Aktuelt

Hedrer Libanon-veteraner
Tretti år etter at de første
norske soldatene reiste til
Libanon, arrangerer Forsvaret
en egen Unifil-utstilling.
I 1978 reiste de første norske soldatene ned for å
delta i United Nations Interim Force in Libanon
(Unifil). De norske styrkene forlot landet 20 år senere.
I mellomtiden hadde rundt 20 000 nordmenn
tjenestegjort i landet. Forsvarssjefen har i anledning
30-årsjubileumet gitt Forsvarets museer i oppdrag å
opprette en minneutstilling for å markere jubileet.
Utstillingen åpner 24. mai og vil vare i seks måneder.
– Målet er i første rekke å markere den innsatsen
som Norge og norske soldater har gjort i Libanon
over mange år, men samtidig også prøve å vise hva
tjenesten innebar, forklarer sjefen for Forsvarets
museer, oberst Runar Gjerald.
Lang tjeneste. Over de 20 årene Norge hadde soldater
utplassert i Libanon var det rundt 20 000 nordmenn
som tjenestegjorde i landet, fordelt på rundt
50 000 halvårsverk.
– Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange
personer som gjorde tjeneste i Libanon. Det skyldes
til dels at dokumentasjonen fra denne perioden er
tynn, og dels at det var mye flyt av personell til og
fra området, sier han, og påpeker:
– Det beste anslaget vi kan komme med er rundt
20 000, men det tallet er ikke nøyaktig.
Likevel er det ikke til å komme bort fra at
Libanon, mer enn noe annet militært oppdrag siden
andre verdenskrig, har preget Norge:
– Det er da rundt regnet en av 200 nordmenn som
har tjenestegjort i Libanon. Det betyr at de fleste
kjenner noen som har vært i Libanon eller har familie
som har tjenestegjort der, påpeker museumssjefen.
Sterk utstilling. Tjenesten i Libanon hadde mange
sider, og et av målene til museet har vært å presentere
et så godt som mulig helhetsbilde av tjenesten
til de norske soldatene:
– Vi forsøker å presentere hele bildet. Fra den rolige
og til dels kjedsommelige hverdagen i leiren og
til de mer ekstreme ytterpunktene hvor norske soldater
var i kamphandlinger hvor liv gikk tapt, og
hvor nordmenn også tok liv, sier obersten.
Utstillingen vil derfor også ha med elementer som
kan virke sterke. Lydopptak fra norske soldater i
strid, video av konfliktsituasjoner mellom nordmenn
og konfliktpartene og sterke bilder er blant
innslagene i utstillingen.
– Det er viktig å prøve å presentere det fulle bildet,
selv om det er vanskelig å få alt inn i en utstilling.
Jeg tror utstillingen vil kunne være en ressurs, også
for veteranene, som kan bruke den som et bilde på
hva de har vært med på, både mot venner, familie og
kolleger, mener Gjerald.
Heder og ære. At utstillingen skal være et hederstegn
fra Forsvaret til veteranene har vært et mål fra
første øyeblikk:
– Vi i Forsvaret er stolt over den innsatsen som soldatene
våre la ned i Libanon. Norge har all grunn til
å være det samme, og veteranene våre har all grunn
til å være stolte over innsatsen de har lagt ned i
Unifil. Samtidig ser vi at oppdraget som ble utført
til tider blir stående i skyggen av vanskelige spørsmål,
som veteraner med posttraumatisk stress stiller.
Det er viktige temaer, som også belyses i utstillingen,
men vi forsøker nå å presentere det store bildet.
Forsvarshistorie. Unifil-utstillingen er i første rekke
rettet mot et sivilt publikum, selv om museumssjefen
mener den også burde ha interesse internt i
Forsvaret.
– Vi har måtte velge nivå på utstillingen og for å gjøre
den mest mulig tilgjengelig for så mange som
mulig, så har vi lagt oss på et grunnleggende nivå,
slik at de som ikke har mye forhåndskjennskap til
Unifil og Libanon drar nytte av den, sier han, men
legger til:
– Det er ikke til å komme bort fra at Unifil har en
sentral posisjon også i Forsvarets historie. Mange av
Forsvarets ansatte, inklusivt sentrale personer i forsvarsledelsen,
har tjenestegjort i Libanon, og tiden i
Libanon legger mye av grunnlaget for hvordan vi
opererer rundt om i verden i dag, sier Gjerald.
Siden andre verdenskrig har bare Tysklandsbrigaden
hatt flere nordmenn i tjeneste enn det Forsvaret
hadde under Unifil i Libanon.
Ny og gammel. Selv om Norge trakk ut den norske
bataljonen fra Libanon på slutten av 90-tallet, fortsetter
forholdet til Unifil og Libanon. I 2006 dro et
styrkebidrag fra Marinens MTB-våpen til Libanon
som del av Unifil 2. Norge har også hatt mindre bidrag,
som observatører, i tjeneste i Libanon i perioden
etter at Norbat ble trukket ut.
KNUT GRANDHAGEN
30 ÅR ETTER: Jubileet vil bli
markert flere steder i år.
Først ut var det første verkstedskompaniet
som 12. april
1978 ble innkalt for å reise til
Libanon. 30 år senere møttes
25 av 63 soldater. De la blant
annet ned blomster på graven
til den avdøde kompanisjefen,
oberstløytnant Halvard
Didriksen. Foto: KNUT BJERKNES.
F MAI 2008
97