Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

More documents

Recommendations

Info

Som kriterium for å tilordne kraftverk til distribusjonsnettet er det benyttet en definisjon av nettnivåtilknytning som inkluderer kraftverk der høyeste spenningsnivå ikke er over 22 kV i det nettanlegget som er direkte tilknyttet kraftverket. Ovenfor er det en tabell som angir områdevis energi- og effektsum for totalforbruk og registrert utkoblbart forbruk. Nettoverdi til høyre er i tillegg temperaturkorrigert (prognosegrunnlag) slik at denne nettoverdien dermed ikke er lik målt pluss utkoblbart uprioritert). Neste to søylediagrammer framstiller effekt- og energiutviklingen for områdets totale elforbruk. Til tross for at det er flere områder med en markert forbruksøkning (gjelder spesielt hytteområdene), viser områdesummen en stagnasjon. MW 2 000 1 500 1 000 500 0 1997 1998 1999 2000 Målt effektforbruk områdevis Vest-Oppland 472 460 481 497 547 507 498 484 494 486 485 503 518 Gudbr.dalen 291 297 316 296 351 325 305 274 304 300 303 303 317 Hedemarken 325 315 334 319 386 357 303 289 301 296 309 315 337 Solør-Odal 184 191 205 202 230 226 190 184 185 182 187 190 195 Østerdalen 219 245 248 246 283 268 221 225 222 221 221 226 237 Sum 1492 1508 1583 1560 1796 1683 1516 1455 1506 1486 1505 1538 1604 Figur 5. Forbruksstatistikk effekt G W h 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 t10 5.2.01 t9 3.1.02 t9 6.1.03 Målt energiforbruk områdevis t9 21.1.04 t9 3.3.05 t9 6.3.06 t9 25.1.07 t9 19.12.07 KSU Hedmark og Oppland 2009 20 t9 12.2.09 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Vest-Oppland 2167 2291 2264 2265 2420 2359 2158 2313 2368 2273 2352 2403 Gudbr.dalen 1358 1403 1418 1392 1482 1430 1304 1360 1456 1491 1500 1517 Hedemarken 1351 1408 1411 1383 1457 1404 1263 1310 1337 1333 1366 1401 Solør-Odal 862 900 895 885 933 864 768 857 846 841 830 743 Østerdalen 1062 1093 1060 1081 1124 1083 996 1021 1016 1025 1048 1061 Sum 6800 7095 7047 7006 7416 7140 6488 6860 7023 6963 7095 7125 Figur 6. Forbruksstatistikk energi
5. FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD En vurdering av framtidig kapasitetsbehov i elnettet er todelt: 1. Scenarier: Hva er mulige framtidige utviklingstrekk (politiske beslutninger og næringsutvikling) og hvor sannsynlige er de forskjellige framtidsbilder. 2. Konsekvenser av de enkelte scenarier i punkt 1: Analyse av scenariepåvirkningen på enkeltprosjekter og hvilken betydning usikkerheten har for nettstrukturen? Kraftsystemutredningen for sentralnettet inneholder en del formuleringer av mulige utviklingstrekk og tilhørende nettkonsekvenser. Ingen av disse berører i vesentlig grad innlandsfylkene Hedmark og Oppland (som ligger i ”oljeskyggen” og relativt langt unna de store utenlandsforbindelsene). Til en viss grad kan enkelte framtidsbilder påvirke overføringsbehovet mellom Trøndelag og Østlandet der den mest sannsynlige traséen går gjennom Gudbrandsdalen, men gjeldende sentralnettsutredning har ikke med dette som noe konkrete prosjekt. Lokalt i Hedmark og Oppland er det lansert to strategiske satsingsområder som begge er direkte energirelatert: • Utnyttelse av gjenværende ikke utbygd vannkraftpotensial. • Utnyttelse av lokale bioenergiressurser fra landbruket. Mulig generell utvikling: • Storstilt overgang til varmepumper som oppvarmingsmetode i boliger: Der dette erstatter panelovner, bør det medføre et redusert elforbruk (sjøl om enkelte undersøkelser tyder på at energigevinsten i fyringsperioden helt eller delvis oppveies av kjøleforbruket om sommeren). Ved varmepumpeerstatning av andre oppvarmingsmetoder, vil elforbruket rimeligvis øke. • Krav om kabling: Dette vil åpenbart medføre betydelige investeringer med tilhørende samfunnsøkonomiske kostnader tilsvarende prisdifferansen mellom luftnett og kabel (som øker med spenningsnivået). Sannsynligheten for at miljøkrav på grunn av estetiske forhold, elektromagnetiske felt eller frigjøring av arealer skal resultere i slike forskrifts- eller lovbestemmelser i løpet av få år, må anses som moderat. Utenom energisektoren er scenariespekteret i hovedsak begrenset til tanker rundt den generelle konjunkturutviklingen og momenter som påvirker markedsprisnivået på de andre energiformene – noe distriktet har felles med i hver fall resten av det nordiske elspotområdet. Dette gjelder også den generelle klimautviklingen som innebærer økt vannkrafttilsig og reduksjon av energiforbruk til oppvarming. Spesielt kan en redusert snøleggingsperiode få stor betydning for utviklingen av vinteraktivitetsområdene som er bakgrunnen for flere av de nettforsterkningsprosjektene som er nevnt i dette dokumentet og de som tidligere er gjennomført. En klimautvikling med mer såkalt ”ekstremvær” (vind og bløtsnø) vil dessuten kunne medføre høyere nettfeilhyppighet og tilhørende avbruddskostnader. I følge informasjon fra meteorologisk fagkompetanse vil det for innlandsområdet spesielt måtte forventes økt hyppighet av nedbørsperioder med bløt og tung snø. KSU Hedmark og Oppland 2009 21
Page 1 and 2: Regional kraftsystemutredning for u
Page 3 and 4: 5.5 Kost/nytte av alternative prosj
Page 5 and 6: Statnett (SN), Sør Aurdal Energi B
Page 7 and 8: 5. Nedre Vinstra - ny transformerin
Page 9 and 10: Følgende generelle kriterier (oppl
Page 11 and 12: Tabell 1. Oversikt over vernede vas
Page 13 and 14: 3.2.4 Kostnader Målet er lavest mu
Page 15 and 16: Områder med typisk produksjonsover
Page 17 and 18: Aldersfordeling Neste to figurer vi
Page 19: egrensning øverst i Valdres på ca
Page 23 and 24: forbindelsen Vågåmo-Osbu-Aura vur
Page 25 and 26: GWh 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0
Page 27 and 28: 5.4 Nettanalyser av framtidig utvik
Page 29 and 30: Fordelingsnettet drives optimalt ta
Page 31 and 32: Teknisk levetid på den gamle trans
Page 33 and 34: Hommerstad-Bjørke videre fra Bjør
Page 35 and 36: Vang Rena Heradsbygd Elverum Løvbe
Page 37 and 38: 13. Ny transformatorstasjon i Ringe
Page 39: Mesna, men det er etablert en dobbe

Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?