Landskapet i nord - Doria

70
I tillegg kan man fremme spesielle ”terapiskoger”. Terapiskogene kan ordnes for å gi maksimale helsefordeler
og andre støttefasiliteter kan leveres. For eksempel er det i Japan og Sør-Korea spesielle skoger som er bestemt
å være terapiskoger. I Japan har forskning vist at disse skogene har en avslappende virkning. Noen firmaer
bruker allerede disse skogene som helsebringende for sine ansatte.
Videre kan programmer for å fremme helse på arbeidsplassen omfatte aktiviteter i naturen. Naturens
helbredende virking kan også brukes i byplanlegging og i konstruksjon av bygninger. Det kan for eksempel være
naturlig på stressende steder slik som flyplasser, bysentra og arbeidsplasser.
Konklusjon
Forskningsområdet som studerer forholdet mellom naturen og menneskers helse er ungt og mengden med
studier er fortsatt begrenset. Forskningsmetoder er ikke alltid overbevisende for medisinske forskere og personer
som arbeider i helsevesenet. Vi trenger ennå mer forskning og streng metodologi for å ha nok grunnlag til å
bestemme de praktiske konsekvensene for helsevesenet og for forvaltning av miljøet.
Vi må huske på at det ikke bare er naturen som kan restituere oss. Ifølge en nederlandsk studie kan
velkonstruerte og attraktive bymiljøer også virke restituerende (Karmanov and Hamel 2008). Det kan være slik
at all aktivitet som en person ser på som helbredende, slik som å høre på musikk eller meditere kan ha en sterk
eller enda sterkere restituerende innflytelse enn naturen. Det kan også være slik at stedene og aktiviteten som
en person liker, gir sterkest restituerende virkning. I den forstand fins det antakelig individuelle forskjeller. Det er
åpenbart at ikke alle mennesker har godt av å oppholde seg i naturen i samme grad. Noen byfolk syns at skogen
er ukomfortabel og fremmedartet, og virkningen av et besøk i skogen kan virke negativt inn på deres velvære
(se for eksempel Milligan og Bingley 2007).
Det fins fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Forskning om naturens virkning på menneskers helse har så
langt konsentrert seg om naturen i byene. Vi vet svært lite om naturens virking på mennesker som bor på
landsbygda. Den positive virkningen kan være mye sterkere på folk som bor i storbyer enn på mennesker på
landsbygda, som er i kontakt med naturen oftere. Vi vet ikke mye om den hellbredende effekten av besøk i
naturen eller til å se naturen. Vi vet ikke hvor ofte folk skal være ute i naturen, hvor lenge de bør være der for å
få stressreduksjon og andre helbredende virkninger, og hvilke aktiviteter de bør utføre.
Men bare på grunnlag av kunnskapen som fins nå, virker det åpenbart at det fins positive sammenhenger
mellom naturen og menneskers helse. Dette gir mange muligheter til å forbedre menneskers helse og spare
helseutgifter. En svært viktig implikasjon er å opprettholde en attraktiv natur i nærheten slik at folk kan ha kontakt
med den hver dag. Man bør være oppmerksom på naturens virking på menneskers helse og velvære når man
gjennomfører landskapskonvensjonen. Den skal være en del av vurdering av landskap og bestemmelser av
kvalitetsmål.