Landskapet i nord - Doria

INTERNASJONALT OG
GRENSEREGIONALT SAMARBEID, -
EN MULIGHET FOR BEDRE LANDSKAP
Jean-François Seguin
Den europeiske landskapskonvensjonen sier at ”Disse prosedyrene for kartlegging og vurdering [av landskap]
skal støttes gjennom utveksling av erfaring og metodologi, organisert mellom partene på europeisk nivå i
hht. Artikkel 8” Artikkel 8 sier at ”Partene prøver å samarbeide for å forsterke effektiviteten til tiltak som ble
gjennomført i henhold til andre artikler i denne konvensjonen, og spesielt: å gi hverandre teknisk og spesifikk
hjelp i landskapssaker gjennom sammenslåing og utveksling av erfaring, og resultatene av forskningsprosjekter.”
For å gjennomføre disse bestemmelsene på en effektiv måte og samtidig lage en ny versjon av metoden
for ”landskapsatlasene” som har blitt brukt i Frankrike siden 1994, tok det franske departementet for økologi,
som ledet landskapspolitikken, i 2005 initiativet til å organisere arbeidsgrupper. Den franske praksisen med å
utarbeide landskapsatlaser ble stadig beriket av disse utvekslingene av erfaringer og metodologi.
Tanken bak disse arbeidsgruppene er ganske enkel: landskap utgjør a priori en sammenheng som ikke brytes
når man krysser grenser. Arbeidsgruppene organiseres i territorier, som trass i at de skilles av en grense mellom
nasjoner, har felles geografi og landskap. Denne nærheten og likheten muliggjør en god sammenligning av
metodene som brukes og resultatene man får.
Arbeidet i en arbeidsgrupp begynner faktisk i god tid på forhånd: dokumentasjonen samles inn og gjøres
tilgjengelig for deltakerne en måned tidligere. Selve arbeidsgruppen starter på bakken, der hver enkelt
kan sammenligne sin egen avlesning av landskapet med den som finnes presentert i beskrivelsen av det i
metodologien på begge sider av grensen. Dette viktige ”bakkearbeidet” fortsetter innendørs med diskusjon og
utveksling av synspunkter. Arbeidsgruppen avsluttes med en kollektiv formulering av konklusjoner som trekkes
der og da med projeksjon på en skjerm.
For å senke kostnadene organiseres arbeidsgruppene på frivillig basis: hver enkelt dekker sine egne reiseog
oppholdskostnader, og det ansverlige regionale departementskontoret mobiliserer sine ressurser for å
støtte arbeidsgruppen. Antall deltakere begrenses til tretti for å få en bedre deltakelse av alle. For det meste er
det ingen oversettelse, og alle oppfordres til å snakke sitt eget språk for å begrense feiltolkning som skyldes
bruk av et ”utvekslingsspråk”, som vanligvis ikke får med seg den egentlige betydningen av landskapets ord.
Tospråklige personer (for det meste studenter) inviteres til å angi, når det er aktuelt, betydningen av visse ord
og begreper som brukes. Dette er svært viktig fordi begrepene om landskap som brukes i forskjellige språk er
fulle av falske likheter. Med erfaring fra disse internarjonale arbeidsgruppene ønsker jeg ikke den ”bokstavelige”
oversettelsen av et spesielt ord, men prøver heller å forstå likheten mellom språk, mellom kulturer, mellom
forskjellige vitenskapelige og tekniske vokabularer.
Hver arbeidsgruppe undersøker et spesifikt tema om kartlegging og vurdering av landskap: i Vallonia
oppsummeringen, av, temaer og emner som studeres i landskapsatlas; i Spania definisjonen av landskapsenheter,
landskapsstrukturen og landskapselementer; i Italia hvordan man vurderer lokal oppfatning; i England
landskapsdynamikken og i Katalonia bruken av atlaslandskaper. Vi inviterte alltid noen eksperter eller praktikere
fra andre europeiske land eller beslektede disipliner (slik som landskapsøkologi), slik at konklusjonene kunne bli
mer og mer gjennomtenkte. Når det gjelder landskap, er det alltid nyttig å påkalle kollektiv intelligens.
Prinsippet med kollektiv intelligens er, etter min mening, en av de beste gavene som Firenzekonvensjonen
har gitt oss. De internasjonale arbeidsgruppene er representative for denne gaven, siden ikke bare flere
parter i Den europeiske landskapskonvensjonen er med, men fordi de sammen er representative for offentlige
myndigheter, nasjoner, regioner, provinser og kommuner, vitenskapsfolk, praktikere og frivillige organisasjoner.
Denne lille og billige ordningen, der alle deltar, er effektiv og et nyttig tillegg til Europarådets arbeidsgrupper for
gjennomføringen av Den europeiske landskapskonvensjonen.
27