Aktuelt

∞
∞
∞
∞
∞
34
er gjort. Hvis du ser på rapporten til
FNs klimapanel: Det er en oppsummering
av det man vet om klimaendringer
og forskjellige virkninger av dem.
Og på det naturvitenskapelige området
bygger dette på hundrevis, for ikke
si tusenvis av rapporter som er vurdert
og kvalitetssikret av fagfeller. Når det
gjelder de sosiale virkninger, er det forsket
mindre, og spesielt på konflikt.
Kildene panelet har brukt her, er stort
sett ikke fagfellevurderte. De er fra private
organisasjoner, sier Gleditsch.
Alarm. En britisk organisasjon, International
Alert, ga i november ut rapporten:
«A climate of Conflict – The
links between climate change, peace
and war». Der fikk man vite hvilke
konkrete land som står i krigsfare når
klimaet endrer seg.
– Rapporten er i og for seg interessant,
men den er ikke fagfellevurdert
eller faktasjekket. Organisasjonen
heter jo «Alert» – våkn opp – og det
er helt legitimt med tanke på organisasjonens
mål: å peke på mulige framtidige
konflikter. Men forskning er
det ikke.
Udokumentert. Prios egen forskning
viser at de siste femten årene
har kloden oppleved hyppigere ekstremvær,
samtidig som konfliktene
har blitt færre. Én vitenskapelig rap-
MAI 2008 F
KLIMA OG KONFLIKT
port fra Prio er kritisk til behandlingen
av disse spørsmålene i FNs klimapanel
og Stern-rapporten, som behandler
klimaendringenes økonomiske
virkninger, strengt: «Den forventede
koblingen mellom klimaendringer
og konflikt ser ut til å siteres ukritisk
fra en kilde til en annen», skriver
Prio-forskerne.
Gleditsch har kritisert Nobel-komiteens
begrunnelse for å gi fredsprisen
til miljøtiltak: treplanting i 2006 og
delt pall mellom FNs klimapanel og Al
Gore, for klimaengasjementet i 2007.
Selvsagt kan man definere fredsbegrepet
så vidt at det også omfatter miljø,
sier han. Men komiteen burde vært
forsiktig med å peke på treplanting og
reduserte CO2-utslipp.
«Endringene vil leggje særleg vekt
på dei mest sårbare av statane i verda.
Faren for valdelege konfliktar og krigar
i og mellom stater vil kunne auke»,
sto det i Nobel-komiteens pressemelding.
Stoler på rapport. Inger Næss ved
Miljøavdelingen i Utenriksdepartementet
sier:
– Det FN-rapporten om Darfur sier,
er at det er en kompleks, men sterk
sammenheng mellom landforringelse,
forørkning og konflikten. Norske
myndigheter mener at i argumentasjonen
i denne rapporten holder.
– Kan konfliktretorikk skape fare for militarisering,
at stater ruster opp for å hindre
migrasjon og krig?
Det kan være en fare, men det er vanskelig
å dokumentere at migrasjon
skyldes klima- og miljøendringer.
Migrasjon skjer i hovedsak internt i
det aktuelle landet, særlig inn til byene,
og i liten grad over landegrensene.
Dette slås blant annet fast i den rapporten
som Flyktninghjelpen la fram
22. april i år. I sum ser vi at konfliktnivået
eskaleres internt i statene når ekstreme
værforhold øker stresset for
allerede sårbare grupper og enkeltpersoner.
Alle er enige om at klimaendringene
kan være en drivkraft til å eskalere
konfliktene, sier hun.
ERIK SOLHEIM, MILJØ- OG UTVIKLINGSMINISTER:
«AFRIKA ER ETTER ALLE SOLEMERKER
KONTINENTET SOM FÅR DEN TØFFESTE
VIRKNINGEN AV KLIMAENDRINGENE»