Aktuelt
Aktuelt
Aktuelt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dag Bredo<br />
Jacobsen (53),<br />
hovedverneombud,<br />
Mågerø:<br />
Ja, men jeg ønsker<br />
at det også skal bevilges<br />
mer penger til å gjennomføre<br />
tiltakene. Selvsagt er jeg fornøyd<br />
med at driften av Mågerø<br />
opprettholdes.<br />
Jørgen Kvale (19),<br />
menig, Mågerø:<br />
Det er bra at Mågerø<br />
består. For øvrig har<br />
jeg ikke oversikten.<br />
min<br />
mening<br />
send oss ditt spørsmål!<br />
desken@fofo.no<br />
og Nato-kontrollert sjø- og luftrom i<br />
mellom? Selv med bare begrensede<br />
operasjoner vil den forbruke tonnevis<br />
av forsyninger hver dag. For å opprettholde<br />
sin kampkraft vil den dermed<br />
være avhengig av en åpen etterforsyningskorridor<br />
tilbake til eget baseområde.<br />
Det er således ikke nok å lykkes<br />
med et kupp. Skulle dette rekke å få noen<br />
effekt, måtte angriperne være forberedt<br />
på å understøtte det besatte området<br />
over tid. Det ville igjen være ensbetydende<br />
med å utkjempe en kontinuerlig,<br />
regulær sjø- og luftkrig langs hele<br />
forbindelseslinjen tilbake til eget territorium.<br />
Med andre ord: Hvis styrken<br />
skal kunne operere aktivt etter at den<br />
er satt inn, må den ha forsyninger – og<br />
det er altså ensbetydende med full krig.<br />
Hvis den derimot ikke skal operere aktivt<br />
men bare holde seg i ro, vil den til<br />
gjengjeld ikke representere noen strategisk<br />
effektiv påvirkning. Selv en relativt<br />
stor enhet som en brigade vil ikke<br />
kunne paralysere hele landet ved bare å<br />
sitte i ro på et eller annet stykke viktig<br />
lende. Da vil den i løpet av relativt kort<br />
tid bli en selvadministrert fangeleir.<br />
Betyr så dette at denne type kuppartet<br />
bruk av militærmakt er helt uaktuell<br />
som scenario i vår tid? Det gjør det definitivt<br />
ikke, men da snakker vi antagelig<br />
om projisering av militærmakt som politisk<br />
styrkedemonstrasjon over kortere<br />
avstander, med mindre eller andre slags<br />
styrker og over begrenset tid. La meg<br />
også understreke at vi heller ikke har<br />
grunn til å se dette som noen aktuell<br />
handlemåte fra Russlands side. Spørsmålet<br />
drøftes derfor generisk.<br />
En slik styrkedemonstrasjon ville først<br />
og fremst ha til hensikt å understreke<br />
styrken i et politisk krav som allerede<br />
var fremsatt eller ble fremsatt samtidig.<br />
Vilje til å gå så langt som til å bruke militære<br />
maktmidler i en ikke-eksistensiell<br />
interessekonflikt vil nødvendigvis<br />
sende et meget kraftig signal. Men samtidig<br />
må det antas at man nettopp for å<br />
unngå at konflikten eskalerer til noe<br />
som ikke lar seg tøyle og kontrollere politisk<br />
vil være nødt til å avgrense maktbruken<br />
i både tid, rom og styrkenivå. Da<br />
vil det for det første være viktig å avslutte<br />
operasjonen raskest mulig etter at effekten<br />
er oppnådd – det vil si etter at signalet<br />
er sendt, i hvert fall i første omgang.<br />
Dette tilsier at fly- eller missilangrep,<br />
raid med spesialstyrker som så trekkes<br />
ut igjen og andre former for tidsavgrenset<br />
aksjon er mer sannsynlig enn å<br />
besette et landområde med en større<br />
hærstyrke. Dette tilsier også at sjø- og<br />
luftdomenet er mer utsatt enn landdomenet,<br />
fordi det ligger i sjø- og luftstridskreftenes<br />
natur at de lettere lar seg trekke<br />
raskt ut for å normalisere situasjonen<br />
enn man kan med store hærforband,<br />
som en brigade. Setter man inn større<br />
landstyrker på motpartens territorium,<br />
har dette en langt mer definitiv karakter,<br />
og derfor en langt sterkere eskalerende<br />
effekt, enn selv ganske omfattende aksjoner<br />
med presisjonsstyrte, avstandsleverte<br />
våpen.<br />
Skal militær maktbruk være relevant<br />
som instrument for politikken i ikkeeksistensielle<br />
interessekonflikter, er det<br />
derfor Forsvarets vurdering i dag at<br />
maktbruken må tilpasses slik at den står<br />
i forhold til sitt politiske formål. Det vil<br />
si at maktbrukens art, omfang og varighet<br />
må være tilpasset behovet for å sende<br />
et meget utvetydig signal om styrken i<br />
det politiske motiv – men samtidig være<br />
kontrollerbar med tanke på faren for en<br />
ikke tilsiktet eskalering. La meg i den<br />
forbindelse også understreke at nettopp<br />
det faktum at Hæren i dag er for liten til<br />
å forsvare selv en begrenset del av Oslo,<br />
ikke er noe argument for å doble eller<br />
tredoble den. Selv det vil åpenbart ikke<br />
sette den i stand til å forsvare mer enn<br />
resten av byen – og hva så med resten av<br />
landet? Poenget er at det i vår tid og i vårt<br />
land ikke er verken økonomisk mulig eller<br />
strategisk rasjonelt å operere med en<br />
forestilling om Hæren som et slags territorielt<br />
vegg-til-vegg teppe som skal kunne<br />
sikre oss mot denne type angrep overalt.<br />
Eivind Grøtte<br />
Andersen (24), fenrik,<br />
Haakonsvern:<br />
– Vi i Sjøforsvaret bør<br />
vel være fornøyd, spesielt<br />
siden Skjold-klassen<br />
består. Det er verre med Olavsvern<br />
som skal legges ned. Den er blitt flittig<br />
brukt av ubåtvåpenet.<br />
Tillitsmannsordningen i Forsvaret<br />
Steffen Rogstad<br />
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet<br />
Plikt til forsvar<br />
meniges<br />
mening<br />
I forslaget til politisk program for KrF den kommende<br />
stortingsperioden kommer det fram at de ønsker<br />
å sende alle 19-åringer ut i samfunnstjeneste.<br />
Bakgrunnen for forslaget er at KrF ønsker en fortsatt<br />
verneplikt for unge menn, men at dagens ordning ikke<br />
er holdbar i lengden ettersom såpass få menn og<br />
kvinner gjennomfører.<br />
At vernepliktens holdbarhet har noen direkte<br />
sammenheng med hvor mange som gjennomfører førstegangstjenesten,<br />
er soldatene selv helt uenige i.<br />
Soldatene er mye mer opptatt av vilkårene til de som<br />
faktisk er inne og av at de har en meningsfull tjeneste<br />
der de bidrar til å øke nasjonens stridsevne.<br />
Forsvaret er det ultimate maktmiddelet staten har<br />
som vi i en ideell verden selvfølgelig helst ikke skulle<br />
hatt bruk for. Dette maktmiddelet må være dypt forankret<br />
i befolkningen og må derfor bestå av personer<br />
som representerer et tverrsnitt. At samtlige er like forpliktet<br />
til å verne om sitt land i Grunnloven, betyr ikke<br />
at alle skal. Verneplikt er nemlig ikke det samme som<br />
førstegangstjeneste. Skikkede som ikke kalles inn til<br />
tjeneste i første omgang er fortsatt vernepliktige, og<br />
kan kalles inn dersom det blir behov for det. De vernepliktige<br />
utfører med andre ord sin plikt selv om de ikke<br />
gjennomfører førstegangstjenesten.<br />
«VÅR FRYKT ER<br />
AT EN SAM-<br />
FUNNSPLIKT<br />
SOM FORESLÅTT<br />
VIL UTHULE<br />
VERNEPLIKTS-<br />
BEGREPET OG<br />
GJØRE PLIKTEN<br />
TIL Å FORSVARE<br />
LANDET MINDRE<br />
RELEVANT»<br />
Det er prinsipielt stor forskjell<br />
på verneplikt og en samfunnsplikt,<br />
og vår frykt er at en samfunnsplikt<br />
som foreslått vil uthule<br />
vernepliktsbegrepet og gjøre<br />
plikten til å forsvare landet mindre<br />
relevant. På samme måte som<br />
det vil være mye mer problematisk<br />
å privatisere militærvesenet<br />
enn sykehusene, vil det være mer<br />
problematisk å tvinge folk til å<br />
jobbe på sykehus enn å tvinge<br />
dem til å forsvare landet.<br />
Dersom politikerne er bekymret<br />
for vernepliktens fremtid, bør de<br />
heller bruke kreftene sine på å<br />
gjøre plikten kjønnsnøytral og å<br />
sørge for at det blir enda mer attraktivt<br />
å gjennomføre førstegangstjenesten<br />
i fremtiden.<br />
F MAI 2008 57
Change language