Aktuelt

å legge opp Jeppes dag, for vi følte absolutt
for å gjøre noe med omdømmet
vårt i denne saken. Leiren ligger
i et tettbygd område. Vi har ansvar
for å holde det ordentlig der vi ferdes
og ha et positivt forhold til naboene.
For oss var det en god opplevelse å ha
Jeppe her. Jeg ser ikke bort fra at en
type som ham kan søke seg hit igjen
senere, sier Gjerde.
Hun brukte selv nettopp ordet positiv,
og det er et ord som fargelegger
inntrykket av gardesjefen. Oberstløytnanten
virker lett til sinns, åpen
for det meste, livsbejaende.
Når hun får høre om bildet man får
av henne, sier hun det sånn:
– Jeg er et ja-menneske!
Oslos buekorps. Men tilbake til tolv
år gamle Jeppe: Hun mener han representerer
en tydelig parallell til
noe gledelig hun har merket seg:
– Vi har så mye fin ungdom i
Garden. Unge mennesker som ønsker
å skaffe seg kunnskaper og erfaring,
som vil lære å oppføre seg bra og bli
forberedt på å møte voksenlivet. Jeg
misunner arbeidsgivere som får tak i
disse ungdommene. Jeg er så stolt av
dem at du aner ikke!
Hun dveler også litt ved at Jeppe
kommer fra Gardeleirens nabolag:
– Jeg har inntrykk av at folk setter
pris på å ha oss i nærheten... Mon
Garden har betydning som et slags
nasjonalsymbol? Som buekorpset i
Bergen? Ikke bare fordi Gardemusikken
synes og høres med vakt, drill og
parader, men for alt vi står for – med
hovedoppdrag å beskytte kongen og
den kongelige familie.
Deler av bildet er også at Garden benyttes
ved sørgelige anledninger, som
ved båremottak.
– Det er veldig tungt når unge mennesker
kommer hjem i kiste. At
Forsvaret står for det seremoniell ved
slike hendelser, og hedrer dem som
har ofret livet - og ikke minst gjør det
vi kan for å støtte deres pårørende.
Personell som kommer hjem, men
har pådratt seg senskader som kan
prege dem livet ut, ligger på henne:
– Forsvaret har definitivt ikke vært
flink nok tidligere. De første fra tjeneste
i Libanon, for eksempel, fikk
ikke god nok oppfølging. Vi har heldigvis
et helt annet apparat nå, både
før, under og etter tjenesten, uttaler
den tidligere troppssjefen i Unifil.
– Mange veteraner sliter med at de
kommer hjem til familie og samfunn
som ikke forstår hva de har vært med
på. Jeg har møtt en del av dem og har
stor nytte av at jeg har egenerfaring
og kan sette meg inn i opplevelsene
deres.
Starte i skolen. I mange år var Ingrid
Gjerdes mor lektor på Strinda videregående
skole i Trondheim. For noen
år tilbake brukte moren sin datter på
en temadag i samfunnsundervisning:
– Jeg har tro på at vi fra Forsvaret
skal være mer aktive ute på skolene
og fortelle om oss og vårt, om engasjementet
hjemme og ute. Vi må vise
hva vi holder på med. Da tror jeg vi
må starte i skolen. Særlig nå som en
stadig synkende del av ungdomskullet
gjennomfører førstegangstjenesten,
er dette vesentlig.
Hun kunne kanskje også ha hjulpet
til i språkundervisning hvis det gjaldt
russisk, der har hun studier bak seg
og klarer seg i tekst og tale. Skoletysken
ligger i bakhodet, og i Libanon
portrett
MILEPÆLER
10 ÅR: Ingrid flytter
fra Bærum til Trondheim.
Husker det var
trist å ta farvel med
venninnene – og syntes
da at Trondheim
var en utpost på
jorden.
20 ÅR: På plass i
Forsvaret. Gikk rett
fra videregående til
befalsskole i Hæren.
30 ÅR: I Sarajevo,
som kompanisjef i
Telemark bataljon.
Besøkte en amerikansk
luftenhet - og
deretter «surprise
party» på selve
30-årsdagen.
40 ÅR: Galdhøpiggen,
here we
come! Familien blir
med når Gjerde tar
seg til topps på sin
40-årsdag 29. juli.
lærte hun arabisk. Men feltet som står
henne nærmest, er likevel sikkerhetspolitikk.
Hun har hovedfag i statsvitenskap
fra Universitetet i Oslo.
Familien var med da hun gikk på US
Army Command and General Staff
College i Kansas. Hun reiste over «med
stor nysgjerrighet» og tok også mastergrad
i strategi om forholdet mellom
USA og Kina. Et par år før hadde hun
for første gang vært i Kina, i delegasjonen
til forsvarsminister Kristin Krohn
Devold.
– Hva tenker du om Kinas opptakt til OL
i sommer og eventuell boikott av lekene?
Gjerde gir umiddelbart uttrykk for at
temaet er svært, og at utvikling skjer
nærmest fra en dag til annen. Hennes
kortversjon er at det er viktig at land
markerer sterkt at Kinas nasjonale
handlinger strider mot en folkerett det
er enighet om i FN. OL-boikott lar hun
ligge.
Forsvarssjef i magen? – Hvor går
veien videre for gardesjefen?
– I første omgang blir det ett år til i
stillingen her på Huseby. Så har jeg vel
visse ønsker om å reise ut igjen. Jeg er
innstilt på å trå til. Jeg valgte bevisst et
løp med rolige år da barna var mindre,
men de vokser jo til. Men hvor? Afghanistan
er aktuelt. Og på sikt – kanskje
USA? Beordring er ikke like enkelt når
partneren også har en karriere å ta vare
på. Nå er det Runes tur til å velge først,
føler jeg.
Ingrid Gjerde er heller ikke fremmed
for å jobbe i Forsvarsdepartementet eller
å undervise på stabsskolen.
– Jeg tror jeg vil føle meg hjemme i
grensesnittet mellom sikkerhetspolitikk
og militærfag. Så mye vet jeg.
– General Sverre Diesen har som deg vært
gardesjef...skjønner du hvor jeg vil hen?
Tilsynelatende ikke.
– Går du med en forsvarssjef i magen?
– Nei nei! Jeg har ikke tenkt i den retningen
en gang. Jeg har oppnådd mye i
ulike posisjoner i Forsvaret, og selv om
jeg er målrettet, er jeg ikke der i det hele
tatt. Bare noen ytterst få har det som
kreves i slike posisjoner. Jo høyere nivå,
desto mer ansvar og forpliktelser, og
Diesen er 110 prosent dedikert i det
han gjør, svarer Ingrid Garde, sorry –
Gjerde.
Hun legger det ikke til, men det kan
virke som om de tre der hjemme er
langt viktigere i livet hennes enn fire
generalstjerner.
ELLEN MARIE AREFJORD
Foto: ARNE FLAATEN
F MAI 2008 41