fagrapporten - Norsk Landbruksrådgiving

Innledning
God utnytting av husdyrgjødsla – ”Bondens gull” – har blitt stadig viktigere, både for
gardbrukeren og storsamfunnet. I tillegg til næringsverdien, som kan spare oss for kostnader til
innkjøpt gjødsel, er gjødslas bidrag til klimagassutslipp kommet i fokus de seinere åra. Det var
også noe av bakgrunnen for etableringa av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i
jordbruket, administrert av Statens Landbruksforvaltning. Utarbeidelsen av dette heftet er del av
et prosjekt som får økonomisk støtte fra utviklingsprogrammet, med tittelen”Bedre
driftskunnskap om nye spredeteknikker for husdyrgjødsel”. Innafor prosjektet er det ellers
gjennomført en serie markdager/ maskindemonstrasjoner, og gjennomført møter i
rådgivingsgrupper med utprøving av et rådgivingsverktøy for mekaniseringsøkonomi innen
husdyrgjødselhandtering. Utvikling av rådgivingsverktøyet har også vært en del av prosjektet, og
verktøyet er nå tilgjengelig for rådgivere innen Norsk Landbruksrådgiving.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet ble det gjennomført flere store prosjekter
innen husdyrgjødselforskning i Norge. Resultatene ble i stor grad oppsummert og presentert i
boka Husdyrgjødsel (Tveitnes et al. 1993). De siste 10-15 årene har norsk forskningsaktivitet
innen husdyrgjødsel vært mindre enn tidligere. Men særlig innen utnytting og tap av
næringsstoff er det gjennomført prosjekter. I forbindelse med pilotordningen for miljøvennlig
spredning av husdyrgjødsel så Morken (2007) og Stornes (2008) på hvordan ulikt spredeutstyr
påvirker næringsstofftap og til hvilke kostnader. Til SFT sitt prosjekt Klimakur 2020 er det
skrevet utredninger om husdyrgjødsel og tap av nitrogen (Hansen et al. 2009) og om hvordan
klimatiltak som gjødsling og andre driftsopplegg påvirker utslipp av lystgass (Øygarden et al.
2009).
Kravene til utnytting av husdyrgjødsla har vært større i Danmark og Sverige, og det er også
opprettholdt større forskingsaktivitet der enn i Norge de siste åra. Særlig har de i Danmark utført
vekstforsøk og stadige oppdateringer av anslag for virkningsgrad/tap ved ulike spredeteknikker.
Vi har derfor lagt vekt på kunnskap fra våre naboland de siste 10-15 åra i forbindelse med
utarbeidelse av denne rapporten.
Analyse av forsøk med husdyrgjødsel er en til dels krevende oppgave, siden gjødslas næringsinnhold
og spredeegenskaper aldri er den samme til ulike spredetider eller fra ulike besetninger. I
en del eldre forsøk er gjødsla også dårlig beskrevet. Slik kan tidligere tiders gylle med 50 %
vann være nær dagens normale blautgjødsel. Både i Sverige og Danmark har de hatt nye
gjennomganger av tidligere forsøk, så vi har lagt vekt på deres egne vurderinger av virkning/tap
av forskjellig spredeteknikk.
Det må presiseres at vi i prosjektet og herværende rapport har tatt for oss spredning av
blautgjødsel, og i all hovedsak spredning på flerårig eng og beite.
Ved litteraturgjennomgangen og utarbeidelse av denne rapporten har undertegnede hatt god hjelp
av forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Kvithamar. Nesheim er nå fagkoordinator innen grovfôr i
Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Utvalg og framstilling av kunnskapssamlinga er
imidlertid helt og fullt mitt ansvar, inkludert at litteraturen/referansene i liten grad er angitt
underveis, men ført opp samla til slutt.
Oddbjørn Kval-Engstad
Prosjektleder
2