Aktuelt

annonse 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets responssenter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2008 

FORSVARETS FORUM 

NR 5 08 

MAI 

SKYLDEN 

GIR KLIMAET 

FN og norske politikere sier at klimaendringer fører til flere konflikter. 

ISSN 0809-845X 

Kr. 39,- 

AKTUELT Gatelangs i Meymaneh SIDE 16 

UTLAND De nye Nato-landene SIDE 44 

PORTRETT Gardesjefen SIDE 38 

Forskere er ikke enige. De mener koblingen hauses opp i mediene. 

SIDE 30-36

annonse 

NY INGENIØRVÅPENBOK 

2 MAI 2008 F 

F MAI 2008 99 

annonser 

Stiftelsen Ingeniørsoldaten Hvalsmoen har for salg en ny 

bok som gir en oversikt over Ingeniørvåpnets yrkesbefal 

1945-2002. Dette utgjør totalt 808 befal inkludert 

befal fra andre våpenarter med lang tjenestetid ved 

Ingeniørvåpnets avelinger. 

Pris er kroner 100,- pluss eventuelt kroner 65,- i porto 

pr bok. 

Boken kan bestilles hos post@stinghval.no eventuelt 

på telefon 61 31 19 06, 61 31 42 83 eller 414 56 708.

annonse 

F MAI 2008 

3

4 

aktuelt 

Journalist Anders Sømme Hammer dro til Meymaneh i Afghanistan for å 

spørre folk hva de mener om de internasjonale styrkene i landet. 16 

innhold: 

FORSIDEN: 

Niger-elva, livsnerven 

sentralt i Vest-Afrika. 

Foto: ROBIN R. JOHANSEN. 

MAI 2008 F 

Foto: ANDERS SØMME HAMMER 

– Isaf hjelper ikke de fattige 

■ AKTUELT 

10 Advarer mot Facebook 

12 Må betale overtid 

12 – Nei til klasevåpen 

12 Lagret cannabis på Mågerø 

22 Vil ha religionsfritt forsvar 

30 Dokument: Klima og konflikt 

■ TEKNIKK OG VITEN 

42 Kjeviks virtuelle verden 

■ UTENRIKS 

49 Stolthet ødelegger i Kashmir 

■ MENINGER 

13 Kommentar nå: Om plikt og svikt, 

av Martine Aurdal 

15 Akkurat nå: Forsvaret og mediene, 

av Sverre Diesen 

21 Livet: Løvet spretter, 

av Raag Rolfsen 

48 Utsyn: Verden går videre, 

av Chris Prebensen 

54 Kronikk: Nøkkelpersonen bin Laden, 

av Anne Birgitta Nilsen 

57 TMO-kommentar: Plikt til forsvar, 

av Steffen Rogstad 

friluft 

I fritt fall 

– Tenk på den aller beste følelsen du har 

hatt. Gang den så med ti, sier løytnant 

Åsmund Fosse. 62 

aktuelt 

Høilands mareritt 

Les historien om oberstløytnanten 

som Forsvaret satte på glattcelle. 24 

58 Kronikk: Synergi ingen garanti, 

av Bjørn Innset. 

■ SPORT OG FRILUFT 

59 Alexander Os best i militær-VM 

60 Generalen og hans skyttere 

■ KULTUR 

64 Major spiller inn plate fra felt 

66 Bucuresti by night 

Foto: PRIVAT Foto: ARNE FLAATEN

portrett 

Ingrid på gardetoppen 

utland 

To, ja – og kanskje Makedonia 

■ FASTE SPALTER 

6 Sideblikk 

8 Er det noen sak? 

8 Nyhetsbildet 

8 Fikk du med deg? 

9 Det skjer i mai 

11 Fire kjappe: Jan Molberg 

14 Dilemma: Vi spør deg 

15 20 og 50 år siden 

28 På stedet: Mågerø 

37 Petit: Om snø og rekruttering 

50 Forsvaret og jeg: Grete Waitz 

52 Holdt! Hvem der? 

66 VINN reisepremie! ∞ ∞∞ 

Foto: ARNE FLAATEN 

53 Hvor ble de av? Tomas Colin Archer 

55 Klipp 

56 Svar skyldig 

61 Helsetips 

68 Miks 

70 Kryssord 

71 Hodebry 

73 Forsvarets informasjonssider 


29. juli feirer Ingrid Margrethe Gjerde sin 40-årsdag 2468 meter over havet. 38 

Kroatia og Albania nærmer seg Nato-medlemskap. Makedonia må vente, mens Ukraina og 

Georgia reiste til dels skuffet hjem fra toppmøtet i Bucuresti. 44 

TRYKKSTART DETTE NUMMER: 25. APRIL 

redaksjonelt 

Hvor går grensen? 

I begynnelsen av april var Nato-toppmøtet lagt til 

Romanias hovedstad Bucuresti – med over 60 toppledere 

til stede. En ytterligere utvidelse av alliansen stod 

på dagsorden. Albania, Kroatia og Makedonia ble alle 

tre invitert til fullt medlemskap. 60 år etter at tolv nasjoner 

i april 1949 signerte avtalen i Washington, vil alliansen 

neste vår kunne telle 29 medlemmer. Skjønt 

Makedonia må først få løst navnestriden med Hellas. 

Ukraina og Georgia hadde nok håpet på å komme noen 

skritt nærmere medlemskapet, men det eneste de fikk 

var et løfte om at døren står åpen. 

President George W. Bush må nok ha en stor del av 

æren for at Nato gikk så langt som å love medlemskap, 

men det var også viktig å markere at skepsisen fra 

Russland ikke kan påvirke alliansen i spørsmålet om utvidelse. 

I tillegg er jo de tidligere sovjetrepublikkene 

medlem av både Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid 

i Europa (OSSE) og Natos Partnerskap for fred. 

I denne utgaven ser vi nærmere på hva en utvidelse 

omfatter. Til F sier vår Nato-ambassadør Kim Traavik at 

det nok kan gå flere år før Ukraina og Georgia får sitt 

ønske oppfylt. Han understreker at det ikke er noen 

vedtatt holdning til hvor grensen for Nato skal gå, men 

at det ligger noen føringer i det å være europeisk. 

Stabilitet gjennom integrasjon er, ifølge Traavik, et 

slagord som har gyldighet i dag og en av grunnene til 

at Albania og Kroatia er velkommen i det gode selskap. 

Når Nato neste år kan vise til 60 års levedyktighet, er 

det trolig takket være en inkluderende holdning og at 

det på 90-tallet ble enighet om å kunne operere «out of 

area». Likevel, etter 60 år skal man ikke betenke noen 

av de opprinnelige deltakerne i å ta medlemskapet opp 

til revisjon. Det kan Norge også med fordel gjøre, om 

ikke annet for å komme til en erkjennelse om eget ståsted 

i internasjonal politikk. 

«DET VIL 

VÆRE SUNT 

Å FÅ 

AVKLART 

HVA SLAGS 

SAMARBEID 

VI VIL 

SATSE PÅ 

Seniorforsker Iver B. Neumann ved 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt har nylig 

selv utløst startskuddet for en debatt 

ved å hevde at Norge bør melde 

seg ut av Nato til fordel for EU. 

Om ikke alle er enig i å gå til et såpass 

drastisk skritt, vil debatten om 

dette kunne gjøre godt. Det vil være 

sunt å få avklart hva slags samarbeid 

vi vil satse på fremover, hvilke forpliktelser 

det innebærer og hva vi kan 

forvente å få igjen. Men enten det 

satses på EU eller Nato; utvidelser er 

kommet for å bli. 

FREMOVER» Erling Eikli 

Ansvarlig redaktør 

F MAI 2008 5

6 

sideblikk 

MAI 2008 F

Med dette fotografiet vann Kaare Storemyr 

den ettertrakta fotoprisen Gullirisen. 

Guten og 

gampen 

Storemyr var i Troms på storøvinga 

«Kald vinter» då han kom 

over guten og gampen som tok 

ein velfortent pust i bakken. Året 

var 1981, Storemyr var 24 år og 

hadde avslutta tenesta som fotosoldat 

for Forsvarets rekrutterings- 

og opplysningsteneste 

(FRO), som i dag heiter Forsvarets 

mediesenter. No var han frilansar 

for Forsvaret. 

– Det er eit talande motiv på eit 

teamarbeid. Eg trur det er folk og 

dyr saman som skapar stemninga. 

Det får fram ettertanke og 

set i gong kjensler, seier han. 

Brei omtale. Det siste kløvekompaniet, 

materielltransport med 

hest, var operativt heilt fram til 

1984, men innføringa av fjordingen 

og dølahesten i Forsvaret fann 

stad allereie i 1664. Stjernetreffet 

på Kald vinter vekka interesse både 

heime og i utlandet. 

– Me vann jo den internasjonale 

film- og fotofestivalen i Paris for 

beste fargefoto, seier Storemyr, og 

tenkjer på den militære prisutdelinga 

Gullirisen. 

– Men biletet fekk også brei omtale 

heime. Eg hugsar Se og hør 

hadde eit oppslag frå dette. Det 

var jo eit rimelig fersk vekeblad 

på den tida. 

Filmprodusent. Den militære 

karrieren til Storemyr starta på 

fotosentralen hos FRO i 1977. To 

år seinare var han sivilt tilsett, og 

fotografen blei verande i Forsvaret 

fram til 1983. Etter fleire år i 

Akersgata som pressefotograf har 

Storemyr gått over til produsentjobbar 

i Nordisk film. 

– Eg fekk interessa for spelefilm 

FOTOGRAFEN 

Foto: PRIVAT 

KAARE STOREMYR (51) 

Fotograf og laborant i 

Forsvaret frå 1977 til 1983. 

parallelt med frilansperioden, 

men så fall valet til slutt på spelefilm, 

seier han. 

Tidlegare i år var det premiere 

på actionfilmen «Ulvenatten», og 

no er det Jostein Gaarders ungdomsroman 

«Appelsinpiken» 

som skal bli spelefilm. 

Smak og behag. – Men eg har 

ikkje heilt sleppt taket. Eg fotograferer 

framleis og har planar 

om ei utstilling med bilete frå 

heimstaden Hvasser, seier 

Storemyr, som ikkje er blitt svolten 

på fleire høgthengande prisar. 

– Eg var prinsipielt i mot bransjeprisar 

då eg vann Gullirisen, og er 

det framleis. Ein kan seia mykje 

om bilete fyller ein del kriterium, 

men å seia at det er eit vinnarbilete 

blir synsing og smak og behag. 

VIDAR HOPE vh@fofo.no 

F MAI 2008 7

8 

? Er det 

noen sak 

Journalister i norsk presse samles 

hvert år til en Skup-konferanse (Stiftelsen 

for en Kritisk og Undersøkende Presse), 

der det blant annet deles ut pris for god, 

gravende journalistikk. I fjor ble 2006-prisen 

tildelt Tormod Strand i Dagsrevyen for 

sine spadestikk rundt klasevåpen. Selv om 

prisen denne gang ikke hadde militær virksomhet 

i fokus, fikk Forsvaret likevel oppmerksomhet 

under årets samling. 

I en paneldebatt var temaet åpenhet og 

innsyn i spesialstyrkenes virksomhet, men 

verken spesialkommandosjef oberst 

Torgeir Gråtrud eller øverste sjef for norske 

styrker i utlandet, viseadmiral Jan 

Reksten, ville love mer innsyn i styrkene 

enn det som er tilfelle i dag, ifølge fagbladet 

Journalisten. Politisk redaktør i 

Aftenposten, Harald Stanghelle, reagerte, 

ifølge bladet, på holdningen om delvis 

åpenhet, fordi det er ekstremt vanskelig å 

forholde seg til dette «når man har sett så 

mye løgn om både Afghanistan og Irak». 

VGs Tom Bakkeli oppfattet det nærmest 

som en sensasjon at de to militære sjefene 

stilte til åpen debatt på Skup-konferansen. 

Stemningen i debatten skal likevel ikke ha 

blitt så løssluppen at de militære fremmøtte 

ga løfter om å la noen fotfølge spesialstyrken 

på skarpe oppdrag. Det til tross for 

at TV2-reporter Fredrik Græsvik kunne berette 

om en slik fotfølging blant danske og 

amerikanske spesialstyrker. – Norge vil 

ikke ha med pressefolk når de forsvarer 

friheten. Det skulle tatt seg ut, var journalist 

Niels Chr. Geelmuydens kommentar i 

Aftenposten. Han er også er kritisk til militær 

ordbruk. Blir du tatt ut til et mesterskap 

eller til et jobbintervju, er det grunn 

til å fryde seg, forklarer han, men advarer 

mot å bli tatt ut av spesialstyrker i Afghanistan. 

Det er ensbetydende med døden. 

Men det er andre måter å forholde seg til 

ord på. Kjell Dragnes, også i Aftenposten, 

har gått langtidsplanene nærmere etter i 

sømmene og slår fast: Hvis Norge skulle 

krige med ord, ville vi med denne langtidsplanen 

vært sikre på seier, på alle fronter. 

Så vel er det visst ikke. Dragnes mener å se 

et forsvar i fritt fall ut fra beskrivelsene i 

forslaget til langtidsplanen. Han oppfatter 

ordflommen som bevisst kamuflasje av en 

omfattende nedskjæring, som særlig vil gå 

ut over Hæren. Skjønt Hæren kan vel lett 

gjøre Dragnes´bekymring til skamme. Der 

er de jo eksperter på kamuflering. 

Ordfører Viggo Fossum i Målselv har nok 

ikke tolket langtidsplanen like negativt. Da 

forsvarsministeren besøkte Bardufoss nylig, 

røpet han at han som ordfører i en stor 

hærkommune, er blitt avstandsforelsket. 

MAI 2008 F 

Vekten 

aktuelt 

VALGETS KVAL: I april avla forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen et besøk hos den svenske 

flyprodusenten, en snau uke før anbudsfristen gikk ut. Hensikten var å ta den helt nye versjonen av 

JAS Gripen i øyesyn. Dermed er en ny fase i prosessen for kjøp av nye kampfly innledet. Nå gjenstår et 

omfattende arbeid med å sammenligne anbudene fra den amerikanske produsenten av Joint Strike 

Fighter F-35 og den svenske produsenten av JAS Gripen. Forsvarsminister har uttalt at regjeringen 

holder fast ved planen om å velge fly før årets utgang, selv om det gjenstår et enormt arbeid før 

avgjørelsen kan tas. Strøm-Erichsen omkranses av Åke Svensson, administrerende direktør i SAAB 

(til venstre), og Sveriges forsvarsminister Sten Tolgfors. (jr) 

Fikk du med deg at... 

■ Oppslutningen om det militære 

engasjementet i Afghanistan 

har økt. I dag er 53 

prosent av de spurte positive 

til norsk deltakelse, ifølge 

NTB. Før jul i fjor var tilsvarende 

tall ikke høyere enn 46. 

■ Regjeringen overveier å 

sende norske soldater som bidrag 

til en FN-styrke på Haiti, 

selv om det har vært kritiske 

røster, blant annet fra den 

politiske oposisjonen. 

Motargumentene handler om 

ressursproblemer og at oppdraget 

ikke er en klassisk 

fredsoperasjon. En avgjørelse 

kan komme i midten av mai. 

■ Høstens rekrutter vil være 

målgruppe for en kampanje 

mot uanstendig adferd. Under 

soldatopplæringen vil en opp- 

lysningsfilm stå på timeplanen, 

ifølge VG. Bakgrunnen 

skal være at en del kvinnelige 

rekrutter har vært utsatt for 

uønsket seksuell adferd i militærleirene. 

■ Forsvarsdepartementet er 

blant de dårligste på andel 

kvinnelige ledere, sammenlignet 

med andre departement. 

Forsvarsdepartementet har 

syv prosent kvinner i toppledelsen 

og 28 prosent kvinner i 

mellomlederstillinger, skriver 

Stavanger Aftenblad. 

■ Generalmajor Leif Sverre 

Rosen, åpner for å søke seg 

som kirurg til Afghanistan. 

– Jeg har vært krigskirurg i 

mange år, forteller Rosen til 

VG, og sier at han føler seg vel 

kvalifisert. 

■ Finansminister Kristin 

Halvorsen vurderte å oppgradere 

F-16-flyene og dermed 

utsette innkjøp av nye 

fly, skriver Aftenposten. 

Men statssekretær Espen 

Barth Eide avviser at det er 

aktuelt, blant annet fordi 

det vil bli dyrere å oppgradere 

F-16, enn å kjøpe nye 

fly. Kristin Halvorsen forsvarer 

seg med at hun er 

forpliktet til å kvalitetssikre 

store innkjøp og presentere 

mulige alternativer.

nyhetsbildet 

■ Forsvarssjef Sverre Diesen 

varsler 2009 som et svært 

vanskelig økonomisk år som 

kan gå ut over en del militære 

aktiviteter. Først i 2012, om alt 

går som det skal, kan situasjonen 

for Forsvaret bli stabil, forklarte 

han under et møte med 

norske medier i april. 

■ Sjefen for de norske styrkene 

i Meymaneh, oberstløytnant 

Espen Arntzen, fikk kritikk fra 

Utenriksdepartementet for å ha 

gitt mathjelp for 10 000 kroner 

til sultne afghanere i vinter. 

■ Atle T. Karlsvik inngikk forlik 

med Staten, som betyr at den 

sivile saken i Bergen tingrett er 

avsluttet og at Karlsvik har søkt 

om avskjed fra embetet som 

kontreadmiral i Sjøforsvaret. 

Foto: JONAS EKSTRØMER/SCANPIX 

Reservemøte på Værnes 

Den siste helga i mai samles reserveoffiserene til landsmøte. 

– Noen har fleipet med at der vi har hatt våre 

landsmøter blir Forsvaret lagt ned, ler generalsekretær 

Jon Rogstad, og viser til at de siste møtene 

har funnet sted på Madla, Skarsteindalen og 

Porsangmoen. 

Annethvert år er det landsmøte i Norges reserveoffiserers 

forbund. Oppimot 100 mennesker vil være 

samlet på Værnes, hvor det foruten vanlige årsmøtesaker 

også er ventet en diskusjon om kompetansedatabasen 

«Aktiv Reserve». 

– Vi ønsker en intensjonsavtale for å tilby 

Forsvaret våre tjenester, men Vernepliktsverket har 

vært tilbakeholdne. Brigade Nord ønsker vår assistanse, 

fordi de mangler kompetent personell for 

MØTER & SEMINARER 

5/5: Konferanse i Oslo om 

kvinner i væpnede konflikter. 

14 - 15/5: Krisestyringsseminar 

for Nordområdene på Reitan. 

15/5: FFI-seminar i Oslo: Hva vil 

al-Qaida i dag? 

19 – 20/5: Nordisk forsvarsministermøte 

i Danmark. 

21 – 23/5: Militære sjefer på 

Nordkalotten møtes i Finnmark. 

26 – 27/5: EU-ministermøte i 

Brussel. 

27/5: Kvinnekonferanse og likestillingspris, 

Oslo. 

2-5/6: Soldatenes landskonferanse 

(TMO) i Stavanger. 

4 - 6/6: Befalets fellesorganisasjons 

kongress, Oslo. 

KULTUR 

8/5: Forsvarssjefen markerer 

frigjøringsdagen på Kvam i 

Gudbrandsdalen. 

NB! 

8/5: Forsvarsministeren besøker 

USS Barry i Oslofjorden. 

15/5: Soldataksjonen avsluttes 

på Sentrum Scene i Oslo med 

Postgirobygget, Marius 

Barhaugen og forsvarsministeren. 

23 – 25/5: Unifil-jubileum med 

åpning av utstilling på 

Forsvarsmuseet i Oslo. 

24 - 25/5: Norsk militær tattoo 

i Oslo Spektrum, marinemusikken 

og stabsmusikken er blant 

deltakerne fra ni nasjoner. 

30/5 - 1/6: Barnefestival på 

Akershus festning. 

3-4/6: Forsvarets Musikkorps 

Vestlandet deltar i oppsettingen 

av Gurrelieder under 

Festspillene i Bergen. 

SPORT 

10/5: Holmenkollstafetten, 

Oslo. 

13 - 16/5: Nordisk mesterskap i 

flyfemkamp, Trondheim. 

LANDSMØTE: 30. mai 

samles reserveoffiserene 

til landsmøte på 

Værnes, og brigader 

Sigurd Hellstrøm (midt 

i bildet) foreslås gjenvalgt 

som president. 

Foto: NROF. 

primært internasjonale operasjoner. Og vi ønsker å 

være et supplement, ingen konkurrent i forhold til 

Vernepliktsverket. Vi har genuint interesserte medlemmer, 

som er aktive og interessert i å gjøre en 

innsats for Forsvaret i en periode, sier Rogstad. 

Medlemstallet i Norske Reserveoffiserers 

Forbund er stabilt, rundt 7300 betalende. Det er 

generalsekretæren fornøyd med, all den tid 

Forsvaret krymper og med det også antallet offiserer. 

Etter å ha vært preget av hær og heimevern, 

har valgkomiteen foreslått både sjø- og luftoffiserer 

i sin innstilling til nytt landsstyre. President Sigurd 

Hellstrøm foreslås gjenvalgt. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

Få med deg Forsvarets sikkerhetsdag den 28. mai, 

med program i alle landets avdelinger. 

dette 

skjer 

mai 

19 - 23/5: Marinemesterskapet, 

Haugesund. 

27 - 30/5: Forsvarssjefens sommeridrettsuke, 

Oslo. 

ANDRE BEGIVENHETER 

5 - 9/5: Øvelse Faryab, Indre 

Troms. 

16 – 21/5: Nato-topper besøker 

Oslo, Bodø og Finnmark. 

19 – 23/5: Øvelse Steadfast 

Juncture på Joint Warfare 

Center. 

22/5: Åpen Dag med rekrutteringsforum 

på 

Vernepliktsverket Hamar. 

23/5: Uhøytidelig avskjed med 

arbeidshesten Hercules (C- 

130E/H) på Gardermoen. 

26/5 – 6/6: Øvelse Bold 

Monarch, med ubåtredning på 

Sørlandet. 

27 - 29/5: Skarpskyting med 

AMRAAM og Nasams på 

Andøya. 

F MAI 2008 

9

10 

5 

norske fallskjermhoppere fikk seg en 

støkk under årets vinterøvelse, da de kom farlig 

nær to F-16 fly. Rett nok lå hopperne noen få 

hundre meter over flyene da de passerte, men hopplederen 

anslo den horisontale avstanden å kunne være 

så liten som 30 meter. Trolig er det rutinesvikt som 

har ført jagerflyene inn i hoppfeltet. Det var hektisk 

aktivitet i området 4. mars, og flyene og hopperne 

deltok i forskjellige øvelser. En granskningskomité skal 

undersøke hendelsen. 

31. 

MAI 2008 F 

tall 

desember skal Forsvarets logistikkorganisasjon 

ha kontroll på alt materiell i 

Forsvaret. Den kontrollen er ennå ikke 

god nok på grunn av tidligere omorganiseringer, skifte 

av regnskapssystemer, nedlegginger av avdelinger og 

tap av kompetanse. Nå er det viktig at data som overføres 

til det nye ledelses- og forvaltningssystemet er 

korrekte. 

I base Viken er det nedsatt en granskningskommisjon 

fordi regnskapet viser avvik i forhold til fysisk beholdning 

for såkalt sensitivt materiell. 

– Vi begynner å få kontroll og har en god prosess på 

gang med rapportering hver fjortende dag, sier oberst 

Kjell Skaugen, sjef for materiellstyring i Flo Forsyning. 

Han mener at det gode arbeidet til medarbeiderne vil 

bidra til at kontrollen med materiellet gjenopprettes. 

7 200 000 

kroner koster brannavtalene på Setermoen og Skjold 

Forsvaret. Dette er også steder hvor Forsvaret har egne 

brannsoldater. En stor del av beløpet vil kunne spares 

inn, dersom Forsvaret sier opp avtalene med kommunene. 

Ser man bort fra flystasjoner hvor 

Luftforsvaret må holde havariberedskap, er brannavtalene 

for Setermoen og Skjold de eneste hvor brannsoldater 

inngår. Og brannvern er et kommunalt ansvar. 

Et alternativ kan være en form for slukkeavtale. 

Det kan bety flere frivillige tilkallingsmannskaper. 

– Forsvaret vil nok ikke kunne spare syv millioner 

kroner, men betydelige beløp ved en reforhandlet avtale, 

sier EBA-koordinator Arve Torvik i Flo Base 

Troms/Finnmark. 

500 000 000 

kroner ekstra skal Forsvarsstaben ha ønsket seg fra 

Forsvarsdepartementet for å dekke merbehov på 

drift. Driftsregnskapet viser at Forsvaret har et forbruk 

omtrent som forventet i årets tre første måneder, 

men den økte aktiviteten i utlandet er en utfordring. 

Av større tiltak som ikke er budsjettert kommer 

blant annet helikopterbidraget i Afghanistan, som er 

beregnet å koste cirka 100 millioner kroner i år. 

Derfor vil det enten måtte komme tilleggsbevilgninger 

i revidert nasjonalbudsjett, eller så må Forsvaret om 

nødvendig tilpasse aktivitetsnivået både utenlands og 

her hjemme, bekrefter sjef for personell-, økonomiog 

styringsstaben, generalmajor Espen Amundsen. En 

løsning kan også være å omdisponere fra investering 

til drift. 


Fant gradert infor 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer 

ansatte mot å «blotte» seg på populære nettsteder. 

– Vi har funnet gradert informasjon på 

Facebook, så det er grunn til å være bekymret. 

De som er sikkerhetsklarert må advares 

om risikoen, og mange er alt for lite kritisk 

når de legger ut informasjon om seg selv, sier 

seniorrådgiver Roar Thon i NSM, som nå 

distribuerer et temahefte om nettsamfunn 

og sikkerhet. 

Terror og hacking. Alle vet at det er straffbart 

å bringe videre gradert informasjon. 

Det er derfor forbudt å koble Forsvarets intranett 

mot Facebook via den såkalte to-nivå-løsningen. 

På åpne nettsamfunn kan 

man for eksempel finne ut hvor du jobber, 

bor, utdanning, stilling, interesser, fødselsdata, 

religion og politisk ståsted. Mange vil 

si dette er triviell informasjon, men den 

kan være svært nyttig for personer med kriminelle 

hensikter. 

– I utlandet har vi sett eksempler på bevisst 

bruk av slike opplysninger. Ved systematisering 

av data kan man lett få en brukerprofil 

eller oversikt over en organisasjon. 

For en potensiell trusselaktør har all 

informasjon verdi. Det kan dreie seg om 

etterretning, terror, hacking eller bedriftsspionasje, 

sier Thon. 

I listesaken fra 1977 ble åpne kilder benyttet 

til å lage en oversikt over ansatte i 

den sivile og militære etterretningen. 

– Svært mye av det jeg ble dømt for å ha 

skaffet meg informasjon om, finnes i dag 

relativt lett tilgjengelig på nettet, også lagt 

ut av Forsvaret selv. Folk flest er ikke så 

opptatt av hvem som leser det de legger ut, 

sier Ivar Johansen, som mener at listesaken 

ikke ville kommet opp i dag. 

70 millioner. Det påstås at Facebook har 

over én millioner brukere i Norge. Tallet 

kan være noe overdrevet, men noen tastetrykk 

avslører at 145 grupper popper opp 

når vi bruker søkeordet «Forsvaret». En 

gruppe som «Hæren» har 1053 medlemmer, 

trolig for det meste enkeltpersoner. 

Også ord som Jørstadmoen og Reitan gir 

noen dusin svar, og en gruppe om hvordan 

man kan komme seg unna den blokkerte 

to-nivå-løsningen har 32 medlemmer.

– En sak er å forhindre at arbeidstakere 

kaster vekk tid på Internett, 

mer alvorlig er uforsiktig bruk av nettet. 

De som jobber i Forsvaret, blir 

synlige via nettsamfunn, og de kan jo 

sitte hjemme i stua si og legge ut informasjon 

som er kompromitterende. 

I de tilfellene vi har oppdaget sikkerhetsbrudd 

har vi varslet virksomhetene, 

hva som etterpå har skjedd vet 

vi ikke, sier Roar Thon, og understreker 

at også mange utenom Forsvaret 

er sikkerhetsklarert. 

Etterlyser retningslinjer. Ved brudd 

på sikkerhetsbestemmelser kan folk 

risikere å miste både klarering og 

jobb. At mange forsvarsansatte er ivrige 

brukere av nye tjenester fikk løytnant 

Gry-Mona Nordli og sersjant 

Sveinung Eidissen bekreftet da de avsluttet 

sin bacheloroppgave i fjor 

høst. 

– Vi intervjuet flere ansatte mellom 

20 og 40 år og bare et fåtall var ikke 

brukere av digitale sosiale nettverk. 

Mindretallet hadde lagt ut mye og 

syntes partybilder var ok, mens andre 

var mer kritiske, som de fra Telemark 

bataljon. Vi kan vel si at de som ten- 

ker mest på operasjonssikkerhet er 

mest kritisk til hva slags informasjon 

de deler med andre, sier løytnant 

Nordli. 

Hun er selv på Facebook med en 

nøktern profil, og har flere ganger 

bedt venner fjerne bilder de har lagt 

ut av henne. 

– På Facebook er målet å finne gamle 

kjente, de fleste bruker fullt navn 

med mye sann informasjon. Ofte startes 

det grupper hvor kollegaer inviteres, 

slik at ei avdeling lett kan identifiseres. 

Noen sier Facebook ikke er 

farligere enn telefonkatalogen, men 

informasjonen kan systematiseres 

uten stor bakgrunnskunnskap eller 

store ressurser, sier Nordli, som jobber 

i Forsvarets sikkerhetsavdeling. 

Hun håper Forsvaret snart har klar 

oppdaterte retningslinjer for nettbruken, 

de gamle er utdaterte etter syv år. 

Facebook oppsto på et amerikansk 

universitet for fire år siden, og selv 

om du melder deg ut, ligger profilen 

din igjen i databasen. Derfor advarer 

også Datatilsynet mot å være blåøyd. 


∞ 

FACEBOOK: En egen 

gruppe forklarer hvordan 

man kan komme 

seg inn på nettsamfunnet 

gjennom Forsvarets 

Intranettløsning. 

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN. 

masjon på Facebook 

«DE SOM 

TENKER MEST PÅ 

OPERASJONS- 

SIKKERHET ER 

MEST KRITISK» 

GRY MONA NORDLI, 

LØYTNANT 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

kjappe 

4 om: Bæreia 

Navn: Jan Molberg (50) 

Stilling: Oberstløytnant og sjef for 

Forsvarets veteranadministrasjon 

– Hvorfor overtar Forsvaret Bæreia 

fra 1. juni? 

– For å ha et veteransenter – et sted 

å drive kurs, forebygging og faglige 

og sosiale samlinger. Men det skal ikke 

være noe behandlingssted. Vi overtar 

de ansatte fra LHL (Landsforeningen 

for hjerte- og lungeskadde, red. anm.) 

– på sikt skal vi ha fem ansatte og 50 

rom med hotellstandard. 

– Blir Bæreia rimelig veteranomsorg? 

– Ja, det er én måte å ivareta veteranene 

fra internasjonal tjeneste på. 

Det må i fremtiden lages flere ordninger 

med aktiviteter, også andre 

steder, og det vil koste mer. Bæreia 

ved Kongsvinger tilhørte opprinnelig 

krigsinvalidene, men ble for noen år 

siden solgt til LHL. 

– Hvordan blir driften? 

– Det blir aktivitetsprogrammer i 

form av kurs og samlinger, også for 

familier. I tillegg skal vi produsere 

tilbud i samarbeid med brukerne. De 

første årene vil vi ha et tak på kapasiteten 

på 80 prosent, fordi 20 prosent er 

forbeholdt krigsveteranene og krigsenker 

så lenge de lever. Jule- og nyttårshelga 

er for eksempel bare for 

dem med krigspensjon. 

– Hvordan skal veteranene søke 

seg dit? 

– Det er litt tidlig å spørre om det, for 

programmet er ennå ikke klart. Men 

jeg vil tro at man nærmest bestiller 

som på et hotell, og at veteranforbundet 

eller en militær avdeling 

betaler helt eller delvis, litt avhengig 

av hva slags opphold det er snakk om. 

Folk skal jo ikke bo på Bæreia i ukevis. 

TORBJØRN LØVLANDtl@fofo.no 

F MAI 2008 

11

12 

HEVER GRENSEN: 22 offiserer jobbet mer enn 

300 timer overtid. Nå får de beholde pengene. 

Må betale for overtid 

Forsvarsdepartementet tapte 

kampen om for mye utbetalt overtid. 

Tre kjennelser gikk i favør arbeidstaker – to 

rettssaker er trukket eller hevet med forlik. 

– Vi har vunnet de tre sakene våre medlemmer 

hadde, og den som skulle gått for retten i 

april, ble trukket av arbeidsgiveren. Jeg har 

hele tiden ment at Forsvaret burde ta lærdom: 

Når Forsvaret gjør en feil, kan de ikke trekke 

sine ansatte inn for retten. Her har de betalt 

ut flere timer enn tillatt og latt personellet tro 

at det var etter loven, sier forhandlingsleder 

Jimmy Bjerkansmo i Befalets fellesorganisasjon. 

Flere betalte tilbake. Til sammen var det 22 

offiserer av oberstløytnants grad eller høyere 

som hadde fått utbetalt mer enn 300 timer årlig 

overtid, og som fikk krav om tilbakebetaling av 

det som overskred 300 timer. Flertallet betalte 

tilbake, men en håndfull nektet. 

– Vi ba alle vente med tilbakebetaling, men 

det var bare noen få som sto løpet ut, og det 

betalte seg. Flere av dem var nok utsatt for 

press til å gjøre opp for seg fra den militære 

ledelsen; å nekte var ikke karrierefremmende, 

sier Bjerkansmo. 

Kravene varierte fra 14 000 til over 200 000 

kroner, og hva denne historien har kostet, tør 

ikke Bjerkansmo gjette. Sakene gikk helt tilbake 

til 2003. 

– Arbeidsgiveren har opptrådt som om de ikke 

kjenner regelverket, sier nestleder Egil André 

Aas i Offisersforbundet. 

Han opplevde at en sak for Glåmdalen tingrett 

mot et av deres medlemmer, ble trukket. 

Kjenner ikke til press. Ekspedisjonssjef 

Elisabeth Bødtker Larsen viser til at rettssakene 

er en del av et større sakskompleks. Hun mener 

at det var riktig å kjøre sakene. 

– Forsvarsdepartementet tar til etterretning 

at retten mener det ikke forelå tilbakebetalingsplikt 

i de konkrete sakene som ble behandlet i 

retten. Det er utvilsomt slik at en arbeidstaker 

ikke kan kreve utbetalt ytelser i strid med de 

gjeldende tariffavtaler. Når retten i disse tilfelle 

kom frem til at det ikke forelå tilbakebetalingsplikt, 

så var det basert på flere momenter, 

blant annet at det gikk for lang tid fra utbetalingstidspunktet 

til tilbakebetalingskrav ble 

fremmet, og at det var usikkert hvilke signaler 

den lokale arbeidsgiverrepresentanten hadde 

gitt med hensyn til utbetalingene, sier Bødtker 

Larsen, som opplyser at hun ikke kjenner til 

utilbørlig press om tilbakebetaling. 


MAI 2008 F 

Farvel til klasevåpen 

Norge er klar for å destruere hele 

sitt lager med klasebombegranater. 

Osloprosessen om forbud mot klasevåpen 

ble satt i gang i november 2006. I desember i 

år kan en internasjonal avtale om forbud bli 

undertegnet i Oslo. 

– Så fort vi har en avtale vil Forsvaret få beskjed 

om å destruere Norges lager av denne 

typen våpen, forteller statssekretær i 

Forsvarsdepartementet, Espen Barth-Eide. 

HJALP POLITIET: 

Da Politiet manglet 

lagringsplass, var 

det luftvingen med 

den røykende skipperen 

som merke, 

som stilte opp. Fra 

venstre, major jan 

Erik Glad og oberstløytnant 

Lars Erik 

Jamtli. 

1800 cannabisplanter 

hang til tørk på en av 

Luftforsvarets stasjoner. 

Det store cannabis-partiet var resultatet 

etter en storstilt politiaksjon i 

Vestfold. Etter det F kjenner til, kan 

disse plantene ha en gateverdi på nærmere 

800 000 kroner. I hele mars og 

halve april hang plantene til tørk i et 

hus på stasjonen på Mågerø, i påvente 

av veiing for å fastslå mer eksakt omsetningsverdi. 

Kapasitetsproblem. Det var i slutten 

av februar at Vestfold politidistrikt 

gjennomførte en nøye planlagt aksjon 

Han kan ikke si hvor fort lagrene kan tømmes, 

men det er snakk om verdier i milliardklassen. 

– Vil våpnene bli erstattet av noe annet? 

– Vi vil vurderer dette i en dynamisk prosess 

i forbindelse med forbudet, forklarer 

Barth-Eide. 

Sammen med statsråd Erik Solheim og representanter 

for Norsk Folkehjelp og Norges 

Røde Kors deltok han på et miniseminar i 

april om det planlagte forbudet. 

Den siste konferansen i rekken av flere 

rundt om i verden vil bli avholdt i Dublin fra 

Lagret cannabis 

mot flere såkalte cannabis-plantasjer i 

og rundt Tønsberg og Horten. Ved den 

største plantasjen ble det beslaglagt 

mer enn 700 planter, til sammen 1800 

planter var politiets utbytte etter aksjonen. 

Men et så stort cannabis-parti 

var vanskelig å lagre for politiet i 

Tønsberg, derfor henvendte de seg til 

Forsvaret. 

– Mågerø hjalp oss med et kjempeproblem, 

opplyser politiførstebetjent 

Terje Brodin ved Tønsberg politistasjon 

til F. 

Han utelukker ikke at politiet vil 

henvende seg igjen til Forsvaret i forbindelse 

med fremtidige saker, hvis 

nødvendig. 

Cannabis-plantene ble oppbevart på 

politistasjonen i ett døgn før de ble 

fraktet til Mågerø. Den gjennomtreng-

19. mai. Det er der det er håp om at 

oppslutningen blir stor nok til at det 

kan bli et reelt forbud mot alle typer 

klasevåpen. Espen Barth-Eide 

forteller at den militære skepsisen i 

Forsvaret mot å skulle kvitte seg 

med det norske lageret, var mindre 

enn han hadde trodd. 

– Det er nå flere fagmilitære argumenter 

som taler for å forby våpenet, 

sier han. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

NYHØSTET: Her er noen av 

plantene som hang på Mågerø. 

for politiet 

ende lukten fra de nyhøstede plantene 

gjorde det problematisk å oppbevare 

de hvor som helst. 

– Det luktet jo cannabis helt ut på 

gaten, forteller Brodin. 

Plomberte dører. På Mågerø har 

plantene oppbevart i et egnet hus, 

hengende fra taket for å tørkes. 

Dørene inn til huset ble plombert 

av politiet. 

– Ingen slipper inn her, vi er livredde 

for at noen skal tukle med 

politiets bevismateriale, uttalte 

fungerende stabssjef ved Mågerø, 

major Jan Erik Glad, til F da vi var 

på stasjonen nylig. 

I midten av april fraktet politiet 

plantene til et nytt lagringssted, de 

er nå i Kripos’ varetekt mens etter- 

FORBUD: Statssekretær Espen 

Barth Eide sier at Norge er klar til å 

destruere hele sitt lager med klasebomber. 

Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. 

Cannabis 

■ Planten heter Cannabis sativa 

på latin, eller hamp på norsk. 

■ Hasj fremstilles av blomstene 

på hunnplanten. 

■ Marihuana er tørkede blader. 

■ Fiber fra hampplanter brukes 

til å lage klær og ble blant annet 

brukt til å lage potetsekker og 

tauverk til skip i gamle dager. 

forskingen pågår. 

Administrativ leder i Narko Sør, 

kaptein Odd Helge Pettersen, opplyser 

til F at til tross for jevnlig samarbeid 

med politiet, er det høyst 

uvanlig at Forsvaret får et slikt oppdrag 

som det på Mågerø. 

– Kan oppbevaring av så store 

mengder narkotika være en sikkerhetsrisiko 

for avdelingen det gjelder? 

– Jeg regner med at avdelingen 

ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende 

måte ut fra situasjonen. 

Forsvaret har tross alt generelt mye 

erfaring med å sikre verdier, fastslår 

Pettersen. 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no 

Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN 

kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere 

aktuelle temaer. Denne gang tidligere ansvarlig redaktør i Ny tid, 

Martine Aurdal. 

Regjeringen svikter både folket og 

Forsvaret, skriver Martine Aurdal. 

Om plikt og svikt 

«Jeg føler at Hæren har en machokultur som jeg ikke 

passer inn i,» fortalte Ingrid Kristina Lindseth (26) til F i 

april. Hun skal slutte i Forsvaret og beskrev en tøff jobb, 

som er vanskelig å kombinere med familie, der kvinner 

møter andre utfordringer enn menn. Artikkelen viste også 

at det ikke trenger å være slik, på Luftforsvarets stasjon på 

Mågerø har nesten hver fjerde ansatte pupper under uniformen. 

Men dette er unntaket fra regelen. Bare to av 66 i 

den øverste militære ledelsen er kvinner, og fire av ti 

kvinner i Forsvaret har vært utsatt for seksuell trakassering 

i tjenesten. Når forsvarstopper blir anklaget for korrupsjon 

i avisene, handler det om gutteturer og besøk på 

sexklubber. Det er ikke likestilling i Forsvaret. Derfor er 

det så vanskelig å nå målene om høyere kvinneandel. Og 

fordi kvinneandelen er så lav, er det vanskelig å endre kulturen. 

Samtidig står Forsvaret midt i sin kanskje største omlegging 

noensinne. Norge sliter med å skaffe nok kvalifisert 

personell til ulike utenlandsoperasjoner, samtidig som arbeidets 

art gjør at det stilles stadig større krav til dem som 

skal være med. I dag avtjener bare hver tredje gutt førstegangstjenesten, 

som fungerer mer og mer som rekrutteringsarena 

for en profesjonell hær. Dette er blitt brukt som 

argument for å fjerne den allmenne verneplikten, men også 

for å beholde den. Ved å rekruttere fra vernepliktige, får 

Hæren mulighet til å velge de som er best egnet, blant folk 

som allerede kjenner organisasjonen fra innsiden. 

Regjeringen legger derfor i sin langtidsplan for Forsvaret 

vekt på at den anser verneplikten som et fundament for 

Forsvarets virksomhet. Det finnes gode argumenter for å 

opprettholde allmenn verneplikt og også for å erstatte 

denne med en allmenn sesjonsplikt. Men det finnes ingen 

fornuft i at ikke plikten til å delta skal være lik for kvinner 

og menn. 

Regjeringen er i sin langtidsplan feig når den ikke går inn 

for at allmenn verneplikt skal gjelde begge kjønn. Dette 

skjer ikke bare fordi forsvarsministeren ikke har klart å 

overbevise statsministeren og likestillingsministeren om 

at det som er bra for Forsvaret også er bra for likestillingen. 

Når Forsvaret selv ønsker kvinnene, faller likevel 

Huitfeldts argumentasjon om kjønnsforskjeller på egen 

urimelighet. Det skjer fordi valgkampen allerede har begynt, 

og noen tror at et slikt forslag vil støte bort flere velgere 

enn det skaffer. Denne holdningen er ikke bare feig, 

den er farlig. Nå de folkevalgte slutter å gjøre det som er 

best for folket, svikter de også sin plikt. 

F MAI 2008 13

14 

Skal, skal ikke... ■ 

Tillitsvalgte klager over at en av dine beste ansatte ofte lukter 

alkohol på jobb. Hva gjør du? 

Du er ansvarlig for en arbeidsplass i Forsvaret 

som har høy prioritet og høye krav til kompetanse. 

Du har en meget dyktig og analytisk medarbeider 

som gir arbeidet den nødvendige høye 

kvalitet. Du stoler mye på henne, og avdelingen 

får mye ros takket være hennes arbeid. 

Medarbeideren har også en høy sosial intelligens 

og bidrar meget positivt til et godt 

arbeidsmiljø ved avdelingen. Men en tillitsvalgt 

ved avdelingen meddeler deg at han har 

reagert på hennes alkoholforbruk, at hun ofte 

lukter alkohol på jobb, og at han har tatt det 

opp med henne. Hun på sin side, mener at 

dette er et oppkonstruert problem, og at det 

er den tillitsvalgte som har funnet på det hele 

fordi han ble forbigått da hun tiltrådte denne 

attraktive og viktige jobben. Som ansvarlig for 

avdelingen må du treffe nødvendige tiltak. Du 

vet at hvis alkoholmisbruket er reelt, vil hun 

miste sikkerhetsklareringen og da kan du ikke 

bruke henne i avdelingen mer. Hva gjør du? 

HVA GJØR DU? 

Kari Kyllo (22), fenrik, Setermoen: 

Det er viktig å ha en kompetent 

person i jobben. En 

beruset person er ikke 

skikket. Hvis hun har et alkoholproblem, 

burde jeg 

som god sjef ha oppdaget 

det. Det kan jo også være 

en skjult agenda om hevn fra den som føler 

seg forbigått. Men uansett ville jeg snakket 

med denne personen og eventuelt fått henne 

til å innse sine problemer. Jeg ville nok 

også tatt opp saken med min overordnede. 

Det kan vel lukte av klinisk edru personer 

også, men det virker i alle fall negativt på 

omgivelsene. 

MAI 2008 F 

Ronny Furnes Nygård (41), løytnant, 

Haakonsvern 

Man skal være varsom med å 

ta slike ting opp, spesielt hvis 

det kan se ut som baksnakking. 

Her må sunn fornuft tas i bruk. 

Hvis jeg selv kjenner at det lukter 

alkohol, vil jeg be om et 

uformelt møte for å høre om det er ting jeg som 

arbeidsgiver kan gjøre. I slike situasjoner er det 

viktig å være proaktiv og ta tak før det blir alvorlig. 

Var dette bare en tilfeldig episode eller 

har vedkommende et reelt problem? Dersom 

det er det siste, kan det være aktuelt å bringe 

inn bedriftshelsetjenesten som et alternativ. 

Hovedverneombud: Geir Nordstrand (53), oberstløytnant, Oslo: 

Her møter jeg ikke bare ett dilemma, men to. Er henvendelsen 

troverdig eller ikke, og hvordan skal jeg håndtere 

situasjonen? Et varsel fra en tillitsvalgt eller verneombud 

skal en alltid ta svært alvorlig. Det er sjelden «røyk 

uten ild». Selv om partene skylder på hverandre, ville jeg 

ha tatt henvendelsen fra den tillitsvalgte alvorlig og kalt 

medarbeideren min inn til en samtale. Som leder bør jeg 

også vite om mulige konflikter og dermed om det foreligger 

sjalusi ved forbigåelse. Det andre dilemmaet er hvor- 

dilemma 

Denne gangen har vi 

utfordret Fellesoperativt 

hovedkvarter. De gir 

stafettpinnen videre til 

Generaladvokaten. 

Ben-Jonny Kvarsnes (42), major, Kjevik: 

At tillitsvalgt/kolleger varsler om 

slike observasjoner, er svært viktig. 

Det viser at de faktisk bryr seg om 

sine medarbeidere. Personlig ville 

jeg ha blitt mer observant og sett 

etter symptomer for å verifisere 

påstandene. Dersom situasjonen 

var reell, ville jeg ha forberedt et møte ved å lese 

Rusmiddeldirektivet og eventuelle lokale rutiner. I 

samtale med aktuell person hadde jeg redegjort for 

min mistanke og mulige arbeidsmessige konsekvenser. 

Dersom personen var påvirket av alkohol, hadde 

jeg gitt en skriftlig advarsel og bedt vedkommende 

forlate arbeidsstedet. 

dan jeg skal reagere. Forsvaret har nulltoleranse mot 

misbruk. I mitt hode er det ikke misbruk før det påvirker 

tjenesten. Så lenge medarbeideren fortsetter å være dyktig 

i jobben, og ikke er ruset i arbeidstiden, er det ingen 

grunn til forføyninger. Men jeg bør som leder reagere. Jeg 

ville ha gjort Forsvarets policy og mitt standpunkt klart for 

alle ansatte. Situasjoner som denne kan lett føre til rykter 

og mobbing, noe som skal stoppes for enhver pris. 

Illustrasjon: STEIN LØKEN

akkurat 

nå 

Forsvaret og mediene 

Fra tid til annen preges mediebildet 

av bekymringsmeldinger fra ulike deler 

av Forsvarets organisasjon. Det kan 

dreie seg om svært forskjellige saker; 

fra personellmessige forhold via materiell 

til trening og øvelser, internasjonale 

operasjoner, lønn og tillegg. Felles 

for disse uttalelsene er at de gjerne får 

store oppslag, ofte med krigslignende 

overskrifter og tendensiøse ingresser 

– uten at det nødvendigvis er samsvar 

med det som er substansen i uttalelsen. 

Det kan derfor synes som om konkurransen 

mellom mediene fører til en 

tabloidisering, der det mest spennende 

er uenighet, personkonflikter og mislykkede 

prosjekter. 

Å belyse konflikter, mislighold og 

uenighet er legitimt og i utgangspunktet 

en viktig del av pressens oppgave. 

Problemet oppstår imidlertid når 

mediene faller for fristelsen til å gjøre 

20 år 

siden 

■ Forsvarets forskningsinstitutt 

skisserer flere alternativer: F-16 i 

nyere versjoner, svenske JAS 

Gripen, franske Dassault Rafaele, 

samarbeidsprosjektet EFA og 

USAs framtidsjager ATF. – Det er 

viktig å finne fly som er mest mulig 

ensartet av hensyn til drift og 

vedlikehold, sier forskningssjef 

Ragnvald Solstrand. 

■ Regjeringen går mot forsvarssjefens 

anbefalinger og lander på 

Lista som base for ny jagerflyskvadron 

i tillegg til Torp. 

«saken» mer salgbar enn den faktisk 

er ved å fordreie eller forenkle saksforholdet, 

for å skape nettopp den 

personkonflikten eller den investeringsskandalen 

man ønsker seg. Vi 

skal heller ikke undervurdere konsekvensen 

av at svært få norske medier 

holder seg med profesjonelle militærmedarbeidere 

med dyp innsikt i militærfaglige 

spørsmål, slik det for eksempel 

er vanlig i store utenlandske 

kvalitetsaviser. Av og til kommer med 

andre ord tingene feil ut helt ubevisst, 

fordi vedkommende journalist ikke 

hadde de nødvendige forutsetninger 

for å se at det han eller hun skrev 

åpenbart var upresist eller direkte galt. 

Så er det dessverre også eksempler på 

at Forsvarets eget personell har brukt 

mediene som arena for omkamper mot 

beslutninger man er uenig i, i håp om 

at en tilstrekkelig sortrandet elendighetsbeskrivelse 

skal utløse politiske 

FAKSIMILE: Forsvarets Forum 

nr. 9, 7. mai 1988. 

50 år 

siden 

F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets 

forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som 

oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og 

uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. 

Medlem av 

European Military 

Press Association 

Forsvarssjef 

«VI SKAL HELLER 

IKKE UNDER- 

VURDERE 

KONSEKVENSEN 

AV AT SVÆRT FÅ 

NORSKE MEDIER 

HOLDER SEG MED 

PROFESJONELLE 

MILITÆRMEDAR- 

BEIDERE» 

■ Utskrevet ledende menig Th. F. 

Fekete er forbannet over at forlegningsavisen 

Neptun kritiserte dårlig 

bekledning da marinegaster besøkte 

hovedstaden. Vet dere hva det vil si 

å patruljere firemilsgrensen 

Nordkapp-Vardø i all slags vær, å bli 

spydd i håret på mens en sover, å 

vrenge seg over rekka eller et WC til 

en har inntrykk av at innvollene 

kommer ut? undrer Fekete. 

omprioriteringer. Da kan vi selvsagt ikke 

skylde på pressen, men har bare oss 

selv å takke hvis vi fremstår som en 

splittet og illojal organisasjon. 

Tabloidisering og forenkling i mediene 

er likevel en realitet som har konsekvenser 

for vårt omdømme, og som det 

neppe er mulig for hverken oss eller andre 

å gjøre noe med. Men i så fall må det 

få konsekvenser for hvordan vi forholder 

oss til mediene, og hva slags kommunikasjonsstrategi 

vi skal ha i forskjellige 

sammenhenger. Fordi vi nå har 

hatt en rekke slike oppslag i senere tid, 

og fordi vi går inn i en periode med stor 

oppmerksomhet rettet mot Forsvaret 

når Stortinget skal behandle langtidsproposisjonen, 

krever dette en bevisst 

holdning til hvordan vi uttaler oss til 

mediene. Dette vil jeg derfor komme 

tilbake til i tiden fremover, blant annet 

i møter med Forsvarets avdelingssjefer. 

■ Tre hypermoderne mannskapska- FAKSIMILE: Mannskapsavisa 

serner står klare til å ta imot briga- nr. 10, 12. mai 1958. 

desoldatene som rykker inn i Rustad 

leir til sommeren. Befalskretsen ville 

ha korridorarkitektur, men arkitektene 

presset gjennom Seksjonsprinsippet 

som skal gi trivelig soldatmiljø. 

Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet, 

Oslo 

Av Sverre Diesen 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik 

disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til 

å kontakte redaksjonen. 

Det er også anledning å reise klage til: 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

F MAI 2008 15

16 

aktuelt 

De norske soldatene i Afghanistan oppfattes 

som både tyver og redningsmenn. 

MAI 2008 F 

Ismail (70) lener seg mot stokken. 

Den iskalde vinteren har endelig sluppet 

taket. Sand fra veien virrer rundt i 

lufta. Ismail sitter på en liten sementkloss 

i et kryss i sentrum av 

Meymaneh. Her har han god oversikt 

over hva som skjer i byen han vokste

«Isaf hjelper 

bare de afghanske 

myndighetene» 

opp i. Ismail er for gammel til å jobbe 

og lever av det folk gir ham. Han sier 

byen er mye tryggere nå enn tidligere, 

men det er tørt, og mennesker 

dør av mangel på mat. Han mener 

soldatene fra Natos internasjonale 

sikkerhetsstyrke (Isaf) må begynne å 

hjelpe de fattige direkte. 

– Soldatene hjelper ikke oss fattige. 

De gir bare penger til myndighetspersoner 

som beholder pengene selv. 

Veiene er fortsatt dårlige, og folk er 

arbeidsløse. Representantene for 

myndighetene tar all hjelpen, sier 

∞ 

SAVNER 

RUSSERNE: 

Nasim (i midten) mener 

de russiske soldatene er 

de eneste som virkelig 

har hjulpet befolkningen 

i Meymaneh. 

Nasim (35) 

Ismail, som i likhet med mange afghanere 

bare bruker fornavnet. 

Ulmer i Faryab. Det er i dag utplassert 

rundt hundre norske soldater i stabiliseringsstyrken 

(PRT) som ligger rett 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

Alle foto: ANDERS SØMME HAMMER. 

17

∞ ∞ 

∞ 

18 

∞ 

∞ 

∞ 

utenfor Meymaneh sentrum. De 

samarbeider med rundt 80 latviske 

soldater. Når den norske utrykningsstyrken 

i Mazar-e-Sharif legges ned 

til sommeren, styrkes stabiliseringsstyrken 

i Meymaneh med ytterligere 

hundre norske soldater. Sammenliknet 

med Sør- og Øst-Afghanistan er 

det rolig i Faryab-provinsen i Nord- 

Afghanistan, hvor Meymaneh ligger. 

Men det er flere eksempler på at det 

også ulmer her. I februar 2006 endte 

en demonstrasjon mot de danske karikaturtegningene 

med et angrep på 

leiren til stabiliseringsstyrken. Norske 

soldater og afghansk politi åpnet ild. 

Fire afghanere ble skutt og drept. I 

mai i fjor ble en finsk soldat drept og 

tre norske soldater skadd da en veibombe 

eksploderte drøyt hundre meter 

utenfor militærleiren i Meymaneh. 

En måned senere ble en norsk offiser 

lettere skadd da han var med på en 

patrulje. I november i fjor ble 

Kristoffer Sørli Jørgensen drept og en 

annen norsk soldat hardt skadd da de 

kjørte på en veibombe rett utenfor 

Meymaneh, og i mars 2008 ble en rakett 

avfyrt mot den norske leiren. 

Ingen ble skadet. Samtaler med afghanere 

i byen viser at det er mange 

ulike syn på de internasjonale soldatene. 

Sulten uansett. Sammen med min 

lokale tolk treffer jeg mange som sliter 

med å få endene til å møtes. Etter 

MAI 2008 F 

AFGHANERE OM ISAF 

TRENGER HJELP: Ismail skulle ønske Isaf-soldatene hjalp ham og de andre fattige. 

seks år i Iran er Gul Agha (22) tilbake 

i hjembyen. I Iran tjente han greit 

som bygningsarbeider. Så ble han 

plukket opp av politiet og kastet ut 

av landet slik mange afghanere har 

opplevd de siste årene. Tilbake i 

Meymaneh har han ikke klart å få seg 

jobb. 

– Jeg har prøvd alt, men det er umulig 

å finne arbeid, sier Agha. 

Han drømmer om å bli bonde. Hvis 

han får det til, skal han gjøre det han 

kan for å hjelpe de fattige. 

Agha synes ikke det er blitt bedre i 

Afghanistan etter at Isaf-soldatene 

kom. 

– Under Taliban var folk sultne. Og 

nå er folk sultne. Isaf har ikke gjort 

noe for folket. Det er akkurat det 

samme som før. Magen min er tom 

uansett, sier Agha. 

Han sier de utenlandske soldatene 

oppfører seg respektfullt. Han misliker 

bare utlendinger som krenker islam. 

Han er forbannet på de danske 

karikaturtegningene av profeten 

Muhammed. 

– Hvis jeg treffer dem som lagde karikaturene, 

vil jeg steine dem til døde, 

sier Agha. 

Savner russerne. Det er fredag. For 

mange afghanere er dette den eneste 

fridagen i uka. På en lett motorsykkel 

sitter Nasim (35) og slapper av. Han 

jobber som kokk for en humanitær 

organisasjon i byen. Han mener Isaf- 

Aktuelt 

Frilansjournalist 

Anders 

Sømme 

Hammer 

har tidligere 

skrevet for F 

fra Sør-Afghanistan. 

Denne gang dro han 

til Meymaneh for å 

finne ut hva afghanerne 

egentlig mener 

om de norske 

soldatene i byen. 

«UNDER TALIBAN 

VAR FOLK 

SULTNE. OG NÅ 

ER FOLK SULTNE» 

AGHA (22) 

∞ 

GLAD BAKER: Haji Ghulam Ghawas 

soldatene har gjort Faryab-provinsen 

tryggere. Han savner imidlertid kommunisttiden 

og russerne. 

– Det var mye bedre da de russiske 

soldatene var her. De er de eneste som 

har hjulpet de fattige. Russerne gikk 

rundt og snakket med folk og delte ut 

mat. Isaf hjelper bare de afghanske 

myndighetene, sier Nasim. 

Også han mener myndighetene er 

korrupte. 

– Folk er sinte fordi myndighetene 

tar pengene de skulle fått. Regjeringen 

hjelper bare pashtunerne i sør og gir 

ingenting til Faryab, sier Nasim. 

Soldat på veggen. Det er imidlertid 

noen innbyggere som også er storfornøyd 

med Isaf-soldatene. Haji Ghulam 

Ghawas (46) driver et bakeri. Han har 

solgt masse brød til soldatene og af-

selger brød til latviske soldater og skryter uhemmet av Isaf. 

ghanerne som jobber i militærleiren 

utenfor byen. 

– De har gitt oss trygghet. Jeg er 

selvfølgelig veldig fornøyd med dem 

i og med at jeg har hengt opp bilder 

av dem på veggen, sier Ghawas. 

Han peker, der er han avbildet sammen 

med en latvisk soldat fra stabiliseringsstyrken. 

Han tar meg med inn 

i bakeriet, han har hengt opp en rekke 

bilder av seg selv sammen med latviske 

soldater som har vært på besøk. 

Han sier han føler seg så trygg i byen 

at han ikke er redd for at noen kommer 

til å straffe ham fordi han åpent 

viser sin støtte til Isaf. 

Oppfattes som tyver. Også kjemistudenten 

Gul Ahmad (25) mener 

sikkerhetssituasjonen er blitt mye 

bedre etter at Isaf-soldatene kom til 

byen. 

– Soldatene oppfører seg bra, og vi 

er veldig glade for at de er her, sier 

Ahmad. 

Han påpeker at soldatene sliter 

med et dårlig rykte. Tidligere jobbet 

han for Redd Barna. Da reiste han 

mye rundt i Faryab. På disse turene 

traff han mange som mente soldatene 

var kommet til Afghanistan for 

å stjele gamle, verdifulle gjenstander. 

Innbyggerne på landsbygda hadde 

sett at soldatene reiste rundt med utstyr 

til å grave i jorden. 

– Soldatene burde få satt en stopper 

for disse ryktene. Det vil være lurt 

om de informerer lokale ledere om at 

de er her for å sørge for sikkerheten 

og ikke for å stjele, sier Ahmad. 

I MEYMANEH: ANDERS SØMME HAMMER 

aktuelt 

– Ikke overrrasket 

Brigader Carlos Branco, som er pressetalsmann for Isaf, 

er ikke overrasket over at noen er skuffet over situasjonen 

og at de ikke ser større fremgang. 

– Men i den nordlige delen av Afghanistan, der ser vi en 

høyere økonomisk utvikling på grunn av at befolkningen 

ikke er så berørt av utrygghet som i sør eller øst i landet, 

sier brigaderen, som understreker at det ikke er Isafs ansvar 

å se om penger blir puttet i noens lomme urettmessig. 

– Jeg har vanskelig for å vurdere om kritikken enkelte 

kommer med er berettiget. Jeg kan bare si at Isaf har fått 

et mandat og er bare en del av den internasjonale innsatsen 

i landet, sier han. 

Han forklarer at Isaf forsøker å følge med på folks holdninger 

til å ha internasjonale styrker til stede. Gjennom 

spørreundersøkelser er det kommet frem at halvparten 

av de spurte ikke ønsker at soldatene trekkes ut før det er 

oppnådd stabil sikkerhet. (jr) 

F MAI 2008 19

20 

annonse 

MAI 2008 F

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

Vi er inne i en tid for nasjonale følelser. 

Lyset og varmen vender tilbake. Og, 8. og 17. 

mai er tid for feiring av frigjøring og grunnlov. 

Alt dette skaper rammer som gjør oss høystemte 

og stolte. Samtidig føler vi oss kanskje 

litt små. Hvem er vi i forhold til disse storslåtte 

rammene og fortidens helter? 

Den 10. april 1814 er 112 menn samlet på 

Eidsvoll. Etter knappe seks ukers forhandlinger 

er Norges grunnlov et faktum. 17.mai 1814 

velges den danske tronarvingen Christian 

Frederik til konge over et selvstendig Norge – 

for første gang på 400 år. Hvordan var dette 

mulig? At et folk langt her oppe i nord i løpet 

av noen få måneder reiser seg fra dansk styre 

til å bli en selvstendig nasjon med en av den 

tidens mest radikale og moderne forfatninger? 

Hva var de lagd av – disse folkene som 

oppnådde dette? 

Ser vi i dagboknotatene til heltene fra 

Eidsvoll, så finner vi at de var helt vanlige 

folk, akkurat som oss. De omstendighetene 

som rådet rundt skrivingen av Grunnloven 

var heller ikke preget av det storslåtte. Tre av 

delegatene fra Buskerud, for eksempel, prost 

Frederik Schmidt, fogd Johann Collett og bergmester 

Poul Steenstrup, ble innkvartert på gården 

Grue, som fikk tilnavnet «Gruelige Grue». 

Sarkasmen lyser lang vei fra prostens dagbok 

når han beskriver tilstandene på Grue. 

Dagboknotatet slutter slik: «Efter at vi havde 

styrket os på god Madera som Collett bragte 

med fra Christiania og holdt os lustige, gik vi 

til sengs i tre opstilte Senge med fugtige lagen. 

Collett og jeg bleve Antipoder og da vore 

senge neppe vare to Alen lange, maatte vi gjøre 

en Constitution om vor Sengeforfatning, 

hvori ble vedtaget og gjort til Lov at enhver 

livet 

ejendes to Been skulde følge de giensidige 

Diagonaler dog med Forbeholdenhed ikke at 

spænde på de resiproqve Næser, som stode i 

en ubetydelig Afstand fra den store Taaes- 

Spidse». 

Det kan også nevnes at etter en hendelse på 

kvelden den 17. mai var kammerherre 

Løwenskiold, som var unionstilhenger og den 

før nevnte Steenstrup, som var tilhenger av 

selvstendighet bare en hårsbredd fra å havne i 

fysisk håndgemeng. 

Det er i det hele tatt ett inntrykk som fester 

seg etter å ha studert hendelsene rundt tilblivelsen 

av vår grunnlov: Heltene fra 1814 var 

først og fremst vanlige mennesker. Mennesker 

som handler da en luke i historien åpnet seg; en 

kort periode da stormaktene var handlingslammet 

på grunn av Napoleonskrigene. 

RAAG ROLFSEN 

OM: 17. MAI 

■ Kommandørkaptein Raag Rolfsen 

er avdelingssjef i feltprestkorpset. 

spretter 

Løvet 

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 

Midt i alt dette – tilfeldige omstendigheter, 

menneskelig svakhet, kamp og stridigheter – 

hentet de handlingskraft fra en ide som hadde 

slått ned i Europa: Ideen om likhet, fellesskap 

og frihet, ideen om at avgjørelser skal tas av 

dem avgjørelsene gjelder. 

Vår situasjon er på de fleste måter lik den 

som Eidsvoll-fedrene befant seg i. Også vi 

mangler kontroll og oversikt, også vår situasjon 

er menneskelig på godt og ondt og preges 

av tilfeldige omstendigheter. Og, også for oss 

åpnes det luker, ikke for å skrive grunnlover, 

men for noen ganger å gjøre mer enn det som 

forventes av oss. Vi kan sørge for at anstendighet 

og godhet finnes også i vår tid. Slik blir vi 

verdige bærere av den arven som bærer oss. 

F MAI 2008 21

22 

Vil ha meir enn 

Løytnant Iris Fivelstad ynskjar eit 

religionsnøytralt forsvar. 

Marineoffiseren vil ha andre alternativ 

enn berre prestar i 

Forsvaret. No ynskjer Fivelstad ein 

debatt om korleis arbeidsplassen 

hennar kan bli religionsnøytral. 

– Det kjem frå tid til anna prestar 

om bord som er med oss til sjøs nokre 

dagar som eit tilbod for dei som ynskjer 

å snakka med ein sjelesørgjar. Eg 

meiner det er på høg tid å tilby oss 

som ikkje er kristne eit alternativt tilbod, 

seier Fivelstad som er offiser på 

fregatten KNM Fridtjof Nansen. 

Diskriminerar. For berre ein månad 

sidan kom regjeringa med forslag 

MAI 2008 F 

om å innføra ein religionsnøytral 

føremålsparagraf i barnehage og 

skule. Fivelstad meiner tida er inne 

for at Forsvaret følgjer etter. 

– Statistisk sett har me fleire homofile 

og lesbiske kollegar. Er ein 20 år 

og har vanskar med å akseptera sin 

legning, kan det vera tøft å snakka 

med ein prest som i utgangspunktet 

representerer ein organisasjon som 

diskriminerer homofile, seier ho. 

Løytnanten får støtte frå idéhistorikar 

Beate Børresen ved Høgskolen i 

Oslo. 

– Det mangfaldige samfunnet me 

har i Noreg gjer det vanskeleg å opp- 

∞ 

VIL HA ENDRING: 

Løytnant Iris 

Fivelstad. Foto: JAN 

TORE REMØY, SJØFORSVARET. 

retthalde feltprestkorpset utan at andre 

religionar får sleppa til. Ein kan difor 

setje spørsmålsteikn ved feltprestrolla. 

Når statskyrkja gradvis blir avvikla 

lyt også feltprestkorpset bli det – 

dersom ein ikkje får inn andre alternativ, 

meiner Børresen. 

Misjonerar ikkje. Sjef for feltprestkorpset, 

Alf Petter Hagesæther, påpeikar 

at det er fri religionsutøving i 

Forsvaret, og at Forsvaret har eit klart 

ansvar for å legga tilhøva til rette for 

at alle religionar og livssyn skal kunna 

utøvast fritt. 

– I feltprestkorpset har me eit overordna 

ansvar for å ivareta denne viktige 

oppgåva, slik at ingen kjenner seg 

gløymd eller satt til side. Det er derfor 

viktig å halda dørene opne og mellom 

anna oppretta kontaktar i tilhøve til

prestar 

andre trussamfunn enn majoriteten, 

Den norske kyrkja. 

Han seier at det for Forsvaret aldri 

kan vera religionsnøytralt om ein 

tolkar dette som at Forsvaret ikkje 

skal bry seg med religiøse tilhøve. 

– Tvert om, Forsvaret har ei klar 

plikt til å gje eit tilbod til alle som tenestegjer 

her. Dette ansvaret har ingenting 

med statskyrkjeordninga å 

gjere, men er mellom anna forankra 

i menneskerettane. 

Seniorprest Leif Tore Michelsen i 

Sjøforsvaret meiner kontinuiteten 

til dagens marineprestar ikkje kan 

erstattast av innleidde humanistar 

og imamar. 

Seniorprest Leif Tore Michelsen i 

Sjøforsvaret meiner kontinuiteten 

til dagens marineprestar ikkje kan 

erstattast av innleidde humanistar 

og imamar. 

– Dersom andre skal inn må dei vera 

her over tid. Det må organiserast 

sånn at dei som skal supplera oss er 

her på same måten som me er det i 

dag, seier han. 

Michelsen understrekar at prestane 

ikkje held vervekampanjar for 

kyrkja. 

– Prestane er i stand til å snakka 

med folk utan å tre trua vår over 

hovudet på dei. 

Religionsnøytralt. Iris Fivelstad seier 

at den obligatoriske etikkundervisninga 

på soldatnivå, befalsskulenivå 

og krigsskulenivå blir problematisk 

når det er prestar som står for undervisninga. 

Også her har ho støtte frå 

Beate Børresen. 

– Feltpresten skal ikkje ha ansvar 

∞ 

VIL HA PREST: 

Seniorprest Leif 

Tore Michelsen har 

støtte frå gastane Peder 

Norum og Andreas 

Laukhamar, men ikkje 

alle er like fornøgde 

med prestemonopolet. 

aktuelt 

for etikkundervisninga så lenge han 

eller ho opptrer som forkynnande 

prest i andre settingar. Dersom ein 

gjer det, blir det eit indirekte signal 

om at kristne har meir moral enn andre. 

Det støttar opp om den allmenne 

oppfatninga at det ikkje er mogleg å 

tenke etisk utan religiøs grunngjeving. 

Mitt forslag er at filosofar, både 

religiøse og sekulære, tar seg av undervisninga, 

seier Børresen. 

Fagmiljø. Leif Tore Michelsen tek 

gjerne imot innspel til korleis dagens 

ordning kan bli betre, men krev konstruktive 

tankar. 

– Dersom folk vil gjera dette annleis 

må dei drøfte problematikken med 

Forsvaret. Dei må ta tak i opplegget 

konkret og seia kva som manglar, seier 

han. 

Hagesæther, som studerer etikkundervisninga 

i Forsvaret i ei pågåande 

doktoravhandling, meiner det prinsipielt 

er opp til Forsvarets politiske og 

militære leiing korleis etikkundervisninga 

skal fundamenterast og organiserast. 

– Feltprestkorpset underviser ikkje 

religiøs, men allmenn etikk. Det vil 

vera eit like stort etikkfagleg problem 

anten ein ateist eller ein prest underviste 

ut frå ei anna plattform enn den 

allmenne. Etikkundervisninga har 

dessutan alltid vore i endring. Frå tidlegare 

har me endra undervisninga frå 

å vera folkeoppdraging til fyrst og 

fremst å vera undervisning i profesjonsetikk 

– korleis utøva rolla som 

ein god soldat, seier han. 

Betre tilbod. Både Fivelstad og 

Børresen understrekar at prestane har 

god kompetanse. 

– Det me treng er ein debatt om korleis 

ein skal få eit religionsnøytralt 

forsvar som har eit betre tilbod for oss 

som tilhøyrer eit anna livssyn, seier 

Fivelstad. 

Om bord på minejaktfartøyet KNM 

Hinnøy har gastane Andreas 

Laukhamar og Peder Norum teneste. 

Begge har blitt undervist i etikk av 

prestar. 

– Eg meiner det er ein fordel med 

prestar då det er dei som kjenner faget 

best. Og eg har ikkje opplevd at dei 

har prøvd å rekruttera meg, seier 

Norum. 

– Eg trur behovet for prestar er stort 

i internasjonale operasjonar. Der kan 

det vera godt å ha nokon å snakka 

med, legg Laukhamar til. 



F MAI 2008 

23

24 

– Når du selv mener du ikke har 

gjort noe galt, tror du at det skal gå 

bra. Du tror at noen skal komme og 

si at det har skjedd en feil. Det var 

det jeg trøstet meg med da jeg satt på 

glattcelle, forteller han. 

23. februar 2006 deltar oberstløytnant 

Geir Arild Høiland (52) i et møte 

på Krigsskolen i Oslo. Sammen 

med en håndfull andre oberstløytnanter 

skal han diskutere Forsvarets 

fremtid. Forsvarsmakt 2014-2025, 

heter møtet. Høiland er der som 

sambandsekspert, det som har vært 

hans spesialfelt gjennom mer enn 30 

år i Forsvaret. Så personlig engasjert 

er han i arbeidet at han i sitt eget 

MAI 2008 F 

hjem har laget et krigsmuseum hvor 

han stiller ut gammelt militært utstyr. 

Museet er åpent for publikum 

– og i 2001 var Høiland på Norge 

Rundt. 

I arrest. På Krigsskolen avbryter to 

korporaler og en kvartermester møtet. 

De er kledd i grønt, med røde 

armbånd: Militærpolitiets uniform. 

Høiland blir bedt om å gå ut på 

gangen. Den ene korporalen ransaker 

ham. Så føres han inn i en militærpolitibil. 

Der påføres han rutinemessig 

håndjern med transportlås. 

En av korporalene henter tingene 

hans på møterommet. Vel nede på 

OVER 

∞ 

TØFFE ÅR: 26 

måneder etter at 

han ble arrestert og 

satt på glattcelle av 

militærpolitiet, har 

oberstløytnant Geir 

Arild Høiland fortsatt 

ikke fått den unnskyldningen 

han føler han 

har krav på. 

Akershus festning blir han satt på celle 

1, som er militærpolitiets glattcelle. 

– Ante du hva det gjaldt? 

– Jeg skjønte ingenting. Jeg tenkte at 

her har de feil mann. Jeg spurte hva 

det gjaldt, men fikk ikke svar. 

– Hva sa kollegene på møtet? 

– De skjønte jo hva som skjedde, de 

sa at her måtte det være gjort en feil. 

Men jeg kunne jo ikke gjøre annet enn 

å bli med til festningen. 

Siktet for tyveri. Militærpolitiets egne 

rapporter bekrefter hendelsesforløpet. 

På bakgrunn av to anmeldelser 

pågripes Høiland klokken 11:18. Han 

tilbys prest og lege. Det takker han nei

For mer enn to år siden ble oberstløytnant 

Geir Arild Høiland pågrepet foran 

sine kolleger og plassert på glattcelle. 

Det kan han leve med. Da er det verre at 

han føler et overgrep fremdeles pågår. 

GREPET 

til. På cellen fratas han rutinemessig 

sko, belte og trøye. Samtidig ransaker 

militærpolitiet hjemmet i Follebu, 

like utenfor Lillehammer. En lokal 

politibetjent er til stede under ransakelsen, 

militærpolitiet har ikke lov 

til å gjennomføre ransakelser uten 

sivil tilstedeværelse. Kona Kari er 

hjemme. Hun skjønner like lite som 

ektemannen. Fra museet tar militærpolitiet 

med seg 26 gjenstander. Det 

dreier seg blant annet om gammelt 

amerikansk radioutstyr, som har tilhørt 

etterretningstjenesten. Også 

hjemmet til en kamerat ransakes. 

Denne kameraten jobber ikke i 

Forsvaret. Klokken 22:18 – elleve ti- 

mer etter pågripelsen – blir Høiland 

løslatt. Han får vite at han vil bli siktet 

for å ha underslått gjenstander. 

To måneder senere kalles han inn til 

avhør. Han prøver å få tilgang til 

saksdokumentene – han vil finne ut 

hvorfor han blir siktet, men det får 

han ikke. Først halvannet år senere 

får han tilgang til dokumentene. 

– Jeg ble siktet for å ha stjålet gradert 

radioutstyr, men har papirer på 

at jeg har overtatt utstyret og at dette 

uansett var materiell som skulle kasseres. 

Begge anmeldelsene har siden 

vist seg ikke å holde mål. Jeg har drevet 

museet siden 1987. Hvorfor skulle 

jeg stjele utstyret? Jeg trodde mu- 

«JEG HAR FÅTT 

TESTET PSYKEN 

MIN» 

GEIR ARILD HØILAND, 

OBERSTLØYTNANT 

aktuelt 

seet var i Forsvarets interesse, og utstyret 

har jo uansett bare museal samlerverdi. 

Ifølge Militærpolitiet er utstyret gradert. 

De mener at dette er utstyr som 

Forsvaret ikke ville ha kassert eller 

kvittet seg med. 

Sykemeldt. Militærpolitiet sender 

saken til politiet, men hos etterforskerne 

på Lillehammer politikammer 

henlegges den som intet straffbart forhold. 

Ikke bare henlegges den – politiet 

går så langt som til å beklage hendelsesforløpet, 

både skriftlig og muntlig. 

Også statsadvokat Arne Ingvald 

Dymbe beklager. Han skriver: «Det 

kan synes som om verken politiet eller 

militærpolitiet i tilstrekkelig grad 

har vært bevisst sakens kompetansespørsmål». 

Oberstløytnanten forteller 

at han opplevde pågripelsen og ikke 

minst ransakelsen som et overgrep. 

Han mener likevel at det verste overgrepet 

fortsatt pågår. I fjor sommer ble 

han sykemeldt. Nå jobber han 50 prosent, 

på Flo/IKT på Kolsås. 

– Hvorfor ble du sykemeldt? 

– På grunn av vedvarende stress, sier 

han. 

Han forklarer at han for mange år 

siden var i en bilulykke. Det har medført 

at han til tider har store nakkesmerter. 

– Men jeg jobbet 100 prosent frem til 

i fjor sommer. Følelsen av å bli kastet på 

glattcelle, den er vanskelig å beskrive. 

Du blir helt fra deg. Det spiser deg opp 

– hva tror egentlig kollegene? Jeg ble 

arrestert foran en håndfull av mine 

kolleger. Men det verste er at det også 

går utover familien. 

– Hvordan har du klart deg? 

– Det har gått på et vis. Jeg ønsker jo 

ikke å knekke sammen. Men jeg har 

fått testet psyken min, for å si det 

sånn. 

– Har du vurdert å slutte? 

– Det gjør jeg fortløpende. Men jeg 

har ikke lyst til å slutte som en bitter 

mann. Jeg er offiser i det norske forsvar. 

Og jeg har tross alt vært her i over 30 

år. 

Han mener at det verste er den totale 

mangelen på vilje til å gjøre noe med 

situasjonen. 

– Jeg tror ikke dette er en enkeltsak. 

Det er utslag av en kultur som har fått 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

25

∞ ∞ 

26 

∞ 

∞ 

∞ 

lov til å utvikle seg. Jeg er ikke ute etter 

å ta militærpolitiet – den enkelte 

soldat gjør bare som han får beskjed 

om. Jeg lurer på hvem som har ansvaret 

for at man kan få lov til å oppføre 

seg sånn, sier han. 

Forståelse. Major Atle Melum er 

etterforskningsleder i Militærpolitiet 

i Oslo. 

– På generelt grunnlag kan jeg si at 

en av våre oppgaver å undersøke og 

etterforske opplysninger om forhold 

som gir grunn til å mistenke at noen 

har gjort seg skyldig i lovbrudd. Vi 

har en rekke regler for hvordan slik 

etterforskning skal foretas. 

– Sett i ettertid, krevde denne saken et 

så dramatisk scenario? 

– Å bli satt under etterforskning og 

utsatt for etterforskningsmetoder vil 

for de fleste oppleves svært ubehagelig. 

Det er nettopp derfor det er regler 

for hvordan det skal gjøres. I saker 

hvor det er nødvendig å sikre bevis 

ved pågripelse og ransaking, har 

vi stor forståelse for at det kan føles 

ekstra ubehagelig. Men disse tvangsmidlene 

benyttes for å redusere faren 

for bevisforspillelse. Dette gjøres 

normalt tidlig i etterforskninsfasen 

hvor man ennå ikke har den fulle 

oversikt. Politiet opererer på samme 

måte. 

– Kort tid etter at politiet overtok saken 

ble den henlagt. Politiet har også beklaget 

hendelsesforløpet for oberstløytnanten. 

Hva er din kommentar til det? 

– Vi har tatt politiets beslutning til 

etterretning. Vi beklager at oberstløytnanten 

føler som han gjør og at 

saken har tatt tid. 

– Hvorfor har saken tatt så lang tid? 

– Det er flere omstendigheter som 

gjør at en etterforskning kan ta tid. 

Det kan blant annet ta lang tid å innhente 

dokumentasjon. Vi har også 

vært sårbare på personellsiden. Det 

er vi fremdeles, men ikke som for to 

år siden. Vi kan bare beklage at saker 

av og til tar lengre tid enn ønskelig. 

Fremdeles er det heldigvis sjelden at 

selv vanskelige saker tar mer enn noen 

måneder, sier han. 

Glattcelle. Ove Ellingsen er avdelingsdirektør 

på arbeidsplassen til 

Høiland. Han er oppgitt over den behandlingen 

som kollegaen har fått. 

– Actionpregede heksejakter bidrar 

til å ødelegge tilliten til Forsvaret. 

– Hva mener du er galt? 

– Offentligheteten skal søke og ta 

ansvar, heter det. Men nå må 

Forsvaret rydde opp. Å dømme uten 

lov og dom hører ikke hjemme i 

Norge, sier Ellingsen, som også er 

jurist. 

MAI 2008 F 

UKULTUR I FORSVARET? 

∞ 

VENTER PÅ SVAR: Oberstløytnant Geir Arild Høiland ber Forsvaret rydde opp. Han har mer enn 30 års 

militær tjeneste bak seg, og har blant annet gått Hærens forvaltningsskole. 

Generaladvokat Arne Willy Dahl 

forteller at i saker som omhandler tyveri, 

skal politiet så raskt som mulig 

overta den videre etterforskningen. 

– Det bør bare være i særlige tilfeller 

at bruk av tvangsmidler kan effektueres 

av militærpolitiet på vegne av 

politiet, sier han. 

Det påpeker også major Atle 

Melum. 

Generaladvokaten har registrert, 

gjennom mediene og ved direkte 

henvendelser, at det har vært tilfeller 

hvor ansatte i Forsvaret har følt seg 

dårlig behandlet i forbindelse med 

saker som har vært i rettsvesenet. 

– Dette har i hovedsak vært tilfeller 

der den militære påtalemyndighet 

ikke har vært inne i bildet, eventuelt 

bare perifert.Enhver skal anses 

som uskyldig til det motsatte er bevist. 

Tvangsinngrep, som ransaking 

eller pågripelse, må være forholdsmessige. 

Det vil si at man må vurdere 

om saken er viktig nok til at det 

aktuelle inngrepet kan forsvares, forklarer 

han. 

Glattcelle skal bare brukes i tilfeller 

hvor arrestanten kan komme til å 

skade seg selv. 

– Flere stedet har man derimot bare 

glattcelle, fordi de vanlige arrestcellene 

brukes til andre formål. Det kan 

derfor hende at en person blir satt inn 

på glattcelle selv om han burde vært i 

en vanlig celle. Jeg har full forståelse 

for at dette kan oppleves som nedverdigende, 

sier han. 

Hva med ledelse? Høiland er ikke 

den eneste som føler seg urettferdig 

behandlet. F har pratet med flere. 

Noen ønsker ikke å stå frem. Én konkret 

sak er under etterforskning. 

«TVANGSINNGREP, 

SOM RANSAKING 

ELLER PÅGRI- 

PELSE, MÅ VÆRE 

FORHOLDS- 

MESSIGE» 

ARNE WILLY DAHL, 

GENERALADVOKAT 

Også der beskrives Forsvarets håndtering 

som klanderverdig. Dette skjer 

samtidig som Forsvaret tilsynelatende 

mer enn noen gang satser på å forbedre 

arbeidsmiljøet. I 2006 ble en egen 

handlingsplan for holdninger, etikk 

og ledelse (HEL) iverksatt. Året etter 

kom den nye varslingskanalen. 

– Vi skal være best – ikke bare når det 

gjelder det operative, men også når 

det gjelder arbeidsmiljø, sier generalløytnant 

Arne Bård Dalhaug til 

Forsvarets nettsider. Men også organisasjonens 

egne roper varsko. Ikke 

glem ledelse, advarte brigader Asle 

Kjelsberg i en kronikk i F i mars. Han 

siktet spesielt til forsvarsledelsens 

håndtering av Dalseide 2-saken. Da 

mottok enkeltpersoner e-poster hvor 

det ble antydet at de hadde gjort noe 

galt. 

– De etiske standarder og holdninger 

som gjenspeiles i departementets 

brev til mine medarbeidere ville jeg 

ikke vært særlig stolt av, skrev 

Kjelsberg. 

Ekspedisjonsjef Elisabeth Bødtker- 

Larsen i Forsvarsdepartementet påpeker 

at god ledelse er situasjonsbestemt. 

– På den ene side har Forsvaret som 

arbeidsgiver et ansvar for å ivareta det 

personellet som er involvert i slike 

saker. Dette omsorgsansvaret fritar 

imidlertid ikke arbeidsgiver fra plikten 

til å reagere med passende reaksjoner 

mot rettsstridig atferd, sier hun, 

og legger til: 

– I alvorlige tilfeller kan det føre til 

at saker blir politianmeldt. 

Ingen ukultur. I F i april sa hovedverneombud 

Geir Nordstrand at det i en organisasjon 

som Forsvaret bør være så

∞ 

CELLA: Her ble oberstløytnant Geir Arild Høiland plassert. Han beskriver 

hendelsen som svært belastende. 

romslig at det er tillatt å gjøre feil. 

– Opplever du at det er eller har vært 

en ukultur i Forsvaret? 

– Nei, ikke i organisasjonen som 

helhet. Det er mange gode ledere 

som gjør en kjempeinnsats hver dag. 

Det finnes dessverre eksempler på 

det motsatte. Noen av dem er kommet 

på trykk i F og i andre medier, sier 

han. 

Nordstrand forteller at som hovedverneombud 

kommer han bort i 

mange ulike saker hvor det reises 

spørsmål ved behandlingen av personellet. 

– Heldigvis viser det seg at de fleste 

er basert på misforståelser og uvitenhet 

rundt gjeldende bestemmelser, 

sier han. 

Nordstrand presiserer at han ikke 

kjenner Høilands sak. 

– Mitt inntrykk er at dette må ha 

vært en overreaksjon fra militærpolitiets 

side, eller rett og slett dårlig 

kommunikasjon. Når politiet henlegger 

siktelsen, må det tas grep for 

at vedkommende blir tatt inn i tjenesten 

igjen. 

– Har Forsvaret et spesielt ansvar for 

sine ansatte? 

– Ja. Andre statsetater driver sin 

virksomhet helt og holdent på arbeidsmiljølovens 

bestemmelser. Det 

gjør Forsvaret også, men så fort vi 

drar på øvelser eller utenlands, så 

unntas vi fra arbeidsmiljøloven. Det 

må gjenspeiles i økt ansvar, sier 

Nordstrand. 

Lite jus. Også generaladvokat Arne 

Willy Dahl mener Forsvaret bør ta et 

spesielt ansvar. 

aktuelt 

«SELV OM DETTE 

ER ENKELTSAKER, 

OG DE ER FÅ I EN 

SÅ STOR ORGANI- 

SASJON SOM 

FORSVARET, ER 

DET BEKLAGELIG 

NÅR NOEN FØLER 

SEG URETTFERDIG 

BEHANDLET» 

ESPEN AMUNDSEN, 

GENERALMAJOR 

– Forsvaret har rettet mye oppmerksomhet 

mot medisinsk oppfølging etter 

fysiske og psykiske kampskader. 

Her har vi sett forbedringer. Det har 

derimot vært lite oppmerksomhet 

rundt juridisk bistand, sier han. 

– Min oppfatning er at alle saker 

hvor ansatte kan risikere å bli avskjediget, 

bør vurderes juridisk. Dette bør 

også gjelde saker om frivillig fratreden. 

Man kan ellers risikere at vedkommende 

i en presset situasjon tar 

på seg større skyld enn det er grunnlag 

for. 

Viser til utvikling. – Selv om dette er 

enkeltsaker, og de er få i en så stor organisasjon 

som Forsvaret, er det beklagelig 

når noen føler seg urettferdig behandlet, 

sier generalmajor Espen 

Amundsen, sjef for Personell-, økonomi- 

og styringsstaben. 

Han mener at slike saker må tas 

alvorlig. 

– Når det avdekkes kritikkverdige 

forhold, kan det være grunnlag for reaksjon, 

men før det konkluderes, må 

de faktiske forhold avklares og vurderes 

juridisk, sier han. 

Amundsen viser til Arbeidstilsynets 

rapport den 26. februar 2008: «Det har 

skjedd en formidabel og positiv utvikling 

av arbeidsmiljøet i Forsvaret siden 

2003», skriver tilsynet, og peker 

på at arbeidet preges av «åpenhet, dialog 

og handlekraft». 

Ber om hjelp. Oberstløytnant Geir 

Arild Høiland skulle ønske saken – 

når den først oppsto – hadde blitt løst 

raskt. Nå har han – via sin advokat – 

sendt et brev til Forsvarsstaben. Der 

beskrives behandlingen han har fått 

som klanderverdig og sterkt belastende. 

Advokaten ber Forsvaret rydde 

opp, med svarfrist den 18. april. Da F 

gikk i trykken – én uke senere – hadde 

Høiland fortsatt ikke fått et formelt 

svar. Rett før trykking var det telefonkontakt 

mellom partene. Museet på 

Follebu holder han fremdeles åpent, 

selv om det naturlig nok er noen færre 

gjenstander der. Ifølge henleggelsen 

skulle han få de 26 gjenstandene tilbake, 

men fortsatt står de hos militærpolitiet. 

– Hvordan opplever du mangelen på tilsvar 

fra Forsvaret? 

– Jeg synes det er uprofesjonelt. 

Ingen har tatt ansvar for behandlingen 

– og ingen har på noe tidspunkt beklaget 

eller forsøkt å rydde opp, sier 

Høiland. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 


F MAI 2008 27

28 

Lysere 

tider 

Tre forsvarssjefer har 

foreslått Mågerø nedlagt. Nå 

har stasjonen fått en ny giv. 

Blant folk flest er Mågerø kanskje 

best kjent som kongefamiliens sommersted. 

Men øya er tilholdssted for 

flere enn de kongelige – og måker, 

som stedsnavnet tilsier. 

Luftforsvaret har siden 1947 hatt en 

av sine to strategisk viktige kontrollog 

varslingsstasjoner i denne idylliske 

delen av vestfoldkysten. Den andre 

ligger i Sørreisa i Troms. Mens 

personellet i nord som oftest har det 

ganske kaldt store deler av året, er 

MAI 2008 F 

kollegene i sør på Mågerø statistisk 

sett velsignet med mye godvær. 

Vil ha arbeidsro. Det er ikke bare 

værgudene som er nådige mot 

Mågerø for tiden. Den ofte nedleggingstruede 

stasjonen ser nok en 

gang ut til å være reddet. I hvert fall 

hvis det nylig framlagte forslaget til 

langtidsplan blir vedtatt, der forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm- 

Erichsen har foreslått fortsatt drift. 

∞ 

VANT PÅ OPP- 

LØPET: Nå håper 

sjef Lars Erik 

Jamtli (til venstre) og 

fungerende stabssjef 

Jan Erik Glad på 

arbeidsro. 

– Ja, du kan tro vi er lettet. Etter å ha 

blitt foreslått nedlagt tre ganger de siste 

åtte årene av ulike forsvarssjefer, håper 

vi nå å få arbeidsro, sier sjef for Mågerø, 

oberstløytnant Lars Erik Jamtli (48). 

Slitt bygningsmasse. Både sjefen og 

fungerende stabssjef, major Jan Erik 

Glad (39), ser lyst på fremtiden. 

– Vi har fått ny giv, og det blir viktig å 

sette i gang tiltak for å vise personellet 

at dette er en arbeidsplass de kan satse

på fremover. Blant annet er det helt 

nødvendig å gjøre en omfattende 

oppgradering av alle byggene på stasjonen. 

Mange av dem har ikke vært 

pusset opp siden 60-tallet, sier Glad, 

og forklarer at i sammenheng med at 

Mågerø har vært foreslått nedlagt en 

rekke ganger, har midler til opprusting 

av eiendom, bygg og anlegg blitt 

låst. 

– Flere av personellboligene er faktisk 

i så dårlig stand at de per i dag er 

ubeboelige. Jeg håper generalinspektøren 

for Luftforsvarets kan 

trekke i noen tråder for å få gjort noe 

med dette, sier Glad. 

Tror på Diesen. – Forsvarssjef Sverre 

Diesen har tidligere uttalt til F at han 

ikke tror avgjørelsen om å opprettholde 

Mågerø vil overleve særlig lenge. Hva 

mener du om det? 

– Vi velger jo å tro på statsråden når 

hun ønsker fortsatt drift. Og forsvars- 

på stedet 

aktuelt 

■ Hvor: Mågerø kontrollog 

varslingsstasjon, Tjøme 

i Vestfold. 

■ Antall ansatte: 130. 

■ Oppdrag: Luftovervåking 

og stridsledelse. 

■ Aktuell: Foreslått 

nedlagt i forsvarsstudien 

– men ivaretatt i langtidsplanen. 

Tre om livet på Mågerø: 

Peder Sjølyst 

(19), sjåfør: 

– Det er veldig 

ålreit her. Deilig 

at stedet er så 

lite, og dermed 

er det lett å bli kjent med alle, 

også befalet. Jeg trives i tjenesten 

min og er ellers fornøyd 

med velferdstilbudet. 

Carina Lassen 

(27), administrativassistent: 

– Jeg begynte å 

jobbe her som 

vaktsoldat i 2006 og hadde lyst 

å bli værende da jeg ble tilbudt 

fast stilling. Dette er en knallplass, 

med mange hyggelige 

mennesker. Og så er det praktisk 

å jobbe nær hjemstedet 

mitt Tønsberg der jeg bor og 

har barnehageplass. 

Beate Lill 

Pedersen (42), 

sjef A-ving: 

– Mågerø er en 

fantastisk arbeidsplass. 

Det 

finnes så mange kategorier 

personell her, både når det 

gjelder funksjon, kjønn, alder 

og sivile kontra militære. Som 

sjef er det derfor viktig å ta 

hensyn til at behovene hos den 

enkelte er veldig varierende. 

«FLERE AV PERSONELL- 

BOLIGENE ER FAKTISK I SÅ 

DÅRLIG STAND AT DE PER I 

DAG ER UBEBOELIGE» 

JAN ERIK GLAD, FUNGERENDE STABSSJEF 

sjefen har sagt til meg personlig at 

han ikke kommer til å foreslå nedleggelse 

flere ganger. I Forsvaret sier vi jo 

at man skal være lojal mot beslutningen 

når den er tatt. Spørsmålet er hvor 

langt opp i systemet denne regelen 

gjelder, sier Jamtli. 

Og for lesere som fortsatt forbinder 

Mågerø mest med kongefamilien: Ja, de 

benytter seg faktisk av Forsvarets fasiliteter; 

både treningsrom og kjøkken. 


Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN 

F MAI 2008 29

30 

dokument 

– SÅRBART: Hele denne maliske 

ørkenlandsbyen ønsker hedersgjesten 

fra Norge (Erik Solheim i 

hvitt) velkommen. – Klimaendringene 

vil forsterke konfliktene 

i disse områdene, sier miljø- og 

utviklingsministeren. 

Alle foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN. 

FN sier at klimaendringer gir mer krig i verden. 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier det samme. 

Konfliktforskere mener slike utsagn skader miljøsaken. 

KONFLIKT 

MAI 2008 F

BLØFFEN 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

31

∞ 

∞ 

32 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

OPPRØRERE: Tuaregene (ved bålet) er et nomadisk gjeterfolk i Nord-Mali som holder krigertradisjonene 

høyt. – Vi kan være glad samene ikke var like krigerske av seg, sier Tor A. Benjaminsen som 

forsker på opprøret deres mot Malis regjering. 

En klar himmel lar et imponerende 

stjerneteppe lyssette den kalde, golde 

ørkenen. Sort, hvitt, grått, blekt. Det 

er blikkstille på dette havet. Litt som et 

tyst, norsk skogstjern; Ja, hvis du først 

lar det tørke opp i 40 grader celsius 

over noen tusen år, barberer bort vegetasjonen 

og fyller sand på restene. 

Det veldige, veldig nakne landskapet 

varieres av spredte, bladløse tornebusker 

og noen firkantede silhuetter 

som stikker seg ut. Det er tradisjonelle 

ørkentelt. Det norske selskapet har 

gått til ro i disse. Nå har nattens fantomer 

våknet. Om morgenen vil de 

røpes av sporene i sanden (under 

sengen blant annet). Firfirsler, kanskje 

– små fotspor er det i hvert fall, 

så det var sikkert ikke slanger. Velkommen 

til Sahara. Hun har preget 

Nord-Afrika i millioner av år, rundt 

tre, mener noen forskere. Og har hatt 

mange drakter: frodig, våt, kald og tørr. 

Fram og tilbake. Én teori sier at det i 

grønne perioder ble mulig for flora og 

fauna (herunder homoslekten) å forlate 

kontinentet og spres for verden. 

Folkegruppene som er blitt igjen i selve 

området – og overlevd – har måttet 

tilpasse seg karrige kår, det har preget 

MAI 2008 F 

KLIMA OG KONFLIKT 

«Ingen her kjøper klimateorien til Ki-moon. 

de siste årtusener. 2008-Sahara er verdens 

største varme ørken. Breddene 

spiser seg stadig utover, det sier et seiglivet 

rykte i hvert fall. 

Bistandsturné. Miljø- og utviklingsminister 

Erik Solheim er på ekspedisjon 

i denne sandkassa. Han sover. Det 

har ikke vært synlig altså, men ethvert 

menneske av kjøtt og blod må da bli 

helt pumpet av å være det konstante 

midtpunkt for en dresskledd UD-karavane 

på et tettpakket Afrika-program. 

Mali mottar 110 millioner i norsk bistand 

og lar ikke gjesten passere stille i 

gangene. 

I morgen skal han, ifølge presseskrivet, 

«se på klimaendringenes trussel 

mot stabiliteten i denne sårbare regionen, 

med utgangspunkt i lokale konflikter». 

Blod er nemlig spilt i denne 

regionen, og det skal visst bli verre 

med klimaendringene. Vi har oppsøkt 

Mali, et land som er i bunnsjiktet på diverse 

lister hvor Norge er i den andre 

enden; forventet levealder for mannfolk 

i Mali: 48 år. 

Uro. Tuaregene, et nomadefolk hvis 

gjestfrihet vi nyter godt av i øyeblik- 

NB! 

■ Utenriksdepartementet 

har gitt redaksjonen 

et stipend 

som dekker deler av 

kostnadene knyttet 

til denne reportasjen. 

Departementet 

har ikke lagt føringer 

for det journalistiske 

arbeidet. 

Haiti 

Colombia 

Peru 

Bolivia 

ket, har tatt et blodig oppgjør med regjeringen 

i Bamako, sør i landet. Da 

Frankrike mistet Fransk Sudan, i 1960, 

tok det ikke lang tid før den ferske presidenten 

Modibo Keita i den nye uavhengige 

staten Mali, erklærte at 

Tuaregene var et hinder for industrialisering 

og moderniseringen av landbruket. 

Han var inspirert av sosialistiske 

ideer; nomadene i nord ble oppfattet 

som uproduktive, bakstreverske. Dårlig 

statlig behandling vekket harmen i det 

gamle krigerfolket. Lik nomadegrupper 

mange steder i verden, ønsket Tuaregene 

å fortsette sin streifende levemåte. 

Siden det første Tuareg-opprøret våknet 

i 1963, har det vært flere opprør mot regjeringen, 

«de nye imperialistene». 

Tuaregene er lei av å betale skatt uten å 

få noe tilbake og lei av å se internasjonale 

bistandspenger gå i private lommer 

når landet har vært rammet av nedbørssvikt. 

I hovedstaden er noen boliger 

kjent som «tørkeslott». Det siste store 

opprøret pågikk fra 1990 til 1996. Et 

ukjent antall tusen døde i den konflikten, 

250 000 måtte flykte til naboland. 

Væromslag. Det blir varme dagen. 

Solheim besøker fredsmonumentet

Algeri 

Ghana 

Elfenbenskysten 

Guinea Liberia 

Sierra Leone 

Senegal Guinea-Bissau 

Nigeria 

Bosnia-Herzegovina 

Tsjad 

Kongo Kinshasa 

Sentralafrikanske republikk 

Angola 

Kongo Brazzaville 

Sudan 

Syria 

Irak Iran 

Jordan 

Eritrea 

Djibouti 

Etiopia 

Somalia 

Uganda 

Rwanda 

Burundi 

Zimbabwe 

over fredsavtalen fra midten av 90tallet, 

han er i folkemøte med lokale 

innbyggere, spør hva de gjør for å bevare 

miljøet og om de har merket klimaendringer 

her. I intervju med F sier 

Solheim at ørkenen vokser og ressurskampen 

spisser seg. 

– Og Afrika er etter alle solemerker 

kontinentet som får den tøffeste 

virkningen av klimaendringene. Det 

er temmelig urettferdig, siden de 

knapt har bidratt til utslippene. Alt 

tyder på at tørt land blir tørrere. 

Nomader må trekke inn på andre 

områder, der det er fastboende, for å 

finne beite. Dermed får vi flere lokale 

konflikter. Denne konflikttypen er jo 

nettopp av den vi har sett i Darfur, sier 

Solheim. 

FN-påstand. «Det er ingen tilfeldighet 

at volden i Darfur brøt ut i tørketiden», 

skrev generalsekretæren i FN, 

Ban Ki-moon i et innlegg i Wahington 

Post i fjor sommer. Her siterer Kimoon 

en annen artikkel, fra Atlantic 

Monthly, som beskriver hvordan nomader 

plutselig møtte en kald skulder 

da de ville gjete kamelene sine 

over landet til de bofaste. Nils Petter 

Uzbekistan 

Afghanistan 

Pakistan 

Nepal 

India 

India 

Burma 

Sri Lanka 

Bangladesh 

Gleditsch, forsker ved Institutt for 

fredsforskning (Prio) i Oslo, forteller 

at Atlantic Monthly-journalisten også 

kontaktet Prio. 

– Journalisten ga kanskje litt selektive 

sitater fra den samtalen. Han 

vred det vi hadde gjort her, litt i den 

retningen han selv ønsket. Og det er 

greit nok at Ban Ki-moon leser 

Atlantic Monthly, men for å trekke 

konklusjoner om Darfur, er det nok 

nødvendig å lese litt mer forskningsmateriale, 

sier Gleditsch. 

– Klimaendringene kan nok i noen 

grad forverre pågående konflikter. 

Men så blir spørsmålet: Hvor mye får 

man egentlig igjen ved å redusere 

Co2-utslippene? Det er en nokså lang 

kjede, ikke sant? Og det kan jo være 

andre måter å møte konfliktene på 

som er vel så effektive. Hvis målet er å 

redusere konflikter, ville jeg heller satse 

pengene på å redusere fattigdom 

og eventuelt sende ut flere FN-styrker 

enn å redusere utslipp, sier han. 

Gleditsch mener at konfliktretorikken 

kan skade miljøsaken: 

– Man kan få en militarisering av klimadebatten. 

Hvis dette med faren for 

væpnede konflikter fortsatt blir haus- 

Indonesia 

∞ 

Fillippinene 

UDOKUMEN- 

TERT: – Det er 

ikke grunn til å anta at 

mennesker som må 

flytte på seg, vil ty til 

våpen, mener konfliktforsker 

Nils Petter 

Gleditsch. 

dokument 


■ De 46 røde statene har «høy risiko 

for væpnet konflikt som en direkte 

følge av klimaendringene», 

ifølge International Alert, en britisk 

ikke-statlig organisasjon som arbeider 

for fredsbygging. 

■ I rapporten «A Climate of 

Conflict» anbefales det at man 

flytter temaet konflikt og klimaendringer 

høyere opp på den internasjonale 

politiske agendaen. 

■ Da Darfur nådde overskriftene, 

var den vanligste forklaringen etniske 

motsetninger mellom arabere og 

afrikanere. Senere har flere sagt – 

blant annet FNs generalsekretær – 

at Darfur-konflikten begynte som 

en økologisk krise, som i det minste 

delvis kommer av klimaendringene. 

Kilde: International Alert. 

Det har vært krig i Sudan i over 20 år» 

Nils Petter Gleditsch, konflikt-forsker 

Solomoøyene 

set opp - som det har blitt til nå – så kan 

det tenkes at land vil si: Noen klimaendringer 

må vi forberede oss på i alle fall, 

så vi må øke den militære beredskapen 

for å hindre klimaflyktningene i å 

strømme inn i landet vårt; dette vil være 

en feildisponering, sier han. 

Plutselig. Ki-moon sier at arabiske nomader 

og bofaste bønder hadde levd 

fredelig, men i 2003: «For første gang i 

manns minne var det ikke nok mat og 

vann til alle. Kamper brøt ut». 

– Jeg vet ikke av noen Sudaneksperter 

som ville vært enige i det, sier 

Gleditsch. 

– Ingen her kjøper klimateorien til 

Ki-moon. Det har vært krig i Sudan i 

over 20 år. 

FNs miljøprogram har laget en rapport 

som knytter volden – brenningen 

av flere tusen landsbyer og ødeleggelse 

av landområder – sammen med klimatiske 

forhold og knapphet på ressurser. 

FNs klimapanel er ikke like bastant, 

men tar opp koblingen. 

– Det er helt berettiget å ta opp klima 

og konflikt. Problemet er at man har 

trukket konklusjoner før forskningen 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

33

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

34 

er gjort. Hvis du ser på rapporten til 

FNs klimapanel: Det er en oppsummering 

av det man vet om klimaendringer 

og forskjellige virkninger av dem. 

Og på det naturvitenskapelige området 

bygger dette på hundrevis, for ikke 

si tusenvis av rapporter som er vurdert 

og kvalitetssikret av fagfeller. Når det 

gjelder de sosiale virkninger, er det forsket 

mindre, og spesielt på konflikt. 

Kildene panelet har brukt her, er stort 

sett ikke fagfellevurderte. De er fra private 

organisasjoner, sier Gleditsch. 

Alarm. En britisk organisasjon, International 

Alert, ga i november ut rapporten: 

«A climate of Conflict – The 

links between climate change, peace 

and war». Der fikk man vite hvilke 

konkrete land som står i krigsfare når 

klimaet endrer seg. 

– Rapporten er i og for seg interessant, 

men den er ikke fagfellevurdert 

eller faktasjekket. Organisasjonen 

heter jo «Alert» – våkn opp – og det 

er helt legitimt med tanke på organisasjonens 

mål: å peke på mulige framtidige 

konflikter. Men forskning er 

det ikke. 

Udokumentert. Prios egen forskning 

viser at de siste femten årene 

har kloden oppleved hyppigere ekstremvær, 

samtidig som konfliktene 

har blitt færre. Én vitenskapelig rap- 

MAI 2008 F 


port fra Prio er kritisk til behandlingen 

av disse spørsmålene i FNs klimapanel 

og Stern-rapporten, som behandler 

klimaendringenes økonomiske 

virkninger, strengt: «Den forventede 

koblingen mellom klimaendringer 

og konflikt ser ut til å siteres ukritisk 

fra en kilde til en annen», skriver 

Prio-forskerne. 

Gleditsch har kritisert Nobel-komiteens 

begrunnelse for å gi fredsprisen 

til miljøtiltak: treplanting i 2006 og 

delt pall mellom FNs klimapanel og Al 

Gore, for klimaengasjementet i 2007. 

Selvsagt kan man definere fredsbegrepet 

så vidt at det også omfatter miljø, 

sier han. Men komiteen burde vært 

forsiktig med å peke på treplanting og 

reduserte CO2-utslipp. 

«Endringene vil leggje særleg vekt 

på dei mest sårbare av statane i verda. 

Faren for valdelege konfliktar og krigar 

i og mellom stater vil kunne auke», 

sto det i Nobel-komiteens pressemelding. 

Stoler på rapport. Inger Næss ved 

Miljøavdelingen i Utenriksdepartementet 

sier: 

– Det FN-rapporten om Darfur sier, 

er at det er en kompleks, men sterk 

sammenheng mellom landforringelse, 

forørkning og konflikten. Norske 

myndigheter mener at i argumentasjonen 

i denne rapporten holder. 

– Kan konfliktretorikk skape fare for militarisering, 

at stater ruster opp for å hindre 

migrasjon og krig? 

Det kan være en fare, men det er vanskelig 

å dokumentere at migrasjon 

skyldes klima- og miljøendringer. 

Migrasjon skjer i hovedsak internt i 

det aktuelle landet, særlig inn til byene, 

og i liten grad over landegrensene. 

Dette slås blant annet fast i den rapporten 

som Flyktninghjelpen la fram 

22. april i år. I sum ser vi at konfliktnivået 

eskaleres internt i statene når ekstreme 

værforhold øker stresset for 

allerede sårbare grupper og enkeltpersoner. 

Alle er enige om at klimaendringene 

kan være en drivkraft til å eskalere 

konfliktene, sier hun. 

ERIK SOLHEIM, MILJØ- OG UTVIKLINGSMINISTER: 

«AFRIKA ER ETTER ALLE SOLEMERKER 

KONTINENTET SOM FÅR DEN TØFFESTE 

VIRKNINGEN AV KLIMAENDRINGENE»

Klimafolkemord. Holocaustsenteret 

tok opp tråden i mars. Det arrangerte 

lærerseminar: Klimaendringer og folkemord. 

«Temaet er komplekst og det 

kan være vanskelig å skaffe seg tilstrekkelig 

oversikt gjennom media», 

skrev arrangørene i invitasjonen. 

Forskningsjournalist Reidar Müller i 

Norges forskningsråd, innledet under 

parolen «Media melder været» og rabulerte 

med dagspressens nyhetsoppslag: 

– «Tørken skapte krig», i Dagens 

Næringsliv. Saken er unyansert og 

spisset på grensen til det uetiske. 

Klimaendringene gis i begynnelsen 

av saken all skylden til konflikten i 

Darfur. Det er så mange andre faktorer 

som utelukkes for leseren. Aftenposten 

skriver katastrofeaktig om en 

øy i Bengalbukta som ble slukt av 

havet på grunn av menneskeskapt 

global oppvarming. Journalisten 

skriver ikke at øyen faktisk befinner 

seg i et delta der øyer forsvinner og 

gjenoppstår. Slik mister media troverdighet 

i en global utfordring som krever 

at verdenssamfunnet tar grep. 

Videre bruker journalistene aktivister 

som om de er eksperter. Klimaaktivisten 

Tim Flannery, ble av Dagbladet 

presentert som «klimaforskeren» Tim 

Flanner, sa Müller. 

dokument 

ELVEBYEN MOPTI: 

Mennesker fra nærliggende 

landsbyer 

strømmer til og fra 

bankene til Vest- 

Afrikas blodåre: 

Niger-elva. 

Svekket troverdighet. Konfliktforsker 

Henrik Urdal advarer mot mytedannelser 

om at fordriving nødvendigvis 

vil gi voldelige konflikter og sammenligner 

Stern-rapportens 200 millioner 

klimaflyktninger med dagens flyttemønster: 

– En udokumentert påstand verserer 

om at det blir 200 millioner innen 

2050. Dette er veldig vanskelig å tallfeste, 

og vi kan ikke si med sikkerhet at 

det ikke vil stemme. Men er dette 

egentlig et høyt antall? Betydningen 

av klimaflyktninger må ses i sammenheng 

med at folk alltid flytter på seg, 

delvis som et resultat av miljøendringer. 

Det er forventet at migrasjon fra ∞ ∞∞ 

F MAI 2008 35

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

36 

landsbygda til byer i perioden 2005- 

2015 kommer til å bli på mellom 250 

og 310 millioner mennesker. Disse 

flytter fordi de søker et bedre liv, sier 

han. 

Urdal mener dessuten at ressursknapphet 

vel så ofte leder til samarbeid. 

– Klimasaken er basert på et svært 

veldokumentert forskningsmessig 

grunnlag. Det svekker sakens troverdighet 

når man ikke tar hensyn til eksisterende 

forskning og overdriver 

konfliktrisikoen, sier han. 

Professor i sosialantropologi ved 

Universitetet i Oslo, Thomas Hylland 

Eriksen, utdypet fra panelplass: 

– Hvem som helst med en akademisk 

grad kan gi inntrykk av faglig autoritet. 

Det sier noe om hvordan mediene 

fungerer. Hvis du tar turen innom 

peer reviews (vitenskapelige tidsskrifter, 

journ. anm.) vil du lukebort 95 prosent 

av disse. 

Ørkesløst. Ørken- og konfliktforsker 

Tor Arve Benjaminsen er tilbake på 

gamle tomter. Han har studert Mali siden 

80-tallet. Da Tuaregene var i krig, 

gjorde han intervjuer med dem og forsket 

på konflikt med Mali og Tuaregopprøret 

som case. Nå er han tilbake 

som ekspertalibi i Solheims tropp. 

– Når en historie gjentas mange nok 

ganger av personer med makt, får den 

en kraft i seg selv. Den lever sitt eget liv, 

sier han. 

MAI 2008 F 


HYPE: – Tidligere var det befolkningsvekst som angivelig var den store konfliktskaperen, nå er det klimaendringer. Vi får se hvor lenge det varer, 

sier konflikt- og ørkenforsker, Tor Arve Benjaminsen. 

Benjaminsen mener det er metodefeil 

i forskningen som har ledet til 

diagnosen om ørkenspredning. Forskning 

siden 80-tallet har tilbakevist forørkningen, 

men myten lever videre. 

Delvis brukes ørkenspredning i 

Saharas Sahel-område for å forklare 

Darfur-konflikten. 

– I Sahel har FNs miljøprogram 

sammenlignet nedbør fra det regnfulle 

50-tallet med det nedbørsfattige 

70- og 80-tallet og forlenget statistikken. 

Hvis de for eksempel hadde 

startet med 20-tallet og forlenget tidsserien 

til i dag, hadde man ikke sett 

noen «ørkenspredning», mener Benjaminsen, 

som til vanlig er forsker ved 

Universitetet for miljø- og biovitenskap. 

– Av og til lurer jeg på hvorfor vi 

driver med forskning. Forskerne sier 

én ting, men politikerne noe annet. 

En afrikansk stipendiat hos oss sa det 

slik: «Det ville knust hjertene til befolkningen 

i Darfur hvis de fikk høre 

at klima er årsaken til konflikten der, 

men det er ikke sannsynlig at de noen 

gang får høre det.» Regjeringen i 

Karthoum er nok komfortabel med 

denne forklaringen, sier Benjaminsen. 

– F ble med til Mali for å se hvordan 

klimaet har skapt konflikt. 

– Det er rent tøv å si at Tuaregoppgjøret 

kommer av klimaendringer. 

– Hva bør politikerne gjøre? 

– De bør innse at verden er mer kompleks 

enn dette. Hele historien virker 

NB! 

■ Gleditsch og to 

kolleger ved Norges 

teknisk- naturvitenskapelige 

universitet 

undersøkte data fra 

150 land gjennom 

perioden 1961-1999. 

De konkluderte med 

at land som hadde 

høy konsum av naturressursene, 

sett i 

forhold til miljøets 

bæreevne, hadde 

færre indre konflikter 

enn landene som 

hadde mer ressurser, 

å gå på. Vitenskapsrapporten 

ble 

publisert i det fagfellevurdertetidsskriftet 

«Population 

and Environment». 

Kilde: www.sciencedayly.com. 

tiltrekkende på dem, kanskje det kommer 

av at dette svaret er upolitisk. 

Veldokumentert. Et småfly over Sahara 

glir inn i solnedgangen. Miljø- og utviklingsminister 

Erik Solheim ser ned på 

det tørre landskapet. 

– Var det lurt å gi fredsprisen til klimapanelet 

og Al Gore? 

– Etter min mening: helt opplagt. Det 

er få historiske drivkrefter bak konflikter 

som er like sterke som miljøforringelse 

og kamp om ressurser. På 1200-tallet 

var de små folkegruppene i den 

mongolske ørkenen nødt til å være velorganiserte 

under en sterk våpenmakt 

fordi enhver miljøforringelse i deres 

område ville tvinge dem til å ta land fra 

andre. Kampen om ressursene var 

grunnlaget for krigerkulturen Djengis 

Kahn satte i system. Jeg mener bare dette 

er bekreftelse på hvordan kamp om 

ressurser og miljøforringelse er et opphav 

til konflikt. Derfor er det å hindre 

disse et av de viktigste bidragene til fred. 

– Så klimaendringene var med og skapte 

Darfur-konflikten? 

– Ja, men det kan ikke frita politikerne 

i Karthoum eller geriljalederne for ansvar. 

Endringene har bidratt til å skape 

grunnlaget for konflikten. Dette er relativt 

godt dokumentert av blant annet 

FN. 

I MALI: 

ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no

I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber i Forsvaret eller har 

forsvarsbakgrunn. Noen skriver med pseudonym, noen uten. Denne gang: 

Stein-Gunnar Bondevik, tidligere informasjonssjef i Hærens styrker. Nå 

tenker han mest på mat – som kommunikasjonssjef i Nofima. 

petit 

Om snø og rekruttering 

20. april 2008. Tromsøværinger 

ankommer Alfheim i scooterdress, 

kaffe på termosen og skinnlua 

over ørene. En Viking-supporter 

stiller med lue og slalåmbriller. 

Hadde kampen gått i 

Stavanger, hadde folk møtt i 

T-skjorte, drukket cola med isbiter 

og hatt på skyggelue. Tromsøsupporterne 

hadde stilt i bar overkropp. 

Det er tøft å være i nord i den perioden 

som liksom kalles våren. Mange stiller seg 

eksistensielle spørsmål; hvem er jeg, hva gjør jeg 

her, hvorfor snør det egentlig? Derfor er det ingen 

spøk å drive virksomhet nordpå, tilgangen på hardbarka, 

innfødt arbeidskraft er begrenset, og 

snøstopperen er et effektivt hinder for massiv 

import (det fins andre årsaker også, men snøen 

troner suverent på topp, sånn er det bare). 

Forsvaret var kanskje i en særegen situasjon for noen 

tiår siden – majoren i huset fikk sin beordring og flyttet 

nordover uten å mukke, med offisersfruen lydig på 

lasset. Slik er det ikke lenger – majoren er en kvinne og 

hennes mann har en lysende karriere i en barnehage i Bærum – 

men Forsvaret har bare i noen grad maktet å ta det inn over seg. Jeg bekymres 

over Forsvarets bare tidvise tilstedeværelse i lokale samfunnsutviklingsprosjekt, 

prosesser som er helt avgjørende for å skape lokalsamfunn 

som, været til tross, er attraktive nok for å rekruttere moderne familier. 

Jeg har forståelse for at offiserer flest trives best sammen med 

andre offiserer, etter mange år i samme klasserom og samme boligfelt 

blir det gjerne slik. Men det trengs et løft på dette området dersom man 

skal lykkes i å rekruttere det 21. århundres familier og derigjennom opprettholde 

kvaliteten på sin virksomhet. 

Det kanskje viktigste hinderet som må ryddes av veien, er det sentrale 

tankegods som synes å resultere i at stadig flere i de store staber ser det 

som sin oppgave å være bremsepedal (tenk så mye artigere det ville 

vært å være gasspedal) for ethvert forsøk på å inngå i lokale samarbeidsavtaler 

og utviklingsprosjekt, i alle fall dersom de koster noe. Jeg 

har forståelse for at den siste tids offentlige søkelys på forvaltningen har 

gjort sjefer mer engstelig for å inngå i prosjekter, men dersom offise- 

«Det kanskje viktigste hinderet som må ryddes av veien 

er det sentrale tankegods som synes å resultere i at 

stadig flere i de store staber ser det som sin oppgave å 

være bremsepedal» 

rene skal bli flinkere til å samhandle med «det sivile helvetet» – et uttrykk 

som i seg selv er et tegn på at det finnes et forbedringspotensiale 

– så må de gis anledning til det. Og involveringen må skje lokalt, man 

kunne matchet antallet controllere i Oslo med et antall drivere i Indre 

Troms. Men da må noen legge norgeskart og firkanter til side og sette 

seg ned og tenke over helheten. Jo før jo heller; det er meldt snø hele 

neste uke også. 

Stein-Gunnar Bondevik 

F MAI 2008 37

38 

Det går en militærgrønn tråd fra Ingrid Margrethe Gjerde (39) sa «alltid beredt» 

til hun går løs på sitt tredje år som sjef for Hans Majestet Kongens Garde. 

– Hvordan skal du feire Olsok? 

To øyenbryn fyker opp og ned. 

– Du vet jeg har bursdag? Ja visst, 40 

år. Og jeg har lyst til å feire på toppen 

av Galdhøpiggen. Jeg liker topper, 

svarer Ingrid Margrethe Gjerde. 

Gardesjefen. 

Teamet hun tenker seg til fjells med 

tirsdag 29. juli, er mann og barn. Som 

vil si Rune Jensen – for øvrig oberstløytnantene 

Gjerde & Jensen – og 

tvillinger med kongelige fornavn, 

Margrethe og Harald på åtte år. Rune 

Jensen er sikkerhetsinspektør i Hærstaben. 

– Barna har familienavn. Ren oppkalling, 

bedyrer sjefen for Garden. 

Så var det 40-årsdagen: 

– Vi blir mast på, skjønner du, for vi 

har hytte og familie i Fredrikstad, og 

det er forventninger om feiring der 

også. Jeg har planlagt å ta fri hele den 

uka, jeg, så får vi nok til begge deler. 

MAI 2008 F 

– Blir det champagne på toppen? 

– Kanskje? I alle fall rødvin om 

kvelden. 

Store spenn. 40-årsfeiringen er altså 

langt på vei planlagt – i spennet 

mellom Norges høyeste fjell på 2469 

meter i Oppland fylke og familiehytta 

på flatlandet i Østfold. Gardesjefen 

har ikke sansen for å gå på jakt, for 

den skjer ofte nede i skog og kratt. Og 

hun er for rastløs til laksefiske. 

– Det er meningsløst å stå stille i en 

elv i fem dager i strekk! Men å ta en 

tur til en fjelltopp? Yes! 

Det er spennet i tilværelsen som 

både passer og fascinerer gardesjefen: 

– Å være sjef for Garden er ingen åtte 

til fire jobb. Kort sagt kan det dreie seg 

om å være svett og sliten i felt den ene 

dagen – og sitte ved kongens bord 

den neste. Det som er så bra med stillingen, 

er nettopp blanding av ad- 

«DU BEHØVER 

IKKE VÆRE MANN 

FOR Å VISE 

STYRKE OG 

FASTHET!» 

ministrativ og operativ ledelse. Begge 

deler er fint – selv om jeg som person 

nok heller mer til det akademiske enn 

praktiske. 

Friluftsmennesket liker spesielt godt 

når jobben tar henne ut i terrenget. Rett 

før påske dro hun på vinterøvelse i 

Indre Troms, dit kronprinsen også kom. 

– Underlagt meg i forbindelse med et 

oppdrag, ler den sporty sjefen. 

– Jeg sier Deres Majestet til kongen. 

Selv kalles jeg bare Gardesjefen eller 

oberstløytnant Gjerde. Fornavn brukes 

bare av de nærmeste. 

Så går hun raskt over til privatdelen 

av sitt liv: familien. 

– Hjemme venter unger med aktiviteter 

som skal følges opp, tar den 

spreke mammaen med, og legger til: 

– Mannen min og jeg var på flere måter 

glade da vi fikk barn. Som barnløse 

levde vi aktivt på et annet vis. Ofte tok 

jobben oss til hver vår kant, i Norge el- 

Ingrid

ler i internasjonal tjeneste. Det var 

mye logistikk for å treffes, husker jeg. 

Derfor var det fint for oss at vi ble foreldre 

og måtte samle oss om middag 

oftere. 

Alltid beredt. Ingrid Gjerde er glad 

for at Baden-Powell (for hundre år siden 

i år) startet speiderbevegelsen. 

Speideren egnet seg nemlig for prestedatteren 

som tok tre fingrer til lua og 

sa «alltid beredt» fra hun var seks– 

syv år gammel. 

– Som gammel speider, tror du din 

interesse for Forsvaret startet der? 

– Jo...det henger nok litt sammen. Jeg 

har alltid vært glad i å ferdes i naturen. 

Vi dro mye på tur hjemme, og jeg likte 

å lære speidere gleden over friluftsliv. 

At jeg ble patruljefører, sier vel noe om 

at jeg gjerne tar lederoppgaver. Å søke 

utfordringer har jeg alltid gjort. 

At hennes to år eldre bror snakket 

pent om Forsvaret, bidro nok òg. Kan 

hende også arv fra bestefaren Trygve 

Opsahl, gardist i 1923–24? 

– Jeg var inne på å studere medisin 

da jeg tok befalsskolen rett etter 

videregående, men etter skolen streifet 

legestudiet meg bare kort før jeg 

fortsatte en militær løpebane. Jeg har 

aldri angret. Skjønt, jeg vet jo ikke 

hva jeg gikk glipp av... 

79 sengekamerater. Som den første 

kvinnelige leder av rundt elleve hundre 

personer i Gardeleiren – Hærens 

største bataljon – er hun glad for 

sjansene hun har fått og mulighetene 

Forsvaret gir. Men Ingrid Gjerde 

er ikke spesielt opptatt av å kverne 

verken kvinnesak eller det å være 

jente i et mannsdominert miljø. Hun 

snur det heller «the other way 

around»: En driftig adjutant, kaptein 

Geir Løvhaug, holder uniformen og 

portrett 

Navn: Ingrid 

Margrethe Gjerde. 

Født: 29. juli 1968. 

Grad: 

Oberstløytnant. 

Stilling: Sjef for Hans 

Majestet Kongens 

Garde, Oslo. 

Sivilstand: Gift med 

Rune Jensen, mor til 

tvillingene Margrethe 

og Harald (8). 

Aktuell: Første 

kvinnelige gardesjef 

går løs på sitt tredje 

år. Ingen gardesjef 

har sittet så lenge. 

gardesjef 

kalenderen hennes i orden. 

– Den enkelte får bli bedømt ut fra 

jobben den gjør, ikke kjønn, slår hun 

fast. 

Nøkternt sett er hun fornøyd med at 

stadig flere jenter velger militær yrkesvei. 

Hun sier det finnes en rekke dyktige 

damer i rekkene. Forsvaret er en god arbeidsplass 

for kvinner, synes hun, og de 

riktige jentene gir en fin balanse. 

– En episode fra det å være kvinne blant 

mange menn? 

Kort pause. Så er hun i Italia: 

– Jeg var på en Nato-øvelse på 

Sardinia der jeg ble innlosjert i en 80sengs 

sal. De 79 andre var menn. Litt 

rart og en del styr med vakthold når jeg 

dusjet. Men ellers er det jeg husker mest 

fra de nettene, mye snorking. 

– Din kvinnelige kollega debuterte på 

film, kontreadmiral Bastviken i «Lange 

Flate Baller 2». Er det noe for deg? 

– Passærnte! Men jeg kjenner Louise, 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

39

∞ 

40 

∞ 

∞ 

∞ 

hun er flott type og særdeles dyktig. 

Gjør seg sikkert på lerretet. Jeg har ikke 

fått sett filmen, men skal. Er sterkt 

press både fra ungene og morssiden, 

som er fra Fredrikstad. 

Halvfabrikata. Ingrid Gjerde runder 

av dette med kvinner i Forsvaret med 

å si at det er viktig er å finne sin form, 

bli trygg i rollen og være klar over 

hvordan man vil fremstå. Fordi man 

er i mindretall, blir man mer synlig, 

ingen tvil om det. Selv brukte hun 

hverken smykker eller sminke de første 

årene i Forsvaret, og hun tror nok 

folk møtte en tøffere utgave. 

– Jeg var opptatt av å bli akseptert 

og hadde forestillinger om at en riktig 

militær holdning var litt maskulin. 

Men du behøver ikke være mann for 

å vise styrke og fasthet! Vi kvinner får 

utføre jobben på vår måte. 

– Går du i rosa joggedress hjemme da, 

MAI 2008 F 

PORTRETT: INGRID MARGRETHE GJERDE 

som kontrast til uniformen? 

– Ikke så galt, det blir helst treningstøy 

og olabukser. Og pent når vi skal 

ut. 

– Opplever du tidsklemma? 

– Den tror jeg et stykke på vei er 

selvkonstruert. Folk vil rekke alt, for 

så å klage over at tida ikke strekker 

til. Men klart jeg også opplever dette 

på hjemmebane til tider. 

– Enn hobbyer, da? 

– Mye friluftsliv og idrett. Leser gjerne 

både fag- og skjønnlitteratur. 

Tidligere både bakte, sydde og strikket 

jeg. Nå blir det liten tid. Og det er 

blank løgn hvis jeg sier at jeg er flink 

til å lage mat. Hjemme hos oss går det 

i Toro og halvfabrikata. 

Hun er glad for at foreldrene flyttet 

fra Trondheim til Oslo da de pensjonerte 

seg. Hun har også søsken med 

familier i nærheten. 

– Det er vel en ærlig sak å si at vi 

«MON GARDEN 

HAR BETYDNING 

SOM ET SLAGS 

NASJONAL- 

SYMBOL? SOM 

BUEKORPSET I 

BERGEN?» 

trenger støttespillere for å klare en travel 

hverdag? 

Jeppes drømmedag. I fjor henvendte 

faren til tolv år gamle Jeppe seg til gardesjefen. 

På øvingsfeltet til Garden i 

Sørkedalen lå det igjen mange militære 

etterladenskaper – maskingeværbelter, 

AG3-magasiner, rødfis og knallskudd. 

Jeppe og faren var overrasket over alt 

rotet i et populært turområde. Alt i alt 

en litt flau sak, som Garden håndterte 

ved sporenstreks å rydde opp – og invitere 

Jeppe i klasse 8B på Voksen skole 

til «drømmedag» i Gardeleiren på Huseby. 

Til klassens store misunnelse ble 

han hentet på skolen i et pansret SISUkjøretøy 

og kjørt til leiren, etterfulgt 

av omvisning. Jeppe viste seg som en 

«frisk og våken gutt», ifølge gardesjefen. 

– Var det du som fant på noe så morsomt 

som å be ham på besøk? 

– Nei, ikke meg alene, vi var flere om

å legge opp Jeppes dag, for vi følte absolutt 

for å gjøre noe med omdømmet 

vårt i denne saken. Leiren ligger 

i et tettbygd område. Vi har ansvar 

for å holde det ordentlig der vi ferdes 

og ha et positivt forhold til naboene. 

For oss var det en god opplevelse å ha 

Jeppe her. Jeg ser ikke bort fra at en 

type som ham kan søke seg hit igjen 

senere, sier Gjerde. 

Hun brukte selv nettopp ordet positiv, 

og det er et ord som fargelegger 

inntrykket av gardesjefen. Oberstløytnanten 

virker lett til sinns, åpen 

for det meste, livsbejaende. 

Når hun får høre om bildet man får 

av henne, sier hun det sånn: 

– Jeg er et ja-menneske! 

Oslos buekorps. Men tilbake til tolv 

år gamle Jeppe: Hun mener han representerer 

en tydelig parallell til 

noe gledelig hun har merket seg: 

– Vi har så mye fin ungdom i 

Garden. Unge mennesker som ønsker 

å skaffe seg kunnskaper og erfaring, 

som vil lære å oppføre seg bra og bli 

forberedt på å møte voksenlivet. Jeg 

misunner arbeidsgivere som får tak i 

disse ungdommene. Jeg er så stolt av 

dem at du aner ikke! 

Hun dveler også litt ved at Jeppe 

kommer fra Gardeleirens nabolag: 

– Jeg har inntrykk av at folk setter 

pris på å ha oss i nærheten... Mon 

Garden har betydning som et slags 

nasjonalsymbol? Som buekorpset i 

Bergen? Ikke bare fordi Gardemusikken 

synes og høres med vakt, drill og 

parader, men for alt vi står for – med 

hovedoppdrag å beskytte kongen og 

den kongelige familie. 

Deler av bildet er også at Garden benyttes 

ved sørgelige anledninger, som 

ved båremottak. 

– Det er veldig tungt når unge mennesker 

kommer hjem i kiste. At 

Forsvaret står for det seremoniell ved 

slike hendelser, og hedrer dem som 

har ofret livet - og ikke minst gjør det 

vi kan for å støtte deres pårørende. 

Personell som kommer hjem, men 

har pådratt seg senskader som kan 

prege dem livet ut, ligger på henne: 

– Forsvaret har definitivt ikke vært 

flink nok tidligere. De første fra tjeneste 

i Libanon, for eksempel, fikk 

ikke god nok oppfølging. Vi har heldigvis 

et helt annet apparat nå, både 

før, under og etter tjenesten, uttaler 

den tidligere troppssjefen i Unifil. 

– Mange veteraner sliter med at de 

kommer hjem til familie og samfunn 

som ikke forstår hva de har vært med 

på. Jeg har møtt en del av dem og har 

stor nytte av at jeg har egenerfaring 

og kan sette meg inn i opplevelsene 

deres. 

Starte i skolen. I mange år var Ingrid 

Gjerdes mor lektor på Strinda videregående 

skole i Trondheim. For noen 

år tilbake brukte moren sin datter på 

en temadag i samfunnsundervisning: 

– Jeg har tro på at vi fra Forsvaret 

skal være mer aktive ute på skolene 

og fortelle om oss og vårt, om engasjementet 

hjemme og ute. Vi må vise 

hva vi holder på med. Da tror jeg vi 

må starte i skolen. Særlig nå som en 

stadig synkende del av ungdomskullet 

gjennomfører førstegangstjenesten, 

er dette vesentlig. 

Hun kunne kanskje også ha hjulpet 

til i språkundervisning hvis det gjaldt 

russisk, der har hun studier bak seg 

og klarer seg i tekst og tale. Skoletysken 

ligger i bakhodet, og i Libanon 

portrett 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Ingrid flytter 

fra Bærum til Trondheim. 

Husker det var 

trist å ta farvel med 

venninnene – og syntes 

da at Trondheim 

var en utpost på 

jorden. 

20 ÅR: På plass i 

Forsvaret. Gikk rett 

fra videregående til 

befalsskole i Hæren. 

30 ÅR: I Sarajevo, 

som kompanisjef i 

Telemark bataljon. 

Besøkte en amerikansk 

luftenhet - og 

deretter «surprise 

party» på selve 

30-årsdagen. 

40 ÅR: Galdhøpiggen, 

here we 

come! Familien blir 

med når Gjerde tar 

seg til topps på sin 

40-årsdag 29. juli. 

lærte hun arabisk. Men feltet som står 

henne nærmest, er likevel sikkerhetspolitikk. 

Hun har hovedfag i statsvitenskap 

fra Universitetet i Oslo. 

Familien var med da hun gikk på US 

Army Command and General Staff 

College i Kansas. Hun reiste over «med 

stor nysgjerrighet» og tok også mastergrad 

i strategi om forholdet mellom 

USA og Kina. Et par år før hadde hun 

for første gang vært i Kina, i delegasjonen 

til forsvarsminister Kristin Krohn 

Devold. 

– Hva tenker du om Kinas opptakt til OL 

i sommer og eventuell boikott av lekene? 

Gjerde gir umiddelbart uttrykk for at 

temaet er svært, og at utvikling skjer 

nærmest fra en dag til annen. Hennes 

kortversjon er at det er viktig at land 

markerer sterkt at Kinas nasjonale 

handlinger strider mot en folkerett det 

er enighet om i FN. OL-boikott lar hun 

ligge. 

Forsvarssjef i magen? – Hvor går 

veien videre for gardesjefen? 

– I første omgang blir det ett år til i 

stillingen her på Huseby. Så har jeg vel 

visse ønsker om å reise ut igjen. Jeg er 

innstilt på å trå til. Jeg valgte bevisst et 

løp med rolige år da barna var mindre, 

men de vokser jo til. Men hvor? Afghanistan 

er aktuelt. Og på sikt – kanskje 

USA? Beordring er ikke like enkelt når 

partneren også har en karriere å ta vare 

på. Nå er det Runes tur til å velge først, 

føler jeg. 

Ingrid Gjerde er heller ikke fremmed 

for å jobbe i Forsvarsdepartementet eller 

å undervise på stabsskolen. 

– Jeg tror jeg vil føle meg hjemme i 

grensesnittet mellom sikkerhetspolitikk 

og militærfag. Så mye vet jeg. 

– General Sverre Diesen har som deg vært 

gardesjef...skjønner du hvor jeg vil hen? 

Tilsynelatende ikke. 

– Går du med en forsvarssjef i magen? 

– Nei nei! Jeg har ikke tenkt i den retningen 

en gang. Jeg har oppnådd mye i 

ulike posisjoner i Forsvaret, og selv om 

jeg er målrettet, er jeg ikke der i det hele 

tatt. Bare noen ytterst få har det som 

kreves i slike posisjoner. Jo høyere nivå, 

desto mer ansvar og forpliktelser, og 

Diesen er 110 prosent dedikert i det 

han gjør, svarer Ingrid Garde, sorry – 

Gjerde. 

Hun legger det ikke til, men det kan 

virke som om de tre der hjemme er 

langt viktigere i livet hennes enn fire 

generalstjerner. 

ELLEN MARIE AREFJORD 


F MAI 2008 41

42 

∞ 

teknikk 

& viten 

INN I FREMTIDEN: Et virtuelt dataprogram har erstattet powerpoint-presentasjoner og mekking på gamle fly. Foto: KATE LØLAND/KJEVIK. 

Mekker fly på nett 

Da den gamle undervisningsmodellen i 

flyteknikk ble avleggs, utviklet skolesenteret 

på Kjevik sin egen virtuelle løsning. 

– 60 millioner kroner ville det 

kostet å oppgradere den gamle 

undervisningsmodellen. I stedet har 

vi bare brukt 30 millioner for å utvikle 

den nye 3D-animerte løsningen, 

hvorav det nederlandske forsvaret 

betalte halvparten. 

Det opplyser kaptein Egil Høy- 

Petersen, hovedlærer for F-16 flyteknikk 

ved Luftforsvarets skolesenter 

på Kjevik like utenfor Kristiansand. 

MAI 2008 F 

Interaktiv læring. Den nye løsningen 

er et såkalt Learning 

Management System – eller emulator. 

Den er ikke fullt så virkelighetsnær 

som en simulator, men muliggjør 

interaktiv læring i flyteknikk på 

en helt annen måte enn de gamle 

modellene kunne. 

– Dette er et kjempeverktøy både 

for meg og elevene. For mange er det 

nok uvant å legge fra seg lærebøkene, 

selv om de fortsatt er i bruk i under- 

FAKTA 

■ Det engelske 

firmaet Vega har 

utviklet emulatoren 

i samarbeid 

med Kjevik. 

■ Løsningen 

kostet 30 millioner 

kroner, 

Nederland betalte 

halvparten. 

■ Emulatoren 

brukes per i dag 

for å undervise 

teknikere til F-16 

jagerfly. Skal også 

tas i bruk til 

nye kampfly og 

helikoptre. 

visningen, forklarer instruktøren. 

Han er glad for at powerpoint-presentasjoner 

og demonstrasjoner på 

gamle fly nå er en saga blott. 

Elevenes premisser. – Ved å ta i bruk 

virtuelle programmer i undervisningen 

møter vi dagens elever på deres egne 

premisser. Disse ungdommene er 

vant til å bruke datamaskiner og 

Internett, så derfor er de veldig åpne for 

å lære via en emulator. Ja, de forventer 

faktisk at høyteknologiske virkemidler 

tas i bruk, tror stabssjef ved skolesenteret, 

oberstløytnant Inge Hopland. 

Han fortsetter: 

– Tidligere var man låst til fysisk å 

være på Kjevik mens undervisningen 

pågikk. Nå kan elevene teoretisk sett 

sitte hvor som helst. For eksempel kan 

en tekniker i Afghanistan, gjennom

«TIDLIGERE VAR MAN LÅST TIL FYSISK Å VÆRE PÅ KJEVIK MENS 

UNDERVISNINGEN PÅGIKK. NÅ KAN ELEVENE TEORETISK SETT 

SITTE HVOR SOM HELST» INGE HOPLAND, STABSSJEF VED SKOLESENTERET 

sin datamaskin, få assistanse fra Kjevik 

hvis han har et problem han ikke klarer 

å løse selv. Dette åpner for helt nye muligheter 

i forbindelse med deltakelse i 

internasjonale operasjoner. 

I forkant. Den nye teknologien har også 

gjort det mindre komplisert å oppdatere 

undervisningsmateriell. Etter hvert 

som nye fly og helikoptre anskaffes, er 

det enkelt å fornye programvaren, dermed 

kan man også ligge i forkant i opplæring 

på nytt materiell. 

– I forbindelse med opplæring av flyteknikere 

til de nye kampflyene, vil en 

emulator være et naturlig hjelpemiddel, 

sier Høy-Petersen. 

I dag brukes den til å undervise i F-16 

flyteknikk. En tilsvarende undervisningsløsning 

for de nye NH 90-helikoptrene 

er for tiden ute på anbud. Til 

Orion-flyene utdannes det til enhver 

tid så få teknikere at egen emulator ikke 

vil være kosteffektivt. 

Eksportvare? Staben ved 

Luftforsvarets skolesenter på Kjevik 

tenker stort og ser muligheter for å eksportere 

emulatoren. I desember var 

de i Miami og presenterte løsningen 

for Air National Guard. Det danske 

Forsvaret har også vist interesse for å 

kjøpe programvaren. 

– Det er uvant for en statlig bedrift 

som det norske Forsvaret å tenke kommersiell 

eksport. Politikerne må avgjøre 

om det er mulig. Men det hadde 

vært artig å la andre land dra nytte av 

vår undervisningsløsning, sier 

Hopland. 


notert 

Fatal e-post. En feilsendt e-post førte til at en svakt 

beskyttet kolonne valgte en kjørerute som førte dem 

rett i et irakisk bakhold. Ni amerikanere døde, én er 

fortsatt savnet og 17 ble alvorlig skadet da opprørere 

angrep kjøretøyene like utenfor Bagdad flyplass 9. 

april 2004. Rapporten etter det som skjedde viser at 

kjøreruten for de 19 bilene ble endret flere ganger. 

Ifølge military.com var kommunikasjonsproblemer årsaken 

til at det ikke ble valgt en mindre utsatt rute fra 

Balad inn til flyplassen i Bagdad. Alle 19 lastebilene 

ble enten skadet eller helt ødelagt. 

Fjernstyrt flaggermus. Et spionfly som ligner på en 

flaggermus, er under utvikling i USA – for å kunne brukes 

i byområder, melder forskning.no. Med brede, 

spisse vinger, en rund, liten kropp og et tydelig hode 

er «the bat» ikke ulik den naturlige flaggermusen. 

Trolig vil den også kopiere mange av dyrets egenskaper, 

som sonar og radar. Forskerne skal også utstyre 

den 15 centimeter lange dronen med flere kameraer, 

retningsfølsomme mikrofoner og sensorer skal lukte 

gasser og radioaktivitet. Foreløpig er det ingen opplysninger 

om hvordan dronen skal motoriseres. 

Mikrohelikopter. Et norsk teknologiselskap akter å 

lage verdens minste fjernstyrte helikopter. Gründer 

Petter Muren i Prox Dynamics står bak selskapet med 

de fjernstyrte lekehelikoptrene som hittil har vært 

solgt i over to millioner eksemplarer. Black Hornet blir 

imidlertid ikke noe leketøy. Utstyrt med videokamera 

veier helikopteret 20 gram og får en lengde på 100 

millimeter. Ifølge produsenten vil man kunne ta det 

med seg i lomma, og sende det i lufta innen ett minutt. 

I bruk kan det være vanskelig å få øye på, og 

svært stillegående. Bruksområdene kan være både 

militære og sivile. 

Kan styre frykt. Forskere 

ved Rutgers-universitetet i 

USA har oppdaget gener 

som styrer både medfødt 

og tillært frykt. 

Amygdala er en mandelformet 

gruppe nerveceller 

som utgjør hovedreleet i 

hjernens fryktkretsløp. 

Området aktiveres når vi opplever 

og husker frykt og angst. 

Genetikeren Gleb Shumyatsky har klart å isolere to 

musegener som har betydning for fryktatferd. Dermed 

utviste musene mye mindre instinktiv frykt og mer 

nysgjerrighet, skriver Illustrert Vitenskap. Kanskje kan 

disse fryktgenene også «slås av» for å skaffe gode kommandosoldater? 

Løgndetektor. Amerikanske styrker får hjelp av håndholdte 

løgndetektorer i Afghanistan og Irak. Apparatet 

beskrives ikke som perfekt, men bra nok til å spare 

amerikanske liv når de engasjerer lokale hjelpere som 

tolker, politifolk og andre, eller de skal etterforske veibomber. 

Med tre sensorer festet til hånden kan det på 

lokalt språk stilles ja- og nei-spørsmål om Talibansympati 

og lojalitet, og løgndetektoren vil lyse grønt, 

gult eller rødt – etter først å ha blitt innstilt etter noen 

grunnspørsmål, skriver defensetech.org. 

F MAI 2008 43

44 

utland 

TÅLMODIG: Georgias 

utenriksminister David 

Barkradze fikk mye 

oppmerksomhet på pressekonferansen 

der han skulle 

kommentere at landet må 

sitte på Natos venteværelse 

ennå en god stund. 

Døren er åpen, m 

Toppmøtet i Bucuresti viser at Nato åpner dørene for nye 

medlemmer. Men ikke alle kan forvente å slippe raskt inn. 

MAI 2008 F 

Gleden stod nærmest i taket i den kroatiske 

og den albanske leiren da de ble 

invitert til fullt medlemskap fra neste 

år. Et skår i gleden var Makedonias fortvilelse 

over navnestriden med Hellas. Før 

den er løst, ikke noe medlemskap. For

en treg 

Georgia og Ukraina var Bucurestimøtet 

noe skuffende. Der brast håpet 

om å få startnummer til Nato i denne 

omgang. Natos uttalelser om at landene 

skal få bli medlemmer – en gang 

i fremtiden, var likevel en trøst. 

– Det er ingen tvil, vi skal bli medlemmer, 

slo Georgias utenriksminister 

fast på pressekonferansen etter at 

Nato-toppene hadde sagt sitt. 

David Barkradze utviste all verdens 

tålmodighet der han ventet med sine 

Natos aksjonsplan 

The Membership Action Plan (MAP) er Natos program 

for å hjelpe søker land med å komme igjennom prosessen 

til fullt medlemskap. Det kreves at landene allerede er med 

i Partnerskap for fred. Det handler særlig om tilpasning til 

Natos operative standard for militære styrker. I MAP får 

landene praktiske råd og målrettet hjelp. Til gjengjeld forventes 

det at landene oppnår visse mål på politiske og økonomiske 

områder. Det stilles og så krav til at alle tvister om 

grenser og landområder eller etniske spørsmål blir avklart 

på fredelig vis. Dessuten må landene vise at de respekterer 

domstoler og menneskerettigheter, og at de har demokratisk 

kontroll over militære styrker. Det vil bli vurdert hvilken 

evne landene vil ha til å bidra til kollektivt forsvar og deltakelse 

i fremtidige oppdrag. Det kreves også at landene 

forplikter seg til å avsette tilstrekkelige midler til å oppfylle 

fremtidige forpliktelser som fullt medlem. 

«NATO-MEDLEM- 

SKAP HAR BETYD- 

NING. DET ER NOE 

ANNET ENN BARE 

Å VÆRE PARTNER- 

SKAPSLAND» 

Gordan Jandrokovic, 

utenriksminister i Kroatia 

kommentarer til konferanserommet 

var fylt. Og tålmodighet kan komme 

godt med ettersom ventetiden må telles 

i år før de tidligere sovjetstatene får 

formell søkerstatus. 

– Vi setter pris på den klare talen fra 

Nato om at vi er velkomne, men hadde 

håpet at vi ville ha blitt invitert inn i 

de formelle forberedelsene – MAP, 

Membership Action Plan. Dermed var 

løsningen her i Bucuresti et kompromiss, 

forklarer utenriksministeren, 

som tror at befolkningen hjemme i 

Georgia vil bli litt skuffet. 

Ifølge ham støtter 77 prosent av befolkningen 

et Nato-medlemskap. 

Fredsbudskap. David Barkradze synes 

at demokratiseringsprosessen i landet 

er godt i gang, men er klar over at de 

interne konfliktene som pågår, særlig i 

Abkhasia, må løses. 

– Det er jeg sikker på at vi vil få til, 

selv om konfliktene er en utfordring. 

Men kommer vi med i medlemsforberedelsene 

til Nato, så vil det være et 

sterkt fredsbudskap, sier han. 

Utenriksministeren fikk også spørsmål 

om hvilken betydning det har at 

Georgia er medlem av Samveldet av 

uavhengige stater (SUS), samarbeidet 

mellom tidligere sovjetstater. 

– Det er ikke noe problem. Det handler 

bare om fri handel og fri bevegelse. 

Der ønsker vi fortsatt å være med, fordi 

samarbeidet bekjemper blant annet organisert 

kriminalitet og trafficing. 

Vil ha med alle. Kroatias utenriksminister 

Gordan Jandrokovic sier til F at 

han er svært fornøyd med at landet 

fikk være med i innspurten til fullt 

medlemskap om et år. 

– Nato-medlemskap har betydning. 

Det er noe annet enn bare å være partnerskapsland. 

Nå kan vi være med og 

diskutere med alle. Dessuten er medlemskapet 

et viktig signal til nye, utenlandske 

investorer og en garanti for at 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 45

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

46 

demokratiet vil bestå, forklarer 

Jandrokovic, og mener at landet oppfyller 

alle krav og forpliktelser til 

medlemskap. 

– Nato-vedtaket var en anerkjennelse 

for oss, og vi svarer på dette 

med å øke antall soldater i Afghanistan 

fra 200 til 300. Vi er også innstilt 

på å delta i andre fredsoperasjoner. 

– Bør det være noen begrensning østover 

for hvilke land som kan bli Nato-medlem? 

– Nei, et hvert land som ønsker å 

være med og oppfyller krav og forpliktelser, 

bør få bli medlem. 

– Hvilke råd har du til andre søkerland? 

– Vær innstilt på at det må jobbes 

hardt, det måtte vi i prosessen med å 

omforme samfunnet. Husk at vi og de 

andre landene på Balkan alle har vært 

kommunistiske, sier den kroatiske 

utenriksministeren, som synes det er 

synd for stabiliseringen av regionen at 

Makedonia ikke kunne bli med. 

Han håper det kan bli et kompromiss 

i den saken om ikke alt for lenge. 

96 prosent. Albania, som vil bli Natomedlem 

nummer 28, har kanskje 

vært det landet som har hatt lengst 

vei å gå. Ifølge den norske forsvarsattacheen 

i Bucuresti, som er godt 

kjent med Albania, var det en periode 

MAI 2008 F 

NATOS NYE MEDLEMMER 

der overgangen til nye samfunnsreformer 

nærmest stod stille. Årsaken skal 

blant annet ha vært uroen i Kosovo, 

politisk motbør, svak nasjonaløkonomi, 

generell europeisk skepsis til 

Albania og for svak rådgivning fra 

Nato. 

– Men så har man kunnet registrere 

stor fremgang, og oppslutningen i befolkningen 

om medlemskap ligger på 

opp mot 96 prosent på meningsmålingene, 

forteller oberst Thor Arne 

Lysenstøen. 

I dag fremstår landets forsvar som 

moderne og godt tilpasset alliansens 

operasjoner, og fra 2010 skal det være 

et helprofesjonelt forsvar. Noen av utfordringene 

de nærmeste årene er avhending 

av ammunisjon og utrangerte 

våpensystemer, men denne prosessen 

er godt i gang, forklarer Lysenstøen. 

Han forteller også at Albania har satt 

sine 156 jagerfly på bakken. Sammen 

med gamle luftmålsmissiler skal de utfases. 

I praksis betyr det at Albania i tiden 

fremover ikke vil ha kapasitet til 

luftovervåkning, men vil kunne få 

varslingsmuligheter gjennom Nato. 

Les også Chris Prebensens kommentar 

om Nato-toppmøtet på side 48. 



Nato-ambassadør Kim Traavik: 

– Utvidelse skaper stabilitet 

KONTAKTNETT: Nato samarbeider 

med mange land, selv 

noen det ikke er naturlig at 

skal bli medlemmer, som 

partnere i Natos Middelhavsråd, 

forklarer Kim Traavik. 

Neste år er det ti år siden de 

første landene fra det som var 

Øst-Europa fikk fullt Nato-medlemskap. 

I løpet av de ti årene vil 

medlemstallet ha steget fra 16 til 

28 – eventuelt 29, om Makedonia 

rekker innspurten. 

Kim Traavik er norsk Nato-ambassadør 

i Brussel og følger medlemsutvidelsen 

nøye. 

Er det gått rutine i å ta inn nye 

medlemmer, og er det blitt en forhastet 

prosess? 

– Vel, det er en politisk side ved 

prosessen, men kravene er i prinsippet 

de samme og forberedelsene 

følger den samme standarden, 

forteller ambassadør 

Traavik. 

Han forklarer at i løpet av opptaksperioden 

må landene gradvis 

gjennomføre en forsvarsreform, 

sørge for at de militære styrkene 

aktuelt 

USA 

VISSTE DU? 

Canada 

tilpasser seg Natos operative nivå 

og sørger for demokratisk kontroll 

med det militære. I tillegg er det 

krav om demokratisering og et 

godt styresett. 

– Så kommer den politiske dimensjonen 

inn, for eksempel når 

vi vurderer landene som har oppstått 

i ruinene av det gamle 

Jugoslavia, sier Traavik, og nevner 

spesielt regionen Vest-Balkan, der 

han forklarer at alliansen har særlig 

interesse av å bidra til stabilitet. 

– Stabilitet gjennom integrasjon, 

er et slagord som har gyldighet i 

dag og er en av grunnene til at 

Albania og Kroatia er invitert. 

Men ser Nato med litt større velvilje 

på noen av søkerlandene? 

– Det blir et skjønn og en politisk 

vurdering. Ut fra en helhetsvurdering 

er Kroatia og Albania kommet 

USA 

■ Mange av landene langt øst, som tilhørte Sovjetunionen, men ikke 

kan sies å ligge i Europa, er med i Organisasjonen for sikkerhet og 

samarbeid i Europa (OSSE) og er på listen over Natos samarbeidsland 

i Partnerskap for fred (PfP). OSSE har 56 medlemmer, PfP 24. 

Island 

så langt at de tilfredsstiller kravene. 

Det samme gjelder 

Makedonia, som vil bli invitert når 

det er funnet en løsning i striden 

med Hellas om navnet på den makedonske 

stat. Uansett, det er et 

ønske å få dem med videre. 

Dessuten, de landene som blir invitert 

til fullt medlemskap, er ikke 

ferdig med jobben. 

Reformprosessen må fortsette, 

forklarer Nato-ambassadøren. 

Kim Traavik forklarer videre at 

Nato har en åpen dør-politikk. Alle 

europeiske land som ønsker det 

og tilfredsstiller kravene, vil møte 

velvilje fra alliansen. 

Hva med land som ligger i periferien 

av Europa? 

– Det er ingen vedtatt holdning 

til hvor grensen går – hvilke land 

som kan eller ikke kan bli medlem, 

sier Traavik, som likevel mener det

Portugal 

Spania 

Storbritannia 

Danmark 

Nederland 

Frankrike 

Norge 

at det ligger noen føringer i det å 

være europeisk. 

Han synes det er et spørsmål som 

krever betydelig utdypning og vil ikke 

gå i detaljer om naturlig geografisk 

tilhørighet. 

Er prosessen med nye medlemsland 

spesielt fremskyndet av USA? 

– Nei, når det gjelder Balkan-landene 

er det full enighet innfor alliansen 

at det er viktig å få med alle 

dem som ønsker medlemskap. Det 

skaper stabilitet i en del av Europa 

som har vært preget av ustabilitet 

og til dels blodig borgerkrig. Når vi 

snakker om Ukraina og Georgias ønske 

om tilnærming til Nato og på 

sikt det å bli medlemmer, da er det 

mer komplisert og ulike oppfatninger. 

Amerikanerne har tydelig gitt uttrykk 

for at de ønsker en rask prosess 

for å gi dem søkerlandstatus, 

Tyskland 

Belgia 

Luxembourg 

Italia 

Polen 

Latvia 

Litauen 

men andre mener at tiden ikke er 

moden. Særlig ligger Ukraina etter i 

reformarbeidet. 

Det er nærliggende å tenke at USA 

kan ha militære motiver i dette? 

– Nei det tror jeg ikke. Det er 

snakk om å utvide sonen for stabilitet. 

Land som har de væpnede 

styrkene under demokratisk kontroll, 

er sjelden noe problem for sine 

naboer. Så dette vil være en måte 

å styrke stabiliteten i Europa på. 

Og når kan vi se Ukraina og 

Georgia som Nato-medlemmer? 

– Det vil kunne ta mange år, tror 

Traavik, og påpeker at det er landene 

selv som må stå på med hardt 

arbeid i årene fremover dersom de 

skal lykkes. 


Estonia 

Tsjekkia 

Slovakia 

Slovenia 

Ungarn 

Romania 

Kroatia 

Bulgaria 

Makedonia 

Albania 

Hellas 

Ukraina 

Tyrkia 

Georgia 

Land som er medlem av Nato 

Land som er kvalifisert 

Land som står på vent 

annonse 

F MAI 2008 47

48 

utland 

utsyn 

Verden går videre 

Natos toppmøter har tidligere vært 

klare markeringer av en vesentlig 

videreutvikling eller endring i alliansens 

politikk. Den noe tettere frekvens 

vi har fått med Praha i 2002, Istanbul i 

2004, Riga i 2006, Bucuresti i 2008 og 

neste års 60-årsjubileum, har gitt toppmøtet 

en styrket betydning som kontaktforum 

på topplan. Møtet i 

Bucuresti ble en mellomstasjon for 

møtet neste år. 

Bucuresti var Natos største toppmøte 

noen sinne med rundt 60 toppledere til 

stede, og viste således at verden har 

gått fra den kalde krigens bilaterale 

verden via 90-årenes unipolære til den 

nåværende multipolære verden med 

samarbeid mellom mange aktører. 

Blant annet er FN, EU og Verdensbanken 

med på topplan for første gang. 

Kanskje det mest positive fra møtet 

var at Frankrike kommer tilbake for 

fullt i det militære samarbeidet. Det gir 

ekstra støtte på 1000 mann til innsat- 

utland 

notert 

Langvarig 

oppdrag 

Sverige kan komme til 

å måtte ha militære 

styrker i Afghanistan i 

enda ti til femten år 

for å sikre afghanske 

myndigheters kontroll 

og gjenoppbygging av 

infrastrukturen, mener 

sjefen for svenske 

innsatsstyrker, generalmajor 

Anders 

Lindström, som også 

ønsker å øke styrken 

med 150 soldater, ifølge 

Värnpliktsnytt. 

MAI 2008 F 

Det mest positive fra møtet var kanskje at Frankrike kommer tilbake for fullt i 

det militære samarbeidet, skriver Chris Prebensen. 

sen i Afghanistan, Bush svarte med for 

første gang å gi støtte til en egen forsvars- 

og sikkerhetspolitisk rolle for 

EU. Det vil gi muligheter for et langt 

bedre politisk samarbeid mellom Nato 

og EU. 

Fokuseringen på Afghanistan har 

brakt Nato «out of area» for lang tid 

fremover. Man har savnet en sivil koordinator 

for den sivile innsatsen. Kort 

før møtet ble Kai Eide utnevnt til dette 

oppdraget av FN. Han fikk mange støtteerklæringer 

under møtet i Romanias 

hovedstad. 

Spørsmålet om en videre utvidelse av 

Nato var det mest omstridte spørsmål. 

Det var enighet om å si et endelig ja til 

Kroatia og Albania. Avgjørelsen om 

Makedonia ble utsatt på grunn av 

mangelen på gresk støtte, men en klar 

invitasjon til Georgia og Ukraina satt 

langt inne. Derfor ble de ikke med i 

opplegget kalt Membership Action 

Plan (MAP) i denne runden. Fra ameri- 

Tyggis som universalverktøy 

Skremte europeere 

Mer enn hver tiende europeer mener 

at USAs militære utgjør en trussel for 

deres lands sikkerhet. Men høyest på 

listen over dem som oppfattes å utgjøre 

en militær trussel, er Iran, ifølge en 

undersøkelse gjengitt i Berlingske 

Tidende. 14 prosent av de spurte i 

Tyskland og Storbritannia har en slik 

oppfatningen av USAs militære fremferd. 

USA-skepsisen var også sterk i 

Spania, Frankrike og Italia. 6500 europeere 

var spurt, og flertallet av dem 

mener samtidig at USAs planer om 

missilskjold i Europa er en dårlig idé. 

Av Chris Prebensen 

Generalsekretær for Den norske 

Atlanterhavskomité 

«I TIDLIGERE 

TIDER VILLE 

NOK ET SLIKT 

MASSIVT PRESS 

FRA STOR- 

MAKTEN USA 

VÆRT 

VANSKELIG Å 

MOTSTÅ» 

Danske soldater måtte reparere pansret kjøretøy med tyggegummi og colaboks 

i Afghanistan, fordi det er mangel på reservedeler til de splitter nye 

danske personellkjøretøyene. Piranha er en solid åttehjuling med fjernstyrt 

maskingevær på toppen. Flere av de nye vognene som brukes i Helmandprovinsen 

skal ha store mangler, ifølge nettavisen 24timer. Tyggegummien 

og colaboksen måtte brukes for å lappe en oljeslange. 

Russisk overvekt 

Den russiske armeen har spandert 

smarte militærfrakker på sine elitestyrker, 

men mange av offiserene 

får ikke plagget helt til å passe. Det 

var stjernedesigneren Valentin 

Judasjkin som hadde fått oppdraget 

med å lage det elegante snittet. Det 

han ikke hadde tatt med i betraktningen, 

var at offiserene hadde lagt 

på seg. Ifølge en talsmann for styrkene, 

lider mer enn 30 prosent av 

dem av overvekt. Det fører til at 

frakken strammer aldri så lite over 

buken, ifølge Spiegel Online. 

kansk side hadde man gått hardt ut for 

å kunne gi presidenten denne suksessen 

på hans siste toppmøte. Bush ble 

støttet av de nye medlemslandene, 

men det var en klar motstand fra den 

tyske kansler som mente at disse landene 

ikke var kommet langt nok i sine 

reformer. Merkel hadde støtte fra flere 

av de gamle medlemsland. I tidligere 

tider ville nok et slikt massivt press fra 

stormakten USA vært vanskelig å motstå, 

men nå ble man enig om et kompromiss. 

Georgia og Ukraina vil bli invitert 

med, men Utenriksministermøtet 

i desember vil måtte enes om når og 

hvordan. Som ved utvidelsesdiskusjonen 

i 1997, var dette en reell politisk 

diskusjon som regjeringssjefene tok 

selv, og gjorde dette til et tøft, men 

spennende politisk møte. 

Dette var også Putins siste deltagelse på 

et Nato-Russlands rådsmøte. Hensynet 

til Russlands styrkede rolle i europeisk 

sikkerhetspolitikk ble klart markert. 

Reddet 

av norske 

rasjoner 

Danske kampsoldater 

i 

Afghanistan ble 

syke etter å ha 

spist fem år gamle 

stridsrasjoner. 

Holdbarhetsdatoen 

gikk ut i 

2003, men soldatene ble oppfordret 

til å spise etterlatte britiske rasjoner 

med mugg før de kunne gå over til 

ferskere varer. Soldater oppfattet 

episoden som et forsøk på å spare 

penger og unngå kostbare amerikanske 

feltrasjoner. Nå skal de ha 

fått norske rasjoner for en periode, 

ifølge Ekstra Bladet.

Når konflikten om Kashmir har pågått i 

60 år, er det fordi det er for mye stolthet 

og stahet inne i bildet, mener forfatter og 

journalist Torbjørn Færøvik. 

I India oppfattes det hele som en 

intern konflikt der nesten det eneste 

som skal til er å få kontroll over et 

stort antall muslimske grupper og 

organisasjoner. Samtidig beskyldes 

Pakistan for å stå bak og støtte flere 

av dem, blant annet med våpen, forteller 

Færøvik. 

Det var da India ble selvstendig og 

Pakistan ble skilt ut som eget land i 

august 1947 at området Kashmir 

kom i en klemme. Ut fra befolkningsgrunnlaget 

ville det være naturlig 

at området tilhørte Pakistan 

på grunn av et stort muslimsk flertall. 

Maharaja Hari Singh, som styrte 

provinsen, derimot, var hindu. Han 

ble tvunget til å velge side, fordi det 

var utelukket at Kashmir ble selvstendig. 

Valget falt på India. Et forsøk 

på å løse uenigheten med en religionsbasert 

delelinje var mislykket. 

Hat fra første stund. Britiske forhandlere 

fikk India til å love folkeavstemning, 

da avtalen om fritt 

India og fritt Pakistan ble undertegnet. 

Senere har India hevdet at det 

aldri var mulig å avholde et slikt 

valg. Dersom historien hadde villet 

det annerledes, at det hadde vært en 

muslimsk hersker i landet som hadde 

valgt å tilhøre Pakistan, tror uansett 

ikke Færøvik at konflikten ville 

vært til å unngå. 

På slutten av 1947 brøt den første 

krigen ut mellom Pakistan og India. 

– Helt fra første stund var det et hat 

mellom dem, forklarer forfatteren. 

Han tror at det er India som må 

komme ned fra sin høye hest for at 

det skal bli en løsning. Samtidig vises 

det ikke vilje til fred fra pakistansk 

side. 

– Det gjør det ikke bedre at begge 

land er blitt atommakter. Og dessverre 

har Kashmir potensial i seg til 

en atomkrig, sier han, og beklager at 

landene ikke har brukt penger på å 

bedre forholdene til befolkningen i 

stedet. 

Ingen kompromiss. Kashmir har 

drøye tolv millioner innbyggere: tre 

millioner i nord og resten innenfor 

Jammu-Kashmir-provinsen. I tillegg 

har Kina tatt kontroll over et 

område i øst, men der er det nesten 

folketomt. For utenforstående kan 

det, når man ser på kartet, oppfattes 

som så enkelt at hvert av landene 

får hver sin del i en kompromissløsningen. 

utland 

nå 

– Så enkelt er det ikke, forklarer 

Færøvik. 

For det første dette at det store 

flertallet er muslimer – også i den 

delen som naturlig måtte tilfalle 

India. Dessuten har området altfor 

stor strategisk betydning. 

Blant de muslimske gruppene er 

det forslag om løsninger, alt fra et 

selvstendig Jammu og Kashmir til 

det å tilhøre Pakistan fullt ut. Men 

noen er mest opptatt av å ta det første 

skrittet – å få gjennomført en folkeavstemning. 

Våpenhvile. – Det har lenge vært 

forholdsvis rolig, men Kashmir må 

sies å være et område med betydning 

for verdensfreden. Landene 

her utgjør noen av de mest folkerike 

områdene i Asia. Dersom de skal 

lykkes med en løsning, da må partene 

selv ville forhandle, forklarer 

Asia- og Kina-eksperten, som tror at 

India må innse at provinsen Ahsai, 

som Kina kontrollerer, er tapt. Han 

tror også at Kina er fornøyd med tilstanden 

i dag, så lenge det er en våpenhvile. 

– Våpenhvilen som hersker gjelder 

mellom India og Pakistan. Det 

hindrer ikke at smågrupper tyr til 

våpen, sier Færøvik. 


F ser nærmere på væpnede 

konflikter i ulike deler av verden. 

I forrige nummer skrev vi om 

Colombia. Denne gang: Kashmir. 

– Stolthet hindrer fred KASHMIR 

«HELT FRA FØRSTE STUND VAR 

DET ET HAT MELLOM DEM» 

LANG KONFLIKT: 

I 1947 brøt den 

første krigen i 

Kashmir mellom 

India og Pakistan 

ut. Og selv om det 

i dag er våpenhvile 

i området, 

hindrer det ikke 

at grupper tyr til 

våpen. 

Foto: DAR YASIN/SCANPIX. 

Iran 

Afghanistan 

Pakistan 

India 

Nepal 

Kina 

Bangladesh 

Sri Lanka 

Folketall: 12 millioner 

Størrelse: 222 643 km2 

Styringsform: 

Delstatsforsamling og 

lokal regjering. 

Partene: 

■ India, Pakistan og 

rundt 40 muslimske 

grupper eller organisasjoner. 

■ Konflikten startet i 

1947 da kongen i 

Kashmir, maharaja Hari 

Singh, valgte India. 

■ 1947/48: Krig mellom 

India og Pakistan. 

■ 1948: Karachi-avtalen, 

med delelinje og avtale 

om våpenhvile. 

■ 1949: FN oppretter 

observatørstyrken UN- 

MOGIP, UN Military 

Observer Group 

India/Pakistan. 

■ 1965: Nye krigshandlinger 

mellom India og 

Pakistan, inntil FN presset 

frem våpenhvile. 

■ 1966: Enighet om fredelig 

løsning gjennom 

Tashkent-avtalen. 

■ 1971: Nye kamper 

oppstod i desember. 

■ 1972: Shimla-avtalen 

trakk opp ny delelinje. 

■ 1989: Nye uroligheter 

og avtalebrudd. 

■ 1999: Indisk luftangrep 

mot pakistanske 

styrker som hadde krysset 

avtalelinjen. 

■ 2001-2002: Militær 

opptrapping. 

■ 2003-2008: Noen 

positive tilnærminger. 

F MAI 2008 

49

50 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Vant nystiftet pris. Oberstløytnant Halvor Johansen (38) ble rett etter 

påske tildelt major og advokat Eivind Eckbos pris på 25 000 kroner. 

Prisen skal motivere til studier av militære operasjoner i moderne tid, 

og det er første gang prisen deles ut av legatet, som forvaltes av Oslo 

Militære Samfund. 

– Det er kjempegøy å få prisen. Den operative virksomheten står meg 

nær, sier Johansen, som stort sett har tjenestegjort i Indre Troms og på 

Rena. 

Nå er han hovedlærer i spesialoperasjoner på stabsskolen. Masteroppgaven 

ble skrevet første halvår i fjor og bærer tittelen «Det operasjonelle 

nivå i Norge 1970 – 2006: Vekst og forvitring». Arbeidet blir trolig 

oppgradert og publisert på engelsk av Institutt for forsvarsstudier. (tl) 

forsvaret 

& jeg 

Send gjerne med bilde! Maratonløper 

jubilanter 

MAI 

30 år 

Tommy Bang, Haakonsvern 

Merethe Eklund, Andøya 

Tor-Kjetil Folkestad, Haakonsvern 

Synne Irene Gulseth, Sessvollmoen 

Leif Inge Knutsen, Sola 

Stein-Olav Kaasa, Rena 

Frode Myhra, Kolsås 

Espen Rokstad, Setermoen 

Øyvind Ragnar Sneli, Trandum 

Katrine Tverland, Høybuktmoen 

40 år 

Hilde Eirin Berg, Ramsund 

Svein Ove Bøe, Haakonsvern 

Hege Christin Dahl, Oslo 

Trond Egil Dalgård, Sørreisa 

Irene Vassli Forsjord, Rena 

Bjørn Fosbæk, Horten 

Åshild Hanssen, Haakonsvern 

Knut Svindland, Vatneleiren 

Lars Iver Valstad, Oslo 

Espen Østerud, Trandum 

50 år 

Jørn Berg, Vatneleiren 

Sigurd Tore Berglund, Harstad 

Dag Bentzen Blegeberg, Oslo 

Per Arne Gaarden, Trondheim 

Geir Rune Hansen, Setnesmoen 

Arve Kulsrud, Rygge 

Marit Nygård, Bodø 

Per Christian Elholm Pettersen, 

Horten 

Tom Olav Rønholt, Rygge 

Rune Stifjeld, Heistadmoen 

60 år 

Rolf Eriksen, Horten 

Henning Fuglevand, Laksevåg 

Kirstin L. Garmager, Trondheim 

Magnus Holstad, Rygge 

Marit Lamo, Oslo 

John Otto Lie, Kristiansand 

Irene Lindbye, Hamar 

Kjellaug Marit Sanden, Haakonsvern 

Bjarne Magnar Sture, Laksevåg 

Tone Elisabet Teigland, Oslo 

MAI 2008 F 

Grete Waitz 

FØRSTE 

VINNER: 

Oberstløytnant 

Halvor 

Johansen 

tildeles 

Eivind 

Eckbos pris. 

Foto: MARIUS 

KNUTSEN, FMS. 

– Ta ansvar 

BOKAKTUELL: Løperdronninga Grete Waitz håper også Forsvaret skal bidra til å gi folk bedre fysikk. Hennes 

nyeste bidrag er ei bok om løping. Foto: SCANPIX.

Nytt sekretariat klar til innsats. Etter at 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) avholdt 

landsstyremøte på Sessvollmoen kunne sjef for 

TMO, Tage Pettersen, presentere et nyvalgt sekretariat 

som er klar til innsats. Foran fra venstre: 

Styrk Norstrand, Over Mørch, Silje Myhre Agledal, 

Steffen Rogstad og Thomas K. Granrud. 

– Jeg gleder meg til nye utfordringer, sier Silje 

Myhre Agledal, som sammen med Styrk 

Norstrand nå bytter tjenestested. Mørch, Rogstad 

og Granrud går løs på en ny periode. (ee) 

for fysikken 

Det er 25 år siden Grete Waitz (54) sto 

på toppen av sin idrettskarriere. Men fortsatt 

trener hun hver dag, og den medaljen 

hun setter høyest, fikk hun i vinter da hun 

mottok Norsk idretts ærespris. 

– Det varmer å bli satt pris på av sine egne, 

sier hun. 

Dessuten er det et maratonløp hun ennå 

ikke er ferdig med – nemlig kreftsykdommen. 

– Men jeg må stå løpet ut – jeg er vant til 

lange løp, sier hun. 

I vinter var hun med på å dra i gang en 

stiftelse som jobber med forebygging og 

restitusjon etter at man har fått kreft. 

Som utdannet lærer og idrettsstjerne har 

Grete Waitz hatt lite å gjøre med Forsvaret. 

Boligadressen er Nordstrand i Oslo. 

Vinterhalvåret tilbringes i USA, og der har 

de militære en mye høyere status enn i 

Norge: 

– USA har tatt på seg rollen å være verdenspoliti, 

og de har mistet over 4000 soldater 

i Irak. Den amerikanske befolkningen 

er stolt over innsatsen ute, og mange 

kjører rundt med «stickers» på bilene som 

signaliserer dette. Når amerikanske tropper 

flyr fra USA pleier publikum å reise seg for 

de uniformerte. Det er veldig amerikansk å 

vise slik stolthet, og det er mye reklame på 

TV for de militære. Jeg tror ikke nordmenn 

er mindre stolte over den norske innsatsen 

ute, men så er jo også USA i en litt annen 

krigssituasjon, sier Grete Waitz. 

«DESSVERRE ER DET SLIK AT DATA, 

SPILL OG TV HAR BLITT EN TIDSTYV 

UTEN LIKE, OGSÅ I DEN VOKSNE 

BEFOLKNING» 

Når vi spør henne hvordan hun ser på det 

norske Forsvaret og aktuelle utfordringer, 

blir hun litt nølende: 

– Jeg har jo ikke noe forhold til Forsvaret. 

Jeg kjenner ingen offiserer, og jeg vurderte 

aldri en militær karriere selv. Men jeg følger 

litt med i nyhetene, og som en konsekvens 

av Nato-medlemskapet deltar Norge 

i Afghanistan. Og broren min var i skiløperkompaniet. 

Jeg oppfatter at det er spreke 

folk, selv om mange unge er i dårlig form. 

– Bør det være en oppgave for Forsvaret 

å gjøre noe med den dårlige fysikken? 

– I alle fall bør tjenesten være slik at soldatene 

blir i bedre form i løpet av militærtjenesten. 

Jeg vet at det er en del utmarsjer, 

men det er jo betenkelig hvis det virkelig er 

slik at noen er i svakere form når de er ferdig 

med tjenesten enn da de startet. Det er 

enkelt å gjøre noe med det. Man må først se 

på hvor det er naturlig å legge inn mer fysisk 

aktivitet i hverdagen. Det tilsier organisert 

trening, med testing og oppfølging. 

– Du er jo lærer, er det riktig å skyve 

ansvaret for den dårlige fysikken hos 

ungdommen over på Forsvaret? 

– Jeg vil si det slik at det er flott hvis noen 

tar et ansvar. Personlig mener jeg at faget 

kroppsøving må prioriteres høyere. I skolen 

er det i dag stort sett én time i uka. Et 

pilotprosjekt i Bærum med én time hver 

dag viste seg veldig positivt. 

– Du utgir i disse dager ei bok hvor du 

ber leserne løpe sin egen maraton? 

– Ikke bokstavelig. Men folk flest må sette 

seg mål og trenger kanskje et spark bak 

for å komme i gang. Et langsiktig mål kan 

jo være å fullføre et 42 kilometer langt maraton. 

Selv begynte jeg med friidrett som 

ung uten å ha begreper om betydningen av 

å være fysisk aktiv. Hovedsaken er å bruke 

kroppen, og løping er en sport som krever 

lite utstyr. Dessverre er det slik at data, spill 

og tv er blitt en tidstyv uten like, også i den 

voksne befolkning, avslutter dama som har 

sølv fra OL i Los Angeles 1984 og som deltok 

i terrorrammede München-OL i 1972. 

Det dramaet beskriver hun som en skrekkopplevelse 

for en idrettsutøver på 19 år. 


nytt om 

navn 

folk 

Oberstløytnant Even Ediassen (47) har sluttet 

i Forsvaret og begynt som rådmann i Gildeskål 

kommune i Nordland. 

Oberstløytnant Svein Inge Amundsen (50) begynner 

i august som treningsoffiser (J3) i KFOR 

i Pristina, Kosovo. 

Oberstløytnant Lars Erik Jamtli (48) begynner 

i august som stabsoffiser i CAOC 1 (luftkontroll) 

i Finderup, Danmark. 

Orlogskaptein Stein Olav 

Hagalid (39) gis opprykk til kommandørkaptein 

og beordres som 

Branch Head i Natos shipping 

center Northwood fra 1. august. 

Ole Reidar Svensholt (38) blir kommandørkaptein 

og koordinerende offiser på MCC 

Northwood. 

Oberst Tom Selliseth (41) skal i august til 

Natos hovedkvarter i Sarajevo som rådgiver. 

Tor Birger Skogen (42) er ny seksjonssjef i 

drift og videreutvikling i LOS-programmet, 

Oslo. 

Oberst Morten Kolbjørnsen (49) 

blir ny sjef for landoperasjonssenteret 

på Fellesoperativt hovedkvarter. 

Foto: AUDUN AAS/SOLDATNYTT ∞ ∞∞ 

Lars Kjong (47) begynner i juni som seksjonssjef 

i drift og utvikling i LOS-programmet, Oslo. 

Oberstløytnant Freddy Reppe Garberg (46) 

har begynt som leder for FIF/drift/logistikk i 

LOS-programmet, Oslo. 

Anne Elisabeth Langfoss (36) og Bo Tommy 

Olsen (55) er tilsatt som seniorrådgivere i 

Flo/IKT på Kolsås. 

Kommandørkaptein Tom Thormodsen (55) 

overtar som midlertidig sjef for Marinens jegervåpen 

etter at John Helgesen (43) har blitt 

tilbeordret stilling i FDs operasjons- og beredskapsavdeling. 

F MAI 2008 

51

52 

nytt om 

navn 

folk 

månedens 

brudepar 

Beate Hanssen (30) og Stig 

Ove Voll (31) giftet seg i Saltstraumen 

kirke i Bodø 11. august. 

Bryllupsfesten ble holdt i 

Nordly grendehus på Bertnes, 

og de samlet rundt 80 gjester. 

– Vi møttes i Bodø i desember 

2003 og falt umiddelbart for 

hverandre. Våren 2004 ble vi 

samboere i en leilighet på Øvre 

Hunstad, og siden jeg stilte med 

katt og Beate hadde en liten datter, 

ble vi en koselig, liten familie 

med én gang, sier Voll. 

På grunn av omstillingen i 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

ble Voll stående uten jobb 

etter 2005, men en informasjonsstilling 

dukket opp på 

Kjeller – og nå bor familien i 

Rælingen. De trives, men savner 

stadig Bodø og vennene der. 

Beate jobber på Clas Ohlson, 

Emilie er snart ferdig med fjerde 

trinn på Blystadlia skole og 

Stig Ove er altså informasjonskonsulent 

i Flo Produksjon. 

Noen som har giftet seg? 

Send oss ditt brudebilde i 

e-post til desken@fofo.no 

eller brevpost merket «folk» 

til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 

0015 Oslo. 

MAI 2008 F 

Foto: FAME-FOTOGRAFENE 

Tore Brokeland (46) er tilsatt som 

senioringeniør i Flo/IKT på Kjeller. 

Eivind Surdal (34) er tilsatt som senioringeniør 

i Flo/IKT på Kolsås. 

Mette Hågensen (40) har begynt 

som underdirektør ved personellsikkerhetsavdelingen 

i Forsvarets sikkerhetsadministrasjon. 

Foto: VIDAR HOPE 

OM PERSONEN RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

ULV 

PÅ KINO 

I BERGEN 

Forrige oppgave: 

Jørn Hoel 

Tromsø-artisten Jørn Hoel (50) gjorde 

omtrent halve militærtjenesten unna før 

han hoppet av. I dag angrer han. 

Oberst Frode 

Roaldseth Flølo (48) 

utnevnes til brigader i 

Luftforsvaret med tiltredelse 

fra det tidspunktForsvarsdepartementet 

bestemmer. 

Audun Moksnes (50) er tilsatt som 

senioringeniør i Flo/IKT på Kolsås. 

– Jeg var bare syv år da jeg stakk av med pappas 

lastebil i Tromsø, så det var vel ikke så rart jeg ble sjåfør 

i Vatneleiren. Med kjennelsen MP+ kunne jeg nok 

blitt militærpoliti etter rekrutten, men endte i stedet i 

transportkompaniet i Rustaleiren i 1978. Jeg var i god 

form og trivdes veldig godt. Men etter å ha blitt nektet 

en permisjon, ble jeg forbannet og tok like godt tyvperm 

for å dra hjem til Tromsø og spille med Steinar 

Albrigtsen. Det endte med at jeg søkte siviltjeneste og 

avsluttet den militære halvveis, forteller Jørn Hoel. 

Han ble aldri innkalt til noen siviltjeneste og synes 

i dag at hans exit fra Forsvaret ble litt trist. For han 

lå godt an i konkurransen om å bli kåret til «Årets 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller som brevpost til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 16.mai. 

Knut Huse (55) er tilsatt som 

avdelingsdirektør på Flo/IKT på 

Kolsås. 

Sidsel Vikan (49) er tilsatt som senioringeniør 


Anne Kath Grønbeck (53) er ny rektor 

i voksenopplæringen på Sessvollmoen. 

holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kulturlivet, 

mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

:Gunvor Dyrstad, 

Honningsvåg 

soldat» og hadde det jo egentlig ganske bra. Jørn 

Hoel levde ikke lenge på dimmepengene, men det 

er blitt noen opptredener i Velferdens regi. 13 skiver 

er det også blitt, den siste kom i høst og heter «På 

grunn av dæ». I vinter har han vært på lang turné – 

for første gang på mange år. Han synes Forsvaret er 

viktig og mener det er trist at det reduseres til det 

han kaller et nedprioritert lekeforsvar. Han skjønner 

at Norge som Nato-medlem knapt kan unngå å delta 

i Afghanistan, men frykter det ender like lite vellykket 

der som det gjorde i Vietnam og Irak. 


Foto: TORBJØRN LØVLAND

Heidi Harviken (33) er ny rektor i 

voksenopplæringen på Huseby. 

Per Sveinung Robberstad (47) begynte 

i april som ny rektor på 

Haakonsvern. 

Bente Taraldsen (32) fikk rektorjobben 

og utsatt tiltredelse på 

Rena. 

Det er tre år sidan generalløytnanten 

gjekk av som sjef for Fellesoperativt 

hovudkvarter i Stavanger. 

Colin Archer meiner han har det betre 

utanfor Forsvaret, likevel søkte 

han nyleg stillinga som departementsråd 

i Forsvarsdepartementet. 

– Kanskje like greitt at eg ikkje fekk 

den jobben. Det er svært få sivile stillingar 

som freistar i Forsvaret i dag. 

Men om Forsvaret ynskjer ein generalløytnant 

til Afrika, kan dei spørja 

meg, seier han. 

Mange verv. Den tidlegare piloten 

og generalinspektøren for Luftforsvaret 

er fersk styreleiar for Norsk 

Luftfartsmuseum i Bodø, etter to år 

som generalsekretær i Flyktning- 

Hanne Therese Grobæk (37) er tilsatt 

som psykolog ved skolesenteret 

i Oslo. 

Frode Bakken (46) og Geir Ande 

Christiansen (45) er tilsatt som utredningsledere 


Jørgen Løkke (29) er tilsatt som 

senioringeniør i Flo/IKT på Kolsås. 

HAR DET GODT: Tomas Colin Archer meiner han gjorde det rette valet då han 

for tre år sidan sa takk for seg i Forsvaret. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. 

Tomas Colin Archer seier ikkje nei om Forsvaret 

tilbyr han stilling i Afrika. 

hjelpen. Men det stoppar ikkje der. 

– Eg er også bystyremedlem i Moss 

og leiar i Moss Arbeiderparti. I tillegg 

har eg eit enkelmannsføretak kor eg 

er rådgjevar og mentor innan næringsutvikling, 

fortel han. 

– Kva tid blei du politikar? 

– Eg melde meg inn i 

Arbeidarpartiet samstundes som eg 

slutta i Forsvaret. Det var jo feil å 

flagga politisk standpunkt då eg var 

offiser. Eg innbilte meg at eg hadde 

politisk forståing då eg var i 

Forsvaret, men i ettertid ser eg at offiserar 

er for sjølvsentrerte og tenkjer 

først og fremst på militære behov. 

Dei greier ikkje å sjå saka sett ut frå 

Noreg som heilskap. Forsvaret blir 

sentrum. Det eg har lært om politikk 

Tor Eigil Stordahl (56) 

kommer tilbake til stillingen 

som ansvarlig 

redaktør i Forsvarets 

forum fra 1. mai – etter 

permisjon fra 1.mars 

2007. 

Thorgrim Lid (32) er tilsatt som senioringeniør 


kor blei 

dei av? 

■ I denne spalta 

møter me kjende 

personar som 

har jobba i Forsvaret. 

Kor blei 

dei av? Denne 

gong: tidlegare 

FOHK-sjef Tomas 

Colin Archer. 

– Send meg til Afrika 

Fakta 

Namn: Tomas 

Colin Archer 

Alder: 55 år 

Grad: Generalløytnant 

Sjef for 

Fellesoperativt 

hovedkvarter 

(2004-2005) 

Kommandørkaptein Gunnar Omar 

Arneberg (46) har overtatt som 

militærassistent hos forsvarssjefen, 

etter oberstløytnant Henning- 

Andre Frantzen (40). 

Vet du om noen som har byttet jobb, 

og som burde vært nevnt i F? Ta 

kontakt med Torbjørn Løvland på 

tl@fofo.no eller 77896030. 

dei siste tre åra skulle eg gjerne hatt då eg 

var offiser, seier Colin Archer. 

– Gjorde det rette. Generalløytnanten 

var nesten på toppen av forsvarshierarkiet, 

så hoppa han av. Enkelte hevdar han 

fekk nok då han ikkje fekk posten som 

forsvarssjef etter Sigurd Frisvold. 

– Eg er trygg på kvifor eg slutta. Eg tok 

det rette valet. 

– Kvifor slutta du? 

– Alt eg vil seia er at eg er nøgd med valet 

eg tok. Det må vera perfekt å gi seg på 

topp. Eg har fått oppleva det som kan 

opplevast. Eg har hatt ein fin militær karriere 

og så er eg såpass ung at eg kan gjera 

andre ting. 

«EG TRUR NORDLENDINGANE VIL 

FÅ EIT SJOKK» 

Stor fridom. Men Colin Archer veit ikkje 

heilt kva han har lyst til å gjera, no som 

departementsrådstillinga er oppteken. 

– Akkurat no vurderer eg om eg skal gå i 

full jobb, eller om eg halda fram som no. 

Eg har jo stor fridom i dag, og det likar eg. 

– Er det noko du saknar frå tida i uniform? 

– Eg har funne ut at det er mange velutdanna 

og flinke folk i Forsvaret som er selektert 

inn og som får igjennom ting. Og 

så er det noko spesielt med den militære 

kulturen. 

– Men eg saknar ikkje mottakingar, talar 

og pendlinga. Det er greitt å vera ferdig 

med det. 

Betyr ingenting. – Kva tenkjer du om at din 

gamle arbeidsplass FOHK skal flyttast? 

– FOHK kan liggje kor som helst – alt 

frå Brummundal til Stavanger eller Bodø. 

Reint militært betyr ikkje dette noko. Det 

er det politiske signalet om å satse meir i 

nord som er sentralt her. Nok ein gong er 

det viktig at forsvarstilsette har forståing 

for avgjerdene som blir tekne. 

– Så du støttar partikollegane dine? 

– Eg verken støttar eller ikkje. Eg trur 

samanslåing av miljøa i dei to hovudkvartera 

kan vera bra. Men eg trur nordlendingane 

vil få eit sjokk når dei ser kor 

oppteken hovudkvarteret er mot internasjonale 

operasjonar. Eg trur faktisk at 

merksemda mot nord vil bli endå mindre 

når ein ser kor aktive me er ute. Det blir 

spanande å sjå, seier Tomas Colin Archer. 


F MAI 2008 

53

54 

meninger 

kronikk 

Kvinner i Forsvaret 

Jeg ser til min – om ikke store – så i alle 

fall til min forbauselse de innleggene som 

er kommet om kvinnene i Forsvaret. Først 

og fremst er jeg selvfølgelig opptatt av 

spørsmålet om verneplikt skal innføres 

for kvinner. Ja, mener man noe med likestilling, 

er jo det en selvfølge, men ok – 

sagt er sagt og spist er spist. Jeg må imidlertid 

si at det at det blir sesjonsplikt for 

jenter er et meget bra skritt i riktig retning. 

Da vil kanskje de som har kviet seg 

for en frivillig sesjon, oppdage at 

Forsvaret kan gi dem mer enn de noen 

gang har tenkt – så vel av utdanning som 

muligheter. Og, det er jo tross alt bare ett 

år av deres liv som vil gå med til å være i 

Forsvaret. 

Men så, på sidene 32-33 i F3 sier fenrik 

Ingrid Kristina Lindseth at hun vil slutte i 

Forsvaret fordi Hæren har en macho kultur 

som hun ikke passer inn i. Og jeg som 

virkelig, etter 20 år som pensjonist, har 

innbilt meg at alle de flinke, dyktige hæroffiserene 

nå har forstått at Norge består 

av to kjønn! At det var slik da jeg sluttet i 

Hæren, er en sak, men at de er like uopplyste 

20 år etter, må jo «noen» ha ansvaret 

for! Her kommer også intervjuet med 

Nina Sundquist inn – det bør leses av alle! 

Intervjuet med Patricia Flakstad er «festlig» 

når man ser hva som sies om kvinnenes 

tjenesteuttalelser. 

Jeg må likevel si jeg blir noe forbauset 

når jeg leser innlegget «Verneplikt også 

for kvinner?» på sidene 54-55. Det minner 

meg for mye om «motstandernes» syn – 

40 til 50 år tilbake. Det er et år man vil 

«miste» av sitt liv – og da mener jeg fortsatt 

at alle kvinner vil ha fordel av å bruke 

dette ene året på Forsvaret, enten det blir 

tvunget eller frivillig. Jeg går tilbake til side 

37 der det er tatt opp spørsmålet om 

for eksempel å ha en uniform tilpasset 

kvinner. Jeg kan ikke dy meg for å fortelle 

et eksempel. Jeg antar at en eller annen 

gang på 1970-tallet ble det nedsatt et utvalg 

som skulle se på bæreutrustning i 

Forsvaret. Det var i alle fall ikke avsluttet i 

1987. Jeg kalte det «ryggsekkutvalget», for 

et stort problem var hvorledes man skulle 

tilpasse bæreutrustningen for kvinner. Jeg 

tillot meg å si at det var bare å gå til de 

store sportsforretningene, alle hadde 

ryggsekker spesielt laget til kvinner. Men 

hvorfor skulle noen høre på meg? 

Elisabeth Sveri, pensjonert oberstløytnant 

APRIL 2008 F 

Vi kan lære mye av Osama bin Laden, skriver Anne 

Birgitta Nilsson. 

Nøkkelpersonen bin Laden 

Bildet av motstanderne i kampen mot terror 

er svært uoversiktlig. Det militærfaglige 

prinsippet «kjenn din målgruppe» blir derfor 

ikke bare stadig viktigere, det blir også vanskeligere 

å følge. I lys av prinsippet om kjennskap 

til målgruppen er det mye vi kan lære av 

Osama bin Laden, for han ser ut til å ha stor 

slagkraft gjennom inngående kunnskap om 

sitt publikum. 

Bin Laden fungerer nok ikke lenger som en 

militær leder, men til tross for sin status som 

verdens mest ettersøkte mann har han mye 

makt. Dette er en makt han utøver gjennom sine 

taler, brev og kunngjøringer, for fremdeles 

både inspirerer og motiverer han mange mennesker. 

I den arabisktalende verden fremstår 

bin Laden som en leder med uvanlige talegaver. 

Bak hans tekster skjuler det seg beleste og 

velinformerte mennesker, som i stor grad har 

ordene i sin makt. Han både inspirerer og motiverer, 

og mange lytter til ham og beundrer 

ham, både for hans mot og for hans veltalen- 

∞ 

het. Han har et bredt publikum, som ikke utelukkende 

består av militante islamister. En 

innsikt i bin Ladens posisjon og tenkning er 

derfor nødvendig kunnskap for å kunne danne 

oss et bilde av motstanderne i kampen mot terror, 

men et innblikk i hans retorikk er også nyttig 

for å forstå deler av den muslimske verdens 

misnøye overfor vesten. Bin Laden er blant 

dem som per i dag best uttrykker bakteppet for 

disse følelsene. 

Bin Ladens organisasjon al-Qaida, representerer 

noe helt nytt i terrorismens historie, for 

medlemmene er fordelt over hele kloden, og 

det synes å være lite som binder disse menneskene 

sammen utover et felles verdenssyn. Mye 

tyder på at al-Qaida stadig blir mektigere, og 

det som tidligere var en organisasjon bestående 

av en gruppe mennesker, er nå mer riktig 

å beskrive som en ideologi som sprer seg 

gjennom Internett. Al-Qaidas treningsmanualer, 

ideologi og strategier er ikke under direkte 

kontroll av et sentralisert lederskap. Disse er 

OSAMA BIN LADEN: Prinsippet «Kjenn din målgruppe» blir ikke bare viktigere, det blir også 

vanskeligere å følge, skriver Anna Karin Nilsson. Hun ser på Osama bin Ladens rolle. Foto: 

SCANPIX.

■ Kronikker og leserbrev sendes til desken@fofo.no 

LENGDER: 

Kronikk (to sider): 1400 ord 

Kronikk (en side): 700 ord 

Leserbrev (1/2 side): 400 ord 

tilgjengelige for enhver på internett. 

Hvem som helst kan med andre 

ord delta i al-Qaidas prosjekt, 

og den viktigste motivatoren og 

inspiratoren for dette prosjektet 

er Osama bin Laden. 

Budskapet til bin Laden består 

kort oppsummert av en oppfordring 

til hellig krig, og den foretrukne 

metoden er martyrium. 

Han sier selv i en tale fra 2001 at 

hans oppgave bare er å vekke 

muslimene, å fortelle dem hva 

som er til deres eget beste, hva islam 

sier og dessuten hva islams fiender 

ønsker. I et av de siste og 

mest kjente sitatene spissformulerer 

han sitt budskap til vesten 

slik: Dere har forsøkt å hindre oss 

i et verdig liv, men dere kan ikke 

hindre oss i en verdig død. 

Temaet for talene hans er ofte 

vesten mot den muslimske verden 

i en kontrast som oppfattes 

som inhuman. Han fremstiller fienden 

som mest mulig utålelig og 

umoralsk. På samme tid bygger 

han sin egen person som rettferdighetssøkende 

med omtanke og 

omsorg for de muslimske ofrene, 

og han viser til den likegyldigheten 

overfor muslimenes lidelser 

som han mener råder i vesten. 

Selvhevdelse og angrep er kjente 

retoriske virkemidler fra politikken, 

og hensikten er å sette seg 

selv i et mest mulig gunstig lys. 

Det dreier seg om fordeling av 

skyld og ære, og det er nok som 

politiker bin Laden høster mest 

applaus, for han bygger særlig sin 

troverdighet på kunnskap om politiske 

og historiske forhold. 

Mange menneskers oppfatninger 

og holdninger stemmer overens 

med mye av det bin Laden sier, og 

det er det som gir ham makt. 

Folk er sinte på USA på grunn av 

deres støtte til autoritære regimer. 

Mange husker fremdeles at USA 

og Storbritannia støttet Saddam 

Hussein gjennom hele perioden 

da han utførte sine verste grusomheter, 

inkludert gassing av kurderne. 

Selvsagt er mange mennesker 

rasende over støtten til den israelske 

militære okkupasjonen, 

som nå er inne i sitt 41. år. USA 

har bidratt med mesteparten av 

«Det paaligger Statens 

Myndigheder at lægge Forholdene 

til Rette for en aaben og oplyst 

offentlig Samtale.» 

Fra § 100 i Grunnloven 

den økonomiske, militære og diplomatiske 

støtten og gjør det 

fortsatt. Ikke minst vekker invasjonen 

av Irak og borgerkrigslignende 

tilstander sterke følelser. 

«ENTEN VI LIKER DET ELLER 

IKKE, VIL BIN LADEN 

TROLIG FORBLI EN 

HISTORISK NØKKELPERSON 

FOR VÅR TID» 

Når bin Laden oppgir disse grunnene 

til sin vrede, så gjenkjenner 

folk dem og støtter dem – de vekker 

en slags gjenklang. En viktig 

kilde til forståelsen av bin Ladens 

veltalenhet ligger således i situasjonen 

ordene blir ytret i, for det 

er gjerne i krisetider at de virkelig 

begavede og karismatiske lederne, 

som bin Laden, dukker opp. 

I kampen mot terror gjør vi klokt 

ikke å undervurdere bin Ladens 

slagkraft, for han er til tross for sin 

isolasjon fremdeles i stand til å inspirere 

og motivere – til motstand, 

opprør og krig. I sine taler 

forsøker han etter beste evne å 

bygge opp misnøye mot vesten. 

Mange av dem som lytter til bin 

Laden tar imidlertid sterk avstand 

fra den ekstreme volden og det 

sharia-styret som han går inn for, 

men for tiden utgjør dette mindre 

viktige detaljer for mange mennesker. 

De langt fleste vil nok mislike 

et regime à la Taliban, men 

det er ikke det saken dreier seg 

om. Etter århundrer med forfall, 

ydmykelser, utnytting og utbytting 

ser mange på bin Laden som 

en person som har brakt dem håp 

og verdighet. Når den panarabiske 

tv-kanalen al-Jazeera sender et 

opptak med ham eller et dokumentarprogram, 

benker folk seg 

til foran fjernsynet for å se og høre 

denne mytiske helten. Enten vi liker 

det eller ikke, vil bin Laden 

trolig forbli en historisk nøkkelperson 

for vår tid. 

Anna Karin Nilsson 

Førsteamanuensis i arabisk, 

Forsvarets skolesenter 

klipp 

Livsgnist 

Det ville jo bare bli verre hvis 

jeg lå der og deppa. 

Kjetil Bragstad, 20, Afghanistan-soldat 

som har kjempet seg tilbake til livet, 

mistet ett bein og blitt et forbilde for 

mange av dem han trener med på 

Sunnaas sykehus, til Østlendingen. 

Modning 

Tanken på at Norge handler Jas 

Gripen er i ferd med å modnes. 

Nordlys på lederplass. 

Dynamikk 

Sjefsskifter er normalt i 

Forsvaret og i en dynamisk organisasjon 

som vår er skifter 

med på å bringe oss framover. 

Generalinspektør for Heimevernet Bernt 

Iver Ferdinand Brovold, referert i Sør- 

Varanger Avis. 

Bomber og 

reindrift 

– Bomber og reindrift går vel 

dårlig sammen? 

– Ja, det er derfor vi møtes. Vi 

forteller dem når vi har bruk 

for området. Da skal de ikke 

bombe. 

Marit Anti, reindriftssame fra Karasjok, 

medlem av en delegasjon på tre reindriftssamer 

og to fra Forsvaret som har 

valgt å møtes på Svalbard, til 

Svalbardposten. 

Hvor lenge? 

Vi bliver i Afghanistan, til arbejdet 

er udført, og det er 

først, når fred og sikkerhed er 

geninført. 

Jyllands-Posten, som mener dette er det 

eneste riktige signalet. 

Bomber og kultur 

Det var stor festivitas da prominente 

gjester samlet seg 

rundt bombeflyene for å åpne 

Lokal Kulturuke 2008, som ble 

dratt i gang av Unni Askeland. 

Romerikes Blad fra Ullensaker, under 

overskriften «Diva blant bombefly». 

Overraskelse 

Sminkepungen var kanskje 

den største overraskelsen for 

9. klassingene fra Smestad 

ungdomsskole da de denne uka 

fikk prøve seg i kongens klær 

på Jørstadmoen. 

Gudbrandsdølen Dagningen. 

Star Wars II 

Hele SVs historiske grunnlag er 

lagt i grus med regjeringens 

tilslutning til de store planene 

om rakettskjold i Europa... 

Dermed sitter SV igjen som tilhenger 

av Star Wars II - og det 

gjør de radikale helt frivillig. 

Harry B. A. Strand, kommentator, i 

Adresseavisen. 

Lenkegjeng 

Pensjonist Aina Hanssen sier 

hun vil være først i lenkegjengen 

for å forhindre bombing i 

skytefeltet hvis ikke aktiviteten 

på Porsangermoen består. 

Ságat. 

Full jackpot 

Befalsutdanning, rekruttskole 

og MTB-er. Arbeiderpartiet gir 

full jackpot til Haakonsvern. 

Bergensavisen. 

Løsrivelse? 

En gallup viser at 57 prosent av 

bergenserne ønsker et eget politisk 

parti for å ta makt i Oslo. 

Godt Forsvaret skal nordover. 

Minileder i Nordlys. 

Velkomsthilsen 

Jøssameg så lita du er, jenta 

mi! 

Den 102 år gamle tidligere partisekretær 

Haakon Lies velkomsthilsen til forsvarsministeren, 

som besøkte ham fordi 

Lie var opprørt over forsvarssjefens planer 

om omlegging av Forsvaret, i følge 

Aftenposten. 

Veid en gang 

for alle 

Eg gjekk på vekta i 1964 da eg 

skulle i militæret og da vog eg 67. 

Sia har eg ikkje vore på vekta. 

Knut T. Storbukås, «Sputnik», til Telen. 

Hentet fra historien 

«Jeg vil aldri gi Gud skylda for krig» 

Hilde Frafjord Johnsen 

F MAI 2008 55

56 

meninger 

leserbrev 

Gratulerer 

Bergen 

Takket være Regjeringen 

ved forsvarsministeren, 

Arbeiderpartiets stortingsgruppe 

og da særlig 

våre representanter fra 

Hordaland, kom MTB 

Skjold-klasse inn igjen i 

langtidsplanen etter at 

forsvarssjefen ikke hadde 

funnet rom for å drifte 

fartøyene. Dette er en 

stor dag for marinen og i 

særdeleshet for 

Haakonsvern, som hovedbase 

for Sjøforsvaret. 

Sammen med de nye fregattene, 

minerydderene 

og ubåtene vil MTB-ene 

utgjøre ryggraden i det 

sjøgående forsvar. I tillegg 

til en styrket kystvakt 

utgjør dette en satsing 

på Sjøforsvaret som 

vi må mange år tilbake 

for å finne. Det er selvfølgelig 

synd at noen baser 

er foreslått nedlagt 

(Olavsvern i Tromsø) og 

noen må flytte på seg 

(FOHK på Jåtta ved 

Stavanger), men totalt 

sett kommer 

Sjøforsvaret meget godt 

ut av dette. Det koster å 

drive en moderne, fremtidsrettet 

marine, og da 

må ressursene settes inn 

der vi får mest igjen for 

pengene. Alt i alt en stor 

og gledelig dag for 

Haakonsvern og Bergen. 

Og tørrdokken er snart 

ferdig! Takk for en god 

jobb, Anne-Grete! 

Odd Inge Matre 

Leder i Loddefjord 

Arbeiderlag 

MAI 2008 F 

svar 

skyldig 

Er du fornøyd med 

langtidsplanen? 

∞ 

∞ 

∞ 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 16 prosent 

Nei: 84 prosent 

TIL: General Sverre Diesen 

FRA: Erik Nybro 

SPØRSMÅL: 

Jeg er inneforstått med at 

en massiv invasjon av 

Norge i dag er en uaktuell 

problemstilling. Likevel er 

det slik at Nordområdene 

blir stadig viktigere både 

økonomisk og politisk. Kan 

det tenkes at det i nær 

framtid kan oppstå en 

interessekonflikt hvor Russland 

vil – for å vise militære 

muskler – kunne besette et 

geografisk begrenset, men 

strategisk område sentralt i 

Sør-Norge? Har vi beredskap 

og kapasitet til å stå i 

mot et eventuelt angrep? 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret 

som du ikke forstår, eller som du 

synes er urettferdig? Går du rundt 

med spørsmål om Forsvaret som 

du ikke får skikkelig svar på? 

«Svar skyldig» er spalten for deg 

som har et kritisk blikk på Forsvaret. 

Vilde Haug Amundsen 

(19), korporal, 

Bardufoss: 

Jeg er misfornøyd med at 

det ikke ble kvinnelig 

verneplikt, og det spørs 

også om den økonomiske økningen er 

tilstrekkelig. Ellers er det bra at 

Generalinspektøren for Hæren flyttes 

nordover, men jeg vet ikke hvilke følger 

det har i Oslo. 

SVAR: Et godt spørsmål, som illustrerer 

at en militær operasjon for å være 

relevant ikke bare må være militært 

sett mulig – den må først og fremst være 

politisk nyttig og rasjonell, det vil si 

den må stå i et visst forhold til sin politiske 

hensikt. Gitt den enorme forskjell 

i militær styrke mellom 

Russland og Norge er det utvilsomt 

slik at Russland til enhver tid vil kunne 

besette et hvilket som helst begrenset, 

men strategisk viktig område i Sør- 

Norge. Et slikt strategisk overfall vil 

riktignok ikke kunne gjennomføres 

med så stor styrke som en brigade 

uten betydelige forberedelser og der- 

Eskil Olsen (54), 

sivil, Setermoen: 

Jeg er stort sett fornøyd. 

Det er en 

nordområdesatsing, 

men det kunne kanskje 

vært satset noe mer på Kystvakta 

og deres seilingsdøgn. Og så 

er det synd med Olavsvern, både 

av hensynet til de ansatte og MTBene. 

■ Alle som sender inn spørsmål får tilsendt 

F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle 

svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til 

desken@fofo.no eller skriv til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Merk konvolutten «Svar skyldig». 

med ikke uten at dette ville bli oppdaget 

og gi oss et strategisk varsel. Men la 

oss for tankeeksperimentets skyld si at 

det skjedde likevel, at forberedelsene 

var effektivt kamuflert som en øvelse 

eller at man rett og slett ignorerte varslene 

på norsk side. 

Så melder spørsmålene seg: For det 

første – gitt at en slik styrke faktisk 

greide å besette et mål i Sør-Norge 

ved en vellykket sjø- eller luftlandsetting, 

hvordan skal denne styrken 

kunne vedlikeholdes forsyningsmessig 

flere hundrevis eller tusenvis av 

kilometer fra egne baser, med norsk-

Dag Bredo 

Jacobsen (53), 

hovedverneombud, 

Mågerø: 

Ja, men jeg ønsker 

at det også skal bevilges 

mer penger til å gjennomføre 

tiltakene. Selvsagt er jeg fornøyd 

med at driften av Mågerø 

opprettholdes. 

Jørgen Kvale (19), 

menig, Mågerø: 

Det er bra at Mågerø 

består. For øvrig har 

jeg ikke oversikten. 

min 

mening 

send oss ditt spørsmål! 

desken@fofo.no 

og Nato-kontrollert sjø- og luftrom i 

mellom? Selv med bare begrensede 

operasjoner vil den forbruke tonnevis 

av forsyninger hver dag. For å opprettholde 

sin kampkraft vil den dermed 

være avhengig av en åpen etterforsyningskorridor 

tilbake til eget baseområde. 

Det er således ikke nok å lykkes 

med et kupp. Skulle dette rekke å få noen 

effekt, måtte angriperne være forberedt 

på å understøtte det besatte området 

over tid. Det ville igjen være ensbetydende 

med å utkjempe en kontinuerlig, 

regulær sjø- og luftkrig langs hele 

forbindelseslinjen tilbake til eget territorium. 

Med andre ord: Hvis styrken 

skal kunne operere aktivt etter at den 

er satt inn, må den ha forsyninger – og 

det er altså ensbetydende med full krig. 

Hvis den derimot ikke skal operere aktivt 

men bare holde seg i ro, vil den til 

gjengjeld ikke representere noen strategisk 

effektiv påvirkning. Selv en relativt 

stor enhet som en brigade vil ikke 

kunne paralysere hele landet ved bare å 

sitte i ro på et eller annet stykke viktig 

lende. Da vil den i løpet av relativt kort 

tid bli en selvadministrert fangeleir. 

Betyr så dette at denne type kuppartet 

bruk av militærmakt er helt uaktuell 

som scenario i vår tid? Det gjør det definitivt 

ikke, men da snakker vi antagelig 

om projisering av militærmakt som politisk 

styrkedemonstrasjon over kortere 

avstander, med mindre eller andre slags 

styrker og over begrenset tid. La meg 

også understreke at vi heller ikke har 

grunn til å se dette som noen aktuell 

handlemåte fra Russlands side. Spørsmålet 

drøftes derfor generisk. 

En slik styrkedemonstrasjon ville først 

og fremst ha til hensikt å understreke 

styrken i et politisk krav som allerede 

var fremsatt eller ble fremsatt samtidig. 

Vilje til å gå så langt som til å bruke militære 

maktmidler i en ikke-eksistensiell 

interessekonflikt vil nødvendigvis 

sende et meget kraftig signal. Men samtidig 

må det antas at man nettopp for å 

unngå at konflikten eskalerer til noe 

som ikke lar seg tøyle og kontrollere politisk 

vil være nødt til å avgrense maktbruken 

i både tid, rom og styrkenivå. Da 

vil det for det første være viktig å avslutte 

operasjonen raskest mulig etter at effekten 

er oppnådd – det vil si etter at signalet 

er sendt, i hvert fall i første omgang. 

Dette tilsier at fly- eller missilangrep, 

raid med spesialstyrker som så trekkes 

ut igjen og andre former for tidsavgrenset 

aksjon er mer sannsynlig enn å 

besette et landområde med en større 

hærstyrke. Dette tilsier også at sjø- og 

luftdomenet er mer utsatt enn landdomenet, 

fordi det ligger i sjø- og luftstridskreftenes 

natur at de lettere lar seg trekke 

raskt ut for å normalisere situasjonen 

enn man kan med store hærforband, 

som en brigade. Setter man inn større 

landstyrker på motpartens territorium, 

har dette en langt mer definitiv karakter, 

og derfor en langt sterkere eskalerende 

effekt, enn selv ganske omfattende aksjoner 

med presisjonsstyrte, avstandsleverte 

våpen. 

Skal militær maktbruk være relevant 

som instrument for politikken i ikkeeksistensielle 

interessekonflikter, er det 

derfor Forsvarets vurdering i dag at 

maktbruken må tilpasses slik at den står 

i forhold til sitt politiske formål. Det vil 

si at maktbrukens art, omfang og varighet 

må være tilpasset behovet for å sende 

et meget utvetydig signal om styrken i 

det politiske motiv – men samtidig være 

kontrollerbar med tanke på faren for en 

ikke tilsiktet eskalering. La meg i den 

forbindelse også understreke at nettopp 

det faktum at Hæren i dag er for liten til 

å forsvare selv en begrenset del av Oslo, 

ikke er noe argument for å doble eller 

tredoble den. Selv det vil åpenbart ikke 

sette den i stand til å forsvare mer enn 

resten av byen – og hva så med resten av 

landet? Poenget er at det i vår tid og i vårt 

land ikke er verken økonomisk mulig eller 

strategisk rasjonelt å operere med en 

forestilling om Hæren som et slags territorielt 

vegg-til-vegg teppe som skal kunne 

sikre oss mot denne type angrep overalt. 

Eivind Grøtte 

Andersen (24), fenrik, 

Haakonsvern: 

– Vi i Sjøforsvaret bør 

vel være fornøyd, spesielt 

siden Skjold-klassen 

består. Det er verre med Olavsvern 

som skal legges ned. Den er blitt flittig 

brukt av ubåtvåpenet. 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Steffen Rogstad 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

Plikt til forsvar 

meniges 

mening 

I forslaget til politisk program for KrF den kommende 

stortingsperioden kommer det fram at de ønsker 

å sende alle 19-åringer ut i samfunnstjeneste. 

Bakgrunnen for forslaget er at KrF ønsker en fortsatt 

verneplikt for unge menn, men at dagens ordning ikke 

er holdbar i lengden ettersom såpass få menn og 

kvinner gjennomfører. 

At vernepliktens holdbarhet har noen direkte 

sammenheng med hvor mange som gjennomfører førstegangstjenesten, 

er soldatene selv helt uenige i. 

Soldatene er mye mer opptatt av vilkårene til de som 

faktisk er inne og av at de har en meningsfull tjeneste 

der de bidrar til å øke nasjonens stridsevne. 

Forsvaret er det ultimate maktmiddelet staten har 

som vi i en ideell verden selvfølgelig helst ikke skulle 

hatt bruk for. Dette maktmiddelet må være dypt forankret 

i befolkningen og må derfor bestå av personer 

som representerer et tverrsnitt. At samtlige er like forpliktet 

til å verne om sitt land i Grunnloven, betyr ikke 

at alle skal. Verneplikt er nemlig ikke det samme som 

førstegangstjeneste. Skikkede som ikke kalles inn til 

tjeneste i første omgang er fortsatt vernepliktige, og 

kan kalles inn dersom det blir behov for det. De vernepliktige 

utfører med andre ord sin plikt selv om de ikke 

gjennomfører førstegangstjenesten. 

«VÅR FRYKT ER 

AT EN SAM- 

FUNNSPLIKT 

SOM FORESLÅTT 

VIL UTHULE 

VERNEPLIKTS- 

BEGREPET OG 

GJØRE PLIKTEN 

TIL Å FORSVARE 

LANDET MINDRE 

RELEVANT» 

Det er prinsipielt stor forskjell 

på verneplikt og en samfunnsplikt, 

og vår frykt er at en samfunnsplikt 

som foreslått vil uthule 

vernepliktsbegrepet og gjøre 

plikten til å forsvare landet mindre 

relevant. På samme måte som 

det vil være mye mer problematisk 

å privatisere militærvesenet 

enn sykehusene, vil det være mer 

problematisk å tvinge folk til å 

jobbe på sykehus enn å tvinge 

dem til å forsvare landet. 

Dersom politikerne er bekymret 

for vernepliktens fremtid, bør de 

heller bruke kreftene sine på å 

gjøre plikten kjønnsnøytral og å 

sørge for at det blir enda mer attraktivt 

å gjennomføre førstegangstjenesten 

i fremtiden. 

F MAI 2008 57

58 

Uten et mer robust politisk fundament for forsvarssamarbeid må svenske 

og norske fellesløsninger primært avgrenses til militære støttefunksjoner, 

skriver Bjørn Innset. 

Synergi uten garanti 

SVORSK FORSVAR? Bildet viser forsvarssjef Sverre Diesen og hans svenske kollega Håkan 

∞ 

Syrén under en konferanse om nordisk samarbeid i Oslo 22. april. Bjørn Innset stiller i 

denne kronikken spørsmål ved hvor tett samarbeidet kan bli. Foto: AMRIUS KNUTSEN/FMS. 

Høsten 2007 uttrykte både Forsvarspolitisk 

utvalg og Forsvarsstudie 07 bekymring for den 

økende ubalansen mellom Forsvarets oppgaver, 

struktur og ressurstilgang. De tilsvarende utfordringene 

er minst like alvorlige i Sverige. 

Forsvarssjef Sverre Diesen og hans svenske 

kollega Håkan Syrén har presentert en felles 

studie av mulighetene ved utvidet militært 

samarbeid: Gjensidig forsterkende forsvarsløsninger. 

De fagmilitære konklusjonene er at det 

ligger store økonomiske og operative gevinster i 

å etablere et bilateralt samarbeid som vil sikre 

både svenske og norske myndigheter tilgang 

til mer relevante forsvarsstrukturer. Rent militært 

vil synergieffektene øke jo tettere samarbeidet 

blir. Hva setter da grenser for mer omfattende 

fellesløsninger mellom Sverige og 

Norge? 

Sikkerhetspolitisk er mange av begrensningene 

som preget Norden under den kalde krigen 

borte. Forsterket forsvarssamarbeid med Sverige 

synes å ha betydelig støtte i regjeringspartiene. 

SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen 

argumenterer således entusiastisk for å utdype 

samarbeidet, og partiveteranen Stein Ørnhøi 

har jobbet i kulissene for det svenske JAS 

Gripen som fremtidig norsk kampfly. Spesielt 

utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Carl 

Bildt har sammen fremstått som pådrivere for 

MAI 2008 F 

tettere sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom 

Sverige og Norge. Politisk synes en intensivering 

av det nordiske samarbeidet om internasjonale 

fredsoperasjoner i dag som relativt 

uproblematisk, uavhengig av om disse foregår 

under en FN-, Nato- eller EU-paraply. 

Når det gjelder forsvarsoppgaver i våre nærområder 

er det derimot fortsatt uavklart hvor 

langt det er mulig å strekke solidariteten 

mellom Natolandet Norge og et Sverige som 

holder fast ved hevdvunnen alliansefrihet. 

Natomedlemskap er ikke noe stort debattema 

for svenskene, men den tverrpolitiske Försvarsberedningens 

omverdensanalyse som ble lagt 

frem i desember 2007 ga noen nye signaler: 

«Sverige kommer inte att förhålla sig passivt 

om en katastrof eller ett angrepp skulle drabba 

en annan EU- medlemsstat eller et annat nordiskt 

land. Vi förväntar oss att dessa länder agerar 

på samma sätt om Sverige drabbas». 

På denne bakgrunn gikk utenriksminister Carl 

Bildt langt i å antyde at Sverige i fremtid vil 

kunne støtte Norge også militært. I den påfølgende 

debatten har imidlertid sosialdemokratenes 

utenrikspolitiske talsmann, Urban Ahlin, 

vært klar på at dersom Norge blir angrepet av 

Russland vil Sverige ikke gi militær bistand. 

Som fremstående representant for Sveriges 

største parti nevnte Ahlin videre mottak av 

norske flyktninger i krigsårene 1940–45 som 

eksempel på at svensk nøytralitetspolitikk heller 

ikke den gang var passiv. Gjensidig garanti 

av flyktningstatus forblir imidlertid en svært 

moderat solidaritetsambisjon. 

Håndhevelse av Norges forpliktelser og interesser 

ved en fremtidig konfrontasjon i for 

eksempel nordområdene forutsetter at våre 

myndigheter umiddelbart kan ha tilgang til relevante 

militære enheter. Både svenske og norske 

krav om formell autonomi medfører at i et 

bilateralt forsvarssamarbeid må begge land 

opprettholde separate operative kapasiteter 

som på selvstendig grunnlag kan gjennomføre 

nasjonale operasjoner. Følgelig er fellesløsninger 

primært avgrenset til militære støttefunksjoner. 

Når små fagmiljø, for eksempel 

innen satsingsområdet militær logistikk, inngår 

i tette bilaterale samarbeidsrelasjoner kan 

likevel evnen til å opptre fullt ut selvstendig 

gradvis forvitre. I forhold til hva som foreløpig 

synes mulig å få til med Sverige, innebærer 

Natos gjensidige solidaritetsgaranti at den militære 

integrasjonen kan føres mye lengre. 

Allierte styrker forutsettes med tilstrekkelig 

grad av sannsynlighet å være tilgjengelige ved 

behov. Forsvarets kvantitative styrkereduksjoner 

medfører for eksempel at militært forsvar 

av norsk territorium nå i økende grad er overlatt 

til alliansen. 

På nyåret i 1949 brøt forhandlingene om et 

skandinavisk forsvarsforbund sammen som et 

resultat av politisk avstand mellom Sverige og 

Norge. Stadig uavklarte sikkerhetspolitiske dilemmaer 

fra den gangen har imidlertid ikke 

blokkert for de siste års utdyping av et avgrenset 

bilateralt militærsamarbeid som begynner 

å gi økonomisk og operativ synergi. Videreutvikling 

av forsvarspolitiske fellesløsninger 

bør ideelt sett bygge på brede og varige forventninger 

om at svensker og nordmenn i stor 

grad oppfatter sine sikkerhetsutfordringer 

som felles og er villige til å stå skulder ved 

skulder også i nasjonale krisetider. Hvor mye 

av potensialet i et tettere svensk-norsk forsvarssamarbeid 

som etter hvert kan realiseres, vil 

avhenge av hvor dypt landene velger å engasjere 

seg i hverandres sikkerhetssituasjon. Før de 

virkelig store og langsiktige samarbeidsgevinstene 

eventuelt kan bokføres, gjenstår fortsatt 

utfordringen med å avklare et mer robust politisk 

fundament for forsvarssamarbeidet over 

kjølen. 

Bjørn Innset, Institutt for forsvarsstudier

sport 

& friluft 

Os til topps i VM 

Dei fleste deltakarnasjonane toppa laga sine då 

Austerrike inviterte til militært verdsmeisterskap 

på ski i Hochfilzen. Av dei norske utøvarane har 

kanskje skiskyttaren Alexander Os størst grunn til 

å jubla. 

– Eg er kjempenøgd med eigen innsats, spesielt 

på 15 kilometer langrenn kor eg fekk bronse, fortel 

skiskyttaren, som kom i mål berre eit halvt 

sekund bak tyske Tobias Angerer. 

Høgt nivå. Ikkje uventa stakk dei norske herrane 

av med gullet på det 25 kilometer lange patruljeløpet. 

Det sytte kvartetten Os, Lars Berger, Ronny 

Hafsås og Tor Halvor Bjørnstad for. Eit sterkt fransk 

lag med Raphaël Poireé i spissen blei parkert i skisporet. 

– Meisterskapet var tilnærma eit vanleg verdscuprenn 

med tanke på dei sterke laga som stilte til 

start, men me var heldigvis sterkast, seier Os, som 

har ein militær VM-medalje av gull frå 2003 frå 

før. 

Krevjande. Gode skiforhold og mykje snø gjorde 

sitt for at det gjekk fort i sporet. Også det norske 

kvinnelaget viste musklar på patruljeløpet, med 

sin gullmedalje. Julie Bonnevie-Svendsen hadde 

med seg Jori Mørkve, Berit Nordstad og Kari 

Henneseid Eie på det 15 kilometer lange løpet. Å 

delta på militære meisterskap er noko anna enn 

det ho er vand med. 

– Det er spesielt med militære arrangement, med 

andre rammer og ikkje minst patruljeløpet som er 

ein morsam og krevjande disiplin eg trivst godt 

med, seier ho. 

Tre gull. Det norske herrelaget fekk også med seg 

ein bronse for laginnsatsen på 15 kilometer langrenn, 

medan kvinnene gjekk heilt til topps i 7,5 

kilometer skiskyting. Med tre gullmedaljar og to 

bronse er kaptein Øystein Sæther i Forsvarets skiutvalg 

nøgd med innsatsen. 

– Dei konkurrerte mot OL- og VM-vinnarar og 

presterte over all forventning. Eit anna positivt poeng 

er at utøvarane legg prestisje i militæridretten, 

sjølv mot slutten av ein lang sesong, seier Sæther. 


Beordra til NM 

Sjøforsvaret går nye 

vegar for å få opp interessa 

for marinefemkamp. 

Då Sjøkrigsskolen stod som arrangør 

for NM i marinefemkamp, 

var kadettane ved skulen beordra til 

å delta. 

Alexander Os tok med seg gull og 

bronse frå militær-VM i Austerrike. 

– Etter ynskje frå leiinga ved skulen 

måtte alle kadettane stilla på 

minst ei øving, men det viste seg at 

dei fleste var med på langt fleire, 

seier kapteinløytnant Anders 

Meland som arrangerte årets NM 

på Haakonsvern. 

Det resulterte i eit oppmøte på 

dryge hundre deltakarar. Gullvinnar 

Camilla Ianke meiner tvang er positivt 

for marinefemkamp. 

– Sjølv om mange var beordra til å 

SUVEREN: Alexander Os frå Fauske kunne jubla 

over individuell bronsemedalje på 15 km langrenn 

og gull på 25 km patruljeløp. 

Foto: ØYSTEIN SÆTHER 

delta, trur eg dei fleste syntes dette 

var morosamt. Mange har lite erfaring 

frå denne sporten. Når dei då 

opplev meistring, skapar me entusiasme, 

fortel Ianke, som hadde 

Wenche Rydning og Caroline Buunk 

bak seg på lista. 

Anders Meland vann i herreklassen 

framfor Ole Vegard Lundestøl 

og Ole Alsos. 


43-åring best på ski 

Ragnhild Bolstad blei den 

store helten i militært NM 

på ski. 

Gull både på 30 kilometer og 10 

kilometer, samt medverknaden på 

Østerdal Garnison sitt patruljeløpgull, 

var det som skulle til for at 

43-åringen kan kalla seg skiskyttardronning. 

– Det var sjølvsagt utruleg morosamt 

å få full pott. I tillegg var det 

kjekt å sjå at det møtte ein del jenter 

til start, fortel gullvinnaren. 

Stort å vinna. Årets militære NM 

blei arrangert av Heimevernet ved 

Selbuskogen skisenter. På herresida 

var det Trond Vognild og Øystein 

Sæther som kjempa om den gjevaste 

medaljen. Vognild var sterkast på 

tremila, medan Sæther plukka gull 

på 10 kilometeren. 

– Det var stort å vinna, men det 

var endå meir spesielt å henta heim 

Luftkrigsskolen sitt første patruljeløpgull, 

fortel Sæther, som til dagleg 

er idrettsoffiser på den nemnde 

skulen. 

Plass til fleire. Ragnhild Bolstad 

meiner det er plass til fleire skiskyttarar, 

spesielt dei som er inne til 

førstegongsteneste. 

– Det er synd at det ikkje er fleire 

påmelde, for eg trur dei aller fleste 

veit om det. Nokre gruar seg kanskje 

til å konkurrera, men me er jo 

først og fremst med for å ha det 

morosamt. I tillegg trur eg troppssjefar 

har ein jobb å gjera med å informera 

vernepliktige som kanskje 

ikkje har tilgong til informasjon på 

lik linje som tilsette, fortel Bolstad, 

som er dagleg leiar i idrettsparken i 

Rena leir. 

43-åringen meiner alder ikkje 

spelar inn, sjølv om det er NM. 

– Dette er ein uthaldsidrett, og då 

må ein ikkje vera ung, smilar noregsmeisteren. 


F MAI 2008 59

60 

Generalmajor Jan Erik Karlsen mener 

skyteferdighetene i Forsvaret er for dårlige. 

Nå har han gjort skyting til eget fag. 

Alt som kan høres er et svakt 

«poff». Glassveggen bak skytebanen 

på Norges idrettshøgkole demper det 

meste av støyen når studentene varmer 

opp til dagens trening. Det er en 

pensjonert generalmajor som har 

gjort skyting til et akademisk studie 

i Oslo. Jan Erik Karlsen har byttet ut 

den militære uniformen med sterke 

røde og blå farger – og blitt skytegeneral. 

Undersåttene er fulltidsstuderende 

HV-soldater og deltidsstuderende 

sivile og forsvarsansatte. 

Jenta er best. HV-soldatene 

Christine Lind Landrø og Ola 

Fosshaug har avtjent seks måneders 

førstegangstjeneste ved skarpskytteravdelingen 

på Værnes. Deretter 

MAI 2008 F 

søkte de seg inn på Norges idrettshøgskole. 

Linjen heter: Idrettsledelse 

– skyting. Begge gir bånn gass for 

rifle og kruttrøyk. 

– OL i 2012 er hovedmålet. Jeg gir 

meg ikke før jeg har kommet til OL, 

sier Lind Landrø. 

Allerede som åtteåring ble hun introdusert 

til sporten, hun har familiebånd 

til skytterkongen Magne 

Landrø med trofeer fra både sivile og 

militære VM. Kjæresten Ola må se 

seg slått. 

– Hun er bedre enn meg, innrømmer 

han. 

– Sist helg skjøt hun 54 tiere og var 

bare to poeng unna norgesrekorden i 

seksti skudd liggende. Vi snakker 

om å treffe et ett centimeter stort felt 

sport 

& friluftsliv 

Skytegeneralen 

«SOLDATER OG 

BEFAL I 

FORSVARET ER 

BLITT DÅRLIGE TIL 

Å SKYTE» 

JAN ERIK KARLSEN 

STUDIELEDER 

på femti meters avstand, forteller 

Fosshaug. 

– Jeg ble nervøs fordi det gikk så bra. 

Spenningen gjorde at jeg ikke greide å 

tenke klart. Mental trening og avslapning 

betyr svært mye i skyting. 

Studiet burde handlet enda mer om de 

temaene, mener Lind Landrø. 

For dårlig. Generalmajor Karlsen har 

satt sammen et studium som er cirka 

40 prosent akademisk og 60 prosent 

praktisk. Studentene Lind Landrø og 

Fosshaug synes det er morsomt å få et 

dypere innblikk i andre former for 

skyting enn gevær – som pistol og leirdueskyting. 

Ved endt utdannelse blir 

de ressurspersoner i skytemiljøet, og 

kan gå inn i rollen som skyteledere. Å 

øke andelen gode skyteledere inn i 

Forsvaret er et av Karlsens mål. 

– Soldater og befal i Forsvaret er blitt 

dårlige til å skyte. Vi hadde nylig en 

gruppe kadetter til opplæring. De 

kunne omtrent ingenting, sier han. 

Samtidig har Forsvaret et militært 

landslag helt i verdenstoppen, med

skyttere som stort sett er tilknyttet 

Heimevernet. 

– Problemet er at Hæren ikke lenger 

har et skikkelig fagmiljø for håndvåpen, 

forklarer Karlsen. 

Negativ trend. Også lederen for 

Forsvarets institutt ved Norges 

idrettshøyskole, oberstløytnant 

Steinar Høgseth, har inntrykk av at 

skyteferdighetene blant soldatene 

ikke er som de var. 

– Vi ser en trend i at praktiske soldatferdigheter 

som skyting og bruk 

av kart og kompass ikke blir fulgt 

opp så godt som de kanskje burde. 

Det kan skyldes at soldatens egenart 

har blitt endret i takt med forandringene 

i Forsvaret. Andre ferdigheter blir 

viktigere. Men mitt inntrykk er at 

vektleggingen er litt for tilfeldig, sier 

han. 

Høgseth tror ikke Forsvaret har 

vært flinke nok til å sikre seg gode 

instruktører innen skyting. Derfor 

mener han den sivile skyteutdannelsen 

på idrettshøgskolen er viktig 

– også for Forsvaret. 

Tror på OL-medaljer. I tillegg til 

heltidsstudentene underviser den 

pensjonerte generalmajoren deltidsstudenter 

– cirka halvparten er forsvarsansatte. 

Til sammen utgjør ut- 

MIDT I BLINKEN: Studiets leder 

Jan Erik Karlsen geleides av 

studentene Christine Lind Landrø 

og Ola Fosshaug utenfor Norges 

idrettshøgskole i Oslo. 

Foto: KAI NYGAARD. 

danningen 60 studiepoeng – tilsvarende 

et tidligere grunnfag. Karlsen 

håper studiet kan bidra til at Norge 

igjen kan hevde seg i skytekonkurransene 

i OL. Flere gode skyteinstruktører 

gir bedre skyttere. 

– Tradisjonelt har roing, seiling og 

skyting gitt best resultater i OL. Men 

nå er det lenge siden skytterne har 

vært på pallen, sier han. 

Han mener nivået er på vei opp 

allerede. 

– Vi har syv kvoteplasser til OL i 

Kina. Så mange har vi ikke hatt siden 

jeg ble født. Jeg regner med medaljer 

i OL, sier han. 

For de mange unge studentene er 

det for tidlig å tenke OL, men Karlsen 

regner med å se flere i årets europamesterskap, 

deriblant Christine Lind 

Landrø. 19-åringen har allerede deltatt 

i junior-EM to ganger. Der ble hun 

blant de ti beste individuelt og tok 

bronse i lagskyting. 

– Årets EM er et av mine kortsiktige 

mål, forteller hun. 

Mange av ukas timer går med til trening. 

Da er det greit å ha en kjæreste 

som satser innen samme idrett. 

– Vi trener mye sammen, og det er 

ikke så vanskelig å få forståelse for at 

idretten tar tid, sier hun. 

KAI NYGAARD 

Skyteidrett 

■ Norges idrettshøgskole 

åpnet 

høsten 2004 

linjen «Idrettsledelse 

– skyting», 

i regi av 

den pensjonerte 

generalmajoren 

Jan Erik Karlsen. 

■ Deltakerne på 

kurset er i aldersgruppen 

19 

til 50 år. Kvinneandelen 

er cirka 

30 prosent. 

■ Fullført studie 

gir 60 studiepoeng 

– som tilsvarer 

et tidligere 

grunnfag. Studiet 

kan tas på deltid 

eller fulltid. 

Kilde: Norges i 

drettshøgskole 

Foto: KAI NYGAARD 

helse & 

kosthald 

Månadens tips 

„ 

■ Helse- og treningsterapeut Torunn 

Hammersland er tidlegare verdsmeister 

i marinefemkamp. 

Kva skal eg eta? 

Eg er ein gut på 20 år som ynskjer eit best 

mogleg kosthald i forhold til treninga mi. Eg 

trener seks økter i veka, kor tre av dei er 

styrketrening med tyngd på å byggje muskulatur. 

Kva og kor tid skal eg ete for å få 

best effekt av treninga? 

Harald Andreas, kadett 

Som ein hovudregel lyt ein ete fem 

små måltid om dagen. Dette held blodsukkeret 

jamt og opprettheld forbrenninga 

gjennom heile dagen. I forkant av 

treningsøkta anbefalar eg å eta eit måltid 

som inneheld langsame karbohydrat 

(kornvarer, poteter, grønsaker og frukt). 

Optimalt lyt du få i deg næringa cirka to 

timar før oppstart. Har du lita tid før trening, 

bør du ete noko lett – som ein 

energibar, banan eller skive. 

Etter trening treng kroppen kvile, samt 

næring, for å kunne byggje seg opp att. 

Det viktigaste då er å få i seg karbohydrat 

raskt (innan 30 minuttar). Dette kan 

vere ei banan – effektivt då den inneheld 

raske karbohydrat, fiber og kalium. Du 

kan og få i deg sjokolademjølk med lite 

sukker, inneheld mjølkeprotein og karbohydrat. 

Sjølv om dette hjelp kroppen å stille det 

første energibehovet, er ikkje det nok for 

å byggje seg opp att. Et difor eit større 

måltid innan to timar etter fullført økt. 

Måltidet bør ha ei matvare som inneheld 

protein – kjøtprodukt og magre mjølkeprodukt 

– og karbohydrat, som du finn i 

pasta, poteter og ris. Feittrike matvarer 

er lite gunstig for rask restitusjon etter 

trening. 

Til slutt: gløym ikkje at kroppen inneheld 

60 prosent vatn og treng kontinuerlig 

påfyll. Drikk minimum tre liter vatn 

dagleg. Skål! 

Torunn 

Har du spørsmål om helse og kosthald? 

Send ein e-post eller eit brev. 

Du kan vinna 15 Flax-lodd. 

E-post: desken@fofo.no eller: 

F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 

0015 OSLO. 

F MAI 2008 61

62 

■ 

HOPP NÆR DEG 

■ Tromsø fallskjermklubb 

www.tromsofallskjermklubb.no 

■ Troms Fallskermklubb 

(Bardufoss) 

www.troms-luftsport.net/ 

trofsk 

■ Trondarnes Frilynte 

Faldskjærm Club (Harstad) 

■ Bodø Fallskjermklubb 

www.bofsk.com 

■ NTNU Fallskjermklubb 

(Trondheim) 

www.skydiveoppdal.no 

■ Bergen fallskjermklubb 

www.bfsk.no 

■ Rikssenteret for fallskjermsport 

(Rena) 

■ Oslo fallskjermklubb 

■ Fallskjermklubben 

Krigsskolen (Oslo) 

■ Nimbus fallskjermklubb 

(Rygge) 

www.nimbusfsk.no 

■ Stavanger fallskjermklubb 

www.sfsk.no 

■ Kjevik fallskjermklubb 

(Kristiansand) 

Kilde: www.fallskjerm.net 

www.nak.no/fallskjerm. 

Propellmotorene brøler. Det 

trygge flyskroget har åpnet seg 

som en gapende kjeft mot skyene. 

Én etter én kaster de seg ut. Så er 

det din tur. Sakte beveger du deg 

mot hullet bakerst i flyet. Stopper 

opp, ser ut, for så å vippe frem og 

hilse på skyene med nesa først. 

Nye høyder. Kriblingen i magen 

startet kanskje allerede ved frokostbordet. 

De første sekundene er 

MAI 2008 F 

uvikelige. Du møter skyene med 

skrekkblandet fryd og blir tatt 

mykt i mot. Du er fri, og raser mot 

bakken i høy hastighet. Luften 

leker med deg, strømmer langs 

kroppen. Du bader i det du puster 

i til vanlig. Hvorfor la leken med 

elementene stoppe med vann og 

solid fjell under bena? Et hopp fra 

fly løfter begrepet friluftsliv til 

nye høyder. 

sport 

& friluftsliv 

Himmelsk 

Ta spranget! Du får en opplevelse 

du aldri glemmer. 

Nervekamp. En enkel inngang er 

tandemhopp, der du henger fast 

på magen til en instruktør. 

– Mitt første hopp var tandem, 

og jeg gjorde det fordi jeg tapte et 

veddemål, forteller Trude 

Sviggum, kapteinløytnant i 

Sjøforsvaret. 

Nå er hun landslagssjef og en av 

Norges mest rutinerte utøvere med 

4000 hopp bak seg. Sviggum hadde 

aldri forestilt seg et liv i det blå helt 

til hun tilfeldigvis rotet seg borti 

det første svevet. Hun meldte seg 

på kurs, noe som var tungt samtidig 

som det var spennende. I starten 

måtte hun kjempe mot nervøsiteten. 

Hun gledet seg til hvert 

hopp var over, men hadde likevel 

lyst på mer. 

– Det første tandemhoppet var 

helt fantastisk. Jeg visste ikke hva 

jeg gikk til og rakk ikke bli særlig 

nervøs. Redselen kom i løpet av utdannelsen. 

Jeg måtte hoppe 100 

ganger før skrekken slapp, sier 

Sviggum – som skal delta i fallskjerm-VM 

til sommeren, i 

øvelsen formasjonshopp. 

Eventyrland. Etter 40–50 sekunders 

fritt fall, utløser tandeminstruktøren 

fallskjermen med et 

rykk. Du henger i stropper og ser 

bena dine sveve over et landskap 

som ser ut som et eventyrland. Alt

nedtur 

ser annerledes ut fra luften. Du føler 

deg som en fjær som sakte faller 

mot bakken, og har en 360 graders 

utsikt du aldri kommer til å glemme. 

I det frie fallet roper vinden 

høylytt inn i ørene dine. Når fallskjermen 

er utløst, er du pakket 

inn i en vakker stillhet. 

– Tenk på den aller beste følelsen 

du har hatt, og gang den med ti. 

Slik er det å hoppe, sier løytnant 

Åsmund Fosse, idrettsoffiser på 

Haakonsvern. 

Han har 500 hopp bak seg og liker 

at kroppen blir fylt med adrenalin. 

Etter landingen er han i godt 

humør resten av dagen og føler en 

salig stemning. 

– I starten hoppet jeg for moro 

skyld. Deretter begynte jeg med 

«freeflying». Du sitter, står og stuper 

i en fart på inntil 300 kilometer 

i timen. Fallskjerm gir god trening 

i å tenke klart og utføre oppgaver 

under ekstreme forhold, forteller 

Fosse. 

Anbefaler våren. Trude Sviggum 

anbefaler nysgjerrige å dra til et 

hoppfelt og snakke med utøverne. 

Et tandemhopp kan gi en forsmak 

før et eventuelt kurs. 

– Jeg anbefaler å starte om våren. 

Da har du sommeren til å bli varm. 

Noen trenger tid på å gjennomføre 

kurset. Uansett er det smart med så 

mange flyturer så tidlig som mulig. 

Da blir det enklere å komme 

tilbake, sier hun. 

Selv om hoppsesongen mange 

steder går året rundt, er sommeren 

å foretrekke. Det er røft i høyden 

4000 meter over bakken vinterstid. 

– Jeg har hoppet i minus 21 grader. 

Det var kaldt og vondt, sier 

landslagssjefen. 

Fallskjermene blir kontrollert en 

gang i året. Sviggum kjenner ikke 

til fallskjermulykker der utstyret 

har sviktet. 

– Det er få alvorlige fallskjermulykker 

i Norge. Når det skjer, er 

årsaken stort sett menneskelig 

svikt, for eksempel en brå sving 

med en liten, rask fallskjerm nær 

bakken. 

Tilbake til tandemhoppet. 

Stillheten og svevet varer i over 

fem minutter. Når du nærmer deg 

bakken, er det på tide å skjerpe 

oppmerksomheten. Bare glem 

pene, stående landinger. Med fire 

par ben blir løping vanskelig. Her 

er det bare å løfte knærne for rumpelanding, 

og stole på at tandeminstruktøren 

bremser opp i tide. Når 

du omsider sitter med bakenden 

trygt på bakken, har du garantert 

lyst på et hopp til. 

KAI NYGAARD 

FALLSKJERM 

■ Å bli hopper krever 

sertifikat (unntaket er 

tandemhopp). Du kan 

velge mellom line-kurs 

eller AFF-kurs (aksellerert 

fritt fall). 

■ Line-kurs innebærer 

at fallskjermen ved de 

første hoppene blir utløst 

av en line festet til 

flyet. Deretter utløser du 

fallskjermen selv, og antall 

sekunder fritt fall 

økes gradvis. Du utfører 

totalt 34 hopp. 

■ AFF-kurs starter med 

50 sekunder fritt fall fra 

cirka 4000 meter. To instruktører 

er med deg de 

første gangene. Du gjør 

minimum 15 hopp. 

■ Line-kurs er rimeligere 

enn AFF-kurs. 

■ Sjekk hvor mange 

hopp som er inkludert. 

Leie av utstyr er normalt 

en del av kurspakken. Du 

må ha 20 hopp i året for 

å beholde sertifikatet. 

Kilde: www.nak.no/fallskjerm 

og Trude Sviggum 

FRITT FALL: Christopher 

Rolsdorph (til høyre) og Kjetil 

Follesø demonstrerer «freefly» 

over Jarlsberg utenfor Tønsberg. 

Foto: HANS-RASMUS BREISTEIN. 

F MAI 2008 

63

64 

kultur 

Krig og fred 

og sånn 

Tre studenter vil hjelpe 

verden på rett kjøl og bygger 

sitt opplysningskorstog på tre 

prinsipper: Tre måneder på å 

forandre verden, alternative 

løsninger på store problemer, 

og vold er ikke et alternativ. 

– Det er mye som er galt 

her i verden, og vi stiller noen 

naive spørsmål om ting vi lurer 

på, så håper vi å lære litt 

av svarene vi får. Kanskje lytterne 

også kan forstå litt mer, 

sier Bård Aune, en av programskaperne 

bak Oslo-studentradioen 

Radio Novas programserie 

«Sikkerhetsrådet». 

Så langt har samfunnsprogrammet 

tatt opp eksempelvis 

konflikten i Tsjetsjenia og 

norsk bistandspolitikk. 

Programmet kan høres på 

nettradio: www.radionova.no 

eller på FM 99,3 i Oslo-området, 

fra elleve til tolv på 

søndager. Programmet er på 

sendeplanen fram mot sommeren 

2008. (rrj) 

Spill om krig 

i Midtøsten 

Siden starten i 2003 har 

«Call of Duty» kommet i fire 

versjoner. I de tre første 

utgavene kjemper spilleren 

seg gjennom en rekke operasjoner 

hentet fra den 

andre verdenskrigen. I den 

siste utgaven av spillet er 

scenarioene hentet fra blant 

annet Midtøsten. Fortsatt 

gjenstår lansering av den 

siste versjonen på noen av 

data- og spillformatene. I 

de første versjonene kan du 

velge om du vil være en 

amerikansk soldat, i en engelsk 

avdeling eller sammen 

med de russiske styrkene. I 

«Call of Duty 3» kan du også 

være vognfører i en polsk 

stridsvogn eller inngå i en 

kanadisk avdeling. (ee) 

MAI 2008 F 

Richard 

Holmes ∞ 

Våpen 

Cappelen Damm 

360 sider 

Platedebutant og 

major Roger Helmers 

har skrive musikken sin 

ute i felt. 

– Eg har hatt med meg keyboard 

og blyant når eg har vore ute i internasjonale 

operasjonar. For to år sidan 

gjekk eg gjennom musikken og 

fann ut at eg ikkje berre har skrive 

min eigen historie, men også alle 

andre veteranar sin, fortel major 

Bok om våpenhistorie 

4000 år med våpenhistorie har Richard Holmes samlet på 360 sider. Det 

er en gedigen bok som gjennom et mangfold av bilder, tidslinjer og informasjon 

beskriver utviklingen fra steindolker og egyptiske bronseøkser til dagens 

materiell. Boken er kronologisk ordnet i fem deler. I hver del beskrives 

den enkelte våpengruppes utvikling. Boken har seksjoner som omtaler «våpen 

i nærbilde» og «berømte soldater». I den første seksjonen beskrives mekanismer 

og hvordan et våpen brukes. Berømte soldater gir leseren innsikt i 

stridsteknikk og utstyr. Boken er laget i samarbeid med det britiske museet 

«The Royal Armouries». Fagkonsulenter for den norske utgaven har vært 

Askild Antonsen og Gjermund Fjeld ved Forsvarsmuseet. (ee) 

Roger Helmers (46). 

Med støtte frå FN-veteranenes 

landsforbund, Hæren og Forsvarets 

musikkorps kjem debutalbumet 

hans ut i mai. 

Sorg og glede. Melodiane er komponert 

i, eller i tilknyting, til operasjonar 

i Libanon, Makedonia, 

Kosovo og Irak. Helmers har brukt 

låtskrivinga som terapi for opplevingane 

frå konfliktområda på 

godt og vondt. No håpar han at andre 

får den same opplevinga av 

musikken. 

Riktige svar i 

kulturkonkurransen 

i nr 4: 

1. 1975 

2. 8. 

3. Forsvarets 

stabsmusikkorps 

Vinnere av billetter er: 

Monika Hågensen, 

Jar og Margareth 

Helene Kaurin, 

Vollen. 

Syng for å ko 

MUSIKKTERAPI: Med hjelp frå Atle Rovik i Babysteps productions har Roger Helmers spelt inn album. Plata skal vera 

– Det er min måte å uttrykka 

kjenslene på. Bodskapen er at fred 

har sin pris, og at nokre må betala 

han. Eg skildrar sorgene over å tapa 

kollegar eller fattigdom og naud, 

men og gleda, lagnadsfellesskapet 

og venskapen. 

Følsamt bilete. F møter Helmers 

og produsent Atle Rovik i Babysteps 

productions i Oslo idet dei legg på 

siste vokalinnspeling. Tekstane er 

engelske og lydbilete er stort og følsamt. 

– Du kan godt kalla musikken

Minnet 16. april 

– Jeg var seks år da tyskerne tok meg 

til fange, og jeg glemmer aldri de dramatiske 

aprildagene i 1940. Hus brant, og 

mange ble skutt, forteller Jorunn Karlsen. 

Hun var en av svært mange som møtte 

opp ved minnesmerket på Strandlykkja 

for å hedre de seks nordmennene som 

mistet livet i de harde trefningene. For å 

markere at gardister hadde deltatt i kampene, 

var også en æresvakt fra Hans 

symfonisk poprock. Me har jobba 

med plata sidan august i fjor, og eg 

har halv prosjektstilling for å få tid 

å gjennomføra dette prosjektet, 

fortel Helmers. 

Medmusikantane på albumet er 

utelukkande profesjonelle. Det einaste 

dei manglar no er strykearrangement 

fra Forsvarets musikkorps 

som skal på heilt til slutt. 

Blir hekta. Majoren er til dagleg i 

teneste for Hærens styrker i 

Bardufoss. Den siste utlandsoperasjonen 

så langt var i Bagdad for tre 

Majestet Kongens Garde på plass. 

Gardesjef Ingrid M. Gjerde holdt tale og la 

ned blomster. Sammen med Garden deltok 

Tangen skolemusikkorps i arrangementet. 

– Det er viktig at historien og denne dagen 

blir markert. 16 april skal vi huske, 

og vi ønsker HMKG velkommen tilbake i 

årene som kommer, sier formannen i 

Hedmark Gardistforbund, Kjell Martinsen. 

(ee) 

ma vidare I 

klar i slutten av mai. 

år sidan, kor han hadde ansvaret 

for trening av irakiske styrkar. 

– Eg prøver å synleggjere menneske 

bak soldaten. Det er det dette 

handlar om, å vera menneske. 

Kvart år kjem det personell med 

problem heim frå operasjonar, folk 

som har mista kollegar, som har 

vore i dramatiske konfliktområde. 

Paradokset er at når me reiser ut, 

så føler me at me ikkje kjem heilt 

heim igjen, fortel platedebutanten. 

– Me utgjer ein skilnad når me er 

ute, men me mistar det ofte når 

me kjem heim att. Saknet etter 

den rolla gjer at mange av oss reiser 

ut igjen – dei blir hekta og blir 

etterkvart det som me kallar «intops-junkies». 

«BODSKAPEN ER AT 

FRED HAR SIN PRIS» 

Roger Helmers, platedebutant 

Evne til å fortelja. I år er det 30årsjubileum 

for Unifil. Det skal 

mellom anna markerast med konsert 

i Oslo 24. mai. På scenen står 

også Roger Helmers med band. 

– Det eg vil fortelja er ingen unik 

historie, men eg har evne til å fortelja 

han. Eg har snakka med andre 

kollegar som seier at eg greier å 

fortelja det dei ikkje får ut. Slikt 

gjev meg motivasjon. 

Han fortel at den siste misjonen i 

Irak blei ein tøff påkjenning for 

den erfarne hæroffiseren. 

– Gud blir liten i Bagdad. 

Overgrep, vald og kriminalitet set 

ein dempar på trua om at det finns 

høgare makter. Eg var heilt nedkjørt 

etter eit halvt år, sov maks fire 

timar om nettene, og det var 

kamphandlingar rundt oss heile tida, 

i form av sjølvmords- og rakketangrep. 

Når ein har opplevd å 

mista kollegar og elevar er det ein 

styrke å vera open om det. Eg får ut 

mykje ved å setje meg ned med 

keyboardet, fortel offiseren som 

har følt konsekvensane av krig også 

i familien. 

– Det at eg har ein bror som er 

mentalt seinskadd etter internasjonale 

operasjonar, har gjeve meg inspirasjon 

til å gjennomføre dette 

prosjektet og bringa denne viktige 

bodskapen ut til dei som bør høyra 

det. 

Bekymra. I plateomslaget skal 

Helmers skriva om korleis musikken 

og tekstane blei til. 

– Musikken har vore stor terapi 

for meg når eg har vore nede, men 

eg trur musikken og tekstane har 

eit breiare nedslagsfelt enn berre 

hos krigsveteranar, seier han, og 

viser til dei som ventar heime. 

– Eg har snudd det og fått fram at 

me som er ute er like bekymra for 

dei heime. Og det er ei tøff påkjenning 

å også vera pårørande. Uttrykket 

«All gave some, and some 

gave all» seier mykje. Me som reiser 

ut, fortener kanskje meir heider. 

Det same gjer dei pårørande 

som ofte får heim familiemedlem 

med problem – som til dømes mor 

mi. 

Informasjonssjef Kristin Bjerkli i 

FN-veteranenes landsforbund var 

ikkje i tvil om å vera med på prosjektet 

då ho fekk ein demotape av 

Helmers. 

– Musikken står stødig for seg 

sjølv, i tillegg kan mange kjenne 

seg att i tekstane. Ikkje berre veteranar, 

men også menneske som 

har opplevd noko tungt. 

Konseptet hans er veldig spanande, 

seier ho. 



Storfilm om 

Max Manus 

midten av april ble hakekorsflagget 

nok en gang heist 

over stortingsbygningen, og 

«tyske» soldater som marsjerte 

på Karl Johan ga et dystert, men 

godt tidsbilde av det som skjedde 

i 1940. 

Denne gangen handlet det om 

filminnspilling og det som kan 

bli åpningsscenen i filmen om 

Max Manus – motstandsmann, 

sabotør og krigshelt. Han ble 

løytnant i Kompani Linge og var 

sammen med sin gode venn 

Gunnar Sønsteby livvakt for 

kronprins Olav i maidagene 

1945. Sønsteby var selv til stede 

under opptakene – 68 år etter 

at selv en gang stod og så den 

tyske oppmarsjen. Med et budsjett 

på over 50 millioner kroner 

blir filmen en av de største norske 

produksjonene. Resultatet 

blir å se på kino en gang på nyåret. 

Som Max Manus møter vi 

Axel Hennie, mens Gunnar 

Sønsteby spilles av Knut Joner. 

Under opptakene på Karl Johan 

deltok flere hundre statister. 

Hans Majestet Kongens Garde var 

blitt anmodet om å stille med soldater, 

men dette ble det sagt nei 

til siden man ikke fant det riktig å 

kle opp gardister i naziuniformer. 

Det var mange som hadde tatt turen 

til hovedstadens paradegate 

for å se på de historiske scenene, 

og noen uvitende fikk seg nok et 

lite sjokk. (ee) 

TYSKERE I OSLO: En aprildag i 

2008 ble Stortinget påført tyske 

hakekors og statister i uniform 

marsjerte langs Karl Johan. 

F MAI 2008 65

66 

Svar på 5 spørsmål, og du kan vinne en reisesjekk på 5000 kr fra VIA Travel! 

VIA Travel er Forsvarets 

samarbeidspartner på 

reiser. Send oss svaret på 

de fem spørsmålene før: 

16. mai og du deltar 

i konkurransen om å vinne 

en reisesjekk på 5000 

kroner fra VIA Travel. 

Tidligere gikk Bucuresti gjerne 

under tilnavnet Lille Paris i øst. 

Noen helhjertede forsøk har også 

vært gjort for å underbygge dette. 

Her finner du en mindre kopi av 

triumfbuen og en aveny som 

skulle konkurrere med selveste 

Champs-Elysées. I tillegg er den 

tidligere franske presidenten 

Charles de Gaulle hedret med 

egen plass og statue. 

Likevel, når du kommer til 

Romanias hovedstad, er du ikke i 

tvil om at du er i Øst-Europa – og 

noe annet ville rett og slett vært 

en skuffelse. Bucuresti regnes ikke 

som noen gammel by, men er 

likevel omtalt fra 1459 da Vlad 

Tepes, også kjent som grev 

Dracula, levde. Uten at han skal 

ha hatt noe med byen å gjøre. 

Men hovedstadsstatus fikk den 

ikke før i 1862. 

Bucuresti er en by i forandring. 

Moderniseringen er i gang, og det 

er innlysende at byen trenger et 

ansiktsløft etter forfall, jordskjelv 

og revolusjoner. Det er påfallende 

å se noen av løsningene der det 

har vært et ønske om å beholde 

gamle ærverdige fasader samtidig 

som glass og stål trenger seg på. 

Uten tvil er parlamentspalasset det 

mest imponerende byggverket, der 

MAI 2008 F 

Postadressen er: 


mil/ Akershus, 0015 Oslo. 

E-post kan du sende til: 


Vinnerne blir gjort kjent i 

neste nummer av F. ∞ ∞∞∞ 

Det sparker 

i Romania 

På sitt mest glamorøse byr Bucuresti 

på sparkepiker og can-can. 

Tyskland 

F nr. 4/07 

Belgia 

F-nr 3/06 

Bulgaria 

F-nr 4/08 

Canada 

F-nr 10/07 

det troner som verdens nest største 

eller tredje største bygning – alt 

etter hva man måler. Palasset er 84 

meter høyt og skal i flatemål dekke 

330 000 kvadratmeter. Da er det 

plass til seks tusen rom. 400 av 

dem er kontorer. Bygget ble oppført 

hovedsakelig i perioden 1984 

til 1989, under diktatoren Nicolae 

Ceausescu, etter at gammel bydelsbebyggelse 

var fjernet. I dag holder 

det rumenske parlamentet til her, i 

tillegg til et konferansesenter og 

nasjonalt kunstmuseum. Det var 

også her Natos toppmøte ble avholdt 

i begynnelsen av april. 

Omvisning for publikum er mulig 

i deler av bygget. 

La deg likevel ikke blende bare av 

kolossen. Byen har mye annet 

interessant å by på om du gatelangs 

er åpen for snubletilnærming 

til arkitektoniske godbiter. 

Det er mange staselige bygninger, 

både offisielle og mer tilbaketrukne 

hus. Og har du sans for detaljer 

og lokal historikk, er det flere 

antikvariat å kikke innom uten at 

du behøver å føle deg språklig 

hjelpeløs. Gamle postkort, billedbøker, 

leker og andre gjenstander 

har sin egen fortellerteknikk. 

Om du ennå er i sentrum og lar 

deg fascinere av revolusjonshistorien, 

kan du oppsøke plassen 

Danmark 

F-nr 10/06 

Spania 

F-nr 5/06 

Estland 

F-nr 11/06 

USA 

F-nr 9/06 

1. Hvilket år kom Nikolae Ceausescu 

til makten? 

2. Hvilket år gikk Romania over til 

diktatur? 

3. Hva het den første diktatoren? 

4. Ved hvilken elv ligger Bucuresti? 

5. Hvilke land grenser Romania til? 

CAN-CAN: «Ølvogna», 

eller Care cu Bere, er en 

restaurant med tidlig 

1900-tallsatmosfære. 

Stedet er sånn sett ikke 

typisk øst-europeisk, 

men folkelig og har stor 

takhøyde. Når opptredenen 

er over, er det 

publikums tur. Artistene 

nøler ikke med å 

engasjere ved bordene. 

utenfor det som var regjeringsbygget 

i 1989. Du ser ikke spor av 

opprør, men du kan tenke deg forundringen 

fra diktator Ceausescu, 

da han en desemberdag trådte ut 

på altanen og trodde han skulle 

møte en jublende menneskemengde 

han kunne berolige. Han 

Frankrike 

F-nr 7/8/07 

Hellas Ungarn 

F-nr 3/07 

Riktige svar i nr. 4: 

1. 29 mars 2004 

2. CSKA Sofia 

3. 1944-1989 

4. Bulgarske lev 

5. 22 september 1908 

Vinner av reisesjekk er: 

Silje Christine Røgenes, Bergen 

endte med å flykte fra taket av 

bygget i helikopter sammen med 

sin kone Elena. De ble senere innhentet. 

En provisorisk rettssak 

endte med dom og henrettelse. 

I dag ligger begge begravet på en 

kirkegård sør i byen, men hver for 

Island 

F-nr 6/07 

Italia 

F-nr 7/8/06 

Latvia 

F-nr 4/06 

Litauen 

F nr 12/07

DRACULA-STEMNING: 

De som har et vampyrromantisk 

forhold til 

Romania, har ikke så 

mye å hente i Bucuresti. 

Da bør de melde seg på en av turene til Transylvania og 

Bran-slottet der prins Vlad Tepes alias grev Dracula på 1400tallet 

skal ha vært innom av forsvarsstrategiske grunner. Men 

rett ved en av kanalene i hovedstaden er det åpnet en Dracularestaurant 

som forsøker å skape litt vampyrstemning. 

seg. Han under en beskjeden 

gravstøtte, hun i en heller anonym 

grav markert med et trekors. 

Det anbefales ikke å spørre 

etter gravstedene inne på området. 

Noen viser nesten fiendtlighet. 

Det kan jo lett oppfattes 

som man kommer for å hylle 

Luxembourg 

Norge 

F nr 1/2/08 

Nederland 

F-nr 12/06 

Polen 

F-nr 6/06 

dem. Og det er det tydelig noen 

som gjør. Nicolas grav er stadig 

pyntet med blomster og lys. 

Da er det mer oppløftende å ta 

en tur på sirkus, svinge bortom 

byens fotballstadion med det 

kraftfulle navnet Dinamo, med 

Portugal 

F nr 11/07 

Storbritannia 

F-nr 1/2/06 

Romania 

eget supporterutsalg på utsiden, 

eller rett og slett la ben og øyne 

friste parklykken i friluft, med 

speilblanke vannflater. 

I BUCURESTI: 



kultur 

reise 

F besøker Nato-hovedstedene: 

BUCURESTI 

Slovakia 

F-nr 1/2/07 

Slovenia 

F-nr 5/07 

Tsjekkia 

F-nr 9/07 

Tyrkia 

F-nr 3/08 

KLOSTERKIRKE: Stavropoleos-kirken, 

som ligger inneklemt i sentrum, i en av 

de eldste bydelene i byen, ble bygget i 

1724. Det ble snart til et kloster der 

også veifarende kunne benytte stedet til 

overnatting. Kirken har klart å overleve 

til tross for jordskjelv, angrep og trusler 

om nedleggelse. I kommunisttiden var 

stedet nærmest bannlyst og avlåst. 

LANDSBYMUSEET: Parkområdet ved 

den lille innsjøen Herastrau må sies å 

være Romanias svar på Maihaugen og 

Norsk Folkemuseum. Der er det mulig å 

rusle mellom gamle hus fra ulike deler 

av Romania, betrakte vann- og vindmøller 

og fornemme eldre tiders dagligliv. 

Den flotte trekirken reiser samtidig 

et tankekors om sammenhenger i europeisk 

byggeskikk, og hvor nær man er 

en norsk stavkirke. 

LIVLIGE 

MARKEDER: Den 

som er på jakt etter 

yrende liv av kjøpsog 

salgsaktiviteter, 

kan velge mellom 

folkelige torg og 

markeder eller 

moderne kjøpesentra 

i vestlig stil. 

Velger du det 

første, kan du finne 

både friske grønnsaker, 

smakfull 

frukt og løsøreprodukter. 

BONDEMUSEET: Her har man samlet 

alt innendørs, men fortsatt handler det 

om rumensk dagligliv. Husflid med 

folkedrakter, kjeramikk og vevede 

tepper gir et godt inntrykk av kulturen. 

Et hus gjenspeiler bonderomantikk fra 

slutten av 1800-tallet. Rester av en 

svært gammel kirke fra Transylvania er 

fascinerende, og noen vil sikkert dra 

kjensel på klasserommet med pulter fra 

midt på 1900-tallet. 

F MAI 2008 67

68 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

∞ 

miks 

FOTOJEGERE: Grensesoldatene 

Bjarte Sømme (21) 

og Anders Mørk (19 – t. h.) skal 

bli bedre på sporsikring med 

nytt kamerautstyr. 

Digitalt på 

grensa 

Grensejegerne i 

Sør-Varanger har fått et 

nytt våpen: Canon G9 

digitalkamera. 

Soldatene langs russergrensa 

skal ikke bare observere, men 

også kunne dokumentere uregelmessigheter, 

funn og andre 

interessante observasjoner. 

Det gamle kameraet ble i vinter 

skiftet ut med et digitalt kompaktkamera 

med kraftig objektiv. 

– Vi har fått litt opplæring i 

bruken og har det med oss på 

patrulje. Kameraet er rimelig 

avansert og kan også brukes på 

kikkert, sier menig Bjarte 

Sømme på Elvenes grensestasjon. 

Han har så vidt rukket å bruke 

nyvinningen. I forbindelse med 

opplæringen får grensejegerne 

opplæring i sporsikring. Kameraerfaring 

har de fleste. Så om det 

dukker opp en grensekrenkelse 

– eller en bjørn på bærtur – skal 

mulighetene for å sikre bevis 

være gode. 


MAI 2008 F 

Matskryt på Kjevik. «Det mest imponerende jeg noen 

gang har sett av kjøkken og kjøkkendrift», var skussmålet 

fra Mattilsynet etter at de hadde inspisert 

Luftforsvarets stasjon på Kjevik i slutten av mars. 

Det er 9. april og norsktime for befalselevene på 

Kjevik. De markerer jubileet for den tyske invasjonen 

på sin egen måte: ved å analysere diktet «Du 

skal ikke sove», av Arnulf Øverland. Ikke alle synes 

det er like lett, de har jo tross alt valgt 

en teknisk utdanning – noen nettopp 

for å slippe fag som norsk og historie. 

Alexander Moen (19) er en av 

dem. 

– Nå har jeg funnet ut at allmennfag 

er gøy likevel, forteller 

han og legger til at 

kunnskapene har gitt ham 

nye perspektiver på alt 

mulig. 

– Man fremstår litt smartere 

med allmennfaglig 

bakgrunn, sier han. 

– Nå får jeg helt prestasjonsangst, er kjøkkensjef 

Hjørdis Aas´ (i midten) muntre kommentar til den strålende 

rapporten. 

Hun forteller at gode rutiner er nøkkelen til suksess; 

grundig renhold av kjøkkenfasilitetene og ikke minst 

rene kluter og klær til en hver tid. 

– Vi er en gjeng gode husmødre, rett og slett, konkluderer 

Aas. 

Med seg i kjøkkenstaben har hun syv damer og fire 

menn. Mattilsynet er på Kjevik med jevne mellomrom. 

– Jeg har aldri fått en dårlig rapport, men dette er den 

beste av dem alle, opplyser hun. (gaf) 

Dikt og disiplin 

På Luftforsvarets skolesenter lærer befalselevene å analysere dikt. 

ROLLESPILL: Pål Arneberg 

og fire av de andre allmennelevene 

iscenesetter 1930årenes 

kulturdebatt som en 

del av norskundervisningen. 

Foto: TORSTEIN LIENE/KJEVIK 

Viktig med norsk. Knut Hamer Knutsen (20) sier at 

historieundervisningen har ført til at han er blitt 

interessert i å følge med i politikk og samfunnsdebatt. 

– Er allmennfagene relevante for den videre utdanningen 

i Forsvaret? 

– Alle fagene er kanskje ikke like spennende. 

Men jeg synes norsk er viktigst, 

særlig for å kunne skrive riktig og profesjonelt 

i en jobbsituasjon, mener Hamer 

Knutsen. 

Naturlig autoritet. To og en halv dag 

i uken loser lærer Turid Normann 

Hagen (53) 17 befalselever trygt 

gjennom norskfaget. I tillegg har de 

undervisning i engelsk, historie, naturfag 

og matematikk. Elevene kommer fra 

ulike tekniske linjer, hovedsakelig flytekniske. 

Allmennpåbyggingen må de ha for å få 

godkjent studiekompetanse, noe som blant 

annet gir muligheten til å komme 

inn på krigsskole. Med seg 

på laget har Hagen to 

andre «allmenndamer», 

som disse lærerne 

populært blir kalt. 

– Vi har insistert på å 

bruke fornavn, det er 

mest naturlig for 

oss sivilister. Men vi 

møtte motstand på 

dette i begynnelsen, 

fra militære som var 

redd for at elevene 

skulle miste respekten 

for oss av den 

grunn. Autoritet må 

imidlertid skapes på 

andre måter, så det 

er ikke noe problem, 

sier Turid, 

som hun liker å bli 

kalt. 

GRO ANITA FURREVIK 

gaf@fofo.no

SKIMAT: Grillmaten 

slo an 

hos lærlingene 

Thomas Edland 

(fra venstre), 

Silje Åsheim og 

Nina Hagen. Foto: 

TORBJØRN LØVLAND. 

∞ 

På hvilken side kan du lese om tippeligakampen 

mellom Trømsø og Viking? 

Send ditt svar til konkurranser @fofo.no Svarfrist: 16. mai. 

Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i 

nr. 4: Side 42. Vinner av 15 Flax-lodd: Kjell Knutsen, Sandnes. 

Når ikke Jan Roar Jakobsen tenker 

på mat, er det den store merkesamlingen 

som opptar ham. 

– Samlemanien tok av da jeg startet som 

kokk på Evenes flystasjon i 1989. Nå har jeg 

nesten 1200 merker, sier 40-åringen, som har 

halve livet bak seg i Forsvarets tjeneste. 

Han er egentlig kokk på Ramsund, men var 

under vinterøvelsen tilbake på Evenes. Der var 

det mange utlendinger, og samlinga av merker 

vokste merkbart: 

– Her har det vært diverse spesialkommandoer 

som alpejegere og navy seals, og de har jo 

nesten alle egne merker. Når jeg forteller om 

hobbyen min, er det som regel enkelt å få et 

Ski, grill og førstehjelp. Lærlingene 

til Forsvaret i Troms og Finnmark pleier å 

samles i skibakken hver vinter. Derfor 

møttes rundt 50 unge i Steilia alpinsenter 

i Bardu en torsdag i april til grilling 

og førstehjelpsundervisning, i tillegg til 

fart i bakkene. 

– Jeg skal hjelpe til her nede og har ikke 

tenkt meg opp i skibakken. Men det er et 

trivelig tiltak, sier Thomas Edland, som 

er andre års lærling i kokkefaget på 

Bardufoss. Nettopp kokkefaget er det do- 

RUTETID 

? 

Jakobsens samlemani 

∞ 

Norge på langs 

merke. Noen få har jeg betalt for, og i noen tilfeller 

har jeg klart å bytte til meg merker. Men 

jeg har for tiden lite å bytte bort, sier Jakobsen. 

Det går hovedsaklig i tøymerker fra militære 

avdelinger. Men også noen krus, mynter, pins 

og minnemynter inngår i samlingen. Den vil 

bli pent stilt ut når det nybygde huset i 

Breistrand snart er ferdig. 

– Jeg skal henge merkene opp på gutterommet. 

Foreløpig har de vært festet på 21 mindre 

og én større korktavle. Og det blir nok flere 

merker, for skvadronene fornyer seg jo, og jeg 

har ikke engang alle de norske. Dette er nok ikke 

en mani som tar slutt med det første. 

Ramsund-kokken har også samlet på gitarer 

og cowboy-blader. Tex-Willer-stabelen har blitt 

noen esker høy siden 1973, men den skal stues 

minerende i lærlingebransjen i nord. Det 

er opplæringskontoret for Forsvaret på 

Bardufoss som er ansvarlig for den årlige 

skidagen, og lærlingkoordinator Torstein 

Kaarigstad sier det er populært med sosiale 

tiltak for de rundt 80 lærlingene i 

våre to nordligste fylker. De pleier også å 

ha en samling på høsten – etter rekruttskolen. 

Og bare for å ha det sagt: Det ble 

ikke bruk for førstehjelpslærdommen 

verken i skibakken eller ved grillen denne 

torsdagen... (tl) 

LANG MARSJ: Kaptein Anders Voll og major Knut Hummelvoll er 

på vei fra Nordkapp til Lindesnes. Foto: PRIVAT. 

De to Rena-offiserene Anders Voll og Knut Hummelvoll startet 1. mars 

på utfordringen med å gå Norge på langs – fra Knivskjellodden ved 

Nordkapp til Lindesnes. Med seg har de to hunder og betydelig oppakning. 

Ved påsketider passerte de Indre Troms og nyttet anledningen til å 

besøke venner på Setermoen. Neste etappe ned mot Sulitjelma ble litt 

strevsom, men der fikk de faktisk låne nøklene til et vinterstengt hotell. 

Når dette leses er de halvveis til Lindesnes, og mange kilo lettere. De går 

på ski og etter hvert til fots, og regner med å være fremme tidlig i juli. 

Turen er drøyt 2500 kilometer lang. 

– Overgangen mellom vinter, vår og sommer vil gi spesielle opplevelser 

og utfordringer, skriver de i bloggen sin. Den oppdateres jevnlig på 

www.calibros.no. Her legges også ut bilder. Ifølge Anders Voll er 90 prosent 

av forberedelsene ren logistikk. Det er lagd detaljplaner for hver 

etappe, og etterforsyning er løst ved forsendelser til postkontorer og 

fjellstuer. I en periode skal de også teste den militære stridsprovianten 

for Forsvarets sanitet. (tl) 

∞ 

MERK(E)VERDIG: Jan Roar Jakobsen har 

en svær samling militære merker. Foto: 

TORBJØRN KJOSVOLD/ FMS. 

vekk i garasjen. Det er kanskje også samboeren 

fornøyd med... 


F MAI 2008 

69

70 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet VIN som skal bli til ordet RUS. 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. mai. 

MAI 2008 F 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Eva Risterud, Nannestad 


Kari Aarstad, Stjørdal 


Hoackim A Bakken, Oslo 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssord nummer 4 var: 

««Herkules erstattes av 

Herkules, Til sommeren 

kommer det første av fire 

nye fly» 

Send riktig løsningsord til 


eller brevpost til 


mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

16. mai. Lykke til! 

ADRESSE: 

Løsning i forrige nr: 

ERTE-Urte-urOe-Kroe-kroK 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Iselin Saghaug, Bergen. 

Offiser 

Muntlige Helikopter 

Dessert 

Tillegg 

Flott 

Flyger 

Flirte 

Egen 

Være stille 

Hel- 

Mil. gen 

grad 

Tittel 

G.-navn 

Nederland 

Bakke 

... LiKlesnedrakt 

Via 

Bokstav 

Ei 

Solberg 

Høydedrag 

Idrettsarrang. 

Ukokt 

Scenekunst 

Tall 

Propell 

Filmfigur 

hva er 

dette? 

Merk Lyriker 

Drabantb 

y 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 16. mai. 

Diktator Smell 

Gi 

Melkekjertelen 

Gjenklang 

Forrige bilde 

viste et pistolbelte 

(bandolær). 

Vinner av 

15 Flax-lodd: 

Tor Erik Ytre-Arne, 

Langhus. 

Dersom 

Båt 

Kontroversiell 

Medium Duppe Summere 

Ingenting 

Sympati 

Gass 

Bil 

J.-navn Vekst 

Kamp 

Forsvarsstudie 

Foran 

byssa 

Hast 

Thulium 

Artist 

Visning 

Kle opp 

Ordner 

Var oppreist 

Hjørnet 

Tut 

G.navn 

Mineral 

Vokse 

Versus 

Fred 

Føre hest 

Vås 

Renne 

sakte 

EksSoveerstedser 

Europavei 

Tjue

Film og musikk 

Hvem lagde filmen «Alt om min far» 

i 2002? 

Hvilken gruppe opplevde omtrent 

samtidig stor suksess med låta 

«Survivor»? 

Litteratur 

I 2008 er det hvor mange år 

siden Knut Hamsun ble født? 

Hvilket år utkom Ari Behns 

novellesamling «Trist som faen»? 

Geografi 

I hvilket land er Harare hovedstad? 

Hvor er Helgøya den største øya? 

bobla 

finn 

fem feil 

Sport 

Hvilke to lag har vunnet Champions 

League tre ganger hver siden 

oppstarten i 1992/93? 

Hvor skal sommer-OL i 2012 

arrangeres? 

orsvaret 

Hvilken krigshelt får sin egen 

spillefilm til vinteren? 

Hvilket år ble Sverre Diesen f 

orsvarssjef? 

Finalen 

Hva slags rotfrukt er en viktig ingrediens 

i den russiske Borsj-suppen? 

I hvilket Nato-land heter presidenten 

László Sólyom og statsministeren 

Ferenc Gyurcsány? 

? 

SVAR 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Even 

Benestad. 2 stjerner: Destiny’s Child. 

Litteratur: 1 stjerne: 149 år (150-årsmarkeringen 

finner sted neste år). 

2 stjerner: 1999. 

Geografi: 1 stjerne: Zimbabwe. 

2 stjerner: På Mjøsa (Helgøya er også 

største øy i Hedmark fylke). 

Sport: 1 stjerne: AC Milan og Real 

Madrid. 2 stjerner: London. 

Forsvaret: 1 stjerne: Max Manus. 

2 stjerner: 2005. 

Finalen: 3 stjerner: Rødbeter. 

3 stjerner: Ungarn. 

Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND 

Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. mai. 

Hvilket år skjedde 

dette? 

Versaillestraktaten 

trer i kraft 

– Norge meldes inn i Folkeforbundet 

– Ivo Caprino blir født 

– en nordmann vinner Nobels litteraturpris? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Svarfrist: 16. mai. 

Løsning i nr. 4: Legger ut fra Toten og driver 

i land ved Minnesund. 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Bente Hagen, Oslo. 

? 

«Fint å bli satt pris på» 


David Eriksen Fermann, Mosjøen. 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, 

og du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til 

konkurranser@fofo.no eller 

F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 16. mai. 


Johan Ingulfsvann, Steinkjer. 

premienøtta 

F MAI 2008 71

72 

annonse 

MAI 2008 F

her &nå 

LUFT 

HÆR 

Færre stasjoner på grensa 

Hæren går fra seks til to grensestasjoner. Det ødelegger ikke grensevakta, 

sier oberstløytnant Dag Søberg. Han mener den styrkes. 74 

85 

«Skal vi kunne klargjøre materiell for nye 

operasjoner på kort tid og reparere kritiske 

feil på viktige systemer og plattformer … 

må vi ha en egen beredskap og kapasitet 

for dette» 

Svein Nielsen 

Arkivoto: PER THRANA 

«Målet til Luftforsvaret må være at vi i alle 

sammenhenger vektlegger likeverd og slår 

ned på alle former for uanstendig atferd» 

Brigader Erik Gustavson 

FLO 

93 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff 

og informasjon fra hver enkelt 

forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. 

Reportasjene er skrevet av Fs 

journalister, det øvrige stoffet (på grå 

bakgrunn) kommer fra de respektive 

grenene og avdelingenes informasjons- 

avdelinger. 

HÆR 

76 I skuddlinjen 

77 Kommentar: Det viktige valget 

Sjøforsvaret 

SJØ 

78 Jomfrusmellen 

80 Klatrer for å bli befal 

81 Kommentar: Underviser til sjøs 

Luftforsvaret 

LUFT 

82 Roalds flydrøm 

84 Frister med teknikk 

HV 

86 HVs nye marine 

88 Heimevernets nye rifle 

FLO 

90 Klima til besvær 

92 En norsk eksportvare? 

FOHK 

94 Vokser med norsk hjelp 

95 Kommentar: 

Bør vi samle tropppene? 

Fellesstaben 

FELLES- 

STABEN 

96 Hedrer Libanon-veteranene 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2008 

73

74 

Tøff nærkamp på Rena 

I skuddlinjen 

Det viktige valget 

Dermed gjør Norge det samme 

som Russland. Russerne har nemlig 

redusert antallet operative stasjoner 

fra 14 til seks langs den 196 kilometer 

lange riksgrensa. Men russerne 

har samtidig gått over til vervede 

grensesoldater. Også Finland vurderer 

å kutte i antall stasjoner. 

MAI 2008 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

Fra seks til to 

Garnisonen i Sør-Varanger vil samle drøyt 

200 grensejegere på to større stasjoner. 

– Bygningsmassen, som hovedsaklig 

er fra 50-tallet, er bygd ut fra datidens 

standard og ikke tilpasset dagens 

organisasjon. Det var planlagt 

en hovedmodernisering, men også 

det ville ha kostet mye penger, og vi 

spurte oss om det er riktig bruk av 

penger å fortsette på samme måte 

som i 1959. Etter å ha vurdert krav i 

forhold til Schengen, grenseavtalen 

med russerne, militæroperative krav 

og hensynet til styrkeproduksjonen, 

har vi kommet fram til at det mest rasjonelle 

er å bygge to større grensestasjoner 

– én i Storskog-området og én i 

Svanvik, forteller garnisonssjef Dag 

Søberg. 

Likt antall hoder. Han er rask til å 

understreke at en samling ikke skal gå 

ut over tilstedeværelsen:

Operasjonsmønsteret og antallet hoder 

vil i stor grad være som i dag, 

med bemanning av patruljehytter og 

observasjonsposter. Men med to 

kompanisjefer stasjonert ute på 

grensa, vil det være større mulighet 

for å dirigere ressursene der behovet 

er størst. Hver av de to stasjonene vil 

ha en liten utrykningsstyrke, nærmest 

en hurtigreaksjonsstyrke – ledet 

av befal. Hundetroppen planlegges 

i nord, mens sensortroppen legges 

til kompaniet i sør. 

Analysemiljøet vil fortsatt ligge inne 

på Høybuktmoen, men også være representert 

ute på de to stasjonene. 

Selvstyre. Det er terrenget som gjør 

en todeling av ansvarsområdet naturlig: 

Grensekompaniet i nord har 

mye snaufjell, og grenselinja følger 

ikke naturlige hindringer. Det er dårlig 

med veier på begge sider, og de er 

stengt om vinteren. Helst ønsker garnisonssjefen 

å legge nordkompaniet 

til Storskog, den eneste lovlige krysningsveien 

mellom Russland og 

Norge. 

Grensekompaniet i sør vil først og 

fremst ha Pasvikelva som grense – 

med mye furuskog, mindre tøft klima 

og sivil aktivitet langs veiene på 

begge sider av elva. 

På Høybuktmoen vil dagens garnisonskompani 

bli et CSS-kompani 

(combat service support) – med ansvar 

for forsyninger. I tillegg vil garnisonen 

huse et stort utdanningskompani 

hvor framtidige grensejegere 

utdannes. 

– Vi ødelegger ikke grensevakta, 

svarer oberstløytnant Søberg på vårt 

∞ 

SAMLER 

TROPPENE: 

Oberstløytnant Dag 

Søberg og major 

Jan Fredrik Geiner 

mener to grensestasjoner 

og to 

større patruljehytter 

vil utgjøre en 

mer hensiktsmessig 

struktur. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND. 

«NOEN SIVILE ER REDD FOR AT 

VI SKAL BLI MINDRE SYNLIGE» 

DAG SØBERG, GARNISONSSJEF 

mistroiske spørsmål. 

– Vi har forespurt både tidligere garnisonssjefer, 

ansatte med historiske røtter 

her oppe og andre; alle er positive. Noen 

sivile er redd for at vi skal bli mindre 

synlige, men vi skal fortsatt bemanne 

de sju faste observasjonspostene. De to 

grensestasjonene blir mer selvstyrte og 

får sivile kokker og bedre utbygd velferd, 

men vi vil ikke trenge seks vakthavende 

befal som i dag. Dagens kompanistab 

flyttes ut på grensa, i tillegg kan 

det bli noen få nye befal eller grenaderer 

der. 

Trente på øvelse. Sesongkjøretøyer vil 

fortsatt lagres på Høybuktmoen fordi de 

skal vedlikeholdes der, men ute på stasjonene 

skal det bli større muligheter 

for vask og vedlikehold. Major Jan 

Frederik Geiner, som er operasjonsoffiser, 

sier de i fjor høst hadde en avdelingsøvelse 

hvor de tre stasjonene nord 

for Storskog ble samlet i én enhet og 

styrt fra én operasjonssentral på 

Elvenes. Det fungerte fint. 

– Ett av målene med «Grensevakt 

2010» er å øke den operative effekten, 

blant annet ved å effektivisere den administrative 

driften. Med å ha ett vakthavende 

befal på hver stasjon og ett i 

hver utrykningsstyrke, kan vi bruke to 

befal der vi måtte trenge det. Det gir oss 

mer handlefrihet, poengterer Geiner. 

Hundrevis av millioner. Også den norske 

grensekommissæren støtter planene: 

– Det frigjøres administrative ressurser, 

og det blir minst like mange som i 

dag ute på grensa. Det er viktig å ha en 

synlig grensevakt for å forebygge brudd 

på grenseavtalen. På russisk side er det 

nå et par hundre grensevakter igjen, altså 

noe liknende som på norsk side, sier 

oberst Leif Arne Ljøkjell. 

Det vil etter hvert dukke opp kameraer 

på viktige steder langs grensa, for 

eksempel på demningene i Pasvikelva. 

Fotoforbudskiltene er tatt ned, og grensevaktene 

skal ikke lenger gripe inn mot 

alminnelig høflig hilsen over riksgrensa. 

Det er endog lov å fotografere russiske 

grensevakter, selv om det vil ta tid å 

fjerne det fra teksten i grenseavtalen fra 

1949. Etter at den operative militære 

ledelse har velsignet planene for 

«Grensevakt 2010», er det opp til Forsvarsdepartementet 

å ta den endelige 

beslutningen. Nybyggene vil trolig koste 

et tresifret antall millioner. 


F MAI 2008 75

76 

Tøff nærkamp på Rena 

Et hardtslående program møtte deltakerne 

på sertifiseringskurs i nærkamp. 

Det populære sertifiseringskurset for instruktører i nærkamp 

arrangeres to ganger hvert år og var denne våren lagt 

til Rena. Deltakerne må gjennom trening som setter høye 

krav til både fysisk og psykisk utholdenhet. Etter en uke skal 

de blant annet ha vært gjennom testing av psykiske og fysiske 

reaksjoner i skarpe og pressede situasjoner, kamp med 

primær- og sekundærvåpen og teori. 

– Denne treningen er svært relevant som forberedelse til 

internasjonale operasjoner. Derfor er det viktig at vi har alle 

forsvarsgrener representert på kurset, forteller kursansvarlig 

kaptein Trond Mostue fra Hærens transformasjons- og 

doktrinekommando. 

70 prosent. Sammen med instruktørene Trond Friise og 

Raymond Karlsen forsøker han å få så mange som mulig til å 

gjennomføre det seks dager lange programmet. 

– På dette kurset har vi deltakere fra sersjant til kapteins 

nivå, og alderen varierer fra 20 til 42. Cirka 70 prosent klarer 

å gjennomføre, sier Mostue. 

Stryker på det fysiske. Totalt var det 30 deltakere på kurset, 

men etter dag én hadde allerede to trukket seg. De fleste 

stryker på fysisk grunnlag, og mange har for dårlige ferdigheter 

når det kommer til å skyte med pistol. Man må vise 

at man mestrer komplekse soldatferdigheter. 

– Forskning viser at de som ikke har trent nærkamp trekker 

våpen tidligere og oftere i en presset situasjon. Dette er 

selve kjernen i å mestre en krevende hverdag ute i internasjonale 

operasjoner, hvor man hele tiden forholder seg til 

folk som er tett innpå seg. Det er en stor fordel å ha erfaring 

fra nærkamptrening når man kommer ut, sier kaptein 

Mostue. 

MARIT RYE RAMBERG 

MAI 2008 F 

nyttig fra 

Hæren 

Respekt, ansvar, mot 

I juni deler Forsvaret for fjerde gang 

ut priser for forbilledlig innsats. 

– RAM-prisene skal være en belønning og berømming 

av utviste holdninger og utførte handlinger. 

RAM-prisene skal inspirere og motivere til etterlevelse 

av Hærens tre kjerneverdier respekt, ansvar 

og mot, sier generalmajor Robert Mood. 

– Nå vil jeg oppfordre alle i Hæren til å se rundt 

seg, tenke seg om og finne ut om de har gode kan- 

TØFFE SLAG: 

Kaptein Trond 

Mostue mener 

nærkamp er 

viktig for å 

mestre krevende 

internasjonale 

operasjoner. 

Foto: SERBAN VINOTORU. 

– Vi utdanner ikke konkurranseskyttere, 

men soldater som skal kunne 

støtte en pågående operasjon, holde 

en presis ild og skyte for å drepe, 

sier kursoffiser kaptein Alan Jensen. 

Manøverseksjonen i Hærens transformasjons- 

og doktrinekommando 

(Tradok) har fagansvaret for kurset. 

Gjennom fire uker med hard trening 

og streng disiplin utdannes skarpskytterne. 

didater til prisene. Fortell oss hvem du mener fortjener 

en pris, og hvorfor akkurat denne personen 

fortjener prisen, oppfordrer Mood. 

Varierte vinnere. Tidligere vinnere av RAM-prisene 

finnes i alle deler av Hæren: i felt, inn- og utland, i 

forvaltningen og i skolesystemene. Sverre Martin 

Sanner (respekt), Asle Tjøtta (ansvar), Peter 

Wilhelmsson (respekt), Jostein Borkhus (ansvar) og 

Arne Opperud (mot) er blant dem som tidligere har 

mottatt en av RAM-prisene. Årets priser deles ut for 

perioden fra mai 2007 til mai 2008. 

JON FREDRIK OLSEN 

TREFFER BLINK: Gjennom fire uker med hard trening utdannes Hærens skarp 

I skuddlinjen 

Hæren la ned sin skarpskytterutdanning 

for fem år siden. Nå er kurset gjenopprettet. 

HK-417. Kurset stiller store krav til 

kunnskaper og ferdigheter innenfor 

alle aspekter av skarpskytterfaget. 

Blant disse kan nevnes observasjonsteknikk, 

avstandsbedømmelse, presis 

ild, stressmestring, oppklaring, 

skissetegning og mentale forberedelser. 

– Elevene er ydmyke og ivrige på å 

tilegne seg kunnskap. De har bakgrunn 

fra reelle situasjoner og høster

For mer informasjon se www.army.mil.no 

skyttere. 

av egne og andres erfaring under utdanningen. 

De er de beste soldatene 

vi kan oppdrive, sier oberstløytnant 

Ellef Iversen. 

Et av høydepunktene under kurset 

var da elevene fikk utdanning på HK- 

417, Hærens nye skarpskytterrifle. 

Nesten halve kurset ble gjennomført 

med HK-417 som primærvåpen og 

elevene var meget godt fornøyd med 

våpensystemet, selv om de i utgangspunktet 

var skeptiske til en halvautomatisk 

skarpskytterrifle. Elevene 

savnet dog nattkapasitet, men dette 

er under utarbeidelse og vil bli levert 

senere. 

Fem nivåer. Deltakerne utdannes 

gjennom fem nivåer. Nivå én er lagsnivå, 

hvor lagets speider utdannes. 

Nivå to er troppsnivå, nivå tre er 

kompaninivå og nivå fire er bataljonsnivå. 

Nivå fem utdanner instruktører 

som kan gi grunnleggende ut- 

danning på nivå én og to. Hæren la 

ned sin skarpskytterutdanning for 

fem år siden, men på grunn av det 

store behovet for denne kapasiteten, 

er kurset blitt gjenopprettet. Det har 

også til hensikt å være et pilotprosjekt 

på den nye sertifiseringen av 

skarpskyttere i Hæren, som skal sikre 

avdelingssjefen den kapasiteten han 

eller hun forventer. 

– Det er et operativt behov for 

skarpskyttere og det er viktig at kurset 

er tatt opp igjen. Deltakerne er 

flinke til å påpeke de mentale og fysiske 

kravene og utfordringene rundt 

skarpskytterstillingen, og de trener 

bra i forhold til skarpe situasjoner. 

Jeg er veldig godt fornøyd med kurset, 

elevene er i de beste hender, forteller 

Tradok-sjef brigader Barthold 

Hals. 

MARI ELDEN JENSEN 

JON FREDRIK OLSEN 

RAM-PRIS: 

Generalmajor 

Robert Mood 

deler i juni ut 

nye priser. 

Foto: FORSVARET 

her &nå 

HÆR 

I disse dager er flere tusen elever i de 

videregående skolene i ferd med å 

avslutte en viktig milepæl, skriver oberst 

Odin Johannessen. 

Det viktige valget 

Grunnlaget for et yrkesliv er lagt og elevene stilles overfor 

utallige muligheter. Avisene bugner over av annonser som 

beskriver dynamiske, lønnsomme og ikke minst utfordrende 

karrierer med verden som arbeidsplass. Hæren og Forsvaret er 

ikke den fremste aktøren i dette bildet, men det burde vi 

kanskje være, i hvert fall når vi ser utfordringene og kravene 

som knyter seg til vårt yrke. For hva innebærer offisersprofesjonen? 

Hva betyr det å velge Hæren som arbeidsplass? 

Hvilken rolle har Hæren i dag? Og i fremtiden? 

Statens legitimitet handler kanskje først og fremst om dens 

evne til å garantere sine innbyggeres sikkerhet. Det gir staten 

visse rettigheter, men i vår globaliserte verden også et visst 

ansvar: ansvaret for å beskytte medmennesker uavhengig av 

etnisitet, religion, kjønn og politisk tilhørighet. Hæren har 

siden 1948 vært myndighetenes fremste sikkerhetspolitiske 

verktøy. Vi har deltatt i Korea, Kongo, Kashmir, Midtøsten og 

Balkan. I det siste har Afrika og Afghanistan hatt det største 

fokuset. 

Legitim anvendelse av militærmakt er trolig det mest 

krevende oppdrag en stat kan forlange av sine borgere. Ikke 

bare fordi soldatene faktisk setter seg selv i livsfare, men fordi 

militærmakten representerer demokratiets ultimate verktøy. 

I disse dager blir vi gjennom innspillingen av filmen om 

motstandsmannen Max Manus minnet om hva unge kvinner 

og menn valgte å gjøre da nazistene okkuperte landet. Da som 

nå ble våre holdninger og vårt mot utfordret. Som de som den 

gang valgte å kjempe mot nazistene, må vi i dag ta våre valg. 

Å velge Hæren betyr å velge ansvar og delaktighet i operasjoner 

som skal bidra til å bedre andres liv og sikre fortsatt 

fred hjemme. 

«DET KREVER 

INVESTE- 

RINGER I BÅDE 

BYGG OG 

ANLEGG, MEN 

FØRST OG 

FREMST I 

MENNESKER» 

Krigsskolen arbeider for at vi skal klare 

å fylle de krav som samfunnet stiller til 

oss brukere av det ultimate maktmiddel. 

Vi gjør det ut i fra prinsippet om kunnskapsbasert 

læring. Våre ambisjoner om 

en tidsriktig og fremtidsrettet utdanning 

er imidlertid ikke mye verd dersom det 

ikke satses på kompetanseorganisasjonen 

i Hæren. Det krever investeringer 

i både bygg og anlegg, men først og 

fremst i mennesker. Mennesker som 

velger denne profesjonen fremfor andre. 

Mennesker som er villig til å påta seg de 

mest krevende oppdrag og i siste 

innstans betale den ultimate pris. 

ODIN JOHANNESSEN 

OBERST 

SJEF FOR KRIGSSKOLEN 

F MAI 2008 

77

78 

Vil ha sunnere alternativ 

Klatrer for å bli befal 

Underviser til sjøs 

MAI 2008 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

SJØLVFORSVAR: Luftvernmissilet 

ESSM blei testa ut då 

fregatten KNM Roald 

Amundsen var på skytefeltet. 

På grunn av dårleg vêr blei 

øvinga redusert i høve til ambisjonane. 

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS.

Jomfrusmellen 

KNM Roald Amundsen var sentral då 

Sjøforsvaret terpa skytedugleiken. 

Den nye fregatten fekk testa 

både våpen- og sensorsystem då 

han for første gongen deltok på 

ei skyteøving med luftvernmissilet 

ESSM i bruk. Skipssjef Hans 

Petter Midttun hadde ein hektisk 

dag på jobben. 

– Me fekk ei realistisk tilnærming 

til slike operasjonar, og resultata 

er gode, seier han. 

Redusert skyting. Fregattbesetningen 

var samla på Træna i 

Nordland då KNM Roald Amundsen 

og MTB-ane KNM Ravn og 

KNM Tjeld hadde fellestrening. 

Dei to sistnemnde har stø kurs 

mot avhending ettersom Skjoldklassa 

nærmar seg å bli ferdig, 

men hadde likevel ein viktig 

rolle på øvinga, ifølgje Midttun. 

– Målet var å skyta ned 

Penguin-missil frå MTB-ar med 

vårt luftvernmissil. På grunn av 

tryggleiksrutinane me har med 

avstand og bølgjeforhold, fekk 

me ikkje gjort det. Likevel fekk 

me følgt prosedyrane om bord 

og registrert dei 13 innkomande 

missila på vårt radarsystem, seier 

han. 

KNM Roald Amundsen fyrte 

også av eit missil, men med drone 

som mål. For MTB-ane sin 

del var føremålet å dra med seg 

erfaring frå Hauk-klassa til dei 

nye fartøya i Skjold-klassen. 

Samarbeidsmissil. Evolved Sea 

Sparrow Missile (ESSM) er eit 

sjølvforsvarsmissil som skal nedkjempa 

innkomande trugslar frå 

lufta. Produksjonen av missilet 

er eit samarbeidsprosjekt kor 

Noreg og ni andre land er involverte. 

Sidan det første missilet 

blei produsert i 2000, har fleire 

andre nasjonar teke det i bruk. 

Sjøforsvaret fekk hjelp av kollegane 

i Luftforsvaret på skyteøvinga, 

som stilte med Sea Kingredningshelikopter 

og F-16jagarfly. 

– For oss var dette verdifull erfaring 

me tar med oss vidare i 

evalueringa av fregatten, seier 

skipssjefen. 


Må ordne feil 

KNM Roald Amundsen 

seglar til Spania for å 

utbetre manglar. 

Eittårsgarantien er i ferd 

med å gå ut, og fregatten skal 

innom byggeverftet for å retta 

opp på feil som er oppdaga i 

testperioden. 

– Me finn mange feil heile tida, 

men det er mindre enn ein 

skulle tru, fortel skipssjef 

Hans Petter Midttun. 

For tida er også KNM Fridtjof 

Nansen, den første fregatten i 

klassa, ved skipsverftet i 

Ferrol for å gå gjennom fartøyet 

då toårsgarantien nærmar 

seg slutten. KNM Roald 

Amundsen har kortare garantiperiode. 

I fjor haust valde 

Midttun å leggje fregatten til 

kai på grunn av feil i framdriftsmaskineriet. 

– No får me byta ut baugtrøstaren, 

i tillegg er det fleire 

andre småting som skal utbetrast, 

men eg vil ikkje gå inn 

på kva det gjeld, seier skipssjefen. 

Fregattvåpenet har også 

problem med det Midttun meiner 

er en bekymringsfull personellsituasjon. 

– Det er tynt med folk i marinen, 

og me har ikkje personell 

i alle stillingane. Me har likevel 

tru på at dette skal bli betre 

til hausten, seier han. 

Han legg til at det kan bli nye 

seglingskanselleringar dersom 

han skulle mangla tilstrekkeleg 

personell. 


FYRER LAUS: Dei 13 Penguin MK2-missila brølte over fjorden då Sjøforsvaret hadde skyteøving. Dette er 

noko av det siste missiltorpedobåten KNM Ravn gjer før han går i opplag. KNM Roald Amundsen si besetning 

registrerte «pingvinen» frå sin posisjon på havet. Foto: SJØFORSVARET. 

F MAI 2008 79

80 

SUNNERE: Nå er det slutt på usunt kosthold i Sjøforsvaret. 

Det skal kokk- og stuertkurs sørge for. Foto: EIRIK L. HENRIKSEN. 

MAI 2008 F 

nyttig fra 

SJØ 

Vil ha sunnere alternativ 

Stabslege mener personell i Sjøforsvaret må tenke 

som idrettsfolk når de legger opp kostholdet. 

I forlengelsen av treningskampanjer 

og andre 

sunnhetssatsinger i Sjøforsvaret, 

arrangeres kokkeog 

stuertkurs for å øke oppmerksomheten 

på et sunt 

og godt kosthold. Kurset er 

arrangert i forbindelse med 

aktivitetskampanjen 

«Marinen i bevegelse» og 

Soldataksjonen, som setter 

søkelys på en sunnere livsstil 

for personellet i 

Sjøforsvaret. 

Operativt mål. Målet er å 

få et bedre kostholdsregime. 

– Vi har oppmerksomhet 

på kosten og dens betydning 

for den operative evnen. For 

det er ikke bare høyde, vekt 

og andre fysiske egenskaper 

som har betydning for operativiteten, 

forklarer stabslege 

i Sjøforsvaret, kommandørkaptein 

Vilhelm F. 

Koefoed. 

Han ønsker å innføre et 

kostholdsregime som ivaretar 

kravene personellet møter 

i tjenesten. 

– Seilende personell går 

600 rapporter. Sjøforsvaret tok i 2005 

i bruk et system for rapportering og saksbehandling 

av uønskede hendelser for 

Sjøforsvaret. Hensikten er å forbedre 

sikkerhet og rutiner, samt forebygge nye 

hendelser. Nylig ble rapport nummer 600 

mottatt. 

– Det at vi nå passerer 600 rapporter 

viser at Sjøforsvaret er på rett vei og at vi 

er i ferd med å skape en skyldfri kultur 

som legger til rette for at alle forhold kan 

rapporteres, sier sikkerhetsstyringsoffiser, 

orlogskaptein Bjørn Otto Færestrand. 

ofte lange perioder med 

vakter og med stor variasjon 

i fysisk aktivitet. Nattarbeid 

stiller krav til et tilrettelagt 

kosthold, og det har vi ikke 

vært flinke nok til å ta på alvor. 

Enkelte vakter er også 

preget av svært høy arbeidsbelastning 

for personellet, 

og da må personellet spise 

som idrettsfolk, sier han. 

Ideelle retter. Mens kursdeltagerne 

får en teoretisk 

bakgrunn, produserer inviterte 

kokker demonstrasjonsretter 

etter oppskrift 

av Torbjørn Solstad, marinekokk 

ved Sjøkrigsskolen. 

Disse rettene er laget av 

produkter man ønsker at 

deltakerne skal velge når de 

i fremtiden lager mat for sitt 

personell. 

– Dette handler om å bevisstgjøre 

kokkene på å velge 

et sunnere og bedre kosthold. 

Det er et skritt på 

veien mot et bedre kostholdsregime 

i Sjøforsvaret, 

sier Koefoed. 

EIRIK LANDSEND HENRIKSEN 

Klatrer for å 

Tross sjøsyke åler befalselevene seg elegant 

oppover masten på Christian Radich. 

Flere meter høye bølger slår over 

rekka, og vinden river kraftig 

gjennom marg og ben. Ordene «hiv, 

hiv, hiv» dundrer i øregangene, og et 

titalls sterke mannsarmer drar systematisk 

i tauene. Etter kort tid er et av 

seilene på plass. 

Klarer seg bra. Selv om det er sent på 

ettermiddagen, er det likevel full aktivitet 

på dekk på seilskuta. Når Befals- 

For mange grønnkledde. Sjøforsvaret vil sette en 

stopper for personell som går kledd i grønn uniform, 

med hendene i lomma uten hodeplagg på toppen. 

– Grønn uniform er selvsagt ikke ulovlig, men skal bare 

brukes til de formål som den er ment for, og ikke fordi 

den er enkel og lettvint, sier kommandør Edvard 

Winther Johansen, sjef ved skolesenteret KNM 

Tordenskjold. 

For tiden tester Sjøforsvaret ut en blå feltuniform tilsvarende 

den grønne. Men før den er godkjent minner 

Winther Johansen om at uniformsreglene skal følges. 

– Det gir feil signal å stille i grønn kamuflasjefarge til 

kai, sier han til Forsvarsnett. 

skolen for Sjøforsvaret er på tokt, er 

det folk på vakt 24 timer i døgnet. 

– Kullet som seiler nå klarer seg 

knallbra. Alle sammen er veldig motiverte, 

forklarer løytnant Line H. 

Remme, den eneste kvinnelige veilederen 

om bord på den svære damen. 

Remme har i likhet med mange befalselever 

nettopp hoppet trygt ned 

på dekk etter en klatretur i den svimlende 

høye stormasten.

Feirer 40-åring. Kirken på marinebasen 

Haakonsvern har feiret 40-årsjubileum. 

Det var daværende biskop i Oslo, 

Johannes Smemo, som innviet kirken 21. 

april 1968. Jubileet ble markert helgen 18. 

til 20. april med etikkseminar med lagtingspresident 

og tidligere marineprest 

Inge Lønning. Jubileet ble også markert 

med internseminar for Sjøforsvarets prester 

og høytidelig jubileumsgudstjeneste hvor 

Forsvarets musikkorps Vestlandet stod for 

musikkinnslag. 

På reise. 44 befalselever har i tre måneder 

reist rundt i Atlanterhavet. De nærmer 

seg slutten av ferden og skal sette 

kurs for Oslo havn. Etter dette går ferden 

videre til Bergen for en ukes teori – etter 

det kan samtlige kalle seg befal. 

Elevene er positive til utdanningen. 

– Man lærer mye om seg selv både 

som leder og person. Gjennom en slik 

utdanning lærer man hvordan man 

skal mestre vanskelige situasjoner, forklarer 

befalselev Simen Frømyr og tar 

frem pussehanskene. 

Også messingpuss må til når man er 

om bord. 

Ny minesjef. Fredag 11. april ble 

kommandør Per Kartvedt (48) ny sjef 

for Minevåpenet. Han tok over for 

kommandør Geir Flage. Sjefsskiftet 

ble markert med paradeoppstilling på 

minerydderkaien på Haakonsvern. 

– Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben 

som sjef for Minevåpenet, sier Kartvedt. 

Geir Flage overtar stillingen som sjef 

for Sjøforsvarets inspektør- og driftsavdeling. 

For mer informasjon se www.mil.no/sjo 

bli befal 

Opplevelser. Sjefen selv, skipssjef Ulf 

Ketil Gilseth, er fornøyd med sitt nåværende 

kull. Han mener de har vist seg 

tilliten verdig, men legger ikke skjul på 

at flinke elever ikke er det eneste positive 

med turen. 

– Vi får erfaringer og ser mye når vi 

reiser rundt. Bare denne turen har vi 

vært i Spania, Azorene, Normandie, 

Rotterdam og langs norskekysten. Det 

er en opplevelse i seg selv, sier han. 

MONIQUE WATNE 

NÆRMER SEG 

SLUTTEN: Kort 

tid etter at 

befalselevene 

kommer hjem, 

kan de kalle seg 

befal. Foto: MONIQUE 

WATNE/FMS. 

her &nå 

SJØ 

Bruk av seilskuter passer godt 

inn i Sjøforsvarets utdanning, 

skriver flaggkommandør Bernt 

Grimstvedt. 

Underviser til sjøs 

Sjøforsvarets skoler har i flere år benyttet våre 

klassiske seilskip i undervisningen. Det startet med 

Sjøkrigsskolens bruk av Statsraad Lehmkuhl for førsteårskadetter 

på begynnelsen av dette tiåret, og ble 

fulgt opp med Christian Radich da driftsmønsteret 

ved Befalsskolen for Sjøforsvaret ble endret. Når 

Sjøforsvaret bemanner fartøyene, heises sjømilitær 

kommando og fartøyene gis status som KNM-fartøyer. 

Bruk av seilskuter i maritim opplæring har mange 

fordeler. Elever og kadetter får lære praktisk sjømannskap, 

arbeid i tverrfaglige team og de settes inn 

i en realistisk ramme for læring over tid med vekt på 

lederutvikling. Alt dette er verdifulle erfaringer for 

kommende befal i Sjøforsvaret. 

«DETTE ER 

VERDIFULLE 

ERFARINGER 

FOR 

KOMMENDE 

BEFAL I 

SJØFOR- 

SVARET» 

Statsraad Lehmkuhl benyttes 

vanligvis i to uker om sommeren 

og elleve uker om høsten. 

Høsttoktet går til østkysten av 

USA, og havneanløp benyttes til 

å markere norske tradisjoner og 

interesser i samarbeid med andre 

norske myndigheter. 

Kadetter fra Sjøkrigsskolen som 

synger sjanti i riggen fra 

Statsraad Lehmkuhl ved anløp i 

Norfolk er etter hvert blitt vel 

kjent. 

Christian Radich benyttes i to 

perioder hver på cirka tre måneder, 

henholdsvis vår og høst. Fartøyets hovedoppgave 

er å gjennomføre grunnleggende befalskurs for 

elever på befalsskolen. Toktene går normalt sørover 

i Europa med besøk i flere havner. Etter endt tokt 

fortsetter befalselevene sin fagutdanning ved andre 

utdanningsinstitusjoner i Sjøforsvaret, avhengig av 

hvilken linje de er elev på. 

Bruk av seilskuter passer godt inn i Sjøforsvarets 

utdanningssystem. Om bruken fortsetter på dagens 

nivå, er for tiden til vurdering. 

BERNT GRIMSTVEDT 

FLAGGKOMMANDØR 

SJEF FOR SJØFORSVARETS SKOLER 

F MAI 2008 

81

82 

Luftig folkefest 

Frister med teknikk 

Er vi forberedt? 

MAI 2008 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ ∞∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

∞ 

∞ 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

Roalds 

flydrøm 

Som 16-åring drømte han om å bli F-16 

pilot. Så havnet han i rullestol. Nå har 

Roald Julin bygget en egen jagerflysimulator. 

I en kjeller på tettstedet Nesna på 

Helgelandskysten i Nordland, parkerer 

Julin rullestolen ved simulatoren. 

Han løfter seg inn i F-16-cockpiten. 

Setet klemmer rundt kroppen. Han 

tar på seg hansker og flygerhjelm, importert 

fra USA. En mopedulykke 

som 16-åring gjorde ham lam fra 

brystet og ned, men det hindrer ham 

ikke i å fly. I kjelleren høres det ut 

som et fly skal ta av fra Nesna 

Lufthavn. Det rare er at det ikke er noen 

flyplass på tettstedet på 

Helgelandskysten. Lydene kommer 

fra flysimulatoren, der Julin nettopp 

har tatt av med F-16 fra Amendola flyplass 

i Italia. I to år brukte 43-åringen 

natt og dag på simulatoren, bygget etter 

originale arbeidstegninger. Fysisk 

sitter han i rullestolen sin. Psykisk er 

han i kamp over Balkan. F-16-maskinen 

glir gjennom lufta, og skyter varmesøkende 

raketter. 

∞ 

FLYGÆREN: Etter en 

mopedulykke som 

16-åring, ble Roald 

Julin lam fra brystet 

og ned. Foto: RAMI ABOOD. 

Flygal. Jada, Julin innrømmer at han 

er over gjennomsnittet interessert i 

fly, og spesielt F-16. Han sitter i stolen 

sin ikledd en ekte flydress, bestilt fra 

England. I hånda har han en joystick, 

en naturtro kopi av stikken som brukes 

i F-16 fly. Men det beste beviset på 

at mannen er gal etter fly, er flysimulatoren. 

– Jeg ble helt fascinert da jeg startet 

byggingen. Dette er et evighetsprosjekt, 

jeg blir aldri helt ferdig, sier 

Julin. 

Simulatoren ser nøyaktig ut som et 

innvendig F-16 fly. Instrumentene. 

Setet. Selv gråfargen på setet er identisk. 

Den tok det lang tid å finne. 

– Jeg måtte male mange strøk. Det 

første så perfekt ut, men da den tørket, 

forandret fargen seg. Så måtte jeg 

male på nytt. Det så greit ut da også, 

men da jeg tok den ut i garasjen var 

fargen helt feil i nytt lys. Til slutt 

traff jeg ganske perfekt, sier Julin. 

«DET KOSTER EN 

DEL PENGER, JA. 

DEN STØRSTE 

KOSTNADEN ER 

INSTRUMENTENE, 

SOM JEG 

BESTILLER FRA 

USA» 

ROALD JULIN, 

Nå gjenstår fronten på simulatoren. 

Det ligger like mye arbeid i den som 

det allerede er gjort. Spillet han bruker 

heter «Falcon4 Allied Force». 

Ingen blackout. – Jeg har enormt respekt 

for piloter. Det er mye de må 

gjennomgå, sier Julin. 

Han sitter i cockpiten hjemme i huset 

sitt, og trer den originale flygerhjelmen 

nedover hodet. 

– Hjelmen måtte klareres med en egen 

«Export License» av «U.S. Department 

of State Political-Military Affairs Office 

of Defence Trade Controls», før den 

kunne sendes ut av USA. Den ble klarert, 

men diverse deler til den eksporter-

te de ikke, forteller Julin. 

I simulatoren slipper han å tenke på 

blackout – når tyngdekraften øker 

med opp til ni ganger normal tyngde 

under knappe svinger med flyet, og 

hjernen får for lite blod. Eller enda farligere, 

«redout», når det motsatt skjer. 

Dyrt prosjekt. Julin fikk interessen 

for flysimulatorer midt på 80-tallet da 

en kompis viste ham en flysimulator 

på Amiga-maskinen. Da han fikk se 

bilde av et Falcon 4-fly på Internett, 

kom også ideen om å lage en egen flysimulator. 

– Jeg fant en del arbeidstegninger og 

bestemte meg for å bygge en cockpit 

hjemme. Det koster en del penger, ja. 

Den største kostnaden er instrumentene, 

som jeg bestiller fra USA, sier 

Julin. 

Stand by. Han gjør seg klar til nødlanding 

på Amendola. «Emergency 

equipment will be standing by», er beskjeden 

fra tårnet. 

– Jeg kunne gjort en del av det, men 

jeg hadde ikke overlevd lenge i en 

stridssituasjon. Hadde jeg kommet til 

flystasjonen på Bodø, kunne jeg ikke 

klart å ta av, nei, men kanskje hadde 

jeg klart å fly en F-16 vel oppe i lufta, sier 

Julin. 

ELDBJØRG FAGERJORD 

∞ 

TAKE-OFF: Roald 

Julin ble hektet 

på flysimulatorer, 

fant arbeidstegninger 

på internett 

og bygget 

sin egen F-16cockpit 

hjemme i 

stua på Nesna i 

Nordland. Nå er 

han klar for takeoff. 

Foto: RAMI ABOOD. 

F MAI 2008 83

84 

HAR 

SØKT: 

Marius Høvik 

(t. v) og Ole 

Andreas Bakke 

søker seg til 

Luftforsvarets 

befalsskole. 

Kommer de 

inn, får de 

major Liv 

Judith Olsen 

som sjef. 

MAI 2008 F 

nyttig fra 

LUFT 

∞ 

Foto: STIAN ROEN. 

Luftig folkefest 

Det blir moro for store og små Bodø 

inviterer til flyfest den andre uka i juni. 

«Bodø Air Show 2008» blir det største flyshowet 

i Nord-Norge noensinne og det største i Norge 

i 2008. Stevnet er et samarbeid mellom Avinor 

Bodø lufthavn, Bodø hovedflystasjon og Bodø 

kommune. Det blir et spektakulært skue, skal vi 

tro major Vegar Bøthun i arrangementskomiteen. 

–Vi ønsker å gi noe tilbake til byen og lar over- 

skuddet gå til psykiatrisk akuttenhet for barn og 

ungdom og Kreftsaken, sier Bøthun. 

Han kan foreløpig lokke med det finske luftforsvarets 

oppvisningsteam «Midnight Hawks», 

svenske Jas Gripen, våre egne F-16, tsjekkiske SU- 

17, DC-3, Vampire og Harvard. 

– I tillegg vil det bli offentliggjort flere besøkende 

fly- og oppvisningsteam i tiden som kommer, 

så følg med på nettsiden vår, oppfordrer 

Bøthun. 

TROND HØYVIK 

Frister med

∞ 

FLYFEST: Norske og utenlandske jagerfly skal imponere tilskuerne den 

andre uka i juni. Sjekk www.bodoairshow.no. 

teknikk 

På forsvarscamp på Kjevik satte Marius 

Høvik og Ole Andre Bakke navnetrekket 

sitt på søknadsskjemaet til Luftforsvarets 

befalsskole. 

15. april var fristen for å søke, og i 

den forbindelse hadde Luftforsvaret 

helgen før invitert 200 spesielt utvalgte 

ungdommer i aldersgruppen 

17 til 20 til camp på Luftforsvarets 

skolesenter på Kjevik. 

– Vi har som mål å øke antall kvalifiserte 

søkere til befalsskolen i 2008, 

forteller rekrutteringsansvarlig, kaptein 

Stian Negaard Nilsen. 

Kampen om ungdom fra videregående 

skole blir stadig hardere, og 

Luftforsvaret ønsker å ta opp kampen. 

For noen år siden var det ikke et 

problem å få nok søkere, men nå skriker 

bokstavelig talt Luftforsvaret etter 

arbeidskraft, og kanskje alle mest 

etter yrkesfaglige elever som ønsker 

seg en teknisk utdanning. 

Ønsker lederutdanning. – Siden vi 

likevel skal inn til førstegangstjeneste 

er det like greit å gjøre mest mulig 

ut av det. Så derfor ønsker vi oss en 

lederutdanning i tillegg, forteller 

guttene som for tiden går på sitt avsluttende 

år på yrkesfaglig linje på 

Sola videregående skole. 

Luftforsvarets camp skulle ikke 

bare gi deltagerne lyst og motivasjon 

til å søke. Et helt luftforsvar i miniatyr 

skulle oppleves. De 200 ungdommene 

fikk alle en helikoptertur med 

Forsvarets Bell 412-helikopter, de 

skjøt med pistol, sov i telt og fikk se 

F-16 jagerfly gjøre krumspring i lufta. 

Bevisst strategi. – Målet vårt er at 

disse ungdommene ikke bare skal søke 

seg til oss, men vårt ønske er at de 

sprer det positive de opplevde i helgen 

videre til venner, familie og andre. På 

den måten vil vi rekruttere enda 

flere, forteller Nilsen. 

168 befalsskoleelever skal inn på 

utdanningen som starter til høsten. 

– Campen var en opplevelse vi ikke 

ville vært foruten, og nå venter vi i 

spenning på innkallingen til befalsskolen, 

sier ungdommene fra Stavanger, 

som drømmer om avionikkutdanning 

i Luftforsvaret. 

Luftforsvar for alle. Ønsker man ikke 

å bli tekniker eller å gå yrkesrettet 

utdanning, har Luftforsvaret nok av 

andre stillinger som skal fylles. I dag 

finnes det i Forsvaret cirka 2500 ulike 

yrkesstillinger. 

– Luftforsvaret er for alle, her kan 

du ta utdanning i alt fra økonomi til 

å skru på jagerfly til å fly det, forteller 

Nilsen. 

Årlig camp. Luftforsvarets camp på 

Kjevik er en årlig foreteelse, og et 

verktøy som brukes strategisk for å 

markedsføre de ulike utdanningstilbudene. 

– Selv om en camp av en slik størrelse 

også koster litt penger, føler vi 

at vi får mye igjen ved å legge ressursene 

våre akkurat her. Dette er en god 

investering i fremtidens luftforsvar, 

forteller oberstløytnant Espen Sanna, 

sjef for skolesenteret på Kjevik. 

STIAN ROEN 

LINE J. JANNER 

her &nå 

LUFT 

Målet må være at vi i alle sammenhenger 

vektlegger likeverd, skriver 

brigader Erik Gustavson. 

Er vi forberedt? 

Luftforsvaret har en klar ambisjon om å øke kvinneandelen 

i tiden som kommer. I dette arbeidet er det viktig å 

fokusere på en av de viktigste rekrutteringsarenaene vi 

har, nemlig førstegangstjenesten. Fremstår vi på en profesjonell 

måte overfor dette personellet, vil det være med på 

å skape et positivt omdømme, og vi vil ha langt større 

sannsynlighet for å rekruttere dette personellet til videre 

tjeneste eller utdanning i Forsvaret. I denne sammenheng 

er det derfor viktig hvordan vi evner å ivareta det økte antall 

jenter som kommer inn til førstegangstjeneste som et 

resultat av den nye sesjonsordningen. 

For det første er det viktig at vi intensiverer det holdningsskapende 

arbeidet for å sikre at sivile, befal og mannskaper 

av begge kjønn omgås på en god måte. Arbeidet 

med holdninger, etikk og ledelse (HEL) er ikke noe vi kan 

sette bort til presten og andre. Her må avdelingenes befal 

selv ta ansvar. Til støtte for avdelingene jobber 

Luftforsvaret i skrivende stund med et opplegg for en temadag 

som skal gjennomføres ved alle avdelinger innen 

utgangen av juni 2008. Her vil vi blant annet legge vekt på 

involvering, tilstedeværelse, likeverd og grensesetting. En 

viktig del av temadagen vil være samtaler rundt HEL, hvor 

blant annet tematikken uønsket seksuell atferd vil bli tatt 

opp. 

For det andre er det viktig at de praktiske forholdene er 

tilrettelagt. Dette medfører at det er helt nødvendig med 

tilpasninger i bygningsmassen, spesielt når det angår sanitære 

forhold. På grunn av manglende ressurser til å finne 

fullgode løsninger overalt i Luftforsvaret, er det viktig at 

det lokalt utvises kreativitet og fleksibilitet for å få til en 

best mulig løsning. Videre må vi sørge for at alle som kommer 

inn til Luftforsvaret, både jenter og gutter, får utdelt 

klær og utstyr som passer. For å få dette til er det viktig at 

lokale sjefer så snart som mulig går i tett dialog med 

Forsvarets logistikkorganisasjon for å forsikre seg om at 

dette er på plass, og at Luftforsvarets retningslinjer vedrørende 

dette er kjent. 

For det tredje jobber vi med å utarbeide en policy for atferdsregler/omgangsformer 

på militært område, med hovedvekt 

på å unngå uanstendig atferd. Dette er ment å være 

en hjelp for avdelingene i det holdningsskapende arbeidet, 

og vil være med på å danne grunnlaget for lokale retningslinjer 

og bestemmelser. 

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at vi tar 

tak i arbeidet med HEL. Luftforsvaret kjennetegnes av positive 

mennesker med ståpåvilje og sterkt fokus på å løse 

oppdraget. La oss fortsette med dette, og inkludere alle, 

uansett kjønn og bakgrunn. Målet til Luftforsvaret må være 

at vi i alle sammenhenger vektlegger likeverd og slår 

ned på alle former for uanstendig atferd. 

ERIK GUSTAVSON 

BRIGADER 

SJEF FOR LUFTFORSVARSSTABEN 

F MAI 2008 

85

86 

HV uten pondus 

Heimevernets nye rifle 

Det er de to nye fartøyene Olav 

Tryggvasson og Magnus Lagabøte 

som danner grunnlaget for det nye 

fundamentet til Sjøheimevernet 

(SHV). Båtene påbegynnes ved et 

MAI 2008 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

HVs nye marine 

Med fartøy som ligner på Kystvaktens 

Nornen-klasse skal Sjøheimevernet bli 

mer mobilt. 

skipsverft i Polen, de får betegnelsen 

Reine-klassen og skal være skreddersydd 

Heimevernets (HV) behov for 

kommando-, logistikk- og treningsfartøyer. 

I 15 år skal de leies via sivile 

Visste du? 

■ Reine-klassen er 

oppkalt etter stedet 

i Lofoten hvor 

Sjøheimevernet 

oppsto i 1951. 

redere. Hvert fartøy vil kunne frakte 

med seg to av SHVs flerbruksbåter. 

Disse er rundt 15 meter lange. Det 

skal bygges seks nye flerbruksbåter 

– disse vil komme i tillegg til de seks 

SHV allerede har, og som går under 

betegnelsene Hårek-klassen og Gydaklassen. 

– Konseptet er klart. De to nye fartøyene 

blir to meter lengre enn Kystvaktens 

Nornen, og vi vil prioritere 

større lasterom og dekk akterut for 

frakt av flerbruksfartøyer. Vi skal ik-

ke, som Kystvakten, ha oljevernutstyr 

om bord, men skal til gjengjeld 

kunne forlegge flere mennesker, forklarer 

kommandørkaptein Erik 

Pettersen, senior stabsoffiser i HVstabens 

planavdeling. 

Ny verden. Sjøheimevernet har til 

nå eid noen eldre båter og også hatt 

avtale om leie av diverse sivile fartøyer; 

noen av dem har vært driftet av 

egne støtteforeninger. Disse har 

imidlertid hatt små muligheter for å 

ta containere om bord, og nettopp 

containere vil utgjøre grunnlaget for 

å bruke de nye fartøyene. Det vil dermed 

bli færre lagre på land: 

– Vi får en enhetlig løsning for 

kommando- og kontrollsystemer, og 

en helt annen logistikksituasjon. 

Utstyret våre mannskaper trenger 

for å trene kan pakkes i containere. 

Det blir et relevant og gripbart system 

– som gir oss økt utholdenhet, 

sier Pettersen. 

De to fartøyene i den nye Reineklassen 

skal leveres på tampen av 

2009, og vil årlig koste rundt 17 millioner 

kroner i leie per fartøy. Da er 

sivilt mannskap på fire inkludert – i 

to skift. Med en liten kanon på fordekket 

vil HV kunne bruke båtene 

220 døgn i året. Det betyr et intensivt 

seilingsprogram. 

– Vi får stor fleksibilitet med to store 

fartøyer og tolv mindre flerbruksbåter. 

To av disse blir dedikert hvert 

fartøy, ett stasjoneres i nord og ett i 

sør. De åtte øvrige flerbruksbåtene 

blir lokalisert forskjellige steder 

■ Fartøyene Olav Tryggvasson og Magnus Lagabøte utgjør 

Reine-klassen. De har norske kongenavn, blir 50 meter lange 

og gjør 16 knops fart. 

■ Shetland-klassen, som neste år supplerer Gyda- og Hårekklassen, 

består av disse flerbruksbåtene: Arthur, Bergholm, 

Brattholm, Aksel, Mars I og Jakk er 15 meter lange, har krigshistoriske 

navn og gjør opptil 40 knops fart. De neste seks båtene 

vil hete Feiøy, Blia, Erkna, Nordsjøen, Olav og Feie. 

LIGNER PÅ 

NORNEN: 

Kommandørkaptein 

Erik Pettersen og 

oberst Karl Egil Hanevik 

foran et av Kystvaktens 

Nornen-fartøy – som er 

malen for den nye 

Reine-klassen. 

∞ 

SLIK BLIR HVS NYE MARINE 

Foto: STIAN STØVLAND. 

«MED DE STORE 

BÅTENE BLIR DET 

LITT MER MARI- 

NESTIL OVER SHV» 

RUNE FUREVIK, SJEF FOR 

SJØHEIMEVERNET 

langs kysten, sier Pettersen. 

De nye flerbruksbåtene får betegnelsen 

Shetland-klassen. 

Overvåker til sjøs. En kran på akterdekket 

sørger for å løfte Shetlandklassen 

opp på Reine-klassen for lengre 

transportetapper. Da kan også vedlikehold 

utføres på de hurtiggående 

båtene som SHV til nå har positive erfaringer 

med. Det er så langt ikke avklart 

om dette konseptet også kan være 

interessant for internasjonale operasjoner. 

– Vi vil nok primært operere i territorialfarvannet, 

altså ut til tolv nautiske 

mil. For å ha kontroll på land, må 

man også overvåke sjøterritoriet. Den 

nye fartøysflåten er tilpasset det nye 

trusselbildet, sier kommandørkaptein 

Rune Furevik, sjef for SHVs utdannings- 

og kompetansesenter i Bergen. 

Mer marinestil. For å bemanne sin 

egen lille marine har SHV lyst ut tolv 

stillinger. Dette er skipsmannskaper 

som etter kursing skal supplere den 

sivile besetningen på Reineklassen: 

Skipssjef/kaptein, nestkommanderende 

og teknisk offiser. Videre skal 

seks menige tjenestegjøre på hvert 

fartøy. 

– Vi har til nå ikke trengt å forholde 

oss så mye til sikkerhetsspørsmål og 

rederiansvar. Med de store båtene blir 

det litt mer marinestil over SHV, kall 

det gjerne en ny dimensjon med en 

helt annen reaksjonsevne, sier 

Furevik. 

Han understreker at selv om det nye 

materiellet snur om på mye, vil fortsatt 

90 prosent av aktiviteten være 

styrkeproduksjon: trening av et par 

tusen mannskaper og befal i de 17 

områdene lang kysten. SHV-sjefen ser 

ikke vekk fra at det fortsatt kan være 

aktuelt å leie inn sivile fartøyer, men 

påpeker at dette vil skje i liten målestokk. 

Og han skjønner følelsene til de 

som var med på å dra i gang det gamle 

Sjøheimevernet, og som nå føler seg 

skviset ut. 

– Men dette er en nødvendig tilpasning 

til en ny tid, sier han. 


F MAI 2008 87

88 

nyttig fra 

HV 

Den nye skarpskytterrifla er 

allerede levert til de første 

HV-avdelingene. 

Utleveringen av nye HK417 skarpskytterrifler 

til Heimevernet er allerede igangsatt, avslører 

kaptein Guttorm Bentdal fra Heimevernets 

Skole- og kompetansesenter (HVSKS). 

– Det første brukerkurset for avdelinger som 

har fått våpenet, ble gjennomført på Heistadmoen 

den 11 – 13. april. 

– Er våpenet ferdigutviklet ved levering? 

– Ja, vi har en konfigurasjon og har gjort vårt 

valg hva gjelder både rifle og kikkertsikte, men 

det gjenstår å anskaffe nattsikte, laser avstandsmåler 

og spotting scope, forteller han. 

På spørsmålet om han har prøvd rifla, svarer 

Bentdal: 

– Ja, jeg har skutt mye med våpenet og sitter så 

absolutt igjen med en god følelse, beskriver han. 

– Det er jo alltid spennende når du innfører et 

nytt våpen i en organisasjon. Grundig tester og 

vurdering ligger selvsagt til grunn før det endelige 

valget av type rifle. Likevel er det spennende 

MAI 2008 F 

Rekrutterer til Afghanistan. Heimevernet skal rekruttere 

personell til ett observasjonslag i 

Meymaneh. Observasjonslagene (Military 

Observation Team) inngår som del av den lokale 

PRT-en. Hæren har ansvaret for å sette opp tre MOTer 

til hver PRT. Nå er det bestemt at Heimevernet 

skal rekruttere personell til ett av disse teamene. 

Teamet består av syv medlemmer. Det vil bli 

gjennomført opptak og utvelgelse av personell i uke 

25, 2008 på Setermoen. Laget vil deployere til 

Afghanistan i begynnelsen av desember 2008. 

For mer informasjon se www.mil.no/hv 

NYTT VÅPEN: Heimevernet har allerede begynt å bruke nye HK417. Foto: MARIUS VANNUM 

Heimevernets nye rifle 

når brukernivået får utlevert våpenet og får litt 

erfaring med rifla – hva slags tilbakemeldinger 

de etter hvert gir, sier han. 

Angrepsrifle. – Hva gjelder HK416, så har forsendelsen 

av våpen fra leverandør til Forsvaret 

allerede startet, og jamtfør den informasjonen 

som jeg har fått, så skal HVSKS få våpen i april, 

konstaterer Bentdal. 

– Vi vil starte brukerkurs for HV-distriktene i 

den første uka av juni og det er allerede sendt ut 

invitasjon til distriktene med plass for to elever 

per distrikt. Leveransen til innsatsstyrken starter 

i september 2008 og går fram til september 

2009, legger han til. 

Ammunisjon. Kaptein Hans Hvidsten fra 

HVSKS leder en arbeidsgruppe som skal utrede 

og anbefale fremtidige ammunisjonstyper til alle 

håndvåpen i Heimevernet. I tillegg sitter 

Hvidsten i en sentral arbeidsgruppe som forsvarssjefen 

har nedsatt for å se på problematikken: 

Bly kontra blyfri ammunisjon. 

– I den forbindelse skal «Arbeidsgruppe blyfri» 

gå inn å vurdere en hel del ting i forhold til 

den nye blyfrie ammunisjonen, forteller 

Hvidsten på telefon fra Kongsberg. 

– Det er en rekke faktorer som skal vurderes og 

utprøves før man kommer med noen endelig 

konklusjon. Arbeidsgruppa skal vurdere håndvåpenammunisjon, 

men samtidig er det flere berøringspunkter 

mellom Heimevernets og 

Forsvarssjefens arbeidsgruppe som må diskuteres 

med HV-staben, sier Hvidsten. 

– Denne virksomheten bør synkroniseres, noe 

som igjen kan bety at HV må gjøre endringer enten 

i tidsplan eller mandat. Når det gjelder konkret 

ammunisjon til HK417, så jobber vi med saken 

og er så absolutt i rute i forhold til de tidsplanene 

vi har satt. 

Imponert. – Det nye skarpskyttervåpenet innehar 

meget god presisjon, påpeker Hvidsten. 

– Derfor er det avgjørende at ammunisjonen vi 

velger er tilpasset våpenet – også presisjonsmessig. 

Mange av kursdeltagerne på Heistadmoen i 

helgen kunne vise frem imponerende samlinger 

og poengresultater. Det å se gjentatte «50-serier» 

med sentrumsblinker er alltid gøy, avslutter en 

fornøyd kaptein. 

TROND SETSÅ

HV vil ha mer. Heimevernet vil ha 1,3 milliarder flere budsjettkroner i 

2009. Det slo Landsrådet for Heimevernet (HV) fast i april. De mener at 

beløpet må øremerkes HV til øving og avlønning av mannskapene. Rådet 

uttaler også at 45000 HV-soldater er et akseptabelt minimum. Det ble i 

budsjettet for 2007 og 2008 bevilget vel én milliard kroner hvert år til 

drift av HV. Kvalitetsreformen var samtidig kostnadsberegnet til 1,25 milliarder 

kroner hvert år. Landsrådet peker på at Heimevernet som følge 

av underfinansiering ikke har kunnet trene store deler av sin struktur. 

Som følge av dette mener landsrådet at HV ikke vil oppnå Stortingets 

målsetting om full operativ kapasitet innen 2008. Bevilgningsnivået i 

2007 førte til at bare 68 prosent av den operative strukturen gjennomførte 

årlig trening. I 2008 ser andelen ut til å synke til 53 prosent. 

HV uten pondus 

HV-instruktører kjenner 

seg ikke igjen i «Lange 

Flate Ballær 2». 

I filmen, laget av Harald Zwart i 

samarbeid med Forsvaret, spiller 

Heimevernet en veldig viktig rolle. 

I første omgang skulle ikke 

Heimevernet ha en så fremtredene 

rolle, men etter å ha innsett 

at Heimevernet er langt mer profesjonelt 

enn for noen tiår siden, 

valgte Zwart å involvere 

Heimevernet mer. 

– Vi startet med den ideen at alle 

forsvarsgrenene skulle ha store 

roller i prosjektet, men 

Heimevernet overrasket positivt 

og virket veldig profesjonelle, derfor 

baserte vi det mer på Heimevernet 

enn det vi hadde tenkt, sier 

regissør og produsent for «Lange 

Flate Ballær 2», Harald Zwart. 

Satt på spissen. Sersjant Lisbeth 

Mari Tapio og UB-korporal Fabian 

Dimithri Abrahams, som i dag er 

instruktører i Heimevernet, er helt 

enige om at Heimevernet har blitt 

mye bedre de siste årene. 

– Heimevernet er blitt mye bedre 

de siste årene og fått et kraftig 

løft, men filmen skal være humoristisk 

og da er riktig at man skal 

sette ting litt på spissen, sier instruktørene. 

Instruktørene kjenner seg ikke 

igjen i «kællane» fra Fredrikstad. 

– De er ganske slaskete og ikke i 

god form ser det ut som, og antrekket 

er vel ikke slik det skal, 

humrer UB-korporal Abrahams. 

– Men det at Heimevernet kan 

spøke med seg selv er positivt, det 

gjør oss mer menneskelige, sier 

sersjant Tapio. 

Instruktørene tror det var flere 

slike heimevernssoldater for noen 

tiår siden. 

– Heimevernssoldater er i dag 

motiverte, har lyst til å lære og liker 

å være ute i felt. Vi prøver å 

gjøre det beste ut av de fleste situasjoner, 

sier instruktørene samstemt. 

Gamle misoppfatninger. Presseog 

informasjonsoffiser i 

Heimevernet, major Harald Rist 

Aamoth, har vært svært delaktig i 

filmen ved å gi regissør og produsent 

Harald Zwart innspill og rettelser 

når det gjelder det militære 

i filmen. Han innrømmer at slik 

«kællane» fremstår i filmen er en 

ting Heimevernet har jobbet hardt 

for å rive ned. 

– I filmen spilles det på gamle 

misoppfatninger om hvordan HVsoldater 

så ut og oppførte seg, 

nevner Aamoth, som likevel mener 

at dette er noe av det som 

gjør filmen morsom. 

Major Aamoth synes det dermed 

er viktig at folk forstår at 

Heimevernet i dag er mye mer 

profesjonelt. 

– I Heimevernet har vi jobbet 

hardt for å rive ned det bildet folk 

hadde av Heimevernet fra gammelt 

av. Nå har vi greid å bygge 

opp en ny HV-soldat som er godt 

utrustet, militært kompetent og 

godt trent i sin funksjon, forklarer 

major Aamoth. 

TOM ARNE STORMO 

HARALD FJELDDALEN 

Foto: MARIUS KNUTSEN 

UTEN PONDUS: 

Sersjant Lisbeth 

Mari Tapio (t.v.) og 

UB-korporal Fabian 

Dimithri Abrahams 

mener «Lange Flate 

Ballær 2» ikke er 

representativ for 

dagens heimevernssoldater. 

annonse 

F MAI 2008 

89

90 

Tredje fregatt er klar 

En norsk eksportvare 

Ingen overraskelse 

Det er ingen overdrivelse å påstå at 

Forsvaret opererer i et usedvanlig 

bredt klimaspekter: fra iskalde vinterdager 

til glohete sommerdager med 

tynn og støvete luft. Den klimatiske 

kontrasten kan nesten ikke bli større, 

og utfordringene med å få materiell 

og utstyr til å fungere i land som 

Afghanistan står i kø. 

Problematikken med Iveco-kjøretøyene 

den siste tiden viser hvor kompliserte 

oppgaver Forsvaret står overfor. 

– De ekstreme temperaturskiftningene 

mellom årstidene er utfordrende. 

De afghanske somrene er 

fryktelig varme, mens vintrene kan 

ha en bitende kulde. Temperaturene 

kan i løpet av noen måneder gå fra 

minus tjue til pluss førti grader, og 

MAI 2008 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

det er forståelig nok verken bra for 

kjøretøyene våre eller annen type 

materiell, sier senioringeniør Henry 

Wrangell ved stridskjøretøykontoret 

i Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo). 

KLIMA 

I Afghanistan svinger temperaturene voldsomt på 

kort tid. Det setter Forsvarets materiell på prøve. 

Begrenser motoren. I tillegg til varmen, 

er høyde, støv og sand tre andre 

faktorer som ifølge Wrangell setter 

begrensninger på kjøretøyenes motor. 

– Afghanistan er et fjelland, der 

mange av byene ligger plassert i høyden. 

I Norge går bilveiene kanskje 

opp til 1000 meter over havet, mens 

de afghanske kan gå opp til 3000 meter. 

Slike høyder går utover effekten 

på motoren, og den blir merkbart svakere 

sammenliknet med hva man er 

BORTE: En CV90 på oppdrag 

i den afghanske ørkenen. 

Opprinnelig var stormpanservognen 

konstruert for 

norske og arktiske forhold. 

Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS. 

vant med her hjemme. Støv og sand er 

uunngåelig, og derfor er konstant vedlikehold 

helt avgjørende om kjøretøyene 

kan gå eller ikke, sier han. 

Umulig å være nøytral. Men kan materiell 

modifiseres til å takle slike vanskelige 

forhold? Wrangells oppfatning er 

at materiell kan tilpasses et annet klima, 

men understreker samtidig at det 

bare er opp til et visst nivå. Og modifiseringer 

er ikke gjort over natten. 

– Man kan helt klart modifisere materiell 

for de forholdene som venter, 

men dette er et svært tidkrevende arbeid. 

På et kjøretøy kan vi for eksempel 

gjøre grep som å bytte ut radiatorer 

og motorkomponenter, men her er 

man avhengig av om leverandøren 

har komponenter å bytte ut. Uansett 

er det umulig å gjøre materiell «klimanøytrale», 

og vi vil alltid ha utfordringer 

på området, forklarer 

Wrangell.

TIL BESVÆR 

Støv overalt. De som til syvende og 

sist vet mest om hvordan Forsvarets 

materiell påvirkes av det afghanske 

klimaet, er brukerne: soldater og forsvarspersonell 

som benytter seg av 

kjøretøyer, våpen og IKT-utstyr i den 

daglige tjenesten. 

– Min erfaring er at klima i stor 

grad påvirker materiellets bruksområder 

og ikke minst holdbarheten. 

Støv kommer inn overalt og fører ofte 

til andre former for slitasje enn det 

vi opplever her hjemme. Spesielt går 

støvet utover kjøretøyenes luftfiltre 

og kjøleradiatorer som fort blir tette. 

Problemet løses ved at brukerne har 

hyppige og grundige rutiner for daglig 

vedlikehold. Trykkluft er faktisk 

en av de beste redskapene vi har for å 

rense kjøretøyene støvfri, sier løytnant 

Eivind Røysland, som i januar 

kom hjem etter seks måneders tjeneste 

for den norske utrykningsstyrken i 

Nord-Afghanistan. 

Røysland tror det vil være vanskelig 

å få materiell til å fungere like godt i 

alle klimasoner og er opptatt av at det 

blir gjort tester før noe blir tatt i bruk. 

– Jeg mener det er helt essensielt at 

materiell testes og prøves ut i den aktuelle 

klimasonen før det blir deployert 

og satt i bruk. Det bør ikke være 

slik at det nærmest «antas» at utstyret 

vil fungere. Det vil i mange tilfeller 

få alvorlige konsekvenser for avdelingene 

som sendes ut på oppdrag. 

Klimatesting. På Elverum har Flo sin 

egen test- og verifikasjonsavdeling, 

der de utfører tester innen flere forskjellige 

kategorier – deriblant klima. 

Med sitt klimakammer kan de utsette 

materiell for flere ulike temperaturer, 

og på den måten se og analysere påvirkningsgraden. 

– Klimakammeret har et temperaturspenn 

fra minus 40 til pluss 70, og 

det burde holde for å kunne teste opp 

«JEG VÅGER Å 

PÅSTÅ AT KLIMA- 

KAMMERET HAR 

SPART 

FORSVARET FOR 

MANGE MILLI- 

ONER KRONER» 

ANGAR JORDET, 

OVERINGENIØR 

HJEMME: CV90 under 

vinterlige forhold i 

Norge. Arkivfoto: TORBJØRN 

KJOSVOLD/FMS. 

mot de kaldeste og varmeste temperaturene 

der Forsvaret kan bli nødt til å 

operere, forteller overingeniør Agnar 

Jordet ved testavdelingen. 

Han opplyser at avdelingen de siste 

årene har foretatt omfattende testing 

på blant annet panservogner, våpen og 

batterier. Han har en klar formening 

om at klimatesting er til stor nytte når 

Forsvaret går til nye anskaffelser. 

– Det er ikke alltid slik at utstyret 

oppfører seg slik leverandøren påstår. 

Derfor er det viktig at de første leveransene 

er inne til en kvalitetssjekk der vi 

kan se om forpliktelser og lovnader 

blir overholdt. Jeg våger å påstå at klimakammeret 

har spart Forsvaret for 

mange millioner kroner, siden svakheter 

har blitt avdekket på et tidlig tidspunkt, 

avslutter testingeniøren. 

BERNT HARALD D. BRENNEVANN 

F MAI 2008 

91

92 

nyttig fra 

FLO 

Tredje fregatt klar 

KNM Otto Sverdrup er 

endelig under norsk 

kommando. 

Ferrol, onsdag 30. april: Tross 

noen måneders forsinkelse, fikk 

KNM Otto Sverdrup en varm mottakelse 

da fregatten endelig kunne 

overleveres til Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo). Dermed er den 

tredje av totalt fem fregatter fra det 

spanske verftet Navantia, satt under 

norsk kommando. For lederen av 

fregattprosjektet, kommandør Nils 

Andreas Stensønes, er det gledelig å 

kunne konstatere at man har kommet 

over halvveis i anskaffelsen. 

– Det er godt å se at prosjektet 

leverer, og vi er absolutt à jour når 

det gjelder å få alle de fem fregattene 

i drift innen 2011. Tre fartøy er 

i Forsvarets eie, og arbeidet på de 

to siste går for fullt her nede på 

Navantia-verftet, forteller kommandøren 

stolt. 

Heiste kommando. Overtakelsen 

ble markert med en høytidlig seremoni 

ved verftet i Ferrol, der Flosjef 

generalmajor Trond R. Karlsen 

tok i mot det nye tilskuddet i 

Nansen-klassen. Karlsen takket alle 

involverte parter for innsatsen, og 

overleverte driftsansvaret videre til 

generalinspektøren for Sjøforsvaret, 

kontreadmiral Jan Eirik Finseth. 

Skipssjefen og hans besetning kunne 

dermed heise kommandoflagget. 

Tidenes investering. Fregattene er 

hittil den største enkeltstående investeringen 

Forsvaret noensinne 

har gjort, med en kostnadsramme 

på cirka 21 milliarder kroner. 

–Dette er en stor og viktig investering, 

og derfor er det svært trivelig 

å se at Flo holder seg innenfor de 

økonomiske rammene, sier 

Stensønes. 


MAI 2008 F 

En norsk eks 

Forsvaret har utviklet sitt eget 

basemateriell. Nå vil også andre 

land ha det. 

I de senere år har Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) selv valgt å stå for utviklingen av basemateriellet, 

fremfor å ty til anskaffelse av eksisterende løsninger fra 

utlandet. Det kan vise seg å ha vært en lur beslutning – 

både for Forsvaret og norske industribedrifter. 

Norske produsenter. I den grad det lot seg gjøre valgte 

Flo å benytte seg av små og mellomstore produsenter 

her hjemme til å levere materiell. Flere småbedrifter 

fikk dermed en gyllen sjanse til å markere seg. 

– Forsvaret stiller alltid høye krav til sine anskaffelser. 

Derfor valgte vi i sin tid å utvikle basemateriellet 

selv og på den måten være sikret å få oppfylt brukernes 

krav til kvalitet og enkel logistikk. At vi for det meste 

valgte norske leverandører var på bakgrunn av kvalitetskravet 

og en enklere oppfølgning av produksjonen, 

sier major Rudi Løken, basemateriellansvarlig i Flo. 

Flere interessenter. Basemateriellet, som først og 

fremst er myntet på oppdrag i utlandet, omfatter alt fra 

teltløsninger til store konteinerbaserte feltkjøkken, toalett, 

dusj og vaskerom. Løken kan opplyse at konseptet 

har vekket stor interesse fra utlandsk militært fagpersonell 

og myndigheter, der spesielt teltløsningene 

har vært etterspurt. 

– Østerrike vet vi kommer til å kjøpe telt, men et konkret 

antall har vi ikke fått ennå. Danskene har vært meget 

positive, særlig etter at vi tok med oss noen telt og 

holdt en presentasjon på dansk jord tidligere i år. 

Storbritannia har også vært på banen. Det er derfor gledelig 

å se at Forsvaret har klart å utvikle et produkt 

som det er blest om, forteller majoren. 

Ved eksport er det i første rekke de norske leverandørene 

som vil nyte godt av dette. Men ved et salg har 

Forsvaret krav på royalty. 

– Vi har krav på en liten prosentandel der vi gjerne vil 

at disse midlene skal gå til videreutvikling av teltene, 

sier Løken. 

Fornøyde brukere. Den norske leiren Camp Nidaros 

ved byen Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan har i to og 

halvt år benyttet seg av basemateriellet. 

Tilbakemeldingene fra brukerne er som regel positive, 

noe som også kommer frem når øverste sjef for de norske 

styrkene i Afghanistan, oberst Svein Harthor 

Andersen, gir sin vurdering: 

– Teltene fungerer svært godt til sitt bruk og har vist 

seg å tåle det harde været her nede på en fremragende 

måte. Det er ingen tvil om at materiellet er av ypperste 

kvalitet når det etter over to års bruk fortsatt er i god 

stand. De sanitære konteinerne er kjempemessige, og 

kokkene lager god norsk mat på feltkjøkkenet, sier 

kontingentsjefen. 


TELT TIL UTLANDET: Østerrike er interessert i norsk 

basemateriell. Det er også Danmark og Storbritannia. 

Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS.

portvare? 

her &nå 

FLO 

Å redusere driftskostnadene betyr ikke 

å velge mellom drift og investering, 

skriver avdelingssjef Svein Nielsen. 

Ingen overraskelse 

Det er nå godt og vel tre måneder siden jeg overtok som 

sjef for avdelingen for tungt vedlikehold i Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo TV). Mitt klare inntrykk er at jeg har 

overtatt en velorganisert og effektiv organisasjon med positive 

og engasjerte medarbeidere som er opptatt av å gjøre 

en best mulig jobb for Forsvaret. Som resten av Forsvaret 

har avdelingen vært gjennom en betydelig effektivisering. 

Synlige resultater kan dokumenteres gjennom konkrete 

måleparametere (MRI’er). Timekostnader for utført arbeid 

er redusert og vi klarer å produsere mer per ansatt. Dette 

positive arbeidet skal fortsettes og vil ha høyt fokus også i 

inneværende år. Videre effektiviseringstiltak inkluderer 

forbedret planlegging av fremtidig vedlikehold og å sikre 

tilgang på nødvendige reservedeler når vi trenger dem. 

Dette er en utfordring når ledetiden kan nærme seg to år. 

I gjeldende logistikk- og støttekonsept for Forsvaret legges 

det opp til større bruk av direkte kildelogistikk, det vil si 

ikke ha egne lagre, men bestille det man trenger når man 

trenger det. Tilsvarende tanker gjelder for kjøp av ulike 

tjenester. Dette fungerer bra i et velfungerende marked, der 

hvor det er reell tilgjengelighet av og konkurranse om varer 

og tjenester. Forsvarsmarkedet er dessverre ikke slik. 

Mye av materiellet Forsvaret benytter er spesielt, omsettes 

lite og dermed vanskelig å få tak i. Det samme gjelder kompetanse 

og kjøp av tjenester. Sivile leverandører ønsker sågar 

å bruke vår kompetanse til å vedlikeholde eldre materiell. 

Å sikre Forsvaret økt operativ evne krever derfor 

mer egenlogistikk enn i det sivile. 

Vi skal være kosteffektive for Forsvaret. Brukernes behov 

og prioriteringer er styrende. Skal vi kunne klargjøre materiell 

for nye operasjoner på kort tid og reparere kritiske 

feil på viktige systemer og plattformer for å sikre operativitet, 

må vi ha en egen beredskap og kapasitet for dette. 

Det nytter ikke å bestille slike varer og tjenester fra sivile, 

for ikke har de ledig kapasitet og fleksibilitet (de har jo også 

effektivisert), varene/delene finnes ikke og må produseres 

først og kompetansen mangler fordi utstyret vårt er spesielt 

og/eller gammelt. Men en slik beredskap koster. Spørsmålet 

er, har vi råd til å la være å ha en slik nødvendig egenkapasitet? 

I mange år har fokuset vært på å redusere driftskostnadene 

for å beholde investeringsevnen. De fleste er sikkert enige 

om behovet for nytt materiell. Men dette er ikke et valg 

mellom drift eller investering. Anskaffelse av avansert militærspesifikt 

materiell (ofte med særnorske spesifikasjoner) 

resulterer svært sjelden i reduserte driftskostnader. Selv om 

dagens konsept sier at levetidskostnadene skal synliggjøres 

og tas med i valg av løsning, finnes det flere eksempler på 

at de årlige driftskostnadene kommer som store overraskelser. 

Gode og hensiktsmessige materiellanskaffelser 

krever imidlertid at driftsfasen forberedes grundig, og at 

det er klare rammer for hva bruk og vedlikehold vil koste. 

SVEIN NIELSEN 

SJEF TUNGT VEDLIKEHOLD 

FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON 

F MAI 2008 

93

94 

– Vi overvåker bare etiopisk side av 

grensen, sier orlogskapteinen på en 

forsinket telefonlinje fra Addis Abeba. 

– Vi har fått forbud mot å fly i 

eritreisk luftrom og det har gjort at 

aktiviteten har gått noe ned. 

Rike på kultur. FN-misjonen i Etiopia 

og Eritrea (UNMEE) trakk ut sine styrker 

fra Eritrea i januar 2006 etter oppfordring 

fra eritreiske myndigheter. Nå 

har FN 90 observatører som overvåker 

grensen fra etiopisk side, og sammen 

med Nina Brekkeli utgjør Aanensen 

Norges bidrag. 

Orlogskapteinen beskriver en vennlig 

lokalbefolkning og et land som er 

fattig, men rikt på kultur. 

– Jo bedre man blir kjent med landet 

og folkene her, jo mer respekt får man 

for Etiopia. Lokalbefolkningen får oss 

til å føle oss veldig velkomne. De roper 

«hei, hei, fremmede» etter oss når vi 

går på gaten og gir oss honnør, sier 

han, og legger til: 

– Den etiopiske hæren er også veldig 

samarbeidsvillig. 

Vil tilbake. FN har syv observasjonsposter 

på grensen og området patruljeres 

to ganger om dagen. 

De bruker gamle biler og kjører på 

dårlige støvete veier. Dette er orlogskapteinens 

første utenlandsmisjon, 

og selv om han nå nettopp har begynt 

på dimisjonsrunden i Addis Abeba, så 

ønsker han seg snart ut igjen på oppdrag 

for Forsvaret. 

– Det har vært en helt unik erfaring, 

og jeg har likt meg veldig godt. Jeg ønsker 

meg ut igjen på en ny misjon om 

ikke så alt for lenge, men først vil jeg 

ha en periode hjemme, sier han. 

VEGARD HATTEN 

MAI 2008 F 

nyttig fra 

FOHK 

Etiopia ga mersmak 

Orlogskaptein Kjell Ove 

Aanensen gjør seg klar for 

hjemreise, etter 15 måneder 

som FN-observatør. 

Drønen ny logistikksjef 

Oberst Morten Drønen ser fram til 

å jobbe med operative saker. 

Den nye sjefen er avdelingsleder for avdelingen 

J4/9, som jobber med logistikk og sivilt-militært 

samarbeid på Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). 

Han overtar etter oberst Knut Olav Drivenes. 

Drønen begynte i Forsvaret i 1976. Inntil nylig var 

han sjef for Base Flo Troms-Finnmark. 

Her får de afghanske soldatene 

norsk opplæring i førstehjelp. 

Det kan de få god bruk for. 

– Kamp er kamp. Jeg gjør bare jobben min. 

27 år gamle Besmela Wakili smiler forsiktig. 

Egentlig jobbet han som snekker, men det siste 

halve året har han vært soldat i den afghanske 

hæren. I løpet av de seks månedene har han 

– Jeg har primærutdanning som ingeniør, men 

har også gått på Forvaltningsskolen og 

Forsvarets høyskole, sier han. 

Spennende. Obersten jobbet tett på FOHK som sjef 

for Base Flo i en leverandørrolle, men har nå byttet 

side. Han er fornøyd med denne forandringen. 

– Stillingen blir utfordrende fordi nesten alle 

har en formening om logistikkvirksomhet. Det er 

et tema som angår de fleste i Forsvaret. Innenfor 

UNDERVISNING: – Det viktigste er å stoppe blødningen, det er det som redder liv. Beskjeden fra de 

norske soldatene er klar. Soldatene fra den afghanske hæren lytter villig. Foto: RUNE THOMAS EGE. 

Vokser med norsk 

mistet mange kamerater i harde kamper flere 

steder i landet. 

– Badghis, Kandahar, Jowzjan… men kamp er 

kamp, gjentar han. 

Sammen med resten av soldatene i 1. Kompani 

i Afghan National Armys 209. korps sitter 

Besmela i sanden og følger ivrig med på de norske 

soldatene fra Telemark Bataljon som underviser 

i livreddende førstehjelp. 

– Vi er egentlig en utrykningsstyrke, men å 

trene sammen med den afghanske hæren er en

J4/9 har vi mange interessante fagområder, 

som for eksempel sanitet, transport, 

miljø, vedlikehold og forsyning. I 

tillegg blir det spennende å jobbe med 

litt mer operative saker, sier han. 

Erfarne kollegaer. Etter et par uker i 

den nye stillingen har Drønen fått et 

godt inntrykk. 

– Avdelingen har veldig mange dyktige 

svært viktig del av jobben vår, sier løytnant 

Kenneth Bakken, fottroppfører i 

Telemark bataljon og den norske utrykningsstyrken 

i Mazar-e Sharif i 

Nord-Afghanistan. 

Stor respekt. Afghan National Army 

(ANA) er kanskje landets mest fremgangsrike 

sikkerhetsorganisasjon. 

Besmela og de andre soldatene nyter 

stor respekt i lokalbefolkningen. Og 

folk med lang fartstid, og jeg har mye å 

lære av de ansatte, sier han. 

Obersten har levd et nomadeliv med 

jobber over hele landet, men aldri i 

Stavanger. Han poengterer at uavhengig 

hva som skjer med flytting av FOHK vil 

han yte sitt beste for å opprettholde 

standaren. 

HERMAN LOENNECHEN 

For mer informasjon se www.mil.no/fol 

hjelp 

hæren vokser seg stadig større på sin 

vei mot å selv ta over ansvaret for sikkerheten 

i Afghanistan. 

– Som resten av soldatene vil jeg 

tjene Afghanistan, og finne og fjerne 

fiender av Afghanistan og det afghanske 

folket, sier Besmela. 

Ti mentorer. Norge har i dag ti offiserer 

i det såkalte OMLT-programmet. Den 

noe kryptiske forkortelsen skjuler 

Operational Mentoring and Laison 

Team, som kort sagt består av utenlandske 

offiserer som trener, rådgir og 

fungerer som mentorer for sine offiserskolleger 

i den afghanske hæren. Men 

også andre avdelinger trener sammen 

med ANA-soldatene. 

– Det er utrolig viktig og veldig lærerikt 

både for oss og de afghanske soldatene. 

Det skaper et bra grunnlag for 

fremtidige operasjoner, både med norske 

soldater og andre styrker fra ISAF, 

sier Bakken. 

Trente på skader. I løpet av to intensive 

dager har han og resten av troppen 

ledet de afghanske soldatene i Camp 

Shaheen gjennom grunnleggende ferdigheter 

som kart og kompass, førstehjelp 

og nærstrid. 

– De var veldig kvalitetsbevisste i det 

de gjorde, spurte og var takknemlige. 

Det var flott å få mulighet til å utdanne 

noen som virkelig trenger det, sier løytnant 

Knut Arne Øyjord (32) fra Mo i 

Rana. 

– Når vi viste dem hvordan en skulle 

behandle et skuddsår i armen, spurte 

de om større skader i mageregionen. 

Det er tydelig at de har opplevd en del , 

sier grenader Bjørnar Nærland (28) fra 

Sandnes. 

Også Besmela var strålende fornøyd 

med sanitetsopplæringen. 

– Hvis vi kommer i kamp igjen, er det 

viktig at jeg vet at medsoldatene kan 

førstehjelp. At de kan ta vare på deg og 

hjelpe deg hvis noe skjer, sier han. 

RUNE THOMAS EGE 

FOHK 

her &nå 

Det hører nærmest til sjeldenhetene at 

diskusjoner om Forsvarets operasjoner 

utenlands ikke konsentreres om det 

som skjer i Afghanistan, skriver generalmajor 

Roar Sundseth. 

Bør vi samle troppene? 

Det er ikke så urimelig, Isaf-oppdragets omfang og betydning 

tatt i betraktning. Men det ligger meg på hjertet at vi 

bedre enn i dag bør makte å presentere de mange viktige 

oppgaver norske soldater og offiserer har tatt på seg ute i 

verden. Under inspeksjon av militære observatører og 

stabsoffiserer i Sudan nylig, møtte jeg flere som var ute i 

slik tjeneste – under til dels kummerlige forhold – for første 

gang. Men det ville ikke bli den siste operasjonen de deltok 

i, forsikret de. Det lover godt for fremtiden. 

Akkurat nå er det underskudd på mannskaper som søker 

seg til de stillingene vi skal dekke opp som militære observatører 

og stabsoffiserer i operasjoner utenfor Afghanistan. 

Vi har riktignok avsluttet vårt oppdrag for UNMIN i Nepal, 

og i Bosnia har vi også redusert betydelig – Liaison and 

Observer Team (LOT) er ute. Videre vil vi i løpet av 

sommeren avslutte vårt bidrag til UNAMID i Darfur. Men 

vi mangler altså fortsatt folk. Et av de tiltakene vi bør 

vurdere, er en bedre utnyttelse av de vernepliktige offiserene, 

slike som ikke arbeider fast i Forsvaret. I Nepalmisjonen 

var to tredjedeler fra denne styrken. Interesseregisteret 

til Vernepliktsverket kan være en god reserve. 

Administrativt spiller det liten rolle om vi har tre eller 

tretti offiserer i en operasjon. Derfor forenkler det oppfølgingen 

om vi «kraftsamler» til færre operasjoner også når 

det gjelder militære observatører og stabsoffiserer i FNoppdrag. 

Altså at vi deltar tyngre, men på færre steder. 

Dette er imidlertid også et politisk spørsmål, og vi retter oss 

selvsagt etter de ordrer vi får ovenifra. 

I Sør-Sudan og Darfur lever våre offiserer under forhold 

som ligger betydelig under det vi i Norge regner som et 

absolutt minimum. Bolig, samferdsel, fritid – alt er nokså 

stusselig. Like fullt møtte jeg norske offiserer med en svært 

positiv innstilling til tjenesten. De gjør det beste ut av situasjonen 

og har en høy arbeidsmoral. De opplever at den 

jobben de gjør utgjør en forskjell for den lokale befolkningen 

der de er. Det er ingen grenser for norske offiserers 

oppfinnsomhet og tiltakslyst i forhold til å få maksimal 

velferd ut av begrensede ressurser. Alle tilbakemeldingene 

vi får fra våre samarbeidspartnere i FN og AU går ut på at 

nordmennene gjør en svært solid jobb. Det er ikke overraskende, 

men ikke desto mindre gledelig. 

De militære observatørene og stabsoffiserene vi har i 

Afrika fortjener stor honnør, ikke bare fra oss som er militært 

overordnede. Det ville være på sin plass at de ble lagt 

bedre merke til i offentligheten. Hører dere, journalister? 

ROAR SUNDSETH 

GENERALMAJOR 

NESTKOMMANDERENDE PÅ FOHK 

F MAI 2008 

95

96 

nyttig fra 

Fellesstaben 

I LIBANON: Dette bildet ble tatt 

like etter at de første norske 

lsodatende dro til Libanon i 1978. 

Arkivfoto: GUSTAV PEDER JENSEN 

MAI 2008 F

Hedrer Libanon-veteraner 

Tretti år etter at de første 

norske soldatene reiste til 

Libanon, arrangerer Forsvaret 

en egen Unifil-utstilling. 

I 1978 reiste de første norske soldatene ned for å 

delta i United Nations Interim Force in Libanon 

(Unifil). De norske styrkene forlot landet 20 år senere. 

I mellomtiden hadde rundt 20 000 nordmenn 

tjenestegjort i landet. Forsvarssjefen har i anledning 

30-årsjubileumet gitt Forsvarets museer i oppdrag å 

opprette en minneutstilling for å markere jubileet. 

Utstillingen åpner 24. mai og vil vare i seks måneder. 

– Målet er i første rekke å markere den innsatsen 

som Norge og norske soldater har gjort i Libanon 

over mange år, men samtidig også prøve å vise hva 

tjenesten innebar, forklarer sjefen for Forsvarets 

museer, oberst Runar Gjerald. 

Lang tjeneste. Over de 20 årene Norge hadde soldater 

utplassert i Libanon var det rundt 20 000 nordmenn 

som tjenestegjorde i landet, fordelt på rundt 

50 000 halvårsverk. 

– Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange 

personer som gjorde tjeneste i Libanon. Det skyldes 

til dels at dokumentasjonen fra denne perioden er 

tynn, og dels at det var mye flyt av personell til og 

fra området, sier han, og påpeker: 

– Det beste anslaget vi kan komme med er rundt 

20 000, men det tallet er ikke nøyaktig. 

Likevel er det ikke til å komme bort fra at 

Libanon, mer enn noe annet militært oppdrag siden 

andre verdenskrig, har preget Norge: 

– Det er da rundt regnet en av 200 nordmenn som 

har tjenestegjort i Libanon. Det betyr at de fleste 

kjenner noen som har vært i Libanon eller har familie 

som har tjenestegjort der, påpeker museumssjefen. 

Sterk utstilling. Tjenesten i Libanon hadde mange 

sider, og et av målene til museet har vært å presentere 

et så godt som mulig helhetsbilde av tjenesten 

til de norske soldatene: 

– Vi forsøker å presentere hele bildet. Fra den rolige 

og til dels kjedsommelige hverdagen i leiren og 

til de mer ekstreme ytterpunktene hvor norske soldater 

var i kamphandlinger hvor liv gikk tapt, og 

hvor nordmenn også tok liv, sier obersten. 

Utstillingen vil derfor også ha med elementer som 

kan virke sterke. Lydopptak fra norske soldater i 

strid, video av konfliktsituasjoner mellom nordmenn 

og konfliktpartene og sterke bilder er blant 

innslagene i utstillingen. 

– Det er viktig å prøve å presentere det fulle bildet, 

selv om det er vanskelig å få alt inn i en utstilling. 

Jeg tror utstillingen vil kunne være en ressurs, også 

for veteranene, som kan bruke den som et bilde på 

hva de har vært med på, både mot venner, familie og 

kolleger, mener Gjerald. 

Heder og ære. At utstillingen skal være et hederstegn 

fra Forsvaret til veteranene har vært et mål fra 

første øyeblikk: 

– Vi i Forsvaret er stolt over den innsatsen som soldatene 

våre la ned i Libanon. Norge har all grunn til 

å være det samme, og veteranene våre har all grunn 

til å være stolte over innsatsen de har lagt ned i 

Unifil. Samtidig ser vi at oppdraget som ble utført 

til tider blir stående i skyggen av vanskelige spørsmål, 

som veteraner med posttraumatisk stress stiller. 

Det er viktige temaer, som også belyses i utstillingen, 

men vi forsøker nå å presentere det store bildet. 

Forsvarshistorie. Unifil-utstillingen er i første rekke 

rettet mot et sivilt publikum, selv om museumssjefen 

mener den også burde ha interesse internt i 

Forsvaret. 

– Vi har måtte velge nivå på utstillingen og for å gjøre 

den mest mulig tilgjengelig for så mange som 

mulig, så har vi lagt oss på et grunnleggende nivå, 

slik at de som ikke har mye forhåndskjennskap til 

Unifil og Libanon drar nytte av den, sier han, men 

legger til: 

– Det er ikke til å komme bort fra at Unifil har en 

sentral posisjon også i Forsvarets historie. Mange av 

Forsvarets ansatte, inklusivt sentrale personer i forsvarsledelsen, 

har tjenestegjort i Libanon, og tiden i 

Libanon legger mye av grunnlaget for hvordan vi 

opererer rundt om i verden i dag, sier Gjerald. 

Siden andre verdenskrig har bare Tysklandsbrigaden 

hatt flere nordmenn i tjeneste enn det Forsvaret 

hadde under Unifil i Libanon. 

Ny og gammel. Selv om Norge trakk ut den norske 

bataljonen fra Libanon på slutten av 90-tallet, fortsetter 

forholdet til Unifil og Libanon. I 2006 dro et 

styrkebidrag fra Marinens MTB-våpen til Libanon 

som del av Unifil 2. Norge har også hatt mindre bidrag, 

som observatører, i tjeneste i Libanon i perioden 

etter at Norbat ble trukket ut. 

KNUT GRANDHAGEN 

30 ÅR ETTER: Jubileet vil bli 

markert flere steder i år. 

Først ut var det første verkstedskompaniet 

som 12. april 

1978 ble innkalt for å reise til 

Libanon. 30 år senere møttes 

25 av 63 soldater. De la blant 

annet ned blomster på graven 

til den avdøde kompanisjefen, 

oberstløytnant Halvard 

Didriksen. Foto: KNUT BJERKNES. 

F MAI 2008 

97

98 

MAI 2008 F 

er utgitt av Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling. 

Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære 

ledelsen måtte mene. 

HOVEDREDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg. 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 41 

E-POST: tips@fofo.no 

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK 

Bellingmo, mandag. Etter en uravstemming i 2. klasse på en av 

landets folkeskoler, har elevene protestert mot lærerveldet og 

den bestående skoleordning, og blant annet forlangt forandring 

av den lille multiplikasjonstabell. Protesten som er rettet 

mot det bestående samfunn, blir støttet av meieribestyrer 

Ollvar O. Kleppvold, som uttaler at han forstår elevenes krav. 

- Man må ikke tviholde 

på gamle og stivnede 

former! sier meieristen, 

som forlanger 

en rask og radikal forandring 

i så vel den 

lille som den store 

multiplikasjonstabell. 

Symbolsk 

tankespinn 

ved sengekanten 

Ringebu, torsdag. Fra 

vår kulturmedarbeider: 

Et usedvanlig pinlig 

intermesso inntraff på 

Krokryggen Gamlehjem, 

da hobbyjurist Sindre 

Piltingsruds værelseskamerat, 

herr 

Myrullbråten, i går morges 

brøt seg opp av sin 

seng og utbrøt: 

– Kjære, å vart det tå 

meg då, - jeg var her i 

sta – og senga er da 

varm, òg! 

Sent i kveld meldes 

det at klasseværelset 

er besatt, og at vaskekonen 

Oliane 

Sjulusvangen er nektet 

adgang. Videre 

skal elevene ha utvidet 

sine krav til også 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Sportsredaksjon: Melvind Snerken 

Utrivelige forhold ved Bellingmo folkeskole: 

2.-klassinger krever 

medbestemmelsesrett! 

å omfatte lønn i skoletiden. 

En punktstreik 

til støtte for elevene 

er allerede i 

gang, idet valdresrånen 

Nusken, har gått 

til syltestreik, heter 

det på informert hold. 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

E-POST: tl@fofo.no 

Lederen 

for demonstrasjonene 

ved 

Bellingmofolkeskole, 

Ludvig 

Kvænnhustrøen,populært 

kalt 

«Ludvig den 

fjerde». 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskapsavisa, 

senere Forsvarets 

Forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1968 

REDAKSJONELT: 

Tilspisset mellom 

Bergen og Trondheim 

KAMPEN mellom 

Bergen og Trondheim 

om å være den største og 

mest betydelige by, tilspisset 

seg i helgen. 

Lørdag fikk Flåklypa 

Tidende opplyst at bergenseren 

Olram Slåpen, 

som for tiden er innkalt 

til Sjøheimevernet i 

Bergen, tjenestegjør som 

termometer, etter at han 

spiste kvikksølvholdig 

fisk. 

Ikke før har denne mel- 

Olram Slåpen, bergensernes 

trumfkort i kampen mot 

Trondheim. 

ding fått sin journalistiske 

utforming i vår redaksjon, 

så har vi sportsjournalist 

Melvind Snerken 

på telefonen fra 

Trondheim. Han opplyser 

at fisker Ludvigsen 

under makrellfisket i 

Trondheimsfjorden 

benyttet sesongarbeider 

Bertram Nufsefjord som 

søkke, etter at sesongarbeideren 

i lengre tid har 

tatt jernpiller før maten. 

Så snart den ene eller 

annen av disse to storbyene 

melder om andre 

vesentlige ting, vil våre 

lesere bli underrettet. 

Frimand Pløsen, Red. 

TIPS: 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: 

ANNONSER: 

tips@fofo.no 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: annonser@fofo.no 

på 

tampen 

REDAKSJONEN 

Linjenummer i BLÅTT 

Ansvarlig redaktør (fung.) 

ERLING EIKLI 

23 09 20 32 

ee@fofo.no 

Redaktør (fung.) 

JAHN RØNNE 

23 09 20 31 

jr@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 35 

oke@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 36 

af@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Journalist (Sjø) 

VIDAR HOPE 

23 09 20 34 

vh@fofo.no 

Journalist 

ROBIN RØKKE JOHANSEN 

23 09 20 38 

rrj@fofo.no 

Journalist (Luft) 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 39 

gaf@fofo.no 

Design 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 42 

neh@fofo.no 

Neste nummer: 

4. juni 

Hasj og andre rusmidler på Forsvarets avdelinger 

er det absolutt nulltoleranse for. Men aldri har 

det vært så mye cannabis som på Mågerø nylig. 

1800 planter fylte et helt hus, politiet hadde 

nemlig ikke plass. Ikke nok med det, offiserene 

ved 130-luftving går til stadighet rundt med et 

jakkemerke med en piperøykende Skipper´n på. 

De føler seg lette til sinns for tiden – men det er 

nok bare gledesrus. Forsvarsministeren har 

nemlig lovet fortsatt drift. Visst har de grunn til å 

feire. Men festen må nok foregå uten cannabis, 

for den har politiet tatt tilbake. (gaf)

Aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?