Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

13. Ny transformatorstasjon i Ringebu (Kvitfjell): Med bakgrunn i utbyggingsplaner
i Kvitfjell med tilhørende belastningsprognose vil det bli behov for
økning av transformeringskapasiteten om få år. I stedet for tidligere planer
om utvidelse av kapasiteten i Ringebu transformatorstasjon synes det mest
aktuelt å vurdere ny transformatorstasjon mellom Ringebu og Tretten. Foreliggende
planer innebærer en belastningsøkning på rundt 18 MW. Detaljerte
analyser er ikke fullført.
14. Nettilknytning nye kraftverk i Otta og Lågen:
Som nevnt i kapittel 5.1 vurderes flere kraftutbyggingsprosjekter i Otta- og
Lågenvassdraget mellom 300 kV-punktene Vågåmo og Nedre Vinstra (referert
figur under). Nettilknytningen er ikke endelig klarlagt, men de to største
kraftverkene vil sannsynligvis bli tilknyttet Vågåmo over ny 132 kV-ledning.
Da nettutbyggingen vil være inkludert i konsesjonssøknaden for kraftverkene,
er prosjektet tatt med her kun for oversiktens skyld.
15. Ny transformatorstasjon Stange sør
Et område med fritidsbebyggelse er planlagt i området Strandlykkja–
Morskogen (på begge sider av fylkesgrensen mot Akershus) med et stipulert
maksimalt omfang på 1500–2000 tomter som kan komme til å kreve regionalnettforsterkninger.
Endelig omfang av utbyggingen vil avgjøre om eksisterende
distribusjonsnett (11 kV i Stange og 22 kV i Eidsvoll) har tilstrekkelig kapasitet
eller om det kreves nettforsterkninger. I så fall vil sannsynligvis en ny
transformatorstasjon med tilknytning til 66 kV linje Minne-Tangen være den
teknisk, økonomisk og miljømessig riktige løsningen (relativt lang avstand til
nærmeste transformatorstasjon på begge sider).
16. Spenningsheving Tynset-Tolga-Os
Nettanalyse viser at spenningsfall og nettap mellom Tynset og Røros vil bli et
økende problem med økende belastning. Dette er behandlet i analyserapport
fra Trønderenergi (”Forsyningsforholdene i R-nettet gjennom Nord-Østerdalen
til Røros-området” datert 10. oktober 2002) som konkluderer med at tekniskøkonomisk
optimal systemløsning innebærer installasjon av kondensatorbatterier
(gjennomført i 2005) og spenningsheving fra 66 til 132 kV på strekningen
Tynset-Tolga snarest mulig. Ved planlegging av dette prosjektet er det naturlig
å ta hensyn til behovet for en generell oppgradering av stasjonsanleggene i
Tolga og Os. Dersom disse kostnadene tas med i spenningshevingsprosjektet,
er det ikke mulig å oppnå positiv nåverdi (med en dokumenterbar tapsgevinst i
tunglast på rundt 0,9 MW). For å kunne oppnå et akseptabelt økonomisk fundament
for prosjektet er det nødvendig å definere en del av prosjektkostnadene
som en nødvendig teknisk standardheving av anleggene. Prosjektet er ikke
ferdiganalysert. Før endelig investeringsbeslutning tas, vil det bli vurdert om
man skal foreta spenningsheving helt fram til Os eller eventuelt stoppe i Tolga.
Etter analysetidspunktet i 2002 er det registrert en stagnasjon og til dels nedgang
i forbruksutviklingen – blant annet på grunn av at det er satt i drift fjernvarmeanlegg
både i Os (1,9 MW/3,5 GWh) og på Røros (4 varmesentraler –
totalt 5,6 MW og 12 GWh). Dessuten ble det satt i drift ny produksjon på Røros
i 2008 (Ormhaugfossen, 1,2 MW/7,3 GWh med antatt sommer- og vinterproduksjon
på hhv. 3 og 4 GWh). En ytterligere bedring av driftssikkerhet og
spenningsstabilitet vil oppnås dersom Tolga kraftverk blir utbygd. En realisering
av dette kraftverksprosjektet vil kreve en avklaring av hvilket spenningsnivå
stasjonen skal tilknyttes og i stor grad være bestemmende for når en
eventuell spenningsheving vil bli gjennomført.
KSU Hedmark og Oppland 2009 37