Landskapet i nord - Doria

34
Juridisk vurdering
Senere samme år fikk den svenske riksadvokaten et nytt oppdrag rettet mot de juridiske aspektene i
ratifiseringen. Regjeringen ønsket å vite om, og hvilke, juridiske utfordringer det var nødvendige å ta for å
etterkomme bestemmelsene i konvensjonen før ratifiseringen.
De to hovedlovgivningene som angikk landskap i Sverige ble tatt opp: Miljøloven (1999) og Loven om
planlegging og bygging (1987/2011). Begge lover omfatter allerede begrepet landskap, men hovedsakelig regnet
som en bakgrunn (visuell, estetisk) eller som et aspekt av ”land”. Ifølge den svenske riksantikvaren anerkjente
i loven landskapet på den inkluderende måten ELK fastsatte. Derfor foreslo man å oppgradere landskap i både
EC og PBA, hovedsakelig angående generelle bestemmelser for å rette det inn etter fortolkningen i ELC.
Konklusjonene ble presentert for regjeringen i 2008. I 2009 åpnet Kulturdepartementet forslaget for høring.
60 institusjoner svarte (regjeringsorganer, regionale og lokale myndigheter, frivillige organisasjoner, universiteter
etc.). Svarene var en sterk støtte for ELK, men på den andre siden manglende godkjenning av de foreslåtte
juridiske forandringene. På grunn av disse svarene vedtok regjeringen å ikke gjennomføre noen juridiske
endringer foran ratifiseringen.
Forslag til et gjennomføringsrammeverk
I november 2010 fikk den svenske riksantikvaren sitt tredje oppdrag fra regjeringen angående gjennomføringen
av konvensjonen i Sverige. Oppdraget ble gjennomført i samarbeid med andre relevante parter. Femten viktige
organer, kommuner og andre institusjoner ble invitert til å bidra til oppdraget. Resultatet av vurderingen er
en felleserklæring som foreslår et rammeverk for gjennomføringen i Sverige. Oppdraget ble rapportert til
regjerningen i mars. Kort framstilt foreslår rammeverket følgende:
• Delt ansvar mellom myndighetene er nøkkelen til en vellykket strømlinjeforming av konvensjonen mot et
bredt spekter av politiske områder. Alle myndighetsorganer dette angår, bør derfor være ansvarlige for å
iverksette og følge opp bestemmelsene i ELK på sine respektive kompetanseområder.
• For å koordinere arbeidet skal en gruppe av myndighetsorganer ledet av styret i den svenske nasjonalarvforeningen
danne et koordinerende organ. Ved siden av den svenske riksantikvaren består gruppen av det
svenske miljøverndirektoratet, den svenske direktoratet for boliger, bygging og planlegging, det svenske
landbruksdirektoratet, det svenske skogsdirektoratet, den svenske transportadministrasjonen, det svenske
direktoratet for økonomisk og regional vekst og fylkets administrasjonsorganer.
• Ingen nye organer eller institusjoner vil bli opprettet og ingen juridiske endringer vil bli gjennomført på grunn
av ratifiseringen av Den europeiske landskapskonvensjonen. Fokuset vil være på å forbedre ytelsen til eksisterende
politikk og systemer. Men det er behov for et fast sted som skal brukes til problemer som angår
gjennomføringen av konvensjonen – et nasjonalt landskapsforum. Et slikt forum vil være svært viktig for å
spre informasjon og dele erfaringer. Forumet skal være et inspirerende og inkluderende møtested for å nå
en stor krets av interessenter, slik som myndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner, universiteter og
andre relevante parter.
• En ”nasjonal plattform” må skisseres. Hovedformålet med en slik plattform eller dokument er å gi en fortolkning
av bestemmelsene i ELK som angår den spesifikke geografiske, politiske og administrative innretningen
av Sverige. Plattformeren er spesielt viktig for å gi et grunnlag for en felles og vidt akseptert forståelse
for konvensjonen i en kontekst der mange myndighetsorganer har et felles ansvar for gjennomføringen av
det. Den bør også ta opp viktige problemer og interessenter i tillegg til å presentere den formelle strukturen i
gjennomføringen av konvensjonen. Det kan også tjene behovet for koordinert kommunikasjons- og informasjonsarbeid
som angår konvensjonen.