Landskapet i nord - Doria

42
Bilde 4. Vindmøller på Hitra. Foto: Ina Rognerud
Valgt alternativet ble en løsning der både E6 og jernbanen blir lagt i tunnel forbi Ulvin gård. Dette er dyre
løsninger og saken tydeliggjorde at det er viktig å ha gode verktøy i planleggingen for å avdekke og håndtere
konflikter med landskapet, og at verktøyene må tas i bruk tidlig i planleggingen.
Vindparker har ofte stor innvirkning på landskapet. Det er også mange planer om å etablere vindmølleparker
i Norge. Et eksempel på en utfordrende sak er Lista vindkraftverk i Farsund kommune i Sør Norge. Det var
ønske om å anlegge en vindpark på inntil 34 vindturbiner med en samlet installert effekt på inntil 102 MW.
Det var innsigelser både fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune, men da saken kom
til Miljøverndepartementet fikk de ikke medhold. Selv om landskapsverdiene var godt dokumentert nådde
ikke argumentene fram i den endelige beslutningen. Saken illustrerer behov for å ha god oversikt over
landskapsverdiene på et regionalt og nasjonalt nivå, slik at store utbyggingstiltak ikke lokaliseres i områder med
betydelige landskapskvaliteter.
Det man ser i slike saker er at folk opplever virkningen av vindmølleparker forskjellig. En del mener at slike
tiltak i naturområder er uakseptabelt, mens andre opplever vindmøllene som fascinerende.
De store sentrale og regionale kraftledningene er unntatt fra planbestemmelsene i plan- og bygningsloven av
2008. Men reglene for konsekvensutredning må følges med høring av berørte parter og berørte myndigheter.
Kraftlinjen mellom Sima og Samnanger i Hardanger var førsteside sak i mediene sommeren 2010 og virkningen
for landskapet og turismen i Hardangerfjorden var et viktig tema i klagesaken. Spørsmål man kan stille seg i
konsesjonssaker etter energiloven er om metodene for kartlegging og verdivurdering av landskapet er gode nok?
Hva er viljen til å betale for å ta vare på landskapet? Samt hvordan involveringen og den offentlige deltakelsen
håndtert underveis i prosessen.
Økt fokus på landskapet har ført til et økt behov for detaljert informasjon om landskapet og virkningen av
planer på landskapet. Det er også behov for bedre verktøy for å identifisere og analysere landskapet som helhet
og de ulike elementene som utgjør dette - både de naturlige elementene, kulturelle innslag og romlig-visuelle
aspektet av landskapet. Verktøyene skal være nyttig for lokal og regional arealplanlegging, utarbeidelse av
konsekvensutredninger og ulike former for analyse (sårbarhet og tilpasning). Mer informasjon om landskapet og
landskapets effekter vil hjelpe oss å oppfylle kravene i konvensjonen. Miljøverndepartementet har derfor støttet
flere utviklingsprosjekter både i regi av kommunene, fylkene og direktoratene.
I Telemark har man hatt et prosjekt om landskap som utviklingsstrategi for bosetting og næringsliv i de indre
delene av Telemarkskanalen (regional park).