Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
58<br />
Uten et mer robust politisk fundament for forsvarssamarbeid må svenske<br />
og norske fellesløsninger primært avgrenses til militære støttefunksjoner,<br />
skriver Bjørn Innset.<br />
Synergi uten garanti<br />
SVORSK FORSVAR? Bildet viser forsvarssjef Sverre Diesen og hans svenske kollega Håkan<br />
∞<br />
Syrén under en konferanse om nordisk samarbeid i Oslo 22. april. Bjørn Innset stiller i<br />
denne kronikken spørsmål ved hvor tett samarbeidet kan bli. Foto: AMRIUS KNUTSEN/FMS.<br />
Høsten 2007 uttrykte både Forsvarspolitisk<br />
utvalg og Forsvarsstudie 07 bekymring for den<br />
økende ubalansen mellom Forsvarets oppgaver,<br />
struktur og ressurstilgang. De tilsvarende utfordringene<br />
er minst like alvorlige i Sverige.<br />
Forsvarssjef Sverre Diesen og hans svenske<br />
kollega Håkan Syrén har presentert en felles<br />
studie av mulighetene ved utvidet militært<br />
samarbeid: Gjensidig forsterkende forsvarsløsninger.<br />
De fagmilitære konklusjonene er at det<br />
ligger store økonomiske og operative gevinster i<br />
å etablere et bilateralt samarbeid som vil sikre<br />
både svenske og norske myndigheter tilgang<br />
til mer relevante forsvarsstrukturer. Rent militært<br />
vil synergieffektene øke jo tettere samarbeidet<br />
blir. Hva setter da grenser for mer omfattende<br />
fellesløsninger mellom Sverige og<br />
Norge?<br />
Sikkerhetspolitisk er mange av begrensningene<br />
som preget Norden under den kalde krigen<br />
borte. Forsterket forsvarssamarbeid med Sverige<br />
synes å ha betydelig støtte i regjeringspartiene.<br />
SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen<br />
argumenterer således entusiastisk for å utdype<br />
samarbeidet, og partiveteranen Stein Ørnhøi<br />
har jobbet i kulissene for det svenske JAS<br />
Gripen som fremtidig norsk kampfly. Spesielt<br />
utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Carl<br />
Bildt har sammen fremstått som pådrivere for<br />
MAI 2008 F<br />
tettere sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom<br />
Sverige og Norge. Politisk synes en intensivering<br />
av det nordiske samarbeidet om internasjonale<br />
fredsoperasjoner i dag som relativt<br />
uproblematisk, uavhengig av om disse foregår<br />
under en FN-, Nato- eller EU-paraply.<br />
Når det gjelder forsvarsoppgaver i våre nærområder<br />
er det derimot fortsatt uavklart hvor<br />
langt det er mulig å strekke solidariteten<br />
mellom Natolandet Norge og et Sverige som<br />
holder fast ved hevdvunnen alliansefrihet.<br />
Natomedlemskap er ikke noe stort debattema<br />
for svenskene, men den tverrpolitiske Försvarsberedningens<br />
omverdensanalyse som ble lagt<br />
frem i desember 2007 ga noen nye signaler:<br />
«Sverige kommer inte att förhålla sig passivt<br />
om en katastrof eller ett angrepp skulle drabba<br />
en annan EU- medlemsstat eller et annat nordiskt<br />
land. Vi förväntar oss att dessa länder agerar<br />
på samma sätt om Sverige drabbas».<br />
På denne bakgrunn gikk utenriksminister Carl<br />
Bildt langt i å antyde at Sverige i fremtid vil<br />
kunne støtte Norge også militært. I den påfølgende<br />
debatten har imidlertid sosialdemokratenes<br />
utenrikspolitiske talsmann, Urban Ahlin,<br />
vært klar på at dersom Norge blir angrepet av<br />
Russland vil Sverige ikke gi militær bistand.<br />
Som fremstående representant for Sveriges<br />
største parti nevnte Ahlin videre mottak av<br />
norske flyktninger i krigsårene 1940–45 som<br />
eksempel på at svensk nøytralitetspolitikk heller<br />
ikke den gang var passiv. Gjensidig garanti<br />
av flyktningstatus forblir imidlertid en svært<br />
moderat solidaritetsambisjon.<br />
Håndhevelse av Norges forpliktelser og interesser<br />
ved en fremtidig konfrontasjon i for<br />
eksempel nordområdene forutsetter at våre<br />
myndigheter umiddelbart kan ha tilgang til relevante<br />
militære enheter. Både svenske og norske<br />
krav om formell autonomi medfører at i et<br />
bilateralt forsvarssamarbeid må begge land<br />
opprettholde separate operative kapasiteter<br />
som på selvstendig grunnlag kan gjennomføre<br />
nasjonale operasjoner. Følgelig er fellesløsninger<br />
primært avgrenset til militære støttefunksjoner.<br />
Når små fagmiljø, for eksempel<br />
innen satsingsområdet militær logistikk, inngår<br />
i tette bilaterale samarbeidsrelasjoner kan<br />
likevel evnen til å opptre fullt ut selvstendig<br />
gradvis forvitre. I forhold til hva som foreløpig<br />
synes mulig å få til med Sverige, innebærer<br />
Natos gjensidige solidaritetsgaranti at den militære<br />
integrasjonen kan føres mye lengre.<br />
Allierte styrker forutsettes med tilstrekkelig<br />
grad av sannsynlighet å være tilgjengelige ved<br />
behov. Forsvarets kvantitative styrkereduksjoner<br />
medfører for eksempel at militært forsvar<br />
av norsk territorium nå i økende grad er overlatt<br />
til alliansen.<br />
På nyåret i 1949 brøt forhandlingene om et<br />
skandinavisk forsvarsforbund sammen som et<br />
resultat av politisk avstand mellom Sverige og<br />
Norge. Stadig uavklarte sikkerhetspolitiske dilemmaer<br />
fra den gangen har imidlertid ikke<br />
blokkert for de siste års utdyping av et avgrenset<br />
bilateralt militærsamarbeid som begynner<br />
å gi økonomisk og operativ synergi. Videreutvikling<br />
av forsvarspolitiske fellesløsninger<br />
bør ideelt sett bygge på brede og varige forventninger<br />
om at svensker og nordmenn i stor<br />
grad oppfatter sine sikkerhetsutfordringer<br />
som felles og er villige til å stå skulder ved<br />
skulder også i nasjonale krisetider. Hvor mye<br />
av potensialet i et tettere svensk-norsk forsvarssamarbeid<br />
som etter hvert kan realiseres, vil<br />
avhenge av hvor dypt landene velger å engasjere<br />
seg i hverandres sikkerhetssituasjon. Før de<br />
virkelig store og langsiktige samarbeidsgevinstene<br />
eventuelt kan bokføres, gjenstår fortsatt<br />
utfordringen med å avklare et mer robust politisk<br />
fundament for forsvarssamarbeidet over<br />
kjølen.<br />
Bjørn Innset, Institutt for forsvarsstudier
Change language