Landskapet i nord - Doria

PRESENTASJON AV DEN EUROPEISKE
LANDSKAPSKONVENSJONEN
Medlemslandene i Europarådet som har signert Den europeiske landskapskonvensjonen, erklærte sitt ønske
om å oppnå bærekraftig utvikling basert på et balansert og harmonisk forhold mellom sosiale behov, økonomisk
aktivitet og miljøet. Kovensjonen representerer derfor den første internasjonale avtalen viet til bærekraftig
utvikling, der den kulturelle dimensjonen også er med.
16
Konvensjonens opprinnelse
På grunnlag av et første utkast laget av Kongressen av lokale og regionale myndigheter i Europarådet, bestemte
Ministerkomiteen i 1999 å sette sammen en gruppe eksperter som skulle være ansvarlige for å lage et utkast
til en Europeisk landskapskonvensjon, under beskyttelse av Kulturarvkomiteen (CCPAT) og komiteen for
aktivitetene til Europarådet på området biologisk mangfold og landskapsmangfold (CO-DBP). Etter arbeidet
til disse ekspertene, der de viktigste offentlige og frivillige internasjonale organisasjonene deltok, vedtok
Ministerkomiteen den endelige teksten i konvensjonen den 19. juli 2000. Konvensjonen ble åpnet for signering i
Firenze den 20. oktober 2000 i sammenheng med Europarådets kampanje ”Europa, en felles arv”.
Hvorfor en konvensjon om landskap?
Som en vesentlig faktor for enkeltmenneskers og samfunns velvære og en viktig del av menneskers livskvalitet
bidrar landskapet til menneskers tilfredsstillelse og til konsolideringen av en europeisk identitet. Den spiller også
en viktig rolle av offentlig interesse på de kulturelle, økologiske, miljømessige og sosiale områdene og utgjør en
ressurs som tjener økonomisk aktivitet, spesielt turisme.
Endringene i produksjonsteknikker innen jordbruk, skogbruk, industri og gruvedrift, sammen med praksiser i
by- og landskapsplanlegging, transport, nettverk, turisme og rekreasjon, og mer generelt de globale økonomiske
forandringene, har i mange tilfeller ført til degradering, forringelse eller gendring av landskaper.
Mens hver innbygger selvsagt bør bidra til å bevare landskapskvaliteten, er det myndighetenes ansvar å
bestemme det generelle rammeverket der denne kvaliteten kan sikres. Konvensjonen presenterer derfor de
generelle juridiske prinsippene som skal være en veiledning til vedtak om nasjonale og lokale landskapspolitikk
og opprettelse av internasjonalt samarbeid på dette feltet.
Konvensjonens mål og nøyaktighet
Konvensjonens mål er å svare på offentlighetens ønske om å kunne glede seg over landskaper av høy kvalitet.
Dens formål er derfor å fremme vern, forvaltning og planlegging av europeiske landskaper og å organisere
europeisk samarbeid på dette området.
Konvensjonens omfang er omfattende: den gjelder hele det nasjonale territoriet og relaterer seg til
naturområder, byområder og områder omkring byer, om det er til lands eller, vanns. Den gjelder ikke bare
enestående landskaper, men også vanlige, hverdagslige landskap og forringede områder. Landskapet blir
anerkjent uavhengig av verdi, siden alle former for landskap er viktige for kvaliteten til borgernes miljø og
fortjener å bli vurdert i landskapsplanleggingen. Spesielt gjennomgår mange landbruksområder og områder i
utkanten av byer vidttrekkende forvandlinger og bør få mer oppmerksomhet fra myndighetene og offentligheten.
Gitt det store omfanget, er den aktive rollen til vanlige borgere angående oppfatning og verdifastsettning av
landskap et vesentlig poeng i konvensjonen. Det å skape oppmerksomhet er derfor et nøkkeltema for at borgere
skal kunne delta i avgjørelsesprosessen, noe som påvirker landskapsdimensjonen i området der de bor.
Definisjoner
Begreper som blir brukt i konvensjonen defineres for å sikre at de tolkes på samme måte:
• ”Landskap” betyr et område, slik det blir oppfattet av folk, med en karakter som er resultatet av handling og