Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

More documents

Recommendations

Info

av 2006 (nyeste tilgjengelige offisielle data) bygd ut henholdsvis 5,74 og 2,4 TWh – noe som utgjør omlag 4,7 og 2,0 % av landets samlede vannkraftproduksjon (kilde: NVE). Kraftproduksjonen innenfor området sett under ett er normalt noe høyere enn forbruket, mens produksjonen hovedsakelig er lokalisert til de tynnest befolkede områdene slik at det er overføringsbehov øst- og sørover. Imidlertid er reguleringsgraden av produksjonssystemet totalt sett relativt dårlig, slik at området periodevis har et effektoverskudd om sommeren og et relativt betydelig behov for effekttilskudd om vinteren. Hedmark er for øvrig det eneste fylket som har høyere vernet årsproduksjonspotensial enn det som er utbygd. Andel vernet i forhold til totalt nyttbart er henholdsvis 49 og 31 % for Hedmark og Oppland mot 22 % på landsbasis. Oppland sammen med Sogn og Fjordane og Nordland er de fylkene som har størst gjenværende utbyggbart vannkraftpotensial. I takt med de store kraftutbyggingene i Oppland og Nord-Østerdalen er det bygget tre 300 kV ledninger med utspring i N. Vinstra/Harpefossen, Ø. Vinstra og Rendalen via Lillehammerområdet til Oslo-området – to ledninger på vestsida av Mjøsa og en på østsida. 300 kV-ledningen fra Øvre Vinstra er senere bygget nordover med transformering i Vågåmo og videre forbindelse til Aura og Trøndelag og utgjør dermed foreløpig den eneste sentralnettsforbindelsen på 300 kV-nivå mellom Sør- og Midt-Norge. Neste figur viser Statnetts marginaltapsberegninger (fortegn referert uttak) for et utvalg av sentralnettspunktene fram til våren 2009 (ukentlig oppdatering fra 2007). Sesongvariasjonene viser at området har effektunderskudd under høylast. Videre viser tallverdiene for de fleste utvekslingspunkter at forbrukets systembelastning på sentralnettet er relativt moderat bortsett fra 132 kV-strengen østover fra Minne mot riksgrensen der marginaltapsøkningen fram til Eidskog er nærmere 5 %-enheter i vinterperioden (grønn kurve viser perioder med maksimal avregningsverdi på 10 %). Et uttrykk for dette framgår også av forrige figur der verdiene for Vågåmo viser at innmating det meste av året er tapsmessig ugunstig til tross for at punktet er definert innenfor område Midt-Norge med redusert fastledd for (såkalt ”innfasingstariff”) for å gi insitament til kraftutbygging. % 10 8 6 4 2 -2 -4 -6 Sentralnett - marginaltap virkedag 0 jan. 98 jan. 99 jan. 00 jan. 01 jan. 02 jan. 03 jan. 04 des. 04 des. 05 des. 06 des. 07 des. 08 Figur 1. Marginaltap i sentralnettet Vågåmo Vang Eidskog KSU Hedmark og Oppland 2009 16
Aldersfordeling Neste to figurer viser aldersfordelingen for ledninger og transformatorer. Den høye andelen ledninger som er mer enn 40 år gamle tilsier et relativt høyt reinvesteringsbehov i løpet av de nærmeste årene. km 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Aldersfordeling linjer > 50 40-50 30-40 20-30 10-20 < 10 Figur 2. Aldersfordeling luftlinjer MVA 1200 1000 800 600 400 200 0 Alder antall år Aldersfordeling transformatorytelse ekskl. generatortransformatorer ref. primær reg.nettnettspenning > 40 30-40 20-30 10-20 < 10 132 kV Figur 3. Aldersfordeling for transformatorer fordelt på 132 og 66 kV primærspenning År 66 kV KSU Hedmark og Oppland 2009 17 132 kV 66 kV
Page 1 and 2: Regional kraftsystemutredning for u
Page 3 and 4: 5.5 Kost/nytte av alternative prosj
Page 5 and 6: Statnett (SN), Sør Aurdal Energi B
Page 7 and 8: 5. Nedre Vinstra - ny transformerin
Page 9 and 10: Følgende generelle kriterier (oppl
Page 11 and 12: Tabell 1. Oversikt over vernede vas
Page 13 and 14: 3.2.4 Kostnader Målet er lavest mu
Page 15: Områder med typisk produksjonsover
Page 19 and 20: egrensning øverst i Valdres på ca
Page 21 and 22: 5. FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD E
Page 23 and 24: forbindelsen Vågåmo-Osbu-Aura vur
Page 25 and 26: GWh 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0
Page 27 and 28: 5.4 Nettanalyser av framtidig utvik
Page 29 and 30: Fordelingsnettet drives optimalt ta
Page 31 and 32: Teknisk levetid på den gamle trans
Page 33 and 34: Hommerstad-Bjørke videre fra Bjør
Page 35 and 36: Vang Rena Heradsbygd Elverum Løvbe
Page 37 and 38: 13. Ny transformatorstasjon i Ringe
Page 39: Mesna, men det er etablert en dobbe

Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?