Aktuelt

∞
∞
∞
∞
∞
46
demokratiet vil bestå, forklarer
Jandrokovic, og mener at landet oppfyller
alle krav og forpliktelser til
medlemskap.
– Nato-vedtaket var en anerkjennelse
for oss, og vi svarer på dette
med å øke antall soldater i Afghanistan
fra 200 til 300. Vi er også innstilt
på å delta i andre fredsoperasjoner.
– Bør det være noen begrensning østover
for hvilke land som kan bli Nato-medlem?
– Nei, et hvert land som ønsker å
være med og oppfyller krav og forpliktelser,
bør få bli medlem.
– Hvilke råd har du til andre søkerland?
– Vær innstilt på at det må jobbes
hardt, det måtte vi i prosessen med å
omforme samfunnet. Husk at vi og de
andre landene på Balkan alle har vært
kommunistiske, sier den kroatiske
utenriksministeren, som synes det er
synd for stabiliseringen av regionen at
Makedonia ikke kunne bli med.
Han håper det kan bli et kompromiss
i den saken om ikke alt for lenge.
96 prosent. Albania, som vil bli Natomedlem
nummer 28, har kanskje
vært det landet som har hatt lengst
vei å gå. Ifølge den norske forsvarsattacheen
i Bucuresti, som er godt
kjent med Albania, var det en periode
MAI 2008 F
NATOS NYE MEDLEMMER
der overgangen til nye samfunnsreformer
nærmest stod stille. Årsaken skal
blant annet ha vært uroen i Kosovo,
politisk motbør, svak nasjonaløkonomi,
generell europeisk skepsis til
Albania og for svak rådgivning fra
Nato.
– Men så har man kunnet registrere
stor fremgang, og oppslutningen i befolkningen
om medlemskap ligger på
opp mot 96 prosent på meningsmålingene,
forteller oberst Thor Arne
Lysenstøen.
I dag fremstår landets forsvar som
moderne og godt tilpasset alliansens
operasjoner, og fra 2010 skal det være
et helprofesjonelt forsvar. Noen av utfordringene
de nærmeste årene er avhending
av ammunisjon og utrangerte
våpensystemer, men denne prosessen
er godt i gang, forklarer Lysenstøen.
Han forteller også at Albania har satt
sine 156 jagerfly på bakken. Sammen
med gamle luftmålsmissiler skal de utfases.
I praksis betyr det at Albania i tiden
fremover ikke vil ha kapasitet til
luftovervåkning, men vil kunne få
varslingsmuligheter gjennom Nato.
Les også Chris Prebensens kommentar
om Nato-toppmøtet på side 48.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Nato-ambassadør Kim Traavik:
– Utvidelse skaper stabilitet
KONTAKTNETT: Nato samarbeider
med mange land, selv
noen det ikke er naturlig at
skal bli medlemmer, som
partnere i Natos Middelhavsråd,
forklarer Kim Traavik.
Neste år er det ti år siden de
første landene fra det som var
Øst-Europa fikk fullt Nato-medlemskap.
I løpet av de ti årene vil
medlemstallet ha steget fra 16 til
28 – eventuelt 29, om Makedonia
rekker innspurten.
Kim Traavik er norsk Nato-ambassadør
i Brussel og følger medlemsutvidelsen
nøye.
Er det gått rutine i å ta inn nye
medlemmer, og er det blitt en forhastet
prosess?
– Vel, det er en politisk side ved
prosessen, men kravene er i prinsippet
de samme og forberedelsene
følger den samme standarden,
forteller ambassadør
Traavik.
Han forklarer at i løpet av opptaksperioden
må landene gradvis
gjennomføre en forsvarsreform,
sørge for at de militære styrkene
aktuelt
USA
VISSTE DU?
Canada
tilpasser seg Natos operative nivå
og sørger for demokratisk kontroll
med det militære. I tillegg er det
krav om demokratisering og et
godt styresett.
– Så kommer den politiske dimensjonen
inn, for eksempel når
vi vurderer landene som har oppstått
i ruinene av det gamle
Jugoslavia, sier Traavik, og nevner
spesielt regionen Vest-Balkan, der
han forklarer at alliansen har særlig
interesse av å bidra til stabilitet.
– Stabilitet gjennom integrasjon,
er et slagord som har gyldighet i
dag og er en av grunnene til at
Albania og Kroatia er invitert.
Men ser Nato med litt større velvilje
på noen av søkerlandene?
– Det blir et skjønn og en politisk
vurdering. Ut fra en helhetsvurdering
er Kroatia og Albania kommet
USA
■ Mange av landene langt øst, som tilhørte Sovjetunionen, men ikke
kan sies å ligge i Europa, er med i Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europa (OSSE) og er på listen over Natos samarbeidsland
i Partnerskap for fred (PfP). OSSE har 56 medlemmer, PfP 24.
Island
så langt at de tilfredsstiller kravene.
Det samme gjelder
Makedonia, som vil bli invitert når
det er funnet en løsning i striden
med Hellas om navnet på den makedonske
stat. Uansett, det er et
ønske å få dem med videre.
Dessuten, de landene som blir invitert
til fullt medlemskap, er ikke
ferdig med jobben.
Reformprosessen må fortsette,
forklarer Nato-ambassadøren.
Kim Traavik forklarer videre at
Nato har en åpen dør-politikk. Alle
europeiske land som ønsker det
og tilfredsstiller kravene, vil møte
velvilje fra alliansen.
Hva med land som ligger i periferien
av Europa?
– Det er ingen vedtatt holdning
til hvor grensen går – hvilke land
som kan eller ikke kan bli medlem,
sier Traavik, som likevel mener det