Aktuelt

For mer informasjon se www.army.mil.no
skyttere.
av egne og andres erfaring under utdanningen.
De er de beste soldatene
vi kan oppdrive, sier oberstløytnant
Ellef Iversen.
Et av høydepunktene under kurset
var da elevene fikk utdanning på HK-
417, Hærens nye skarpskytterrifle.
Nesten halve kurset ble gjennomført
med HK-417 som primærvåpen og
elevene var meget godt fornøyd med
våpensystemet, selv om de i utgangspunktet
var skeptiske til en halvautomatisk
skarpskytterrifle. Elevene
savnet dog nattkapasitet, men dette
er under utarbeidelse og vil bli levert
senere.
Fem nivåer. Deltakerne utdannes
gjennom fem nivåer. Nivå én er lagsnivå,
hvor lagets speider utdannes.
Nivå to er troppsnivå, nivå tre er
kompaninivå og nivå fire er bataljonsnivå.
Nivå fem utdanner instruktører
som kan gi grunnleggende ut-
danning på nivå én og to. Hæren la
ned sin skarpskytterutdanning for
fem år siden, men på grunn av det
store behovet for denne kapasiteten,
er kurset blitt gjenopprettet. Det har
også til hensikt å være et pilotprosjekt
på den nye sertifiseringen av
skarpskyttere i Hæren, som skal sikre
avdelingssjefen den kapasiteten han
eller hun forventer.
– Det er et operativt behov for
skarpskyttere og det er viktig at kurset
er tatt opp igjen. Deltakerne er
flinke til å påpeke de mentale og fysiske
kravene og utfordringene rundt
skarpskytterstillingen, og de trener
bra i forhold til skarpe situasjoner.
Jeg er veldig godt fornøyd med kurset,
elevene er i de beste hender, forteller
Tradok-sjef brigader Barthold
Hals.
MARI ELDEN JENSEN
JON FREDRIK OLSEN
RAM-PRIS:
Generalmajor
Robert Mood
deler i juni ut
nye priser.
Foto: FORSVARET
her &nå
HÆR
I disse dager er flere tusen elever i de
videregående skolene i ferd med å
avslutte en viktig milepæl, skriver oberst
Odin Johannessen.
Det viktige valget
Grunnlaget for et yrkesliv er lagt og elevene stilles overfor
utallige muligheter. Avisene bugner over av annonser som
beskriver dynamiske, lønnsomme og ikke minst utfordrende
karrierer med verden som arbeidsplass. Hæren og Forsvaret er
ikke den fremste aktøren i dette bildet, men det burde vi
kanskje være, i hvert fall når vi ser utfordringene og kravene
som knyter seg til vårt yrke. For hva innebærer offisersprofesjonen?
Hva betyr det å velge Hæren som arbeidsplass?
Hvilken rolle har Hæren i dag? Og i fremtiden?
Statens legitimitet handler kanskje først og fremst om dens
evne til å garantere sine innbyggeres sikkerhet. Det gir staten
visse rettigheter, men i vår globaliserte verden også et visst
ansvar: ansvaret for å beskytte medmennesker uavhengig av
etnisitet, religion, kjønn og politisk tilhørighet. Hæren har
siden 1948 vært myndighetenes fremste sikkerhetspolitiske
verktøy. Vi har deltatt i Korea, Kongo, Kashmir, Midtøsten og
Balkan. I det siste har Afrika og Afghanistan hatt det største
fokuset.
Legitim anvendelse av militærmakt er trolig det mest
krevende oppdrag en stat kan forlange av sine borgere. Ikke
bare fordi soldatene faktisk setter seg selv i livsfare, men fordi
militærmakten representerer demokratiets ultimate verktøy.
I disse dager blir vi gjennom innspillingen av filmen om
motstandsmannen Max Manus minnet om hva unge kvinner
og menn valgte å gjøre da nazistene okkuperte landet. Da som
nå ble våre holdninger og vårt mot utfordret. Som de som den
gang valgte å kjempe mot nazistene, må vi i dag ta våre valg.
Å velge Hæren betyr å velge ansvar og delaktighet i operasjoner
som skal bidra til å bedre andres liv og sikre fortsatt
fred hjemme.
«DET KREVER
INVESTE-
RINGER I BÅDE
BYGG OG
ANLEGG, MEN
FØRST OG
FREMST I
MENNESKER»
Krigsskolen arbeider for at vi skal klare
å fylle de krav som samfunnet stiller til
oss brukere av det ultimate maktmiddel.
Vi gjør det ut i fra prinsippet om kunnskapsbasert
læring. Våre ambisjoner om
en tidsriktig og fremtidsrettet utdanning
er imidlertid ikke mye verd dersom det
ikke satses på kompetanseorganisasjonen
i Hæren. Det krever investeringer
i både bygg og anlegg, men først og
fremst i mennesker. Mennesker som
velger denne profesjonen fremfor andre.
Mennesker som er villig til å påta seg de
mest krevende oppdrag og i siste
innstans betale den ultimate pris.
ODIN JOHANNESSEN
OBERST
SJEF FOR KRIGSSKOLEN
F MAI 2008
77