Aktuelt

19. mai. Det er der det er håp om at
oppslutningen blir stor nok til at det
kan bli et reelt forbud mot alle typer
klasevåpen. Espen Barth-Eide
forteller at den militære skepsisen i
Forsvaret mot å skulle kvitte seg
med det norske lageret, var mindre
enn han hadde trodd.
– Det er nå flere fagmilitære argumenter
som taler for å forby våpenet,
sier han.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
NYHØSTET: Her er noen av
plantene som hang på Mågerø.
for politiet
ende lukten fra de nyhøstede plantene
gjorde det problematisk å oppbevare
de hvor som helst.
– Det luktet jo cannabis helt ut på
gaten, forteller Brodin.
Plomberte dører. På Mågerø har
plantene oppbevart i et egnet hus,
hengende fra taket for å tørkes.
Dørene inn til huset ble plombert
av politiet.
– Ingen slipper inn her, vi er livredde
for at noen skal tukle med
politiets bevismateriale, uttalte
fungerende stabssjef ved Mågerø,
major Jan Erik Glad, til F da vi var
på stasjonen nylig.
I midten av april fraktet politiet
plantene til et nytt lagringssted, de
er nå i Kripos’ varetekt mens etter-
FORBUD: Statssekretær Espen
Barth Eide sier at Norge er klar til å
destruere hele sitt lager med klasebomber.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS.
Cannabis
■ Planten heter Cannabis sativa
på latin, eller hamp på norsk.
■ Hasj fremstilles av blomstene
på hunnplanten.
■ Marihuana er tørkede blader.
■ Fiber fra hampplanter brukes
til å lage klær og ble blant annet
brukt til å lage potetsekker og
tauverk til skip i gamle dager.
forskingen pågår.
Administrativ leder i Narko Sør,
kaptein Odd Helge Pettersen, opplyser
til F at til tross for jevnlig samarbeid
med politiet, er det høyst
uvanlig at Forsvaret får et slikt oppdrag
som det på Mågerø.
– Kan oppbevaring av så store
mengder narkotika være en sikkerhetsrisiko
for avdelingen det gjelder?
– Jeg regner med at avdelingen
ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende
måte ut fra situasjonen.
Forsvaret har tross alt generelt mye
erfaring med å sikre verdier, fastslår
Pettersen.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang tidligere ansvarlig redaktør i Ny tid,
Martine Aurdal.
Regjeringen svikter både folket og
Forsvaret, skriver Martine Aurdal.
Om plikt og svikt
«Jeg føler at Hæren har en machokultur som jeg ikke
passer inn i,» fortalte Ingrid Kristina Lindseth (26) til F i
april. Hun skal slutte i Forsvaret og beskrev en tøff jobb,
som er vanskelig å kombinere med familie, der kvinner
møter andre utfordringer enn menn. Artikkelen viste også
at det ikke trenger å være slik, på Luftforsvarets stasjon på
Mågerø har nesten hver fjerde ansatte pupper under uniformen.
Men dette er unntaket fra regelen. Bare to av 66 i
den øverste militære ledelsen er kvinner, og fire av ti
kvinner i Forsvaret har vært utsatt for seksuell trakassering
i tjenesten. Når forsvarstopper blir anklaget for korrupsjon
i avisene, handler det om gutteturer og besøk på
sexklubber. Det er ikke likestilling i Forsvaret. Derfor er
det så vanskelig å nå målene om høyere kvinneandel. Og
fordi kvinneandelen er så lav, er det vanskelig å endre kulturen.
Samtidig står Forsvaret midt i sin kanskje største omlegging
noensinne. Norge sliter med å skaffe nok kvalifisert
personell til ulike utenlandsoperasjoner, samtidig som arbeidets
art gjør at det stilles stadig større krav til dem som
skal være med. I dag avtjener bare hver tredje gutt førstegangstjenesten,
som fungerer mer og mer som rekrutteringsarena
for en profesjonell hær. Dette er blitt brukt som
argument for å fjerne den allmenne verneplikten, men også
for å beholde den. Ved å rekruttere fra vernepliktige, får
Hæren mulighet til å velge de som er best egnet, blant folk
som allerede kjenner organisasjonen fra innsiden.
Regjeringen legger derfor i sin langtidsplan for Forsvaret
vekt på at den anser verneplikten som et fundament for
Forsvarets virksomhet. Det finnes gode argumenter for å
opprettholde allmenn verneplikt og også for å erstatte
denne med en allmenn sesjonsplikt. Men det finnes ingen
fornuft i at ikke plikten til å delta skal være lik for kvinner
og menn.
Regjeringen er i sin langtidsplan feig når den ikke går inn
for at allmenn verneplikt skal gjelde begge kjønn. Dette
skjer ikke bare fordi forsvarsministeren ikke har klart å
overbevise statsministeren og likestillingsministeren om
at det som er bra for Forsvaret også er bra for likestillingen.
Når Forsvaret selv ønsker kvinnene, faller likevel
Huitfeldts argumentasjon om kjønnsforskjeller på egen
urimelighet. Det skjer fordi valgkampen allerede har begynt,
og noen tror at et slikt forslag vil støte bort flere velgere
enn det skaffer. Denne holdningen er ikke bare feig,
den er farlig. Nå de folkevalgte slutter å gjøre det som er
best for folket, svikter de også sin plikt.
F MAI 2008 13