Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

More documents

Recommendations

Info

Lengde kabel og luftledning I tabellen under er også kraftverksanlegg tatt med (blant annet de oppførte 5 km med 300 kV kabel). Antall km 66 kV 132 kV 300 kV Luftledning 1160 1071 149 Kabel 51 21 5 Tabell 3. Nettstatistikk linjer og kabler Transformeringskapasitet mellom spenningsnivåer i reg.nettet og fra reg.nett mot distr.nett Generatortransformatorer er ikke medtatt. Treviklingstransformatorer der den ene viklinga er mot generator eller har liten systembetydning (for eksempel lokalforsyning til stasjonen) er kun tatt med som toviklingsenhet. Systemspenning MVA Antall 300/132/66 145/100/45 1 132/66/11 260/260/240 3 132/66/22 132/110/70 3 (den ene i reserve) 132/132 125 0,436 (norsk andel) 132/66 360 6 132/22 876 31 132/11 40 1 66/22 928 59 66/11 653 40 Tabell 4. Nettstatistikk transformatorer Spenningsforhold/reaktiv effekt: Sentralnettet i området har problemer med periodevis høyt spenningsnivå. Det er derfor installert en 300 kV reaktor på 100 MVAr i Fåberg. Statnett har under vurdering om spenningsnivået i 300 kV-nettet generelt skal begrenses til normert øvre materiellgrense på 300 kV. I Rendalen har normalnivået ligget på nærmere 310 kV helt siden anlegget ble bygd og omsetningsforhold på transformatorene er tilpasset dette (treviklingstransfor–mator T2: 310/132/65 kV – dessverre uten reguleringsmulighet). En eventuell senking av 300 kV-nivået vil gi et spenningsnivå i underliggende 132 og 66 kV-nettet som både gir høyere nettap (beregnet til ca. 0,3 MW som årsgjennomsnitt) og gir økte problemer ved sammenknytning mot nabonett (132 kV KVO-nettet nordover og 66 kV Koppang–Rena sørover). Spenningsforskjellen vil kunne forhindre sammenkobling slik at flytting av delingspunkt vil innebære ”koblingsblunk” (med strømstans for kunder i 66 kV-nettet). Den reaktive effekten i regionalnettet søkes regulert slik at summen av reaktiv effektutveksling mot sentralnettet blir null under tunglast. Ideelt sett bør reaktivforbruket produseres nærmest mulig forbruksstedene. Her benyttes kondensatorbatterier og aggregatmagnetisering i lokale kraftstasjoner. Da regionalnettet i stor grad drives parallelt med sentralnettet, er riktig trinning av transformatorene viktig for å unngå transitt av reaktiv effekt mellom sentralnettspunktene – spesielt i Vardal, Vang og Minne. På grunn av parallelldriften kan det allikevel være vanskelig å oppnå balanse i hvert enkelt utvekslingspunkt. Nettet ønskes drevet med så høy spenning som mulig. I 132 kV Østnettet er det en KSU Hedmark og Oppland 2009 18
egrensning øverst i Valdres på ca. 142 kV med nåværende 22 kV spenningsnivå. På grunn av omsetningsforholdet på en del transformatorer ned til 11/22 kV distribusjonsnettsspenning lenger øst blir maksimal utgangsspenning fra Vang og Minne rundt 135 kV. I 66 kV-nettet er det også en del problemer med uheldig omsetningsforhold (60 kV i midtstilling samt lavt utgangsspenningsnivå i distribusjonsnettet) som begrenser muligheten for å heve dette spenningsnivået over en utgangsspenning fra sentralnettet på 66–68 kV. Figuren under viser utviklingen av lokal vannkraftutbygging der oppgangen helt til høyre angir tilskuddet fra Otta-utbyggingen: GWh 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Utvikling av middelprodusjon og tilgj. vintereffekt 0 1900 1920 1940 1960 1980 2000 År 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Akkumulert årsprod. GWh Akkumulert vintereffekt MW Figur 4. Historisk produksjonstilgang Av total årsproduksjon utgjør bidraget fra de kraftverkene som er definert som magasinverk omkring 54 %. Den eneste registrerte kilde for elkraftproduksjon utenom vannkraft er fire produksjonsanlegg fra forbrenning av gass fra avfallsplasser litt sør i Lillehammer sentrum (GLØR), på grensen mellom Hamar og Løten (Heggvin), i Gjøvik og på Hadeland. Registrert effekt på i størrelsesorden 0,2-0,6 MW. I tillegg finnes et privat vindkraftverk (gardsmølle Lusæter) på 225 kW (0,5 GWh) i Heidal i Sel kommune idriftssatt i november 2004. Områdekonsesjonær GWh EEV Nett 134 Eidsiva energi Nett AS 452 A/S Eidefoss 12 Gudbrandsdal Energi AS 75 Hadeland EnergiNett AS 74 Nord-Østerdal Kraftlag 61 AL Sør Aurdal Energi 58 Valdres Energiverk AS 12 Vang Energiverk 22 VOKKS Nett AS 18 Tabell 5. Lokal produksjon og områdevis forbruk Neste tabell angir hvor mye produksjon som er elektrisk tilkoblet de respektive distribusjonsnett (angitt ved midlere årsproduksjon) ved siden av totalt forbruk i de respektive områder. Energi GWh Effekt MW Område Målt Målt Utk. Netto Østerdalen 1061 237 249 Solør-Odal 743 195 204 Hedemarken 1401 337 6 346 Gudbr.dalen 1517 321 2 331 Vest-Oppland 2403 527 38 511 KSU Hedmark og Oppland 2009 19 0 MW
Page 1 and 2: Regional kraftsystemutredning for u
Page 3 and 4: 5.5 Kost/nytte av alternative prosj
Page 5 and 6: Statnett (SN), Sør Aurdal Energi B
Page 7 and 8: 5. Nedre Vinstra - ny transformerin
Page 9 and 10: Følgende generelle kriterier (oppl
Page 11 and 12: Tabell 1. Oversikt over vernede vas
Page 13 and 14: 3.2.4 Kostnader Målet er lavest mu
Page 15 and 16: Områder med typisk produksjonsover
Page 17: Aldersfordeling Neste to figurer vi
Page 21 and 22: 5. FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD E
Page 23 and 24: forbindelsen Vågåmo-Osbu-Aura vur
Page 25 and 26: GWh 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0
Page 27 and 28: 5.4 Nettanalyser av framtidig utvik
Page 29 and 30: Fordelingsnettet drives optimalt ta
Page 31 and 32: Teknisk levetid på den gamle trans
Page 33 and 34: Hommerstad-Bjørke videre fra Bjør
Page 35 and 36: Vang Rena Heradsbygd Elverum Løvbe
Page 37 and 38: 13. Ny transformatorstasjon i Ringe
Page 39: Mesna, men det er etablert en dobbe

Regional kraftsystemutredning for ... - Eidsiva Energi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?