Aktuelt

portvare?
her &nå
FLO
Å redusere driftskostnadene betyr ikke
å velge mellom drift og investering,
skriver avdelingssjef Svein Nielsen.
Ingen overraskelse
Det er nå godt og vel tre måneder siden jeg overtok som
sjef for avdelingen for tungt vedlikehold i Forsvarets logistikkorganisasjon
(Flo TV). Mitt klare inntrykk er at jeg har
overtatt en velorganisert og effektiv organisasjon med positive
og engasjerte medarbeidere som er opptatt av å gjøre
en best mulig jobb for Forsvaret. Som resten av Forsvaret
har avdelingen vært gjennom en betydelig effektivisering.
Synlige resultater kan dokumenteres gjennom konkrete
måleparametere (MRI’er). Timekostnader for utført arbeid
er redusert og vi klarer å produsere mer per ansatt. Dette
positive arbeidet skal fortsettes og vil ha høyt fokus også i
inneværende år. Videre effektiviseringstiltak inkluderer
forbedret planlegging av fremtidig vedlikehold og å sikre
tilgang på nødvendige reservedeler når vi trenger dem.
Dette er en utfordring når ledetiden kan nærme seg to år.
I gjeldende logistikk- og støttekonsept for Forsvaret legges
det opp til større bruk av direkte kildelogistikk, det vil si
ikke ha egne lagre, men bestille det man trenger når man
trenger det. Tilsvarende tanker gjelder for kjøp av ulike
tjenester. Dette fungerer bra i et velfungerende marked, der
hvor det er reell tilgjengelighet av og konkurranse om varer
og tjenester. Forsvarsmarkedet er dessverre ikke slik.
Mye av materiellet Forsvaret benytter er spesielt, omsettes
lite og dermed vanskelig å få tak i. Det samme gjelder kompetanse
og kjøp av tjenester. Sivile leverandører ønsker sågar
å bruke vår kompetanse til å vedlikeholde eldre materiell.
Å sikre Forsvaret økt operativ evne krever derfor
mer egenlogistikk enn i det sivile.
Vi skal være kosteffektive for Forsvaret. Brukernes behov
og prioriteringer er styrende. Skal vi kunne klargjøre materiell
for nye operasjoner på kort tid og reparere kritiske
feil på viktige systemer og plattformer for å sikre operativitet,
må vi ha en egen beredskap og kapasitet for dette.
Det nytter ikke å bestille slike varer og tjenester fra sivile,
for ikke har de ledig kapasitet og fleksibilitet (de har jo også
effektivisert), varene/delene finnes ikke og må produseres
først og kompetansen mangler fordi utstyret vårt er spesielt
og/eller gammelt. Men en slik beredskap koster. Spørsmålet
er, har vi råd til å la være å ha en slik nødvendig egenkapasitet?
I mange år har fokuset vært på å redusere driftskostnadene
for å beholde investeringsevnen. De fleste er sikkert enige
om behovet for nytt materiell. Men dette er ikke et valg
mellom drift eller investering. Anskaffelse av avansert militærspesifikt
materiell (ofte med særnorske spesifikasjoner)
resulterer svært sjelden i reduserte driftskostnader. Selv om
dagens konsept sier at levetidskostnadene skal synliggjøres
og tas med i valg av løsning, finnes det flere eksempler på
at de årlige driftskostnadene kommer som store overraskelser.
Gode og hensiktsmessige materiellanskaffelser
krever imidlertid at driftsfasen forberedes grundig, og at
det er klare rammer for hva bruk og vedlikehold vil koste.
SVEIN NIELSEN
SJEF TUNGT VEDLIKEHOLD
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F MAI 2008
93