., Krokann, K. og Stornes, O. 

K. 2009. Klimatiltak i jordbruket – mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og 

optimalisering av dyrkingsforhold. Bioforsk Rapport 4 (175). 78 s. 

20

fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?